Rapport fra møte i EU- kommisjonens arbeidsgruppe for dyrehelseloven. Seksjon dyrehelse og dyrevelferd

Transkript

1 Rapport fra møte i EU- kommisjonens arbeidsgruppe for dyrehelseloven Seksjon dyrehelse og dyrevelferd Forum: DG Health and Consumers, Unit D1 Sted og tid: Brussel, Centre Borchette, Rue Froissart 36, Utsteder: Stefania Halldorsdottir og Kristin Ruud Alvseike Møtets formål: Arbeidsgruppen for Animal Health Law (AHL) Møteleder: Barbara Logar Deltakere fra Norge Stefania Halldorsdottir Mattilsynet, seksjon landdyrhelse og fôr Kristin Ruud Alvseike Mattilsynet, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte De neste møtene vil foregå i flere, mindre grupper utover våren. Se mer under sak 3. Innledning: Kommisjonen innledet med å dele ut to dokumenter med tekst til nytt utkast til de deler av dyrehelseloven som var satt opp på agendaen. De hadde dagen i forveien sendt ut dokumentene pr. e-post, men av tekniske grunner hadde ikke alle fått de, deriblant Norge. Områder som berører akvatisk dyr ble ikke diskutert da dette tas opp på eget møtet i april. Kommisjonen informerte om at AHL er på agendaen på Chief Veterinary Officer-møtet 22. mars. Videre sa de nå at det er avgjort at AHL blir en forordning. Oppsummering av sakene: Sak 1: Diskusjon om virkeområdet til dyrehelseloven (AHL): Kommisjonen gjennomgikk nytt utkast til virkeområde (artikkel 1, 2 og 4). De fleste landene ønsket et vidt virkeområdet selv om en i utgangspunktet ikke ønsker å regulere alt. Det er viktig å ha hjemmel til å kunne regulere alle dyr/produkter som en ser for seg kan være aktuelle å stille dyrehelsemessige krav til. Sak 2: Diskusjon om flytting av dyr: - dyrehelsemessige krav for flytting av landdyr (artikkel 56-63) Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Stefania Halldorsdottir og Kristin Ruud Alvseike Tlf: / Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 - overvåking og bekjempelsesprogrammers innvirkning på flytting av dyr (artikkel 88-96) Det ble bare tid til en kort diskusjon (artikkel 56 og litt 57). Diskusjonen går blant annet på hvor mye som kun skal reguleres dersom det krysser en landegrense og hvor mye som skal bli opp til det enkelte land selv å regulere. Temaet skal også opp på CVO-møte 22. mars. Sak 3: Møter videre: Kommisjonen har delt inn videre arbeid i flere mindre 1 arbeidsgrupper. De delte ut oversikt over hvilke land som har bedt om å være med i hvilke grupper. Det ligger an til at Norge får delta i fire grupper: 1) flytting av dyr og import 2) overvåking, smitteforebyggende arbeid, bekjempelse og sykdomskontroll 3) forholdet mellom AHL og kontrollforordningen 4) akvakulturdyr Sammendrag av diskusjoner: Sak 1: Diskusjon om virkeområdet til dyrehelseloven (AHL): Kommisjonen innledet med å si at det å definere virkeområde er en stor utfordring. På den ene siden ønsker de ikke å regulere for mye, på den andre siden er de redde for å komme i den situasjonen at de ikke har hjemmel for å regulere et dyr eller et produkt som vil medføre et problem for dyrehelsen. De trakk fram ville dyr som et vanskelig område. Skal ville dyr kun reguleres dersom de utgjør en trussel for husdyr eller folk, eller skal ville dyr også reguleres av hensyn til smitte seg i mellom, biomangfold og truede arter. De diskuterer dette med DG miljø, men mener vi må ha et vidt virkeområde her. Articles1&2 scope (WG040311).doc Om hvilke dyr AHL skal regulere Kommisjonen hadde utarbeidet to forslag på hvilke dyr som skal omfattes av AHL: Alternativ 1: AHL omfatter i utgangspunktet alle vertebrater og invertebrater med mulighet til å begrense området i spesifikke artikler eller i delegerte rettsakter, som for eksempel å: a) stille sykdomsspesifikke krav, dvs at kravene kun gjelder for mottakelige arter, b) innlede de ulike delene i AHL med hvilke arter som er omfattet av de påfølgende bestemmelsene, og c) tillate nasjonale bestemmelser på visse områder (for eksempel inntil harmoniserte regler er satt). Alternativ 2: Sette opp en positivliste over hvilke dyrearter som AHL omfatter og ha mulighet i delegerte rettsakter å tilføye andre arter. Alternativt å ha med alle dyr i den generelle delen av loven, men ha en positiv liste innledningsvis i del II om landdyr og del III om fisk. Dette forslaget fordrer kanskje en del IV i AHL med liste over andre dyrearter. Det må defineres et skille mellom landdyr og akvatiske dyr da disse reguleres separat i tittel II og III i loven. OIEs landdyrhelsekode omfatter pattedyr, fugler og bier. Fiskehelsedirektivet 2006/88/EF omfatter kun noen akvatiske arter; fisk, mollusker og krepsdyr, mens OIE koden for fisk omfatter også amfibier. Kommisjonen kom med flere forslag: 1) akvatisk dyr omfatter - fisk, mollusker og krepsdyr, - fisk; og mollusker, krepsdyr og amfibier som lever i et akvatisk miljø, 1 Kommisjonene setter en grense på maks 15 land per gruppe, med unntak av fisk som er helt åpen. 2

3 - dyr som puster i vann, eller - dyr som lever i vann størsteparten av sitt liv. 2) landdyr omfatter: - andre dyr enn akvatiske. De fleste landene var stemt for alternativ 1, dvs. et vidt virkeområde som utgangspunkt for senere i loven å kunne begrense hvilke arter de enkelte bestemmelsene gjelder for. Alle var enige at det å sette opp en positivliste på individnivå ikke var en god løsning. Lister må eventuelt være taksonomisk. Noen land mente loven ikke burde omfatte alle arter da vi uansett ikke kom til å ha behov for å regulere disse. Flere poengterte at dersom det er mulig bør en skjele til OIE og følge de. Kommisjonen uttrykte også stor skepsis mot positivlister, og sa de ønsket en generell lov som ikke stengte noen dører. De mente alternativ 2 var mest aktuell når det gjaldt akvakulturdyr. Videre mente de at noen ganger vil en ha behov for å regulere arter av dyr, mens andre ganger vil det være kategori av dyr. Kommisjonen uttrykte en generell skepsis mot å vise til OIE-koder/manualer da disse vil endres og kanskje i strid med EUs ønsker. En må i så fall vise til en spesifikk kode/manual, men da er det problemer med oversettelser. Om ny artikkel 1- virkeområde/formål Deretter gikk Kommisjonen gjennom forslag til ny artikkel 1 virkeområde/formål (subject matter) og artikkel 2 virkeområde (scope) som skal erstatte artikkel 1, 2 og 4 i tidligere utkast. I utkastet står det at bestemmelsene om forebygging og overvåking er minimumsbestemmelser, men kravene ved flytting av dyr, avlsprodukter og animalske produkter er harmoniserte. Når det gjelder bekjempelse og kategorisering av sykdommer er det ikke sagt noe om det er minimumsbestemmelser eller ei. Videre står det at AHL skal ta hensyn til forholdet dyrehelsen har til folkehelse, mat, fôr og dyrevelferd. AHL skal også ivareta biomangfold, miljøet, bærekraftig landbruk og akvakulturproduksjon, sikker matforsyning, unngå handelsbarrierer og baseres på kostnytte-vurderinger. Det ble en del diskusjon hvorvidt bestemmelsene skulle være minimumsbestemmelser eller ikke. Noen land ønsket at det var minimumsbestemmelser for alt unntatt flytting over landegrenser, mens andre ikke skjønte hvorfor det ikke kunne stå overalt. Det ble også trukket frem at dersom transportregelverket er minimumsbestemmelser, så kan dette bli et problem ved flytting av dyr over landegrenser. Kommisjonen sa at de ville se på hvilke områder de skal si at loven kun nedfeller minimumsbestemmelser og ikke. De minnet om andre internasjonale avtaler som er med på å avgjøre dette. Det ble også diskusjon hvorvidt loven skal regulere eksport til land utenfor EU. Kommisjonen er opptatt av å skaffe seg en hjemmel for å kunne stille harmoniserte regler for dette, og viste til eksport til Russland. Flere land var opptatt av at eksport lettest lot seg løse ved bilaterale avtaler og var redd harmoniserte regler ville ødelegge for dette. Kommisjonen svarte at det ikke var ute etter å legge hinder for slike avtaler. De er klar over at det er opp til tredjelandet selv å stille betingelsene. Det ble etterlyst et punkt om at loven skal være basert på vitenskapelige data. Videre mente noen at loven nå ikke tok høyde for innførsel av smitteførende gjenstander som traktorer, høy og lignende, noe som må kunne reguleres for eksempel i forbindelse med munn-og klauvsykeutbrudd. Et land poengterte at tidligere artikkel 4 om formål og som nå var innlemmet i ny artikkel 2 var blitt for usynlig. Dette skulle Kommisjonen se på. Videre skulle de få inn noe om vitenskapelige data, men mente traktorer og lignende var inkludert i artikkel 85 om vilkår for introduksjon av patogener og andre produkter inn til EU. Om ny artikkel 2- virkeområde 3

4 Kommisjonen gikk gjennom ny artikkel 2. Første punkt om hvilke dyr som skal omfattes var allerede diskutert. AHL skal også omfatte avlsprodukter, mat av animalsk opprinnelse (ordlyden er kopiert fra food law) og biprodukter som ikke er omfattet av artikkel 3 pkt 1 og 2 i biproduktforordningen 1069/2009. I punkt 2 listes opp områder som AHL ikke skal gå foran: Veterinærmedisin, mat- og fôr-trygghet, dyrevelferd, bevaring av arter og introduksjon av fremmede arter, utgifter på veterinærområdet og meldeplikt av humansykdommer. Punkt 3 lister opp hva AHL ikke skal gjelde for: - zoonoser, dersom de er regulert i annen EU-rettsakt - akvariefisk i ikke-kommersielle akvarier - villfisk fanget for å tas direkte inn i matkjeden - akvatiske dyr fanget med hensikt på produksjon av fiskemel, fiskefôr, fiskeolje og lignende produkter. Kommisjonen ønsket ikke å røre biproduktforordningen, men fange opp eventuelle biprodukter som den ikke omfatter slik at det ikke blir noe hull. Dette fikk de støtte for av flere land, mens noen mente biproduktene kun skulle reguleres i biproduktforordningen. Angående zoonosene ble det etterlyst hvorfor de i utgangspunktet ikke står listet opp under virkeområdet for så å ekskludere de som er regulert av andre EU-rettsakter. Et land stilte spørsmål om foster inngår i avlsprodukt. Angående ville dyr var det delte meninger hvorvidt disse skulle reguleres som sådan eller kun dersom de utgjør en trussel for andre dyr. Kommisjonen mente vi må sikre oss en hjemmel for å regulere sykdomsspredning mellom ville dyr selv om våre husdyr ikke er truet. Sak 2: Diskusjon om flytting av dyr Kommisjonen delte ut nytt forslag til artikkel Det ble kun tid til å starte en diskusjon på de to første artiklene. Om artikkel 56 flytting av landdyr Kommisjonen innledet med å vise til svarene interessenter hadde gitt på spørreundersøkelsen de hadde i Det var likt fordelt mellom de som ønsket at flytting av dyr skulle forbli som i dag, dvs. kun reguleres ved flytting over landegrenser, og de som ønsket placing on the marketregulering, dvs. samme vilkår ved flytting innenlands som over landegrenser. De er snart ferdig med en konsekvensanalyse på området. De ønsker å lette administrative byrder, men ikke å åpne for risikofylt flytting av dyr. De ønsker ikke å gå helt over til placing on the market regulering, spesielt ikke for levende dyr, men de vil ikke lenger snakke om handel (trade) med dyr. I stedet benyttes samlebegrepet flytting (movements). Noen generelle bestemmelser vil da gjelde all type flytting, mens andre unntas ved nasjonal flytting eller flytting mellom land av kategorier dyr som ikke medfører høy risiko. De hadde i utgangspunktet ment avlsprodukter kunne reguleres likt innenlands og mellom land, men dette var næringen imot. Kommisjonen gikk deretter gjennom utkastet: Landdyr skal kun flyttes dersom de oppfyller kravene i AHL som angår registrering, godkjenning, identifisering og helse (dvs. tilsvarende dagens krav i handelsdirektivene). I tillegg skal de være klinisk friske. Dersom det ikke er nedfelt harmoniserte krav i loven kan mottakelandet selv sette vilkårene. Videre skal ikke dyr flyttes til annen sone eller medlemsland dersom dyrene er underlagt krav om slakting iht. et bekjempelsesprogram eller det ikke er lov å flytte dyrene innen avsenderlandet pga fare for folke- eller dyrehelsen. Det gjøres unntak for flytting av dyr når hensikten er vitenskapelige studier, dersom dette ikke utgjør en fare for helsesituasjonen i transitt- og mottakerlandet og mottakerlandet varsles. Medlemsland plikter å informere Kommisjonene og andre medlemsland om prosedyrer og vilkår de stiller ved ikkeharmonisert flytting av dyr, også innenlands. Utkastet er i hovedsak likt forrige utkast, men kravet om at dyrene er klinisk friske er nytt. I tillegg har de fjernet kravet om at eventuelle tilleggsgarantier/fristatuskrav skal være oppfylte. 4

5 Flere land, herunder Norge, mente det er riktig ikke å regulere levende dyr likt innenlands og over landegrensene. Det er stor forskjell på levende dyr og produkter og helsestandarden i EU-landene varierer mye. Kravet om tilleggsgarantier ble etterlyst. Et land mente det å kreve at dyrene skal være klinisk friske ikke var lurt siden det kunne være aktuelt å flytte dyr til dyrehospital og lignende. Norge spilte inn at kravet om å måtte informere alle medlemsland og Kommisjonen om vilkår og prosedyrer som gjelder innenlands for flytting av dyr ikke virker risikobasert og vil skape unødvendig administrativt arbeid. Kommisjonen informerte at de ikke ville stille lempeligere krav til helse enn det som i dag ligger i handelsdirektivene, men heller ikke særlig strengere. Angående tilleggsvilkår svarte de at det var et vanskelig område å regulere, og at de ikke visste hvordan det skulle gjøres i loven. Om artikkel 57 helsesertifikater og dokumenter Kommisjonen presenterte en oversikt over hvordan de så for seg ulike krav til dokumentasjon for ulik type flytting. De poengterte at dette var et svært uferdig forslag. I utgangspunktet skal alle dyr følges av helsesertifikat og identifikasjonspapirer dersom det er krav til dette iht loven og TRACESmelding skal sendes. Helsesertifikat og TRACES-melding trengs ikke dersom flytting skjer innenlands. Dokumentene kan sendes kun elektronisk dersom landet har en egnet database. Kommisjonen ønsker enklere vilkår for flytting av dyr direkte til slakt eller mellom besetninger som deltar i kvalitetssikringssystemer (quality assurance systems). Det ble ikke tid til ordentlig diskusjon. Flere land mente målet med å senke de administrative byrdene ved å forenkle flytting av dyr var fint, men dette måtte i gå på beskostning av dyrehelsen. Det ble også trukket fram at på et tidligere CVO-møte i Sverige var det stor enighet om at flytting av dyr utgjør en av de største farene for å spre smitte. Videre ble det stilt spørsmål om det med kvalitetssikringssystemer var veien å gå og om det egentlig ville lette prosedyrene. Et land minnet om at food law stiller krav til opplysninger fra avsenderbesetning ved flytting av dyr til slakt som uansett må oppfylles. Et annet land mente en burde se på om TRACES i visse tilfeller også kunne benyttes innenlands. Sak 3: Møter videre: Kommisjonen har delt inn videre arbeid i flere mindre arbeidsgrupper. De delte ut oversikt over hvilke land som har bedt om å være med i hvilke grupper. Det ligger an til at Norge får delta i fire grupper: 1) flytting av dyr og import 2) overvåking, smitteforebyggende arbeid, bekjempelse og sykdomskontroll 3) forholdet mellom AHL og kontrollforordningen 4) akvakulturdyr Siden ingen av gruppene var helt fulle, sa Kommisjonen det fremdeles var mulighet til å melde seg på. Møtene i undergruppene vil skje i april juni. 5