Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr (SCPAFF), seksjon biologisk trygghet. 4. juli 2017

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr (SCPAFF), seksjon biologisk trygghet 4. juli 2017 Forum: Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr (SCPAFF), seksjon biologisk trygghet Sted og tid: Centre de Conférences A. Borschette, Rue Froissart 36, Brussel, 4. juli 2017 Utsteder: Geir Valset Møtets formål: Biologisk trygghet i næringsmiddelkjeden Møteledere: Eric Thevenard Deltakere fra Norge Geir Valset, Mattilsynet, Hovedkontoret, Avdeling mat, seksjon hygiene og drikkevann Neste møte oktober 2017 Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser A.01: Aksept fra medlemslandene til forespørsel fra EFSA om å bruke data fra anonymiserte L. monocytogenes isolater fra baseline studien om L.m. i spiseferdig mat i publikasjoner. A.02: Presentasjon av EFSA opinion om BSE-tilfeller født etter fôringsforbudet (BARB). B.01: Kvalifisert flertall til forslag om å trekke EUs referanselaboratorium (EURL) for melk og melkeprodukter fra listen over EURLs. B.02: Enstemmig tilslutning til forslag til unntak for ikke-filtrerende pigghuder fra klassifisering av produksjonsområder (853/2004). B.03: Enstemmig tilslutning til forslag til unntak for ikke-filtrerende pigghuder fra klassifisering av produksjonsområder (854/2004). B.04: Enstemmig tilslutning til forslag til kjemisk referansemetode for påvising av PSP (Paralytic Shellfish Poison). Side 1 av 13

2 B.05: Kvalifisert flertall til forslag til endring av temperaturkrav under lagring og transport av ferskt kjøtt. B.06: Enstemmig tilslutning til forslag til endring av BSE-status for Polen og visse regioner i UK (Nord-Irland og Skottland). C.01: Diskusjon om forslag til Danmarks søknad om tilleggsgaranti for Salmonella for fjørfekjøtt. Eventuelt a) Informasjon fra Norge om nytt positiv CWD-tilfelle nr. 6. b) Mangelfull trikinkontroll av krokodillekjøtt fra Zimbabwe. c) Ulovlig praksis med fryselagring av tuna i fryserom/-skap som har vært brukt til lagring av drivstoff. Del A. Saker til informasjon og /eller diskusjon A.01 Request for permission of Whole Genome Sequencing (WGS) publications including anonymised L. monocytogenes isolates from EU-wide baseline survey" (EFSA). (PS) A.01 EFSA request WGS publications Li Saken omhandler forespørsel fra EFSA om tillatelse til å lage «3 publications for submission to peer-reviewed journals» av Whole Genome Sequencing (WGS) som inkluderer bruk av anonymiserte L. monocytogenes (L.m.) isolater fra EU baseline studien om L.m. i spiseferdig mat. Baseline studien ble gjennomført i 2010/2011. Medlemslandene (MS) og Norge gav i sak A.2 til møte 16. oktober 2013 i SCPAFF, biologisk trygghet (vedlagt referat) tilgang for EFSA om å bruke L.m. isolater og epidemiologiske data til Activity 3 i EFSA prosjektet om Listeria. Activity 3 var å sammenlikne isolater fra forskjellige plasser langs matkjeden med isolater fra mennesker med å bruke Whole Genome Sequencing (WGS) Referat fra møte i EUs faste På møte 4. juli 2017 presenterte EFSA forespørselen. Det var ingen spørsmål fra MSene. Kommisjonen (KOM) oppsummerte at det var aksept fra MSene til forespørsel fra EFSA. EFSA vil holde KOM og MSene oppdatert. Side 2 av 13

3 A.02 Presentation of the European Food Safety Authority (EFSA) Scientific Opinion on Bovine Spongiform Encephalopathy (BSE) cases born after the total feed ban. (AOP/KDS) A.02 Presentation EFSA BSE.pptx Saken omhandler presentasjon av EFSA opinion om BSE-tilfeller født etter fôringsforbudet (BARB=Born After the Reinforcement of the Ban). Sak A.03 i referatet til møte 24. januar 2017 i SCPAFF, biologisk trygghet omhandler rapporten om TSE-overvåkingen for 2015: A.03 Preesentation on surveillance of TS A.03 Surveillance of ruminants for TSEs in Rapporten beskriver TSE overvåkningen og inneholder resultatene for 2015 (fra storfe, sau, geit og andre dyr) fra EUs medlemsland pluss Island, Norge og Sveits rapporten er den første som EFSA lager. Tidligere var det EUkommisjonen. Norge rapporterer inn data via elektronisk rapportering direkte inn til EUs TSE-database. Det er en løpende rapportering som Veterinærinstituttet er ansvarlig for. I tillegg sender Mattilsynet en avsluttende rapport til EFSA etter endt rapporteringsår. Både Veterinærinstituttet og Mattilsynet får anledning til å kommentere utkast til årsrapport. Hovedkonklusjonen at det er lav forekomsten av TSE. For BSE har det over tid vært en nedadgående trend. I 2015 ble det påvist 6 nye tilfeller blant storfe testet, hvorav 4 var atypisk form (Storbritannia, Slovenia, Spania og Norge) og 2 klassisk form (Irland og Storbritannia). For klassisk BSE er trenden at forekomsten har stabilisert seg på et svært lavt nivå, to til tre tilfeller årlig de siste tre årene. Det samme ser man for atypisk BSE, fem tilfeller i 2013 og åtte i De to dyrene med klassisk BSE var begge født etter fôringsforbudet (PAP, 2001) som er en milepel i bekjempelsen av BSE. EFSA har for øvrig under vurdering hva som kan være opprinnelsen til klassisk BSE i dyr født etter fôringsforbudet. Rapport ventes i juni Totalantallet testede storfe gikk ned med 40 % i forhold til året før. Det skyldes i hovedsak at flere land sluttet å teste normalslakt. Norge stanset testingen av normalslaktede storfe i Samtidig ble aldersgrensen for risikodyr hevet fra 24 til 48 måneder. Man ser ikke en tilsvarende trend for skrapesyke. Selv om man i enkelte medlemsland klart ser færre tilfeller av klassisk form, så observerer man ikke en klar nedadgående trend for landene og skrapesyke (klassisk og atypisk) under ett. Tilsvarende gjelder for Norge. Siste tilfelle av klassisk skrapesyke var i 2009, mens tilfeller med atypisk skrapesyke holder seg på samme nivå, 5 12 tilfeller årlig. I 2015 ble det påvist 10 tilfeller av atypisk skrapesyke i Norge. Side 3 av 13

4 I Norge ble det dette året påvist atypisk BSE (H-type) i en femten år gammel ku av rasen skotsk høylandsfe i Trøndelag. Kua ble avlivet etter å ha skadet seg og ikke på grunn av mistanke. Atypisk form oppstår spontant, og har en forventet forekomst på ett tilfeller per én million storfe. Atypisk BSE diagnostiseres i storfe eldre enn åtte år. Andelen storfe i Norge eldre enn åtte år er 3 %, så sannsynligheten for å oppdage atypisk BSE i Norge er liten. På møte 24. januar 2017 presenterte EFSA rapporten og takket KOM for hjelp med rapporten og MSene for innsending av data. Et MS spurte om det kan forventes en bedring av situasjonen for skrapesyke de neste 5-10 år med samme forvaltningsregime som i dag, ettersom status ikke har bedret seg i EU. EFSA svarte at skrapesyke har geografisk forekomst i enkelte MS og at det forventes forbedring, men at det er vanskelig å spå hva som skjer. KOM svarte at det foreløpig er for tidlig å endre forvaltningsregime og at situasjonen følges nøye. EFSA kommenterte at innsamling og rapportering av data for 2016 vil være som for MSene vil bli invitert til kurs i 2017 for opplæring av nye rutiner vedrørende data for På møte 4. juli presenterte EFSA opinion om BSE-tilfeller født etter fôringsforbudet (BARB) som forventes å bli publisert neste uke. Etter fôringsforbudet i 2001 har der vært 61 BARBtilfeller av BSE. KOM har bedt EFSA om å vurdere 1) hva er mest sannsynlig opprinnelse til disse BSE-tilfellene, og 2) kan fôr kontaminert med BSE-agens ekskluderes som opprinnelsen for tilfellene. Hvis ja, er det nok vitenskapelig grunnlag for å si at de er spontane? KOM har sendt spørreskjema til 11 MS med tilfeller med klassisk BSE. EFSA konkluderer med at fôring med BSE-infisert fôr ikke kan ekskluderes som årsak til 60 BARB-tilfeller. Det er ikke mulig å konkludere med at noen av de 60 BARB-tilfellene har spontan opprinnelse. EFSA anbefaler blant annet å opprettholde dagens overvåkingssystem, samle og evaluere nye BSE data, bruke modelleringsprogrammer, forhåndsdefinerte sett av epidemiologiske kriterier og lage et rapporteringssystem på fellesskapsnivå av eksisterende fôrtesting. Det uklart om eventuelt BSE-infisert fôr kan være produsert før eller etter fôringsforbudet i Det var ingen spørsmål fra MSene. Side 4 av 13

5 Del B. Saker til beslutning B.01 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Regulation amending Annex VII to Regulation (EC) No 882/2004 of the European Parliament and of the Council of 29 April 2004 on official controls performed to ensure the verification of compliance with feed and food law, animal health and animal welfare rules, as regards the list of Union reference laboratories. (SC) (B.01_SANTE_10881_2017) Legal Basis: Article 32.5 of Regulation (EC) No 882/2004 Procedure: Regulatory procedure with scrutiny B.01 Revised compliance with fee Saken omhandler forslag til rettsakt om å trekke EUs referanselaboratorium (EURL) for melk og melkeprodukter fra listen over EURLs. Forordning (EF) nr. 882/2004 fastsetter generelle regler for utførelse av offisielle kontroller for å verifisere overholdelse av blant annet regler om mathygiene. I samsvar med forordningen er EUs referanselaboratorier spesielt ansvarlige for å gi nasjonale referanselaboratorier opplysninger om analysemetoder og koordinering av anvendelsen av slike metoder. EUs referanselaboratorier er oppført i vedlegg VII til nevnte forordning. Forslaget angir at arbeidsprogrammet for EUs referanselaboratorium for melk og meieriprodukter er i hovedsak rettet mot å gi analysemetoder og sikre en felles tilnærming til laboratorieferdighetstester utført av nasjonale referanselaboratorier på kvalitetsmarkører som somatiske celler og bakterier. Fagkompetanse om hvordan man skal utføre disse analysene, er nå godt etablert både med de offisielle laboratoriene som utfører offentlig kontroll og med laboratorier som i stadig større grad benyttes av næringsmiddelforetak for å analysere disse markørene, som er en faktor som bestemmer prisen på melk innsamlet på gårdene. EUs referanselaboratorium for melk og melkeprodukter er ikke lenger påkrevet innen EU. Det bør derfor fjernes fra listen over EUs referanselaboratorier som er angitt i vedlegg VII til forordning (EF) nr. 882/2004. På møte 4. juli redegjorde KOM for utkast rev 1. Det er gjort redaksjonelle endringer i forslaget (non paper) som har vært på «interservice consultation» og nå blitt rev.1. KOM er blitt mer kritisk vedrørende finansiering av EURLs og ønsker å spare penger. Brexit medfører endring av organiseringen av EURLs og det skal etableres nytt EURL for TSE og det planlegges nytt EURL for plantehelse. Videre ønsker KOM å fokuser mer på patogener og mindre på kvalitetsparametere. NRLs kan videreføre laboratoriearbeidet EURL hadde på melkeområdet. Flere MS kommenterte at det er for tidlig å stemme over forslaget som ikke har vært på agendaen som C-sak og hadde ikke endelig posisjon. EURL for melk og melkeprodukter har mye nyttig kompetanse for MSene, matsvindel er aktuelt på melkeområdet og videre er arbeidet med å harmonisere representative prøver ikke ferdig. Side 5 av 13

6 KOM ønsker å fremme forslaget for avstemming nå for å kunne avslutte arbeidsprogram og ikke oppstart av nytt arbeidsprogram som går over 3 år. Utkast rev. 1 fikk kvalifisert flertall. Ingen stemte imot, men 5 MS avsto fra å stemme. Forslaget trer i kraft på dag 3 etter offentliggjørelsen. B.02 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Regulation amending Annex III to Regulation (EC) No 853/2004 of the European Parliament and of the Council laying down specific hygiene rules for food of animal origin as regard echinoderms harvested outside classified production areas. (PC) (B.02_SANTE_10106_2017) Legal Basis: Article 10(1) of Regulation (EC) No 853/2004 Procedure: Regulatory procedure with scrutiny B echinoderms harves Saken omhandler forslag om unntak for ikke-filtrerende pigghuder fra klassifisering av produksjonsområder i forordning (EF) nr. 853/2004. Se også sak B.03. Saken har vært diskutert flere ganger i arbeidsgruppen for muslinger og i SCPAFF, biologisk trygghet og sist på møte 17. mai 2017 i SCPAFF, biologisk trygghet. Forslaget angir en mer hensiktsmessig regulering med unntak for ikke-filtrerende pigghuder fra klassifisering av produksjonsområder på lik linje med kamskjell og sjøsnegler. Danmark foreslo i 2015 en endring i regelverket for LBM for å lage et unntak fra klassifisering av produksjonsområder på lik linje med kamskjell og sjøsnegler. De artene som de ønsket unntatt er ikke næringsfiltrerende pigghuder, med spesielt fokus på sjøpølser. I utarbeidelse av nåværende LBM-regelverk er det ikke tatt høyde for at det er pigghuder som ikke er næringsfiltrerende og som ofte lever langt fra kysten. Norge og Italia har samarbeidet med Danmark om dette forslaget. På møte 4. juli redegjorde KOM for saken. I utsendte forslag til rettsakt, som har vært på «interservice consultation», er det gjort redaksjonelle endringer i fortalen og flytting av deler av tekst i artikkel 1 til vedlegget. Videre er datoen for når rettsakten vil bli gjeldende endret fra 1. januar 2018 til 1. januar Forslaget har vært på «public consultation» og «stakeholders» har støttet forslaget. Utsendte forslag fikk enstemmig tilslutning. Etter at forslaget har trådt i kraft på dag 3 etter offentliggjørelsen, skal det gjøres gjeldende fra 1. januar Side 6 av 13

7 B.03 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Regulation amending Annex II to Regulation (EC) No 854/2004 of the European Parliament and of the Council laying down specific rules for the organisation of official controls on products of animal origin intended for human consumption as regard echinoderms harvested outside classified production areas. (PC) (B.03_SANTE_10107_2017) Legal Basis: Article 17(1) of Regulation (EC) No 854/2004 Procedure: Regulatory procedure with scrutiny B products for human Saken omhandler forslag om unntak for ikke-filtrerende pigghuder fra klassifisering av produksjonsområder i forordning (EF) nr. 854/2004. Se også sak B.02. Saken har vært diskutert flere ganger i arbeidsgruppen for muslinger og i SCPAFF, biologisk trygghet og sist på møte 17. mai 2017 i SCPAFF, biologisk trygghet. Forslaget angir en mer hensiktsmessig regulering med unntak for ikke-filtrerende pigghuder fra klassifisering av produksjonsområder på lik linje med kamskjell og sjøsnegler. På møte 4. juli redegjorde KOM for saken. I utsendte forslag til rettsakt, som har vært på «interservice consultation», er det gjort redaksjonelle endringer i fortalen og videre er datoen for når rettsakten vil bli gjeldende endret fra 1. januar 2018 til 1. januar Forslaget har vært på «public consultation» og «stakeholders» har støttet forslaget. Utsendte forslag fikk enstemmig tilslutning. Etter at forslaget har trådt i kraft på dag 3 etter offentliggjørelsen, skal det gjøres gjeldende fra 1. januar B.04 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Regulation amending Annex III to Regulation (EC) No 2074/2005 as regards paralytic shellfish poison (PSP) detection method AP 2017/1034. (PC) (B.04_SANTE_10108_2017) Legal Basis: Articles 11(4) of Regulation (EC) No 853/2004 and Article 18 (13a) of Regulation (EC) No 854/2004 Procedure: Regulatory procedure with scrutiny B paralytic shellfish po Saken omhandler forslag til kjemisk referansemetode for påvising av PSP (Paralytic Shellfish Poison eller paralyserende skjellgift). Side 7 av 13

8 Saken har vært diskutert flere ganger i arbeidsgruppen for muslinger og i SCPAFF, biologisk trygghet og sist på møte 17. mai 2017 i SCPAFF, biologisk trygghet. Forordning (EF) nr. 2074/2005 angir at PSP skal bestemmes i samsvar med den biologisk analysemetoden eller enhver annen internasjonal anerkjent metode. Den såkalte Lawrencemetoden (AOAC Official method ) også kan benyttes som alternativ metode. Dersom resultatene bestrides, skal den biologiske metoden være referansemetoden. Forordningen angir videre at etter 31. desember 2014 må biologisk metode med mus kun brukes til periodisk overvåking av produksjons- og gjenutleggingsområder med henblikk på påvisning av nye eller ukjente marine toksiner på grunnlag av nasjonale kontrollprogrammer, som MS har utarbeidet. Flere land i EU benytter fremdeles biologisk metode som er en kvalitativ musetest (bio-assaymethod) som referansemetode for PSP. Det har vært en viss motstand mot å gå bort fra musetesten og flere MS har uttalt at ikke alle parameterne i PSP-komplekset kan identifiseres av kjemiske metode. KOM foreslår nå i vedlagte utkast at den såkalte Lawrence-metoden (AOAC Official method ) blir referansemetode. Denne metoden er en kvantitativ kjemisk metode med bruk av HPLC. KOM viser til møte i 2015 i analysekomiteen i Codex (CCMAS) som bekreftet at musetesten (biologisk metode) i skjellstandarden i Codex er å anse som en type IV metode. Type IV metoder kan brukes som kontrollmetode, men ikke som referansemetode. Det er viktig for EU å være på linje med Codex. I fremtiden antas det at den biologiske metoden vil bli forbudt i EU pga. dyrevelferd. På møte 4. juli redegjorde KOM for saken. I utsendte utkast rev. 1, som har vært på «interservice consultation», er det gjort redaksjonelle endringer i fortalen og videre er datoen for når rettsakten vil bli gjeldende endret fra 1. januar 2018 til 1. januar Utkast rev. 1 fikk enstemmig tilslutning. Etter at forslaget har trådt i kraft på dag 3 etter offentliggjørelsen, skal det gjøres gjeldende fra 1. januar B.05 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Regulation amending Annex III of Regulation (EC) No 853/2004 on temperature conditions during storage and transport. (KDS) (B.05_SANTE_11990_2016) Legal Basis: Article 10(1) of Regulation (EC) No 853/2004 Procedure: Regulatory procedure with scrutiny B.05 Revised Version of Saken omhandler utkast rev. 2 til rettsakt om endring av temperaturkrav under transport av kjøtt i forordning (EF) nr. 853/2004, vedlegg III. Side 8 av 13

9 Saken har vært diskutert flere ganger i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken og i SCPAFF, biologisk trygghet. Saken ble sist diskutert på møte 17. mai 2017 i SCPAFF, biologisk trygghet. Forordning (EF) nr. 853/2004 gir i dag spesifikke krav til kjernetemperatur i skrotter/deler av skrotter før og under transport for hov og klovdyr. Dagens regler tillater ikke transport av skrotter før kjernetemperaturen er maks 7 C. KOM ønsker å øke fleksibiliteten på dette området, og har derfor bedt EFSA om to risikovurderinger. Risikovurderingene konkluderer med at fleksibiliteten kan økes uten at mattryggheten svekkes. KOM har derfor laget utkast til rettsakt som åpner for å gi unntak fra hovedregelen om at skrotter ikke kan transporteres før kjernetemperaturen er maks 7 C. Unntaket har tabeller som beskriver kombinasjoner av tid og temperatur og forutsetninger for transport før kjernetemp er senket til 7 C. I vedlagte utkast rev. 2 til rettsakt er det gjort flere redaksjonelle endinger i fortalen. Videre har artikkel 1 endret oppsett og det er videre tilføyd noen utfyllende bestemmelser til allerede angitte krav. Fotnote 1 til tabellene er justert med mer klargjørende tekst og videre tatt inn flytting av en setning fra artikkel 1 i tidligere utkast. Utsendte dokument til møte 4. juli, rev. 2 er samme dokument som ble behandlet på møte 17. mai. På møte 4. juli redegjorde KOM for saken. KOM sier at siste utkast som nå foreligger er rev. 3 hvor det er gjort endringer i artikkel 1, punkt 1 (3) (b) (v). Det er bare foretatt omskriving av setningen uten å endre faglig innhold. På CIRCABC ligger ikke rev. 3, men bare rev. 2. KOM delte ut rev. 3 på møtet. Vedlagt rev.3: B.05_11990R docx Tre MS kommenterte at det i praksis vil bli problemer med å overholde alle kravene i unntaket. Å holde temperaturkravene ved levering til flere mottakere, spesielt når det er varme omgivelsestemperaturer, vil være vanskelig. Et MS ønsker tilføyelse av maksimum lufttemperatur på 6 C i artikkel 1, punkt 1 (3) (b). Et MS kommenterte at hvis alt fungerer ville det kunne gå bra, men at det er mange steder med farer hvor det kan gå galt. Det blir vanskelig å kontrollere at kravene for å benytte unntaket er oppfylt. Et MS påpekte administrative byrder for kompetent myndighet, forventer i praksis mye kjøtt som ikke er tilstrekkelig kjølt, urettferdig konkurranse mellom store og små slakteri og mellom MSene og at nye anlegg ikke vil bygge ut tilstrekkelig kjølekapasitet. KOM svarte at kompetent myndighet kan begrense antall leveringer og at forskjellig geografi og omgivelsestemperaturer gir mulighet for fleksibilitet. Det er ikke ønskelig å beskrive detaljerte temperaturkrav. Utkast rev. 3 fikk kvalifisert flertall. Ingen MS stemte imot, men 3 MS avsto fra å stemme. Forslaget trer i kraft på dag 20 etter offentliggjørelsen. B.06 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Decision amending Decision 2007/453/EC as regards the BSE status of Poland, Northern Ireland and Scotland. (KDS) Side 9 av 13

10 (B.06_SANTE_10909_2017) Legal Basis: Article 5(2) of Regulation (EC) No 999/2001 Procedure: Examination procedure B BSE status Poland, U B ANNEX BSE status Po Saken omhandler forslag til beslutning vedrørende oppgradert BSE-status for Polen og visse regioner i UK (Nord-Irland og Skottland). Beslutning 2007/453/EF lister opp lands BSE status, og endres fortløpende iht. OIEs vurdering. Verdens dyrehelseorganisasjon, OIE, kategoriserer land etter dere BSE status og på generalforsamlingen 23. mai 2017 fikk Polen, Nord-Irland og Skottland oppgradert status til neglisjerbar risiko for å ha BSE. På møte 4. juli redegjorde KOM for saken. Dette er vanlig rutine og forslaget har vært igjennom «internal prosedure». Utkast rev. 2 fikk enstemmig tilslutning. Forslaget trer i kraft ved offentliggjørelsen. Del C. Saker til diskusjon C.01 Exchange of views of the Committee on a draft Commission Regulation extending the special guarantees concerning Salmonella spp. laid down in Regulation (EC) No 853/2004 of the European Parliament and of the Council to meat derived from broilers (Gallus gallus) intended for Denmark. (KDS) (C.01_SANTE_10391_2017) Legal Basis: Article 8(3) (b) of Regulation (EC) No 853/2004. Procedure: Regulatory procedure with scrutiny C Broilers gallus gallu Saken omhandler Danmarks søknad om tilleggsgaranti for Salmonella for fjørfekjøtt som skal importeres til Danmark, lik tilleggsgarantien Sverige, Finland og Norge allerede har. Saken er behandlet i mange arbeidsgruppemøter i arbeidsgruppen for mikrobiologiske kriterier, arbeidsgruppen for matbårne zoonoser og i SCFCAH-møter siden høsten Saken ble sist behandlet på møte 29. mars 2017 i SCPAFF, biologisk trygghet. Danmark søkte 29. september 2007 om å få innvilget tilleggsgarantier for Salmonella ved import av fjørfekjøtt og av konsumegg med hjemmel i artikkel 8 i forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 1688/2005. Danmark ble i 2012 innvilget spesiell garanti for konsumegg gjennom forordning (EU) nr. 427/2012. Det er laget et dokument med krav som må innfris for tilleggsgarantier, SANCO/745/2008r6: Side 10 av 13

11 Saken om tilleggsgaranti for fjørfekjøtt ble igjen diskutert på møte 17. september I forkant av SCFCAH-møtet hadde flere MS stilt spørsmål ved praksisen i Danmark med å sende positive flokker til slakting i utlandet. Danmark hadde sluttet med denne praksisen, men fikk allikevel ikke flertall ved en veiledende avstemming. På møte 21. februar 2017 i arbeidsgruppemøtet for matbårne zoonoser mente de fleste MSene at Danmark oppfyller alle kravene i veiledningsdokumentet og derfor kan få tilleggsgaranti for fjærfekjøtt. I etterkant av møtet ble MSene bedt om å sende sine posisjoner skriftlig til KOM. På møte 29. mars 2017 foretok KOM en «tour de table» for å høre posisjonene til MSene til forslaget. Alle MSene og Norge støttet forslaget selv om flere MS ikke var positive til at noen MS har tilleggsgarantier. På møte 4. juli redegjorde KOM for saken. I utsendte utkast rev. 2 er det gjort en liten redaksjonell endring i fortale (1). Rev 2 har vært på «interservice consultation» og «Legal Service» har gitt kommentarer. Rev. 3 er nå sendt på «public consultation». KOM forventer å fremlegge forslag til teknisk avstemming på SCPAFF-møte i oktober. Etter 60 dagers SPS-høring, vil dokumentet så bli framlagt for endelig avstemming på møte i SCPAFF, biologisk trygghet. Eventuelt a) Norge informerte om nytt positiv CWD-tilfelle nr. 6 (forespørsel fra KOM): We have now a new positive case of CWD in Norway. This is case number 6. This case is in a wild reindeer from the same herd as the previous reindeer cases. In 2016, we had 3 positive cases in wild reindeer in Nordfjella and 2 positive cases in moose in Selbu. Over samples were taken in In 2017 over samples are taken per 20 June, and now we have again a new positive case in wild reindeer in Nordfjella. We had expected to have new positive cases of CWD from this same area as the previous reindeer cases. However this time CWD was not found in brain/spinal cord, but in lymph nodes. The Norwegian Veterinary Institute found this case the 19 June 2017 CWD using immunohistochemistry in biopsy of recto-anal lymphoid tissue from a live wild reindeer (an adult male). This sample was taken during a GPS-collaring research project. The animal, which was collared, was after diagnosing CWD then tracked, captured and killed. Further testing 28 June 2017 with ELISA was positive for CWD in lymph nodes, but negative with ELISA in brain/spinal cord. Analysis of other tissues are ongoing. The animal showed no clinical signs. As mentioned during the meeting 17 May 2017 in PAFF, Biological Safety of the Food Chain section, the Minister of Agriculture had already previously decided to Side 11 av 13

12 slaughter the whole herd on Nordfjella over animals before 1 May This last case, within the same herd, is a further confirmation that this decision is justified. Det var ingen spørsmål fra MSene. KOM lurte på om Norge hadde sendt rapportering i vanlig kanal (i TSE-databasen) om CWD-funn til KOM. Jeg svarte jeg trodde det, men vil sjekke hjemme. KOM kommenterte at Norge gjør en god jobb og håper CWD ikke er mer spredd. Jeg snakket litt med Eric Thevenard etter møte om prøvetaking av lymfeknuter i overvåkingsprogrammet i EU og om kommunikasjonsutfordringer ved funn av CWD i lymfeknute og ikke i hjerne. b) KOM informerte om ikke-akseptable funn vedrørende trikinkontroll i krokodillekjøtt ved inspeksjon i Zimbabwe. Kontroll av krokodillekjøtt var ikke del av inspeksjonen. Det er ikke harmoniserte fellesskapsregler for import av krokodillekjøtt og MS notifiserer nasjonale bestemmelser. Hvis et MS har notifisert import av krokodillekjøtt, vil disse produktene kunne omsettes i alle MSene. «Legal Service» sier at overgangsbestemmelsene gitt i forordning (EU) nr. 2017/185 vedrørende ikke-harmonisert import av animalske produkter som er forlenget til 31. desember 2020, ikke vil bli ytterligere forlenget. KOM ønsker lage spørreskjema og diskutere ikke-harmonisert import av animalske produkter til høsten. KOM ber MSene være oppmerksomme på krokodillekjøtt og foreta trikinkontroll. Spesielt bør Tyskland, Belgia og Nederland være oppmerksomme. c) KOM informerte om ulovlig praksis i Panama med fryselagring av tuna i fryserom/- skap som har vært brukt for lagring av drivstoff. Ulovlig fryselagring av tuna i Mellom-Amerika har vært diskutert tidligere. Båter fisker tuna langt til havs og har behov for drivstoff for lengre turer. Fryserom/-skap blir først brukt som lagerplass for drivstoff, så renset og deretter brukt for fryselagring. Det har også vært lagring av fiskeolje. Denne dobbelbruken av fryserom/-skap er ulovlig og KOM har skrevet og hatt møter med alle 3. land som eksporter tuna til EU. Det er foreløpig ikke iverksatt kontrolltiltak på grensekontrollstasjonene. Næringen i 3. land antyder at dette er en vanlig praksis som foregår over hele verden. KOM ønsker at MSene undersøker og forsikrer seg om at slik praksis ikke forekommer på EU fartøy. Side 12 av 13

13 Intern del Del B. Saker til beslutning B.01 Tyskland, Nederland, Latvia, Hellas og Portugal avsto fra å stemme. B.05 Malta, Slovakia og Ungarn avsto fra å stemme. Oppfølgingspunkter og hvem er ansvarlig for disse / til orientering A.01 Hygiene og drikkevann, sjømat, dyrehelse A.02 Dyrehelse, hygiene og drikkevann B.01 Dyrehelse, hygiene og drikkevann B.02 Sjømat, hygiene og drikkevann B.03 Sjømat, hygiene og drikkevann B.04 Sjømat, hygiene og drikkevann, dyrehelse B.05 Hygiene og drikkevann B.06 Dyrehelse, hygiene og drikkevann C.01 Hygiene og drikkevann, dyrehelse Eventuelt a) Eventuelt b) Eventuelt c) Dyrehelse, hygiene og drikkevann Hygiene og drikkevann, eksport og import, dyrehelse Eksport og import, sjømat, hygiene og drikkevann Side 13 av 13