Blindheim barneskole lære å lære
|
|
- Birgit Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LÆRE Å LÆRE
2 INNHALD 1.0 FORORD MÅL FOR PLANEN 5 Innføring av læringsstrategitrappa METAKOGNISJON LÆRE Å LÆRE.6 Eit overordna mål med metodikken er å gjere elevane metakognitive i forhold til si eiga læring.6 Kva er ein læringsstrategi?.7 Kvifor treng vi læringsstrategiar?..7 Korleis undervise i/innføre læringsstrategiane?.8 Undervisning metodikk.8 Læraren må vektleggje og bruke dei ulike læringsstrategiane i undervisninga si 9 Læringsstrategitrappa LÆRESAMTALA.11 Læresamtala kan brukast til..11 Læresamtala kan foregå på fleire måtar.11 Gjennomgang av nytt emne venne elevane til å stille reflekterande spørsmål TRINN.12 Tanke og teiknekart 12 Innføring av tankekart 12 VØL-skjema.15 VØL-skjema 1. trinn TRINN.16 Rammenotat.16 Boksskjema..17 Friformkart TRINN.20 Tekstanalyse..20 Les og forstå tekststruktur.20 Styrkenotat. 23 Frå tankekart til styrkenotat..23 Styrkenotat oppbygging TRINN.25 Personkart.25 Prosessnotat 26 Venndiagram TRINN.29 Styrkenotat. 29 Spoletekst.30 Innføring av spoletekst 31 Spoletekst oppbygging.31 Tankekart styrkenotat spoletekst TRINN 33 Kolonnenotat. 33 Foss; forhold mellom spørsmål og svar opne og lukka spørsmål eller oppgåver TRINN..36 Strategival KOPIERINGSORIGINALAR
3 1.0 Bruk av læringsstrategiar ved Blindheim barneskole. Personalet ved Blindheim barneskole har over lengre tid arbeidd med å skape eit positivt læringsmiljø. Vi har hatt fokus på klare læringsmål for elevane. For å nå desse læringsmåla har vi arbeidd med bruk av læringsstrategiar. Vi har hatt kurs for personalet om læringsstrategiar og læringsstilar. Vi har brukt kurshaldarar frå MILL i Skien. I tillegg har vi henta mange idear frå andre skolar ( jmf.referanse/kjelder). Personalet har brukt studiedagar på å sette seg inn i ulike læringsstrategiar og bli einige om ei læringstrapp som alle elevane på Blindheim barneskole skal i gjennom. Dette arbeidet har munna ut i dette heftet som du no held i handa di. Hovudansvarleg for dette arbeidet har vore fungerande inspektør Merethe Rekdal. Det store arbeidet med å implantere læringsstrategiane som ein naturleg del av læringsarbeidet står framfor oss. I dette arbeidet vil foreldra vere ein viktig samarbeidspartnar for å gjere læringa til kvar einskild elev så god som mogeleg. Vi takkar alle som har lagt ut informasjon om bruk av læringsstrategiar på internett! Blindheim, 12.mars 2008 Kenneth Gunnar Skårn rektor 3
4 L Æ R I N G S S T R A T E G I A R at leve er at lære - at lære er at leve" AKTIV LÆRING "Men læring og undervisning er ikkje det same. Læring er noko som skjer med og i eleven. Undervisning er noko som blir gjort av ein annan Læringsstrategiar er ein fordel for alle, men heilt naudsynt for nokre. 4
5 2.0 MÅL FOR PLANEN På Blindheim barneskole ønskjer vi at læringsstrategiane skal vere ein naturleg del av læringsarbeidet Strategiane skal integrerast i halvårsplanane og vekeplanane.dei skal ligge i botnen for læringsarbeidet ved skolen. Vi ønskjer at elevane skal lære seg å beherske dei ulike læringsstrategiane.desse skal blir eit nyttig verktøy for å tilegne seg kunnskap på ein god og systematiske måte. 2.1 Innføring av læringsstrategitrappa Lærarane på kvart trinn har ansvaret for å sette planen ut i livet. Det skal komme tydeleg fram av halvårsplanane og vekeplanane kva for læringsstrategiar som det blir jobba med / skal lærast og gjennomgåast iløpet av året. Alle er forplikta til å følgje læringsstrategitrappa. Det som er skissert her er eit minstekrav for kvart trinn. Det er sjølvsagt lov å ta i bruke fleire strategiar enn dei som er tatt med i trappa. Det er viktig å stadig repetere innlærte læringsstrategiar slik at elevane får lære seg å velje / bli trygg på å bruke dei ulike strategiane i arbeidet sitt. 5
6 3.0 METAKOGNISJON LÆRE Å LÆRE Begrepet metakognisjon er definert som kunnskap om korleis ein får kunnskap. Det omfattar kunnskapen om kva eg veit, kva eg ikkje veit,korleis eg skal lære meg noko nytt, og korleis eg skal forbetre mine eigne læringsstrategiar. Læringsstrategiar er dei metodane eg brukar for å få ny kunnskap. Vi veit at ny kunnskap må knytast saman med den kunnskap elevane har frå før, det må byggjast kognitive bruer. Gjennom aktiv bruk av læringsstrategiar i elevgruppa kan vi i større grad få til tilpassa undervisning. Gode læringsstrategiar er avgjerande for kor godt vi tilegnar oss lærestoffet ; i kor stor grad vi lærer. 3.1 Eit overordna mål med metodikken er å gjere elevane metakognitive i forhold til si eiga læring. Målsetninga kan samlast i desse punkta: Elevane er bevisste i forhold til eiga læring / læringsstrategiar ; Veit om dei forstår eller ikkje Har strategiar for å forstå og for å lære / kunne velgje mellom ulike strategiar Elevane er aktivt involvert i forhold til eiga læring / lese kritisk og reflektert. 6
7 3.2 Kva er ein læringsstrategi? Studieteknikk Læringsstrategiar er framgangsmåtar elevane brukar for å organisere / systematisere kunnskap på ein oversiktleg måte. Det er strategiar for å planleggje, gjennomføre og vurdere eige arbeid. Refleksjon over nyerverva kunnskap for deretter å overføre den til nye situasjonar. 3.3 Kvifor treng vi læringsstrategiar? Læringsstrategiane gjev oss : Effektive lesarar Støtte /hjelp til å velgje ut informasjon Støtte/hjelp til organisering av informasjon Overføring av informasjon til langtidsminnet 7
8 3.3.1 Korleis undervise i /innføre læringsstrategiane? Presentere læringsstrategien som skal lærast. Modellere og demonstrere: forklare strategien,fortelje kvifor bruke den og demonstrere korleis den skal brukast Bruk ein lett tekst kjend tekst ved innlæring Deretter skal elevane øve seg få hjelp og tilbakemeldingar undervegs. Sjølvstendig arbeid ;målet er å oppøve ferdigheit nok til å velgje den strategien som er meist hensiktsmessig i innlæringa av dei ulike faga Undervisning - metodikk Arbeidet med å lære / modellere gode læringsstrategiar skjer samla i ulike grupper i lyttekrokane. Det er viktig at den læringsstrategien som skal innlærast blir brukt i så mange fag som mulig. Dei aller fleste læringsstrategiane kan brukast både som innføring til nytt tema undervegs og som oppsummering. 8
9 3.3.3 Læraren må vektleggje og bruke dei ulike læringsstrategiane i undervisninga si. Elevane må lære seg å bruke startegiane Elevane må vite kva dei kan / skal gjere Elevane må forstå kvifor desse strategiane hjelper dei til å sette - og nå sine eigne læringsmål. 9
10 3.3.4 Læringsstrategitrappa 7.trinn 6.trinn 5.trinn 4.trinn Styrkenotat Spoletekst Styrkenotat Spoletekst Personkart Prosessnotat Venndiagram Personkart Prosessnotat Venndiagram Personkart Prosessnotat Venndiagram Tekstanalys e Styrkenotat Tekstanalyse Styrkenotat Tekstanalyse Styrkenotat Tekstanalyse Styrkenotat Rammenotat Boksskjema Friformkart Rammenotat Boksskjema Friformkart Rammenotat Boksskjema Friformkart Rammenotat Boksskjema Friformkart Rammenotat Boksskjema Friformkart Tanke/ teiknekart VØL Tanke/ teiknekart VØL Tanke/ teiknekart VØL Tanke/ teiknekart VØL Tanke/ teiknekart VØL 3.trinn 2.trinn 1.trinn Tanke/ teiknekart VØL To og fleirkolonneskjema Foss 10 Valfrie strategiar To og fleirkolonneskjema Foss Styrkenotat Spoleteks Personkar t Prosessnotat VennTekstanalyse Styrkenotat Rammenotat Boksskjema Friformkart Tanke/ teiknekart VØL
11 4.0 LÆRESAMTALA Denne læringsstrategien er ikkje plassert i strategitrappa fordi den skal vere ein naturleg del av undervisninga på alle trinn. Elevane set seg saman to og to eller i større grupper for korte og fokuserte refleksjonar Læresamtale å reflektere 4.1 LÆRESAMTALA KAN BRUKAST TIL: Å lære nytt stoff Å samle gode idear Å være sikker på at oppgåva er forstått Å repetere Å være kritisk til ein tekst, forstå at ein tekst ikkje alltid treng å vere sann Bli trygg på eigne meningar Diskutere og bli kjend med andre 4.2 Læresamtala kan foregå på fleire måtar Enkel og uorganisert form - elevane set seg saman to og to eller i større grupper for korte og fokuserte refleksjonar - tidsmessig :korte samtaler slutt før ein mister fokus - ver nøye med å gi konkrete oppgåver / problemstillingar Tips :lag ein plakat med igangsettarsetningar i arealet: Eg har lært at Eg trur det betyr at Kva meiner du om? Kanskje vi kan Eg trur forfattaren har meint at Eg er ueinig i at Elevane kan og få ein sjanse til å forberede seg til samtale ved å skrive ned nokre stikkord før dei møtes. 4.3 Gjennomgang av nytt emne venne elevane til å stille reflekterande spørsmål Før-lesningsrefleksjoner Kva veit eg / kan eg om emnet frå før av? Kva bør eg konsentrere meg om når eg les dette? Korleis kan eg rydde i ( organisere / strukturere ) det eg allereie kan? Kva ønskjer eg å vite meir om / kva trur eg at eg får vite meir om? Vi skal hjelpe og vise elevane kva dei kan, men og strekke dei mot det dei ikkje kan!! 11
12 5.0 1.TRINN Tanke og teiknekart VØL-skjema 5.1 Tanke og teiknekart. Få fram hovudpunkt Få oversikt / organisere Skape samanheng Finne ut kva du kan om emnet frå før av Repetere Samle idear Tankekart Tankekart kan brukast på mange ulike måtar Aktivisere elevane sin bakgrunnkunnskap ; er eit godt hjelpemiddel ved idedugnadar Brukast som før og etterlesningsaktivitet Tankekartet er spesielt nyttig når teksten som skal lesast er ustrukturert med mange opplysningar strødd rundt i teksten Oversikta som tankekartet gjev er til god hjelp når lærestoffet skal repeterast enten munnleg eller skrifteleg 5.2 Innføring av tankekart Ved innføring av tankekart er det nyttig å ta utgangspunkt i ein kort tekst( kopi av teksten på lysark) Finn saman med elevane viktige opplysningar i teksten, merk av og plasser dette i tankekartet. Kunne sjå samanhengar : tips : bruk ein farge på det som elevane veit før lesing og ein annan som markerer den nye kunnskapen Ta igjen tankekartet seinare for å vise at det er nyttig for å hugse / repetere fagstoffet. I neste omgang får elevane delt ut enkle tekstar der dei sjølve skal jobbe på same måte som tidligare innlært i grupper Avslutt med at dei brukar tankekarta sine til å attfortelje teksten. 12
13 13
14 5.3 VØL- skjema 14
15 Alle elevane må tenkje sjølve alle må hente fram det dei veit prøve å tenkje ut kva vil eg vite meir om,og alle må oppsummere det dei har lært lære seg å sjå samanhengar i fagstoffet. Teikne opp skjemaet saman for deretter at kvar enkelt får skrive ned sine egne tankar om teamet ( ofte lurt å gje tidsbegrensing )før møte i lyttekroken der vi deler informasjon med kvarandre alle må velgje seg ein ting som dei vil fortelje / dele med dei andre i gruppa. Denne måten kan det jobbast på med alle kolonnene i skjemaet. V Ø L V (Veit) Ø (Ønskjer å lære) L (Har lært) Eller: Veit Ønskjer å lære Slik vil eg lære Har lært Eller: V (Veit) Ønskjer å lære Har lært K Kilder 5.4 VØL skjema 1.trinn Vøl skjemaet i 1.klasse kan brukast på enklaste måte i samtale mellom lærar og elev. Denne modelleringa skjer i lyttekroken, ikkje at elevane på dette trinnet må lage sine eigne Vøl skjema. Det kan brukast berre delar av skjemaet V som intro. Til nytt emne hente fram den kunnskapen som allereie ligg der for å kunne sjå samanhengen når temaet er ferdig kva har vi lært? Mellomledd : istaden for ønskjer å lære ; kan ein bruke U for undre Noko du lurer på / tenkjer.. Assosiere 15
16 6.0 2.TRINN Rammenotat Boksskjema Friformkart 6.1 Rammenotat Rammer fungerar spesielt godt når du vil at elevane skal lære seg å sjå og forstå forhaldet mellom idear. Ramma gjev eit visuelt bilde av innhaldet. For at rammene verkeleg skal vere eit effektivt hjelpemiddel, er det viktig at elevane sjølve er med på å utarbeide rammene og innhaldet i dei. Bruksområde : td.begrepslæring, glosar etc. engelsk teikning tomato HYPERLINK " bread setning I like tomatoes norsk tomat I have bread INCLUDEPICTURE " for breakfast 16 brød
17 Rammer i naturfag. PRODUSENTER KONSUMENTER NEDBRYTERE Tresjikt eikeblader orblader bjørkeblader snegler bladlus fugler Busktype bringebærblader nypebuskblader edderkopp bakterier Bunnsjikt gress maur sopp 6.2 Boksskjema Boksskjema er eit eksempel på eit kart som kan brukast som eit tankekart, teiknekart og personkart. Boksskjema har ikkje plass til mange detaljar HØNS HUND KATT SAU HUSDYR GEIT GRIS HEST KU 17
18 Oppsummering av ulike emner. Kva er eit verb? Sterke verb Infinitiv Svake verb VERB Ordlistebruk Ulike tider av verbet 18
19 Friformkart 6.3 Korleis bruke friformkart? Friaste form for tankekart Fungerer godt for elever med skrivevegring og /eller språkproblem Framandspråklege elevar Strategien kan brukast ved gjennomgang av nytt stoff og som oppsummering av emnet. Gjev eit visuelt uttrykk for eleven si oppfatning av innholdet. Lagar friformkart ved å teikne/ og eller skrive for å omforme kunnskap som er utvikla på grunnlag av teksten. Friformkart blir ofte laga som gruppearbeid ; - elevane må bli einige om kva som skal skrivast og teiknast Oppgåva forutset at dei les og snakkar saman,teiknar,fargelegg og skriv. Prosessen som fører til friformkartet er viktigare enn produktet. Etter at friformkartet er ferdig bør elevane formidle tankane og innhaldet for kvarandre munne ut i ein presentasjon. 19
20 7.0 3.TRINN Tekstanalyse Styrkenotat 7.1 Tekstanalyse. Tilpasse og bruke opp mot ulike emner som ein skal jobbe med i teksten. Passar fint både på korte og lange tekster. Dette kan brukast både på skjønnlitteratur og fagstoff. 7.2 Les og forstå tekststruktur Vi må hjelpe elevane å ta forfatteren sitt perspektiv når dei skal arbeide med leseoppgaver. Når elevane veit / får kjennskap til korleis forfattarar strukturerar tekstane sine, er det lettare å forstå og hugse det dei les. For å kunne forstå ein tekst, må vi først kunne hente ut bodskapen fra den trykte sida. Deretter kan vi reagere, skape vår eigen orden og omforme innhaldet slik at det blir vårt eige. Mange elevar treng å bli undervist i korleis forfattarane strukturerar verka sine. Elevane utnyttar sjeldan informasjonen som dei får gjennom innhaldslista ;innleiingsavsnittet, plassering av hovudidear, emneoverskrifter og ord med feit skrift, dersom dei ikkje har fått undervisning i akkurat dette. Før du les. Tenk over kva du veit frå før. Du kan lese alle overskriftene igjennom spørsmåla snakke med nokon andre Tenk over korleis du vil vere aktiv når du les. Du kan skrive diskutere bruke læringsstrategiar lage spel Tenk over kva du skal gjere når du er ferdig med å lese. Du kan spørje deg sjølv: Kva gikk bra? Kva gikk ikkje så bra? Kva du kan gjere betre neste gang? 20
21 VER EIN LESEDETEKTIV utheving farge Hoved ide kursiv detaljer illustrasjoner overskrift underoverskrift Hvis du ikke vet hva du leter etter, vil du heller ikke finne det! Marker i teksten Understrek nøkkelord Hva hadde hun på seg? spurte politimannen. Hun hadde på seg rød genser og en blå bukse. svarte moren fotvilet. Når du les: bruk fargekode Tekstanalyse;dato bruk symbol + Tittel skriv notatar i margen Forfattar Ord med dobbel konsonant Trollord Verb Teikning Tekstanalyse Beskriv det du har teikna 21 Skreve av:
22 22
23 7.3 Styrkenotat Erfaring har vist at dette er ein startegi som er brukbar på alle klassetrinn og i alle fag. Er eit godt hjelpemiddel til begrepslæring Styrkenotat strategien er lettast å innføre som ei vidareføring av tankekarta Veldig viktig med lærarstyrt rettleiing før elevane skal prøve på eiga hand. For å finne fram til tekstforfattaren sin hovudtanke og detaljar er det spesielt viktig at her er mange muligheiter for læresamtaler. Greit å starte berre med to styrkenivå. God arbeidsform for å strukturere moment frå idedugnad; bruk ei oppstilling som tydeleg viser samanhengen mellom tankekart og strykekart. Lag tankekart først for deretter å bruke tankekartet for å lage styrkenotatet gruppere inn i styrke 2 og styrke 3. Frå tankekart til styrkenotat 3 is 3 melon 2 mat 3 jordbær 3 bade 2 leik SOMMER 3 sykle 3 ballspel 3 shorts 2 tøy 3 badedrakt 3 skjørt 23
24 Styrkenotat - oppbygging Overskrift / styrke 1 : Sommer Avsnitt / Styrke 2 : Mat Detaljar / Styrke 3: is 3: melon 3: jordbær Avsnitt 2 : leik 3 : bade 3 : sykle 3 : ballspel Avsnitt 2: tøy 3 : shorts 3 : badedrakt 3 : skjørt TRINN 24
25 Personkart Prossesnotat Venndiagram 8.1 Personkart ein variant av tanke- og teiknekart kallar vi personkart. om vi set fleire personkart saman får vi tydeleg fram kva slags forhold personane har til kvarandre. Personkart Ho hadde ikkje på seg strømpebukse, vottar eller sokkar Var utakknemleg utsjånad Var mye ute ELLEN Var van med kulden klede fattig Ho hadde på seg ein tynn kjole og nokre svære støvlar Likte å prate Budde hos bestefaren på fattighuset 25
26 8.2 Prosessnotat Prosessnotat bidrar til at elevane må tenkje gjennom kvart steg både i problemløysing i matematikk, og når dei skal utføre vitenskapelege eksperiment (elevøvingar). Når du gjennomgår tekstoppgaver i matematikk kan du vise elevane korleis dei beskriv stega i problemløysinga i venstre kolonne og opplysningane frå oppgåva i høgre kolonne. Mange lærarar gjennomfører ein undervisningspraksis som inneber at elevane først må ha prøvd å løyse oppgåva ved hjelp av eit prosess- skjema før dei får lov å be om hjelp til ei oppgåve. Sp sm虱 Kor mykje? Eg veit Han brukte Teikning Overslag Rekn ut 8 * 10=80 Tekstsvar Han har brukt 80 kr på 8 veker 26
27 Namn SPØRSMÅL EG VEIT EG VEIT OGSÅ TEIKNING OVERSLAG Kl: REKN UT TEKSTSVAR Dato: HAR DU KONTROLLERT? JA/NEI 8.3 Venndiagram 27
28 Venndiagram er ei spesialutgave av kolonnenotat. Vi bruker eit venndiagram når vi skal lære gjennom å samanlikne. Vi kan samanlikne land, styresett, politiske partier, religioner, osv. Innføring av venndiagram Det er lurt å gå vegen om ei kjend arbeidsform; tankekart er eit godt utgangspunkt. Læraren bør ha valt seg ut to stikkord som er bestemt etter desse kriteria: - dei må vere henta frå eit tema/emne elevane kjenner og er opptatt av. - stikkorda må vere lette å samanlikne, ha klare lik og ulikskapar. Presenter venndiagrammet ; fortel at dette er ein nyttig noteringsteknikk når oppgåva er å samanlikne finne lik/ulikskapar. Lærar og elev jobbar saman om ei oppgåver der dei plasserar dei ulike momenta på rett plass. VENNDIAGRAM Samanlikning : likt / ulikt TRINN Styrkenotat Spoletekst 28
29 9.1 Styrkenotat Vi kan bruke styrkenotat når vi les, skriv, snakkar og tenkjer Styrkenotat kan brukast til å lære innhaldet i ein tekst. Vi vel ut det som er viktig, set dette opp på styrkeform og brukar styrkane til å attfortelje teksten. Styrkenotat kan også brukast når ein skal halde ei tale eller eit foredrag. Eleven har eit godt skjelett / laga ein disposisjon for å skrive ein tekst etter at han/ho har laga eit styrkenotat. Bruk styrkestrukturen for å hjelpe elevane til å skrive avsnitt og tekstar. Styrkestrukturen er nyttige for å gje yngre elevar ei innføring i bruk av avsnitt. Det er og nyttige for eldre elever som har vanskeleg for å strukturere tankane sine når dei skal skrive, og for dei som har problem med å forstå korleis forfattarane bygg opp hovudidear i lærebøkene. Styrkenotat er ein strategi som skal gjere det lettare for elevane å skilje mellom hovudidear og detaljar. Styrke 1 er hovudidé, Styrke 2 og 3 er detaljar, der styrke 3 er underordna styrke Spoletekst Spoletekst er eit godt hjelpemiddel når du skal oppsummere eit fagstoff, skrive ein rapport eller ein fagtekst( hjelp til å lage ein god disposisjon). Spoletekst kan vere eit nyttig hjelpemiddel for elevar som strevar med rettskriving, og som ikkje er så glad i skriftelege oppgåver. Prinsippa for spoleteksten er lettast å øve inn ved å la elevane starte opp med å skrive korte forteljingar med enkelt innhald. 29
30 Etter at du har laga eit styrkenotat har du eit godt skjelett om du skal skrive ein tekst. Spoleteksten er bygd opp etter ein stram struktur der teksten startar med ei innleiing der det blir presentert ein påstand /meining og listar opp argument / moment som støttar denne. I hovuddelen blir argumenta / momenta drøfta eitt for eitt. Teksten blir avslutta med eit samandrag der hovudmomenta blir tatt igjen oppsummering. Spoleteksten er eit mønster må demonstrerast og modellerast steg for steg - slik at elevane har noko å sjå etter når dei sjølve skal skape sine eigne tekstar. Eleven må vere aktiv i skriveprosessen. Bakgrunnskunnskapen til elevane blir brukt på ein aktiv måte gjennom å byggje og dra linjer mellom det ein allereie veit opp mot det som skal lærast. Den stramme strukturen i spoleteksten gjer det relativt enkelt for eleven å ta kontroll over eigen produktutviklingsprosess.elevane veit korleis ein spoletekst skal vere og dermed blir det enklare å vite om ein er på rett veg. Når elevane kjenner strukturen er det viktig at dei får mykje trening i å benytte den få strategien i blodet slik at dei etterkvart lærer seg å utforme fagtekstar på ein kreativ måte utan å gje slepp på den strukturen som fagstoffet krev. 9.3 Innføring av spoletekst Alle elevane bør vere kjend med strategiane tankekart og styrkenotat. 1. Oppstart med læresamtale (NB : tidsbegrensing) 2. Deretter blir det laga eit tankekart med utgangspunkt i stikkorda frå læresamtala.dette tankekartet blir igjen omlaga til eit styrkenotat. 3. Læraren teiknar ein spole og forklarar plan for spoletekstar 4. Neste punkt er ei ny læresamtale der oppgåva er at elevane skal forklare spolestrukturen for kvarandre. 5. Deretter skriv læraren sin spoletekst på lysark samtidig ved at ho repeterer reglane høgt for spoletekst. 30
31 6. Ny læresamtale der elevane enno ein gong beskriv strukturen for kvarandre. 7. No skal elevane skrive sine eigne spoletekstar med utgangspunkt i det styrkenotatet som vart laga i felleskap. 8. Etter eit par lærarstyrte oppgåver er no elevane klare for å gjere dette på eiga hand. 9.4 Spoletekst - oppbygging Overskrift: 1 : Eg likar å Innleiing: Overskrift (Styrke 1) Hoveddel: Innleiing (Styrke ) Avsnitt 2.DANSE 3. morosamt 3. ofte Første avsnitt (Styrke ) Andre avsnitt (Styrke ) Tredje avsnitt (Styrke ) Avsnitt 2.REISE 3. sommaren 3. utlandet I kvar del skriv du litt rundt dei ulike punkta og bind dei saman slik at det passar godt med resten av teksten. Avsnitt 2. PIZZA 3. i helgene 3. kjempegodt Avslutning (Styrke ) Oppsummering/Avslutning: Tankekart Styrkenotat Spoletekst Det er mye jeg liker. Det er gøy å 9.5 Tankekart styrkenotat - spoletekst danse og jeg liker å reise. Min favorittrett er pizza. danse (2) 1. Jeg liker Om sommeren pleier vi å reise. Vi! pleier å reise mye til utlandet. Og reise (2) - Jeg liker (1) 2. Danse om sommeren pleier jeg å danse! mye. Jeg pleier å spise pizza i pizza (2) 2. Reise helgene. Det er kjempegodt. 2. Pizza Dans er veldig morsomt. Pizza er veldig godt. Reise er veldig gøy det også, for da kan vi bli kjent 31 med nye folk.
32 Spoletekst Vi må sjå på spoletekst-strukturen som eit stillas. Når elevane begynner å kunne dette er det ønskeleg at dei gradvis tek til å bevege seg bort frå den rigide forma. Dei skal lære seg/ makte å utnytte hovudtrekka i strukturen på ein meir nyskapande måte TRINN Kolonnenotat Foss 10.1 Kolonnenotat Når vi les ein tekst og skal organisere opplysningane kan vi bruke mange ulike former for to-kolonnenotat. Denne forma for to kolonnenotat hjelper eleven å organisere hovudidear og detaljar i tekster frå ulike fagområder. 32
33 Elevane delar arket inn i to kolonner og skriver hovudidear i venstre kolonne og detaljar i høgre. Hovudmomenta kan skrivast som spørsmål eller som stikkord. Deretter brukar dei notatane som rettleiing når dei skal lære seg teksten. Ved å dekke til opplysningane i høgre kolonne kan dei prøve seg sjølve i viktige ord eller hovudide-spørsmål frå venstre kolonne. Kolonnenotat FAKTA FORKLARING Norske konger i mellomalderen Fakta om dem Magnus den gode sønn til Olav den hellige - God konge, godt likt - Var en stund konge over Danmark Harald Hardråde halvbror til Magnus- styrte hardt - harde skatter for folket dårlig likt - grunnla Oslo VILLE DYR I NORDEN To-kolonnenotat REV ULV ELG Fjellrev Raudrev Gråulv Rovdyr Hjortedyr Skogens konge Rovdyr 33 BJØRN Gå i hi om vinteren
34 Tankekart kolonnenotat styrkenotat spoletekst Tankekart, kolonnenotat, styrkenotat og spoletekst byggjer på kvarandre og bør sjåast i ein samanheng. Alle desse læringsstrategiane byggjer på prinsippet med ei oppbygning på er hovudoverskrift. 2 er underoverskrift. 3 er meir detaljer om underoverskrift Foss; forhold mellom spørsmål og svar åpne og lukka spørsmål eller oppgåver Carol Santa introduserte FoSS- strategien med følgjande påstand: I heile verda er det berre to slags spørsmål! spørsmål du kan finne svaret spørsmål du må tenke og finne svaret--- i boka i hovudet Du finn to slags spørsmål av kvar I boka: 34
35 akkurat der "tenk og leit" I hovudet: forfattar og du på eiga hand TRINN Strategival Foss Kolonnenotat Spoletekst Styrkenotat 35
36 Peronkart Prosessnotat Venndiagram Tekstanalyse Styrkenotat Rammanotat Boksskjema Friformkart Tanke og teiknekart Vøl-skjema 11.1 Strategival Elevane må sjølvsagt kjenne dei ulike strategiane - ha erfaring frå å bruke kvar enkelt strategi. Minner om at det er av stor betyding at strategiane blir innført på ein systematisk og bevisst måte Nye strategiar blir innført ved hjelp av ein strategi som eleven allereie kjenner. Vi bør skunde oss langsamt elevane må få rikeleg med tid og anledning til å la stategiane sette seg. Det er viktig å halde fast på og minne elevane om at strategiane egenteleg er variasjon over det same tema: gje hjelp til å finne hovudideane for deretter å vise at detaljane kan organiserast på ulike nivå og på ulike måtar. Elevane vil velje ulike strategiar avhengig av personlegdom og lærestil. Ulike tekstar / tema / fagområder stiller varierande krav til organiseringsteknikkar. Lyst å lese meir?? Læringsstrategier i tilpasset opplæring av Kari Hole Bruk av læringsstrategier for elever med ulike lærevansker av Kari Hole 36
37 Kilder : ( ligg inne mange læringsstrategiark klar til kopiering) Google i veg under søkeordet læringsstrategier. Lære å lære : Carlos Scanta Hefter frå ; Milliskolen og Slik lærer du lettere Læringstrategiprosjektet i Rogaland Senter for leseforskning i Stavanger 37
38 KOPIERINGSORIGINALAR 38
39 VØL SKJEMA V Veit Ø Ønsker å vite 39 L Har lært
40 RAMMENOTAT RAMMENOTAT Engelsk Teikning Setning 40 Norsk
41 TEKSTANALYSE Tekstanalyse ; dato Tittel Forfattar Ord med dobbel konsonant Trollord Verb Teikning Beskriv det du har teikna Skreve av 41
42 STYRKENOTAT STYRKENOTAT
43 PROSESSNOTAT Namn SPØRSMÅL EG VEIT EG VEIT OGSÅ TEIKNING OVERSLAG Kl: REKN UT TEKSTSVAR Dato: HAR DU KONTROLLERT? JA/NEI 43
44 VENN - DIAGRAM 44
45 TANKEKART STYRKENOTAT SPOLETEKST Tankekart Styrkenotat 45 Spoletekst
46 FOSS Forhold spørsmål svar I boka spørsmål Akkurat der I hovudet spørsmål Tenk og leit Forfattaren og eg 46 På eiga hand
Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord
DetaljerLæringsstrategier. ved Vikersund skole
Læringsstrategier ved Vikersund skole INNHOLDSFORTEGNELSE: LÆRINGSSTRATEGIER s. 3 Innledning s. 3 Mål for arbeidet s. 4 Tiltak s. 5 GJELDENDE FOR ALLE TRINN s. 6 Læresamtalen s. 6 LÆRINGSSTRATEGIER s.
DetaljerLæringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.
Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerFedje skule LÆRINGSSTRATEGIAR
Fedje skule LÆRINGSSTRATEGIAR INFORMASJONSHEFTE FOR FORELDRE/FØRESETTE Fedje kommune 2015/2016 Læringsstrategiar handlar om å lære seg å lære! Innleiing "Læringsstrategiar er framgangsmåtar elevane brukar
DetaljerLære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune
Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerÅ byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014
Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer
DetaljerL Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole
L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerLÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)
LÆRINGSSTRATEGIER Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerFor lærere på 1. til 7. trinn
Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole For lærere på 1. til 7. trinn Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. 1 Forord Elever
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerLese- og læringsstrategier på Bøleråsen skole. Et informasjonshefte for foreldre/foresatte
Lese- og læringsstrategier på Et informasjonshefte for foreldre/foresatte 01.02.2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Hva er læringsstrategier?... 2 Strategiplan for... 2 Læresamtale... 3 Tankekart...
DetaljerKrødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerLær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole
Lær deg å lære Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole 1 I dette heftet finnes en oversikt over en del av læringsstrategiene som brukes på Sædalen skole. Læringsstrategier handler enkelt
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerÅ skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt
Å skrive brev Oppgåve 10 og I mål-oppgåve i kapittel 1 «Send ei helsing» Å skrive kort og brev Skrive stad, tid, opningshelsing og underskrift Skrive ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning Eg greier
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
Detaljer6. trinn. Veke 24 Navn:
6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerHystad skule Plan for Læringsstrategiar 2011
Hystad skule Plan for Læringsstrategiar 2011 Kjært barn har mange navn. Dette gjeld også omgrepet lesestrategiar. Medan det tidlegare vart snakka om studieteknikkar, lesemåtar og metodar, er det no stort
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.
DetaljerBrukarrettleiing. epolitiker
Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerVekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 20-21. Norsk: Eksamen / På nett. Matte Tal og algebra/eksamen. Samf: Geografi: Australia/Oseania. Eng.
Namn:.. Vekeplan 10. klasse Norsk: Eksamen / På nett For dei det gjeld: gjere ein god skriftleg eksamen. Mål: Hald ei god munnleg framføring med tanke på vurderingskriteria. Samf: Geografi: Australia/Oseania
DetaljerBergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012
Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon
DetaljerVurderingsrettleiing 2011
Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering
ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerTema: Lesing i fag i teori og praksis.
Tema: Lesing i fag i teori og praksis. Sentral ide: Lesestrategiar kan lærast på ein god måte gjennom praksis. Tid: 60 min. Lesestoff: Fagbok i bruk i alle fag i videregående skole s. 8 Sentrale områder
DetaljerÅrsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015
Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerOverordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune
Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerHei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 19 2015
Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 19 2015 Velkommen til aktivitetsdag med fredsmarsj kl. 18.00- kl. 19.30 på torsdag 7.mai. Det vert program med korsong og dans. Etterpå er det fredsmarsj.
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerVekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur:
Vekeplan 9. klasse Veke 18 Namn:. Norsk: Bokmål: Når du skriv tekstar, kan du bruke det du har lært til å unngå feil Mål: Nynorsk:Du skal ha kunnskap om korleis auka nasjonalkjensle førte til at vi blei
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerInteraktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design
Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerSensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7
Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 24. mai 2011 Oppgavesettet besto av 3 oppgaver. Alle oppgavene skulle besvares og svarene begrunnes. Oppgavene telte i utgangspunktet som vist
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerForeldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn
Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerVekeplan for 3.trinn. Informasjon til eleven og heimen
Hordabø Skule Nordbøvegen 1 5937 Bøvågen Tlf. 56346270. Vekeplan for 3.trinn Veke 20 11. - 15. mai Ein kan ikkje alltid få det slik som ein vil. FAG Norsk Matematikk LÆRINGSMÅL Kunna bruka punktum og stor
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerIKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerDen gode gjetaren. Lukas 15:1-7
Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er
DetaljerHei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015
Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015 Hugs samtaletimen! Torsdag, 19.oktober, skal vi på utedag. Det ser ut til at det vert betre vèr enn vi har hatt. Vi må byggje på hyttene våre!
DetaljerVekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 22-24. Førebuing til ein eventuell munnleg eksamen, Sult. Tal og algebra/eksamen. Norsk: Førebuing til ein eventuell
Vekeplan 10. klasse Namn:.. Norsk: Samf: RLE: Førebuing til ein eventuell munnleg eksamen, Sult Sjå filmen Sult; bruke læringsstrategi til å skrive om filmen. Mål: Vere førebudd til ein eventuell munnleg
DetaljerFinn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst
Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Å prøva å finna hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst er ein god overordna lesestrategi for lesing av slike tekstar. ARTIKKEL SIST
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25
ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.
DetaljerIdear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime
Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
DetaljerNasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn
Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei
DetaljerNAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA
NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen
DetaljerVekeplan 9. klasse. Namn:.. Veke 47. Samf Repetisjon av kapittelet Eng Addicted Characters
Vekeplan 9. klasse Namn:.. Veke 47 Norsk: Matte Kunne gjere enkle statistiske berekningar Få oversyn over feil du må unngå i Mål: skriftlege arbeid. Kunne bruke komma og punktum rett. Forstå og kunne finne
DetaljerVekeplan 9. klasse. Namn:... Veke 4. Matte Tall og forhold mellom tall. Samf Mat frå jorda Eng Relative pronomen og Lesing
Vekeplan 9. klasse Veke 4 Namn:.... Norsk: BOKMÅL: Lære bøyningsmønster svake verb lære om presens-og perfektum partisipp, parverb og verb på -s. Mål: NYNORSK: Lære setningsanalyse: subjekt, verbal og
DetaljerInnhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar
DetaljerÅrsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016
Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34 uttrykke og grunngi egne standpunkter referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst presentere egne tolkinger av personer,
DetaljerKlepp kommune Tu skule
Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerHalvårsplan, hausten 2011
Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen
DetaljerVi lærer om respekt og likestilling
Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og
DetaljerHANDLINGSPLAN 2014-15
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE HANDLINGSPLAN 2014-15 Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd I:\blb-Felles\Infoperm 2014\InfoP-Pedagogisk arbeid-prinsipp-planar\kvalitetsutviklingsplan
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerP4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen
P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerPlan for læringsstrategiar
Kvam herad Kvam ungdomsskule Plan for læringsstrategiar Kvam ungdomsskule Korleis jobba effektivt med læreboka? Heftet tilhøyrer: 1 Innhald Hovud-tema Under-tema Kva er læringsstrategiar? Læringsstrategiar
DetaljerVelkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,
Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid
DetaljerVekeplan for 5.klasse Veke 48
Vekeplan for 5.klasse Veke 48 INFORMASJON: REFLEKSVESTKONKURRANSEN. Ha på refleksvest kvar morgon! Det blei ein fin tur til Vitengarden på fredag. Elevane var med på «musikkverkstad» og lærte å lage ulike
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
DetaljerUndervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse
Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare
DetaljerVegvisar til vilbli.no
Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,
Detaljerehandel og lokalt næringsliv
ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel
DetaljerBruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol
Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?
Detaljer