Blindheim barneskole lære å lære

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Blindheim barneskole lære å lære"

Transkript

1 LÆRE Å LÆRE

2 INNHALD 1.0 FORORD MÅL FOR PLANEN 5 Innføring av læringsstrategitrappa METAKOGNISJON LÆRE Å LÆRE.6 Eit overordna mål med metodikken er å gjere elevane metakognitive i forhold til si eiga læring.6 Kva er ein læringsstrategi?.7 Kvifor treng vi læringsstrategiar?..7 Korleis undervise i/innføre læringsstrategiane?.8 Undervisning metodikk.8 Læraren må vektleggje og bruke dei ulike læringsstrategiane i undervisninga si 9 Læringsstrategitrappa LÆRESAMTALA.11 Læresamtala kan brukast til..11 Læresamtala kan foregå på fleire måtar.11 Gjennomgang av nytt emne venne elevane til å stille reflekterande spørsmål TRINN.12 Tanke og teiknekart 12 Innføring av tankekart 12 VØL-skjema.15 VØL-skjema 1. trinn TRINN.16 Rammenotat.16 Boksskjema..17 Friformkart TRINN.20 Tekstanalyse..20 Les og forstå tekststruktur.20 Styrkenotat. 23 Frå tankekart til styrkenotat..23 Styrkenotat oppbygging TRINN.25 Personkart.25 Prosessnotat 26 Venndiagram TRINN.29 Styrkenotat. 29 Spoletekst.30 Innføring av spoletekst 31 Spoletekst oppbygging.31 Tankekart styrkenotat spoletekst TRINN 33 Kolonnenotat. 33 Foss; forhold mellom spørsmål og svar opne og lukka spørsmål eller oppgåver TRINN..36 Strategival KOPIERINGSORIGINALAR

3 1.0 Bruk av læringsstrategiar ved Blindheim barneskole. Personalet ved Blindheim barneskole har over lengre tid arbeidd med å skape eit positivt læringsmiljø. Vi har hatt fokus på klare læringsmål for elevane. For å nå desse læringsmåla har vi arbeidd med bruk av læringsstrategiar. Vi har hatt kurs for personalet om læringsstrategiar og læringsstilar. Vi har brukt kurshaldarar frå MILL i Skien. I tillegg har vi henta mange idear frå andre skolar ( jmf.referanse/kjelder). Personalet har brukt studiedagar på å sette seg inn i ulike læringsstrategiar og bli einige om ei læringstrapp som alle elevane på Blindheim barneskole skal i gjennom. Dette arbeidet har munna ut i dette heftet som du no held i handa di. Hovudansvarleg for dette arbeidet har vore fungerande inspektør Merethe Rekdal. Det store arbeidet med å implantere læringsstrategiane som ein naturleg del av læringsarbeidet står framfor oss. I dette arbeidet vil foreldra vere ein viktig samarbeidspartnar for å gjere læringa til kvar einskild elev så god som mogeleg. Vi takkar alle som har lagt ut informasjon om bruk av læringsstrategiar på internett! Blindheim, 12.mars 2008 Kenneth Gunnar Skårn rektor 3

4 L Æ R I N G S S T R A T E G I A R at leve er at lære - at lære er at leve" AKTIV LÆRING "Men læring og undervisning er ikkje det same. Læring er noko som skjer med og i eleven. Undervisning er noko som blir gjort av ein annan Læringsstrategiar er ein fordel for alle, men heilt naudsynt for nokre. 4

5 2.0 MÅL FOR PLANEN På Blindheim barneskole ønskjer vi at læringsstrategiane skal vere ein naturleg del av læringsarbeidet Strategiane skal integrerast i halvårsplanane og vekeplanane.dei skal ligge i botnen for læringsarbeidet ved skolen. Vi ønskjer at elevane skal lære seg å beherske dei ulike læringsstrategiane.desse skal blir eit nyttig verktøy for å tilegne seg kunnskap på ein god og systematiske måte. 2.1 Innføring av læringsstrategitrappa Lærarane på kvart trinn har ansvaret for å sette planen ut i livet. Det skal komme tydeleg fram av halvårsplanane og vekeplanane kva for læringsstrategiar som det blir jobba med / skal lærast og gjennomgåast iløpet av året. Alle er forplikta til å følgje læringsstrategitrappa. Det som er skissert her er eit minstekrav for kvart trinn. Det er sjølvsagt lov å ta i bruke fleire strategiar enn dei som er tatt med i trappa. Det er viktig å stadig repetere innlærte læringsstrategiar slik at elevane får lære seg å velje / bli trygg på å bruke dei ulike strategiane i arbeidet sitt. 5

6 3.0 METAKOGNISJON LÆRE Å LÆRE Begrepet metakognisjon er definert som kunnskap om korleis ein får kunnskap. Det omfattar kunnskapen om kva eg veit, kva eg ikkje veit,korleis eg skal lære meg noko nytt, og korleis eg skal forbetre mine eigne læringsstrategiar. Læringsstrategiar er dei metodane eg brukar for å få ny kunnskap. Vi veit at ny kunnskap må knytast saman med den kunnskap elevane har frå før, det må byggjast kognitive bruer. Gjennom aktiv bruk av læringsstrategiar i elevgruppa kan vi i større grad få til tilpassa undervisning. Gode læringsstrategiar er avgjerande for kor godt vi tilegnar oss lærestoffet ; i kor stor grad vi lærer. 3.1 Eit overordna mål med metodikken er å gjere elevane metakognitive i forhold til si eiga læring. Målsetninga kan samlast i desse punkta: Elevane er bevisste i forhold til eiga læring / læringsstrategiar ; Veit om dei forstår eller ikkje Har strategiar for å forstå og for å lære / kunne velgje mellom ulike strategiar Elevane er aktivt involvert i forhold til eiga læring / lese kritisk og reflektert. 6

7 3.2 Kva er ein læringsstrategi? Studieteknikk Læringsstrategiar er framgangsmåtar elevane brukar for å organisere / systematisere kunnskap på ein oversiktleg måte. Det er strategiar for å planleggje, gjennomføre og vurdere eige arbeid. Refleksjon over nyerverva kunnskap for deretter å overføre den til nye situasjonar. 3.3 Kvifor treng vi læringsstrategiar? Læringsstrategiane gjev oss : Effektive lesarar Støtte /hjelp til å velgje ut informasjon Støtte/hjelp til organisering av informasjon Overføring av informasjon til langtidsminnet 7

8 3.3.1 Korleis undervise i /innføre læringsstrategiane? Presentere læringsstrategien som skal lærast. Modellere og demonstrere: forklare strategien,fortelje kvifor bruke den og demonstrere korleis den skal brukast Bruk ein lett tekst kjend tekst ved innlæring Deretter skal elevane øve seg få hjelp og tilbakemeldingar undervegs. Sjølvstendig arbeid ;målet er å oppøve ferdigheit nok til å velgje den strategien som er meist hensiktsmessig i innlæringa av dei ulike faga Undervisning - metodikk Arbeidet med å lære / modellere gode læringsstrategiar skjer samla i ulike grupper i lyttekrokane. Det er viktig at den læringsstrategien som skal innlærast blir brukt i så mange fag som mulig. Dei aller fleste læringsstrategiane kan brukast både som innføring til nytt tema undervegs og som oppsummering. 8

9 3.3.3 Læraren må vektleggje og bruke dei ulike læringsstrategiane i undervisninga si. Elevane må lære seg å bruke startegiane Elevane må vite kva dei kan / skal gjere Elevane må forstå kvifor desse strategiane hjelper dei til å sette - og nå sine eigne læringsmål. 9

10 3.3.4 Læringsstrategitrappa 7.trinn 6.trinn 5.trinn 4.trinn Styrkenotat Spoletekst Styrkenotat Spoletekst Personkart Prosessnotat Venndiagram Personkart Prosessnotat Venndiagram Personkart Prosessnotat Venndiagram Tekstanalys e Styrkenotat Tekstanalyse Styrkenotat Tekstanalyse Styrkenotat Tekstanalyse Styrkenotat Rammenotat Boksskjema Friformkart Rammenotat Boksskjema Friformkart Rammenotat Boksskjema Friformkart Rammenotat Boksskjema Friformkart Rammenotat Boksskjema Friformkart Tanke/ teiknekart VØL Tanke/ teiknekart VØL Tanke/ teiknekart VØL Tanke/ teiknekart VØL Tanke/ teiknekart VØL 3.trinn 2.trinn 1.trinn Tanke/ teiknekart VØL To og fleirkolonneskjema Foss 10 Valfrie strategiar To og fleirkolonneskjema Foss Styrkenotat Spoleteks Personkar t Prosessnotat VennTekstanalyse Styrkenotat Rammenotat Boksskjema Friformkart Tanke/ teiknekart VØL

11 4.0 LÆRESAMTALA Denne læringsstrategien er ikkje plassert i strategitrappa fordi den skal vere ein naturleg del av undervisninga på alle trinn. Elevane set seg saman to og to eller i større grupper for korte og fokuserte refleksjonar Læresamtale å reflektere 4.1 LÆRESAMTALA KAN BRUKAST TIL: Å lære nytt stoff Å samle gode idear Å være sikker på at oppgåva er forstått Å repetere Å være kritisk til ein tekst, forstå at ein tekst ikkje alltid treng å vere sann Bli trygg på eigne meningar Diskutere og bli kjend med andre 4.2 Læresamtala kan foregå på fleire måtar Enkel og uorganisert form - elevane set seg saman to og to eller i større grupper for korte og fokuserte refleksjonar - tidsmessig :korte samtaler slutt før ein mister fokus - ver nøye med å gi konkrete oppgåver / problemstillingar Tips :lag ein plakat med igangsettarsetningar i arealet: Eg har lært at Eg trur det betyr at Kva meiner du om? Kanskje vi kan Eg trur forfattaren har meint at Eg er ueinig i at Elevane kan og få ein sjanse til å forberede seg til samtale ved å skrive ned nokre stikkord før dei møtes. 4.3 Gjennomgang av nytt emne venne elevane til å stille reflekterande spørsmål Før-lesningsrefleksjoner Kva veit eg / kan eg om emnet frå før av? Kva bør eg konsentrere meg om når eg les dette? Korleis kan eg rydde i ( organisere / strukturere ) det eg allereie kan? Kva ønskjer eg å vite meir om / kva trur eg at eg får vite meir om? Vi skal hjelpe og vise elevane kva dei kan, men og strekke dei mot det dei ikkje kan!! 11

12 5.0 1.TRINN Tanke og teiknekart VØL-skjema 5.1 Tanke og teiknekart. Få fram hovudpunkt Få oversikt / organisere Skape samanheng Finne ut kva du kan om emnet frå før av Repetere Samle idear Tankekart Tankekart kan brukast på mange ulike måtar Aktivisere elevane sin bakgrunnkunnskap ; er eit godt hjelpemiddel ved idedugnadar Brukast som før og etterlesningsaktivitet Tankekartet er spesielt nyttig når teksten som skal lesast er ustrukturert med mange opplysningar strødd rundt i teksten Oversikta som tankekartet gjev er til god hjelp når lærestoffet skal repeterast enten munnleg eller skrifteleg 5.2 Innføring av tankekart Ved innføring av tankekart er det nyttig å ta utgangspunkt i ein kort tekst( kopi av teksten på lysark) Finn saman med elevane viktige opplysningar i teksten, merk av og plasser dette i tankekartet. Kunne sjå samanhengar : tips : bruk ein farge på det som elevane veit før lesing og ein annan som markerer den nye kunnskapen Ta igjen tankekartet seinare for å vise at det er nyttig for å hugse / repetere fagstoffet. I neste omgang får elevane delt ut enkle tekstar der dei sjølve skal jobbe på same måte som tidligare innlært i grupper Avslutt med at dei brukar tankekarta sine til å attfortelje teksten. 12

13 13

14 5.3 VØL- skjema 14

15 Alle elevane må tenkje sjølve alle må hente fram det dei veit prøve å tenkje ut kva vil eg vite meir om,og alle må oppsummere det dei har lært lære seg å sjå samanhengar i fagstoffet. Teikne opp skjemaet saman for deretter at kvar enkelt får skrive ned sine egne tankar om teamet ( ofte lurt å gje tidsbegrensing )før møte i lyttekroken der vi deler informasjon med kvarandre alle må velgje seg ein ting som dei vil fortelje / dele med dei andre i gruppa. Denne måten kan det jobbast på med alle kolonnene i skjemaet. V Ø L V (Veit) Ø (Ønskjer å lære) L (Har lært) Eller: Veit Ønskjer å lære Slik vil eg lære Har lært Eller: V (Veit) Ønskjer å lære Har lært K Kilder 5.4 VØL skjema 1.trinn Vøl skjemaet i 1.klasse kan brukast på enklaste måte i samtale mellom lærar og elev. Denne modelleringa skjer i lyttekroken, ikkje at elevane på dette trinnet må lage sine eigne Vøl skjema. Det kan brukast berre delar av skjemaet V som intro. Til nytt emne hente fram den kunnskapen som allereie ligg der for å kunne sjå samanhengen når temaet er ferdig kva har vi lært? Mellomledd : istaden for ønskjer å lære ; kan ein bruke U for undre Noko du lurer på / tenkjer.. Assosiere 15

16 6.0 2.TRINN Rammenotat Boksskjema Friformkart 6.1 Rammenotat Rammer fungerar spesielt godt når du vil at elevane skal lære seg å sjå og forstå forhaldet mellom idear. Ramma gjev eit visuelt bilde av innhaldet. For at rammene verkeleg skal vere eit effektivt hjelpemiddel, er det viktig at elevane sjølve er med på å utarbeide rammene og innhaldet i dei. Bruksområde : td.begrepslæring, glosar etc. engelsk teikning tomato HYPERLINK "http://images.google.com/imgres?imgurl=http://gfx.dagbladet.no/ bread setning I like tomatoes norsk tomat I have bread INCLUDEPICTURE "http://tbn0.google.com/images?q=tbn:afoqwzhicz-jvm:h for breakfast 16 brød

17 Rammer i naturfag. PRODUSENTER KONSUMENTER NEDBRYTERE Tresjikt eikeblader orblader bjørkeblader snegler bladlus fugler Busktype bringebærblader nypebuskblader edderkopp bakterier Bunnsjikt gress maur sopp 6.2 Boksskjema Boksskjema er eit eksempel på eit kart som kan brukast som eit tankekart, teiknekart og personkart. Boksskjema har ikkje plass til mange detaljar HØNS HUND KATT SAU HUSDYR GEIT GRIS HEST KU 17

18 Oppsummering av ulike emner. Kva er eit verb? Sterke verb Infinitiv Svake verb VERB Ordlistebruk Ulike tider av verbet 18

19 Friformkart 6.3 Korleis bruke friformkart? Friaste form for tankekart Fungerer godt for elever med skrivevegring og /eller språkproblem Framandspråklege elevar Strategien kan brukast ved gjennomgang av nytt stoff og som oppsummering av emnet. Gjev eit visuelt uttrykk for eleven si oppfatning av innholdet. Lagar friformkart ved å teikne/ og eller skrive for å omforme kunnskap som er utvikla på grunnlag av teksten. Friformkart blir ofte laga som gruppearbeid ; - elevane må bli einige om kva som skal skrivast og teiknast Oppgåva forutset at dei les og snakkar saman,teiknar,fargelegg og skriv. Prosessen som fører til friformkartet er viktigare enn produktet. Etter at friformkartet er ferdig bør elevane formidle tankane og innhaldet for kvarandre munne ut i ein presentasjon. 19

20 7.0 3.TRINN Tekstanalyse Styrkenotat 7.1 Tekstanalyse. Tilpasse og bruke opp mot ulike emner som ein skal jobbe med i teksten. Passar fint både på korte og lange tekster. Dette kan brukast både på skjønnlitteratur og fagstoff. 7.2 Les og forstå tekststruktur Vi må hjelpe elevane å ta forfatteren sitt perspektiv når dei skal arbeide med leseoppgaver. Når elevane veit / får kjennskap til korleis forfattarar strukturerar tekstane sine, er det lettare å forstå og hugse det dei les. For å kunne forstå ein tekst, må vi først kunne hente ut bodskapen fra den trykte sida. Deretter kan vi reagere, skape vår eigen orden og omforme innhaldet slik at det blir vårt eige. Mange elevar treng å bli undervist i korleis forfattarane strukturerar verka sine. Elevane utnyttar sjeldan informasjonen som dei får gjennom innhaldslista ;innleiingsavsnittet, plassering av hovudidear, emneoverskrifter og ord med feit skrift, dersom dei ikkje har fått undervisning i akkurat dette. Før du les. Tenk over kva du veit frå før. Du kan lese alle overskriftene igjennom spørsmåla snakke med nokon andre Tenk over korleis du vil vere aktiv når du les. Du kan skrive diskutere bruke læringsstrategiar lage spel Tenk over kva du skal gjere når du er ferdig med å lese. Du kan spørje deg sjølv: Kva gikk bra? Kva gikk ikkje så bra? Kva du kan gjere betre neste gang? 20

21 VER EIN LESEDETEKTIV utheving farge Hoved ide kursiv detaljer illustrasjoner overskrift underoverskrift Hvis du ikke vet hva du leter etter, vil du heller ikke finne det! Marker i teksten Understrek nøkkelord Hva hadde hun på seg? spurte politimannen. Hun hadde på seg rød genser og en blå bukse. svarte moren fotvilet. Når du les: bruk fargekode Tekstanalyse;dato bruk symbol + Tittel skriv notatar i margen Forfattar Ord med dobbel konsonant Trollord Verb Teikning Tekstanalyse Beskriv det du har teikna 21 Skreve av:

22 22

23 7.3 Styrkenotat Erfaring har vist at dette er ein startegi som er brukbar på alle klassetrinn og i alle fag. Er eit godt hjelpemiddel til begrepslæring Styrkenotat strategien er lettast å innføre som ei vidareføring av tankekarta Veldig viktig med lærarstyrt rettleiing før elevane skal prøve på eiga hand. For å finne fram til tekstforfattaren sin hovudtanke og detaljar er det spesielt viktig at her er mange muligheiter for læresamtaler. Greit å starte berre med to styrkenivå. God arbeidsform for å strukturere moment frå idedugnad; bruk ei oppstilling som tydeleg viser samanhengen mellom tankekart og strykekart. Lag tankekart først for deretter å bruke tankekartet for å lage styrkenotatet gruppere inn i styrke 2 og styrke 3. Frå tankekart til styrkenotat 3 is 3 melon 2 mat 3 jordbær 3 bade 2 leik SOMMER 3 sykle 3 ballspel 3 shorts 2 tøy 3 badedrakt 3 skjørt 23

24 Styrkenotat - oppbygging Overskrift / styrke 1 : Sommer Avsnitt / Styrke 2 : Mat Detaljar / Styrke 3: is 3: melon 3: jordbær Avsnitt 2 : leik 3 : bade 3 : sykle 3 : ballspel Avsnitt 2: tøy 3 : shorts 3 : badedrakt 3 : skjørt TRINN 24

25 Personkart Prossesnotat Venndiagram 8.1 Personkart ein variant av tanke- og teiknekart kallar vi personkart. om vi set fleire personkart saman får vi tydeleg fram kva slags forhold personane har til kvarandre. Personkart Ho hadde ikkje på seg strømpebukse, vottar eller sokkar Var utakknemleg utsjånad Var mye ute ELLEN Var van med kulden klede fattig Ho hadde på seg ein tynn kjole og nokre svære støvlar Likte å prate Budde hos bestefaren på fattighuset 25

26 8.2 Prosessnotat Prosessnotat bidrar til at elevane må tenkje gjennom kvart steg både i problemløysing i matematikk, og når dei skal utføre vitenskapelege eksperiment (elevøvingar). Når du gjennomgår tekstoppgaver i matematikk kan du vise elevane korleis dei beskriv stega i problemløysinga i venstre kolonne og opplysningane frå oppgåva i høgre kolonne. Mange lærarar gjennomfører ein undervisningspraksis som inneber at elevane først må ha prøvd å løyse oppgåva ved hjelp av eit prosess- skjema før dei får lov å be om hjelp til ei oppgåve. Sp sm虱 Kor mykje? Eg veit Han brukte Teikning Overslag Rekn ut 8 * 10=80 Tekstsvar Han har brukt 80 kr på 8 veker 26

27 Namn SPØRSMÅL EG VEIT EG VEIT OGSÅ TEIKNING OVERSLAG Kl: REKN UT TEKSTSVAR Dato: HAR DU KONTROLLERT? JA/NEI 8.3 Venndiagram 27

28 Venndiagram er ei spesialutgave av kolonnenotat. Vi bruker eit venndiagram når vi skal lære gjennom å samanlikne. Vi kan samanlikne land, styresett, politiske partier, religioner, osv. Innføring av venndiagram Det er lurt å gå vegen om ei kjend arbeidsform; tankekart er eit godt utgangspunkt. Læraren bør ha valt seg ut to stikkord som er bestemt etter desse kriteria: - dei må vere henta frå eit tema/emne elevane kjenner og er opptatt av. - stikkorda må vere lette å samanlikne, ha klare lik og ulikskapar. Presenter venndiagrammet ; fortel at dette er ein nyttig noteringsteknikk når oppgåva er å samanlikne finne lik/ulikskapar. Lærar og elev jobbar saman om ei oppgåver der dei plasserar dei ulike momenta på rett plass. VENNDIAGRAM Samanlikning : likt / ulikt TRINN Styrkenotat Spoletekst 28

29 9.1 Styrkenotat Vi kan bruke styrkenotat når vi les, skriv, snakkar og tenkjer Styrkenotat kan brukast til å lære innhaldet i ein tekst. Vi vel ut det som er viktig, set dette opp på styrkeform og brukar styrkane til å attfortelje teksten. Styrkenotat kan også brukast når ein skal halde ei tale eller eit foredrag. Eleven har eit godt skjelett / laga ein disposisjon for å skrive ein tekst etter at han/ho har laga eit styrkenotat. Bruk styrkestrukturen for å hjelpe elevane til å skrive avsnitt og tekstar. Styrkestrukturen er nyttige for å gje yngre elevar ei innføring i bruk av avsnitt. Det er og nyttige for eldre elever som har vanskeleg for å strukturere tankane sine når dei skal skrive, og for dei som har problem med å forstå korleis forfattarane bygg opp hovudidear i lærebøkene. Styrkenotat er ein strategi som skal gjere det lettare for elevane å skilje mellom hovudidear og detaljar. Styrke 1 er hovudidé, Styrke 2 og 3 er detaljar, der styrke 3 er underordna styrke Spoletekst Spoletekst er eit godt hjelpemiddel når du skal oppsummere eit fagstoff, skrive ein rapport eller ein fagtekst( hjelp til å lage ein god disposisjon). Spoletekst kan vere eit nyttig hjelpemiddel for elevar som strevar med rettskriving, og som ikkje er så glad i skriftelege oppgåver. Prinsippa for spoleteksten er lettast å øve inn ved å la elevane starte opp med å skrive korte forteljingar med enkelt innhald. 29

30 Etter at du har laga eit styrkenotat har du eit godt skjelett om du skal skrive ein tekst. Spoleteksten er bygd opp etter ein stram struktur der teksten startar med ei innleiing der det blir presentert ein påstand /meining og listar opp argument / moment som støttar denne. I hovuddelen blir argumenta / momenta drøfta eitt for eitt. Teksten blir avslutta med eit samandrag der hovudmomenta blir tatt igjen oppsummering. Spoleteksten er eit mønster må demonstrerast og modellerast steg for steg - slik at elevane har noko å sjå etter når dei sjølve skal skape sine eigne tekstar. Eleven må vere aktiv i skriveprosessen. Bakgrunnskunnskapen til elevane blir brukt på ein aktiv måte gjennom å byggje og dra linjer mellom det ein allereie veit opp mot det som skal lærast. Den stramme strukturen i spoleteksten gjer det relativt enkelt for eleven å ta kontroll over eigen produktutviklingsprosess.elevane veit korleis ein spoletekst skal vere og dermed blir det enklare å vite om ein er på rett veg. Når elevane kjenner strukturen er det viktig at dei får mykje trening i å benytte den få strategien i blodet slik at dei etterkvart lærer seg å utforme fagtekstar på ein kreativ måte utan å gje slepp på den strukturen som fagstoffet krev. 9.3 Innføring av spoletekst Alle elevane bør vere kjend med strategiane tankekart og styrkenotat. 1. Oppstart med læresamtale (NB : tidsbegrensing) 2. Deretter blir det laga eit tankekart med utgangspunkt i stikkorda frå læresamtala.dette tankekartet blir igjen omlaga til eit styrkenotat. 3. Læraren teiknar ein spole og forklarar plan for spoletekstar 4. Neste punkt er ei ny læresamtale der oppgåva er at elevane skal forklare spolestrukturen for kvarandre. 5. Deretter skriv læraren sin spoletekst på lysark samtidig ved at ho repeterer reglane høgt for spoletekst. 30

31 6. Ny læresamtale der elevane enno ein gong beskriv strukturen for kvarandre. 7. No skal elevane skrive sine eigne spoletekstar med utgangspunkt i det styrkenotatet som vart laga i felleskap. 8. Etter eit par lærarstyrte oppgåver er no elevane klare for å gjere dette på eiga hand. 9.4 Spoletekst - oppbygging Overskrift: 1 : Eg likar å Innleiing: Overskrift (Styrke 1) Hoveddel: Innleiing (Styrke ) Avsnitt 2.DANSE 3. morosamt 3. ofte Første avsnitt (Styrke ) Andre avsnitt (Styrke ) Tredje avsnitt (Styrke ) Avsnitt 2.REISE 3. sommaren 3. utlandet I kvar del skriv du litt rundt dei ulike punkta og bind dei saman slik at det passar godt med resten av teksten. Avsnitt 2. PIZZA 3. i helgene 3. kjempegodt Avslutning (Styrke ) Oppsummering/Avslutning: Tankekart Styrkenotat Spoletekst Det er mye jeg liker. Det er gøy å 9.5 Tankekart styrkenotat - spoletekst danse og jeg liker å reise. Min favorittrett er pizza. danse (2) 1. Jeg liker Om sommeren pleier vi å reise. Vi! pleier å reise mye til utlandet. Og reise (2) - Jeg liker (1) 2. Danse om sommeren pleier jeg å danse! mye. Jeg pleier å spise pizza i pizza (2) 2. Reise helgene. Det er kjempegodt. 2. Pizza Dans er veldig morsomt. Pizza er veldig godt. Reise er veldig gøy det også, for da kan vi bli kjent 31 med nye folk.

32 Spoletekst Vi må sjå på spoletekst-strukturen som eit stillas. Når elevane begynner å kunne dette er det ønskeleg at dei gradvis tek til å bevege seg bort frå den rigide forma. Dei skal lære seg/ makte å utnytte hovudtrekka i strukturen på ein meir nyskapande måte TRINN Kolonnenotat Foss 10.1 Kolonnenotat Når vi les ein tekst og skal organisere opplysningane kan vi bruke mange ulike former for to-kolonnenotat. Denne forma for to kolonnenotat hjelper eleven å organisere hovudidear og detaljar i tekster frå ulike fagområder. 32

33 Elevane delar arket inn i to kolonner og skriver hovudidear i venstre kolonne og detaljar i høgre. Hovudmomenta kan skrivast som spørsmål eller som stikkord. Deretter brukar dei notatane som rettleiing når dei skal lære seg teksten. Ved å dekke til opplysningane i høgre kolonne kan dei prøve seg sjølve i viktige ord eller hovudide-spørsmål frå venstre kolonne. Kolonnenotat FAKTA FORKLARING Norske konger i mellomalderen Fakta om dem Magnus den gode sønn til Olav den hellige - God konge, godt likt - Var en stund konge over Danmark Harald Hardråde halvbror til Magnus- styrte hardt - harde skatter for folket dårlig likt - grunnla Oslo VILLE DYR I NORDEN To-kolonnenotat REV ULV ELG Fjellrev Raudrev Gråulv Rovdyr Hjortedyr Skogens konge Rovdyr 33 BJØRN Gå i hi om vinteren

34 Tankekart kolonnenotat styrkenotat spoletekst Tankekart, kolonnenotat, styrkenotat og spoletekst byggjer på kvarandre og bør sjåast i ein samanheng. Alle desse læringsstrategiane byggjer på prinsippet med ei oppbygning på er hovudoverskrift. 2 er underoverskrift. 3 er meir detaljer om underoverskrift Foss; forhold mellom spørsmål og svar åpne og lukka spørsmål eller oppgåver Carol Santa introduserte FoSS- strategien med følgjande påstand: I heile verda er det berre to slags spørsmål! spørsmål du kan finne svaret spørsmål du må tenke og finne svaret--- i boka i hovudet Du finn to slags spørsmål av kvar I boka: 34

35 akkurat der "tenk og leit" I hovudet: forfattar og du på eiga hand TRINN Strategival Foss Kolonnenotat Spoletekst Styrkenotat 35

36 Peronkart Prosessnotat Venndiagram Tekstanalyse Styrkenotat Rammanotat Boksskjema Friformkart Tanke og teiknekart Vøl-skjema 11.1 Strategival Elevane må sjølvsagt kjenne dei ulike strategiane - ha erfaring frå å bruke kvar enkelt strategi. Minner om at det er av stor betyding at strategiane blir innført på ein systematisk og bevisst måte Nye strategiar blir innført ved hjelp av ein strategi som eleven allereie kjenner. Vi bør skunde oss langsamt elevane må få rikeleg med tid og anledning til å la stategiane sette seg. Det er viktig å halde fast på og minne elevane om at strategiane egenteleg er variasjon over det same tema: gje hjelp til å finne hovudideane for deretter å vise at detaljane kan organiserast på ulike nivå og på ulike måtar. Elevane vil velje ulike strategiar avhengig av personlegdom og lærestil. Ulike tekstar / tema / fagområder stiller varierande krav til organiseringsteknikkar. Lyst å lese meir?? Læringsstrategier i tilpasset opplæring av Kari Hole Bruk av læringsstrategier for elever med ulike lærevansker av Kari Hole 36

37 Kilder : ( ligg inne mange læringsstrategiark klar til kopiering) Google i veg under søkeordet læringsstrategier. Lære å lære : Carlos Scanta Hefter frå ; Milliskolen og Slik lærer du lettere Læringstrategiprosjektet i Rogaland Senter for leseforskning i Stavanger 37

38 KOPIERINGSORIGINALAR 38

39 VØL SKJEMA V Veit Ø Ønsker å vite 39 L Har lært

40 RAMMENOTAT RAMMENOTAT Engelsk Teikning Setning 40 Norsk

41 TEKSTANALYSE Tekstanalyse ; dato Tittel Forfattar Ord med dobbel konsonant Trollord Verb Teikning Beskriv det du har teikna Skreve av 41

42 STYRKENOTAT STYRKENOTAT

43 PROSESSNOTAT Namn SPØRSMÅL EG VEIT EG VEIT OGSÅ TEIKNING OVERSLAG Kl: REKN UT TEKSTSVAR Dato: HAR DU KONTROLLERT? JA/NEI 43

44 VENN - DIAGRAM 44

45 TANKEKART STYRKENOTAT SPOLETEKST Tankekart Styrkenotat 45 Spoletekst

46 FOSS Forhold spørsmål svar I boka spørsmål Akkurat der I hovudet spørsmål Tenk og leit Forfattaren og eg 46 På eiga hand

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1

Detaljer

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Hystad skule Plan for Læringsstrategiar 2011

Hystad skule Plan for Læringsstrategiar 2011 Hystad skule Plan for Læringsstrategiar 2011 Kjært barn har mange navn. Dette gjeld også omgrepet lesestrategiar. Medan det tidlegare vart snakka om studieteknikkar, lesemåtar og metodar, er det no stort

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 20-21. Norsk: Eksamen / På nett. Matte Tal og algebra/eksamen. Samf: Geografi: Australia/Oseania. Eng.

Vekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 20-21. Norsk: Eksamen / På nett. Matte Tal og algebra/eksamen. Samf: Geografi: Australia/Oseania. Eng. Namn:.. Vekeplan 10. klasse Norsk: Eksamen / På nett For dei det gjeld: gjere ein god skriftleg eksamen. Mål: Hald ei god munnleg framføring med tanke på vurderingskriteria. Samf: Geografi: Australia/Oseania

Detaljer

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 19 2015

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 19 2015 Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 19 2015 Velkommen til aktivitetsdag med fredsmarsj kl. 18.00- kl. 19.30 på torsdag 7.mai. Det vert program med korsong og dans. Etterpå er det fredsmarsj.

Detaljer

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal sikre progresjon, heilskap

Detaljer

Vekeplan for 3.trinn. Informasjon til eleven og heimen

Vekeplan for 3.trinn. Informasjon til eleven og heimen Hordabø Skule Nordbøvegen 1 5937 Bøvågen Tlf. 56346270. Vekeplan for 3.trinn Veke 20 11. - 15. mai Ein kan ikkje alltid få det slik som ein vil. FAG Norsk Matematikk LÆRINGSMÅL Kunna bruka punktum og stor

Detaljer

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015 Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015 Hugs samtaletimen! Torsdag, 19.oktober, skal vi på utedag. Det ser ut til at det vert betre vèr enn vi har hatt. Vi må byggje på hyttene våre!

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-15

HANDLINGSPLAN 2014-15 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE HANDLINGSPLAN 2014-15 Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd I:\blb-Felles\Infoperm 2014\InfoP-Pedagogisk arbeid-prinsipp-planar\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Engasjement og rekruttering

Engasjement og rekruttering Engasjement og rekruttering Det er eit viktig mål for ungdomslaga å gje god opplæring i demokratiske prosessar og å dyrke fram medlemer som engasjerer seg i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Sameleis er

Detaljer

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur:

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur: Vekeplan 9. klasse Veke 18 Namn:. Norsk: Bokmål: Når du skriv tekstar, kan du bruke det du har lært til å unngå feil Mål: Nynorsk:Du skal ha kunnskap om korleis auka nasjonalkjensle førte til at vi blei

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Halvårsplan, hausten 2011

Halvårsplan, hausten 2011 Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7

Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 24. mai 2011 Oppgavesettet besto av 3 oppgaver. Alle oppgavene skulle besvares og svarene begrunnes. Oppgavene telte i utgangspunktet som vist

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 22-24. Førebuing til ein eventuell munnleg eksamen, Sult. Tal og algebra/eksamen. Norsk: Førebuing til ein eventuell

Vekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 22-24. Førebuing til ein eventuell munnleg eksamen, Sult. Tal og algebra/eksamen. Norsk: Førebuing til ein eventuell Vekeplan 10. klasse Namn:.. Norsk: Samf: RLE: Førebuing til ein eventuell munnleg eksamen, Sult Sjå filmen Sult; bruke læringsstrategi til å skrive om filmen. Mål: Vere førebudd til ein eventuell munnleg

Detaljer

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34 uttrykke og grunngi egne standpunkter referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst presentere egne tolkinger av personer,

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

ØYSTESE BARNESKULE ÅRSPLAN FOR FAG

ØYSTESE BARNESKULE ÅRSPLAN FOR FAG ØYSTESE BARNESKULE ÅRSPLAN FOR FAG Skuleår: 2010-2011 Fag: Norsk Trinn: 4 Grunnbok: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok Mål frå læreplanen

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER. Plan for Tindlund ungdomsskole. Sarpsborg kommune

LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER. Plan for Tindlund ungdomsskole. Sarpsborg kommune Valgfritt STRATEGI FØR UNDER ETTER TRINN lesing lesing lesing BISON X 8. Begreper/ord/Begrepskart X X X 8. Tankekart med 2 farger X X 8. Strukturert tankekart X X X 8. Faktasetninger X X 8. Nøkkelord X

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Store dokument i Word

Store dokument i Word Store dokument i Word versjon 2007 av Kjell Skjeldestad Hjelp til betre organisering av skrivearbeidet august 2009 Ved skriving av store dokument er det viktig å få god oversikt over dei ulike delane av

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 5-6. Norsk: RLE: Religionar og livssyn i kvardagen Natur:

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 5-6. Norsk: RLE: Religionar og livssyn i kvardagen Natur: Vekeplan 10. klasse Namn:. Veke 5-6 Sjølvvalt bok og dramatekst Norsk: Arbeide mot at ein skal presentere resultatet av fordjuping i ein forfattar og eit litterært emne (emne frå sjølvvalt bok) Framføringa

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Skole Kommune Vurderingsrapport frå : Surnadal ungdomsskole : Surnadal kommune : Nettverk Nordmøre Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Veke/år : 48/2007 Vurderingsrapport, november -07 Surnadal kommune

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter

Detaljer

- kan lytta aktivt med ulike føremål: oppleving læring. - har delteke i dramatiseringar / skodespel

- kan lytta aktivt med ulike føremål: oppleving læring. - har delteke i dramatiseringar / skodespel Norsk Trinn 5 Kompetansemål Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunna Grunnleggjande ferdigheiter Læremiddel Arbeidsmåtar Tidsplan Eleven: opptre i ulike språkroller gjennom rollespel

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015 Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering (veke) 33 40 Kontinenta og verdsdelar Arbeid med eit emne - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar,

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer