Referatsaker. Dato: Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK

Transkript

1 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 112/14 12/8010 Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn 113/14 14/2812 Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen søknad om støtte 114/14 14/4215 Søknad om finansiering av prosjekt "sommerjobb for ungdom 2014"

4 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 112/14 Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn Saksnr.: Utvalg Møtedato 112/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser positivt på Rendalen kommune sitt forslag til revidert arealplan, deriblant innlemmingen av soner og retningslinjer fra den regionale planen for Rondane Sølnkletten i plandokumentene. Fylkesrådet har ingen ytterligere merknader til de foreslåtte endringene. Vedlegg: -Høringsbrev og reviderte plandokumenter (hoveddokumenter) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 112/14 Saksutredning Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Rendalen kommune har sendt forslag til revidert arealdel til kommuneplanen på høring. Gjeldende arealdel ble vedtatt i Det reviderte planforslaget tar for seg de deler av planen som ikke har fungert godt nok i praksis. Bl.a. er avgrensningen av spredt bebyggelse endret, forholdet til tilleggsnæringer i landbruket er forsøkt klargjort, plankartet er oppdatert i forhold til nye reguleringsplaner, flomsoner for alle bekker og elver er vist, og det er lagt inn isvei over Lomnessjøen. Saksopplysninger fakta Det foreliggende planforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i vedtatt planprogram. Plandokumentene omfatter planbeskrivelse, plankart, bestemmelser og retningslinjer, risiko- og sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning. Plankartet er delt i tre kart: Hovedkart, Rendalsren med hensynssoner for trekkveier og viktige beiteområder og Flomfare med flomsoner for alle elver (50 m) og bekker (20 m). Nedenfor følger en beskrivelse av de viktigste temaene revideringen omfatter. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) -Spredt bebyggelse: Det er gjennomført en ny vurdering av dagens LNFA-områder, det vil si områder for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse i landbruks-, natur- og friluftsområder. Mange av områdene har unøyaktige grenser som samsvarer dårlig med hvor bebyggelsen er. Det er gjort justeringer og enkelte områder er tatt ut eller lagt inn. -Inndeling i underformål: For å følge begrepsbruken i plan- og bygningsloven foreslås det å dele inn LNFR i bokstav a for vanlig rettsvirkning og bokstav b for spredt bebyggelse (LNFA i gjeldende arealdel). Landbruk pluss: Forholdet mellom kommuneplanens arealdel og landbruk pluss/tilleggsnæringer i landbruket er uklart i eksisterende plan. Bestemmelsen/retningslinjene er nå endret slik at de samsvarer med Landbruk pluss-veilederen. For å lettere kunne avgjøre om et tiltak faller innenfor LNFR-formålet kan kommunen nå innenfor alle LNFR-områder sette krav om forretningsplan. Næring: Områder som bærer preg av næringsvirksomhet som går ut over LNFR-formålet bør avsettes til arealformålet spredt næring for å tydeliggjøre bruken av området og gjøre

7 Sak 112/14 saksbehandlingen i områdene enklere og mer helhetlig. Dette gjelder virksomhetene Spydspissen, Rendalen fjellridning og Romenstad hytte- og gardsferie. For områdene Skogås, Lia ved Unset og Søvollen er arealformålet derfor endret til spredt næring eller spredt bebyggelse (omfatter bolig, fritid og næring). Setervoller: I 2005 ble det foretatt en kartlegging av setervollene i kommunen, der alle setermiljøer ble gitt en verdi fra én til fem, der én er høyest. Ingen setre er gitt verdi én i Rendalen, men åtte setervoller er gitt verdi to. Alle setervoller med verdi to er merket med hensynssone bevaring av kulturmiljø, for å synliggjøre hvilke seterområder det er viktig å ta vare på. Rekkefølgebestemmelse og beiterett: Bestemmelse 16 i dagens arealdel setter krav om avtale med beiterettshavere for enkelte nye hytteområder før reguleringsplan kan legges ut til høring og offentlig ettersyn. Erfaringer med bestemmelsen for Motjønnåsen hyttefelt har vist at kravet kan føre til store forsinkelser i planprosessen om én eller flere beiterettshavere er imot reguleringsplanen. Hensikten med bestemmelsen er å ivareta beiteinteressene på best mulig måte, men ikke la beiterettshavere bestemme om et område skal bygges ut eller ikke. Bestemmelsen er derfor foreslått endret ved at det ikke lenger er krav om avtale med beiterettshaver, kun grunneiere. Samtidig er det tatt inn en bestemmelse om bruk og utforming av gjerder i hytteområder. Isvei: Det er lagt inn en isvei, det vil si bilvei på isen, over Lomnessjøen. Oppdatere plankart og bestemmelser: Både plankartet og bestemmelsene er oppdatert som følge av nye reguleringsplaner og delplanene for Otnes og Bergset er tatt inn i kommuneplanen. Vurderinger Generelt Kommunens gjeldende arealdel har vært i bruk i to og et halvt år og er moden for en oppdatering. I siste revidering ble det gjort store endringer, og planen framsto som helt ny i forhold til tidligere. Det er derfor naturlig at man oppdager sider ved planen som ikke fungerer som tenkt eller er vanskelige å følge opp i praksis. Denne revideringen er begrenset til disse temaene for at planprosessen ikke skal ta unødvendig lang tid. Ved neste revidering i 2015 er det planlagt en mer omfattende prosess der det også kan være aktuelt å legge inn nye utbyggingsområder. De temaene det nå fokuseres på er valgt ut med bakgrunn i administrasjonens erfaringer med planen og signaler fra politikere og publikum. I høringen av planforslaget er kommunen spesielt opptatt av tilbakemeldinger i forhold til områdene for spredt bebyggelse, og om det er flere Landbruk pluss-virksomheter med behov for å komme innenfor områder for spredt bebyggelse. Ang. setervoller, buer, koier og naust Det er ønskelig at setervoller og buer og koier i utmarka blir brukt og bevart og gjerne også i tråd med det utvidede landbruksbegrepet i Landbruk Pluss. For å kunne ha en viss kontroll med at nye bygg som ønskes oppført er i tråd med LNFR-formålet, blir det i bestemmelsene bedt om at det vises til tiltakets nytteverdi gjennom forretningsplan og at det vil utgjøre en vesentlig del av gårdens ressursgrunnlag, altså at det er snakk om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet.

8 Sak 112/14 Hovedformålet er å legge til rette for en satsing på en næringsmessig bruk av slike steder, fremfor at det kun går over fra landbruk til fritidsbruk. For å falle inn under LNFR-kategorien må eiendommen være i aktiv næringsmessig drift. Fylkeskommunen støtter kommunens ambisjoner om å sikre karakter og autentisitet på de viktigste setervollene kommunen har. Gjennom erfaring i fra hele fylket ser vi at setrer nå for tiden gjennomgår en transformasjon i form av bruksendring fra landbruksnæring til fritidsbolig, og mange setermiljø blir splittet opp og solgt vekk fra hovedbrukene. Dette vil på relativt kort tid endre setermiljøer om til områder for fritidsboliger, der etter hvert ønsker og krav om høyere arealbehov og komfort vil prege utviklingen. Rendalen kommune gjør et viktig grep nå med å legge de 8 viktigste setrene inn i plankartet med hensynssone bevaring, og gjennom bestemmelsene veilede eierne innenfor områdene med hensyn til restaurering av bygningene til en bærekraftig bruk. Dette sikrer at i alle fall noen områder beholder sin autentiske karakter som vil stå seg over tid. Fylkeskommunen vil anbefale kommunen å prioritere utvalgte setervoller når det gjelder tiltak som søker støtte til kulturminneverntiltak gjennom SMIL-ordningen. Dette vil fremme viktig kulturminnevern på landbrukseiendommene i kommunen. I 2005 ble det på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark gjennomført en kartlegging av seterlandskap i Rendalen kommune. Alle setervoller ble gitt en verdi på en skala fra én til fem, der én er høyeste verdi. I henhold til gjeldende bestemmelser til arealdelen skal seterkartleggingen inngå som en del av vurderingen av tiltak på setervoller. Nå er også setervollene med høyest verdi (klasse to i Rendalen) vist i plankartet med hensynssone bevaring av kulturmiljø. Dette gjelder setervollene Munkbetsetra, Klettvollen, Storlegda, Haugsetvollen, Skjellåvollen, Gammelsetra (ved veiskillet Klettseterveien/Spekedalsveien), Joten og Spekedalen. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen i forhold til handtering av setervoller/buer/naust. Ang. spredt bygging i grendene I siste revidering ble ikke utstrekningen av områdene for spredt bebyggelse vurdert på nytt. Tidligere LNFB-områder for spredt fritidsbebyggelse ble omgjort til LNFR (Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift med vanlig rettsvirkning) og LNFA-områdene for spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse ble videreført stort sett uten endringer. Flere steder er grensene unaturlige i forhold til den eksisterende bebyggelsen, slik at unødvendig mange søknader må behandles som dispensasjoner. Grensene er derfor vurdert på nytt og det er foretatt utvidelser, justeringer og lagt inn nye områder for spredt bebyggelse for i størst mulig grad å fange opp eksisterende bebyggelse i grendene. I områder der dette er gjort for kun å åpne for videreutvikling av eksisterende eiendommer er det ikke åpnet for nyoppføringer av boliger/fritidsboliger. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen forhold til handtering av spredt bygging i grendene. Ang. Landbruk pluss For mange er andre retninger i gårdsdriften enn den stedbundne og tradisjonelle viktig. Dette kan for eksempel være utleie av jakt- og fiskebuer og ellers aktiviteter knyttet til utmarksbasert reiseliv og også reiseliv knyttet direkte til gårdsbruket. Dagens bestemmelser til LNFR-områder er

9 Sak 112/14 uklare på hvordan man skal tolke bestemmelsene i forhold til Landbruk Pluss. Det vil si at det er uklart hvilke tiltak knyttet til tilleggsnæringer i landbruket som inngår i arealformålet og hvilke som må behandles gjennom dispensasjon. I forslaget til nye bestemmelser er forholdet til Landbruk Pluss-veilederen forsøkt gjort klarere ved at definisjonen av tiltak som inngår i LNFR-formålet er hentet direkte fra veilederen og innarbeidet i retningslinjene til bestemmelsen. Det er også stilt krav om forretningsplan i alle LNFR-områder, når kommunen mener det er nødvendig for å avklare tiltakets betydning i landbruksvirksomheten. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen forhold til handtering av Landbruk Pluss. Ang. oppdatering av plankart og bestemmelser Det er nødvendig å gjøre enkelte oppdateringer av både plankart og bestemmelser som følge av blant annet nye reguleringsplaner siden siste revidering. Kommunedelplanene for Bergset og Otnes er oppdatert i henhold til ny lov og tatt inn i kommuneplanens arealdel. På Otnes dekker gjeldende reguleringsplan R25 Otnes, vedtatt , mesteparten av delplanområdet og gjelder framfor kommuneplanens arealdel der. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen forhold til oppdatering av plankart og bestemmelser. Ang. Regional plan for Rondane - Sølnkletten Hensynssone naturmiljø (VR1) for nasjonalt villreinområde i Sølnkletten er oppdatert i henhold til vedtatt regional plan for Rondane - Sølnkletten, og utviklingssonen i dalføret er også vist med henynssone (UD1). Tiltak i området skal vurderes med utgangspunkt i regional plan for villrein i Rondane Sølnkletten og et utdrag av relevante retningslinjer er sammenstilt i et vedlegg til bestemmelsene. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen forhold til oppfølging av Regional plan for Rondane - Sølnkletten. Konklusjon Revidert planforslag har ingen nye konsekvenser med hensyn til automatisk fredete kulturminner. Fylkesrådet ser positivt på Rendalen kommune sitt forslag til revidert arealplan, deriblant innlemmingen av soner og retningslinjer fra den regionale planen for Rondane Sølnkletten i plandokumentene. Fylkesrådet har ingen ytterligere merknader til de foreslåtte endringene.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Turid Lie SAK 113/14 Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 113/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen» er forenlig med gjeldene Samarbeidsprogram for Hedmark og ambisjonen om innbyggere i Hedmark i Fylkesrådet bevilger Regionrådet i Fjellregionen v/ Rune Jørgensen, Aumlivegen 4c, 2500 Tynset, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 46,1 av prosjektets samlede kostnader. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Særvilkår 1: Aktiviteter i prosjektet må sees i sammenheng med eventuelt andre tilsvarende aktiviteter i fylket. Vedlegg: - Søknad næringsutvikling integrering og markedsføring søknadsnummer Prosjektplan Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Sak 113/14 Saksutredning Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen - søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Regionrådet for Fjellregionen v/ Rune Jørgensen søker i brev av Hedmark fylkeskommune om tilskudd på kr av et totalbudsjett på kr til prosjektet «Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen». Prosjektet er en videreføring og videreutvikling av prosjektet «Vi trenger hverandre kvalifisering og inkludering i Fjellregionen», som fortsatt pågår og er planlagt avsluttet i juni Gjeldende prosjekt vil også bygge på erfaringer fra prosjektet «Velkommen til Fjellregionen omdømme og markedsføring», som ble avsluttet i Arbeidet er forankret i Strategiske plan for Fjellregionen. Hovedmål er å bidra til at visjonen i Strategisk plan for Fjellregionen « i 2020 klart vi kan!» skal oppfylles, samt å nå hovedmålsettingen for rekrutteringsarbeidet: Styrke Fjellregionens omdømme som en positiv og attraktiv bo- og oppvekstregion der tilflyttere ønskes velkommen av hele befolkningen. Til hovedmålet er det nyttet 4 delmål som omhandler implementering av systemer og modeller for kvalifiseringstiltak i henholdsvis arbeidsliv og i kommunene, samt implementering av systemer og modeller for integrering av tilflyttere i den frivillige sektor. Det siste delmålet handler om markedsføring av Fjellregionen som en positiv og attraktiv bo- og oppvekstregion. Til hvert delmål er det knyttet en rekke aktiviteter som bygger på arbeid som er gjort/er på gang (jf. ovenfor). Prosjektet vurderes å være godt forankret i annet arbeid som foregår i Fjellregionen og er i tråd med målsetting om befolkningsvekst både i regionen og i fylket for øvrig. Prosjektet inneholder en rekke relevante og viktige aktiviteter. Særlig vurderes prosjektets innretning med fokus på innflyttere fra andre land som spesielt interessant, og vurderes å støtte opp under Hedmark fylkeskommune sin «Plan for inkludering og likestilling i Hedmark » (Sendt ut på begrenset høring med høringsfrist 1. mai d.å.). Prosjektet vurderes å være i samsvar med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark og ambisjonen om innbyggere i Innledning og bakgrunn Regionrådet for Fjellregionen v/ Rune Jørgensen søker i brev av Hedmark fylkeskommune om tilskudd på kr av et totalbudsjett på kr til prosjektet «Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen». Prosjektet er en videreføring og videreutvikling av prosjektet «Vi trenger hverandre kvalifisering og inkludering i Fjellregionen», som fortsatt pågår og er planlagt avsluttet i juni Dette prosjektet har fått innvilget inntil kr fra fylkeskommunen i 2012 over Kommunale prosjektmidler for økt folketall (FRAD-sak 283/12). Gjeldende prosjekt vil også bygge på erfaringer

12 Sak 113/14 fra prosjektet «Velkommen til Fjellregionen omdømme og markedsføring», som ble avsluttet i Fylkeskommunen har bevilget inntil kr til dette prosjektet over regionale utviklingsmidler (FRAD-sak 52/13). Regionrådet søkte i utgangspunktet om støtte til gjeldende prosjekt over Kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet 2013, men var da ikke blant de prioriterte prosjekter. Begrunnelsen for avslaget var at prosjektet var en videreføring av et prosjekt som fremdeles ikke var avsluttet, og det var en del uavklarte spørsmål i forhold til hva som skulle videreføres. Det ene av de to prosjektene er, som nevnt, nå avsluttet, og sluttrapport med anbefalinger videre, levert. En mer fullstendig statusrapport fra prosjektet som ventes avsluttet juni 2014, hvor det tydeligere pekes på hva som ønskes videreført og utviklet er også levert. Det er derfor relevant å gjøre en ny vurdering av gjeldende søknad. Saksopplysninger fakta Status avsluttet og pågående prosjekt Fjellregionen har satt fokus på næringsutvikling og rekruttering gjennom mange år. Gjennom de to nevnte prosjekter («Vi trenger hverandre kvalifisering og inkludering i Fjellregionen» og «Velkommen til Fjellregionen omdømme og markedsføring») er det nå lagt et grunnlag for at rekrutteringsarbeidet skal bli bedre og mer systematisk. Status «Velkommen til Fjellregionen» omdømme og markedsføring Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjektplan og innenfor økonomiske rammer som ble stilt til disposisjon. Av påbegynte og gjennomførte tiltak kan nevnes: Alle ordførere og fem rådmenn fra Fjellregionen deltok på rekrutteringsmesse i Nederland i familier var interessert i å vite mer om regionen, og av disse er totalt 50 aktuelle familier fulgt opp. Noen har også kommet til regionen og er i arbeid. Arbeidet med å ruste opp er avsluttet og det er iverksatt tiltak på facebook for informasjonsspredning om arrangementer ol. Det arbeides også med å utvikle et samarbeid med informasjons- og formidlingskanalen «mulitkult», i tillegg til bedre synliggjøring på Fjellregionens og fylkeskommunens hjemmeside. Det er igangsatt tiltak for utvikling av vertskapsrollen blant annet gjennom nettverksbygging og kompetanseheving. Tiltakene søkes videreutviklet i prosjektet det nå søkes støtte til. Status "Vi trenger hverandre kvalifisering og inkludering i Fjellregionen», Utgangspunktet for arbeidet har vært fokus på økt bolyst samt å øke tilflyttingen til regionen, både gjennom innvandring fra andre land og fra andre regioner i Norge. Det har vært et utstrakt samarbeid mellom ulike interessegrupper. 4 arbeidsgrupper/prosjektgrupper med rundt 40 deltakere fra alle kommuner har deltatt eller deltar i arbeidet. Målsettinger for dette prosjektet er langt på veg sammenfallende med målsettingene i prosjektet det nå søkes støtte til. Det er gjennomført en rekke aktiviteter så langt. Noen av aktiviteten vil avsluttes i inneværende prosjektperiode, mens flere ønskes videreført/videreutviklet, jf. aktiviteter i nytt prosjekt. For detaljert informasjon om gjennomførte aktiviteter i de to prosjektene, se vedlegg 1 og 2 i prosjektsøknad.

13 Sak 113/14 Nærmere om gjeldende prosjekt Forankring Arbeidet er forankret i Strategiske plan for Fjellregionen. Prosjektet samsvarer med fokuset på befolkningsvekst både i Sør-Trøndelag fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Arbeidet er videre forankret i tidligere og pågående prosjekt i Fjellregionen (jf. ovenfor). Mål og aktiviteter Hovedmål: Bidra til at visjonen i Strategisk plan for Fjellregionen « i 2020 klart vi kan!» skal oppfylles Bidra til å nå hovedmålsettingen for rekrutteringsarbeidet: Styrke Fjellregionens omdømme som en positiv og attraktiv bo- og oppvekstregion der tilflyttere ønskes velkommen av hele befolkningen. Til hovedmålet er det nyttet 4 delmål. Til hvert delmål er det knyttet en rekke aktiviteter som bygger på arbeid som er gjort/ er på gang. Delmål 1: Implementere systemer og modeller for kvalifiseringstiltak i arbeidslivet Aktiviteter: - Iverksette en regional kompetansekartlegging av arbeidslivets behov som gir grunnlag for opplæringstilbud og kvalifiseringstiltak (Gjennom pågående prosjekt er det gjort en foreløpig kartlegging) - Bearbeide og dele resultater fra arbeidslivskartleggingen slik at næringslivet får et verktøy for mer forutsigbar og langsiktig kompetanseplanlegging. - Utrede mulighetene for forsterket norskopplæring for innflyttere som har behov for dette for å kvalifisere seg for arbeidslivet - Synliggjøre tilflytteres kompetanse som kan styrke lokalsamfunnet - Opprette en regional koplingsboks der ulike organisasjoner kan samarbeide om planmessig karriereveiledning og kompetanseutvikling for enkeltindividet Delmål 2: Implementere systemer og modeller for kvalifiseringstiltak i kommunene Aktiviteter: - Iverksette temabaserte seminarer som motiverer og ruster kommunalt ansatte og andre med vertskapsfunksjon til bedre service og vertskapstenkning - Bruke studenter som tar studiet i flerkulturell forståelse i arbeidet med å øke og motivere flere ansatte til å heve sin flerkulturelle kompetanse - Utarbeide tilrettelagt informasjonsmateriell for tilflyttere Delmål 3: Implementere systemer og modeller for integrering av innflyttere i den frivillige sektor Aktiviteter: - Fremme og belyse opplæring om frivillighetssektoren i introduksjonsprogrammet for innvandrere - Arbeide for at språklig og visuelt tilrettelagt informasjonsmateriell om frivillig sektor utvikles i tråd med nye behov som avdekkes - Engasjere kvinner spesielt i profilering av flerkulturelt mangfold i lokalmiljøet

14 Sak 113/14 - Iverksette arrangementer der flerkultur og mangfold blir synliggjort og brukt som brobyggingsfaktor - Bidra til iverksetting av pilotprosjekt med fokus på kompetanseheving av ledere innen frivillig sektor Delmål 4: Markedsføre Fjellregionen som en positiv og attraktiv bo- og oppvekstregion der tilflyttere ønskes velkommen av hele befolkningen Aktiviteter: - Delta på rekrutteringsmesse i Nederland i januar 2015 eller eventuelt gjennomføre andre liknede tiltak - Utrede muligheten for å koordinere tilflyttingsarbeidet i hele regionen gjennom en felles ressurs etter prosjektp,,erioden Søker legger vekt på at det i prosjektet må gis rom for å iverksette tiltak som ikke er beskrevet her, men som vurderes som fornuftig/ nødvendig av prosjektledelsen. Organisering Styringsgruppe: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen Prosjektleder: Engasjeres Arbeidsgrupper: Behov for nye arbeidsgrupper vurderes Samarbeidspartnere: Samarbeidspartnere i pågående prosjekt vil være viktige også i fortsettelsen Tidsplan Gjeldende prosjekt har planlagt oppstart i februar med avslutning juli I samråd med søker er prosjektperioden endret til Det betyr at gjeldende prosjekt en periode vil gå parallelt med prosjektet som ventes avsluttet juni Dette fordi de to prosjektene henger så tett sammen, og det allerede nå er det oppgaver som er klare for å tas videre i nytt prosjekt. Det er fra søker forsikret om at det ikke er snakk om dobbeltfinansiering av prosjektene/prosjektleder. Økonomi Budsjett: Prosjektledelse Bistand prosjektledelse Administrasjonskostnader Andre driftskostnader Kontorhold Reiser Arrangementer for synliggjøring av flerkulturalitet To temabaserte møter/seminarer Møter/konferanser/arrangementer egeninnsats

15 Sak 113/14 Deltakeravgift rekrutteringsmesse/ liknende tiltak Reiser og opphold for 3 pers. rekrutteringsmesse/liknende tiltak SUM Finansiering: Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regionrådet/Kommunene (kapital) Regionrådet/kommunene (egeninnsats) Annen finansering SUM Vurderinger Prosjektet vurderes å være godt forankret i annet arbeid som foregår i Fjellregionen og er i tråd med målsetting om befolkningsvekst både i regionen og i fylket for øvrig. Arbeidet vurderes å støtte opp under gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark. Det er allerede lagt ned et bredt engasjement i tidligere/pågående prosjekt, både i kommunene og blant befolkningen ellers i regionen. Avsluttet prosjekt har vært gjennomført i henhold til prosjektplan og økonomiske rammer, og pågående prosjekt følger også planlagt prosjektplan (Prosjektet er noe forsinket i forhold til opprinnelig prosjektplan grunnet sen avklaring rundt finansiering og dermed senere prosjektstart. Dette er avklart med HFK). Prosjektets innretning og fokus på innflyttere, både fra andre regioner, men i særlig grad på innflyttere fra andre land, vurderes som spesielt interessant, og vurderes å støtte opp under Hedmark fylkeskommune sin «Plan for inkludering og likestilling i Hedmark » (Sendt på begrenset høring med høringsfrist 1. mai d.å.) For å oppnå befolkningsvekst i distriktskommuner er Norge og Hedmark avhengig av tilflyttere utenfor Norge. Å jobbe seriøst for å bosette disse, få dem i arbeid og bidra til å integrere dem i lokalsamfunnet, er sentralt for deres trivsel og følelse av tilhørighet, og et viktig tiltak for å få dem til å bli værende i regionen. Prosjektet vurderes å inneholde en rekke viktige og relevante aktiviteter. Nedenfor vurderes enkelte av dem nærmere; Kartlegging av arbeidslivets behov for kompetanse er sentralt og viktig for å kunne planlegge fram i tid og således kunne legge til rette for et robust og innovativt næringsliv med vekstpotensial. Dette vil også et være sentralt og gjennomgående tema i Plan for kompetanse- og næringsutvikling for Hedmark, et planarbeid som så vidt er startet opp.

16 Sak 113/14 Studenter som deltar på det fylkeskommunalt initierte studiet i flerkulturell forståelse vil få viktig kompetanse på området, og det sees som positivt at disse studenter tenkes brukt som ressurspersoner for videreformidling av kunnskap om flerkulturalitet. Frivillig sektor er en viktig arena for integrering av tilflyttere. Det er så vidt vi kjenner til, ikke gjort noe systematisk og planmessig arbeid i Hedmark med bruk av frivillig sektor i integreringsarbeidet. Arbeidet som nå gjøres i Fjellregionen er derfor viktig, og vil kunne bli en pilot i forhold til liknende arbeid i våre øvrige regioner. Dersom forslaget til tiltak i «Plan for integrering og likestilling i Hedmark », om språkopplæring rettet mot arbeidsinnvandrere iverksettes, er det naturlig at Fjellregionens prosjekt om forsterket norskopplæring sees i sammenheng med dette. Aktiviteter ellers i prosjektet må også sees i sammenheng med eventuelt andre, tilsvarende aktiviteter i fylket. Det forutsettes at tiltak som gjelder videre opplæring av kommunalt ansatte i vertskapsrollefunksjonen, og arbeid som innbefatter oppdatering av hjemmesider/ facebooksider, inkludert Fjellregionen sin hjemmeside på hedmark.org, er tiltak som kommunene/regionrådet sjøl er ansvarlige for og at det ligger inne i kommunenes/regionrådets egenandel (både egeninnsats og finansiering) som er lagt inn i prosjektet. I og med at prosjektet som nå søkes finansiert er en videreføring og videreutvikling blant annet prosjektet «Vi trenger hverandre kvalifisering og inkludering i Fjellregionen», som ikke sluttføres før juni 2014, er det viktig at det ved sluttrapportering for begge prosjektene går tydelig fram hvilke aktiviteter som er gjennomført i hvert av dem. Dette for å unngå tvil om dobbeltfinansiering av aktiviteter. Konklusjon Fylkesrådet finner at prosjektet Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen» er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark og ambisjonen om innbyggere i Hedmark i 2020, og går inn for å støtte prosjektet med det omsøkte beløp på kr Midlene belastes konto Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Det forutsettes at aktiviteter knyttet til opplæring av kommunalt ansatte samt oppdatering av regionrådets hjemmeside og facebookside ligger innenfor kommunenes/regionrådets egenandel. Videre forutsettes det at prosjektet «Vi trenger hverandre kvalifisering og inkludering i Fjellregionen», avsluttes som planlagt juni 2014, og at det kommer tydelig fram i sluttrapporten hvilke aktiviteter som er gjennomført i dette prosjektet. Aktiviteter i prosjektet må sees i sammenheng med eventuelt andre, sammenfallende aktiviteter i fylket.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAK 114/14 Søknad om finansiering av prosjekt "sommerjobb for ungdom 2014" Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger inntil kr til prosjekt «Sommerjobb for ungdom 2014» v/alvdal kommune. Fylkestinget har i sak 27/12 avsatt 20 mill. kroner til NyGiv prosjektet, bevilgningen finansieres herfra. Tilskuddet utgjør ca 18% av samlet kostnadsoverslag. Fylkesrådet forutsetter at NyGiv elever som avslutter grunnskolen 2014 blir prioritert i prosjektet. Vedlegg: - Søknad av m/vedlegg Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 114/14 Saksutredning Søknad om finansiering av prosjekt "Sommerjobb for ungdom 2014" Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Det er kommet ny søknad fra Alvdal kommune om midler til å finansiere prosjekt «Sommerjobb for ungdom 2014». Fra Hedmark fylkeskommune søkes det om kr for «Sommer jobb for ungdom» har vært gjennomført både i 2012 og i NyGiv elever har vært en av målgruppene i prosjektet. Dette er grunnen til at Hedmark fylkeskommune bevilget kr fra NyGiv midlene i Det er Alvdal kommune som søker på vegne av de andre kommunene i Nors-Østerdal. Saksopplysninger fakta NAV-kontorene i Fjellregionen ønsket høsten 2011 å få til en felles satsing for ungdom primært i alderen år, og iverksatte «Prosjekt sommerjobb for ungdom i Fjellregionen 2012». Kommunene Alvdal, Rendalen, Tynset, Tolga og Os valgte å delta i prosjektet. Prosjektet ble evaluert høsten 2012, og samtlige deltakerkommuner ønsket å videreføre prosjektet i I tillegg valgte Folldal kommune å bli med i prosjektet fra sommeren I 2012 og 2013 fikk henholdsvis 86 og 91 ungdommer arbeidserfaring gjennom prosjektet. Prosjektets hovedmål er å gi skoleungdom en innføring i arbeidslivet gjennom arbeidserfaring og kunnskap om arbeidstakers rettigheter og plikter. Regionen har en felles utfordring i å skape og opprettholde et arbeidsmarked som er attraktivt for arbeidssøkere, samt å sørge for at behovet for kompetent arbeidskraft dekkes. En stor andel av personer under 25 år står utenfor det ordinære arbeidslivet. Dette er utgangspunktet for at NAV-kontorene i Fjellregionen ønsker å rette en felles satsing mot ungdom og arbeidsliv gjennom å tilby prosjektet «Sommerjobb for ungdom». Ved en tidlig introduksjon i arbeidslivet ønsker de å forebygge at ungdom ikke fullfører videregående skole og/eller faller utenfor ordinært arbeidsliv. Gjennom «Sommerjobb for ungdom» vil de få ansvar og oppgaver på lik linje med andre ansatte, men de skal ikke erstatte ordinær bemanning. Ungdommene får tilbud om betalt arbeidspraksis i 3 uker. Prosjektet har følgende hovedmålsetting Hovedmål: Gi skoleungdom en innføring i arbeidslivet gjennom arbeidserfaring og kunnskap om arbeidstakers rettigheter og plikter. Delmål: Gi ungdom mulighet til å bli bedre kjent i egen kommune. Dette kan på sikt stimulere til at den enkelte ønsker å bo og jobbe i Fjellregionen. Få utført samfunnstjenlige oppgaver i kommunen som kan være til allmenn glede og nytte. Bidra til rekruttering i offentlig sektor. Ungdom i målgruppen gis tilbud om sommerjobb i 3 uker. Sommerjobbene er ikke en del av kommunens ordinære arbeidskraftbehov.

19 Sak 114/14 Målgruppen er skoleungdom i alderen år, primært for de som avslutter 9. og 10. skoleår. Målgruppen kan utvides dersom det er økonomisk rom for det. Erfaring fra 2013 Det kom inn totalt 233 søknader og 91 ungdommer ble tatt inn. Av disse var 20 NyGiv elever. Kvaliteten på søknadene var meget bra. Ungdommene viste god kunnskap om hvordan en jobbsøknad med CV skal skrives. Arbeidsgivere ga stort sett positive tilbakemeldinger. Ungdommene var flinke, initiativrike, pliktoppfyllende og arbeidsomme. Arbeidstakere var stort sett veldig fornøyd med arbeidspraksisen og hadde fått erfaring med rettigheter og plikter som arbeidslivet stiller. De var blitt kjent i egen kommune samtidig som de tjente litt penger. Budsjett 2014 Tre kommuner viderefører NyGiv satsingen i Søker ønsker fortsatt å prioritere ungdom ut i fra sosiale forhold eller ved spesielle behov for arbeidserfaring. Søker legger til grunn at 98 ungdommer vil bli tilbudt arbeidspraksis. Det budsjetteres med kr i lønn til hver enkelt arbeidstaker og lønnskostnader utgjør I tillegg kommer kr til markedsføring. Totale kostnader beløper seg til kr Det er lagt til grunn følgende finansiering: Hedmark fylkeskommune kr Fylkesmannen i Hedmark kr NAV Hedmark kr Kommunal egenandel kr Sum kr Prosjektet er forankret politisk i den enkelte deltakerkommunen. I tillegg til egenandelen finansierer kommunene administrasjonskostnader for å drive prosjektet i den enkelte kommune. Det jobbes for at sommerjobbtilbudet innarbeides som en fast ordning i budsjettet til alle deltakerkommunene fra Vurderinger Ut fra evalueringen som er gjennomført har prosjektet gitt gode resultater i forhold til de målsettinger som er satt. Det er positivt at ungdom gjennom tidlig yrkespraksis får interesse for arbeidslivet og de rettigheter og plikter arbeidsgivere stiller, samt at de blir kjent med nærings- og arbeidslivet i regionen. Dette kan bidra til å motivere elvene til videre skolegang for senere deltakelse i arbeidslivet. Fylkesrådet ser det som positivt at alle kommunene i Nord-Østerdal deltar i prosjektet. Selv om Ny Giv prosjektet formelt er avsluttet, er det fortsatt viktig at elever med spesielle behov enten sosialt eller på annen måte utgjør en prioritert gruppe Fylkesrådet forutsetter at en videreføring av tiltaket i 2015 må innarbeides i den enkelte kommunes budsjett slik at det ikke kan påregnes ytterligere finansiering fra fylkeskommunen. Konklusjon Fylkesrådet bevilger inntil kr til prosjekt «Sommerjobb for ungdom 2014». Tilskuddet utgjør ca. 18% av den totale kostnaden.

20 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 112/14 12/8010 Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn 113/14 14/2812 Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen søknad om støtte 114/14 14/4215 Søknad om finansiering av prosjekt "sommerjobb for ungdom 2014"

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 112/14 Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser positivt på Rendalen kommune sitt forslag til revidert arealplan, deriblant innlemmingen av soner og retningslinjer fra den regionale planen for Rondane Sølnkletten i plandokumentene. Fylkesrådet har ingen ytterligere merknader til de foreslåtte endringene. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet ser positivt på Rendalen kommune sitt forslag til revidert arealplan, deriblant innlemmingen av soner og retningslinjer fra den regionale planen for Rondane Sølnkletten i plandokumentene. Fylkesrådet har ingen ytterligere merknader til de foreslåtte endringene. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 113/14 Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen søknad om støtte Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen» er forenlig med gjeldene Samarbeidsprogram for Hedmark og ambisjonen om innbyggere i Hedmark i Fylkesrådet bevilger Regionrådet i Fjellregionen v/ Rune Jørgensen, Aumlivegen 4c, 2500 Tynset, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 46,1 av prosjektets samlede kostnader. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Særvilkår 1: Aktiviteter i prosjektet må sees i sammenheng med eventuelt andre tilsvarende aktiviteter i fylket. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet finner at prosjektet Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen» er forenlig med gjeldene Samarbeidsprogram for Hedmark og ambisjonen om innbyggere i Hedmark i Fylkesrådet bevilger Regionrådet i Fjellregionen v/ Rune Jørgensen, Aumlivegen 4c, 2500 Tynset, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 46,1 av prosjektets samlede kostnader. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Særvilkår 1: Aktiviteter i prosjektet må sees i sammenheng med eventuelt andre tilsvarende aktiviteter i fylket. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Søknad om finansiering av prosjekt "sommerjobb for ungdom 2014" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger inntil kr til prosjekt «Sommerjobb for ungdom 2014» v/alvdal kommune. Fylkestinget har i sak 27/12 avsatt 20 mill. kroner til NyGiv prosjektet, bevilgningen finansieres herfra. Tilskuddet utgjør ca 18% av samlet kostnadsoverslag. Fylkesrådet forutsetter at NyGiv elever som avslutter grunnskolen 2014 blir prioritert i prosjektet. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet bevilger inntil kr til prosjekt «Sommerjobb for ungdom 2014» v/alvdal kommune. Fylkestinget har i sak 27/12 avsatt 20 mill. kroner til NyGiv prosjektet, bevilgningen finansieres herfra. Tilskuddet utgjør ca 18% av samlet kostnadsoverslag. Fylkesrådet forutsetter at NyGiv elever som avslutter grunnskolen 2014 blir prioritert i prosjektet. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

27 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 101/14 12/4305 Hamar kommune - Kommunedelplan for Hjellum 102/14 13/9224 Ny behandling Tilskudd - forprosjektstøtte - Yrkeshøgskolen 103/14 13/13969 Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunene 104/14 14/1780 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken /14 14/507 Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer /14 14/2194 Støtte til Prøysenfilm-prosjektet: Du og je og Prøysen - Tag studio 107/14 14/2953 Prioritering av søknader om spillemidler til idretts- og friluftslivsanlegg /14 14/3252 Det Primitive teater - klage på avslag om støtte fra tilskuddsordning for scenekunstfeltet i Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /14 14/3767 Klage på avslag generelle kulturmidler vår Norsk Elgfestival Trysil 110/14 14/3989 Klage på avslag generelle kulturmidler vår søknad fra Rara Fenriks produksjoner

30 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 101/14 Hamar kommune - Kommunedelplan for Hjellum Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet er positive til at Hamar kommune gjennom kommunedelplan for Hjellum viser et engasjement for å tilrettelegge for befolkningsøkning i tråd med regionale målsettinger, jf. Regional planstrategi Fylkesrådet merker seg positivt at planforslaget i stor grad er i tråd med nasjonale forventninger om tettstedsutvikling, med vekt på trafikksikkerhet, tilrettelegging for gangog sykkeltrafikk og fortetting omkring et konsentrert sentrum. Vekst og utvikling av tettstedet skal skje med en fortsatt klar identitet og avgrensning mot kulturlandskapet. 3. Fylkesrådet anbefaler at område AB2 alternativ 2 videreføres i planen, og at AB2 alternativ 1 ikke videreføres. 4. På bakgrunn av nye opplysninger vedrørende kartfesting av automatisk fredet kulturminneområde id 22922, er det konflikt mellom bevaring av kulturminnene og utbygging av boligområde AB1. Fylkesrådet fremmer derfor innsigelse til foreslått areal for boligutbygging AB1. 5. Fylkesrådet delegerer i denne saken til Fylkesdirektøren å trekke innsigelser som løses i dialog med kommunen. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: 1. Fylkesrådet er positive til at Hamar kommune gjennom kommunedelplan for Hjellum viser et engasjement for å tilrettelegge for befolkningsøkning i tråd med regionale målsettinger, jf. Regional planstrategi

32 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet merker seg positivt at planforslaget i stor grad er i tråd med nasjonale forventninger om tettstedsutvikling, med vekt på trafikksikkerhet, tilrettelegging for gangog sykkeltrafikk og fortetting omkring et konsentrert sentrum. Vekst og utvikling av tettstedet skal skje med en fortsatt klar identitet og avgrensning mot kulturlandskapet. 3. Fylkesrådet anbefaler at område AB2 alternativ 2 videreføres i planen, og at AB2 alternativ 1 ikke videreføres. 4. På bakgrunn av nye opplysninger vedrørende kartfesting av automatisk fredet kulturminneområde id 22922, er det konflikt mellom bevaring av kulturminnene og utbygging av boligområde AB1. Fylkesrådet fremmer derfor innsigelse til foreslått areal for boligutbygging AB1. 5. Fylkesrådet delegerer i denne saken til Fylkesdirektøren å trekke innsigelser som løses i dialog med kommunen. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 102/14 Ny behandling Tilskudd - forprosjektstøtte - Yrkeshøgskolen Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vil endre punkt 2 i vedtaket sak 218/13. Punkt 2 i vedtaket hadde følgende ordlyd: 2. Det er en forutsetning for utbetaling av midlene at samtlige fylkeskommuner som er søkt om midler, gjør vedtak om å støtte prosjektet med omsøkt beløp. Nytt punkt 2: 2. Fylkesrådet godkjenner at det arbeides videre med utviklingen av en overbygning for fagskolene på Østlandet og med en yrkesbachelor sammen med de fylkeskommunene/fagskoler som ønsker å ta aktivt del i prosessen. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet vil endre punkt 2 i vedtaket sak 218/13. Punkt 2 i vedtaket hadde følgende ordlyd: 2. Det er en forutsetning for utbetaling av midlene at samtlige fylkeskommuner som er søkt om midler, gjør vedtak om å støtte prosjektet med omsøkt beløp. Nytt punkt 2: 2. Fylkesrådet godkjenner at det arbeides videre med utviklingen av en overbygning for fagskolene på Østlandet og med en yrkesbachelor sammen med de fylkeskommunene/fagskoler som ønsker å ta aktivt del i prosessen. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

34 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 103/14 Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunene Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet stiller seg bak Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidets vedtak, og ber om at fylkesrådets vurderinger sendes til Østlandssamarbeidet som høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune. 2. Fylkesrådet presiserer behovet for et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler, der budsjettrammene fastsettes ut fra ferske studenttall. Tilskuddet må tilsvare faktiske kostnader inklusive administrative oppgaver. For nye tilbud bør det være anledning til forskuttert finansiering. For helsefagskoletilbudene må myndighetene snarest gi garanti, slik at ikke utdanningstilbud som inngår i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløpet 2015 utdanninger stopper opp. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: 1. Fylkesrådet stiller seg bak Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidets vedtak, og ber om at fylkesrådets vurderinger sendes til Østlandssamarbeidet som høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune. 2. Fylkesrådet presiserer behovet for et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler, der budsjettrammene fastsettes ut fra ferske studenttall. Tilskuddet må tilsvare faktiske kostnader inklusive administrative oppgaver. For nye tilbud bør det være anledning til forskuttert finansiering. For helsefagskoletilbudene må myndighetene snarest gi garanti, slik at ikke utdanningstilbud som inngår i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløpet 2015 utdanninger stopper opp. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

35 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 104/14 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2014/2015 (2016) å gi følgende prosjekter et tilsagn på inntil: Nr Søker Tittel Region Tilsagn 1 Holt Kulturforum Kongsvinger Med øre for Prøysen Glåmdalen Anno museum, Kvinnemuseet 1814 en annen historie Glåmdalen Kongsvinger kommune Street art Glåmdalen Tynset kommune Barnas verdensdager Nord-Østerdal Kunstbanken Fra mikro til makro Nord-Østerdal Rolf Jacobsens venner RJ17 Hedmarken Ingunn Kleppan En knopp springer ut.. Hedmarken Anno museum, Domkirkeodden En ring skal samle Hedmarken Anno museum, Trysil / Engerdal Blokkoddenstrollet Sør-Østerdal Våler kommune Loppis Impro Sør-Østerdal SUM Fylkesrådet finner ikke å imøtekomme følgende DKS-søknader: Nr Søker Tittel Region Avslag 1 Kirsti Hougen Hør etter da Hele fylket Avslag 2. Stange kommune Jeg vil farge dagen Hedmarken Avslag 3 Fleece & Rouge I skapet bak Hedmarken Avslag demokrat 4 Ringsaker kommune Tanker til uttrykk Hedmarken Avslag 5 Internasjonal kvinneliga for fred Fred og frihet, hva Hedmarken Avslag 6 Stange kommune Kunst refleks Hedmarken Avslag 7 Alvdal Kulturskole Ronja Røverdatter Nord-Østerdal Avslag 8 Esther Helen Slagsvold Me myself I Hedm. / Avslag Glåmd 9 Ester Helen Slagsvold Contail container Flere regioner Avslag 10 Halvard Bjørkås Musikkdetektivene Flere regioner Avslag 11 Helene Guåker Drømmesamleren Hedmarken Avslag 12 Elisabeth Rom Haugerud Meg og dansen Hedmark Avslag 13 Yannik Vikingo Hartig Musikk og dans Hedmark Avslag

36 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2013/2014. Beløpet på kr ,- belastes post , den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler, som da er redusert til kr ,-. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2014/2015 (2016) å gi følgende prosjekter et tilsagn på inntil: Nr Søker Tittel Region Tilsagn 1 Holt Kulturforum Kongsvinger Med øre for Prøysen Glåmdalen Anno museum, Kvinnemuseet 1814 en annen historie Glåmdalen Kongsvinger kommune Street art Glåmdalen Tynset kommune Barnas verdensdager Nord-Østerdal Kunstbanken Fra mikro til makro Nord-Østerdal Rolf Jacobsens venner RJ17 Hedmarken Ingunn Kleppan En knopp springer ut.. Hedmarken Anno museum, Domkirkeodden En ring skal samle Hedmarken Anno museum, Trysil / Engerdal Blokkoddenstrollet Sør-Østerdal Våler kommune Loppis Impro Sør-Østerdal SUM Fylkesrådet finner ikke å imøtekomme følgende DKS-søknader: Nr Søker Tittel Region Avslag 1 Kirsti Hougen Hør etter da Hele fylket Avslag 2. Stange kommune Jeg vil farge dagen Hedmarken Avslag 3 Fleece & Rouge I skapet bak Hedmarken Avslag demokrat 4 Ringsaker kommune Tanker til uttrykk Hedmarken Avslag 5 Internasjonal kvinneliga for fred Fred og frihet, hva Hedmarken Avslag 6 Stange kommune Kunst refleks Hedmarken Avslag 7 Alvdal Kulturskole Ronja Røverdatter Nord-Østerdal Avslag 8 Esther Helen Slagsvold Me myself I Hedm. / Avslag Glåmd 9 Ester Helen Slagsvold Contail container Flere regioner Avslag

37 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Halvard Bjørkås Musikkdetektivene Flere regioner Avslag 11 Helene Guåker Drømmesamleren Hedmarken Avslag 12 Elisabeth Rom Haugerud Meg og dansen Hedmark Avslag 13 Yannik Vikingo Hartig Musikk og dans Hedmark Avslag 3. Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2013/2014. Beløpet på kr ,- belastes post , den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler, som da er redusert til kr ,-. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

38 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 105/14 Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Spillemidler til kulturbygg prioriteres som følger: Prioritet Anlegg Kommune 1 Hamar kulturhus - bibliotek Hamar 2 Hamar kulturhus - øvingsrom Hamar 3 Bergesiden grendetun Våler 4 Åsvang samfunnshus Trysil 5 Åsnes Rådhuskinoen Åsnes 6 Moelv kulturhus Moelv 2. Endelig fordeling skjer administrativt på bakgrunn av prioriteringslisten og endelig tildeling av spillemidler til kulturarenaer fra Kulturdepartementet. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: 1. Spillemidler til kulturbygg prioriteres som følger: Prioritet Anlegg Kommune 1 Hamar kulturhus - bibliotek Hamar 2 Hamar kulturhus - øvingsrom Hamar 3 Bergesiden grendetun Våler 4 Åsvang samfunnshus Trysil 5 Åsnes Rådhuskinoen Åsnes 6 Moelv kulturhus Moelv 2. Endelig fordeling skjer administrativt på bakgrunn av prioriteringslisten og endelig tildeling av spillemidler til kulturarenaer fra Kulturdepartementet. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

39 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 106/14 Støtte til Prøysenfilm-prosjektet: Du og je og Prøysen - Tag studio Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme søknaden om støtte til Prøysenfilm-prosjektet «Du og je og Prøysen». Avslaget sees i sammenheng med følgende forhold: - Midler avsatt i Hedmark fylkeskommune til Prøysen-jubileet ble fordelt i fylkesrådsmøte 16. desember 2013, FRAD 270/13. - Prosjektet/kortfilmen har fått innvilget kr ,- fra Østnorsk filmsenter AS som er Hedmark fylkeskommune sitt virkemiddelapparat for faglig vurdering av tilskudd til filmprosjekter. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme søknaden om støtte til Prøysenfilm-prosjektet «Du og je og Prøysen». Avslaget sees i sammenheng med følgende forhold: - Midler avsatt i Hedmark fylkeskommune til Prøysen-jubileet ble fordelt i fylkesrådsmøte 16. desember 2013, FRAD 270/13. - Prosjektet/kortfilmen har fått innvilget kr ,- fra Østnorsk filmsenter AS som er Hedmark fylkeskommune sitt virkemiddelapparat for faglig vurdering av tilskudd til filmprosjekter. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

40 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 107/14 Prioritering av søknader om spillemidler til idretts- og friluftslivsanlegg 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Spillemidler til nærmiljøanlegg prioriteres som følger: Anlegg Kommune Prioritering Vestad skole aktivitesflate asfalt. Elverum 1 Borgbakken - K17,5/lysanlegg Trysil 2 Tolga hopp- og skilanlegg, Nedfarter Tolga 3 Brattåsen Os 4 Nørdalen natur og kultursti Os 5 Tolga hopp- og skilekanlegg, Skilek Tolga 6 Jordet lysløype Trysil 7 Vestad skole 7-er fotball Elverum 8 Tolga hopp- og skilekanlegg, Ski- og syk Tolga 9 Dalsbygda skole balløkke kunstgras Os 10 Sundmoen ballbinge Os 11 Tolga skole, ballflate 2 Tolga 12 Elgå turvei med leirplass Engerdal 13 Ilsengstien "Der elvene møtes" Stange 14 Idrettsplassen RIF, ballbinge Ringsaker 15 Koigen styrketreningsapparater Hamar 16 Spillemidler til ordinære anlegg prioriteres som følger: Anlegg Kommune Prioritering Ankerskogen svømmehall, 50m Hamar 1 Løtenhallen, basishall Løten 2 Os flerbrukshall Os 3 Lierberget Hoppbakke K 15 Hamar 4 Lierberget hoppbakke K 25 Hamar 5 Bjørkholsbakken miniatyr, 50 m Stange 6 Nybygda idrettsplass - lysløype PCB Ringsaker 7 Sørskogbygda skytebane Elverum 8 Kvikne skole flerbrukshall Tynset 9 Jotsetra tursti UU Engerdal 10 Magnor lysløype, PCB Eidskog 11 Tolga hopp- og skilekanlegg, hoppbakke Tolga 12 K20 Hovdmoen skytebane-toalettanlegg Åmot 13 Kongsvinger svømmehall Kongsvinger 14 Stavåsen lysløype Elverum 15 Steimoegga klubbhus Alvdal 16 Rena Alpin og Skisenter - Kunstsnøanlegg Åmot 17 Borgbakken - dommertårn/varmestue Trysil 18

41 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Ilseng gressbane - rehabilitering Stange 19 Nybygda idrettsplass - lysløype Ringsaker 20 Ankerskogen tennishall Hamar 21 Terningen Kunstgras 7-er bane Elverum 22 Tolga hopp- og skilekanlegg, hoppbakke Tolga 23 W40 Veldre sag skiskytteranl. Ringsaker 24 Renabakken - skitau Åmot 25 Pruterud skistadion, Åsbygda Il, garage Stange 26 Gåsbu o-kart Hamar 27 Skarvdalen o-kart Os 28 Renabakken - W-40 Åmot 29 Terningen Arena Tennisbaner Elverum 30 Lismarken skytterhall Ringsaker 31 Tolga hopp- og skilekanlegg, skitau Tolga 32 Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Spillemidler til nærmiljøanlegg prioriteres som følger: Anlegg Kommune Prioritering Vestad skole aktivitesflate asfalt. Elverum 1 Borgbakken - K17,5/lysanlegg Trysil 2 Tolga hopp- og skilanlegg, Nedfarter Tolga 3 Brattåsen Os 4 Nørdalen natur og kultursti Os 5 Tolga hopp- og skilekanlegg, Skilek Tolga 6 Jordet lysløype Trysil 7 Vestad skole 7-er fotball Elverum 8 Tolga hopp- og skilekanlegg, Ski- og syk Tolga 9 Dalsbygda skole balløkke kunstgras Os 10 Sundmoen ballbinge Os 11 Tolga skole, ballflate 2 Tolga 12 Elgå turvei med leirplass Engerdal 13 Ilsengstien "Der elvene møtes" Stange 14 Idrettsplassen RIF, ballbinge Ringsaker 15 Koigen styrketreningsapparater Hamar 16

42 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Spillemidler til ordinære anlegg prioriteres som følger: Anlegg Kommune Prioritering Ankerskogen svømmehall, 50m Hamar 1 Løtenhallen, basishall Løten 2 Os flerbrukshall Os 3 Lierberget Hoppbakke K 15 Hamar 4 Lierberget hoppbakke K 25 Hamar 5 Bjørkholsbakken miniatyr, 50 m Stange 6 Nybygda idrettsplass - lysløype PCB Ringsaker 7 Sørskogbygda skytebane Elverum 8 Kvikne skole flerbrukshall Tynset 9 Jotsetra tursti UU Engerdal 10 Magnor lysløype, PCB Eidskog 11 Tolga hopp- og skilekanlegg, hoppbakke Tolga 12 K20 Hovdmoen skytebane-toalettanlegg Åmot 13 Kongsvinger svømmehall Kongsvinger 14 Stavåsen lysløype Elverum 15 Steimoegga klubbhus Alvdal 16 Rena Alpin og Skisenter - Kunstsnøanlegg Åmot 17 Borgbakken - dommertårn/varmestue Trysil 18 Ilseng gressbane - rehabilitering Stange 19 Nybygda idrettsplass - lysløype Ringsaker 20 Ankerskogen tennishall Hamar 21 Terningen Kunstgras 7-er bane Elverum 22 Tolga hopp- og skilekanlegg, hoppbakke Tolga 23 W40 Veldre sag skiskytteranl. Ringsaker 24 Renabakken - skitau Åmot 25 Pruterud skistadion, Åsbygda Il, garage Stange 26 Gåsbu o-kart Hamar 27 Skarvdalen o-kart Os 28 Renabakken - W-40 Åmot 29 Terningen Arena Tennisbaner Elverum 30 Lismarken skytterhall Ringsaker 31 Tolga hopp- og skilekanlegg, skitau Tolga 32 &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

43 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 108/14 Det Primitive teater - klage på avslag om støtte fra tilskuddsordning for scenekunstfeltet i Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Felles klagenemnd med slikt forslag til vedtak: Felles klagenemnd opprettholder avslaget på søknaden om støtte til teateroppsettingen Spillet om innvandrerne fordi tiltaket i Grue ikke omfattes av tilskuddsordningen for Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet legger saken fram for Felles klagenemnd med slikt forslag til vedtak: Felles klagenemnd opprettholder avslaget på søknaden om støtte til teateroppsettingen Spillet om innvandrerne fordi tiltaket i Grue ikke omfattes av tilskuddsordningen for Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

44 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 109/14 Klage på avslag generelle kulturmidler vår Norsk Elgfestival Trysil Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Felles klagenemnd med slikt forslag til vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Norsk Elgfestival Trysil. Med begrensede midler til fordeling og mange gode innkomne søknader, blir konsekvensen at fylkesrådet må prioritere prosjekter ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering. Klagen inneholder ingen nye momenter som skulle tilsi en annen vurdering av søknaden, og fylkesrådet opprettholder dermed avslaget. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet legger saken fram for Felles klagenemnd med slikt forslag til vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Norsk Elgfestival Trysil. Med begrensede midler til fordeling og mange gode innkomne søknader, blir konsekvensen at fylkesrådet må prioritere prosjekter ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering. Klagen inneholder ingen nye momenter som skulle tilsi en annen vurdering av søknaden, og fylkesrådet opprettholder dermed avslaget. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

45 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 110/14 Klage på avslag generelle kulturmidler vår søknad fra Rara Fenriks produksjoner Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Felles klagenemnd med slikt forslag til vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Rara Fenriks produksjoner. Med begrensede midler til fordeling og mange gode innkomne søknader, resulterer dette i at fylkesrådet må foreta en skjønnsmessig vurdering hvor mange hensyn spiller inn. Søknad beskriver et interessant innholdsmessig prosjekt rettet mot ungdom som målgruppe og har allerede en intensjonsavtale med Turneorganisasjonen i Hedmark. Prosjektet er mer relevant i forhold til DKS utviklingsmidler og Turneorganisasjonens samarbeidsmuligheter enn generelle kulturmidler. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet legger saken fram for Felles klagenemnd med slikt forslag til vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Rara Fenriks produksjoner. Med begrensede midler til fordeling og mange gode innkomne søknader, resulterer dette i at fylkesrådet må foreta en skjønnsmessig vurdering hvor mange hensyn spiller inn. Søknad beskriver et interessant innholdsmessig prosjekt rettet mot ungdom som målgruppe og har allerede en intensjonsavtale med Turneorganisasjonen i Hedmark. Prosjektet er mer relevant i forhold til DKS utviklingsmidler og Turneorganisasjonens samarbeidsmuligheter enn generelle kulturmidler. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

46 Saknr. 12/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Magne Kvam Ove Holseng Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet ser positivt på Rendalen kommune sitt forslag til revidert arealplan, deriblant innlemmingen av soner og retningslinjer fra den regionale planen for Rondane Sølnkletten i plandokumentene. Fylkesrådet har ingen ytterligere merknader til de foreslåtte endringene. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: -Høringsbrev og reviderte plandokumenter (hoveddokumenter) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

47 Saksutredning Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Rendalen kommune har sendt forslag til revidert arealdel til kommuneplanen på høring. Gjeldende arealdel ble vedtatt i Det reviderte planforslaget tar for seg de deler av planen som ikke har fungert godt nok i praksis. Bl.a. er avgrensningen av spredt bebyggelse endret, forholdet til tilleggsnæringer i landbruket er forsøkt klargjort, plankartet er oppdatert i forhold til nye reguleringsplaner, flomsoner for alle bekker og elver er vist, og det er lagt inn isvei over Lomnessjøen. Saksopplysninger fakta Det foreliggende planforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i vedtatt planprogram. Plandokumentene omfatter planbeskrivelse, plankart, bestemmelser og retningslinjer, risiko- og sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning. Plankartet er delt i tre kart: Hovedkart, Rendalsren med hensynssoner for trekkveier og viktige beiteområder og Flomfare med flomsoner for alle elver (50 m) og bekker (20 m). Nedenfor følger en beskrivelse av de viktigste temaene revideringen omfatter. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) -Spredt bebyggelse: Det er gjennomført en ny vurdering av dagens LNFA-områder, det vil si områder for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse i landbruks-, natur- og friluftsområder. Mange av områdene har unøyaktige grenser som samsvarer dårlig med hvor bebyggelsen er. Det er gjort justeringer og enkelte områder er tatt ut eller lagt inn. -Inndeling i underformål: For å følge begrepsbruken i plan- og bygningsloven foreslås det å dele inn LNFR i bokstav a for vanlig rettsvirkning og bokstav b for spredt bebyggelse (LNFA i gjeldende arealdel). Landbruk pluss: Forholdet mellom kommuneplanens arealdel og landbruk pluss/tilleggsnæringer i landbruket er uklart i eksisterende plan. Bestemmelsen/retningslinjene er nå endret slik at de samsvarer med Landbruk pluss-veilederen. For å lettere kunne avgjøre om et tiltak faller innenfor LNFR-formålet kan kommunen nå innenfor alle LNFR-områder sette krav om forretningsplan.

48 Næring: Områder som bærer preg av næringsvirksomhet som går ut over LNFR-formålet bør avsettes til arealformålet spredt næring for å tydeliggjøre bruken av området og gjøre saksbehandlingen i områdene enklere og mer helhetlig. Dette gjelder virksomhetene Spydspissen, Rendalen fjellridning og Romenstad hytte- og gardsferie. For områdene Skogås, Lia ved Unset og Søvollen er arealformålet derfor endret til spredt næring eller spredt bebyggelse (omfatter bolig, fritid og næring). Setervoller: I 2005 ble det foretatt en kartlegging av setervollene i kommunen, der alle setermiljøer ble gitt en verdi fra én til fem, der én er høyest. Ingen setre er gitt verdi én i Rendalen, men åtte setervoller er gitt verdi to. Alle setervoller med verdi to er merket med hensynssone bevaring av kulturmiljø, for å synliggjøre hvilke seterområder det er viktig å ta vare på. Rekkefølgebestemmelse og beiterett: Bestemmelse 16 i dagens arealdel setter krav om avtale med beiterettshavere for enkelte nye hytteområder før reguleringsplan kan legges ut til høring og offentlig ettersyn. Erfaringer med bestemmelsen for Motjønnåsen hyttefelt har vist at kravet kan føre til store forsinkelser i planprosessen om én eller flere beiterettshavere er imot reguleringsplanen. Hensikten med bestemmelsen er å ivareta beiteinteressene på best mulig måte, men ikke la beiterettshavere bestemme om et område skal bygges ut eller ikke. Bestemmelsen er derfor foreslått endret ved at det ikke lenger er krav om avtale med beiterettshaver, kun grunneiere. Samtidig er det tatt inn en bestemmelse om bruk og utforming av gjerder i hytteområder. Isvei: Det er lagt inn en isvei, det vil si bilvei på isen, over Lomnessjøen. Oppdatere plankart og bestemmelser: Både plankartet og bestemmelsene er oppdatert som følge av nye reguleringsplaner og delplanene for Otnes og Bergset er tatt inn i kommuneplanen. Vurderinger Generelt Kommunens gjeldende arealdel har vært i bruk i to og et halvt år og er moden for en oppdatering. I siste revidering ble det gjort store endringer, og planen framsto som helt ny i forhold til tidligere. Det er derfor naturlig at man oppdager sider ved planen som ikke fungerer som tenkt eller er vanskelige å følge opp i praksis. Denne revideringen er begrenset til disse temaene for at planprosessen ikke skal ta unødvendig lang tid. Ved neste revidering i 2015 er det planlagt en mer omfattende prosess der det også kan være aktuelt å legge inn nye utbyggingsområder. De temaene det nå fokuseres på er valgt ut med bakgrunn i administrasjonens erfaringer med planen og signaler fra politikere og publikum. I høringen av planforslaget er kommunen spesielt opptatt av tilbakemeldinger i forhold til områdene for spredt bebyggelse, og om det er flere Landbruk pluss-virksomheter med behov for å komme innenfor områder for spredt bebyggelse. Ang. setervoller, buer, koier og naust Det er ønskelig at setervoller og buer og koier i utmarka blir brukt og bevart og gjerne også i tråd med det utvidede landbruksbegrepet i Landbruk Pluss. For å kunne ha en viss kontroll med at nye

49 bygg som ønskes oppført er i tråd med LNFR-formålet, blir det i bestemmelsene bedt om at det vises til tiltakets nytteverdi gjennom forretningsplan og at det vil utgjøre en vesentlig del av gårdens ressursgrunnlag, altså at det er snakk om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet. Hovedformålet er å legge til rette for en satsing på en næringsmessig bruk av slike steder, fremfor at det kun går over fra landbruk til fritidsbruk. For å falle inn under LNFR-kategorien må eiendommen være i aktiv næringsmessig drift. Fylkeskommunen støtter kommunens ambisjoner om å sikre karakter og autentisitet på de viktigste setervollene kommunen har. Gjennom erfaring i fra hele fylket ser vi at setrer nå for tiden gjennomgår en transformasjon i form av bruksendring fra landbruksnæring til fritidsbolig, og mange setermiljø blir splittet opp og solgt vekk fra hovedbrukene. Dette vil på relativt kort tid endre setermiljøer om til områder for fritidsboliger, der etter hvert ønsker og krav om høyere arealbehov og komfort vil prege utviklingen. Rendalen kommune gjør et viktig grep nå med å legge de 8 viktigste setrene inn i plankartet med hensynssone bevaring, og gjennom bestemmelsene veilede eierne innenfor områdene med hensyn til restaurering av bygningene til en bærekraftig bruk. Dette sikrer at i alle fall noen områder beholder sin autentiske karakter som vil stå seg over tid. Fylkeskommunen vil anbefale kommunen å prioritere utvalgte setervoller når det gjelder tiltak som søker støtte til kulturminneverntiltak gjennom SMIL-ordningen. Dette vil fremme viktig kulturminnevern på landbrukseiendommene i kommunen. I 2005 ble det på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark gjennomført en kartlegging av seterlandskap i Rendalen kommune. Alle setervoller ble gitt en verdi på en skala fra én til fem, der én er høyeste verdi. I henhold til gjeldende bestemmelser til arealdelen skal seterkartleggingen inngå som en del av vurderingen av tiltak på setervoller. Nå er også setervollene med høyest verdi (klasse to i Rendalen) vist i plankartet med hensynssone bevaring av kulturmiljø. Dette gjelder setervollene Munkbetsetra, Klettvollen, Storlegda, Haugsetvollen, Skjellåvollen, Gammelsetra (ved veiskillet Klettseterveien/Spekedalsveien), Joten og Spekedalen. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen i forhold til handtering av setervoller/buer/naust. Ang. spredt bygging i grendene I siste revidering ble ikke utstrekningen av områdene for spredt bebyggelse vurdert på nytt. Tidligere LNFB-områder for spredt fritidsbebyggelse ble omgjort til LNFR (Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift med vanlig rettsvirkning) og LNFA-områdene for spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse ble videreført stort sett uten endringer. Flere steder er grensene unaturlige i forhold til den eksisterende bebyggelsen, slik at unødvendig mange søknader må behandles som dispensasjoner. Grensene er derfor vurdert på nytt og det er foretatt utvidelser, justeringer og lagt inn nye områder for spredt bebyggelse for i størst mulig grad å fange opp eksisterende bebyggelse i grendene. I områder der dette er gjort for kun å åpne for videreutvikling av eksisterende eiendommer er det ikke åpnet for nyoppføringer av boliger/fritidsboliger. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen forhold til handtering av spredt bygging i grendene.

50 Ang. Landbruk pluss For mange er andre retninger i gårdsdriften enn den stedbundne og tradisjonelle viktig. Dette kan for eksempel være utleie av jakt- og fiskebuer og ellers aktiviteter knyttet til utmarksbasert reiseliv og også reiseliv knyttet direkte til gårdsbruket. Dagens bestemmelser til LNFR-områder er uklare på hvordan man skal tolke bestemmelsene i forhold til Landbruk Pluss. Det vil si at det er uklart hvilke tiltak knyttet til tilleggsnæringer i landbruket som inngår i arealformålet og hvilke som må behandles gjennom dispensasjon. I forslaget til nye bestemmelser er forholdet til Landbruk Pluss-veilederen forsøkt gjort klarere ved at definisjonen av tiltak som inngår i LNFR-formålet er hentet direkte fra veilederen og innarbeidet i retningslinjene til bestemmelsen. Det er også stilt krav om forretningsplan i alle LNFR-områder, når kommunen mener det er nødvendig for å avklare tiltakets betydning i landbruksvirksomheten. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen forhold til handtering av Landbruk Pluss. Ang. oppdatering av plankart og bestemmelser Det er nødvendig å gjøre enkelte oppdateringer av både plankart og bestemmelser som følge av blant annet nye reguleringsplaner siden siste revidering. Kommunedelplanene for Bergset og Otnes er oppdatert i henhold til ny lov og tatt inn i kommuneplanens arealdel. På Otnes dekker gjeldende reguleringsplan R25 Otnes, vedtatt , mesteparten av delplanområdet og gjelder framfor kommuneplanens arealdel der. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen forhold til oppdatering av plankart og bestemmelser. Ang. Regional plan for Rondane - Sølnkletten Hensynssone naturmiljø (VR1) for nasjonalt villreinområde i Sølnkletten er oppdatert i henhold til vedtatt regional plan for Rondane - Sølnkletten, og utviklingssonen i dalføret er også vist med henynssone (UD1). Tiltak i området skal vurderes med utgangspunkt i regional plan for villrein i Rondane Sølnkletten og et utdrag av relevante retningslinjer er sammenstilt i et vedlegg til bestemmelsene. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen forhold til oppfølging av Regional plan for Rondane - Sølnkletten. Konklusjon Revidert planforslag har ingen nye konsekvenser med hensyn til automatisk fredete kulturminner. Fylkesrådet ser positivt på Rendalen kommune sitt forslag til revidert arealplan, deriblant innlemmingen av soner og retningslinjer fra den regionale planen for Rondane Sølnkletten i plandokumentene. Fylkesrådet har ingen ytterligere merknader til de foreslåtte endringene.... Sett inn saksutredningen over denne linja

51 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 112/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/8010 Tittel: Saksprotokoll: Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet ser positivt på Rendalen kommune sitt forslag til revidert arealplan, deriblant innlemmingen av soner og retningslinjer fra den regionale planen for Rondane Sølnkletten i plandokumentene. Fylkesrådet har ingen ytterligere merknader til de foreslåtte endringene. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

52

53

54 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Kommuneplanens arealdel : Retningslinjer RP Sølnkletten Side 1/13,

55 INNHOLD 1 LOVGRUNNLAG OG OVERORDNA FØRINGER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS BESTEMMELSER NASJONALE OG REGIONALE RETNINGSLINJER OG FØRINGER KOMMUNALE FØRINGER OG PLANER GENERELT OM PLANEN PLANPROSESSEN PLANFORSLAGET KOMMUNEDELPLANER PLANTEMAER LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT (LNFR) FRITIDSBEBYGGELSE: KRAV OM FELLES PLANLEGGING, BEITERETT ISVEI OVER LOMNESSJØEN OPPDATERE PLANKART OG BESTEMMELSER KONSEKVENSUTREDNING OM KONSEKVENSUTREDNINGEN RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Vedlegg til planbeskrivelse 1. Konsekvensutredninger for områder som foreslås i planforslaget 2. Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommuneplanens arealdel : Retningslinjer RP Sølnkletten Side 2/13,

56 1 LOVGRUNNLAG OG OVERORDNA FØRINGER 1.1 PLAN- OG BYGNINGSLOVENS BESTEMMELSER Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommunen skal ifølge plan- og bygningsloven 11-5 ha en arealdel for hele kommunen. Denne utgjør en del av kommunens langsiktige planlegging og skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. I tillegg skal det vises hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. En vedtatt kommuneplanens arealdel har en rettsvirkning som gjør at tiltak etter plan- og bygningsloven 1-6 ikke må være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelsene knyttet til arealformål og hensynssoner. Kommuneplanens arealdel er utarbeidet i samsvar med plan- og bygningsloven NASJONALE OG REGIONALE RETNINGSLINJER OG FØRINGER En del nasjonale og regionale føringer ligger til grunn for planarbeid. Her gis en oversikt, men listen er ikke uttømmende St.meld. Nr. 29 ( ): Regional planlegging og arealpolitikk Stortingsmeldingen viderefører i stor grad linjene fra St. mld. nr. 31 (92-93), blant annet: - Sikre samfunnet arealer til ulike utbyggingsformål - Sikre at arealplanleggingen ivaretar hensyn til helse, trivsel og gode levekår - Sikre at planlegging og arealbruk skjer med tanke på en økologisk bærekraftig utvikling - Ivareta biologisk mangfold som et premiss i planleggingen - Integrere estetisk hensyn, landskaps- og kulturminneverdier i planleggingen - Legge til rette for rekreasjon og friluftsliv, spesielt for barn og unge - Ivareta behovene til grupper med spesielle arealkrav Hensynet til biologisk mangfold, utbyggingspolitikk og transportsystem, jordvern, estetikk og landskapsbilde samt hensynet til funksjonshemmede blir ilagt særlig stor vekt i meldingen. Gjennom konsekvensutredning (KU) og helhetlige vurderinger mener kommunen at det er tatt hensyn til mye av dette. Ikke alt er like lett å hensynta i forhold til geografiske og befolkningsmessige utfordringer, men langt på vei har man mulighet til å legge disse viktige hovedprinsippene til grunn St.meld.nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Av stortingsmeldingen fremgår det nasjonale mål som skal ivaretas i kommunens planlegging av fritidsbebyggelse. Stortingsmeldingen peker på følgende som kommunene bør legge vekt gjennom kommuneplanen:

57 - Sikring av viktige landskaps-, natur og kulturvernverdier og allmennhetens muligheter til ferdsel og flerbruk. - Næringsmessige mål, organisering og bruk av utbyggingsavtaler. - Antall, størrelse, standard og holdning til bruksendringer for de enkelte deler av kommunen. - Opprydding i eldre, ikke gjennomførte hytteplaner. - Løsninger for energibruk, vann/ avløp, veger, parkering og motorferdsel mv. - Aktiv deltakelse i planprosessene fra befolkning, hytteeiere, grunneiere, næringsliv og myndigheter. Meldingen sier at utbygging bør unngås i følgende områder: - Store sammenhengende naturområder uten større tekniske inngrep, i stor grad fjellområder/ snaufjell. - Områder langs vann og vassdrag ( metersbeltet). - Truede naturtyper og rikt biologisk mangfold, sjeldne eller unike økosystemer. - Leveområder for villrein og andre sårbare eller truede arter, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer. - Nærområder til nasjonalparker eller landskapsvernområder der hyttebygging vil gi press mot sårbare naturverdier. - Viktige friluftsområder og bymarker, sårbare landskap og regionalt viktige kultur- og naturlandskap. - Viktige reindriftsområder og landbruksområder. - Viktige kulturminner og kulturmiljøer. - Rasområder og øvrige fareområder. - Områder i nedslagsfelt for drikkevannskilder. Ovennevnte punkter er generelle og behøver ikke å være uttømmende Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, 20. august 1993 Noen hovedprinsipper legges til grunn for planleggingen, blant annet: - Det skal legges til rette for at transportbehovet kan begrenses - Det skal legges vekt på løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål - Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og LNF-områder og en bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Transportdimensjonen i dette kan være en utfordring for en kommune som Rendalen, med store avstander og med mål om å opprettholde livskraftige grendesamfunn. Gjennom valg av nye hytteområder/ utbyggingsområder kan man imidlertid legge stor vekt nærhet til bygda og å samle inngrep mest mulig Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, 10. november 1994 For å oppnå de nasjonale målene for forvaltningen av verna vassdrag, er det pekt på forhold som har særlig betydning: - Unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø - Sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene - Sikre og utvikle friluftsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner

58 - Sikre verdien knyttet til forekomster/ områder i de vernede vassdragenes nedbørsfelt som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi - Sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Det er kommunene som planmyndighet som har det primære ansvaret for utvikling i og ved verna vassdrag. Retningslinjene skal ligge til grunn for planlegging. Retningslinjene sier at vassdragsbeltet bør avgrenses og dels inn i klasser ut fra registrerte verneverdier i tilknytning til kommuneplanens arealdel. Et virkemiddel for å beskytte nærområdene til vassdrag er å etablere en inntil 100 meter bred sone langs vassdrag med enten forbud eller krav om reguleringsplan før det kan iverksettes nærmere angitte tiltak. Dessuten er det pekt på at det noen steder kan være naturlig å gi området en smalere utstrekning enn 100 meter, fordi arealene allerede er benyttet til vei, jernbane eller tettbebyggelse. Området bør altså ikke omfatte mer enn det som naturlig hører sammen med vassdraget Fylkesplan for Hedmark , 8. desember 2008 Planen presenterer ulike mål for fylkets fremtidige utvikling, blant annet: - Bærekraftig bruk av natur- og utmarksressursene som grunnlag for biologisk mangfold, økt verdiskaping, lokal tilhørighet og trivsel - Å sikre mangfold og særpreg i Hedmarks kulturminner og kulturmiljøer, sikre minner og områder av nasjonal og regional verdi, styrke sosial og kulturell tilhørighet og utvikling Retningslinjer for regionalt og kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Hedmark Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, 15. januar 2005 Målene for kulturminnevernet i Hedmark er blant annet å: - Sikre mangfoldet og særpreget i Hedmarks kulturminner og kulturmiljøer som del av en helhetlig miljø- og arealforvaltning. - Sikre et utvalg kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal verdi og et representativt utvalg av regiontypiske kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark. Strategiene for arbeidet med kulturminnevern i Hedmark er blant annet å: - Anvende plan- og bygningsloven aktivt i plan- og byggesaksbehandlingen for å sikre lokale og regionale kulturmiljøer og kulturminner for ettertiden Regional plan for Rondane og Sølnkletten, vedtatt 17. september 2013 Planen ble vedtatt i felles fylkesting (Hedmark og Oppland) Fylkesmennene i Hedmark og Oppland mener planen innebærer en vesentlig svekkelse av villreininteressene i forhold til gjeldende plan, derfor er den oversendt til Miljøverndepartementet for endelig behandling. Planen skal blant annet: Sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktige gode livsvilkår:

59 - Villreinen i Rondane og Sølnkletten skal sikres tilstrekkelige leveområder for å opprettholde en livskraftig stamme i et langsiktig perspektiv. - Nedbygging og oppsplitting av viktige leveområder for villrein skal unngås, og ferdsel og aktiviteter må skje på en slik måte at hensyn til villreinens områdebruk og sårbarhet ivaretas. Sikre lokalsamfunnene rundt Rondane og Sølnkletten gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling: - Legge til rette for utvikling og styrking av næringsliv og bosetting i bygdene. Utvikle landbruk, utmarksnæringer og fornybare energiressurser, både for å sikre næringsgrunnlaget og for å sikre kulturlandskap og biologisk mangfold. - Legge til rette for næring, reiseliv og opplevelsesturisme. Legge til rette for friluftsliv og økt kunnskap og kompetanse om natur- og kulturverdier i området. - Legge til rette for friluftsliv og rekreasjon som grunnlag for bolyst og gode opplevelser. - Kulturminner og kulturmiljøer skal gi grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Kulturhistorie, seterbebyggelse, seterlandskap og utmarkshus skal tas vare på som en viktig del av kulturarven og som en ressurs i forbindelse med lokal næringsutvikling. Økt samarbeid og helhetlig forvaltning/utvikling. - Mest mulig lik forvaltningspraksis i likeverdige områder i hele planområdet. Samarbeid på tvers av fylkesgrenser og kommunegrenser. - En bærekraftig og helhetlig forvaltning og utvikling av natur- og kulturverdier innenfor området Arealstrategi for fjellområdene i Sør-Trøndelag og Hedmark, 21. juni 2010 Planen gir hovedprinsipper og retningslinjer for arealbruk og -forvaltning i fjellog fjellnære områder: Opprettholde bosettingsmønsteret Å opprettholde bosettingen i fjelltraktene forutsetter rom for utvikling og vekst. Områdene har rike ressurser på mange felt, og disse ressursene må danne grunnlag for arbeidsplasser og økonomisk verdiskaping Bærekraftig ressursbruk (føre var-prinsippet) Bærekraftprinsippet sier at ressursutnyttingen må ta hensyn til livsgrunnlag og levemåter for framtidige generasjoner. Det innebærer at bruken må skje i et helhetlig perspektiv - i det ligger både økologisk, økonomisk og sosial/ kulturell bærekraft Redusere klimautslipp Klimautfordringene er et ansvar for myndigheter på alle nivå. Et mer klimavennlig samfunn er et felles mål og må gjenspeiles i all samfunnsplanlegging. Dette vil få konsekvenser også for arealplanlegging i fjelltraktene. Hovedfokuset til arealstrategien er at forvaltning og planlegging må: - ivareta og utvikle regionens kvaliteter som bosted

60 - bevare verdifulle fjellområder, kulturminner og kulturlandskap - legge til rette for næringsutvikling basert på lokale ressurser Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 1. juli Kommunale føringer og planer Planstrategi Den kommunale planstrategien skal vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden og skal vedtas innen ett år etter det nye kommunestyret er konstituert. I henhold til planstrategi for Rendalen kommune, vedtatt i Kommunestyret , skal kommuneplanens arealdel gjennom en begrenset revidering i Etter vedtak av ny kommuneplanens samfunnsdel skal arealdelen gjennom en mer omfattende revidering i 2014/15. Første revidering i 2013 skal rydde opp i uklarheter og mangler ved planen Kommuneplanens samfunnsdel Visjon Rendalen skal bestå som en kommune med levende grender og med gode levekår for alle Hovedmål Rendalen kommune skal legge til rette for at folketallet stabiliseres gjennom økt innflytting og en mer balansert befolkningsutvikling. Samfunnsdelen vedtatt i 2000 ser utfordringer knyttet til opprettholdelse og utvikling i folketallet og næringslivet i kommunen. Det er en nedgang i folketallet, og det er et ønske med fortsatt levende grender og å tilrettelegge for et variert tomte- og boligtilbud i tilknytning til tettstedene og grendene. I reiselivssammenheng blitt det sett på som en utfordring å skape samarbeid mellom grunneiere for utvikling av utmarka. Det blir også satt fokus på tilleggsnæringer i landbruket Reiseliv og næringsutvikling I kommuneplanen er det blant annet lagt vekt på potensialet for kommunen som hyttekommune, og viktigheten av samarbeid mellom ulike aktører, blant andre grunneiere, for å utnytte disse mulighetene. Det er i kommuneplanen pekt på å utvikle hytteområdene gjennom samarbeid og samordning Oppvekstmiljø Utdrag fra kommuneplanens samfunnsdel : Å opprettholde og videreutvikle et mangfoldig oppvekstmiljø der barn og unge trives, et oppvekstmiljø som vektlegger toleranse og samhold, ansvarliggjøring, kreativitet og engasjement. Når det gjelder grendene, er det pekt på at grendene i Rendalen har kvaliteter for barn og unge som en ikke finner i tettstedene, og som det er viktig å bygge opp omkring og forsterke. De store arealressursene, ledige småbruk og romslige tomter gir også kommunen gode muligheter til å kunne tilrettelegge for alternative og spredtbebygde boformer hvor tomte- og boligkjøpere kan få muligheten til å realisere sine ønsker om god plass til familie og dyr.

61 1.3.3 Kommuneplanens arealdel Arealplanens hovedmål er å bidra til at bruken av arealene i kommunen til næringsformål, bosetting og transport bidrar til vekst i næringslivet, stabilisering av folketallet og trygging av bosetting i kommunen. Langsiktig satsing på reiseliv og hyttebygging vil kunne legge beslag på en del av utmarksarealene. Disse områdene kan ha spesielle verdier som natur- og kulturlandskapsområder, og det vil derfor være svært viktig at kommunen tar et helhetlig ansvar for den framtidige utviklingen. I arbeidet med rulleringen av arealplanen må det derfor legges vekt på den framtidige bruken av de store utmarksområdene, ved seterområdene og eksisterende hytteområder. Fortsatt tillatelse til spredt boligbygging og eventuell tilrettelegging av hytteområder i tilknytning til senter og grender er pekt på som tema for fortsatt drøfting. Det er ønske om å tilrettelegge et variert tomte- og boligtilbud i tilknytning til grendene og tettstedene Energi- og klimaplan for Rendalen Energi- og klimaplan for kommunen ble vedtatt I tilknytning til energi- og klimaplanen er det ønskelig å sette et særskilt fokus på tiltak som kan gjøres i planarbeid og byggesaksbehandling for å rette større oppmerksomhet mot klima og miljø. Arbeidet med revideringen av kommuneplanens arealdel og energi- og klimaplan har blitt jobbet med noe parallelt, og det har vært forsøkt å se disse to planene i sammenheng der dette kan være mulig. En del paragrafer i plan- og bygningsloven samt BTEK (byggteknisk forskrift) gir mulighet for å styre blant annet plassering av nybygg, materialbruk og isolasjon. Siden denne muligheten allerede ligger i gjeldende lov og forskrift, er det ikke en nødvendighet å understreke det spesielt i kommuneplanen. Samtidig så kan det å peke på punkt som er særskilt viktige i denne sammenhengen være et viktig redskap for bevisstgjøring omkring klima og energi.

62 2 GENERELT OM PLANEN 2.1 Planprosessen Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt etter å ha vært gjennom en lang og omfattende prosess. Planen framsto da som helt ny sammenlignet med arealdelen vedtatt i Det er derfor naturlig at det nå er behov for å revidere deler av planen som ikke har fungert som forventet. Arealplanlegger Erin Sandberg har vært ansvarlig for planprosessen og å utarbeide reviderte kart, bestemmelser og andre nødvendige plandokumenter, i samråd med øvrige ansatte i Plan, næring, drift. Formannskapet har blitt orientert underveis i prosessen og har gitt føringer og innspill til planarbeidet. Det er utarbeidet et planprogram som ble lagt ut til offentlig ettersyn fra med frist for uttalelser Planprogrammet ble vedtatt i Formannskapet Planforslaget Planforslaget inneholder plankart, bestemmelser og retningslinjer og planbeskrivelse med konsekvensutredning Plankart Er utarbeidet i tre deler i målestokk 1: og viser hovedprinsippene for bruken av arealene i kommunen. Plankart 1 er hovedkartene og viser alle linjer og flater bortsett fra faresone flom (unntatt kartlagte områder ved Åkrestrømmen) og hensynssoner for reindrift (unntatt konsesjonsområdet). Områdene Bergset og Otnes er innarbeidet i kommuneplankartet og vist i utsnitt med målestokk 1:10 000, i likhet med Hanestad, Unset og Åkrestrømmen Bestemmelser og retningslinjer Bestemmelsene er juridisk bindende, mens retningslinjene er av veiledende karakter og skal gi signaler om hvilken praksis kommunen vil ha Planbeskrivelse med KU og ROS Gir en oversikt og beskrivelse av temaene i planforslaget. Vedlagt planbeskrivelsen er også metodebeskrivelse for KU samt KU for nye byggeområder fra forrige vedtak av planen, som ikke ennå er regulert eller utbygd. Det er ikke lagt inn nye byggeområder gjennom denne revideringen og er derfor ikke utarbeidet nye KU-er, men det er lagt til en KU for samlet arealendring. Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for alle framtidige byggeområder og områder for spredt bebyggelse. 2.3 Kommunedelplaner Kommunedelplanene for Renåfjellet og Harsjøen vil fortsatt gjelde. Delplanene for Bergset og Otnes er tatt inn i arealdelen.

63 3 PLANTEMAER 3.1 Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) LNFR-områder er i planen delt inn i to kategorier. - Områder med vanlig rettsvirkning (LNFR bokstav a/lnfr-a) - Områder for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse (LNFR bokstav b/lnfr-b) Store deler av kommunen kommer inn under dette formålet. Dette er områder hvor andre verdier enn det som omhandler utbygging er prioritert, det vil si at landbruk, natur og friluftsinteresser samt reindrift skal dominere. Arealbruksformålet tilsier at det ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som følger av stedbunden næring. Annen næringsvirksomhet basert på utnyttelse av gardens eget ressursgrunnlag vil også inngå i formålet, jf. Landbruk Pluss- veilederen (T -1443). Gjennom 11-7 femte punkt bokstav b kan det gis arealformål og bestemmelser til spredt bebyggelse utenom stedbunden næring, se punkt Tidligere LNF-A-områder heter nå LNFR-B og vanlige LNFR-områder heter LNFR- A. Dette er endret for å være i tråd med plan- og bygningsloven Setervoller, buer, koier og naust i LNFR-områder Det er ønskelig at setervoller og buer og koier i utmarka blir brukt og bevart og gjerne også i tråd med det utvidede landbruksbegrepet i Landbruk Pluss. For å kunne ha en viss kontroll med at nye bygg som ønskes oppført er i tråd med LNFR-formålet, blir det i bestemmelsene bedt om at det vises til tiltakets nytteverdi gjennom forretningsplan og at det vil utgjøre en vesentlig del av gårdens ressursgrunnlag, altså at det er snakk om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet. Hovedformålet er å legge til rette for en satsing på en næringsmessig bruk av slike steder, fremfor at det kun går over fra landbruk til fritidsbruk. For å falle inn under LNFR-kategorien må eiendommen være i aktiv næringsmessige drift. I 2005 ble det på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark gjennomført en kartlegging av seterlandskap i Rendalen kommune. Alle setervoller ble gitt en verdi på en skala fra én til fem, der én er høyeste verdi. I henhold til gjeldende bestemmelser til arealdelen skal seterkartleggingen inngå som en del av vurderingen av tiltak på setervoller. Nå er også setervollene med høyest verdi (klasse to i Rendalen) vist i plankartet med hensynssone bevaring av kulturmiljø. Dette gjelder setervollene Munkbetsetra, Klettvollen, Storlegda, Haugsetvollen, Skjellåvollen, Gammelsetra (ved veiskillet Klettseterveien/Spekedalsveien), Joten og Spekedalen LNFR-B: spredt bygging i grendene I siste revidering ble ikke utstrekningen av områdene for spredt bebyggelse vurdert på nytt. Tidligere LNFB-områder for spredt fritidsbebyggelse ble omgjort til LNFR (Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift med vanlig rettsvirkning) og LNFA-områdene for spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse ble videreført stort sett uten endringer. Flere steder er grensene unaturlige i forhold til den eksisterende bebyggelsen, slik at unødvendig mange søknader må behandles som dispensasjoner. Grensene er derfor vurdert på nytt og det er foretatt utvidelser, justeringer og lagt inn nye områder for spredt bebyggelse for

64 i størst mulig grad å fange opp eksisterende bebyggelse i grendene. I områder der dette er gjort for kun å åpne for videreutvikling av eksisterende eiendommer er det ikke åpnet for nyoppføringer av boliger/fritidsboliger. I henhold til gjeldende bestemmelse for fritidsbebyggelse i LNFA er det tillatt å bygge inntil 80 m 2 BYA, men det er kun tillatt med utvidelser på inntil 30 m 2. Det er uklart om det tillates nye bygg på ubebygde tomter. Innenfor områder for spredt bebyggelse foreslås det nå å tillate inntil 210 m 2 BYA for fritidsbebyggelse, inkl. parkeringsareal til to biler som utgjør 36 m 2. Det samsvarer med hva som er tillatt i byggeområder for fritidsbebyggelse. Det vil da være mulig å bygge også på ubebygde tomter og det er ikke satt en grense for hvor store utvidelser som tillates, forutsatt at totalt areal på eiendommen ikke overstiger 210 m 2 BYA. Anneks og uthus får ikke ha større grunnflate enn 30 m 2 BYA. Ved dispensasjon fra LNFR-formålet skal bestemmelsene for LNFA-områder brukes som retningslinjer i henhold til dagens plan. Det er mer hensiktsmessig å frigi disse to fra hverandre og det er derfor utarbeidet egne retningslinjer for dispensasjoner fra LNFR-formålet. Der er grensen på 80 m 2 BYA beholdt Landbruk pluss For mange er andre retninger i gårdsdriften enn den stedbundne og tradisjonelle viktig. Dette kan for eksempel være utleie av jakt- og fiskebuer og ellers aktiviteter knyttet til utmarksbasert reiseliv og også reiseliv knyttet direkte til gårdsbruket. Dagens bestemmelser til LNFR-områder er uklare på hvordan man skal tolke bestemmelsene i forhold til Landbruk Pluss. Det vil si at det er uklart hvilke tiltak knyttet til tilleggsnæringer i landbruket som inngår i arealformålet og hvilke som må behandles gjennom dispensasjon. I forslaget til nye bestemmelser er forholdet til Landbruk Pluss-veilederen forsøkt gjort klarere ved at definisjonen av tiltak som inngår i LNFR-formålet er hentet direkte fra veilederen og innarbeidet i retningslinjene til bestemmelsen. Det er også stilt krav om forretningsplan i alle LNFR-områder, når kommunen mener det er nødvendig for å avklare tiltakets betydning i landbruksvirksomheten. 3.2 Fritidsbebyggelse: Krav om felles planlegging, beiterett I dagens bestemmelse 16 settes det krav om avtale med beiterettshavere og andre grunneiere i enkelte nye utbyggingsområder før planen kan legges ut på høring: For byggeområder som omfatter flere eiendommer kreves det at det ved regulering skal skje en felles planlegging av eiendommene. Kravet gjelder også der en eller flere eiendommer har beiterett som berøres av utbyggingsområdet. Før behandling etter pbl må det ved skriftlig avtale mellom berørte parter eller ved jordskifte i henhold til jordskifteloven 2 bokstav h, jfr. 5 annet ledd, ha kommet i stand en ordning med fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet. Det er kun områder som omfatter flere grunneiere som omfattes av bestemmelsen. Bestemmelsen har skapt problemer for Motjønnåsen hytteområde, det første hytteområdet som ble regulert etter bestemmelsen. I praksis kan én enkelt beiterettshaver stoppe utbyggingen ved å ta saken gjennom rettssystemet, som i verste fall kan pågå gjennom flere år. Intensjonen med bestemmelsen var at man også skal ta hensyn til beiteretten på lik linje med vanlig eiendomsrett når det utarbeides reguleringsplaner over flere

65 eiendommer. Dessverre ser det ut til at bestemmelsen i stedet kan utnyttes for å forsinke og eventuelt stoppe en planprosess. I nytt forslag til bestemmelser er krav om avtale med beiterettshavere fjernet, slik at det kun er nødvendig med en avtale mellom berørte grunneiere. Det er tatt inn nye bestemmelser om gjerdebruk i områder for fritidsbebyggelse for å forebygge konflikter mellom beitenæringen og hytteeiere. 3.3 Isvei over Lomnessjøen En isvei over Lomnessjøen, det vil si en bilvei over isen, er lagt inn i kommuneplanen med linjesymbol motorferdsel i utmark med tilhørende bestemmelse. 3.4 Oppdatere plankart og bestemmelser Det er nødvendig å gjøre enkelte oppdateringer av både plankart og bestemmelser som følge av blant annet nye reguleringsplaner siden siste revidering. Kommunedelplanene for Bergset og Otnes er oppdatert i henhold til ny lov og tatt inn i kommuneplanens arealdel. På Otnes dekker gjeldende reguleringsplan R25 Otnes, vedtatt , mesteparten av delplanområdet og gjelder framfor kommuneplanens arealdel der Regional plan for Sølnkletten Hensynssone naturmiljø (VR1) for nasjonalt villreinområde i Sølnkletten er oppdatert i henhold til vedtatt regional plan for Sølnkletten, og utviklingssonen i dalføret er også vist med henynssone (UD1). Tiltak i området skal vurderes med utgangspunkt i regional plan for villrein i Rondane Sølnkletten og et utdrag av relevante retningslinjer er sammenstilt i et vedlegg til bestemmelsene Forvaltningsområde Rendalsren Det er lagt inn hensynssoner for reindrift for å vise viktige trekk- og beiteområder for Rendalsren. I dette området er det ønskelig å ta særskilt hensyn til reinen ved behandling av saker Verneområder Verneområder er oppdatert med nye verneområder per , inkludert Hanestadvola naturreservat, vedtatt Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde er vist med hensynssone etter pbl 11-8 bokstav f og nærmere angitt i bestemmelsene. Reguleringsplanen for Bullmuseet vedtatt er foreslått opphevet. Den er delvis erstattet av ny reguleringsplan for Bullmuseet, vedtatt , som omfatter alle områder som brukes eller planlegges brukt av museet Flomfare Alle bekker og elver fra FKB-Vann er tegnet inn i plankartet med faresone flomfare. Bekker med inntil tre meters bredde har en flomsone på 20 meter på hver side, mens elver med bredde over tre meter er gitt en flomsone på 50 meter på hver side. Flomutstrekning for 1995-flommen i Rena og Glomma er brukt for disse to elvene med tilhørende innsjøer (Lomnessjøen og deler av Storjøen). Andre innsjøer er ikke vist med flomsone.

66 4 KONSEKVENSUTREDNING 4.1 Om konsekvensutredningen Ifølge plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensvurderinger er det krav om KU for nye byggeområder i kommuneplanen. Det er tidligere gjennomført KU for alle nye byggeområder fra forrige revidering av arealdelen. Nå er det også utarbeidet en KU for samlet arealendring. Konsekvensvurderingene bygger på befaringer, eksisterende lokalkunnskap og informasjon fra relevante databaser Forholdene som er vurdert gjennom KU Miljø og naturressurser - Naturverdier, biologisk mangfold, herunder INON (inngrepsfrie naturområder i Norge) - Jord- og skogbruksinteresser - Landskap - Kulturminner, kulturmiljø - Forurensning, støy - Andre miljøkonsekvenser Samfunn - Friluftsliv og rekreasjon - Barn og unge - Samfunnssikkerhet - Tettstedutvikling - Infrastrukturbehov - Næringsliv og sysselsetting - Kommunalt tjenestetilbud - Annet 5 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Risiko- og sårbarhetsanalysen er oppdatert i forhold til ny kunnskap og erfaringer og det er utført ROS-analyse for alle nye områder for spredt bebyggelse. Nødvendige avbøtende tiltak er innarbeidet i planen med faresoner, sikringssoner og i bestemmelsene.

67 600000, , , , , , , , , , Brennh ø gda B r u rh ø g d a V e d h u n d flø ye t V e d h u n d r o b e kk e n N o r d re S p e ke sjø e n Ø yb e kk e n N o r d re G ra v tjø n n a F in n b e kk e n S p e ka Va ss b e k ke n F in n ro b e k ke n S ø n d re G r a v tjø n n a N o r d re Va kk e r- S ø n d re K le tte n S p e ke sjø e n F in n ro a n V e sle h ø g d a F ir ka n th ø g d a Brennh ø gda S k je rb e k ke n S ø n d re O r va S p e ke d a ls sæ tra S p e ke tjø n n a G lo - fø k e n F in n ro ka m p a n fje lle t F in n ro a K u sttjø n n a L a u v b e kk flø y e t K u ste n S p e ka B a ko la sk a rv e n S le ttfje lle t S to r b e k kflø ye t S to r le g d b e k ke n F in n ro b e k ke n U tistu k le tte n S to r b e k ke n V æ rå d a ls vo lle n R u g sv e b e kk e n S ø n d re O r va S v a rtn ø rd ste n g a ham m aren S lå ttb e k ke n S o lh e im N y h u s L N F R - B 1 M å na m y re n e Ø stre M o e n U ti M o en L N F R - B 1 S o lb a k ke n M y re V æ rå m o e n S to r m y ra S k a rv d a le n F in n s ta d G a m m e ls æ tra L a n g kle ttjø n n a S to r rtjø n n a G jo tflo e n N e k sjø e n S to r b e k ke n K v itr a b b e n V e sle n g e t R u n d tjø n n a S ø le n d a le n N o r d re S k a rv e n S k je llå a Neka S to r m y ra H e im ra b b e n N ereng F in n s ta d å a N e k m yr e n e K a ld b re stb e kk e n G ra n e n g R u n d tjø n n s b e k ke n K r o ke tb e k ke n N o r d re K lø ftb e k ke n N e k sjø lia S v a rth a u g e n L a n g kle tte n L a u v å s m yr a S ø r p å s æ tra S k ille b e k k e n L a n g kle ttb e k ke n F jo rd u n g s b e k k e n R o p a rå sa n V e sle n g b e kk e n N y stu b u a B jø r n tjø n n a B e rg e fe llin g a D a lb a kk S ø g a rd V e sle h ø g d a N e k kjø le n B u ks tjø n n a S k a rv tjø n n a D a le n S k a rd fje lle t N e k kjø lb u a G jo ta S k a rv e n To r g e r stu a F in n s ta d N y g jo ta G jo tb e k ke n K v e rn b e k ke n S to r læ g d a G rå h ø g d a N e k kjø ls æ tra N y sæ tr a V æ rå , , S to r b e k km å n a S ø ln a R isb ru b e k ke n N e k lia S k je llå tjø n n a S k je llå v o lle n S k je llå a Sø re B r e n n k le tte n K le ttsæ te r- G lo p p - S k å rs jø e n m y ra kle tta n S ø n d re S m å k le tta n N e k sjø h ø g d a S lå ttm yr a G lo p p a M ø y å v o lle n Nekbekken K r o ke tb e k ke n K u le h ø g d a Sø re S lå ttm yr a S k å rs jø h ø g d a V o llsk a m p e n K ile n F o n n å s- M e iå a En gåsen Ø kv a rv B r e n n ly N o r d li H a r sa n d b e kk e n S k o rs å s æ tr a M id ts ko g e n S m ik kjø l- S try p m y re n e L e irm o e n S ø n d re U g lå a S le tta T jø n n m y ra F jø lb u b e kk e n Ta n n b e rg e t H ø n n va r sh ø g d a S ø v o lle n L N F R -B 2 2 A r a sjø e n S ø r vo lls - F je llb e k ke n D ju p d a ls b e k ke n haug en N o r d re Å ro b e k ke n K v e rn in g a K v e rn in g a S ø n d re Ta n g tjø n n a D re vs jø b e k ke n K o rp h a u g e n Ta n g tjø n n b e kk e n S k je ftb e kk e n V o llsb r e n n a S to r sa n d B r e kk a Ly n g å s S to r b e k ktjø n n a N y g a rd se n g e t B e kk e vo ll N o r d isæ te rv o la S to r b e k ke n S to r b e k ke n T ys la U n s e tå a , T rø a B r e n n e se t Ø vr e S k a rv h ø a D rø p p e lh a u g b e kk e n To b ro H910_R 08 M o n s vo la G a m le lia A u rsjø b e k ke n K lø ftb e k kd a le n S to r sk a rv e n S jø b e kk m y ra S v a rth a u g e n G rå h ø g d a Ly kk s a n d b e k ke n Å k e rå - L a n g e b e kk e n G ra n vik a Ly kk s a n d fje lle t G e itvo la S v a rtfje lle t S v a rttjø n n a K le tte n V e stre K lø ftb e k ke n S to r h ø b e k k e n FT1 Ø stre K lø ftb e kk e n S k a rv v o la S m å v o la n H o lb e kk e n S ø n d re S to r e H a ttflø y va n g e n H a ttb e k ke n V e sle N e h a tte n S k je rb e k ke n L a n g m a rittjø n n a S y rin g sm o V e sle n g e t G jø m tb e kk - G rø v sb e kk e n VR1 m y ra G a m le b u b e k ke n R e in s fje lltjø n n a G jø m tb e kk e n B r e n n fje ll- D ø lb e k k e n L N F R -B 11 B a kk e G rø ttin g å s e n K v e lv m y ra G rø ttin g b r a tte n å se n S ø n d re P3 H e r se ts tø a B r a kk a Te n g sta d b e k ke n N e lita n g e n S to r g ru b b a H o lm b u n e s e t P1 F B 3 -I D ju p ø u b e k ke n B r å tå n L N F R -B 1 2 D a lv a n g e n FN16 K iv a tu n R ish o lm e n K a lb e rg e t K a lb e rg e t K le tta n L N F R -B 2 6 L ia Ly n g e n V ik N o r d re B e r g s e t G a m le s æ tra H årenn a N y g a rd e n T ø rrå sb e kk e n H o r n se t , N e h o lm e n S k a rv e n L o m n e stjø n n a F9 En get M o tjø n n - N ø rd re å se n S lå ttm yr a K je s a r å s kn a p p e n V iks æ tr a K lø ftb u a m y re n e M is tra S to r tr ø a L o m n e sb r e n n a S to r b e k ke n H o ls d a le n N o r d li L o m n e s- Neset B a ls ta d s ve a M y re R a u d ko lle n G e itla u g m y ra Å k e rå b o tn e t V e ste r h e im Y tre N ys æ te r tjø n n a m y ra K le ttvo lle n G a m le s æ tra N orden get S trø m s m o en F u g lå s e n Åsegg a S v a rs ta d R o k ka V o lla Å s ø ya K v e rn b e k ke n , Sa gbekken F is k vik ro k kd a le n S o le Sa ndod den N o r d h e im O lsta d S o lå s V e u m B e kk e vo ll B e kk e lu n d L N F R -B 1 9 K o lb jø rn s ru d F is k vik li a N ordm o N o r d se t K v e n n b e k ke n S o lh e im H o le n M a g n u s- U lb e k k e n sk å le n T ø rrå se n O sd a lss jø b e k k e n å se n R e n å ta n g e n FN2 F7 O sd a lss jø - G a m le s ka rve n B e kk e d a ls - F je llkro ke n B læ ste r b e k - R å d e lsb e kk e n R ø rm y ra N o r d re O sa F je llb e k ke n B læ ste r b e k ke n B e kk e d a ls å se n S to k kb e kk d a le n S k jæ r e g g b u a L o m tjø n n a S k a rv e n V e stre B e rg e m y rb e kk e n F a llb e k ke n S to r ve lta L e m y ra O dde n FN9 S ø r e O sd a lss jø e n Ø stig a r d s - b e k ke n M id fu ru b e kk e n Va m s æ tr a F le n b u - FN10 E n g e ls vik a H a u g tjø n n a Va m fje lle t F le n b u b e k ke n F le n b u a M id ts ko g e n Nub ben Nub ben R ø n n in g s å se n K v e rn n e s vo lle n K le tte n S to r b e k km å n a B jø r b e k ktjø n n a K r o ktjø n n a K r o kb e k ke n FN12 S k illin g s tjø n n a H a lle n d tjø n n a Ryen b e k ke n S k a rk le tte n e S k a re t G rå h ø g d a S to r fis ktjø n n a S to k kb e kk e n Va m m a M a lm N o r d g a rd s kn e p p a O sd a lss jø tjø n n a O sd a lss jø h ø g d a Ø stre O sd a lss jø h ø g d a S ø n d re R e n s jø e n L N F R -B 3 0 G je d d tjø n n a S to k kb e kk tjø n n a B læ ste r b e k ktjø n n a B a ls ta d - Va m sæ tr a R ø n n in g e n m y re n e N o r d re O sd a lss jø e n R a u d ko lle n kjø le n Va m m y ra K o lu n g s b e k k e n F is k vik stø a S jø v a n g S ø r g a r d sk n e p p a R e n å tjø n n a n N o r d re R e n s jø e n L N F R -B 2 8 Skogå s T ø rrå se n F u g l- M å så ryb e k ke n tjø n n a G ra n d e L N F R -B 2 9 m y ra FN2 K v its kjæ rtjø n n a F le n ø y a F is k vik Illv å lss æ tr a S lå ttm yr a B jø r kru stb e kk e n B e rg h o lt Ren åa m o en Å b o rtjø n n a K v itå sb e kk e n N e d re Sa gbekken Å b o rtjø n n a R e n å h e im M id tr e L o m tjø n n a V ika O sd a lss æ tr a B læ ste r b e k ke n Ø vr e S a n d b a kk e n L N F R -B 1 8 B r a ttli K v a n n b e k ke n K v itå sb e kk e n R e n å fa lle t kjø le n H910_R 58 R e n å fje lle t K v its kjæ re t B r e n n å se n T ø rrå stjø n n a L o rtb e kk e n V e stre K v itå se n F B -B S e lj e ru s ta T ø rrå s- M id tr e K v itå se n S v a rttjø n n a Ø stvo lle n S p u tn e s e t V e stlu n d fje lle t LN F Ø stre K v itå s e n Jø n n b u å se n B e rg e v o lle n N y b e rg e t H910_R 06 R o tb a kk e n R ø s ke n F B -C S a g sk a r e t Rog ne Jø n n b e k ke n FN3 Ren åa F B -A Ren åa M y rh o lt H a u g se t K r o kb e k ke n LN F D V -2 ham m aren T ø rrå sb e kk e n V o lltjø n n a V A F -2 S -2 S k o g b e rg - Va ss b e k km y ra Ta n g e n S jø v ik Å s h e im Å s b re n n a R o k kd a ls- K o n g s sk a rd å s e n S k o g b e rg e t H910_R 23 F6 F B -D V e stre H _ R 1 6 B S k o g v o lle n Ås S to r b e k ke n H910_R 43 F K I2 F K I2 F K I2 Å k re s trø m m e n R e n å sæ tra I- 3 Ø stre D V -1 I- 2 V A F -1 AB F B - E K o n g s sk a rd å s e n K o n g s sk a rd e t M3 tjø n n a M is te rlib e kk e n I- 1 KD P R E N ÅFJE LLET H910_R 03A egga FN1 L N F R -B 1 5 M is te ro s e n M is te ro s b u a M is te rm is tra P -1 F B -G M4 K v e rn n e s m o a L N F R -B 1 6 Å s m yr tjø n n a S -1 Vå gene s F la te n Å k e rs lia M is te rlia H910_R 38 R e n å m yr - R e n å sk a r ve n K le tte n N e s se rtjø n n a FN8 M is tra B r e n n ly R a u d vo la R a b b tjø n n a R e n å va n g e n S to r tjø n n a L e irv a n g F jo rd u n g s b e k k e n M å så b u a V e stre N ø kk e lå b e k ke n B e kk e d a ls b e kk e n Va n g S u n d s tu a M ø r sta d V o llm yra K v e rn n e s m o e n K v e rn n e s o d d e n Nab ben Å k re S to r fje lle t Å k e rs ro kk d a le n FN8 F e llin g a Å k e rs å a R o k kå se n S v u ltn in g s å s e n K v e rn n e s b r e n n a S o lh a u g Ø stre N ø kle b e k ke n Ø vr e N y sæ te rtjø n n a n F jo rd u n g s b e k k e n L N F R -B 1 4 G a m m e ls æ te r tjø n n a R o k k- N e d re Ø vr e N y sæ te rk jø le n Brenno dde n L N F R -B 2 7 b e k ke n Va ss b e k km y re n e N y sæ te rb e kk e n K v e rn n e s V e sta b e kk e n L o m tjø n n - L o m tjø n n a N y sæ te rb e kk e n K v e rn n e s vo la V o ltjø n n a F u ru li R a u d ko llb u a N ø k le b e k ke n Va ss b e k ktjø n n a F u g g v o lle n Håg ån S ø n d re Hau gen B a ls ta d Å k e rs te in e n G ra n b e r g e t K lø ftb e k ke n F9A B a ls ta d m is te rs æ tra Fugga H o le Illv å l sjø e n L N F R -B 1 6 L e irb e k ktjø n n a H o ls ru d Y tre R e n d a l M id tli H _ R 2 6 L ia O ttla u g ka m p e n G rø n k a m p e n M jo va s s jø e n H910_R 21 B lo m s te rd a lsb e kk e n K v e rn sv e a Bø G rø n d a le n FN17 H o lla F u g g s jø e n Ø rs jø tjø n n a M1 G rø n tjø n n a Lom ne s S tra n d v ik O ttla u g a F u g g s jø vo la R ø s kb e rg e t K L 1 Ø garden S tø rn a b b e n K v a n n h o le t Jø g å sm y ra B u b e k ke n G rø n a G rø n h o lm e n B a kk e n G a m m e lg a rd e n O tta N y b u s e ta n S ø ta Åe ng O ttå s e n P r e stb u a FN7 H910_R 36 Ø vr e S to r tjø n n a K lø ftk o ia N e d re S k o rd a ls h a m m a r e n L N F R -B 1 4 V ika F10 FN6 FN5 S tru p m yr a V e rå s e n F u g g s jø - Va rd h a m m a re n G ra n e ru d S ø n d re Hau g O ttd a le n R a u d fje lle t S ø n d re V e ste r h e im S to r b e k ke n U rd n e s S v e h e im G rå k le tte n M u g g b e kk e n M o ltm y rtjø n n a G ra v å s e n Va rd h a m m a rk o ia N o r d re M y rs tu O ppset S v a rttjø n n a N1 Ø rs jø tjø n n a G jo ta Nydam m en Fugga O tn e s H910_R 20A fje lle t L o m n e ss æ tra Ø ve rg a rd Va n g v o llsm y re n e K jø ls jø b e r g e t B e it b e kk e n Kn appe n Ø vr e Sa ndbu L o m n e sm is te r sæ tra F3 O ttn e s S v a rttjø n n a S a n d tjø n n a G jo th e im M is te rb e kk e n Lausåm oe n S v a rtå s e n B r e n n in g e n S ø ttjø n n a S ø n d re Æ lin g s å tjø n n a T jø r u d a lsk o ia K lo k k a rs tu a F 3 To r e s tu a N e d re N o r d re S k o g h e im tjø n n a Sø re O ks tjø n n å s e n S v a rttjø n n k a m p e n Ø rs jø b e k ke n H a lv o rs b e kk e n L a u s å k le tte n Nym o en N ed gard M o tjø n n a Va n g v o lle n V iks æ tr a N ilsb u tjø n n a S to r m y ra D a m k ve e t Lausåa O ks tjø n n a G ra n h o lm e n S to r b e k ke n E lin g så a D a le n To b e kk O ttd a m m e n H a n e sta d vo rd a G lå m a A tn g lu p e n R e n d a le n S e m m in g ss tu a O p p s tu T re b e k k K iv sjø a n M jo va s s b e k ke n T ø rrå se n Va ss ta sjo n sb e kk e n N y sæ tr a B a g g tjø n n a S to r m y ra M2 S to r tjø n n a vo la P u rktjø n n m yra E lin g så m o e n S to r b a k ke n H ø g å se n T ø rrå sm y ra Eg ga D o k te rg a rd e n N y sæ te rå s e n Sa gåsen G a n g tr e b u a Sa ndnu pen Ø rs jø b u a H a lv o rs flø ye t E n g jo ttjø n n a Lang åsen G ra n å s e n Nea E lin g så kle tte n M å så b u k le tte n Sø rberg Sø re B e rg e t Lund P r e stg a rd e n N y g a rd e n A tn k jø le n N e h a lse n S ø ta S ø le n tjø n n a L N F R -B 1 3 S y rin g a H o r n se tm y ra H u n d tjø n n a Ø rs jø Sø re Ø rs jø e n V o lltjø n n stu a N o r d b e rg H u n d tjø n n å s e n H a n e sta d sæ tra K iv fje l e t Va ss la u s b u a E k sin g b e k k e n M å så b u tjø n n a M å så b u H910_R 31 Sa gbekken L a n g vo la S te in b e k kb u a kle tte n S ig n e s tjø n n a F in n b a kk e n K le tte n S to r flø y e t V e stre S k a rd sb e kk e n Sm åh øgde ne H arahø g da G a m le d a m m e n V o lltjø n n a Svan- K le tte n S k a rv e n S y rin g e n M e llru m K lø ftb e k kb u a S m ø r h o le t N o r d re Æ lin g s å tjø n n a S v a rtb e kk e n K le ttb e k ke n K le ttvo lle n H570_KL15 H a n a ka m p e n S ø ln a S k a rd sb e kk e n M is tsjø e n G rø th o le t D a le n sk a rv e n H o r n tjø n n a S lå tth å e n S m å h ø g d b e k ke n N u p tjø n n a Brenna G a lth o d e t S te e n strø m m e n S k a rd stjø n n a S ø te r o a S te in - M ils kifttjø n n a B e rg s e tvo l - S m ith s æ tra S ø le n ro a S ø le n vik a M id th å e n T ø n n e s b e kk tjø n n a H y l b e k ke n Ø ve rli L e m y re n e Sø re Nup en Ø sta m y ra S ø n d re B e rse tv o lle n S to r å se n K iv a H a n e sta d stu a K lu n kn e se t M je ltm y ra håen S ø le n b e r g a T ø n n e s b e kk e n R ø d fje lle t G u n n e rs b e k k e n G u n n e rs å s e n H o r n tjø n n å s e n h o lm e n m y re n e H o r n tjø n n b e kk e n G u n n a rs tjø n n a N e li- V e sle e n g e t H å r se tv o lle n H a n e sta d H910_R 56 FR1 Sø re S ø le n h o le t T iss v o ltjø n n a S a n d b e kk e n V e sle n g e t S to r - N o r d re Ø rsjø b e k ke n S te in fje lltjø n n a G rå b e rg e t G a m m e ld a m m e n H å h o lm e n N o r d re Ø rs jø e n K v e rn in g h u e H a n e sta d S to r - S to r b e k ke n N e d a lsv o lle n Ham n Sø re sjø e n T iss v o la R E IN 1 S o lh a u g FN14 H a n e sta d FN15 H560_U D 1 S to lltjø n n a S a n d b e kk e n sjø e n K lo p p å s e n Å k e rb e k ke n Ø ve r- M is td a le n S to k kb e kk e n N y sv e a håen håen Håb udam m en S ø le n S to r m y ra S a n d b e kk e n L a u v å s m yr a M id tr e T ø n n e s b e kk m yr a K v e rn in g a M y rh e im V e st- B o rke to llss to k kb e kk e n H å r se ts tu a F in n d a lsk a m p e n V e slm is tr a b a k ke n H å r se t S ø n d re Ø ste r - S to llflø ye t B jø r n b u b e k ke n Ren a L N F R -B 1 0 R ø d v o la h o lm e n e Ta n n vo ls- E n vo la V e sls æ tr a Ly sin g a V io d d - Nybua Håb ua S ø le n sk a r d e t B u rsle e t N o r d re M ils kiftm y ra R ø n n in g s tjø n n a S to lls æ tra S to lla K v e rn in g a H910_R 27 Håo dden S ø n d re R ø d b u o d d e n S k a rd sb e kk e n M is tra H a n g a r d strø a M o en S tra n d v o ll V e stb y S ø le n h o le t m y ra M y re H an gard Møm M a u re g g a F in n d a lsb e kk e n Ly sin g sb u a K a rlsh a u g e n B jø n te g å rd KL2 S a u sk a r ve n KD P H A R SJØ EN FV G rø ttin g n e a Ø vr e vo lle n H a u kk a m p e n FB1 K lo p p å s m yr a K lo p p å s b e k k e n H o lm b u å s e n Brua S ø n d re K L 3 L ø kk e n B e rg e U tsik te n H a r r- H a n a m yr e n e G rø te fo s se n H a n e sta d n e a H a n e sta d kjø le n L N F R -B 1 0 m o en N o r d se t F1 N o r d re N o r d re H910_R 48 Ø sta g r e n d a B jø r n s- S to llv ik a K je lå sfje lle t H ornos et Ly sin g å s e n B læ ste r e g g a R ø d b u h y tta V e d h o lm e n V e sle b u a S k å n s jø e n B e rg e v o lle n M y ra VA F SBHAB K iv rø s tb e kk e n E ls ta d b e kk e n S k å n b o rk e t S k je rå se n d a le n S k je rb u a S ø le n h y tta M is td a le n Bulm u se e t H910_R 01 H910_R 13A F B 4 -I H a r rs jø v o lle n G rin d - H910_R 17 tjø n n a Ø stm a n n h o lm e n K je lå sb e kk e n M å så b u e n e S ø n d re H a u k å a Ta n n vo la H orna Rødb us to r p u r ka V e sls ka rd b e kk e n M y ra Svea Rau dbekken F1 F B 2 -II N e v e rs å s e n G a m m e llia G rø ttin g N e s g u b b tjø n n a B jø n n å s e n Te n g sta d - S k je re t G rø ttin g sæ tra S to r m y ra F B 2 -I B jø r n å s tjø n n a K v e rn b e k km o e n M id tta n g e n , Te g n in g fa lle t K v a n n b e k ke n B r e n n fje lle t ta n g e n L N F R - B 2 5 S ø n d re tr ø a B r a tte n flø y e t S tru p b e k k e n S to r g jo ta S ø n d re G u n n a rs tjø n n a H a u g se te g g a H a u kå m o - L a n g vik a kjø lvo lle n B o ls ta d H a u g se t B e rg s e t F B 4 -I II K je lå sm y re n e N o r d re G ra s b e kk e n G rø te g g a flø y e t G a m le v o llå s e n G ra s b e kk e n G lu g g e n V e sle sk a rd e t b ø rte t H o lm v a tn e t Ø vr e Ren dal L N F R -B 9 Høye F2 L N F -N L a b b stu a g re n d a T rø n n e s ka m p e n R u llb e kk e n F o ss b e kk e n Lang neset V e sle sk a rd - D a le n M y rb e rg e t G å s tjø n n a G lå m lia S to r - S to n g a m y re n e N o r d re G u n n a rs tjø n n a KL4 V e st- Te g n in g h a ls e n B r ø ta H a u kå n a b b e n L N F R -B 7 F e llin g a L N F R -B 8 V e sle sæ tr a H o r n d a ls - H o r n d a le n B e rse ts jø e n T ro n s jø e n H a tth ytta Te g n in g d a le n L o m n e sb u vik a V e sle sø le n H a u g se tn o r d re H a u k å a K v e rn b e k ke n V e sle sæ te rtjø n n a R e in s fje lle t S le ttfje lle t V ie r rism y re n e Å b o rtjø n n a R å å stjø n n a Sa gbekken Rødsand S ø le n sjø e n H910_R 24 Ø stva n g Lauvåsen S to r fis ktjø n n a B la n kg ry tk ro k e n H a u g se tb e rg e t Lauv eg ga N ereng Ka m p an N y sæ tr a Te g n in g a Mo S to r h a r rb e k k e n H o le t N y sæ tr a Ta n n vo lflø y e t T ys lo s e n F lo te n Hau gen D a le n T ro n s jø å se n N y sæ te rtjø n n a B lå r a n d fje l e t N e h a tte n kjø le n M e fu ru a M a rs h ytta L N F R - B 6 S lø n a b b e n F e llin g a H a m m e r sk a r tjø n n a Te g n in g s d a le n H a ttflø y e t T rø a å se n S la g g tjø n n a R å å se n B jø r n sjø r u s tb e kk e n V e sts tu a H a m m e r sk a r - N o r d re G rø n m y r- H orna R y d n in g e n E lv å l L N F R - B 5 haug L a n g tjø n n a A u rsjø å se n B la n kg ry ta Sa ndod den R ø d v o lm y ra B u rstu e n N o r d re M id tb e kk e n Sø rbårn Å k e rå a m y ra V ie r tjø n n a Brua I1 A u rsjø e n R ø d s a n d livo lle n S k å n b o rk e - L N F R -B 2 4 B å rn ka m p e n Å k e rå d a le n S o ks h a u g e n H910_R 55 Fonnå s R ø d s a n d li- odde n F is k e vo lle n R ø d v o la H e ls ta d F o ss b e kk e n Ly kk s a n d b u a G ra v n e sb e kk e n G ra v n e se t M æ la n H a ls e n L N F R -B 2 3 O rm rø s tb e k ke n vo lle n B jø n te h o lm e n M a rs fje lle t N o r d isæ te rtjø n n a S jø b e kk e n G a m m e lb u - flø y e t D ju p d a le n N o r d isæ tra K a rlsh a u g A k sh a u g e n S tø rtjø n n a M ø k k e lb e k ktjø n n a N e d re A u m s k a rd b e k ke n S te g g la n d e t B jø n te v ika M is tsjø h a u g e n S tø rtjø n n å se n S lå ttd a le n S k a rv d a le n L ia F o n n å sb e kk e n N o r d re M is tsjø e n M is tra K v e rn in g h ø g d a M ø k k e lb e k ke n B e rg e t L N F R - B 3 F e llin g a T riv sta d N y sæ tr a Ø yb e kk e n V e sls tu a N o r d istu a B a kk e n Lauvhaug en B r e kk e n g e t H o lb e kk tjø n n a å se n M o en T ro llb u d a le n Iv e rs h a u g e n M y rb a kk e n R o m e n sta d S ø n d re R u g sv e a Unset N y tr ø a B a rka ld - A u m s k a rd tjø n n a n U tistu B jø n te v ikb e k ke n M is te r- Ned stu a M illh a u g e n K L 5 N y stu G rin d fle k k e n H _ R 1 9 Hau gan N e d re N o r d re M y re FN13 O p p is tu a H910_R 18 V e slfisk v ik a Åroe S ø n d re Å ro b e k ke n , R o s sb e k ke n B e rke n e s e t Å r e vja Ta n g tjø n n h ø g d a , F8 B a rka ld tjø n n a L a n g kå sb e kk e n Nyhaug egga H910_R 50 S v a rttjø n n a S ø le n kr o k e n G ro s vo lle n F a llh o g g tjø n n a G a m m e ls æ tra F re s a tjø n n a K ir stib e k ke n Ta n n tjø n n a Nybakk S ø n d re L a n g tjø n n a Ju tu lg ra v a S to r b e k ke n S ø s ka rv e n D re vs jø e n høgda M is te rtjø n n a b ø rte t N o r d re U g lå a B a kk e n K r o ke n Nyenge t S to r b e k k- S ø ln a H a u ks e tvo lle n , F o n n å sv o lle n S v a rttjø n n flo e n S m ik kjø ld b e kk e n Hau g G ra n li H o v a rd sh ø g d a H910_R , S æ tre Ø ve rli S m ik kjø lb u a ka m p e n b re n n a L N F R -B 2 S ø le n sjø k le tte n S to r g jo ttjø n n a S to r b e k ke n S to r h ø g d a ø ya B u b e k ke n H o le b u a Va m tjø n n a Va ss b e k ke n Va m tjø n n b e k ke n S k o g h o lt N æ sta d S tra n d v o lle n T jø n n å s e n F u g l- Ta llå s e n Va ls jø e n N o r d re S k a rv b e rg e t B u ru d a le n S to r b e k ke n K le tta n e S to r b e k kfje lle t H910_R 44 L ia L N F R -B 2 0 S to r å s- m y re n e S æ te rb e kk e n D a le n b e rg e t H e g g e d a lstjø n n a sk ifte t L isæ tra S to r fle n a D ry kk je tjø n n a V e sle M ø r sjø e n S to r e M ø r sjø e n To k lo k kle tte n V e slfle n a Kn appa ne S a n d tjø n n a N ø rd re V illd a ls sæ tra S v a rtb e kk e n S v a rttjø n n a H o lm s jø e n V e slb e kk e n M a ts e k ks kje re t L o m tjø n n a F le n d a le n S to r kjø le n F12 N e d re S jø li G a m le s æ tra H e n riks b y g g e t H ø g å se n H o lm tjø n n a S v a rtå s e n høgda S y ljism y ra S le m m a Sa nd Ø stre Ø yk je m yr a N o r d sv e a S ø r sv e a Y g le tjø n n a B jø n n d a le n F u g lå s e n P o ttb e k k d a le n Ta n g ko ia B jø r kå s e n P o ttb e k k e n M ø r tjø n n a N y sv e a T ro lltjø n n a S k ra m s litjø n n a Åset H o lm s lib e rg e t S æ te rk le tte n H o lm s lia S k ytp la ss e n H o lm s lis æ tr a P o tta n g e n S ø n n ikb u a S to r å stjø n n a Nakhuå a N a k ku e n K le ttjø n n a N o r d re B u r u a S k jæ r b e r g e t B e rg s e t S jø lis a n d S te in s e t N erhag en M ø r b e k ke n B u ru s jø å s e n L a n g lid a le n N y sæ tr a S tra n d b e rg e t L N F R -B 2 1 S tra n d Brenna M ø r kle tte n S to r b e k kd a le n F2 S ø r e n p la ss e n V illa L a n g tjø n n a L a n g lid a ls - N y sæ te rå s e n R a s kb e k ke n B jø r b e k kflo e n E lg s tø le n S to r b e k ke n K v e rn b e r g e t S jø li B jø r b e k ke n V e sle b yr in g tjø n n a R ø s tb e rg s tjø n n a V e stk jø le n S to r å stjø n n a D u lp m y ra H ø g å se n S to r b yr in g tjø n n a S to r d a m m e n B e kk e n Va kk e rb re n n a å se n V e slb yrin g e n R ø s tb e rg e t Ø vr e S jø li B o tille n S tra n d v illa B jø r b e k k- S ø r e R ø s te t K a ttsk je r e t V e sle m o B jø r b e k ktjø n n a å se n B y rin g e n M ø ra M å lb e k kv ika , G ra v d a ls - S to r e D a m m y ra S k jæ r b e k ke n S ø n d re F le n d a lså s e n N o r d re R ø ste t Sa ndod den R a u d fje lle t N o r d re O sa F in sb e kk b u a B jø r b e k kå se n L ø n n r u s te n V e slflø ta P æ le n e S v a rtb e kk e n V illa M å lb e k kh a m m a re n R å d e lsb e kk e n haug en S u ta r ru sttjø n n a Ø ve rb e kk e n kjø le n S k ra m s litjø n n a b e rg e t H a lv m ils - S to r b e k ke n D ø v h a n s tjø n n a O te rb e kk e n A n d rå s -V illd a le n F le n - H o lm tjø n n a S te n s b y R is- D ry kk je d a le n L a n g tjø n n a S k ra m s li- L a u v å s tjø n n b e k ke n B r ø sk ifth a u g e n V e slb e kk e n H910_R 35A T ø rrå sm y ra Å s vo lle n G ra s li- m y ra D ju p s k o ra V illd a le n L e itjø n n a n S æ te rtjø n n a R istjø n n a n L a n g tjø n n a n T ø rrå se n R ø tjø n n a n Lang egg a S to r sjø e n B jø r b e k km o e n S v a rttjø n n a V e ks e n - Å s m a rk a V e sls æ tr a N o r d re h a u g L a u v å s tjø n n a R a u d fje lle t A n d fa lle t R u n d h a u g b e kk e n G rø s jø b e k ke n V illfa lle t A b b o rb e k ke n R a n g klø v h a m m a re n flå e t R y e n s jø h ø g d a R y e n s jø e n F le n d a m m e n A n d tjø n n a H a r p tjø n n a K le tte n S to r tjø n n a S e ks e rb u a M å så ve ltå s e n ko lle n N ø rd sttjø n n a An da F e m m e rb u a Run dhau gb jø r b e k kø y a A n d tjø n n k le tte n B o rkh u s tjø n n a S le tta Sa gbekken S to r å sb e k ke n S k je rb e k ks vin g e n S k je rb e k kra u d - å se n S to r m y ra B u kk tjø n n a B jø r b e k ke n K le ttsæ tra S ø r e K le ttb e kk e n V e ks e n b e k k- V e ks e n V e ks e n vo la A n d rå s b e rg e t L N F R - B 3 2 T rø e n G rø s jø e n S k je rb e k ke n G ra n sjø b e kk e n N o ttjø n n k jø le n S k a rv e n M o vo l e n H _ R 5 2 A n d rå F lå b e k ke n høgda N o ttjø n n a B jø r n tjø n n a D ø lp e r stu a A n d rå s s tø a L io d d e n R y e n s jø b e k ke n S k a rv tjø n n a F is k lø s tjø n n a S p ro n g h a m a re n R o k sta d b u tjø n n a G rø s jø - Va ls jø e n N ordm o L N F R -B 3 1 B u ru a B u ru a V illsjø e n S ø n d re S ø n d re B e rg s li B o rtjø n n a S to r b e k kfje lle t Va ls jø - b e rg e t T u r n h y tta N o r d re B jø r b e k kå se n Ta r vd a m m e n F le n d a le n d a le n Va ls jø - F jo rd u n g s b e k k e n K r o kb e k km å n a F le n lia F le n a S to r b e k ke n S tra n d li S o lu n g s d a le n S to r b e k ke n B o rve g g e n G ra n sjø e n B e kk e d a ls b e kk e n D ju p d a le n S to r tjø n n a Reset Ta r ve n K v itfje lle t Va ls jø b e kk e n O te rs te in e n S to r tjø n n a Ø stre , S e ke r tjø n n a F N 11 m y ra M u n k b e itsæ tra K r o kb e k ke n V e stn u b b e n , S k o rs å a L N F R -B 4 Nym o en Brenn- U n n se t- Nybu U n s e tå a B jø r km a r ka ka m m e n Lauvås fje lle t V e sle S ø le n sjø e n K le ttsæ tra S o ls ta d L a n g le ite t V e sle m y re n e Han a- S o ls ta d S to r b e k ke n fje lle t B r e n n e g g tjø n n a Brenna Jo p å lsa kle tte n M e im yra G rå fje ll , , L a n g g jo ta K le ttm yr a V o ll N o r d re L a n g tjø n n a F re s a b e kk e n G rå Ø yg jo tm y ra , N e k vo llå se n L isb e tstu a S v e s ta d R u s ta Ø vr e H o lm s lia N a k ku a N e d re H o lm s lia D ø lp la s s e n N y ste d H910_R , , E r iks b e k ke n Tegnforklaring , B e g y g g e ls e o g a n le g g ( P B L N R. 1 ) B e b y g g e ls e o g a n le g g - n å v æ r e n d e B o lig b e b y g g e ls e - n å v æ r e n d e B o lig b e b y g g e ls e - fr e m tid ig F r itid s b e b y g g e ls e - n å v æ r e n d e F r itid s b e b y g g e ls e - f r e m tid ig S e n tru m s fo rm å l - n å v æ re n d e S e n tr u m s fo r m å l - fr e m tid ig F o r r e tn in g - n å v æ r e n d e F o r r e tn in g e r - fr e m tid ig T je n e s te y tin g - n å v æ r e n d e F r itid s - o g tu r is tf o r m å l - n å v æ r e n d e F r itid s - o g tu r is tf o r m å l - fr e m tid ig R å s to ffu tv in n in g - n å v æ r e n d e R å s to ffu tv in n in g - fr e m t id ig N æ r in g s b e b y g g e ls e - n å v æ r e n d e N æ r in g s b e b y g g e ls e - fr e m tid ig Id r e t ts a n le g g - n å v æ r e n d e Id r e t ts a n le g g - fr e m tid ig A n d r e ty p e r b e b y g g e ls e - n å v æ r e n d e A n d r e ty p e r b e b y g g e ls e - f r e m tid ig U te o p p h o ld s a r e a l - n å v æ r e n d e K o m b in e r t b e b y g g e ls e o g a n le g g s fo r m å l - n å v æ r e n d e K o m b in e r t b e b y g g e ls e o g a n le g g s fo r m å l - fr e m t id ig G rø n n s tru k tu r (P B L N R.3 ) P a rk - n å v æ re n d e F r io m r å d e - n å v æ r e n d e F r io m r å d e - fr e m tid ig , , , , , , , B a s is k a r t e t e r t e g n e t m e d s v a k g r å f a r g e L a n d b r u k -, n a t u r - o g f r ilu f t s f o r m å l s a m t r e in d r if t ( P B L N R. 5 ) H e n s y n s o n e r (P B L ) D e ta lje r in g s o n e L N F R -a re a l - n å v æ re n d e S tø y s o n e - R ø d s o n e ih t. T L N F R - a r e a l, S p r e d t b o lig -,f r it id s - o g n æ r in g s b e b y g g e ls e - n å v æ r e n d e S tø y s o n e - G u l s o n e ih t. T L N F R - a r e a l, S p r e d t b o lig -,f r it id s - o g n æ r in g s b e b y g g e ls e - f r e m tid ig S ik r in g s o n e - N e d s la g s f e lt d r ik k e v a n n L N F R - a r e a l, S p r e d t n æ r in g s b e b y g g e ls e - n å v æ r e n d e B å n d le g g in g e t te r lo v o m n a tu r v e r n - n å v æ r e n d e B å n d le g g in g e t te r lo v o m k u lt u r m in n e r - n å v æ r e n d e B r u k o g v e r n a v s jø o g v a s s d r a g m e d tilh ø r e n d e s tr a n d s o n e - n å v æ r e n d e A n g it th e n s y n s o n e - H e n s y n r e in d r if t S m å b å th a v n - n å v æ re n d e S m å b å t h a v n - f r e m t id ig A n g it th e n s y n s o n e - H e n s y n fr ilu f t s liv A k v a k u lt u r - n å v æ r e n d e A n g it th e n s y n s o n e - B e v a r in g n a t u r m iljø D r ik k e v a n n - n å v æ r e n d e A n g it th e n s y n s o n e - B e v a r in g k u lt u r m iljø N a tu ro m rå d e v a n n - n å v æ re n d e F a re s o n e - R a s - o g s k re d fa re F r ilu f ts o m r å d e - n å v æ r e n d e F a r e s o n e - F lo m f a r e F r ilu f ts o m r å d e - f r e m t id ig F a re s o n e - S k y te b a n e S a m fe r d s e ls a n le g g o g te k n is k in fr a s tr u k tu r ( P B L N R.2 ) V e g - n å v æ re n d e B a n e - n å v æ re n d e P a r k e r in g - n å v æ r e n d e P a r k e r in g - fr e m tid ig H o v e d v e g - n å v æ re n d e F a r e s o n e - H ø y s p e n n in g s a n le g g ( in k h ø y s p e n t k a b le r ) L in je r P la n g r e n s e H ø y d e k u r v e _ lin e B å n d le g g in g g r e n s e n å v æ r e n d e D e ta lje r in g g r e n s e S a m le v e g - n å v æ r e n d e S ik r in g s o n e g r e n s e A d k o m s t v e g - f r a m t id ig S tø y s o n e g re n s e J e rn b a n e - n å v æ re n d e G r e n s e f o r a r e a lf o r m å l A d k o m s tv e g - n å v æ re n d e E k v id is ta n s e : m K a r t m å le s t o k k : 1 : v e d u t s k r i f t i A 0 0 1,5 3 6 K ilo m e t e r S ik r in g s o n e - O m r å d e f o r g r u n n v a n n s f o r s y n in g B r u k o g v e r n a v s jø o g v a s s d r a g ( P B L N R. 6 ) S a m fe r d s e ls a n le g g o g t e k n is k in f r a s t r u k tu r - n å v æ r e n d e Kartopplysninger K ild e fo r b a s is k a r t: F K B D a to fo r b a s is k a r t: h ø s t /v in te r K o o r d in a ts y s te m : U T M s o n e 3 2 /E u r e f8 9 H ø y d e g r u n n la g : N N F a re s o n e g re n s e T u r v e g / t u r d r a g - fr a m t id ig A n g itth e n s y n g r e n s e Is v e i m o to r fe r d s e l i u tm a r k - fr a m tid ig B y g g e g re n s e Rendalen kommune N a s jo n a l a r e a lp la n - ID AR EA LPLA N E TTER PB L AV 2008 K o m m u n e p la n e n s a r e a ld e l P la n k a r t 1 a v 3 : H o v e d k a r t P la n ty p e Kommuneplanens arealdel S A K S B E H A N D L IN G E T T E R P L A N - O G B Y G N IN G S L O V E N Planvedtak Kommunestyret Saksnummer Sign til H ø r in g H ø r in g o g o ffe n tlig e tte r s y n Dato F o rm a n n s k a p e t K u n n g jø r in g a v o p p s ta r t a v p la n a r b e id P L A N E N E R U T A R B E ID E T A V : Rendalen kommune v/arealplanlegger Erin Sandberg 1 4 / F o r s la g s tille r : Rendalen kommune S a k s n u m m e r: 13/341