Helse møter læring. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Helse møter læring. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning"

Hilde Dahl
7 år siden
Visninger:

1 Helse møter læring Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

2 Healthy students learn better (IUHPE 2008) Trivsel og mestring kan ses på som grunnpilarer for de to hovedmålene i skolen: kunnskap/utdanning og oppdragelse/utvikling (Samdal 2009) Healthy young people who attend school tend to learn better and good education leads to healthier people (St Leger, Young, Blanchard, Perry, 2009) Better schools through health (Vilnius resolution, SHE-network 2009) Barnets utdanning skal ta sikte på ( ) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig (FNs konvensjon om barnets rettigheter) Et godt og inkluderende læringsmiljø er å forstå som de betingelser i skolen som fremmer elevenes helse, trivsel og sosiale og faglige læring. (Nordahl et al, 2009)

(Vilnius resolution, SHE-network 2009) Barnets utdanning skal ta sikte på ( ) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig (FNs

3 Helsefremmende arbeid: den prosess som setter folk bedre i stand til å få økt kontroll over og forbedre og bevare sin helse (WHO 1986) Gjøre sunne valg enklere

4 Den helsefremmende skole Tre hovedmålsetninger oppnå bedre helse og økt trivsel og læring skape gode undervisnings- og læringsforhold stimulere elevene til en helsemessig gunstig livsstil Kombinasjon Helseundervisning Forebygging Helsefremmende arbeid

læringsforhold stimulere elevene til en helsemessig gunstig

5 Sammenheng utdanning og helse Utdanning og helseulikheter (Helsedirektoratet/Elstad 2008) lenger utdanning - bedre helse som voksen årsakskjeder: utdanning påvirker de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet utdanning bidrar i utviklingen av psykologiske ressurser. Læring gir mestring, mestring gir god helse Tiltak for å redusere utdanningsforskjeller kan bidra til å redusere ulikheter tidlig innsats tilpasset opplæring helhetlige og langvarige tilnærminger (St.meld 16 (2006/07) og ingen stod igjen)

6 Skolens oppgave ( ) elevene skal settes i stand til å utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (Opplæringslova, 1-1, Formålsparagrafen) Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi ( ) Kort sagt, opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. (LK06, Generell del)

7 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring Opplæringsloven, kapittel 9a

8 Tre oppfatninger av helse Som fravær av sykdom Som en ressurs Som velbefinnende Tilstand Å være Å ha Å fungere Beskrivelser Fravær av sykdomstegn og symptomer Robusthet Styrke Motstandskraft Opplevd velvære Aktiv Gode relasjoner Relasjon til sykdom Ødelegges av sykdom Gir motstand mot sykdom Kan oppleves til tross for sykdom (Mæland 2005)

Robusthet Styrke Motstandskraft Opplevd velvære Aktiv Gode relasjoner Relasjon til

9 Helse skapes der folk lever og bor. Gjennom kommunens ordinære virksomheter, for eksempel skole, barnehager, kultur og samferdsel legges grunnlaget for helse og trivsel. Helsedirektoratet (2010) WHO initiativtaker til flere nettverk av helsefremmende arenaer Helsefremmende skoler arbeidsplasser sykehus universitet fengsel nærmiljø byer

samferdsel legges grunnlaget for helse og trivsel.

10 Den sosiale helsemodellen generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige forhold leve- og arbeidsforhold utdannelse sosiale- / lokalmiljøfaktorer arbeidsmiljø arbeidsledighet vann og sanitærforhold mattilgang /- produksjon individuelle livsstilsfaktorer alder, kjønn og arvelige faktorer helsetjeneste bolig (Dahlgren og Whitehead, 1991)

arbeidsledighet vann og sanitærforhold mattilgang /- produksjon individuelle

11 Sosio-kulturell læringsteori Læring går ut på at mennesker utvikler kunnskap i samspill med andre. Våre aktiviteter og tenkning kan ikke sees på som adskilt fra kulturen og sosialiseringen. ( ) Læring er endret oppførsel i samspill med andre. (Bl.a. Dysthe 2001)

Våre aktiviteter og tenkning kan ikke sees på som adskilt fra

12 Helse- og læringsteorier hånd i hånd? Salutogenese friskfaktorer, Sence of coherence, mestring Mestring- og mestringsforventning self-efficacy, motivasjon Selvbestemmelsesteorier grunnleggende behov, motivasjon Krav, kontroll, støtte mestring, trivsel, produktivitet, autonomi, medvirkning

mestringsforventning self-efficacy, motivasjon Selvbestemmelsesteorier

14 Kjennetegn ved den helsefremmende skolen helsefremmende tenkning som felles plattform for alle som er tilknyttet skolen kunnskap om, og bevisst forhold til sammenhengen helse og læring tenker helse og helsekonsekvenser i skolens beslutninger helhetlig plan tverrfaglig samarbeid involverer elevene involverer foreldre/nærmiljøet et godt psykososialt læringsmiljø et godt fysisk læringsmiljø fokus på fysisk aktivitet og sunt kosthold demokrati elevaktive metoder

beslutninger helhetlig plan tverrfaglig samarbeid involverer elevene involverer foreldre/nærmiljøet et godt

15 Helse og læring i skolen Helsefeltet møter skolen har vi overført kunnskapen til skolen? helsespråk vs. lærerspråk (Mohammadi, Rowling & Nutbeam 2010)

16 Kunnskap om helse/helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid i lærerutdanning Pedagogikk og elevkunnskap behov for mer kunnskap om helse og sammenhengene mellom helse og læring og i etter- og videreutdanning for lærere? Skolebasert utviklingsarbeid

kunnskap om helse og sammenhengene mellom helse og læring og i

17 Hvilke faktorer har tilrettelagt for læreres deltakelse i HEFRES? Viig, NG (2010)

18 Filling the black box of implementation of HPschools (Rowling og Samdal, 2010) 1. planlegg for skoleutvikling 2. forankring 3. kunnskaps- og kompetanseutvikling 4. administrativ og pedagogisk ledelse 5. relasjonell og organisatorisk støtte 6. partnerskap og nettverk 7. elevinvolvering og -deltakelse 8. sikre videreføring bærekraftighet og institusjonalisering

administrativ og pedagogisk ledelse 5. relasjonell og organisatorisk støtte 6.

19 Slik kommer du i gang ledelsen - støtte og pådriver inkluderende prosjektgruppe - ansvarsgruppe kartlegging og analyse - hva / hvorfor prioriteringer mål for prosjektet tiltak - på grunnlag av analysene eierskap - elever, lærere andre samarbeidspartnere virksomhetsplan - sikre videreføring tid og ressurser - ting gjør seg ikke av seg selv spre ansvaret evaluering justering og videreføring

analysene eierskap - elever, lærere andre samarbeidspartnere virksomhetsplan - sikre videreføring

Like dokumenter

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter