Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016"

Transkript

1 Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016 Utdanning for bærekraftig utvikling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 I denne presentasjonen: Litt om utfordringene dagens elever vil møte Hva er utdanning for bærekraftig utvikling?

3 «Sustainable development is a central concept for our age. It is both a way of understanding the world and a method for solving global problems»

4 FNs 17 bærekraftsmål Vedtatt i New York september Utrydde all fattigdom. Ingen skal leve under 1, 25 dollar dagen. 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk 3. Sikre og fremme god helse og sunnhet for alle aldersgrupper 4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring 5. Oppnå likestilling mellom kjønn, og myndiggjøre kvinner og jenter 6. Sikre bærekraftig forvaltning og tilgang til vann og sanitæranlegg for alle 7. Sikre tilgang til pålitelig og bærekraftig energi som alle kan ha råd til 8. Fremme varig, bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle 9. Bygge robust infrastruktur, bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering og fremme innovasjon 10. Redusere ulikhet i og mellom land 11. Gjøre byer og bosetninger inkluderende, robuste og bærekraftige 12. Sikre bærekraftig forbruk- og produksjonssystemer 13. Ta aktivt og umiddelbart ansvar for å bekjempe klimaendringer og konsekvensene av disse 14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en bærekraftig måte 15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, bekjempe ørkenspredning, stoppe og reversere erosjon og trygge artsmangfoldet 16. Fremme fredelige, inkluderende og rettferdige samfunn for bærekraftig utvikling med effektive og ansvarlige institusjoner på alle nivå 17. Styrke mulighetene for bærekraftige tiltak og globale partnerskap for bærekraftig utvikling

5 Planetary boundaries (Rockstrøm et al 2009)

6 Earth overshoot day: Den dagen i året hvor vi har brukt opp ressursene som kan gjenvinnes for det året. 1987: 19. desember 2015: 13. august

7 Norge: 5/4/2016 7

8

9 Søppelberget I 2013 kastet gjennomsnittsnordmannen 440 kilo søppel. Det er 85 prosent mer enn i /3 av all mat som produseres i verden kastes

10 Plastforsøpling i havene

11

12 Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? (Per Espen Stoknes 2014)

13 Hvordan bør utdanningen være i «the age of sustainable development?» Hvordan bør utdanningen være hvis målet er at elevene skal få best mulig forutsetninger til å kunne leve gode liv i fremtiden og bidra til en bærekraftig utvikling?

14 Bærekraftig utvikling «Bærekraftig utvikling er en utvikling der behovene til dagens mennesker blir tilfredsstilt uten at det ødelegger mulighetene til at fremtidens generasjoner får tilfredsstilt sine behov» (Brundlandkommisjonen 1987) i

15 Education for Sustainable Development (ESD): Declaration on the Human Environment, adopted in 1972 (UNESCO 1972), Principle 19 Convention of the Rights of the Child, signed in 1989 (CRC 1989), article 29 litra e Agenda 21 (1992), Chapter 36 United Nations Framework Convention on Climate Change (1992), Article 6 (a) and (b) UN General Assembly, Resolution 57/254 (2002) UNESCO s implementation scheme for the Decade of the ESD (2005) UNESCO General Conference, resolution on ESD (2007) UNESCO Declaration on ESD (2009 «Utdanning er avgjørende for å få til bærekraftig utvikling» (FNs generalforsamlings resolusjon No 57/254 (2002)) FN proklamerte for FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling Norge: to strategier for hvordan tiåret skal følges opp

16 Bærekraftig utvikling i norsk skole:

17 Ny Stortingsmelding om utdanning (april 2016) «Departementet vil tydeliggjøre de tre temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring som tverrfaglige temaer (s 24). Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 Hva er utdanning for bærekraftig utvikling? «Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer å gi kunnskaper, ferdigheter og holdninger som trengs for at vi skal kunne ta vare på vår felles jord, til å ta reflekterte valg og til å delta i den demokratiske debatten om hvilke tiltak som er riktige og viktige for en bærekraftig utvikling for alle.» (Kunnskapsdepartementet 2012).

19 Elementer i en bærekraftig skole: Faglig relevant og oppdatert kunnskap om klima og bærekraft /sandbox/show en/ Institutt for matematiske realfag og teknologi

20 Elementer i en bærekraftig skole: Tverrfaglig forståelse av problemstillingene (UNESCO 2004) Institutt for matematiske realfag og teknologi

21 Kontekstualisert kunnskap Bryte ned skillet mellom skolen og verden utenfor Ta elevene ut og verden inn i klasserommet

22 Fokus på hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden (UNESCO 2011, ENSI 2005; Gadotti 2008; Sterling 2009; Stibbe 2009, Murgatroyd, 2010; Amabile 1998, Daskolia et al 2012, Wagner 2012, Bailin 2003, Wals 2011, Mogensen & Shnack 2010) Institutt for matematiske realfag og teknologi

23 Kreativitet 23

24

25 Systemtenkning 25

26 Kritisk tenkning Norwegian University of Life Sciences 26

27 Empati Norwegian University of Life Sciences 27

28 Samarbeidsevner & kommunikasjon Norwegian University of Life Sciences 28

29 Aksjons og endringskompetanse Norwegian University of Life Sciences 29

30 Kunne leve godt på en bærekraftig måte Når vi skal lære noe nytt er det vanlig å fokusere på hvordan vi skal gjøre det nye ikke hvordan vi skal slutte å gjøre det gamle 30

31 Hva er utdanning for bærekraftig utvikling? Undervisning OM, I og FOR bærekraftig utvikling Undervisning SOM bærekraftig utvikling Norwegian University of Life Sciences 31

32 5 faser mot en bærekraftig skole Fase 0 Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Lærere underviser med utgangspunkt i læreplanen: biodiversitet osv. Hverken lærere eller ledelse anerkjenner bærekraftig utvikling utover å formidle læreplanmålene Individuelle lærere setter i gang noen isolerte prosjekter. Skoleledere er ikke spesielt overbevist eller støttende, men de er rimelig tolerante. UBUkoordinator kan være på plass (SSAT, 2008; Scott, 2013) Ledelsen anerkjenner UBU som viktig for skolen. Ledelsen støtter samarbeid med lokalsamfunnet og går aktivt inn for å engasjere ansatte og elever i prosessen Skolen definerer egne mål som fremmer undervisning for bærekraftig utvikling. Skolen har mål om å bli en bærekraftig enhet. Større samarbeid mellom skolen og samfunnet. Men lite erfaring med prosessen Skolen er etablert som bærekraftig skole: drift, undervisning og samarbeid med andre aktører. Målsetting er å bidra til å utdanne elever som kan bidra til en bærekraftig utvikling 32

33 Godt eksempel: Brønnerud skole, Ås Institutt for matematiske realfag og teknologi

34 Education in a time of sustainable development?

35 Status for jordens miljø og klima og linker til hvor du kan hente mer kunnskap Litt om bærekraftig utvikling, ulike måter å forstå bærekraftig utvikling på Noe om skolens forpliktelser til å undervise for en bærekraftig utvikling. Tips til undervisningsmetoder som utvikler de sentrale kompetansene hos elevene Tips til konkrete undervisningsopplegg med tema bærekraft Tips til hvordan skolen kan bli bærekraftig

36 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 36

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Skrei. Foto: Erling Svensen

Skrei. Foto: Erling Svensen Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her

Detaljer

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken Fisk og Utvikling Arendal, 14. august 2015 Nina Jensen, WWF-Norge WWF US / James Morgan Foto: Bård Løken KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over 5,000 ansatte

Detaljer

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014

Detaljer

Utdanning for bærekraftig utvikling

Utdanning for bærekraftig utvikling Utdanning for bærekraftig utvikling Eldri Scheie & Majken Korsager Blindern 21. november2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767

Detaljer

Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark

Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark En næring som søker løsninger Kunnskapsdrevet - utviklet gjennom forskning og innovasjon innen biologi, fiskehelse og teknologi Handlingsplan mot

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen

Detaljer

Elevdemokratisering Scenario - rektor

Elevdemokratisering Scenario - rektor Elevdemokratisering Scenario - rektor Læreplanene som ble innført i 2006 sier at elevene skal være mer medvirkende og aktive enn tidligere. (Prinsippgruppe 3 om Elevmedvirkning) Du er rektor på en skole

Detaljer

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet

Detaljer

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert

Detaljer

Helse møter læring. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helse møter læring. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helse møter læring Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Healthy students learn better (IUHPE 2008) Trivsel og mestring kan ses på som grunnpilarer for de to hovedmålene

Detaljer

Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk

Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk 8 mars 2018 Å bygge en ny kommune Et gigantisk prosjekt 103 til 55 folkevalgte, 6,5 mrd. i budsjett, 6 000 ansatte, 64 selskaper/-interkommunale samarbeid,

Detaljer

IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet

IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet Arbeidet har en start, men ikke en slutt IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet Marit Tovsen, prosjektleder, KS Arbeidsgiverutvikling Presentasjon 2010 Ønsket resultat Ta ledelsen! Overordnet

Detaljer

Månedsbrev mai Valhaug.

Månedsbrev mai Valhaug. Månedsbrev mai Valhaug. Dette har vi gjort i april: På tur ha vi hatt flokus på hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Sett litt på skilter. Hva betyr de forskjellige skiltene? Alle barna har vært gjennom

Detaljer

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014 Camilla Skjelsbæk Gramstad Hovedorganisasjonen Virke 2014 Virke er landets neste største hovedorganisasjon Virke har medlemsvirksomheter i bredden av næringslivet

Detaljer

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse Sjømat Norge Sjømat Norge er en medlemsstyrt organisasjon tilsluttet NHO Representerer majoriteten av bedrifter i norsk fiskeri- og havbruksnæring Ca. 600 medlemsbedrifter

Detaljer

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013 Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i

Detaljer

MN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality. Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap

MN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality. Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap MN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap Bærekraftsmålene angår også Helse Utdanning Like muligheter Rettigheter Samarbeid foruten flere

Detaljer

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder. Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte

Detaljer

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å

Detaljer

Energiskolen Veiledningshefte

Energiskolen Veiledningshefte Energiskolen Innhold Dette heftet er laget for lærere som er fagansvarlige for Energiskolen. Formålet med veiledningsheftet er at materialet lettere skal kunne benyttes av lærere og elever. Statnetts Energiskole

Detaljer

Studiedag om mobbing

Studiedag om mobbing Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene

Detaljer

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?

Detaljer

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Innledning og mål Kunnskapsdepartementet har i mange år arbeidet for å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Kvalitetsutvikling

Detaljer

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning

Detaljer

HØRING NOU - 2015: 8 FREMTIDENS SKOLE - FORNYELSE AV FAG OG KOMPETANSER

HØRING NOU - 2015: 8 FREMTIDENS SKOLE - FORNYELSE AV FAG OG KOMPETANSER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 12.08.2015 2015/2485-25566/2015 / A40 Saksbehandler: Inger-Johanne Danielsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 06.10.2015 Yrkesopplæringsnemnda 05.10.2015 HØRING NOU

Detaljer

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Kunnskapssenter for utdanning Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt

Detaljer

Når foreldre møter skolen

Når foreldre møter skolen Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap

Detaljer

FNs bærekraftsmål i skolen

FNs bærekraftsmål i skolen FNs bærekraftsmål i skolen FN-sambandets tilbud til skolen Uavhengig informasjonskontor om FN og internasjonale spørsmål Skolen som viktigste målgruppe Rollespill, foredrag, interaktive nettsider og egne

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23.juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale. Halvårsplan for avdeling Rosa høsten 2013 Villabyen barnehage. Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon Øve på å uttrykke seg for å oppnå kontakt og ytre behov. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014

Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Høringsuttalelse om nye digitale læringsformer i høyere utdanning Viser

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148

Detaljer

KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER. Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO

KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER. Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO Skriv om vurdering: Forskrift til opplæringslova kap. 3 og Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering. Karakteren

Detaljer

Kunnskap for Bærekraftig utvikling: Kunnskapsdeling, åpenhet, samarbeid, informasjon, motivasjon, læring. Kirsten Paaby Ellen Stavlund 1

Kunnskap for Bærekraftig utvikling: Kunnskapsdeling, åpenhet, samarbeid, informasjon, motivasjon, læring. Kirsten Paaby Ellen Stavlund 1 Kunnskap for Bærekraftig utvikling: Kunnskapsdeling, åpenhet, samarbeid, informasjon, motivasjon, læring Kirsten Paaby Ellen Stavlund 1 Innovasjon Nye (?)ideer/produkter/prosesser som fører til økt verdiskaping.

Detaljer

Foreldrenettverk i Orkdal

Foreldrenettverk i Orkdal Foreldrenettverk i Orkdal - En styrke i foreldrerollen - Et tverrfaglig samarbeid om barn og unges oppvekstmiljø Innledning Orkdal kommune skal være en ressurs for foreldrene til barn og unge, både i barnehage

Detaljer

Regional samling Sør-Trøndelag & Møre og Romsdal. Eli Munkebye 16.September 2015

Regional samling Sør-Trøndelag & Møre og Romsdal. Eli Munkebye 16.September 2015 Regional samling Sør-Trøndelag & Møre og Romsdal Eli Munkebye 16.September 2015 Innhold 14:00 14:05 Velkommen & presentasjon av regionkontakt 14:05 14:20 Oversikt over skoler i regionen 14:20 14:45: Hvilken

Detaljer

Nye læreplaner l føringer og konsekvenser

Nye læreplaner l føringer og konsekvenser Nye læreplaner l føringer og konsekvenser Danielsen skole 29. april 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Føringer Utfordringer Holdningsmål Høring

Detaljer

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og

Detaljer

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01. NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN

Detaljer

Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst 2016 Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Eleven som vaksen: Privatmenneske, yrkesutøvar og samfunnsborgar Skal

Detaljer

Bærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring

Bærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring Bærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring Lokaldemokratikonferansen i Trondheim 25. september 2018 v/kari Sofie Bjørnsen (folkevalgt i Asker, leder av utvalg for ny politisk struktur i nye Asker)

Detaljer

KVALITET... Lederkonferansen 2016

KVALITET... Lederkonferansen 2016 KVALITET... Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk, muntlig Tema: 2. verdenskrig - propagandakrigen Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering 5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Overordnet budskap ord for dagen The biggest

Detaljer

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken og skolehager 27.1.2012 Eldri Scheie 1 Den naturlige skolesekken (DNS) Organisering Hva kjennetegner DNS Relasjoner til strategiplaner og læreplan Skolehager og DNS 2 Organisering

Detaljer

Plastavfall. Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn

Plastavfall. Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn Plastavfall Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn Hvor mye plastavfall er det i egen familie sammenlignet med andre familier og i hele landet? Til lærer Solaris har utviklet et undervisningsopplegg

Detaljer

KS kommunenettverk Christian Hellevang

KS kommunenettverk Christian Hellevang KS kommunenettverk 2014-2018 Christian Hellevang Kort om KS 19 fylkeskommuner 428 kommuner 500 bedrifter som har 440 000 ansatte (184 mrd kroner) 11 500 folkevalgte 450 milliarder kroner (totalt) - og

Detaljer

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Startgass for fenomenbasert læring - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Prøveutkast 3. september 2008 Om å komme i gang.. Når vi skal prøve noe nytt, er det

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde

Detaljer

Konkrete bærekraftsmål

Konkrete bærekraftsmål Asker 2020 Konkrete bærekraftsmål - i nye Asker kommune Ragnar Sand Fuglum Direktør for kultur og teknikk, Asker kommune Asker 2020 Kommuneplanen Fellesnemnda kommuneplanutvalg Strategi samfunnsutvikling

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10. Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike

Detaljer

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn

Detaljer

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan

Detaljer

Internasjonalisering: Generell del av læreplanverket

Internasjonalisering: Generell del av læreplanverket Internasjonalisering: Generell del av læreplanverket Internasjonaliseringskonferansen 2015, 12. november 2015 Kristin Lofthus Hope Uni Research Internasjonalisering i Generell del Oppdrag fra KD vår 2015.

Detaljer

Barn i lavinntektsfamilier

Barn i lavinntektsfamilier Barn i lavinntektsfamilier Redd Barnas arbeid med barn i lavinntektsfamilier Frivillig innsats og samarbeid med offentlig sektor Barnekonvensjonen Et viktig verktøy for å forstå at barn har egne rettigheter

Detaljer

Regional samling Oslo, Akershus, Østfold

Regional samling Oslo, Akershus, Østfold Regional samling Oslo, Akershus, Østfold 21. nov 2013 Eldri Scheie Majken Korsager Program 21. nov 10-16 10:00-11:00 Introduksjon, rapportering Hva er og hvordan undervise bærekraftig utvikling 11:15 12:00

Detaljer

FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune. - Fra globale mål til lokale muligheter. Møte 10.

FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune. - Fra globale mål til lokale muligheter. Møte 10. FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune - Fra globale mål til lokale muligheter Møte 10. mars på Hurum Ta ansvar vis ansvar! En levende og lønnsom bærekraftstrategi

Detaljer

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline

Detaljer

Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren?

Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren? Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren? Thor-André Skrefsrud Forskerseminar, Skolekonferansen, Høgskolen i Hedmark 28.10.2009 Introduksjon av tema Evidensbasert praksis i skolen: Henger

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Vi vil bidra til å skape et godt fysisk og psykososialt oppvekstmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for elevene ved Eidebakken skole. Januar 1997 Revidert våren 2009 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Stegark sosial kompetanse

Stegark sosial kompetanse Stegark sosial kompetanse Empati kjenne igjen og skille mellom egne og andres følelser. Kunne lytte, ta hensyn og se ting fra andres ståsted. Positiv selvhevdelse kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig

Detaljer

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016 BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning,

Detaljer

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER Utdrag fra retningslinjer fastsatt av fylkesopplæringssjefen etter drøfting med de tillitsvalgte. Innhold: Styringsdokumenter Skriftlig

Detaljer

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013

Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 ANP 2010:704 Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 ANP 2010:704 Nordisk Ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2003-0

Detaljer

Veiledning til foreldre

Veiledning til foreldre International Child Development Programme, ICDP: Dialog med og mellom foreldre med en flyktning bakgrunn Chiku Ali, spesialkonsulent, RVTS Vest ahmed.chiku.mkalu@helse-bergen.no Hiam Al-falah, tverrfaglig

Detaljer

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Slagelse og Vejle 19.- 20.8 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen g Informasjonsskriv

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig

Detaljer

ØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

ØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? ØstSamUng, 14.03.2012 Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? Hva skjer med klimaet? 2010 var det varmeste året på jorda siden målingene startet Våronna i Norge har aldri startet tet så tidlig som den gjør

Detaljer

Bærekraftig utvikling og undervisning

Bærekraftig utvikling og undervisning Bærekraftig utvikling og undervisning Regional samling i Hedmark og Oppland 6. november 2014 Arne N. Jordet og Majken Korsager Den Naturlige Skolesekken Program 10:00 10:45 Nettbaserte undervisningsressurser

Detaljer

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen Vurdering for læring i praksis Magdalene Storsveen Demp karakterjaget Så lenge du gjør ditt beste er det godt nok for meg. Det er lov å tryne litt på veien, børste av seg og reise seg igjen. Ikke planlegg

Detaljer

Styring av skolen i møte med klimaendringer

Styring av skolen i møte med klimaendringer Styring av skolen i møte med klimaendringer av astrid t. sinnes og christoffer c. eriksen I denne artikkelen ser forfatterne på to globale styringsinitiativ og deres effekt for skolens evne til å forberede

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Loftet Høst 2013

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Loftet Høst 2013 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Loftet Høst 2013 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2013 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2013-2016 UKEPLAN LOFTET

Detaljer

Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»?

Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»? Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»? Orientering om andre 21-prosesser Adm.dir. Arvid Hallén Norges forskningsråd Hva er en 21-prosess? Et aktørdrevet nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra regjering

Detaljer

Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO «Smart Cities» som bypolitikk Høyt på agendaen for å skape

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller

Detaljer

Verdal kommune Formannskapet 15.06.06 sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg 1-18 5,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk

Verdal kommune Formannskapet 15.06.06 sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg 1-18 5,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,0 2,0 1,0 Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet barnehage 5,3 5,5 5,2 5,4 5,3 5,2 5,1 5,0 5,0 5,1 5,3 5,1 5,4 5,4 4,9 5,2 4,8 4,7 Gjennomsnitt Resultat for Trivsel Brukermedvirkning

Detaljer

Fornybar.no en informasjonsressurs for fornybar energi

Fornybar.no en informasjonsressurs for fornybar energi Fornybar.no en informasjonsressurs for fornybar energi Christopher Ruud Rådgiver - Sivilingeniør Energianalyse, Multiconsult 24.11.2014 fornybar.no en gratis informasjonskilde Finansieres som et samarbeid

Detaljer

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG 5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er

Detaljer

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med

Detaljer

Tiltak for å bedre naturfagopplæringen

Tiltak for å bedre naturfagopplæringen Tiltak for å bedre naturfagopplæringen Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Utfordringer.. Kompetansen i naturfag i skolen? Faglig og/eller fagdidaktisk? Utstyret og gode forslag til

Detaljer

Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye

Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye felles, i regioner av is og snø og et ekstremt klima. Dette preger selvsagt naturen, helt sikkert også vår

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-

Detaljer