Statens arbeidsmiljøins titut t

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statens arbeidsmiljøins titut t"

Transkript

1 Statens arbeidsmiljøins titut t Tittel: Psykofysiologisk måling av mental arbeidsbelasming Forfattere: Roald A. B jørklund, Statens Arbeidsmiljøinstitutt Prosjektansvarlig: R.A. Bjørklund Dato: 12/1 -Y4 ISSN: 080 L Serie: HO 1048/94 FoD Sammendrag: Rapporten gir en kortfattet diskusjon av begrepet mental arbeidsbelastning og fremstiler multi-ressurs modellen til Wickens (1991). Deretter gjennomgås et utvalg av de mest benyttede psykofysiologiske metoder for å studere mentale arbeidsbelastninger, b1.a. måling av elektroencephalografisk aktivitet, hendel ses-relatert hjerneaktivitet, magnetoencephalografisk aktivitet, hjernemetabolisme, øye-registrering (pupile-diameter, øyeblunking, konvergens, fiksering, akkomodasjon), hjerteaktivitet, respirasjon, elektrodermal aktivitet og muskelaktivitet. De forskjellige metodene antas å ha uli spesifisitet og sensitivitet i forhold til hvilken mental ressurskilde som belastes i den aktuelle arbeidsoppgave. Stikkord: Mental arbeidsbelastning Psykofysiologi Key words: Mental Work Load Psychophysiology

2 1 PSYKOFYSIOLOGISK MÅLING AV MENT AL ARBEIDSBELASTNING Roald A. Bjørklund Statens Arbeidsmiljøinstitutt

3 2 ~HOLDSFORTEGNELSE Mental arbeidsbelastning Psykofysiologiske målinger Måling av elektroencephalografisk (EEG) aktivitet Event-(hendelses- )relatert hjerne aktivitet (ERP) Magnetoencephlografisk aktivitet (MEG) Hjememetabolisme 0ye-registrering Pupile-diameter 0yeblunking Konvergens og fiksering Akkomodasjon Hjerteaktivitet (EKG) Respirasjon Elektrodermal aktivitet Muskelaktivitet Andre psykofysiologiske metoder Oppsummering og enkelte konklusjoner Referanser 25

4 3 Psykofysiologisk måling av mental arbeidsbelastning. Roald Bjørklund, Statens ArbeidsmiljØinstitutt, Oslo. I det følgende gjennomgås i kortfattet form noen av de metoder som benyttes for å undersøke fysiologiske, også benevnt som psykofysiologiske effekter av mental arbeidsbelastning (på engelsk mental workload). Før presentasjonen av metodene gis det en kort diskusjon av betegnelsen mental arbeidsbelastning. Mental arbeidsbelastning Selv om det ike er noen bred enighet om definisjonen av mental arbeidsbelastning, så hersker det en viss konsensus om at mental arbeidsbelastning knyttes ti interaksjonen mellom på den ene siden arbeidsoppgaver og systemstrkturer og på den andre siden egenskaper hos arbeidstakeren, så som evner, ferdigheter, motivasjon og emosjoner. Mental arbeidsbelastning har blitt definert som den ressurs en arbeidstaker må investere for at arbeidet kan utføres. På 1970 tallet ble det b1.a. av Kahneman antatt at mekanismene som lå til grunn for mental arbeidsbelastning på den menneskelige siden, kunne forstås i form av udifferensierte kapasiteter eller ressurser hos individet. I henhold til denne modellen ble det forutsatt at ekstre kapasitet måtte tilføres en arbeidsoperasjon dersom arbeidsmengden økte. Siden menneskets ressurser antas å være av åpenbar begrenset kapasitet, var ideen at arbeidstakeren vile nå et punkt hvor det ike lenger var tilgjengelig ledig kapasitet i forhold til arbeidskravene. På dette punktet vile arbeidsprestasjonen reduseres. Det ble også antatt at det gjennom psykofysiologisk registrering vile være mulig å måle individets ressursbruk i forskjellge arbeidsoperasjoner. Nyere modeller for mental arbeidsbelastning har gått bort fra synet på at

5 4 arbeidskapasiteten beror på en udifferensiert ressurskildekilde. I stedet antas det en tilstedeværelse av flere typer ressurskilder. Hver ressurskilde er knyttet til forskjellge aspekter ved f,~n arbeidsoppgave. En av de mest detaljerte multiple ressurs-modellen ble utviket av Wickens omking Wickens antar at arbeidsoppgavene involverer tre dikotome dimensjoner som hver har separate ressurskilder. Den ene dimensjonen er nivåer for informasjonsbehandling (persepsjon/kognisjon i forhold til responser som avgis). Den andre er formen for bearbeiding av informasjon (lingvistisk og symbolsk form vs spatia! og analog form). Den tredje dimensjonen er knyttet til modalitetene for persepsjon og responser. Persepsjonen kan skje gjennom en eller flere av våre sanseorganer og responsene kan være språklige eller manuelle. Det kan nevnes at en av de andre modellene ser på ressursbruken som avstanden mellom aktiverte områder i cortex i forbindelse med utføring av arbeidsoppgaver. Etter at de multiple ressurs-modellene ble utviklet er også antallet og egenskapene ved de forskjellge ressurs-kilder diskutert. Wickens selv er skeptisk til å innføre en ny ressurskilde hver gang behovet synes å være til stede. Han argumenterer for at nye ressurskilder må defineres i forhold til fysiologisk baserte energi systemer og har dermed knyttet sin modell nært opp til kunnskap om kroppens fysiologiske mekanismer. De fysio1ogiske teknikene som benyttes for å måle mental arbeidsbelastning har på flere områder blitt utviklet i nært samarbeid med de teoretiske modellene. Dette er bakgrunnen for at tilnærmingen for å måle mental arbeidsbelastning ved hjelp av psykofysiologiske tekniker nå har endret karakter fra å være et udifferensiert mål av ressursbruk til å forsøke å måle de forskjellge dimensjonene (resursene) ved mental arbeidsbelastning. Problemstilingen er derfor ike lenger å finne den beste metoden for å måle mental arbeidsbelastning, men i stedet å sette sammen et batteri av psykofysiologiske målemetoder, hvor sensitiviteten og spesifisiteten til målingene dekker forskjellge komponenter av mental arbeidsbelastning. I forbindelse med gjennomgang av eldre psykofysiologiske studier er det nødvendig å ta hensyn til endring av antagelsene om hvordan de forskjellge ressurskilder til mental arbeidsbelastning kan studeres.

6 5 Psykofysiologiske målinger De psykofysiologiske tetodene kan klassifiseres på forskjellge vis i forhold til mental arbeidsbelastning. En grov og forenklet klassifisering skiler mellom målinger som ser på effekten av det sentrale nervesystem (CNS) og målinger som vurderer inflytelsen av det perifere nervesystem. CNS inkluderer alle celler innenfor benstrukturen av skallehulen og dessuten spinal columna med hjernen, hjerne målinger har benyttet elektroencephalografisk (EEG) aktivitet, hendel stammen og ryggmargen. CNS ses-relaterte hjernepotensialer (ERP), magnetisk aktivitet i hjernen (MEG), måling av hjernemetabolisme, så som positron emisjons tomografi (PET), og måling av elektrooculografisk (EOG) aktivitet. Registrering av det perifere nervesystemet i forbindelse med mental arbeidsbelastning har særlig inkudert målingr av hjerteaktivitet, målinger av øyeaktivitet (pupile-diameter, konvergens, fiksering og akomodasjon), respirasjons målinger, målinger av muskelaktivitet (EMG) og elektrodermal aktivitet (EDA). Et omfattende antall arbeider er også utført for å registrere effekten av mentalt arbeid på hormonutskilelsen i blod, urin og salvia. Måling av elektroencephalografisk (EEG) aktivitet Den elektriske aktiviteten i hjernen målt med EEG har vært benyttet i mange studier av mental arbeidsbelastning. Normalt består EEG aktiviteten av bølgelengder med en frekvens som varierer mellom 1-40 Hz og innenfor et område mellom 10 til 200 mikovolt. Vanligvis beregnes Fourier komponentene av EEG målingene og det foretas såkalt power-beregninger for hver frekvens. Det er vanlig å inkludere 4 frekvensbånd i slike analyser: delta-aktivitet (opp til 3 Hz), theta-aktivitet (4-7 Hz), alfa-aktivitet (8-13 Hz), og beta-aktivitet (14-25 Hz). Komponentene varierer i amplityde slik at delta og beta aktivitet er relativt liten og alfa og thata er større. De mest interessante målingene av EEG i forbindelse med mental arbeidsbelastning er funnet i alfa-området. I flere studier rapporteres det en invers

7 6 sammenheng mellom alfa-aktivitet og vanskelighetsgrad i arbeidet. Det er utført studier av flygere i fly simulatorer som viser at flyvninger med økende vanskelighetsgrad reduserer størrelsen på alfa-aktiviteten. Tilsvarende sammenheng er også funnet i laboratorie-baserte studier av datatermial-arbeide og arbeide ved radar-skjermer. Imidlertid er det registrert til dels store individuelle forskjeller når det gjelder sammenhengen mellom alfa-aktivitet og mental arbeidsbelastning idet enkelte individer ike viser den forventede aktivitet. Event-(hendelses- ) relatert hjerne aktivitet (ERP) ERP er en transient serie av svingninger i hjernens elektriske aktivitet som en respons til spesielle hendelser i omgivelsene, såkalte events som gjerne er lydog lyssignaler med forskjellge karakteristika. ERP bygges opp ved at flere (gjerne fra 20 til flere tusen) responser integreres. Til forskjell fra EEG studeres ERP ved dekomponering i tidsforløp mens EEG studeres for stor del som et frekvensfenomen. Komponentene i ERP gis betegnelsen 'P' eller 'N' avhengig om de har forholdsvis positiv eller negativ polartet. I tilegg gis ett tall som indikerer den korteste tiden fra presentasjonen av hendelsen til amplityden registreres. Eksempelvis er P160 en positiv komponent som registreres 160 millsekunder etter at lyssignal presenteres og betegnes 'Visuell Evoked Potensial' (VEP). Komponentene blir gjerne klassifisert langs en kontinuerlig skala som går fra eksogen til endogen. De eksogene komponentene betraktes som komponenter i hjernen som følge av karakteristiske egenskaper ved selve stimuleringen. Dersom det benyttes kortarige lydsignaler i området fra 150 til 600 Hz er det mulig å finne at hjernens ERP komopenter svinger i takt med lydsignalet, såkalt frekvensfølge repons (FFR). De eksogene komponentene finnes særlig i området fra noen få mill sekunder (hjernestamme-aktivitet) opp til 200 mill sekunder. Disse komponentene påvirkes av egenskaper ved stimuleringen så som intensitet, farge, mønstertype og plassering i synsfeltet. De endogene komponentene inntrer senere i forhold til eksogene komponentene, og det er særlig P300 komponenten som er viet interesse i forbindelse med mental arbeidsbelastning. Det mest vanlige funnet er at størrelsen på P300 komponenten avtar med økende mental arbeidsbelastning. Flere studier tyder på at P300 komponenten hovedsakelig er sensitiv for endring i

8 7 perseptuell og sentralnervøs aktivitet, mens mental arbeidsbelastning som krever motoriske prosesser ikke gir lignende utslag på P300 komponenten. Falenstein og medarbeidere utfører interessante laboratoriestudier for å finne om P300 komponenten bestå av flere sub-komponenter som reflekterer forskjellge aspekter ved mentale arbeidsoperasjoner. Det synes å være mulig å skile mellom komponenter som knyttes til deteksjon, idetifisering og valg av respons. Moderne ERP-utstyr har muligheter for å kompensere for de tidligere problemene som hovedsakelig var knyttet til relativ dårlig signal-støy forhold. Mens amplityden for et enkel respons i den relativt store P300 komponenten er 2-30 miovolt, så er amplityden i EEG signalet gjerne miovolt. For mindre komponenter i ERP målingene, sli som N100 komponenten som responderer på fysiske attrbutter ved auditive signaler, er amplityden vanligvis mindre enn 5 mikrovolt. Tidligere ble signal-støy forholdet bedret ved å beregne gjennomsnitt over flere målinger. Dette krevde imidlertid gjentatte registreringer med samme type stimulering, noe som kunne resultere i uttrettingseffekter, læringseffekter o.a. Moderne mønstergjenkjenningsteknikk synes å gi lovende resultat med færre enkeltmålinger. Et betydelig problem har tidligere vært innflytelsen av andre fysiologiske systemer som hjerte, øye og muskler (EKG, EOG, EMG) på ERP. Moderne utstyr har nå muligheten for å redusere effekten av disse kontaminerende faktorene gjennom spesiell filtrering av uønskede signaler. De fleste studier av ERP i forbindelse med mental arbeidsbelastning er utført i laboratorier som er lite representative for arbeidslivet. Et mindre antall ERP studier er utført i mer reelle arbeidssituasjoner. Kramer har eksempelvis vist en tilsvarende reduksjon i forhold til p300 komponenten i forbindelse med økende belastningsgrad i en fly simulator som tidligere er vist i laboratorir. Sem-Jacobsen og andre har gjort lovende studier av moment-til-moment endringer i ERP komplekset som svarer til endring i mental arbeidsbelastning. Nyere forskning omking ERP viser dessuten forekomsten av nye komponenter som kan være relatert til grad av mental arbeidsbelastning. Det forhold at et betydelig antall forskningsrnljøer som både har basal og anvendte formål nå arbeider med ERP metodiken sansynliggjør fremtidige interessante muligheter for å anvende ERP som en psykofysiologisk teknik i arbeidslivet.

9 Magnetoencephlografisk aktivitet (MEG) Den synkone aktivering av celler i cortex produserer både elektrske og magnetiske felt. De magnetiske feltene er imidlertid adskilig svakere enn den elektrske aktiviteten, men nyere teknikk som Superconducting Quantum Interference Device (SQUIDS), har gitt lovende resultat hvor det er mulig å kombinere EEG, ERP og MEG. MEG synes å være særlig anvendbar når det gjelder å lokalisere områder i hjernen som er aktivisert i forbindelse med forskjellge typer mentalt krevende arbeid. MEG kan analyseres både som frekvens 8 spektrum (jfr. EEG) og med tidskomponenter (jfr. ERP). Den største interessen i forbindelse med MEG målingene har hittil vært å lokalisere de neuroanatomiske kjernene for sensoriske, kognitive og motoriske komponenter under mental arbeidsbelastning. Flere av disse studiene synes å vise at det er finnes flere neuroanatomiske distinkte områder i hjernen og Posner har i senere tid foreslått at forskjellge aspekter ved oppmerksomhet, slik som evnte til orientere, evne til å oppdage og evne til å opprettholde oppmerksomhet over lengre tid er lokalisert til ulike neuroanatornske områder. MEG antas å gi intereaasnte bidrag når det gjelder å lialisere såkalte generatorer av deteksjon, identifikasjon og responsgenerering. Imidlertid er MEG tekniken ny og anvendelsen av MEG i anvendte studer av mental arbeidsbelastning foreløbig sparsom, noe som gjør at det er vanskelig å vurdere metodens sensitivitet i forhold til ulike former for mental arbeidsbelastning. Dagens utsty er plassert i store laboratoriemiljøer, men det er i henhold til Romani utviking pågang med sikte på å redusere størrelsen av måleutstyret. Trolig må målingene foretas stasjonert og det er trolig er et urimelig siktenål å forvente at målingene kan utføres i forhold til arbeidstakere som er i bevegelse. Hjernemetabolisme Posner og medarbeidere har gjennomført måling av regional cerebral blodgjennomstrømning (regional cerebral blood flow - rcbf). Under arbeide med kognitive oppgaver av forskjellg karakter er det foretatt beregninger av den metabolske aktiviteten i hjernen. I forbindelse med rcbf teknikken merkes blodceller med en radioaktiv markør, f.eks. xenon 133, og den elektromagnetiske

10 strålingen fra markørene registreres av et utstyr som omgir hodet. Et 9 computerbasert regneprogram omdanner forandringen av blodgjennomstrørning til aktivitet., PET (positron emmosjons tomografi) er en annen teknik hhvor personene et visuelt bilde av hjernen som viser områder med høy inhalerer eksempelvis glukosemolekyler som er merket med en radioisotop. Isotopene avta med emisjon av positroner som bidrar til å produsere to gamma stråler. Strålingen registreres av positron tomografen og et regneprogram viser områder i cortex med høy tilstrømning av glucose molekyler. Posners studier har vist at forskjellge områder av hjernen er aktivisert i forbindelse med forskjellge arbeidsoppgaver. Eksempelvis synes det som om passiv registrering av visuell informasjon gir økt aktivitet i occipitalområdet, mens problemløsning og langvarig konsentrasjon øker aktiviteten i frontaområdet i høyre hemisfære. Wickens modell for flere ressurskilder ved mental arbeidsbelastning har stimulert til flere typer studier for å lokalisere om mer spesifikke områder i hjernen behandler eksempelvis verbal i forhold til spatial informasjon. Imidlerttid er måleteknikken relativt ny og med liten utbredelse. Det er også tvilsom om metoden kan anvendes i felt-sammenheng. Studier av hjernemetabolisme klart stimulert til mer refleksjon i forbindelse med en multi-ressurs modell for mental arbeidsbelastning. øye-registrering Synssystemet inngår som viktig faktor i forbindelse med mentalt krevende arbeid og det er derfor grunnlag for å forvente at aktivitet i øynene kan gjenspeile endrng i mental arbeidsbelastning. Følgende målinger har vært spesielt aktuelle: øyeblinking, pupile-diameter, akkomodasjon, konvergens og blikskite Pupile-diameter Pupilens diameter kan variere i størrelse fra 2 til 8 mm og kontrolleres av to antagonistiske muskelgrupper i iris. Den ene muskelgruppe, sfincter pupilae, innerveres fra fibre i det parasympatiske autonome nervesystem (PNS). Aktivering av sfincter ekspanderer pupilen og pupilestørrelsen avtar. Den andre muskelgruppe, dilator pupilae, innerveres av fibre fra det sympatiske

11 10 nervesystemet (SNS). Stimulering av dilator øker pupilens størrelse. Den relative innflytelsen fra PNS og ANS på pupilestørrelsen kan i henhold til Grays anatomibok variere idet økning av pupile-diameteren både kan skje gjennom økning av SNS aktivitet eller senking av PNS aktivitet. I studier av sammenhengen mellom pupile-diameter og mental arbeidsbelastning er det viktig å ta hensyn til belysningsnivået og til synsavstander. Økning i lysstyrke er den enkeltfaktor som hurtigst endrer pupilens størrelse. Dessuten avtar pupilediameteren når blikket skifter fra lang ti kortere avstand. Kontrollerte studier av pupile-diameteren synes å vise at både perseptuelle, kognitive og respons-relaterte oppgaver påvirker pupilens størrelse. Det forhold at så mange ulike former for mental arbeidsbelastning endrer pupilens størrelse er forståelig ut fra det forhold at ANS og PNS motta informasjon fra såvel cortikale som sub-cortikale strkturer. Endring i pupilediameter kan derfor ikke forventes å være et sensitivt mål for spesifikke ressurskilder som tappes under mental arnbeidsbelastning. Det er derfor en utbredt oppfatning at endring av pupile-diameter fungerer som en indeks på global endring av informasjonsbehandling i en arbeidsoppgave. Wierwile har benyttet måling av pupile-diameter i flere studier sentrert om mental arbeidsbelastning blant flypiloter. I en studie rapporterte Wierwile mindre pupile-diameter ved økt arbeidsbelastning mens han i en annen studie ike lyktes til å finne slik sammenheng. Det er også gjort forsøk på å skile mellom fasisk og tonisk pupileaktivitet. Den toniske omfatter den alminnelige pupilestørrelsen som endres langsomt over tid, mens den fasiske inkluderer de hurtige endringene innenfor et mindre tidsrom. Det synes som om måling av fasisk pupile-aktivitet kan gi et mer sensitivt mål på endring av mental arbeidsbelastning i forhold til tonisk aktivitet. Måling av faskisk aktivitet krever kontinuerlig overvåking av pupilen, noe som med dagens utstyr innebærer stasjonær plassering av arbeidstakeren. Det er imidlertid lite kostnadskrevende å installere registreringssystemet og det er utviket dataassisterte beregningsprogrammer for å måle og angi endring i pupilestørrelsen under arbeid. Et betydelig problem med bruk av pupile-aktivitet som indikator på

12 11 mental arbeidsbelastning er den betydelige effekten av emosjoner på pupilestørrelsen. Dessuten vil forskjellge bliketninger kunne endre den retinale belysningen som igjen aktiverer pupilen reflektorisk. Den sistnevnte faktoren kan i noen grad kontrolleres under eksperimentelle forhold, mens det så langt ike har vært mulig å kontrollere for emosjonell tilstand. Ingum og medarbeidere har utført studier av psykofarmakologiske effekter på adferd og det bør kontrolleres for om 'hangover' effekter kontaminerer enkelte målinger. Men dette er et mer generelt forhold som også gjelder de øvrige psykofysiologiske teknikene. Trass i disse begrensningene anser O'Donnell og Eggemeier pupile responsen for å være et av de mest lovende psykofysiologiske mål på mental arbeidsbelastning. Øyeblunking Blunking med øynene inkluderer aktivitet i flere muskler: orbiculars oculi, corrugator supercili og levator palpebrae superioris. Orbicalaris oculi aktiveres av facial nerven og er både under voluntær og involuntær kontrol1. Orbicularis oculi er sfinster muskelen for øyelokkene og får øyelokkene til å lukes. Levator palpebrae superioris er antagonisten til orbicularis oculi og styres av det sympatiske nervesystem. Kontraksjon av levator palpebrae fører til at øyelokkene heves. Corrgator supercili er en liten pyramidal muskel i den mediale enden av øyebrynene og aktiveres av facial nerven. Aktivering av muskelen fører til at øyebrynene trekkes medialt og nedad ved høyt lysnivå. I forsøk på å finne sammenhenger mellom øyeblunking og grad av mental arbeidsbelastning er det innført et skille mellom endogene øyeblunknger og andre typer blunking frembrakt av voluntær blunking eller refleksblunkng (iritasjon av cornea). Endogene blunkinger registreres når det ike er mulig å tilskrive blunkngen identifiserbare ytre stimuleringer som kan fremkalle blunkng. Det antas at slike endogene blunkinger kontrolleres av sentralnervesystemet gjennom den 7. kaniale nerven. Det er mulig å registrere blunkingen med forskjellge tekniker: måling av cornea refleksen, fotografiske metoder, video-scanning og electro-oculografiske (EOG) prosedyrer. Ved EOG registrering plasseres elektroder over og under øyet

13 og blunkng registreres som potensialforskjeller mellom cornea og retina mens øyelokkene beveges mellom åpen og lukket posisjon. Øyeblunking kan analyseres i forhold til flere komponenter. De mest vanlige er: 1) blunke frekvens, 2) varigheten av blunkene og 3) tidsforsinkelsen fra presentasjon aven visuell eller auditiv 12 oppgave inntil initiering av et blunk. Det synes å være en viss konsensus om at frekvensen av blunkng avtar med stigende visuell informasjonsmengde eller kompleksitet. I feltstudier som inbefatter fly-piloter er det vist at vanskeligere fly-oppgaver reduserer blunkefrekvensen. Stern og Skelly har vist at blunke-frekvensen avtar hos annenflygere når de overta styringen av flyet. Imidlertid finnes det også feltstudier som som ike er i stand til å vise klare sammenhenger mellom mental arbeidsbelastning og blunke frekvens. Det gjenstå derfor å utføre flere kontrollerte studier av blunke frekvens som en indikator på hvilken ressurs som belastes i forbindelse med mentalt krevende oppgaver. Når det gjelder varigheten av et øyeblunk så synes denne å gi interessang informasjon om mental arbeidsbelastning. Lukketiden avtar hos annenflygere som overt komandoen i fly-cockpit og den avtar også når arbeidstakere må løse flere oppgaver samtidig. Det synes derfor å være en systematisk omvendt sammenheng mellom informasjonsmengden og lukketiden. Dessuten er det registrert at luketiden tilta i lengde i løpet aven lengre arbeidsperiode. Dette betyr at økning i lukketiden sansynligvis er knyttet til arbeidets varighet som en indikator på tretthetsutvikling. I kortarige arbeidsoperasjoner hvor den visuelle informasjonsmengden øker kan luketiden anvendes tas som en indikator på øket visuell informasjonmengde. I langvarige arbeidsoperasjoner hvor den visuelle informasjonsmengden er ralativt uendret kan lukketiden betraktes som en indikator på øket trettbarhet. Tidsforsinkelsen fra presentasjon av visuell informasjon til blunking starter synes også å være et sensitivt mål på mental arbeidsbelastning. Bauer og flere andre har funnet at tidsforsinkelsen øker i forhold til en økning av den informasjon som må bearbeides i en arbeidsoperasjon. Eksempelvis øker tidsforsinkelsen før blunkingen stater med størrelsen på de oppgaver som gis i en hukommelses-oppgave. Det synes å være en enighet om at blunkngen er inhibiert

14 inntil arbeidstakeren har hatt tilstrekkelig tid til å ekstrahere og bearbeide kritisk informasjon som er relatert til 13 oppgaven. Det er imidlertid ike beskrevet at tidsforsinkelsen er påvirket av lengden på arbeidstiden. Måling av forskjellge komponenter av blunkng synes å gi verdifull informasjon om mental arbeidsbelastning hvor blunkefrekvens og varighet av blunkene kan gi informasjon om arbeidstakerens tretthetsutvikling over tid. Tidsforsinkelsen inntil blunking starter og varigheten av blunkene er sensitive for udifferensierte aspekter ved evne til å motta og bearbeide informasjon innen en multipel-model av mental arbeidsbelastning. Konvergens og fiksering Den innbyrdes innstillng av de to øynene skjer gjennom akivisering av 6 ytre øyemuskler for hvert øye (mediale rectus, laterale rectus, superior rectus, inferior rectus, superior obliquus og inferior obliquus). De seks musklene danner grupper av antagonister eller synergister og det antas at alle musklene er involvert ved hver form for øyebevegelse (sakader, fiksering og følgebevegelse med hodet stasjonært eller i begevelse). øynene kan voluntært både beveges parallelt i alle retninger og til kortere synsavstander (konvergens) eller til lengre synsavstand (divergens). En teknikk for å undersøke sammenhenger mellom øynenes ytre motorik og mental arbeidsbelastning har vært gjennom å måle tiden fra kontrollerte fikseringsskifter mellom punkter i synsfeltet. Det har også vært gjort målinger av antall store fikseringsskifter (mer enn 9.5 synsgrader) hos bilførere og helikopterpiloter. Det er vist at antallet store fikseringsskifter hos begge kategorier personell avtar med stigende tid i arbeidssituasjonen. Det hersker imidlertid usikkerhet om hvorvidt disse forskjellene beror på endringer i mental arbeidsbelastning eller om de hovedsakelig skyldes motivasjonsforhold eller tretthets-effekter. Forhåpentligvis vil utviklingen av mindre, mer nøyaktig og mer computer assistert registreringutstyr øke antall studier av dynamiske fikseringer i arbeidssituasjoner. Dette vil bedre kunne vise metodens validitet. En annen teknikk for å undersøke sammenhenger mellom mental arbeidsbelastning og øynenes innbyrdes innstiling hær vært å benytte

15 14 konvergensmålinger i forhold til stasjonære posisjoner i synsfeltet. Særlig i forbindelse med avlesning av dataskjermer har det vært utført et betydelig antall arbeider for å undersøke sammenhenger mellom egenskaper ved dataskjermen (farge, oppfriskningsrate, størrelse, bildekvalitet, avstand, retning o.a.) og mental arbeidsbelastning uttrykt i form av såkalt fiksasjonsdisparitet. Dersom øyenaksene innstiles korrekt i forhold til en bestemt avstand er fikasjonsdispariteten lik O. Dersom øynene har en tendens til å konvergere for mye eller for lite i forhold til fikseringspunktet er dispariteten større eller mindre enn null. Et vanlig funn er at fiksering på korte avstander (mindre enn 100 cm) gradvis øker den negative dispariteten, dvs. den absolutte verdien på dispariteten er større ved 40 cm synsavstand enn på 70 cm synsavstand. Jaschinski-Kruza har utført en serie studier som bekrefter at dispariteten tiltar ved reduksjon av synsavstanden. Dette tas som et uttrkk for at mental arbeidsbelastning er større ved kortere enn ved lengre synsavstander. Det er utført forsøk for å finne om dispariteten påvirkes av informasjonsmengden i de visuelle oppgavene. Imidlertid er ikke funnene entydige på dette området. Det har også vært utført studier for å måle endring av fiksasjonsdisparitet over tid og knytte denne til mer spesifikk uttretting av det visuelle systemet. Også på dette området er resultatene divergerende, noe som trolig skyldes bruk av forskjellge målevariabler i ulike studier. Som en konklusjon på måling av blikkskifte og fiksasjonsdisparitet er funnene interessante når det gjelder å se sammenhenger mellom visuelle forhold og mental arbeidsbelastning. Det er behov for å stimulere til flere studier for å knytte endringer til mer spesifikke komponenter som gjenspeiles i endrng av fikasjons-disparitet og fikserings-strategier. Akkomodasjon øyets evne til å gi skarpe netthinnebilder beror på en aktiv og en passiv mekanisme. Øyelinsen som fokuserer lysstråler er festet til ringmuskelen (cilar muskelen) ved hjelp av tynne cilartråder. I passiv tilstand er diameteren på ringmuskelen som omspenner linsen stor. Derved trekker cilartrådene linsen lateralt og linsens brytningsevne avta. Denne posisjonen skal normalt inntre ved fiksering på gjenstander plassert på lengre avstand enn omlag 5 meter. Ved

16 15 fiksering på kortere avstand inntrer en aktivering av ciliarmuskelen slik at diameteren blir mindre. Dette gir mindre lateral kraft i ciliarådene og linsen får mer konveks form. Det er linsens evne til å øke konveksitet som er den passive mekanisme som resulterer i skar fiksering av gjenstander på korte synsavstander. øyets evne til innstillng på forskjellge avtander betegnes som akomodasjon. Cilarmuskelen inneholder både meridionale, radiale og sirkulære. Det er klarlagt at ciliarmuskelen hovedsakelig stimuleres av den parasympatiske delen av den oklumotoriske nerve, og som stimulerer til kontrasjon og derved fiksering på kortere avstand. Imidlertid er det økende evidens for at også sympatius aktiverer cilarmuskelen. Dette resulterer i mer avflatet øyelinse med påfølgende skarp innstiling på lengre avstand. Uavhengig av de neurofysiologiske mekanismene som regulerer akkomodasjonen, er akomodasjonsendringer benyttet som et mål i studier av mental arbeidsbelastning. En teknik har vært å måle akomodasjonen for en spesifik synsavstand for å sammenligne om mentale arbeidsoperasjoner har påvirket akomodasjonen. Jaschinski-Kruza har foretatt studier som tyder på at akkomodasjonen øker når personene må utføre mentale regneoppgaver når oppgaver presenteres auditiv. Dette indikerer sammenhenger mellom det auditive og visuelle system og som representerer en utfordring for multi-ressurs modellene. Studier av akkomodasjon har også vist at spesielle situasjoner fører til akkomodasjon ut over det som er nødvendig (kalt myopisering - øyet blir nærsynt), dette gjelder synsarbeid ved mikroskop (instrument-myopi), synsarbeide under lav belysning (natt-myopi), og synsarbeid hvor det ike er noen gjenstander å rette bliket mot (åpent-felt myopi). Særlig instrment-myopi antas å gi ekstra belastning på syns systemet. Dette kan igjen resultere i nedsatt evne til å bearbeide visuell informasjon. Dessuten har instrument-myopi trolig også en spesifik uttrettingseffekt på evnen til å registrere visuell informasjon. Det har også vært diskutert om økning av arbeidsmengden og endring av emosjoner fremkaller utterligere myopisering, men resultatene synes ikke å være avklarte. Det forhold at et betydelig antall arbeidstakere angir synstilknyttede plager med mentae arbeidsoperasjoner markerer at det må arbeides videre for å benytte akkomodasjons-mål som en egenet psykofysiologisk indikator.

17 16 Hjerteaktivitet (EKG) Psykofysiologisk måling av hjerteaktivitet i forbindelse mental arbeidsbelastning har særlig vært knyttet til registrering av elektrokardiogram og i adskillg mindre utstrekning til måling av blodtrykk og blodvolum. Denne fremstilingen tar kun for seg bruk av elektrokardiogram for måling av hjerteaktivitet. Hjertet innerveres både av det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Endring i hjerteaktivitet kan derfor skyldes endring i SNS, i PNS eller i begge system. De forskjellge kidene til endring i hjerteaktivitet kan være ulikt knyttet opp til belastning av de forskjellge ressurs-kildene for mental aktivitet. Det er gjort studier av Linden for å inhibiere PNS og SNS selektivt medikamentelt. Det arbeides videre for å dekomponere effekten av de to nervesystemene i forbindelse med studier av mental arbeidsbelastning. Aktivitet i hjertemuskelen er frembrakt av elektriske impulser i den sinusarterielle og den arterioventrikulare knuten. Den totale elektrske aktiviteten kan måles i form av elektrokardiogrammet (EKG). Elektrodene plasseres som regel slik at det registreres et markert PQRST kompleks innenfor en tid og amplityde funksjon hvor P-komponenten er positiv, etterfulgt aven negativ Q komponent, deretter følger R komponenten med sterk positiv amplityd som følges aven negativ S komponent, og noe senere en svak positiv T komponent. Amplityden i QRS mønsteret er gjerne i området 1 millvolt, slik at signalstyrken er aven helt annen karakter enn de som fanges opp ved EEG og VEP. En vanlig måle teknikk er å registrere R-komponenten med terskel detektor og måle tidsavstanden mellom hvert hjerteslag. På grunnlag av denne målingen er det mulig både å måle antall hjerteslag per tidsenhet (hjerterate - forkortet HR) og avstanden mellom hvert slag, noen steder kalt inter-slag intervallet, hjerteratevariabiltet (HRV) eller sinusarhytr (SA). Det er også mulig å måle hjerteraten med foto-elektrsk plethysmograf hvor en infrarød lyskide rettes mot et område aven finger eller et øre. Dersom øret benyttes villysintensiteten som passeres edres med endring i blodvolumet og denne endringen kan registreres som et hjerteslag med eksempelvis et kardiotachometer. Det mest vanlige teknik siden hjerteaktivitet ble introdusert for måling av

18 17 fly-piloters reaksjon på flyvning så tidlig som 1932, har utvilsom vært knyttet til hjerterate. Hjerterate har inngått i studier av mange flyaktiviteter og det er konsensus om at hjerterate gir et mål på segmenter av belastninger under flyvning, så som flyavgang, landing, ordinær flyvning, innflyvningsvinkel o.a. Dessuten viser studier at hjerteraten systematisk stiger hos den av flygerne som har kontrollen over flygningen i forhold til å fungere som annenflyger. Nicholson og medarbeidere angir at landing ved forskjellge flyplasser gir utslag på forskjellg hjerterate. Også en rekke andre spesielle oppgaver ved flyvning har gitt spesielle utslag på hjerteraten. Måling av hjerterate er trolig det mest anvendte psykofysiologiske mål for å indikere grad av mental arbeidsbelastning. I et stort antalllaboratorie studier og felt studier vises det til signifikante endringer svarende til økning av mental arbeidsbelastning. Men det må også nevnes at flere forfattere, blant dem Wierwile, ikke har vært i stand til å finne noen systematisk sammenheng mellom mental arbeidsbelastning og hjerterate. Lacey har forsøkt å forklare denne divergens i forskningslitteraturen gjennom hypotesen om ' intake-rejection'. Denne hypotesen antar at en stigning eller senkning av hjerteraten er knyttet til de krav arbeidet stiller til den enkelte person. Det er foreslått at hjerteraten synker ved registrering Cintae') av informasjon i omgivelsene (få overblikk over situasjonen, lytte), mens hjerteraten stiger ved utestegning Crejection') av ny informasjon, noe som antas å skje ved informasjonbearbeiding (problemløsning, hukommelse, mental aritmetikk). Det arbeides fremdeles med å fortolke endring i hjerteaktivitet ut fra multi-ressurs modeller om mental arbeidsbelastning. Et viktig bidrag i bruken av hjerteaktivitet som psykofysiologisk mål ble introdusert av Karlsbeek. Karlsbeek gjennomførte på 1960-tallet en rekke studier av hjerterate variabiltet, også kalt sinus arrhytmi (SA). SA måles som en varasjon i intervallene mellom hver R-komponent i PQRS-komplekset som en funksjon over tid. Kalsbeek fant i flere situasjoner med økning av vanskelighetsgraden i mentalt krevende arbeid en signifikant reduksjon av SA selv om det ike var noen signifikant endring i hjerterate. Reduksjon av SA har også i mange senere studier vist å korrespondere med en økning i mental arbeidsbelastning. Det er også innført spektral analyse av hjerterate variabilteten

19 18 under langvarig arbeid. Spektral analyse har ledet flere forskere til å knytte komponenter av SA til forskjellge biologiske kontroll mekanismer. Mulder har funnet tre markerte SA komponenter. Den laveste komponenten i området 0.02 til 0.06 Hz er knyttet til vasomotorisk aktivitet i forbindelse med regulering av kroppstemperaturen. Den mellomliggende komponenten ligger i området 0.07 til 0.14 Hz og er knyttet til korttids regulering av det arterielle blodtrykket. Den høyeste komponenter er i området 0.15 til 0.50 Hz og er hovedsakelig knyttet til effekten av respirasjons frekvensen på SA. Det er variasjoner i den mellomliggende og den høyeste komponenten som har vært mest knyttet ti endring i mental arbeidsbelastning. Spesiell interesse har vært knyttet til 0.10 Hz komponenten idet denne synes å være mest knyttet til endrnger i mental arbeidsbelastning. Det er vist at en økning i antall enheter som skal huskes i en oppgave reduserer styrken i 0.1 Hz komponenten. Likeledes er det en reduksjon i denne komponenten som svarer til subjektiv rapportering av større belastning i en psyko-motorisk oppgave. Det er også vist at introduksjon av flere oppgaver i en arbeidssituasjon gir signifikant reduksjon av 0.1 Hz komponenten av SA. Det er knyttet interesse til T-komponenten i EKG registreringen. Det er foreslått at andring av T-komponenten reflekterer vagal inflyte1se på regulering av hjerteaktivitet. Det er videre antatt at T-komponenten viser innflytelse fra det parasympatiske nervesystemet under mentale arbeidssituasjoner. Dette har resultert i forsøk på å beregne bidraget fra PNS under arbeid med forskjellg- grad og type av mental arbeidsbelastning. Det forventes at videreutviking av multi-ressurs modeller for mental arbeidsbelastning vil resultere i nye tilnærminger for å finne komponenter i EKG registreringen som bedrer spesifisiteten i målemetoden. Kalsbeek viste i 1973 til over 30 forskjellge tekniker for å beregne hjerte rate variabiltet. Disse teknikkene vektlegger volum, amplityde og tid i EKG på forskjellg vis. Denne varasjon i analysemetoder kan forklare noe av diskrepansen mellom resultater fra forskjellge laboratorie- og felt-studier. Anvendelsen av så pass forskjellge analysemetoder har imidlertid gjort det vanskelig å validere SA i forhold til mental arbeidsbelastning. Som konkusjon kan det fremføres at EKG registrering er en attraktiv psykofysiologisk metode i forbindelse med studier av mental arbeidsbelastning. I

20 tilegg til måling av hjerterate synes det å ligge mye informasjon om mental srbeidbelastning i komponentanalyse av hjerterate variasjon. Registrering av hjerteaktivitet vil utvilsom bli en sentral tilnærming også i fremtiden for måling av mental arbeidsbelastning. 19 Respirasjon Den rytmiske respirasjonen består aven inspirasjonsfase og en ekspirasjonsfase. Under rolig respirasjon i hvile gir aktivering av diafragma inspirasjon mens ekspirasjonen for det meste er passiv. Varigheten av respirasjonen er i denne tilstanden omlag 1 sekund for inspirasjonen og 3 sekunder for ekspirasjonen. Under dypere inspirasjon og kontrollert ekspirasjon inkluderes et større antall muskelgrupper, eksempelvis muskler i den abdomiale veggen og latissimus dorsi musklene. De sistnevnte musklene kontraheter også kraftig ved hosting. Rolig respirasjon er under atonom kontroll hvor både ANS og PNS aktiveres. I tillegg kan respirasjonen kontrolleres voluntært. Det er relativt få studier som rapporterer respirasjon som psykofysiologisk metode. KIsch rapporterte i 1945 øket respirasjonsrate blant flymanskap mens de fløy over fiendtlig område under andre verdenskrig for å ta flyfotografier. Det er også rapportert høyere respirasjonsrate under vanskelige flyoperasjoner og lavere respirasjonsrate under mer rutinepregede flyoperasjoner. I forbindelse med forsøk i flysimulator rapporterte Opmeer og medarbeider at måling av respirasjonsrate var et bedre fysiologisk mål på mental arbeidsbelastning enn hjerterate og variabiltet i hjerterate. Harding ga i 1987 en oversikt over registrering av respirasjon i forbindelse med studier av flyvning og generelt stiger respirasjonsraten når den mentale arbeidsbelastningen stiger. Registrering av respirasjon kan imidlertid være vanskelig fordi tale kontaminerer respirasjonsmønsteret. Flere forfattere har foreslått å benytte analyse av talenivå som et mål på mental arbeidsbelastning og Ruiz angir at både tretthetsutvikling av økning i mental arbeidsbelastning fører ti målbare endringer i talenivået. Det gjenstår å gjøre flere studier av respirasjon og talenivå før det er mulig å konkludere hvor valide og spesifikke disse metodene er i forhold til multi-ressurs modell for mental arbeidsbelastning.

21 20 Elektrodermal aktivitet Hovedfunksjonen til svettekjertlene er termo-regulering. Mange studier har imidlertid vist at ubevisste opplevelser, emosjoner størrelsen på informasjonsmengden i en arbeidssituasjon også påvirker elektrodermal aktivitet (EDA). Måling av EDA har derfor blitt en aktuell psykofysiologisk metode. Grunnlaget for EDA er endring av aktivitet i svettekjertene. Disse er tallike bl.a. på innsiden av håndflaten og er under innflytelse fra det sympatiske nervesystemet. Registrering av EDA har vært rapportert siden Det er utviket to hovedtekniker for å måle EDA. Den ene måler endring i motstand mellom to elektroder festet på innsiden av hånden mens en fast lav strømspenning kobles til huden fra en ekstern strømkilde. Denne tekniken kalles hudmotstand (skin resistanee - SR). Fowles beskrver hvordan denne teknikken har endret karakter til å bli et mål på hud-konduktans (skin conductance - SC) idet denne måleformen har en systematisk sammenheng med underliggende fysiologiske mekanismer. Den andre tekniken måler elektrisk aktivitet i huden uten bruk av ekstern strømklde. Denne teknikken kalles hudpotensial (skin potensial - SP) måling. I liket med andre psykofysiske mål klassifiseres EDA både i form av et tonisk nivå (grunn-nivå) og som fasiske responser på ytre hendelser. Det er funnet at fasisk EDA aktivitet inntrer omlag 1.2 sekunder til 2.5 sekunder etter presentasjon av nye hendelser i forhold til fravær av slike hendelser. Det antas derfor at fasisk EDA aktivitet kan gi et mål av hvor mye udifferensierte ressurser som imnvesteres for å bearbeide informasjon. Det er foretatt mange laboratorie-baserte studier som viser interessante aspekter ved EDA registrering som en aktuell psykofysiologisk metode for måling av mental arbeidsbelastning. Det synes imidlertid å være vanskeligere å anvende EDA i felt-studier fordi EDA er svært påvirket av miljøforhold som temperatur og luftfuktighet.

22 21 Muskelaktivitet Jacobson rapporterte i 1931 aktivitet i flere muskelgrupper under stilisittende arbeidsoparasjoner hvor det ike skulle forventes vesentlig aktivitet. Han registrerte økning i muskelaktivitet blant personer som utførte menta aritmetik og mentale forestillngsbilder. Registrering av muskelaktivitet i fobindeise med forskjellge mentale oppgaver har siden blitt en aktuelt psykofysiologisk teknikk. Muskelaktiviteten kan måles med elektromyografi (EMG). Vanligvis plasseres elektroder over den aktuelle muskel (overfate EMG) og den totale elektrsk aktivitet fra et avgrenset men lite spesifikt antall muskelceller registreres. Det er utviklet mange teknikker for å kvantifisere EMG aktiviteten. Westgaard og medarbeidere har gjennomført et større antall arbeider hvor EMG aktivitet er uttrykt som et amplitydemål i forhold til minimal og maksimal aktivitet i den aktuelle muskel. De aktuelle måleverdier er deretter beregnet som prosent av maksimal voluntær kontraksjon (MVC). Prosent MVC er beregnet innen mindre tidsperioder, eksempelvis 0,5 sekunder, og kalkulert som en funksjon av tid i arbeidsoppgaven. Studier har vist forskjellg sammenheng mellom EMG og mental arbeidsbelastning. W ær sted og medarbeidere synes å ha klarlagt at arbeid ved dataskjermer gir mer statisk muskelaktivitet i visse muskelgrupper (trapezius og rhomboid) i forhold til tilsvarende arbeidsoppgaver som løses i papir-versjon. Videre er det sammenheng mellom oppgavens art og prosent MVC når det gjelder visuelle stimuleringer, idet enkle reaksjonsoppgaver gir mindre økning i prosent MVC mens komplekse valg oppgaver gir større øking i forhold til basis-nivå. Dessuten er det vist at ekstra press i form av pengebelønning for god prestasjon løsning av visuelle oppgaver også øker prosent MVC. Registrering av EMG fra forskjellge muskelgrupper kan utføres i forhold til ulike typer arbeidsbelastning for å undersøke spesifisiteten i målingene i henhold til multi-ressurs modeller for mental arbeidsbelastning. EMG synes å være et aktuelt mål for å vise den psykofysiologiske respons til forskjellge typer stimuleringer samt å vise mønstre i tretthetsutvikling under ulike typer arbeidsoppgaver. Dertil stiles det også forventning til at tidsanalyser av EMG

23 22 registreringen kan bidra til å forstå forskjeller i tretthetsutvikling mellom individer under mentalt krevende arbeid. I likhet med flere av de øvrige psykofysiologiske mål stiles det krav til å oppnå akseptable signal-til-støy forhold. Andre psykofysiologiske metoder Det er utført mange felt- og laboratoriestudier for å måle endringer i hormonnivået under mentale arbeidsoperasjoner. Sympatisk nerveaktivitet frigir hormoner i blodet og det er antatt at en frigivelse av visse typer hormoner i blodet er en respons på visse typer hendelser for at organismen skal være bedre i stand til å løse oppgavene. Endringen i hormonnivå kan måles ut fra som måles i blod, urin og saliva. Katekolaminer er en gruppe hormoner som ofte har vært benyttet for å måle mental arbeidsbelastning hvor adrenalin (A) og noradrenalin (NA) har fått meget stor oppmerksomhet. Frankenhauser har bidratt til å vise at daglige aktiviteter som innebærer stor mental yteevne sansynligvis er assosiert med et høyere adrenalin nivå og et lavere NAIA forhold, mens fysisk aktivitet øker noradrenalinnivået og hever NNA nivået. Det synes å være konsensus om at adrenalin og noradrenaln er knyttet til fysisk og mentalt arbeid på forskjellg vis. Nivået av noradrenalin rapporteres å være bestemt av fysisk aktivitet mens adrenalin er mer bestemt av mental aktivitet. Det er vist at NAl A forholdet kan differensiere mellom fysisk arbeid og oppgaver som krever mental aritmetikk. Det er utført et stort antall studier av NAIA forholdet i sivil og militær luftfart, både under reell flyvning og i simulatorer. Flere studier bl.a. rapportert av Fibiger og Singer, synes å vise at høyere grad av mental belastning gir lavere NAl A forhold. Studier av NAIA forholdet som er gjort av salvia angis å vise mer fasiske endringer som følge av mental arbeidsbelastning i forhold til analyse av urn og blod. Det er også for denne målemetodes vedkommende uavklarte spørsmål spesifisitet og validitet i forhold til multi-ressurs modeller for mental arbeidsbelastning. Imidlertid synes måling av hormon nivået å være aktuelt i forbindelse med en rekke arbeidsoperasjoner med høy grad av kompleksitet for å gi en indikasjon om det totale belastning på individet. om

24 23 Oppsummering og enkelte konklusjoner. Det er utabeidet flere krterier for å velge en eller flere psykofysiologisk metoder i studie av mental arbeidsbelastning. A v disse kan nevnes metodens sensitivitet, spesifisitet, reliabiltet, validitet, intrusjon på arbeidet, anvenbarhet både i laboratorium og i feltstudier. Det er imildertid viktig å ta hensyn til at definisjonen av menta arbeidsbelastning ikke er entydig. Det er bred enighet om at mental arbeidsbelastning involverer bruk av forskjellge typer ressurser som igjen varierer mellom forskjellge typer arbeid. Antallet og kjennetegnene til de forskjellge ressursene er imidlertid mindre avklar. Dersom ny metode skal velges er det er av betydning å klarlegge hvilke type spørsmål som søkes belyst. Endel personer er i den situasjon at de allerede besitter kompetanse i forhold til enkelte metoder. I disse tilfeller kan det være viktig å betrakte videreutvikling av metoden i forhold til de både klarlagte og mindre klarlagte forutsettninger som gjøres i forhold til definisjoner av mental arbeidsbelastning. Jeg er ikke i stand til å presentere noen rangerings liste over de ulike psykofysiologiske metoders anvendbarhet i forhold til studier av mental arbeidsbelastning og i henhold til ovennevnte kriterier. I praktisk sammenheng vil det som regel være budsjettrammer som influerer valg av metode. Det er derfor lite interessant å sammenligne resultater som oppnås med eksempelvis et 37 kanals MEG-utstyr basert på SQIUDS-teknik, som for tiden anskaffes i Tyskland til en kostnad av 5 milloner tyske mark, med resultater som kan oppnås med en enkel foto-elektrisk pletysmograf til kostnad av noen få hundre tyske mark. En prinsippiell viktig konkusjon er at samarbeidet mellom registrering av mental arbeidsbelastning og utviking av psykofysiologiske tekniker har resultert i nyvinninger på begge områder. Dette er en absolutt positiv utviking som må forventes å gi nye bidrag i psykofysiologisk registrering av mental arbeidsbelastning. En mindre ulempe kan være at de forskjellge forskningsmijøer er så spesialiserte på aspekter ved mental arbeidsbelastning - hva nå enn begrepet inkuderer og ekskluderer - at det krever betydelig ekspertise å anvende den enkelte psykofysiologiske teknik på kvalifisert vis. Under forutsetning av at mental arbeidsbelastning er multidimensjonal av

25 24 karakter, er det viktig å inkludere flere typer psykofysiologiske målemetoder. Fordelen med de fleste psykofysiologiske metodene er at de innebærer liten risiko for skade på individene. Mange forfattere konkluderer for tiden at det vil bli en betydelig økning i anvendelsen av psykofysiologiske metoder i studier av mental arbeidsbelastning.

26 25 Referanser Bauer, L., Goldstein, R. & Stern, J. Effects of information proeessing demands on physiological response patterns. Human Factors, 1987, 29, Brodahl, P. Sentralne'1'esystemet. Bygning og funksjon. Oslo: Tano, Damos, D.L. Multiple-task peiformance. London: Taylor & Francis, Falkenstein, M., Hohnsbein, J. Hoorman, J. & Blanke, L. Effects of crossmodal divided atten ti on on late ERP components. Il. Error proeessing in choice reaction tasks. Electroencephalogr. elin. Neurophysiol. 1991, 78, Fibinger, W. & Singer, G. Physiological changes during physical and pcyshological stress. Austrian Journal of Psychology, 1984,36, Fibinger, W. & Singer, G. Urinary dopamine in physical and mental effort. European Journal of Physiology, 1984,52, Fowles, D.C. The eccrine system and electrodermal activity. I: Coles, M., Donehin, E. & Porges, S. (Eds.) Psychophysiology: Systems, Proeesses and Applications. New York: Guildford Press, Frankenhauser, M. Sympathetic-adrenomedullary activity, behavior and the psychosocial environment. I: Venables, P.H. & Christie, M.J. (Eds),Research in Psychophysiology, pp 71-94, London: Wiley, Geacintov, T. & Peavler, W.S. Pupilography in industral fatigue assessment. Journal of Applied Psychology, 1974, 59, Goldwater, RC. Psychological significance of pupilary movements. Psychological Bulletin, 1972, 77,

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Per Erik Solem NOVA/ HiOA Seminar i Pensjonsforum, Fafo 16. Oktober 2015 Aldring er vekst og svekkelser med ulik sammensetning i ulike faser Fase Vekst,

Detaljer

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy?

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Transport - Miljø - Forskning 2. april 2008 Gunn Marit Aasvang Avdeling for luftforurensning og støy Divisjon for miljømedisin Å bo nær trafikk

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Polyvagal teorien, hjerterateavariabilitet (HRV) og kliniske muligheter

Polyvagal teorien, hjerterateavariabilitet (HRV) og kliniske muligheter Polyvagal teorien, hjerterateavariabilitet (HRV) og kliniske muligheter Benjamin Hummelen Overlege/seniorforsker Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri Klinikk psykisk

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... . Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s. 212 + + + + + + + + + + + + kjerne gliacelle akson Aksjonspotensialet hopper mellom gliacellene, og nerveimpulsen går raskere enn

Detaljer

EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE

EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE 1. Forskjellige typer feil: a) Definisjonsusikkerhet Eksempel: Tenk deg at du skal måle lengden av et noe ullent legeme, f.eks. en sau. Botemiddel: Legg vekt på

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Belastningsskader hos skogsmaskinførere

Belastningsskader hos skogsmaskinførere Belastningsskader hos skogsmaskinførere 1 Tove Østensvik, PhD, Fysioterapeut 2 Kaj Bo Veiersted, PhD, Lege 1 Norsk institutt for skog og landskap, Ås 2 Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI), Oslo Avdeling

Detaljer

Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen

Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics ERGONOMI Fra gresk: Ergon betyr arbeid Nomos betyr loven om Terminologi Mange termer brukes i litteraturen: Ergonomics/

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsmetoder Måling, målefeil Frode Svartdal UiTø V-2011 Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn,

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

1 AVSLAPNINGSØVELSER

1 AVSLAPNINGSØVELSER AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg

Detaljer

Dagslysdesign i skolebygg

Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg, er en bacheloroppgave som ble skrevet høsten 09/ våren 10 av Tiril Nervik Gustad, Ole Gunnar Vinger, Helga Iselin Wåseth, Ester Itland og Ida Forde,

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort.

Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort. Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort. Sammendrag: Endringer i hjernens oscillatoriske aktivitet

Detaljer

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003 Termografering av lav- og høyspenningsanlegg NCS P-301 2. utgave 2003 TERMOGRAFERING AV LAV- OG HØYSPENNINGSANLEGG FORORD Brann og driftsavbrudd i elektriske anlegg kan skyldes overbelastning eller feil

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1 CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Sammendrag: Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Trøtthet i Transport Rapport IV TØI Rapport 1440/2015 Forfattere: Ross Owen Phillips, Fridulv Sagberg,

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010.

Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010. Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010. Til sammen 100 poeng, 26 spørsmål. Oppgave 1 2 Figur 1 a) Figur 1 viser en prinsippskisse av en røntgengenerator.

Detaljer

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Instrument för målning av komprimeringen i grunnen CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Innhold Innhold...1 1 Innledning...2 2 Slå på...2 3 Innstilling...2 3.1 Start CMV...2 3.2 Displayets lysstyrke...2 4 Start/stopp

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Det trengs to personer for operere begge utrustningene.

Det trengs to personer for operere begge utrustningene. METODEBESKRIVELSE SLINGRAM Slingram er en elektromagnetisk målemetode med mobil sender og mottaker. Metoden brukes til å kartlegge elektriske ledere i undergrunnen, og egner seg godt for oppfølging av

Detaljer

NKF Trener II Sportsklatring

NKF Trener II Sportsklatring NKF Trener II Sportsklatring Utholdenhet & Klatring Anders Kindlihagen Innhold Grunnleggende treningsprinsipper Hva er utholdenhet? Arbeidsspesifikasjon Fysiologiske prosesser Klatrespesifikke forhold

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

Enkel introduksjon til kvantemekanikken Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon

Detaljer

Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud 2, Mona- Elisabeth Revheim 2, Bjørn Alfsen 3, Jan Fjeld 2, David Russell 4,5

Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud 2, Mona- Elisabeth Revheim 2, Bjørn Alfsen 3, Jan Fjeld 2, David Russell 4,5 Deteksjon av plakk i hjertets kransarterier med FDG-PET hvor EKG signaler registreres i inspirasjon og senere benyttes ved oppbygging av bildevolum: Et pasient-eksempel Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt av FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : FRA GRAF TIL PUNKT I flere tiår har DiSC -modellen hjulpet mennesker med å forstå seg selv og andre.

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Introduksjon Bakgrunn

Introduksjon Bakgrunn 1 Introduksjon Den foreliggende oppfinnelsen beskriver en metode for å presentere visuell informasjon relatert til et objekt eller struktur. Mer spesifikt er oppfinnelsen beskrevet ved en metode for å

Detaljer

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer?

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? NAV dekker støypropper Brukere kan søke NAV Hjelpemiddelsentral om å få dekket støypropp etter folketrygdlovens 10-7 bokstav a (Aktivitetshjelpemidler

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Nr. 9 Staff Memo Renter og rentemarginer Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports on key issues written by staff members of Norges Bank, the central bank of Norway - and

Detaljer

Introduksjon til Refleksologi:

Introduksjon til Refleksologi: Introduksjon til Refleksologi: Refleksologi er en behandlingsform som bygger på det holografiske prinsipp dvs at helheten er avspeilet i delen. Ved enhver form for sykelighet eller energi-ubalanse vil

Detaljer