(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G02B 27/09 (06.01) B29D 11/00 (06.01) B42D /00 (06.01) G02B 3/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag 08.. (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato.06. () Prioritet 07.., DE, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver OVD Kinegram AG, Zählerweg 12, 61 Zug, CH-Sveits (72) Oppfinner SCHILLING, Andreas, Flurstrasse, CH-6332 Hagendorn, CH-Sveits TOMPKIN, Wayne, Robert, Oesterliwaldweg 2, CH-400 Baden, CH-Sveits (74) Fullmektig Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 817 BERGEN, Norge (4) Benevnelse Flerlags-enhet og framgangsmåte for framstilling av en flerlags-enhet (6) Anførte publikasjoner WO-A-04/03607 WO-A-07/07692 WO-A1-02/ WO-A2-0/6601

2 1 Flerlags-enhet og framgangsmåte for framstilling av en flerlags-enhet Oppfinnelsen angår en flerlags-enhet med et transparent første lag hvori det er støpt et flertall mikrolinser, og som har et andre lag som er arrangert nedenfor det første laget i en fastsatt posisjon i forhold til det første laget, og som har et flertall mikroskopiske strukturer, og også til en framgangsmåte for framstilling en slik flerlagsenhet. Flerlags-enheter med mikrolinser og mikrobilder arrangert nedenfor mikrolinsene er på ulike måter benyttet som sikkerhets-elementer for sikkerhets-dokumenter så som pengesedler eller kredittkort. 2 Det er derfor kjent sikkerhets-elementer hvor et todimensjonalt felt av sfæriske mikrolinser er arrangert ovenfor et todimensjonalt felt av identiske, gjentagende mikrobilder. Et eksempel på et slikt arrangement er beskrevet i US Sikkerhets-elementet omfatter et flertall identiske, sfæriske mikrolinser, som er arrangert i samsvar med et uniformt, todimensjonalt mikrolinse-gitter. Sikkerhetselementet omfatter videre et flertall identiske, trykte mikrobilder, som er arrangert i samsvar med et uniformt, todimensjonalt mikrobilde-gitter. Perioden av mikrobildegitteret og mikrolinse-gitteret faller sammen. De sfæriske mikrolinsene arrangert i mikrolinse-gitteret genererer en punkt-til-punkt forstørret reproduksjon av mikrobildene, slik at som en helhet ser seeren en forstørret fremvisning av mikrobildet. Hvert bildepunkt av det respektive mikrobildet som fremstilles av mikrolinsene varierer med hensyn til innsyns-vinkelen, og gir derved mulighet for et optisk varierende inntrykk av den forstørrete fremvisningen av mikrobildet. 3 Det er også kjent arrangementer av mikrobilder og mikrolinser hvor to eller flere ulike mikrobilder, som er synlige i forhold til synsvinkelen, er forbundet til den ene mikrolinsen. På denne måten beskriver f.eks. DE A1 en databærer hvor ulike informasjons-elementer som f.eks. inneholder et serienummer av pengeseddelen, er inngravert i ulike retinger med en laserstråle. Under påvirkning av laserstrålen blir et opptakslag visket ut i områder slik at for hver av informasjons-elementene som skrives inn i ulike retninger, blir et tildelt mikrobilde skrevet inn under hver av linsene. Under hver av mikrolinsene blir det derfor fremskaffet flere mikrobilder, som blir synlige når man ser fra ulike vinkler. De respektive mikrobildene som er tildelt det samme informasjons-elementet, inneholder hver bare en del av informasjonselementene som framvisningen av de individuelle mikrobildene består av. På grunn

3 2 av den høye informasjons-tettheten (flere mikrobilder per mikrolinse) og de høye kravene til register-nøyaktigheten av fordelingen mellom mikrobilder/mikrolinser, er det med denne framgangsmåten nødvendig å bruke mikrolinser av forholdsvis store dimensjoner, og mikrobildene kan bare tas opp i opptakslaget etter at mikrolinsefeltet er påført opptakslaget, separat for hvert sikkerhets-dokument, hvilket medfører ulemper med hensyn til produksjonskostnader. WO 07/07692 A2 beskriver et sikkerhets-element med et mikro-optisk forstørrelses-system av Moiré typen, hvor et arrangement av mikro-motiv elementer og/eller et arrangement av mikro-fokuserende elementer i sin periode eller i det minste lokale periodiske områder, ikke har en symmetriakse i arrangement-planet. De mikrofokuserende elementene kan også her være dannet av sylindriske linser med en utstrekning mellom µm og 0 µm i den tverrgående retningen. WO 04/03607 A2 beskriver en framgangsmåte for å identifisere et dokument ved hjelp av et Moiré mønster. Et dokument med et basislag og et avslørende lag lagt ovenpå, og dokumentet blir akseptert eller avvist avhengig av Moiré mønsteret som er produsert på denne måten. Dette Moiré mønsteret blir generert ved å legge de to linje-mønstrene ovenpå hverandre, hvor spesielle bevegelses-effekter oppstår når disse mønstrene blir beveget i forhold til hverandre. 2 WO 02/ A1 beskriver en framgangsmåte for framstilling av en databærer hvor et første semi-fullført produkt med en overflatestruktur er festet ved hjelp av et adhesivt lag til et andre semi-fullført produkt. Overflatestrukturen her er et omfattende linse-relieff hvorved en reversibel bilde-effekt blir oppnådd. WO 0/6601 A2 beskriver en sikkerhets-mekanisme med et mikrolinse-gitter og et mikrobilde-gitter, hvor mikrobildene blir dannet ved anti-refleksjonsstrukturer som er støpt i et refleksjonslag. Mikrolinsene i mikrolinse-gitteret omfatter sfæriske linser, men kan også dannes av sylindriske linser. Formålet med oppfinnelsen er å framskaffe en forbedret flerlags-enhet samt en framgangsmåte for framstilling av disse. 3 Formålet oppnås med en flerlags-enhet i samsvar med krav 1 og ved en framgangsmåte for framstilling av en flerlags-enhet i samsvar med krav 14.

4 3 Flerlags-enheten i samsvar med oppfinnelsen er karakterisert ved et optisk bilde som opptrer tre-dimensjonalt for en human seer, og som oppviser en skarp bevegelses-effekt (eng. striking motion-effect) når flerlags-enheten vippes eller når flerlags-enheten blir sett på fra en endret synsvinkel. Flerlags-enheten i samsvar med oppfinnelsen genererer derfor en imponerende optisk varierende effekt, som kan benyttes som et optisk sikkerhets-trekk. Den optiske variable effekten av flerlags-enheten i samsvar med oppfinnelsen er forskjellig fra de tidligere nevnte optisk variable effektene generert av sikkerhets-elementer basert på todimensjonale sfæriske linse-gitter av den større lys-intensiteten og også ved mye større grad av designer-frihet med hensyn til de bevegelses-effekter som kan oppnås. Sammenlignet med de tidligere nevnte sikkerhets-elementene, har flerlags-enheten i samsvar med oppfinnelsen også en betydelig større toleranse med hensyn til framstillings-feil (vinkel-feil, fokus-feil), og strømlinjeformer derfor produksjonen. Sammenlignet med de tidligere nevnte sikkerhets-elementene, tilbyr flerlags-enheten i samsvar med oppfinnelsen også økt beskyttelse mot kopiering av sikkerhets-trekkene ettersom bildene som vises fram til den humane seeren ikke bare representerer et forstørret snitt av identiske repeterbart arrangerte mikrobilder; dvs. mikrobildene stiger ikke rett ut av displayet som fremstår for den humane seeren. I stedet skiller bilde som kommer frem for den humane seeren seg tydelig fra det av mikrobildene og derfor er det vanskelig å duplisere den optiske effekten (dessuten er mikrolinsene og de mikroskopiske strukturene arrangert i en fastsatt posisjon i forhold til hverandre slik at å kopiere de mikroskopiske strukturene uten noen påvirkning av mikrolinse-gitteret er umulig). 2 Disse fordelene eksisterer også i sammenligning med sikkerhets-elementene beskrevet ovenfor, hvor ulik informasjon er skrevet inn i ulike retninger ved hjelp av en laser. Disse sikkerhets-elementene kan også lett kopieres ved å ta opp informasjonen som fremvises ved ulike innsyns-vinkler og deretter skrive dem inn på et blankt kort. Oppfinnelsen framskaffer på denne måten et sikkerhets-element som er visuelt skarpt, vanskelig å kopiere og økonomisk å produsere. 3 Flerlags-enheten i samsvar med oppfinnelsen kan framstilles særlig økonomisk ved framgangsmåten for framstilling i samsvar med krav 14, hvor den resulterende flerlags-enheten innehar særlig gode trekk med hensyn til miljøpåkjenninger og sikrer en svært høy beskyttelse mot bedrag, særlig med PC-bruk.

5 4 Fordelaktige utførelser av oppfinnelsen er angitt i de avhengige krav. Koordinat-aksen Y1 og koordinat-aksen Y2 samt koordinat-aksen X1 og koordinataksen X2 er hver fortrinnsvis orientert parallelt med hverandre i området, og linseavstanden og mikrobilde-avstanden til tilstøtende mikrolinser eller mikroskopiske strukturer skiller seg fra hverandre i området. Med «parallell til hverandre» er det ment en parallell-lignende posisjonering av koordinat-aksene innenfor området for framstillings-toleranser. Dessuten, med mikrolinser og mikroskopiske strukturer arrangert ved siden av hverandre med ulike linse-avstander og mikrobilde-avstander, er det også mulig for koordinat-aksen Y1 og koordinat-aksen Y2 samt koordinataksen X1 og koordinat-aksen X2 å inkludere en vinkel opptil, fortrinnsvis opptil 1. Dersom linse-avstanden og mikrobilde-avstanden for tilstøtende mikrolinser og mikrobilder ikke skiller seg fra hverandre, så vil koordinat-aksene Y1 og Y2 og også koordinat-aksen e X1 og X2 fortrinnsvis inkludere en vinkel mellom 0,001 og 3 i det området. Det er vist at den visuelle effekten av flerlags-enheten forbedres når disse forholdene blir møtt. 2 I samsvar en foretrukket, eksemplifisert utførelse av oppfinnelsen, har de sylindriske linsene en bredde på mindre enn 400 µm, fortrinnsvis en bredde på 0 til µm. Det er foretrukket å velge en lengde på de sylindriske linsene mellom 2 mm og 0 mm, med en strukturell dybde på de sylindriske linsene mellom 2 µm to 0 µm, fortrinnsvis en strukturell dybde mellom µm og 40 µm. Med valget av disse parameterne for de sylindriske linsene, forbedres den visuelle effekten av flerlagsenheten og flerlags-enheten kan utformes særlig tynn, og derved gjøre flerlagsenheten særlig egnet for bruk på fleksible sikkerhets-dokumenter så som pengesedler, identifikasjons-dokumenter eller sertifikater, eller også for produkt-sikkerhet. 3 Mikrolinsene er fortrinnsvis utformet som refraktive mikrolinser. Det er imidlertid også mulig å utforme mikrolinsene som defraktive mikrolinser. Som det allerede er nevnt ovenfor, er mikrolinsene sylindriske linser, særlig linser med en fokuserende funksjon og som har brennpunkt-linjer (eng. focal point lineas) som brennpunkt. De kan ikke bare ha en sfærisk, men også en asfæriske polygonal linse-funksjon. I konfigurasjonen som refraktive mikrolinser, har snittet gjennom de sylindriske linsene vinkelrett på lengdeaksen av de sylindriske linsene, i det minste i seksjoner, en konveks ytre kontur for eksempel i form av en sirkulær bue. Det er imidlertid også

6 mulig å utforme denne konvekse ytre konturen i form av et triangel, et trapes, eller en flat sirkulær bue. Dessuten er det mulig å bruke konkav-formete sylindriske linser her. Det er også mulig å forsyne områder av de sylindriske linsene med trykk eller metallisert i områder. Dette trykket eller metalliseringen kan benyttes for å øke kontrasten eller for å legge til et informasjons-stykke så som en logo eller tekst til områder med det optisk variable bildet som skal framvises som en helhet. Det har vist seg effektivt dersom gitter-avstanden i mikrolinse-gitteret er lik med summen av bredden av de respektive mikrolinsene og en ytterligere avstand mellom 0 µm og % av den strukturelle dybden av mikrolinsene. 2 I samsvar med en foretrukket, eksemplifisert utførelse av oppfinnelsen, er et endimensjonalt gitter valgt som mikrolinse-gitteret, hvorved gitter-avstanden av mikrolinsene i mikrolinse-gitteret er konstant i området. Ulike bevegelses-effekter i området er fortrinnsvis tilveiebrakt ved å variere gitter-åpningene og posisjonering av mikrobildene i mikrobilde-gitteret, som forklart ytterligere nedenfor. På denne måten kan flerlags-enheter med ulike visuelle effekter framstilles økonomisk, ettersom kostnadene for å lage verktøyene for å støpe mikrolinse-gitteret kan holdes nede og de samme mikrolinse-gitterene kan benyttes for ulike flerlags-enheter som gir ulike visuelle effekter. Det er imidlertid også mulig å velge gitter-avstander mellom mikrolinsene i mikrolinse-gitteret som ikke er konstante i området, forutsatt at de ovenfor nevnte forhold er møtt. Det er derfor mulig å generere interessante bevegelseseffekter og gjøre kopieringen av den visuelle effekten av sikkerhetselementet enda vanskeligere. For eksempel kan interessante visuelle effekter oppnås ved konstant å endre gitter-åpningene av mikrolinsene i mikrolinse-gitteret eller ved å periodisk variere gitter-avstandene mellom mikrolinsene i mikrolinse-gitteret. Mikrobildeavstanden og mikrolinse-avstanden mellom tilstøtende mikrobilder og mikrolinser påvirker derfor hverandre gjensidig, hvilket vil bli beskrevet i mer detalj nedenfor. 3 Fortrinnsvis benyttes mikrobildene med en bredde mindre enn 400 µm og en lengde større enn 2 mm, posisjoneringen av disse er definert av lengdeaksene. Lengdeaksen av mikrobildene er fortrinnsvis oppstilt parallelt med koordinat-aksen X1 slik at tverraksen av mikrobildene, som spesifiserer retningen av (1-dimensionale) forvridningen av mikrobildene, blir konfigurert på tvers av brennpunkt-linjen for

7 6 mikrolinsene, dvs. vinkelrett på brennpunkt-linjen ved hvert punkt av brennpunktlinjen. Dessuten kan de mikroskopiske strukturene også konfigureres i form av mikrobilder, som kommer fra forvridningen av et basis-bilde i samsvar med transformasjonsfunksjonen, idet basis-bildet er identisk for alle mikroskopiske strukturer, dvs. basisbildet er forvridd langs tverraksen i forhold til lengdeaksen i samsvar med transformasjons-funksjonen. Det er også mulig for det identiske basis-bilde å være forvridd ulikt i ulike områder, ved ulike transformasjons-funksjoner. Som en transformasjons-funksjon som definerer forvridningen av mikrobildene langs tverraksen i forhold til lengdeaksen, er det foretrukket å benytte en transformasjonsfunksjon som lineært komprimerer tverraksen av mikrobildene i forhold til lengdeaksen av mikrobildene, fortrinnsvis ved en faktor større enn. Med tverrakse er det ment aksen som er vinkelrett på lengdeaksen ved et gitt punkt av lengdeaksen. Dersom lengdeaksen blir geometrisk transformert på denne måten f.eks. lengdeaksen blir konfigurert som en sinus-linje, så blir også tverraksen geometrisk transformert på tilsvarende måte. 2 For eksempel, et mikrobilde definert av koordinatene x1 og y1 blir reprodusert på koordinatene x2 og y2 på et forvridd mikrobilde på måten spesifisert i det følgende: y2= Δ s y1 x2= Δ x1 hvor kompresjonsfaktoren er større enn. Verdien Δ er fortrinnsvis valgt slik at utstrekningen av mikrobildet langs tverraksen ikke er større enn mikrobilde-avstanden i noe område. Koordinat-aksen X2 er fortrinnsvis definert ved lengdeaksen av forvridningen av mikrobildene. Det er imidlertid mulig at lengdeaksen av forvridningen av mikrobildene ikke sammenfaller med koordinat-aksen X2, men avhenger av den geometriske konfigurasjonen av det resulterende optiske bildet. 3 I samsvar med en foretrukket, eksemplifisert utførelse av oppfinnelsen, er mikrobilde-gitteret dannet av et todimensjonalt mikrobilde-gitter med to eller flere mikroskopiske strukturer arrangert bak hverandre i retningen av koordinat-aksen X2. På denne måten blir fortrinnsvis et en-dimensjonalt mikrolinse-gitter kombinert med

8 7 et todimensjonalt mikrobilde-gitter. Et flertall enkle bevegelses-effekter kan genereres på denne måten. For eksempel er gitter-avstandene mellom mikrobildene i området i retningen for koordinat-aksen Y2 og for koordinat-aksen X2, begge valgt som en konstant. En uniform bevegelses-effekt kan derfor genereres i området, hvorved retningen for bevegelses-effekten kan påvirkes ved å velge offsettet av mikrobildene plassert ved siden av hverandre, i retningen av koordinat-aksen X2. Når flerlags-enheten blir vippet, ser det ut som den visuelle fremvisningen vist av flerlags-enheten, beveges i en retning, vinkelen mellom bevegelses-aksen og vippe-aksen blir definert av offsettet av mikrobildene plassert ved siden av hverandre i retning av koordinataksen X2. Dersom dette offsettet blir valgt som en konstant over koordinat-aksen X2, vil det se ut som den visuelle framvisningen beveges langs en rett linje under vipping. Dersom offsettet ikke er valgt som en konstant, kan også ikke-lineære, f.eks. sinus-bevegelses-mønstre oppnås. Dessuten er det mulig for gitter-avstanden mellom mikrobildene i området, å være konstante i retningen for koordinat-aksen Y2 og for gitter-avstandene mellom mikrobildene å variere i retningen av koordinat-aksen X2 avhengig av koordinaten y definert av koordinat-aksen Y2 og/eller koordinaten x definert ved koordinat-aksen X2 i samsvar med en funksjon F(x, y). På denne måten kan bevegelses-effekter oppnås, hvorved visuelle fremvisninger beveges i ulike retninger som inntar en vinkel mellom 0 og 180 når flerlags-enheten vippes. 2 For å oppnå visuelt identiske bilder som beveges i ulike bevegelses-retninger, er det i et første del-område gjort fremvisninger av første identiske mikrobilder som er arrangert i forhold til hverandre i en mikrobilde-avstand som er mindre enn mikrolinse-avstanden. I et andre del-område av området, er andre identiske mikrobilder speilet til de første mikrobildene på lengdeaksen for mikrobildene, arrangert i en mikrobilde-avstand som er større enn mikrolinse-avstanden. 3 I samsvar med en ytterligere eksemplifisert utførelse av oppfinnelsen, er i et første del-område og i et andre del-område av området som er arrangert ved siden av det første del-området, linse-avstanden definert av brennpunkt-linjene for de sylindriske linsene og/eller mikrobilde-avstanden definert ved adskillelsen av områdesentroidene av mikrobildene, valgt forskjellig fra hverandre. Som et resultat av dette beveges tilstøtende fremvisninger med ulik hastighet eller i ulike retninger under

9 8 vipping. Dersom forskjellen på mikrobilde-avstanden og mikrolinse-avstanden er valgt positiv i det første del-området og negativ i det andre del-området, vil fremvisningene beveges i ulike retninger. For å oppnå at det samme visuelt synlige bildet for den humane seeren i det første og andre området beveges i ulike retninger (påvirket av den positive/negative forskjellen av avstandene), kan det gjøres fremvisninger av mikrobilder speilet til hverandre om lengdeaksen av mikrobildene i første og andre del-område som allerede nevnt ovenfor. Andre interessante bevegelses-effekter kan oppnås dersom det respektive mikrobilde-gitteret og/eller mikrolinse-gitteret i et første del-område av området, og i et andre del-område av området arrangert side om side med det første del-området, har et faseskift til et annet i forhold til koordinat-aksen Y1 eller Y2, koordinat-aksene Y1 og Y2 og/eller X1 og X2 inkluderer hver en ulik vinkel, og/eller de sylindriske linsene har ulik brennpunkts/lengde (det er imidlertid fremdeles nødvendig å arrangere mikrobildene i brennpunktplanet for mikrolinsene). På denne måten er det mulig å påvirke bevegelses-retningen og bevegelses-hastigheten av objektene som vises frem av flerlags-enheten i tilstøtende områder slik at disse objektene skiller seg distinktivt fra hverandre og en svært skarp visuell effekt oppstår. Denne effekten kan ytterligere intensiveres ved å arrangere to eller flere første og andre del-områder alternerende side om side med hverandre. 2 Mikrobildene av mikrobilde-gitteret skiller seg fra andre i området, for eksempel for å muliggjøre en endring i størrelse av det bevegende objektet eller en sirkulær eller radial bevegelse av det bevegende objektet under vipping. 3 Mikrobildene av mikrobilde-gitteret er dannet i området ved mikrobilder som er dannet av en geometrisk transformasjon av et basis-bilde, omfattende rotasjon og/eller forstørrelse eller reduksjon av basis-bildet og påfølgende forvridning i samsvar med transformasjons-funksjonen. På denne måten er det mulig å oppnå et komplekst bevegelses-mønster for et objekt definert av basis-bildet beskrevet ovenfor, når flerlags-enheten blir vippet på tvers av lengdeaksen for de sylindriske mikrolinsene. Dessuten er det også mulig for mikrolinsene i mikrolinse-gitteret å ha ulike brennpunkt-lengder fra område til område. Derfor, i et første område av mikrolinse-

10 9 gitteret er det arrangert mikrolinser som har en første brennpunkt-lengde, og i et andre område av mikrolinse-gitteret er det arrangert mikrolinser som har en andre brennpunkt-lengde som er forskjellig. De mikroskopiske strukturene tilpasset det første området av mikrolinse-gitteret er arrangert i et første plan av flerlags-enheten og de mikroskopiske strukturene tilpasset det andre området er arrangert i et andre plan av flerlags-enheten, hvor det første planet av flerlags-enheten [og] det andre planet av flerlags-enheten er definert ved den respektive brennpunkt-lengden av mikrolinsene i det første området eller i det andre området (avstanden mellom mikrolinser og mikroskopiske strukturer samsvarer omtrent med den respektive brennpunkt-lengden), med andre ord, de mikroskopiske strukturene av det første området og av det andre området er arrangert i ulike plan av flerlags-enheten. Koordinat-aksene X1 og Y1 som strekker seg over det første koordinat-systemet er fortrinnsvis innstilt vinkelrett på hverandre. Det er imidlertid også mulig for disse koordinat-aksene å inkludere hverandre, vinkel forskjellig fra null og 180 med hverandre. Det samme gjelder koordinat-aksene X2 og Y2 i det andre koordinatsystemet. Med vinkelrett innstilling av koordinat-aksene er det ment at koordinataksene inntar en rett vinkel på hverandre ved ethvert punkt, for eksempel selv i tilfellet for et geometrisk transformert koordinat-system med for eksempel, en geometrisk transformert, sirkulær koordinat-akse X1. 2 Andre interessante effekter kan oppnås dersom det første og/eller andre koordinatsystemet blir dannet av et koordinatsystem med sirkulære eller sinusformete koordinat-akser. For eksempel er brennpunktlinjene av de sylindriske linsene som definerer koordinat-aksen X1 utformet i form av et flertall konsentriske sirkler eller et flertall ekvidistant arrangerte sinus-linjer og koordinat-aksene X1 og X2 er dannet fra tilsvarende, geometrisk transformerte rette linjer. Dette muliggjør andre frihetsgrader, for eksempel, den sirkulære bevegelsen av et objekt når flerlags-enheten blir vippet. Disse effektene er utledet fra de ovenfor nevnte utførelsene, hvorved områder blir brutt ned til forholdsvis små utvalgte delområder og parameterne i det respektive området blir valgt i samsvar med det ønskete bevegelses-mønsteret, som forklart ovenfor. 3 I samsvar med en foretrukket eksemplifisert utførelse av oppfinnelsen, har det andre laget et delvis metallisk lag eller et delvis HRI (HRI = high refraction index) lag og de mikroskopiske strukturene er dannet fra områdene av det andre laget hvor det

11 metalliske laget eller HRI-laget er framskaffet, eller fra områdene av det andre laget hvor det metalliske laget eller HRI-laget ikke er framskaffet. Dette gir en visuell effekt som er særlig rik på kontraster slik at sikkerhets-elementet fremdeles er klart selv under forhold med dårlig lys. I områdene av flerlags-enheten som ikke er dekt av det delvise metalliske laget eller det delvise HRI-laget, er flerlags-enheten fortrinnsvis transparent eller i det minste semi-transparent slik at det, avhengig av bakgrunnen som flerlags-enheten ses mot (f.eks. optiske egenskaper av et substrat som flerlags-enheten er laminert på) eller når det ses under gjennomfallende lys, oppstår en tilsvarende ulik visuell effekt. Dessuten er det også mulig for flerlags-enheten å ha et utstrakt metallisk lag og for de mikroskopiske strukturene å være dannet av fargete områder, eller ved spesielle defraktive strukturer som er tildelt. HRI-laget kan også være et farget HRI-lag, omfattende for eksempel, et tynt germanium eller silisium-lag. 2 3 Det er foretrukket at det andre laget har et replikasjons-lakk-lag med innstøpte defraktive strukturer, hvorved særlig to eller flere forskjellige defraktive strukturer er innstøpt. I samsvar med en foretrukket, eksemplifisert utførelse av oppfinnelsen, er ulike defraktive strukturer innstøpt i det andre laget i områdene av det andre laget som er forsynt med det metalliske laget eller HRI-laget og i områdene av det andre laget som ikke er forsynt med det metalliske laget eller HRI-laget. Dessuten i området for de mikroskopiske strukturene, er det også mulig for en første overflaterelief tildelt de mikroskopiske strukturene å støpes inn i det andre laget, som skiller seg fra de omgivende overflate-relief i det andre laget. Det er derfor mulig å ytterligere forbedre gjenkjenbarheten av sikkerhetstrekkene og i tillegg kombinere det med andre sikkerhets-trekk, for eksempel for å oppnå en fargeendring av objektet langs bevegelses-ruten. Eksempler på strukturer som kan velges som et overflate-relief inkluderer defraktive strukturer, matte strukturer, makrostrukturer, rent speilende strukturer, asymmetriske strukturer, eller nulte-ordens defraktive strukturer. Det første og/eller andre overflate-relieffet er derfor valgt fra en gruppe omfattende særlig lineære gitter-strukturer, kryss-gitter strukturer, linseformete strukturer, asymmetriske gitter- strukturer, nulte-orden gitter-strukturer, eller kombinasjoner av disse strukturene. Dessuten er det også mulig å designe de mikroskopiske strukturene som optisk variable mikroskopiske strukturer, hvorved det i området for de mikroskopiske strukturene, er framskaffet et tynt filmlags-system

12 11 (eng. a thin film layer system) for å generere visning av vinkelavhengige fargeendringer, et kryssbundet og orientert kolesterisk flytende krystall-materiale, eller et overtrykk med et optisk variabelt trykt material. Dessuten er det også mulig for det andre laget å ha fargete og transparente områder eller flerfargete og transparente områder og slik at de mikroskopiske strukturene kan være formet av de fargete områdene (f.eks. ved et farget overtrykk) eller ved de transparente områdene. Dessuten er det også mulig for den visuelle effekten generert av de sylindriske linsene og de mikroskopiske strukturene, å være kombinert med andre sikkerhetstrekk, for eksempel med et hologram eller et Kinegram. For eksempel kan disse andre sikkerhets-trekkene være arrangert side om side i flerlags-enhets-området konfigurert i samsvar med oppfinnelsen eller de kan også overlappe dette området. Disse andre sikkerhets-elementene danner fortrinnsvis fremvisninger som supplerer sikkerhets-trekkene dannet av mikrolinsene/mikroskopiske strukturer. Det er også mulig for de sylindriske linsene og de defraktive strukturene som gir de andre sikkerhets-trekkene å være arrangert samlet sammen i formen av et gitter, slik at fremvisningen generert av disse elementene overlapper. 2 Dessuten er det også mulig for flerlags-enheten å ha to eller flere lag, hvor hvert lag er konfigurert som et andre lag med et flertall mikroskopiske strukturer. For eksempel er det på denne måten mulig for de mikroskopiske strukturene av et første andre lag å være dannet ved et delvis metallisk lag, som er belagt med en defraktiv struktur så som et Kinegram og for de mikroskopiske strukturene av et andre andre lag å være dannet av et farget overtrykk, som (sett fra mikrolinsens side) er innstøpt på baksiden av det metalliske laget eller av replikasjonslakk-laget. For eksempel, viser derfor det første andre laget under vipping, stjerner som fremstår i et fargespill produsert ved diffraksjon, som beveges diagonalt. På grunn av f.eks. et hvitt og rødt overtrykk som fungerer i forbindelse med de sylindriske linsene, forekommer også hvite og røde stjerner, som beveges opp og ned under vipping. 3 Oppfinnelsen er forklart ved hjelp av eksempler i det følgende, med referanse til flere vedlagte eksemplifiserte utførelser og ved hjelp av de vedlagte figurene. Fig. 1 viser et skjematisk utsnitt av en flerlags-enhet.

13 12 Fig. 2 viser et skjematisk toppsnitt av et første lag av en flerlags-enhet. Fig. 3 viser et skjematisk toppsnitt av et andre lag av en flerlags-enhet. Fig. 4 viser et snitt av en flerlags-enhet. Fig. viser et snitt av en flerlags-enhet. Fig. 6 viser et snitt av en flerlags-enhet. Fig. 7 viser et snitt av en flerlags-enhet. Fig. 8 viser et snitt av en flerlags-enhet. Fig. 9 viser et snitt av en flerlags-enhet. Fig. viser et skjematisk toppsnitt av et andre lag av en flerlags-enhet i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 11 viser et skjematisk tverrsnitt som viser en framgangsmåte for framstilling av en flerlags-enhet. 2 Fig. 1 viser en flerlags-enhet 1 med et støttelag og en filmenhet 11 som er påført støttelaget. Støttelaget er fortrinnsvis et støttelag satt sammen av et papirmaterial. Flerlags-enheten 1 er derfor, for eksempel, en pengeseddel hvor støttelaget er dannet av papir-substratet av pengeseddelen og filmenheten 11 er dannet av en laminert film eller et overført lag av en overførings-film, særlig en folie for varm-pregning, som påføres, for eksempel i form av en lapp eller som en remse, som et sikkerhets-element på støttesubstratet av pengeseddelen. Det er også mulig for filmenheten 11 å bli plassert i området for et transparent vindu av pengeseddelen, hvor støtte-substratet av pengeseddelen er gjennomsiktig eller delvis fjernet ved utstansing eller ved hjelp av et vannmerke. Dessuten er det også mulig for filmenheten 11 å påføres som et sikkerhets-element på et annet støtte-substrat, for eksempel plast-støtter, men også til metall eller produkter som skal beskyttes.

14 13 Patentkrav 2 1. Flerlags-enhet (1, ) med et transparent første lag (14, 1), hvor et flertall mikrolinser (22) er avtrykt, og med et andre lag (13, 2) arrangert nedenfor det første laget i en fastsatt posisjon i forhold til det første laget, med et flertall mikroskopiske strukturer (24), hvor mikrolinsene (22) er sylindriske linser med en lengde som er større enn 2 mm og en bredde som er mindre enn 400 μm, som er arrangert i samsvar med et mikrolinse-gitter (21), hvorved et første koordinatsystem er oppspent med en koordinat-akse X1, som er bestemt av brennpunkt-linjene av de sylindriske linsene (22), og en koordinat-akse Y1 som er forskjellig fra denne, hvorved de mikroskopiske strukturene (24) er utformet i form av mikrobilder, som er forvridd langs tverraksen med hensyn til lengdeaksen i samsvar med en transformasjons-funksjon, og de mikroskopiske strukturene (24) er arrangert i samsvar med et mikrobilde-gitter (23), hvorved et andre koordinatsystem er oppspent med en koordinat-akse X2 og en koordinat-akse Y2 som er forskjellig fra denne, hvor i et område (31 til 36) av flerlags-enheten hvor mikrolinsene (22) i mikrolinse-gitteret (21) og de mikroskopiske strukturene (24) av mikrobilde-gitteret (23) overlapper, linse-avstanden er bestemt ved adskillelsen av brennpunktlinjene av de sylindriske linsene (22) og mikrobilde-avstanden av tilstøtende mikrolinser og mikroskopiske strukturer, er bestemt ved adskillelsen av område-sentroidene av mikrobildene, ikke mer forskjellig fra hverandre enn %, og hvor mikrobildene av mikrobilde-gitteret er forskjellig fra hverandre i området, og er dannet i området (3, 36) av mikrobilder som er dannet av en geometrisk transformasjon av et basis-bilde, omfattende rotasjon og/eller forstørrelse eller reduksjon av basis-bilde og påfølgende forvridning i samsvar med transformasjons-funksjonen. 2. Flerlags-enhet i samsvar med krav 1, karakterisert ved at koordinat-aksen Y1 og koordinat-aksen Y2, samt koordinat-aksen X1 og koordinat-aksen X2 i området (31 til 34) er innrettet henholdsvis parallelt med hverandre og, i området (31 til 34), er linse-avstanden og mikrobilde-avstanden for tilstøtende mikrolinser og mikroskopiske strukturer forskjellig, eller ved at koordinat-aksen Y1 og koordinataksen Y2, samt koordinat-aksen X1 og koordinat-aksen X2 i området hver inkluderer en vinkel mellom - og Flerlags-enhet (1, ) i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at de sylindriske linsene (22) har en bredde mindre enn 400 μm, fortrinnsvis en bredde fra 0 til μm, og/eller de sylindriske linsene (22) har en lengde mellom 2

15 14 mm og 0 mm, og/eller de sylindriske linsene (22) har en strukturell dybde på 2 μm til 0 μm, fortrinnsvis en struktur-dybde på μm til 40 μm. 4. Flerlags-enhet i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at mikrolinse-gitteret er et en-dimensjonalt gitter.. Flerlags-enhet i samsvar med et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at gitteravstanden i mikrolinse-gitteret endres konstant i området eller gitter-avstanden i mikrolinse-gitteret varieres periodisk i området eller gitter-avstanden av mikrolinsegitteret er konstant i området (31 til 36). 6. Flerlags-enhet i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at gitter-avstanden i mikrolinse-gitteret samsvarer med summen av bredden av en av mikrolinsene og en ytterligere avstand mellom 0 μm og % struktur-dybden av mikrolinsene. 7. Flerlags-enhet (1, ) i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at mikrobildene har en bredde mindre enn 400 μm og en lengde, bestemt av lengdeaksen i sin posisjonering, større enn 2 mm. 8. Flerlags-enhet i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at tverraksen av mikrobildene er komprimert mer enn fem ganger, fortrinnsvis mer enn ganger lengdeaksen av mikrobildene Flerlags-enhet (1) i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at mikrobilde-gitteret er et todimensjonalt mikrobilde-gitter med to eller flere mikroskopiske strukturer arrangert bak hverandre i retningen for koordinat-aksen X2.. Flerlags-enhet i samsvar med krav 9, karakterisert ved at gitter-avstandene i mikrobildene i området (3, 36) er konstant i retningen av koordinat-aksen Y2, og at gitter-avstandene av mikrobildene varierer i retningen av koordinat-aksen X2, avhengig av koordinaten y bestemt ved koordinat-aksen Y2 og/eller koordinaten x bestemt ved koordinat-aksen X2 i samsvar med en funksjon F (x, y) Flerlags-enhet i samsvar med krav 9, karakterisert ved at gitter-avstandene av mikrobildene i området (33, 34) er konstante i retningen av henholdsvis koordinataksen Y2 og koordinat-aksen X2, mens område-sentroidene av mikrobildene

16 plassert side om side med hverandre i retningen av koordinat-aksen X2 har en forskyvning i forhold til hverandre. 12. Flerlags-enhet (1) i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at i et første del-område (321, 323) av området (32) og i et andre del-område (322) av området (32) arrangert side om side med det første del-området, er linse-avstanden bestemt ved brennpunkt-linjene av de sylindriske linsene og/eller mikrobildeavstanden bestemt ved avstanden av område-sentroidene av mikrobildene, er forskjellig fra hverandre, særlig ved at forskjellen mellom mikrobilde-avstanden og mikrolinse-avstanden er positiv i det første del-området (321, 323) og negativ i det andre del-området (322). 13. Flerlags-enhet (1) i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at i et første del-område (331, 333; 341, 343) av området (33, 34) og i et andre delområde (332, 334; 342, 344) av området arrangert side om side med det første delområdet, har henholdsvis mikrobilde-gitteret og/eller mikrolinse-gitteret faset forskyvning i forhold til hverandre med hensyn til koordinat-aksene Y1 og Y2, og/eller ved at i et første del-område av området og i et andre del-område av området arrangert side om side med det første del-området, inkluderer koordinat-aksene Y1 og Y2 og/eller X1 og X2 hver en forskjellig vinkel, og/eller ved at, i et første delområde av området og i et andre del-område av området arrangert side om side med det første del-området, har de sylindriske linsene ulik brennpunkt-lengde Framgangsmåte for produksjon av en flerlags-enhet () i samsvar med krav 1, karakterisert ved at et andre lag (2), som har et flertall mikroskopiske strukturer, er trykt på et tredje lag (3), ved at et transparent første lag (1) er arrangert ovenfor det tredje laget (3), slik at det andre laget er arrangert mellom det første og det tredje laget, og det første og det tredje laget overlapper det andre laget på alle sider, og ved at det første, andre og tredje laget er laminert sammen for å danne flerlagsenheten ved hjelp av et verktøy (41, 42, 43) som går i inngrep med den øvre siden av det første laget og undersiden av det tredje laget ved bruk av varme og trykk, hvor et linsegitter blir trykt inn i den øvre siden av det første laget (1) ved hjelp av en trykkplate (43), hvor en negativ form av linsegitteret blir påtrykt og som er en del av verktøyet, og et linsegitter som blir trykt på overflaten av det første laget (1).

17

18

19

20

21

22