Saksframlegg. Trondheim kommune. Utarbeiding av ny næringsplan Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak/innstilling:

Transkript

1 Saksframlegg Utarbeiding av ny næringsplan Arkivsaksnr.: 08/19018 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet gir tilslutning til at rådmannen skal legge til rette for arbeid med en strategisk næringsplan sammen med kommunene i Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen. Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 1. Bakgrunn Trondheim kommune har i dag en strategisk næringsplan for perioden vedtatt i Bystyret Næringsplanen er fulgt opp med handlingsplaner. Første handlingsplan fra ble utarbeidet av Trondheim kommune og næringslivet i fellesskap. Fra 2005 og ut 2008 er det laget felles handlingsplaner med begge fylkeskommunene i tillegg til at Trondheim har fulgt opp noen aktiviteter som har hatt forankring bare i Trondheim. Valg av prosess for arbeidet med ny strategisk næringsplan for ble diskutert i finans- og næringskomiteen den Her ble det drøftet om det skulle utarbeides en egen plan for Trondheim eller om planen skulle lages sammen med de kommunene som er med i samarbeidsutvalget for Trøndelagsregionen (Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Malvik og Stjørdal). 2. Faktagrunnlag Trondheim gjeldende plan Utarbeidelsen av den gjeldende planen ble utført som et prosjekt der styret i Trondheim Næringsforum AS var styringsgruppe. En arbeidsgruppe sammensatt av 7 representanter fra næringslivet og kommunen sørget for framdrift, prosess og faglig innhold. Ernst & Young AS ble engasjert til prosjektledelse og sekretariat for prosjektet. Prosjektet ble finansiert av tilskudd fra Trondheim kommune og medlemsavgift til Trondheim Næringsforum AS. Næringsforeningen i Trondheim, NHO Trøndelag, Håndverkerforeningen i Trondheim og bank/finansnæringen i Trondheim var medlemmer. Prosjektet var 50:50 offentlig/privat finansiert. Arbeidsgruppen rådførte seg med 11 bransjeutvalg gjennom 43 intervjupersoner. Trondheim Næringsforum AS ble avviklet som selskap i Hovedmålet for selskapet var da oppnådd. Samtidig med avviklingen forelå det forslag om å etablere et nytt Trøndelag Næringsforum AS. Dette forslaget ble ikke fulgt opp. Et resultat av den vedtatte strategiplanen ble imidlertid at Trondheim kommune og næringsinteressenter etablerte det regionale utviklingsselskapet TÆL AS. Selskapet greide ikke å målbære ambisjonene, og ble derfor fusjonert i Leiv Eiriksson Nyskaping AS og senere avviklet. Ved Formannskapets vurdering av status i arbeidet med Strategisk næringsplan, sak 280/ 05, møtedato , ble de 4 strategiene beholdt industri og energi fra olje, gass og vann; akvakultur; kommersialisering av høyteknologi og rekruttering og kompetansebygging. uendret. Disse hovedsatsingene ble innarbeidet i Felles fylkesplan under Trøndelagsrådet. Samhandlingsprogrammene i 2005, 2006, 2007 og 2008 har utgjort en løpende rullering av handlingsplanen. Rådmannen har deltatt aktivt i dette arbeidet. Erfaringer fra andre kommuner Oslo gjeldende plan Samarbeidsalliansen Osloregionen ble stiftet i Pr består alliansen av 57 kommuner og to fylkeskommuner i hovedstadsområdet: Oslo kommune, Akershus og Østfold fylkeskommuner, samtlige kommuner i de to fylkene, samt kommuner i Buskerud, Vestfold og Oppland. Samarbeidsalliansens mål er å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 Det er utarbeidet en felles næringsplan (handlingsplan) for Oslo og Akershus (Regionalt innovasjonsprogram). Private og halv-offentlige aktører som deltar i prosjektene, bidrar med egenfinansering. Oslo Teknopol er Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes felles selskap for å drive næringsutvikling i Osloregionen. Regionalt innovasjonsprogram har i 2008 en budsjettramme på 45,2 mill. kroner inkl. næringslivets bidrag. Dette fordeler seg på følgende fire strategiske innsatsområder: Mobilisere og utvikle næringsklynger, tilrettelegge for entreprenørskap og stimulere kommersialisering av forretningsidéer, profilere Osloregionen internasjonalt gjennom regionens kunnskapsbaserte næringsmiljøer. Regionalt innovasjonsprogram har som geografisk utgangspunkt Oslo og Akershus, men flere prosjekter har samarbeidspartnere utenfor hovedstadsregionen. Det er et mål å utvikle en felles næringspolitikk for hele den funksjonelle Osloregionen. Stavanger gjeldende plan Våren 2005 la Stavanger-regionen Næringsutvikling frem en ny strategisk næringsplan for Stavangerregionen. Et hundretalls representanter fra næringslivet, forsknings- og utviklingsinstitusjoner og 14 kommuner utarbeidet en plan som skal gjøre Stavanger-regionen til landets mest konkurransedyktige næringsregion med størst verdiskapingsevne. For første gang gikk 14 kommuner sammen om langsiktig næringsutvikling av Stavanger-regionen. To nye kommuner har nå sluttet seg til slik at til sammen 16 kommuner er med i samarbeidet. Kommunene fremstår i dag som et samlet arbeids- bolig- og servicemarked. Pendlerfrekvensen er høy og næringslivets utfordringer sammenfallende. Næringspolitiske utfordringer må derfor løses på tvers av kommunegrensene. Stavanger pågående rullering Planen er under rullering og skal til politisk behandling i løpet av våren. Stavanger regionen næringsutvikling A/S skal fornye og oppdatere næringsplanen. Formålet med arbeidet er fornyelse av det næringspolitiske fundament som Stavanger-regionen skal bygge på fremover. Oppdateringen skal bygge på en videreføring av eksisterende hovedmål og strategiske grep som er definert i gjeldende plan. Dersom det ikke er særlige tungtveiende grunner til å endre disse. Innsatsen i fornyelsen vil således i første rekke være rettet mot å få frem nye tiltak for gjennomføring av de 6 definerte strategiområdene (kunnskap, nyskaping, livskvalitet, internasjonalisering, infrastruktur, konkurransedyktig offentlig sektor). Planen skal behandles i formannskapet i Stavanger og i kommunestyrene i de andre kommunene. De 16 involverte kommunene yter tilskudd til drift av Stavanger næringsutvikling A/S. Samtlige av de 16 kommunene har partnerskapsavtale med selskapet. Forus Næringspark (eies av Stavanger/ Sola og Sandnes) bidrar med ca 8 mill, Stavanger-, Sola- og Sandnes kommune bidrar med kr /innbygger, mens de andre kommunene bidrar med kr. 20.-/innbygger. Fra 2010 skal de mindre kommunene bidra med kr. 40/ innbygger. Til sammen gir dette et årlig driftstilskudd til Stavanger næringsutvikling på ca 17.4 mill/år. Det ble utarbeidet en rapport fra International Research Institute of Stavanger om evaluering av erfaringer fra strategisk næringsplan. Noe av hensikten med denne var å fremskaffe tilbakemeldinger på hvordan Strategisk Næringsplan oppfattes og brukes. Resultatene viser generelt at responsen var positiv, både i forhold til prosessen som ble kjørt og innholdet i planen. Resultatene fra evalueringen viser i den forbindelse også at deltakelse i utarbeidelse av planen er nært knyttet opp til høy anvendelsesgrad i ettertid, i form av sitering av planen og profilering av satsningen i ulike sammenhenger. Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 Med hensyn til vurderingen av hvilke effekter Strategisk Næringsplan har hatt, fremmes særskilt styrking og profilering av merkevaren Stavanger-region, samt betydningen av å ha bidratt til en spissing av de regionale og strategiske næringslivssatsningene. Kristiansand gjeldende plan I 1990 gikk Birkenes, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner sammen om en Viljeserklæring om interkommunalt samarbeid i Knutepunkt Sørlandet. Det er utarbeidet en felles næringsplan for syv kommuner på Sørlandet. Denne er forankret i alle by- og kommunestyrene. Planen bygger blant annet på møter med næringslivet i alle knutepunkt kommunene. Næringslivet har vært entydig i sin tilbakemelding om at det forventes at de 7 knutepunkt kommunene samordner sin næringspolitikk. De syv kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Økt bevissthet rundt dette har skapt grobunn for samarbeide på stadig nye områder. En egen plan for å iverksette en operativ organisasjon er under utarbeiding. Felles formannskapsmøtet for kommunene i Knutepunkt Sørlandet hadde i august 2005 knutepunktets oppgaver og organisering som tema. Utredningen, drøftingene i felles formannskapsmøter og i Knutepunkt Sørlandet var grunnlaget for en sak om vedtektsendring som nå er vedtatt av alle kommunene i knutepunktet. Knutepunkt Sørlandet har arbeidet med samarbeidsprosjekter, men har ingen felles finansiering. Det er opprettet et eget felles politisk organ for samtlige av knutepunktkommunene. Dette har imidlertid ingen formell politisk beslutningsmyndighet. Bergen, gjeldende plan I næringsplanen for Bergen er det fastslått av regionen bør se på fremtidig organisering av felles ivaretakelse av ulike nærings- og utviklingsoppgaver. Planen er vedtatt i Bystyret. Business region Bergen ble etablert som en oppfølging av planen. Bergen Kommune bidrar med 10 mill/år, fylkeskommunen med 5 mill/år, mens de andre kommunene hver bidrar med ca 1 mill til sammen til utviklingsselskapet. Til sammen 12 partnere er med i samarbeidet. Det viktigste resultatet fra arbeidet er en forbedring av samarbeidsklimaet mellom kommunene. Bergensregionen har valgt ut tre satsingsområder hhv. innovasjon og entrepenørskap, Hav-, kyst- og energinæringene og kultur- og opplevelsesnæringene. Tromsø plan under arbeid Det arbeides med en interkommunal næringsplan for Tromsø og omkringliggende kommuner. Til sammen ni kommuner skal delta i utarbeiding av planen. Denne skal legges frem for regionrådene og deretter kommunestyrene i løpet av høsten. Energi, mat (sjø/land) og turisme og reiseliv er valgt ut som satsingsområder. Det vil vurderes å etablere et regionalt utviklingsselskap hvor partene skal bidra med felles finansiering. Dette er ikke avklart. 3. Vurderinger I vurdering av arbeidet med Strategiske næringsplan og de arbeidene som pågår i andre byer, fastslår rådmannen følgende: Arbeidet i Trondheim i 1999 skapte entusiasme og medvirkning fra næringslivet, forskning og Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 høyere utdanning. Næringslivet har hatt eierskap til planen i ettertid, og har stått for en betydelig oppfølging i egen regi." Rådmannen har fått tilbakemelding på at deler av næringslivet i Trondheim fremdeles referer til planen og prosessen fra 1999/2000. Rådmannen er tilfreds med at strategisk næringsplan har bidratt til at kommunens midler til næringsrettet arbeid har blitt møtt med betydelige tilskudd fra andre parter. Rådmannen har beskrevet dette i budsjettframlegg og årsberetninger. Rådmannen ser at det å gjøre rulleringen av Handlingsplanen i egen strategisk næringsplan til en del av samhandlingsplanene under Felles Fylkesplan fra 2005, kanskje ikke har vært godt nok for Trondheim kommune. Det kan ha svekket Formannskapets forutsetning om at rulleringen skulle gjøres i samråd med næringsliv og deres organisasjoner. Trondheim kommune har hatt årlige dialogmøter med Næringsforeningen, og har omdømme for å lytte til næringslivets behov. Rådmannen ser imidlertid at det er både politiske og administrative forventninger til at Trondheim tar en sterkere rolle i regionens samlede næringsrettede arbeid. (jf. resultater fra OECD undersøkelsen fra 2006 og analysen i Regionale Innovasjonsstrategier). Økt servicegrad og kortere responstid stod øverst på næringslivets liste over forventninger til kommunen da arbeidet med strategisk næringsplan pågikk. Kommuneplanens strategi om fortetting i utbyggingsområdene samt daværende reservearealer, gjorde spørsmålet om nye næringsareal mindre relevant. De senere års knapphet særlig på ubebygd næringsareal, har medført at kommunene i Trondheimsregionen har samarbeidet om utredning av et eget interkommunalt selskap for utvikling av ny ubebygd grunn (tidl. sak om IKS næringsareal). Rådmannen vurderte det slik at arealplanunderlaget for kommunene må bearbeides forut for etablering av et IKS. Rådmannen arbeider derfor med å få Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen til å gjennomføre dette planarbeidet. I Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg har Forus Næringspark lenge vært en integrert del av det næringsrettede arbeid. Inntekter fra næringsparken har vært finansieringsgrunnlag for arbeidet. Et tilsvarende IKS for næringsareal/næringsbygg i Trondheimsregionen vil på kort sikt ikke kunne generere inntekter i samme grad som i Stavangerregionen. Da det ofte er sammenheng mellom kvaliteten på tomteareal og verdiene som skapes der, bør arealplanarbeidet og ny strategisk næringsplan vurderes i sammenheng. Trondheim og omland som en arbeidsmarkedsregion er en av de sterkeste driverne for økonomisk utvikling i Trondheimsregionen. Et velfungerende geografisk arbeidsmarked er kjennetegnet ved økende balanse i inn- og utpendling fra storbyen eller ved at flere sentra utfyller hverandre. Samarbeid mellom større byer og omland om strategier og tiltak for gjensidig å stimulere til ny næringsvirksomhet, er derfor blitt relativt vanlig. Rådmannen vurderer det slik at Oslo har trukket dette veldig langt når 57 kommuner samarbeider. Dette samarbeidet er overordnet og innrettet mot å få hele Oslo-regionen med på strategiske valg som samsvarer med nasjonale prioriteringer. De øvrige storbyene velger samarbeidskonstellasjoner som omfatter fra 7 til 16 kommuner. Rådmannen vurderer dette som en hensiktsmessig størrelse for samarbeidet om en ny strategisk næringsplan. Rådmannens erfaring er at både Trondheimsområdet og Trøndelag kan ha nytte av å opptre mer samstemt i strategispørsmål. Det er, som nevnt igangsatt et arbeid med en felles arealplan. Dette arbeidet og en ny strategisk næringsplan bør vurderes i sammenheng. Rådmannen er av den oppfatning at samarbeidsbehovet rundt Trondheim er mer påkrevd nå enn det var Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 for 8 år siden. Kommunene fremstår i dag som et samlet arbeids- bolig- og servicemarked. Pendlerfrekvensen er høy og næringslivets utfordringer sammenfallende. Næringspolitiske utfordringer bør derfor vurderes løst på tvers av kommunegrensene. Erfaring fra de andre kommunene som har utarbeidet en interkommunal næringsplan viser at arbeidet med planprosessen bidrar til en holdningsendring knyttet til å samarbeide om næringspolitikk. Dette resultatet fremheves som det mest vesentlige. De næringsmessige og økonomiske gevinstene av det næringspolitiske samarbeidet er ikke forventet før ved rullering av planen. 3.1 Organisering av arbeidet Igangsetting av arbeid med utforming av en interkommunal næringsplan bør organiseres på en slik måte at representanter fra kommunene, næringslivet og universitet- og høyskoler involveres fra oppstarten av arbeidet. Dette er viktig slik at samtlige kommuner opplever eierskap til prosessen og gjennom dette blir en aktiv bidragsyter. Resultatene fra evalueringen i Stavanger pekte nettopp på at deltakelse i utarbeidelse av planen er nært knyttet til høy anvendelsesgrad i ettertid. Arbeidsprosessene mot næringslivet kan være tids- og kostnadsbesparende dersom kommuner i felles arbeidsmarkedsregion adresserer næringslivet samlet. Dette gjelder for kjøp av felles konsulentbistand ved utarbeiding av planen og konsultasjonsprosessene med næringslivet under utarbeidingen. Utarbeiding av interkommunal næringsplan kan medføre utfordringer knyttet til at Trondheim har en dominerende plass i regionen. Flere av de andre norske storbyene har erfaring med at denne utfordringen løses gjennom det finansielle regimet for felles planarbeid. Det vil imidlertid være viktig å legge opp til en fornuftig organisatorisk fremgangsmåte som gjør at samtlige kommuner opplever at dette er en prosess som skal løse felles utfordringer. 4. Rådmannens anbefaling Rådmannen anbefaler at det legges til rette for at arbeid med ny strategisk næringsplan skal skje i samarbeid med kommunene i Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen. Rådmannen vil foreslå finansielle og organisatoriske rammer for et slikt samarbeid. Rådmannen i Trondheim, Inge Nordeide rådmann Birger Elvestad / Hilde Christin Larssen rådgivere Saksfremlegg - arkivsak 08/

7 Saksfremlegg - arkivsak 08/