Praksis FoU

Transkript

1 Praksis FoU Forventninger og behov fra skoleeiers side Spesialrådgiver Elin Bonde Bærum Kommune

2 Forskningen Man kan ikke forske på alt! Forskning dreier seg om bruk av språket, og er avhengig av trender (Fredsforskningsinstituttet begynte i 2004 å forske på krig istedenfor å forske på regimer som fungerer). Krigsforskning er blitt viktigere enn fredsforskning

3 Forskningen Ja, vi trenger forskningen. Stortingsmelding 31 er basert på forskning, det var et stort fremskritt for skolen. Skoleeier referer nå til forskning i det meste av arbeidet mot skolene Det fører til utvikling på skolene, og er en gavepakke for skolelederne.

4 Fra L97 til LK06 Formidlingen av forskningen av L97 var negativ og et sjokk for skolen. Fra 2006 og til 2008 var det bare negativ forskning som ble formidlet. PISA, TIMMS, Nasjonal prøve var drøy kost for skolene. Skolen kunne ingenting, evnet ikke noe fra undervisning til vurdering. Kulminerte med skoledebatten etter Stoltenbergs nyttårstale januar 2008

5 Gjelder ennå: Avlæring er like viktig som innlæring Avvikling er like viktig som utvikling

6 Er forskningen tilgjengelig? Er skoleforskningen innovativ, registrerende, beskrivende, analyserende osv.? Må ikke bare være ønsker ut fra nåtidens erfaring, men fremtidsrettet ut fra samfunnsutvikling. Trenger ikke forskning på marginale ped. saker, men store linjer, grunnleggende ferdigheter f,eks. Krever pedagogisk kunnskap - pedagogisk teori forskerne må være pragmatiske og teoretiske, men lesbare Fagene: eksempler og hva mangler vi skolen? Forskriften: Vi ser at forskning siver inn i forskriften hvert år

7 Skoleeier Kan ikke lenger gjøre noe uten forskning, statistikk og konklusjoner. Politikerne blir ikke tatt alvorlig hvis de ikke støtter seg på forskning. Skoleeier kan bruke forskning i oppdragelse av politikerne. Vi vet hvor skoen trykker, hva som skal til for å utvikle skolen. Skolen vil være kunnskapsbasert i det den gjør

8 Under konferansen Kvalitet i skolen 1. Strategi for videreutdanning i norsk skole Høyt faglig utdannet personale og pedagogisk kompetanse er en forutsetning for læring. Varig system med statlige bidrag: No, ma, eng- lesing-lokale planer 2. Rektorskolen (neste høst) 30/(60) studiepoeng Veilede lærerne, utvikle, vurdering, innholdet i skolen. OEED 04- vurdering er det som kan endre på praksis i skolen! Strukturelle endringer i utdanningsløpet, gjøre noe med mangelen på langsiktighet

9 Solhjell sa mandag: Vanskeleg å spå om framtida, lettere å sjå på fortida! Forskningen viser at bare 3-5% av jobbene være for ufaglærte, alle vil ha behov for kompetanse. Synet på skolen må endre seg i takt med samfunnsutviklinga Kommunen har en nøkkelrolle i utvikling av skolen

10 Kommunens behov Kjeden er ikke sterkere enn det svakeste ledd Forskningen må være tilgjengelig Forskningen må være lesbar for meg! Kommunalt tilsatte må lese forskningen førstsende det til rektorene. Rektorene roper etter forskning. Vi må språktolke forskningen slik at rektorene forstår og kan bruke den. Rektorene kjenner lærerne sine best. Lærerne må ha tid til å lese den og reflektere over hva det betyr for den enkelte skole

11 Skoleeiers behov og forventninger er skyhøye Må ha tid til å lese og diskutere forskningen. Hvor finner vi den? Dep/Udir/Utdanningsspeilet/ Stortingsmeldinger-St. meld.31 forstår skolenorge LK06

12 Tidsskrifter-leser vi tidsskrifter? Avhengig av egen tradisjon for lesing. Danske tidsskrifter: Unge Pædagoger, Dansk pedagogisk tidsskrift, Pædagogisk Orientering Svenske tidsskrift: litt mer tilfeldig, men vi sveiper over Norske tidsskrifter: Bedre skole, Norsk pedagogisk tidsskrift, tidsskrifter fra Ped. inst. fra universitetene, fagforeningstidsskrifter, Norske fagtidsskrift: eks. Norsklæreren

13 Bøker basert på forskning Leser mange av bøkene som presenterer forskning praktisk pedagogiske artikler Tar ut artikler om fagene; norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag om pedagogikk og organisering Mestringsbegrepet som eksempel Eks. fra skole: Teamlederne leser en artikkel annenhver uke, lærerne av og til i forhold til forelesninger må være korte, tydelige, fortellende, ikke henvise til kilder inni artikkelen Pedagogikk, forskning fra klasserommet om utvikling i samfunnet om sosiale spørsmål

14 Statistikk er kommet for å bli! Skoleeier Rektor må kunne lese statistikk (Elevundersøkelsen, Nasjonal prøve, eksamen) Det som skjer i klasserommet, er viktigstlæreren er viktigst! Kartlegging lesing 1.,2.,3. trinn Viktig for skoleeier er: Hva bruker du som leder kartleggingen til?

15 Rektor roper etter forskning, men ikke etter hvilken som helst Eks: De vet hva som virker I spesialundervisningen Men hva med økt læringsutbytte? Hvordan motivere skolelederne til å legge press på lærerne? Hva skal til for at læreren kommer ut av sporet? Hva skal til for å få variasjon og tverrfaglighet? Utfordringer er tolkning av forskningen

16 Klarere styring og retning på alle nivåer! Sterkere involvering fra kommunen, rektor må ta mer styring - lage rapporter til kommunen. Kontroll og oppfølging fra kommunen. Politisk nivå blir presset til å se hva som foregår i klasserommet. Læreren må ha mer autoritet Skolelederne med BI-utdanning, bruke høgskolene og universitetene.

17 Klarere styring og retning på Er det: alle nivåer! -svak sentralstyring fra kom.-henger alt på rektor -sterk styring fra kom. svak rektor står skolen stille -sterk styring fra kom sterk rektor utvikling på skolen

18 Skoleeier stiller krav til skolelederne Lærerne må arbeide med forskningen på fellesmøtene og bruke den i utviklingen av den enkelte skole. Nasjonal utprøving i vurdering, Lokale planer og forskningen - forelesere Kontinuerlig fornyelse av LK06 Best resultater med struktur- ja, da må vi ha struktur, lede klassen, utvikle og avholde regler, ha fagdidaktiske kunnskaper, sosial utvikling-eks. systemtenking Kommunen må kontrollere skolene og stille spørsmål ved virksomheten!

19 Det individuelle mot det kollektivet SELVREGULERING er noe annet enn ansvar for egen læring Fra sosial referanse til sosial kontroll.. Fra lineær til fragmentarisk Fra synkron til asynkron.

20 Det individuellemot det kollektive. Forskningen til K.Klette om arbeidsplaner- har vi hørt tydelig siden i vår Vi mangler ikke forskning, men vi må bruke den! Mange lærere og ledere tar andre valg enn fra forskningen - da tar det tid! Alle skal ikke være Finn Erik Vinje, men mange må være som Nordahl, Klette, Hertzberg, Lie, Imsen,Dale,Wærness mfl. Man må få det ut!!!! Det må ligge krav om tilgjengelighet

21 Trua er sterk. Vi mangler ikke forskning-problemet er at lærere og skoleledere ikke anvender kunnskapen. De tar andre valg ( T. Nordahl) Viktige saker Det er lettere å jobbe: Midlere og svakere elever i alle skoleslag må oppogså de flinkere Flere må fullføre vgs Fravær i skolen tidsbruken- Karakterer Hvert trinn kan skylde på trinnet under Vi må anvende kunnskapen Vi må realiserer en forskningsbasert praksis. Praksis må være basert på kunnskap om hva som gir resultater ( Thomas Nordahl).

22 Kommunene og skoleeier må ta grep Stille krav og følge opp! Motivere og inspirere Styre ressursene dit det er dårlige karakterer og resultater, innenfor fag og sosial utvikling! Kan vi gjøre det annerledes- anvender vi forskning? Hva bidrar til forskjellene?

23 Det individuelle mot det kollektive Det individuelle mot det kollektive Elevbok og elektroniske mapper, vurdering og refleksjon Nasjonale prøver Hva virker - hvordan følge opp, hva gjør skolen? LUS-lesing (kvalitativt) Offentliggjøring av disse er et politisk spørsmål - testene bruke dem pedagogisk Dilemma med bortfall av to eksamensdager i norsk

24 Den digitale tidsalder IT som effektive redskaper for vanlig læring Digitale medier som ressurser for usedvanlig læring Dette krever mye forskning,positiv forskning

25 Forventninger ja Behov - ja ja,ja,ja,ja,ja,ja,ja,ja,ja,ja,ja,ja, men ikke for enhver pris! Legg det til rette for skolen- tenk mottaker av tekst og språk