Hovedtariffoppgjøret i Informasjonskonferanser juni 2012

Transkript

1 Hovedtariffoppgjøret i 2012 Informasjonskonferanser juni 2012

2 Informasjonskonferansene 2012 formål og innhold Formål gjennomgang av resultater ved tariffrevisjonen 2012 for å gi medlemmene: Informasjonsgrunnlag ved uravstemning Informasjon om lønnstillegg og endringer i HTA før iverksetting

3 Tilbakeblikk: strategikonferansene i januar og hovedstyrets vedtatte mandat: Ramma Moderasjon! Ta hensyn til kommuneøkonomien og situasjonen i konkurranseutsatt sektor Se til Staten Balanse sentrale og lokale tillegg Prioritere høyskolegruppene Heltid deltid: Incentiver for å stimulere til mer helgearbeid

4 Tilbakeblikk forhandlinger og mekling «Frontfaget» i mål med en ramme på: X Økte forventninger Forhandlinger fra 29. mars til 30. april Gode prosesser, «vanlig» fremdrift, sprikende krav, høye forventninger Vanskelig: Ramma! Og «politiske» krav Brudd i Staten 26. april -> påvirket våre forhandlinger

5 Tilbakeblikk forhandlinger og mekling Mekling fra 2. mai til 23. mai Mekling foregår bak lukkede dører. Staten (24.5 ca kl. 02) LO-S, Unio og YS velger å ikke mekle videre på overtid STREIK KS (24.5kl. 04) mekleren finner ikke grunnlag for å legge fram en skisse STREIK Oslo kommune ( ) pause, fortsetter å mekle over pinse

6 Staten Streik Akad. i mekling 24. mai 2.juni Løsning LO-S, YS, Akad. 3,97% + 0,1% Frivillig lønnsnemnd Unio 7. juni Meklingspause, alle 24. mai 30. mai Løsning med Løsning Fagforbundet og Akademikerne Streik: Unio/YS Unio og YS Ramme som i stat/ks 6. juni Oslo kommune KS Ikke fremlagt skisse Streik 24. mai I perioden Sonderinger Finne «balansen» Løsning med alle 4,07 % 5. juni

7

8 Hovedelementer - økonomi Rammen er 4,07% Tarifftillegg med virkning 6. juni 2012 Generelt tillegg: 2,7%, minst kr Endret minstelønn mest på år, mer på høyskole NB! Videreføring av lokale tillegg Lørdag- og søndagstillegg fra kr. 35,- til 50,- Lokale forhandlinger (4.A.1) 1,2 % pr

9 2012-oppgjøret - tall for kap. 4. Årsvirkning Overheng til ,7 % Glidning 0,2 % Nivåheving / Datotillegg Virkning fra Generelt tillegg 1,8% 2,7%/ juni Minstelønn/garantillønn ved 20 års ans. 0,51% 6. juni Lør- og søndagstillegg 0,26 % 6. juni Videreføring av lokale tillegg 0,1% 6. juni Lokale forhandlinger pr. 1. august 0,5 % 1,2% 1. august Totalt 4,07%

10 10 Prosentvis økning av minstelønn pr år 4 år 8 år 10 år 16 år 1 0

11 Prosentvis økning av minstelønn pr år 4 år 8 år 10 år 16 år Ufaglært 6,2 6,1 5,7 4,9 Fagarbeider 5,8 6,5 5,7 4,8 Høgskole 6,7 7,8 7,9 5,4 Høgskole m. spesialutd 6,4 7 7,8 6,2 Lærer 5,9 3,7 4,2 3,7 3,3 Adjunkt 7,5 7 5,5 4,8 3,7 Adjumnkt m. tilleggutd 7,5 7 5,5 5,9 5,1 Lektor 7,6 7,8 5,5 6 5,4 Lektor m/tilleggutdanning 7,6 8,6 7,6 5,9 5,3

12 Iverksetting 1. Generelt tillegg 2. Justèr evt. opp til minstelønn 3. Viderefør evt. lokale tillegg 4. Sjekk for 20-års garantien Videreføring av lokale tillegg Lokale tillegg fra 4.A.1 forh (pr /1.1.11) / kompetansetillegg (fom ) kommer i tillegg til ny sentral minstelønn pr En «flyte-oppå» føring som «ser» bakover og kun gjelder ved iverksetting pr

13 Videreføring av lokale tillegg noen eksempler Fagarbeider med topp 10 års ansiennitet. Fikk kr i lokale tillegg 1 aug Årslønn pr : kr ,- Høyskoleutdannet med topp 10 års ansiennitet. Fikk kr i lokale tillegg pr 1 aug 2010 Årslønn pr kr ,-

14 Bli med på et sidespor: KS foreslo en «ny modell» i kap 4 Kun en minstelønn for de ulike stillingsgruppene Tillegg for lønnsansiennitet 4 års lønnsansiennitet x prosent av minstelønn. 8 års lønnsansiennitet y prosent av minstelønn. 10 års ansiennitet z prosent av minstelønn, Tillegget betales i tillegg til grunnlønn Etter fastsatt lønnsansiennitet ved tilsetting og ved opptjent lønnsansiennitet, er laveste grunnlønn minstelønn ved 0 års ansiennitet pluss tillegg for lønnsansiennitet.

15 Prosentvis økning av minstelønn pr år 4 år 8 år 10 år 16 år Ufaglært 6,2 6,1 5,7 4,9 Fagarbeider 5,8 6,5 5,7 4,8 Høgskole 6,7 7,8 7,9 5,4 Høgskole m. spesialutd 6,4 7 7,8 6,2 Lærer 5,9 3,7 4,2 3,7 3,3 Adjunkt 7,5 7 5,5 4,8 3,7 Adjumnkt m. tilleggutd 7,5 7 5,5 5,9 5,1 Lektor 7,6 7,8 5,5 6 5,4 Lektor m/tilleggutdanning 7,6 8,6 7,6 5,9 5,3

16 ENDRINGER I HTA «highlights» Kapittel 1 Fellesbestemmelser Mest redaksjonelt Kapittel 2 Pensjon + vedleggene Mest redaksjonelt, noe materielt «småstillinger» Kapittel 3,4,5 «Lønnskapitler» Mest omredigering/tydeliggjøring Ny forhandlingsbestemmelse i kap 4 - Kompetanseforhandlinger Vedlegg Nytt vedlegg om Innleie fra bemanningsforetak

17 Heltid/Deltid Før oppgjøret: Strategikonferansene fokus på helgearbeid som virkemiddel Ekstra fokus før oppgjøret FAFO rapport Helgearbeid viktig nøkkelfaktor Under oppgjøret: Deltid Lørdags- og søndagstillegg Merarbeid

18 Resultat av arbeidet med deltidsproblematikken: Ingen endring i deltidsbestemmelsen (HTA kap. 1 pkt. 2.3) Lørdags- og søndagstillegget beløp til kr. 50 Utvalg heltid/deltid i møteboken pkt. f) Lov/avtalebestemmelser Virkemidler for mer heltid Differensierte tillegg Rekruttering Bemanning Merarbeid Arbeidstidsordninger Fordeling av ubekvem arbeidstid

19 Lørdags- og søndagstillegg lokale muligheter Incentiver til økt helgearbeid KS modell under oppgjøret: Høyere beløp for økt helge arbeid Hyppigere helg Omfanget av helg Forenklet modell med helt til slutt: Utover 18 helger en annen sats fra første helg Modell kan innføres lokalt: Pkt arbeidsgiver kan fastsette andre beløp

20 2.3.2 Midlertidig tilsetting - innleie Drøftingsplikten økt til 2 ganger i året Innleie mye fokus Vedlegg 7

21 Vikarbyrå Oppdragsgiver Arbeidstaker INNLEIE FRA VIRKSOMHET SOM HAR TIL FORMÅL Å DRIVE UTLEIE Nytt vedlegg 7 til HTA Kommunen skal i avtaler om innleie sikre at de innleide minst har lønns- og arbeidsvilkår som i arbeidsmiljøloven 14-12a og visse bestemmelser i HTA Kommunen skal gi vikarbyrået nødvendige opplysninger På anmodning fra tillitsvalgte skal kommunen dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos vikarbyrået

22 INNLEIE forts. Tillitsvalgte har rett til å representere innleid arbeidskraft overfor kommunen Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte

23 Egenmelding/legeerklæring Kommunal sektor meget høy andel IA-virksomheter IA-virksomheter 8 dagers egenmelding Folketrygdloven Kan kreve legeerklæring etter 3 dager åpner for egenmelding i hele arbeidsgiverperioden (16 dager) Arbeidsgiver fastsetter antall dager

24 Endringer i kap. 2 Pensjon vedtektene for TPO Endring fra 2. kvartal 2013: 2-2 Fast ansettelse over minstekravet Fra andre kvartal 2013 skal alle arbeidsforhold ses under ett. Alle arbeidsforhold innrapporteres til pensjonsordningen. Dersom stillingen er under minstegrensen hos en eller flere av arbeidsgiverne, oppfylles kravene til medlemskap dersom flere stillinger utgjør mer enn 14 timer pr uke. Ved beregning av stillingsprosent medregnes i tillegg til det fast avtalte også annen arbeidstid som nevnt i 2-3, etterskuddsvis for hvert kvartal. Samlet stillingsprosent kan likevel ikke overstige 100 %. Ellers redaksjonelle endringer

25 Endringer i HTA kap. 3 Ny bestemmelse om endret innplassering i lønnskapittel videreføring av protokolltekst fra 2010 Pkt. 3.2: «Rydding» i tekst lokal lønnspolitikk + tydeliggjøring Pkt : med mindre annet avtales: ett felles drøftingsmøte for alle forhandlingskapitler, deretter særskilte drøftingsmøter for hhv. Kap. 3.4, 4 og 5 Pkt : Møtetidspunkt for lønnssamtaler PKt : tydeliggjøring av stillingskoder i kap. 3.4 Pkt : gjennomføring av lokale forhandlinger i tidsrommet mellom 1. mai og 1. oktober.

26 Kap. 4 Forhandlingsbestemmelser Ny forhandlingsbestemmelse om kompetanse 4.A.4 Kompetanse Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/ videreutdanning. Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger vedtas arbeidsgivers siste tilbud. Merknad: I henhold til kapittel 3.2 legges den lokale lønnspolitikken til grunn for forhandlingene. Det kan i denne forbindelse også vurderes innplassering i annen stillingskode eller i avansementsstilling i henhold til kriterier fastsatt i den lokale lønnspolitikken. Det vises også til kapittel 3.3, der betydningen av kompetanseutvikling vektlegges, herunder etter-/videreutdanning, kompetansegivende oppgaver og annen opplæring av betydning for stillingen, spisskompetanse, og utvikling av realkompetanse. Dersom arbeids- og ansvarsområdet er endret kan det forhandles etter 4.A.2.

27 Endringer i kapittel 5 Til merknaden: Unntak fra hovedregelen skal begrunnes. Vil derfor stille krav til sakligheten dersom høyere akademisk utdanning fravikes ved bruk av leder- og rådgiverkoden. Forhandlinger i kap. 5.2 bør gjennomføres mellom 1. mai - 1. oktober NB! Virkningsdato i henhold til tariffbestemmelsen Se også «Til protokoll» bokstav j) i meklerens forslag; I forbindelse med vurdering av lederlønninger har arbeidsgiver ansvar for å påse at lønnsfastsettelsen gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som blant annet tar hensyn til kommuneøkonomien og baseres på resultatene fra tariffområdet for øvrig. I den aktuelle økonomiske situasjonen er det særskilt viktig at arbeidsgiver vektlegger dette. Det legges til grunn at det over tid må være en balanse i lønnsveksten mellom de ulike lønnskapitlene i HTA.

28 Endringer i vedlegg 1 Helsefagarbeider innføres som rapporteringsbenevnelse under st.kode 7076 hjelpepleier. Dette medfører at det er særaldersgrense på disse stillingene. Til protokoll pkt. j): Partene skal gjennomgå stillingskoder og rapporteringsbenevnelser, herunder vurdere endringer med sikte på forenklinger og presiseringer.

29 Endringer i vedlegg 6 (Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse m.v) Endringer i virkningstidspunkt ved etter-/videreutdanning: Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning, kravene til å bli innplassert i en ny stillingskode, skal dette skje med virkningstidspunkt fra 1. august for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i vårsemesteret, og 1. januar for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i høstsemesteret. Ved innplassering i ny stillingskode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, dog slik at man ikke beholder lokale tillegg som dokumentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode.

30 SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS inngått for perioden til gjøres gjeldende også de organisasjonene som ikke sluttet seg til avtalen da denne ble reforhandlet tidligere i år. De viktigste endringene i den sentrale arbeidstidsavtalen: Antall arbeidsdager til kompetanseutvikling og planlegging m.m. er økt fra 5 til 6. Omfanget av samlet arbeidsplanfestet tid er ikke økt. Tidsressurspott til undervisningspersonale med byrdefull arbeidssituasjon er utvidet med ½ time, fra 1 ½ til 2 klokketimer pr. elev. Bruken drøftes ved hver enkelt skole, og avgjøres av rektor.

31 SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter Generelt tillegg på kr fra 6. juni Minstelønnssatsene er hevet med det generelle tillegget Biblioteksentralen omfattes fra Partene jobber videre med å videreutvikle avtalen

32 Til protokoll a, Lønnsutvikling i KS området sammenliknet med arbeidere og funksjonærer i industrien b, Evaluering og klargjøring vedrørende økonomiske rammene i sammenliknbare oppgjør c, Pensjon d, Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom Nedsettes et partssammensatt utvalg

33 Til protokoll forts. e, Innleie/ pensjon Pensjonsrettigheter omfattes ikke f, Heltid-deltid Iverksetting av lokale tiltak g, HTA kap 1 8 Partene gjennomgår bestemmelsen i tariffperioden

34 Til protokoll forts. h, HTA kap 4 tvistebestemmelser, minstelønn, lokale lønnstillegg i, Stillingskoder, hovedbenevnelser og rapporteringsbenevnelser Gjennomgang av partene i tariffperioden j, Lokal lønnsdannelse i kap 3.4 og kap 5. k, Partsforhold i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen l, Regulering av lønnsinnplassering, Jf SFS 2213, Diverse bestemmelser pkt. 2.3

35 Til protokoll forts. m, Undervisning etter introduksjonsloven n, Undervisning av innsatte i eller utenfor fengslene o, Arbeidstid på reiser for undervisningspersonalet p, Nedlegging av funksjoner q, Musikk- og kulturskoler

36 Fra strategikonferansene: Utfordringer i oppgjøret Økonomi Likelønnspenger? STATEN Arbeidstid Minstelønn Lokale forhandlinger Resultat tariffoppgjøret 2012 Sentrale tillegg Heltid deltid Kompetanse Moderasjon Lønnssystem Frontfaget

37

38 Lokale forhandlinger og forhandlingsøkonomi

39 Spilleregler i forhandlinger

40 Forberedelser Fremme forutsigbarhet og skape aksept Omforent lønnspolitikk? Lokale drøftinger etter HTA Statistikk/analyser Kriterier og prioritering herunder kriterier for lokale lønnstillegg Lønnspolitiske drøftingsmøter som omfatter alle forhandlingskapitlene Dersom annet ikke avtales også særskilte drøftingsmøter for hver av kapitlene.

41 HTA kap. 3.2 Lokal lønnspolitikk Lønnssystemet forutsetter en lokal lønnspolitikk som må gjøres kjent for alle ansatte. Skape forutsigbarhet mulig for de ansatte å innrette seg Regelmessig revidering av den lokale lønnspolitikken Det må være en sammenheng mellom kommunens/ fylkeskommunens/virksomhetens mål og den lokale lønnspolitikken. Det forutsettes at lønn benyttes som et personalpolitisk virkemiddel.

42 Mer om lønnspolitikken Det forutsettes at lønn benyttes som et personalpolitisk virkemiddel. Lønnspolitikken skal bl.a. bidra til å motivere til Motivere til kompetanseutvikling Motivere til mer heltid Beholde, utvikle og rekruttere Sikre kvalitativt gode tjenester Likestilling Legge til rette for faglige karriereveier og avansementsmuligheter Lønnspolitikken skal vise hvordan ønsket og tilegnet kompetanse gir lønnsmessig uttelling. Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner omfattes av lokale forhandlinger

43 Retningslinjer for lokale forhandlinger - HTA vedlegg 3 De lokale parter utformer retningslinjer for gjennomføring av lokale forhandlinger De lokale parter gjennomfører årlige evalueringsmøter om de lokale forhandlingene Drøftingsmøter etter HTA kap. 3 pkt er et lønnspolitisk drøftingsmøte og partene drøfter bruken av alle forhandlingsbestemmelsene. Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av lønnspolitiske drøftinger og forhandlinger. Arbeidsgiver innkaller partene til drøftings- og forhandlingsmøter.

44 Retningslinjer for lokale forhandlinger God forhandlingsskikk Hensikt: Sikre en god prosess for gjennomføring av reelle forhandlinger Drøftingsmøtet i rimelig god tid før lokale forhandlinger Desentraliserte forhandlinger (bør også ha) desentraliserte drøftingsmøter

45 Retningslinjer for lokale forhandlinger Tillitsvalgtes rett til å få innsyn i lønnsopplysninger som er relevante for forhandlingene Særskilte prosedyrer for gjennomføring av 4.A.1- forhandlinger Kan likevel avtale lokale ordninger Lokalt beregningsutvalg Tidspunkt for oversendelse av krav Anledning til å begrunne krav før arbeidsgiver i felles møte fremlegger sitt tilbud Tilbudet til uorganiserte angitt på stillingskategori Mulighet til å være oppdatert på tilbud som gis underveis Protokoll underskrives når potten er fordelt.

46 Lønnsforhandlinger HA 4-7 Gjensidig plikt og rett til å forhandle om lønn etter HTAs forhandlingsbestemmelser, jfr. HTA kap Partene - likeverdige Ett medlem hvordan løse dette? Forhandlingssammenslutningsmodell Drøfte bruk av fullmakter Delegasjonens størrelse og sammensetning avklares i drøftingsmøtet

47 Forhandlingsretten i HTA Alle organisasjonene har forhandlingsrett Gjensidig rett og plikt til å forhandle etter HTAs forhandlingsbestemmelser 14 dagers frist for å ha avtalt tidspunkt for forhandlingene Forhandlingshjemmel er sentralt Viktig for å vite tvisteløsningen ved eventuell uenighet HTA er i seg selv IKKE en forhandlingshjemmel

48 Skriving av protokoll Det skal alltid settes opp protokoll fra lokale forhandlinger, enten det foreligger uenighet eller enighet. Følgende generelle hovedprinsipper : Separate protokoller med hver organisasjon Separate protokoller ved forskjellige hjemler i tariffavtalen Bruk enkle formuleringer som ikke kan misforstås Ta alltid nødvendige forbehold om godkjenning ved manglende fullmakter Bruk av vedlegg (regneark?) OBS! Forhandlingssammenslutningsmodell (HA 4-7, 2. ledd) Protokolltilførsler «hilsen til medlemmene»

49 Mer om forhandlingsprotokoller Forhandlingsprotokoller med hjemmel i HTA er IKKE tariffavtaler/særavtaler ARD 2.mai 2005 Særavtaler inngås kun med hjemmel i Hovedavtalen Tariffavtaler regulerer ubestemte arbeidsforhold Forhandlingsprotokoller inngått med hjemmel i HTA regulerer lønnsforholdene for definerte arbeidstakere Partenes forutsetninger ved inngåelse av protokollen og hvordan partene har forholdt seg til protokollen i ettertid Personalpolitiske vurderinger for eventuelt å gi tilsvarende vilkår til andre enn de som var omfattet av forhandlingsprotokollen

50 Lokal forhandlingsøkonomi kap og 5.2 Hvordan konvertere sentral forhandlingsøkonomi til lokale forhold?

51 Økonomiforberedelser til lokale forhandlinger etter kapittel og 5.2 For arbeidstakere som lønnes etter Hovedtariffavtalens kapittel 5 og for ledere som følger forhandlingsbestemmelsene i kapittel 3.4 gjennomføres forhandlingene i sin helhet lokalt. Virkningsdato for lønnsendringer i henhold til kapittel 5.2 er 1. mai med mindre partene lokalt er enige om annen dato for iverksetting. Forhandlingene gjennomføres i perioden mellom 1. mai og 1. oktober hvert år Årslønnsvekstrammen som er fremforhandlet sentralt for kapittel 4- stillinger kan være et utgangspunkt for kostnadsberegningen av det lokale lønnsoppgjøret etter de nevnte forhandlingsbestemmelsene. Tips! Ta gjerne kontakt med Eirik Solberg for å få kommunens tall eller se Søk etter «beregningsmodell»

52 Økonomiske elementer i lønnsoppgjør og viktige begrep Ramma = X % Årslønnsramme Disponibel ramme Datoflytting Overheng Lønnsglidning Lokale forhandlinger Generelle tillegg Minstelønnsheving Grunnlønnsbegrepet «Tillegg gitt pr. dato»

53 2012-oppgjøret - tall for kap. 4. Årsvirkning Nivåheving/ Datotillegg Virkning fra Overheng til ,7 % Glidning 0,2 % Sum 0,9 % Generelt tillegg 1,8% 2,7%/ juni Minstelønn/garantilønn ved 20 års ans. 0,51% 6. juni Lør- og søndagstillegg 0,26 % 6. juni Videreføring av lokale tillegg 0,1% 6. juni Lokale forhandlinger pr. 1. august 0,5 % 1,2% 1. august Totalt 4,07%

54 Konvertering av forhandlingsøkonomien - illustrasjon Forutsetning: Kommunen legger kap. 4-oppgjøret til grunn for veksten ved 5.2- forhandllingene 2012-oppgjøret i kap. 4 4,07 % årslønnsvekst - 1,4 % overheng (TBSK ) Kommunes eget tall legges til grunn - 0,2% anslag for lønnsglidning = 2,47 % årslønnsvekst rest/ubrukt Datovekst pr ,47 % x 12/8= 3,705%

55 Overheng Utbetalt lønn OVERHENG Gjennomsnittslønn 1.mai 1. januar 31. desember

56 Om overheng Ettervirkning av forrige års lønnsoppgjør. Overhenget kan defineres som forskjellen på gjennomsnittlig månedslønn i et år og månedslønn ved utgangen samme år. Eksempel (tommelfingerregel ikke helt matematisk korrekt) Et lønnsoppgjør på 4 % med virkning fra 1. juli (6 mnd) gir en lønnsøkning på 2 % når alle årets 12 mnd. regnes med. Overhenget inn i neste år blir da (4 2) = 2 %. Et lønnsoppgjør på 4 % med virkning fra 1. oktober (3 mnd) gir en lønnsøkning på 1 % når alle årets 12 måneder regnes med. Overhenget inn i neste år blir da (4 1) = 3 %.

57 Lønnsglidning En prosentvis beregning. Lønnsglidningen gir uttrykk for den delen av lønnsveksten som, i sentrale tariffavtaler, ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis ansiennitetsopprykk og endringer i lønn som følge av skiftet stilling. Glidningen er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Glidningen er et anslag basert på snittet av de tre siste års faktiske lønnsglidning

58 Eksempler på (uklare?) formuleringer «Det kreves 6 % tillegg pr. 1.mai» «Det kreves et lønnsoppgjør innen en ramme på 6%» «Forhandlingene avtales innen en årslønnsramme på 4%» «Kommunen tilbyr et generelt tillegg på 2 % pr. 1. mai og en samlet avsetning til individuelle tillegg innen en ramme på 4 % «Kommunen gir et generelt tillegg på 3 % og det avsettes kr til individuelle tillegg pr. 1.5» «Det kreves kr til organisasjonenes medlemmer, hvor 2/3 fordeles som et likt generelt tillegg og resten fordeles på individuelt grunnlag»

59 Tips til lokale forhandlinger -økonomi Trenger man å snakke om overheng? Ha kontroll på forhandlingsøkonomien Vite hva lønnsmassen er og hvordan den er beregnet Repeter fjorårets resultat for de ulike organisasjonene Forsikre deg om at partene bruker de samme økonomiske begrepene og har samme forståelse Vit gjerne hva overhenget er for hver organisasjon - for egen forberedelses skyld Organisasjonene har regnet på «sitt» overheng. Om de bruker det er en annen sak. Vit at organisasjonene er koordinert - før, under og etter forhandlingene. Sett dere inn i organisasjonenes lønnspolitikk les nettsidene Vurdér om andre forhandlingshjemler kan brukes Vær pinlig presis med skriftlig ordlyd

60 Noen generelle forhandlingstips Vær godt forberedt. Ikke snakk usant. Vær tålmodig og saklig. Bli ikke sint. Stå ved det du sier. Vær tydelig der det trengs og passe uklar ved behov (signalisering) Forsøk å komme til en avgjørelse. Brudd må vurderes meget nøye Avvik ikke fra temaet Vær åpen for ulike løsninger. Lytt nøye og se / hør etter signaler. Skill fakta og vurderinger (fra begge hold). Presiser og oppsummer underveis. Hold oversikt over økonomien. Ivareta konfidensialitet. Bidra til å skape et godt forhandlingsklima Vær deg selv og bruk et klart språk Vis interesse, også for organisasjonens argumenter Vær forberedt på å slippe krav Aksepter aldri et krav over bordet og ta særmøter ved behov Husk protokollen og takk for møtet, uansett resultat. 61