HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai KS tariffområde

Transkript

1 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2006 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR april kl 13.00

2 Innledning Fornyelse av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave nedfelt bl.a. i nåværende regjerings Soria Moria erklæring. Dette forutsetter en ansvarlig og god arbeidsgiverpolitikk, som involverer medarbeiderne. En viktig forutsetning er derfor å ha et avtaleverk som er fleksibelt, og åpner for lokalt avtalte løsninger. Sammenhengen mellom arbeidsoppgaver som skal utføres og riktig kompetanse er nødvendig for kommunesektorens evne til å løse sine oppgaver. Tariffavtalene må derfor være et reelt redskap som setter kommunesektoren i stand til å konkurrere om arbeidskraften. Konkurransen om arbeidskraften skjer mellom sektorene om kompetansemessig sammenlignbare grupper og funksjoner, og ikke mellom grupper med ulik bakgrunn. Lønn Slik Akademikerne ser det, er det nødvendig for kommunale arbeidsgivere å tilpasse lønningene til resten av arbeidsmarkedet dersom akademikerarbeidskraft skal rekrutteres og beholdes. Kommunene/fylkeskommunene benytter i stor utstrekning den samme kompetansearbeidskraft som private og statlige arbeidsgivere etterspør. Det eksisterende lønnsnivået i kommunen/fylkeskommunen er en faktor som må vurderes mot lønnsnivået i privat og statlig sektor. Et konkurransedyktig lønnsnivå er en variabel størrelse. Tilgangen på ulik kompetanse vil variere geografisk og over tid. For akademisk arbeidskraft vil sentrale angivelser av hva som er konkurransedyktige lønnsnivåer derfor bli svært upresist. Akademikerne kommune vil allikevel påpeke at lønnsutviklingen for akademikere generelt i KS tariffområde over lengre tid har vært betydelig svakere enn i andre deler av arbeidslivet. Dette har blant annet ført til et lønnsnivå for akademikere i kommunesektoren som er markant lavere enn andre sektorer. Mange kommunale arbeidsgivere sliter derfor med å rekruttere og beholde medarbeidere med rett kompetanse. Akademikerne kommune har erfaring for at kommunale arbeidsgivere oftere må ansette arbeidstakere som ikke fyller kompetansekravene som i utgangspunktet ble fastsatt. tall fra TBSK viser at lønnsoppgjørenes resultat i kapittel 5 fra og med 2002 til og med 2004 gjennomgående har ligget 0,2 0,8% lavere enn resultatene fra forhandlinger etter kapittel 4. Lønnsutvikling for ansatte i kap. 4 og kap. 5 i perioden Prosentvise tillegg Kap. 4 Kap

3 Tilsvarende har lønnsveksten for lærere med høyere akademisk utdanning gjennomgående vært underregulert i forhold til lærere med lavere utdanningsnivå. Tall fra siste TBSK rapport viser at dette også gjelder for Lærer som fyller krav til kompetanse har en grunnlønnsvekst på 2,4 % mens en lektor med tilleggsutdanning tilsvarende har en grunnlønnsvekst på 1,1 % i perioden. Tilsvarende tall for 2004 var hhv. 6,0 % for lærer som fyller krav til kompetanse og 3,0 % for lektor med tilleggsutdanning. Lønnsutvikling i skoleverket for ansatte med ulik utdanning 7,0 6,0 5,0 Prosntvise tillegg 4,0 3, ,0 1,0 0,0 Godkjent lærer Adjunkt med till. Lektor m- till. Nærmere om Akademikerne kommunes krav Akademikerne kommune registrerer at kapittel 3.4 og kapittel 5 har fått et markert større innslag av grupper/stillinger enn det de sentrale parter hadde til hensikt å plassere i disse forhandlingsregimene ved forrige revisjon av hovedtariffavtalen. Dette er en uholdbar situasjon, og det er påkrevd å få ryddet opp i dette i årets hovedtariffoppgjør. Akademikerne kommune har erfaringer for at gjennomføring av lokale lønnsoppgjør sent på året ofte medfører at lønnsendringene først skjer året etter. Dette er uholdbart, og tariffavtalen må utformes slik at dette reduseres til et minimum. Det vil derfor bli krevd innarbeidet sentralt fastsatte frister etter kapitlene og 5.2 for avslutning av forhandlinger og virkningsdato for lønnstillegg, dog slik at partene lokalt kan avtale seg bort fra denne virkningsdatoen. Likeledes kreves at deler av ordlyden i retningslinjer for god forhandlingsskikk tas inn i avtaleteksten. Krav til endring i ordlyd i tariffavtalen og retningslinjene fremgår av vedlegg 1. Akademikerne kommune krever opprettet undervisningsstilling for videregående skole i kapittel 5, pkt

4 Sosiale bestemmelser Akademikerne kommune har krav til endringer av fellesbestemmelser. Kravene fremgår av vedlegg 1. Pensjon Akademikerne kommune krever endringer i gjeldende pensjonsbestemmelser. Kravene fremgår av vedlegg 1. Lønns- og forhandlingsbestemmelser Akademikerne kommune krever endringer i bestemmelser gitt i kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser, kapittel 5 Lokalt lønns- og stillingsregulativ samt i Vedlegg3 Retningslinjer for lokale forhandlinger - God forhandlingskikk. Kravene fremgår av vedlegg 1. Andre temaer Hovedavtalen Akademikerne kommune fremmer krav om at Hovedavtalen finner sin løsning under tariffoppgjøret, og viser til krav under Hovedavtaleforhandlingene. Særavtaler - SGS Sentral generell særavtale 1020 OU-midler ble omtvistet ved siste revisjon. Oppmannen i ankenemnda overlot til partene å endre avtalen i lønnsoppgjøret Akademikerne kommune har krav til endringer i avtalen. Kravene fremgår av vedlegg 2. Særavtaler - SFS Sentral forbundsvis særavtale 2204 Brannavtalen. Akademikerne kommune vil på vegne av foreninger med partsforhold i avtalen konkretisere krav på et senere tidspunkt i forhandlingene. Sentrale forbundsvise særavtaler SFS Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og SFS Særavtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. Akademikerne kommune vil på vegne av foreninger med partsforhold i avtalene konkretisere krav på et senere tidspunkt i forhandlingene. Akademikerne kommune tar et generelt forbehold om å komme tilbake med nye/endrede krav. 4

5 Vedlegg 1. Krav om endringer i kapittel 1 Fellesbestemmelsene. 6 Overtid forskjøvet arbeidstid 6.3 Arbeid av ledende art / arbeidstakere med særlig selvstendige stillinger Pkt. 6.3 gjelder ikke for arbeidstakere omfattet av SGS 1004 Ledere og kap. 3 pkt Andre arbeidstakere som er unntatt fra arbeidsmiljøloven kap X, jf. 41 a), faller utenfor den ordinære overtidsgodtgjøring etter 6. Disse arbeidstakere kan tilstås en fast godtgjøring. 8 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Omfang / lønnens størrelse De første 3 måneder av sykefraværet utbetales full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. Etter 3 måneder foretas en omregning slik at det utbetalte beløp tilsvarer refusjonsbeløpet fra folketrygden. Arbeidstaker har rett til full lønn under sykdom i inntil 49 uker og 5 kalenderdager. Det utbetales full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter arbeidsplan Utgår Kommunen kan etter personlig søknad fortsette utbetalingen på samme måte ut over 3 måneder. I slike tilfelle skal lønn også ut over 3 måneder medregnes i feriepengegrunnlaget med mindre det fattes særskilt vedtak om at den ikke skal medregnes Meldinger/dokumentasjon/kontroll Egenmelding Sykdom inntil 3 kalenderdager bekreftes snarest med skriftlig egenmelding. Sykefravær i arbeidsgiverperioden ut over 3 kalenderdager bekreftes snarest med skriftlig egenmelding eller sykemelding fra lege, jf. folketrygdloven 8-23 til For virksomheter som har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) med trygdeetaten og er godkjente som IA-virksomheter gjelder egne regler. 8.3 Svangerskap og fødsel mv. Arbeidstaker som har rett til svangerskapspenger eller fødselspenger etter reglene i lov om folketrygd, utbetales full lønn under permisjonen. Med full lønn menes full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt arbeidsplan Omsorgspermisjon for faren eller annen med omsorg for mor og barn I forbindelse med fødsel har faren eller annen med omsorg for mor og barn rett til 2 uker omsorgspermisjon med full lønn dersom han bor sammen med moren og nytter tida til 5

6 omsorg for familie og hjem, jf. arbeidsmiljøloven 31 nr. 2. Lønn beregnes på samme måte som lønn under sykdom, jf. pkt Fedrekvote Faren har rett til full lønn på de vilkår og i det omfang som framgår av folketrygdlovens bestemmelser om del av svangerskapspermisjon som er forbeholdt faren i de 4 uker som er forbeholdt faren. Se for øvrig folketrygdloven 14-9 og Adopsjon ett/flere barn Ved adopsjon av barn under 15 år gis adoptivforelder som har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti måneder før permisjonen tar til, rett til permisjon med lønn for samme tidsrom som arbeidstakeren får adopsjonspenger etter folketrygdloven kap. 14. Lønn beregnes som i pkt Arbeidstaker som har rett til adopsjonspenger etter reglene i lov om folketrygd, utbetales full lønn under permisjonen. Lønn beregnes som i pkt Omsorg for barn Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til fri for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, jf. reglene i arbeidsmiljøloven 33 A. Lønn utbetales av kommunen etter reglene om egen sykdom, jf. pkt. 8.2 og folketrygdloven kap. 9. Aldersgrensen på 12 år gjelder dog ikke ved sykdom hos funksjonshemmede barn. Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til fri med full lønn for nødvendig tilsyn når barnet er sykt, jf. reglene i aml Lønn beregnes som i pkt Aldersgrensen på 12 år gjelder dog ikke dersom barnet har kronisk sykdom, langvarig sykdom eller er funksjonshemmet. Retten til permisjon når den som har det daglige tilsyn med barnet er syk, reguleres av arbeidsmiljøloven 33 A, annet ledd. Lønn utbetales etter reglene om egen sykdom, jf. pkt. 8.2 og folketrygdloven kap. 9. Fraværet må legitimeres, jf. pkt Arbeidstakere gis rett til redusert arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven 46 A. 10 Ytelser etter dødsfall / gruppelivsforsikringer Til etterlatte etter arbeidstaker som har omsorgspermisjon etter 8 pkt. 6 og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler Deltidstilsatte utgår 10.3 Deltidstilsatte For deltidstilsatte utbetales et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken dog slik at minste utbetaling er 2 G, og for arbeidstakere med 32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp. Slik avkorting foretas ikke når arbeidstiden i inntil 1 år reduseres i medhold av arbeidsmiljøloven 46 A. 6

7 Tilpasning for undervisningspersonalet: Gjelder ikke for undervisningspersonalet. Ny 15 Godtgjørelse på tjenestereiser innenlands 15.1 a. Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid. b. Reisetid utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1). c. Reisetid på frilørdager, søndager, påskeaften, helge- og høytidsdager samt etter kl på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag regnes som time for time (1:1) Arbeidstakere som pålegges reiser som er nevnt i 15.1 b) og c), gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag. Dersom beregnet reisetid etter første ledd ikke kan gis som fritid, utbetales den ordinære timelønn for beregnet reisetid Reisetid mellom kl blir ikke regnet som arbeidstid når arbeidstakeren har rett til nattillegg eller nytter soveplass Arbeidet tid utover ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet og som har tilknytning til reiseoppdraget Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og forretningssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere forretningssteder, regnes tid for reiser mellom forretningsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell o.l. regnes ikke som reisetid Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder. Krav om endringer i kapittel 2 Pensjonsforhold Lønnsforhøyelse kort tid før pensjonsalder Lønnsforhøyelse som skyldes lønnsregulering ved lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kapittel 3.4.1, og 5.2 skal i sin helhet inngå i pensjonsberegningen. Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse, etter andre forhandlingsbestemmelser, i hovedtariffavtalen de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsregulering ved sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg medregnes inntil 60 % av folketrygdens grunnbeløp gitt som individuelle lønnstillegg ved lokale lønnsforhandlinger. Dette gjelder også i forbindelse med overgang til uførepensjon, jf. Vedtektenes 8-4. Dersom lokalt fastsatt lønnsforhøyelse de siste 2 år, ut over unntakene nevnt i foregående ledd, likevel skal inngå i pensjonsberegningen, skal 7

8 merpensjonen som følge av dette dekkes av arbeidsgiver i sin helhet. Når lønnen forhøyes med en virkningsdato senere enn siste regulering av folketrygdens grunnbeløp, medregnes lønnsøkningen som om den var skjedd fra samme dato som grunnbeløpsendringen. Krav om endringer i kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2 Lokal lønnspolitikk Lønnssystemet forutsetter lokal lønnspolitikk som må gjøres kjent for alle ansatte. Det forutsettes at arbeidsgiver benytter lønn som et personalpolitisk virkemiddel. Det må være en sammenheng mellom kommunens/fylkeskommunens/virksomhetens mål og den lokale lønnspolitikken. Det bør være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Ny Forhandlinger etter kapittel. 3 og kapittel 5 De lokale parter har en gjensidig plikt til, etter skriftlig krav fra den annen part, innen 14 dager å ha avtalt møtetidspunkt for forhandlinger etter hovedtariffavtalens kapittel 3, punkt og kapittel 5, punkt 5.2. Når forhandlinger har pågått i 14 dager, kan hver av partene kreve forhandlingene sluttført innen én uke Andre ledere avlønning Mellomledere som inngår i ledergruppen til ledere i henhold til 3.4.1, avlønnes etter Med ledere etter denne bestemmelse menes leder som rapporterer direkte til ledere etter Hovedtariffavtalen kap. 3, punkt og som i sin stilling innehar selvstendig, delegert budsjett-, økonomi- og personalansvar. Lønn fastsettes etter forhandlinger lokalt. Forhandlingene gjennomføres en gang pr. år. Grunnlaget for forhandlingene er ett eller flere av følgende kriterier: Endret ansvarsområde Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål Utøvelse av lederskap Betydelige organisatoriske endringer Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft Virkningsdato for lønnsendringer er med mindre partene lokalt kommer til enighet om noe annet. Forhandlingene skal være gjennomført innen hvert år. Eventuelle lønnstvister skal være avgjort innen 2 måneder etter fastsatt virkningsdato. Partene lokalt kan i forhandlingene bli enige om at hele eller deler av lønnsreguleringen fordeles av arbeidsgiver i samsvar med lokal lønnspolitikk. Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten ved lokal nemnd eller pendelvoldgift jf. Hovedavtalen del A

9 og erstatter øvrige forhandlingsbestemmelser i Hovedtariffavtalen for berørte stillinger Den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift fører oversikt over hvilke stillinger som omfattes av dette kapittel og utarbeider årlig statistisk materiale over lønnsnivå og lønnsutvikling. Krav om endringer i kapittel 5 Lokalt lønns- og stillingsregulativ Innledende merknader 1. Lønnsfastsettelsen lokalt skjer ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i hovedtariffavtalen. 2. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Partene understreker at lønnet permisjon i forbindelse med fødsel/adopsjon ikke skal forhindre arbeidstakere å ta del i individuell og generell lønnsutvikling. 3. Lønn fastsettes som årslønn. 4. Fastsetting av lønn for stillinger i kapittel 5 foregår i sin helhet lokalt i den enkelte kommune, fylkeskommune eller bedrift. 5. Det avholdes eget drøftingsmøte før oppstart av forhandlingene Stillinger Følgende stillingskoder forhandles etter kapittel 5: Stillingskoder med hovedbenevnelse 8001 Advokat 8535 Arkitekt 8112 Distriktsbibliotekar 8084 Ingeniør 8209 Jordmor 8103 Konservator 8527 Lege 8293 Maskinist* 8691 Undervisningsstilling i videregående skole 8392 Prest 8470 Psykolog 8530 Rådgiver 8301 Tannlege 8533 Veterinær * 8293 Maskinist benyttes kun for ansatte i maskinistfunksjon med utdanning som maskinist. 9

10 5.2 - Årlig lønnsforhandling Det skal årlig gjennomføres lønnsforhandlinger mellom partene. Ved lønnsregulering for disse stillingene tas det hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet, kommunen/fylkeskommunen/ bedriftens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet. Ved forhandlinger kan det gis både generelle og individuelle tillegg. Partene lokalt kan i forhandlingene bli enige om at hele eller deler av lønnsreguleringen fordeles av arbeidsgiver i samsvar med lokal lønnspolitikk. Virkningsdato for lønnsendringer er med mindre partene lokalt kommer til enighet om noe annet. Forhandlingene skal være gjennomført innen hvert år. Eventuelle lønnstvister skal være avgjort innen 2 måneder etter fastsatt virkningsdato. Anke Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret, kan hver av partene bringe tvisten inn for behandling ved lokal nemnd eller pendelvoldgift. Det vises til Hovedavtalen del A 6-2. Ved pendelvoldgift består nemnda av oppmannen. Partene lokalt prosederer og det er partenes siste krav/tilbud som er gjenstand for nemndas avgjørelse. Denne bestemmelsen om anke gjelder ikke avgjørelser når lønnsreguleringen etter avtale fordeles av arbeidsgiver, jf. pkt. 5.2, annet ledd Annen lønnsregulering Der det foreligger spesielle behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere, kan det foretas lønnsregulering utover hva som følger av pkt Ved skifte av stilling, eller vesentlig endring av stillingens arbeidsområde skal det foretas en lønnsvurdering for stillingsinnehaver basert på ny eller endret stilling. Lønnsregulering etter denne bestemmelsen skjer etter drøftinger mellom de berørte parter. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas. Vedlegg 3B Retningslinjer for lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kapittel 5.2 Administrasjon - Arbeidsgiver er den som står ansvarlig for å administrere forhandlingene, og som må sørge for at forhandlingene gjennomføres. - Arbeidsgiver skal legge forholdene til rette for å få gjennomført forhandlingene på en hensiktsmessig og effektiv måte. 10

11 - Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å kalle inn partene til forhandlinger og drøftingsmøter. Drøftinger - Det skal gjennomføres et årlig drøftingsmøte (særskilt for kapittel 5) som avholdes så tidlig at partene får tid til å arbeide med krav og tilbud. - Dersom forhandlingene desentraliseres, bør det i tillegg gjennomføres et desentralisert drøftingsmøte. - Den enkelte part kan kreve at det gjennomføres et eget drøftingsmøte for dem. I drøftingsmøte bør partene blant annet drøfte: o Erfaringer fra tidligere forhandlinger skal gjennomgås og tas hensyn til i de forestående forhandlingene. o Forhandlingsløp, så som tid og sted for forhandlinger, hvor mange møter ser man for seg at det er behov for, skal møtene avholdes i arbeidstiden eller utenom eller begge deler, frist for gjennomføring (HTA bestemmer 1. oktober). o Tvisteløsning, det må avtales enten pendelvoldgift eller lokal nemnd i drøftingsmøte. o Forventninger, både arbeidsgiver og arbeidstaker bør signalisere hvilke forventninger de har til oppgjøret. o Prosent eller kroner, det bør avklares før forhandlingene om krav og tilbud skal fremsettes prosent av lønnsmasse eller i kronebeløp. o Lønnspolitikk, lønnssystemet forutsetter lokal lønnspolitikk som skal drøftes og gjennomgås i drøftingsmøte. o Hvem er omfattet, hvem som er omfattet av forhandlingene bør avklares i drøftingsmøte. o Lønnsmasse, Lønnsmassen grunnlønnen på virkningstidspunktet for alle som omfattes av forhandlingene. o Generelt og individuelt, det anbefales å søke mot et resultat som består av både et generelt og et individuelt tillegg. Når den økonomiske rammen er avtalt anbefaler vi at partene overlater til arbeidsgiver å fordele de individuelle tilleggene. o Virkningstidspunkt, bør avtales under drøftingsmøte. Blir man ikke enig der kan det inngå som et forhandlingstema under forhandlingene. o Kriterier for tildeling av individuelle tillegg, dersom arbeidsgiver skal fordele individuelle tillegg bør kriteriene drøftes og fastsettes. Brudd Ved brudd i forhandlingene skal det så raskt som mulig avklares hvem partene velger som oppmann. Arbeidsgiver er ansvarlig for å kontakte den oppmannen som partene er blitt enige om å benytte. Sikringsbestemmelse - fallregel Forhandlingene skal være gjennomført før 1.oktober. Dersom forhandlingene ikke er sluttført innen fristen, skal lønnen til dem som omfattes/det er fremstilt krav for reguleres likt med den rammen som er fremforhandlet i kapittel 4. 11

12 Den økonomiske rammen i kapittel 4 legges til grunn for et generelt likt %- vis tillegg til alle ansatte som er omfattet av forhandlingene. Dette gjennomføres og har virkning frem til forhandlingene er gjennomført, dersom partene ikke blir enig om at resultat skal stå. Parter Den enkelte forening er part i tariffavtalen og kan som sådan kreve å få gjennomført selvstendige forhandlinger. Dersom partene lokalt blir enige om det, kan man forhandle som sammenslutning, dette med to eller flere foreninger, uavhengig av sentral organisering. Forhandlingsutvalg Det er opp til partene selv å velge/utpeke forhandlingsutvalg og størrelsen på dette.. Det skal gis anledning til å benytte lokal tillitsvalgte fra andre kommuner. Forhandlinger Forhandlingstema skal være lønnsregulering per virkningsdato. Lønnstilbud skal være tilbud om reelle lønnsreguleringer og ikke beregnede rammer der andre elementer inngår. Det skal gjennomføres forhandlinger. Det innebærer at man ikke uten videre kan kopiere resultatet i kapittel 4. Det forutsettes også at arbeidsgiver gir mer enn et tilbud. Det forutsettes videre at arbeidsgiver i samme grad som arbeidstaker begrunner sine krav/tilbud og standpunkter under forhandlingene. 12

13 Vedlegg 2 Krav om endringer i SGS 1020 OU-midler 2 Finansiering Den totale avsetningen skal være 0,15 % 0,25 % pr. år, av den beregnede grunnlønnsmassen pr. 1. oktober. Arbeidstakernes andel er kr. 2,50 pr. uke pr. ansatt. Andelen kommer fram ved at hovedstillingens lønn reduseres med kr. 130,- pr. år. Alle fastlønte og timelønte inkludert vikariater og engasjementer av mer enn 6 mnd. varighet, tas med i beregningsgrunnlaget. 5 Midlenes fordeling Midlene fordeles med 30 % 20 % til KS og 70 % 80 % til forhandlingssammenslutningene og de forhandlingsberettigede frittstående organisasjoner. Midlene fordeles av KS forholdsmessig etter forhandlingssammenslutningenes (inkludert organisasjoner med en forpliktende samarbeidsavtale med forhandlingssammenslutningen) registrerte yrkesaktive medlemmer. Det rådgivende utvalg skal på forhånd uttale seg om fordelingen. Overføring av midler skjer på følgende måte: a) De midler som fordeles til forhandlingssammenslutningene disponeres av disse etter regler de selv fastsetter i samsvar med 1. Overføring av midlene skjer snarest mulig etter 1. april. b) De forhandlingsberettigede frittstående organisasjoners andel er 75 % av tilskuddet pr. medlem til forhandlingssammenslutningene, og fordeles etterskuddsvis på bakgrunn av revisorbekreftet regnskap vedlagt søknaden. Forhandlingssammenslutningene og de forhandlingsberettigede frittstående organisasjoner innrapporterer sitt antall yrkesaktive medlemmer pr 1. januar innen 1. april. Antall medlemmer må være bekreftet av statsautorisert/registrert revisor. 6 Oversikt over midlenes anvendelse Forhandlingssammenslutningene og KS utarbeider hvert år en skriftlig rapport hvor det i store trekk redegjøres for hvordan midlene er anvendt i det foregående år. Rapporten skal være bekreftet av statsautorisert/registrert revisor før den sendes KS det rådgivende utvalget innen 1. oktober. 7 Varighet Avtalen gjelder fra og fram til og frem til Avtalen løper deretter ett år av gangen. 13