Rammer og hovedstolper for lønnsdannelse i Norge. Konsekvenser for lønnsutviklingen for våre ulike medlemsgrupper Revidert 1.

Transkript

1 Rammer og hovedstolper for lønnsdannelse i Norge Konsekvenser for lønnsutviklingen for våre ulike medlemsgrupper Revidert 1. februar 2012

2 Frontfagsmodell og forholdet mellom de ulike tariffområder Arbeideravtaler i industrien (NHO-området) forhandles først og legger som frontfag de økonomiske rammer for de påfølgende tariffoppgjør. Kronetilleggene som avtales legger i praksis også føringer på profilen for etterfølgende tariffoppgjør. En utvidet frontfagsmodell omfatter også lønnsutvikling for funksjonærer i industrien året før (NHO-området) Staten fungerer i praksis som frontfag for offentlig sektor. Hovedtariffoppgjøret i staten legger den økonomiske rammen og føringer på profilen for tariffoppgjøret i KS-området og det parallelle oppgjøret i Oslo kommune. Hovedtariffoppgjøret i KS legger igjen økonomiske rammer og føringer for profilen for det parallelle tariffoppgjøret i Oslo kommune. s2

3 Begreper (Lønns)glidning: Lønnsøkningen som ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg Forventa glidning: I KS: gjennomsnittet av glidningen de tre siste årene Overheng: Ettervirkningen av forrige lønnsoppgjør. Differansen mellom den lønn man har 31. desember et år og gjennomsnittet for samme året Ramme: De samlede midlene som er til rådighet i forhandlingene TBSK: Teknisk beregnings- og statistikkutvalg for kommunene TBU: Teknisk beregningsutvalg Generelt tillegg: Tillegg som blir gitt til alle Tariffkurs 2012: Noen begreper s3

4 Årslønnsvekst Årslønnsvekst: Endring i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste. Årslønnsveksten kan bestå av følgende deler: Lønnsoverheng fra året før Bidrag fra årets tarifftillegg Lønnsglidning gjennom året Tariffkurs 2012: Noen begreper s4

5 Årslønnsvekst kommune vs. staten Kilde: TBU 2011 Årslønnsvekst (månedslønn) Kommune u/undervisning 27,9 % Staten 27,8 % Kommune 26,0 % Undervisning 21,5 % s5

6 Akkumulert årslønnsvekst (månedslønn) for noen store sektorer i prosent. Kilde: TBU (2011), Tabell ,1 27,8 26,4 26, ,4 21,5 20, s6

7 Lederlønnsutvikling i Oslo Kilde (beregninger fra sekretariatet) Datolønnsvekst 1/ /12-10 Rektor 35,2 % Ledere ekskl. skoleverket 32,0 % Barnehagestyrer 31,6 % Avdelingsleder 22,8 % Undervisningsinspektør 21,9 % s7

8 Prognose økonomiske nøkkeltall (SSB pr. des. 2011). År Arbeidsledighet 3,6 3,3 3,6 BNP (fastland) 2,1 2,6 2,5 KPI vekst 2,1 1,3 1,4 Årslønnsvekst 3,7 4,2 3,4 Reallønnsvekst 1,6 2,9 2,0 s8

9 Overheng i ulike tariffområder KS: ~0,7% Staten: ~0,7% Oslo: ~1,1% s9

10 Tariffkalender 2012 NHO rep. møte/styremøte 15. feb. TBUs foreløpige rapport. 20. feb. LOs rep.møte 21. feb. Tariffkrav til Unios forhandlingsutvalg innen 5. mars. Unios inntektspolitiske konferanse 7. mars TBSK lønnsstatistikk primo mars SSB lønnsstatistikk 2011 alle ansatte 28. mars Tarifforhandlingene mellom NHO og LO avsluttes inn 1.april Tariffoppforhandlingene i offentlig sektor starter enten uken før eller uken etter påske Endelig TBU-rapport ultimo april Tarifforhandlingene i offentlig sektor avsluttet innen 1. mai Eventuell meklingsinnspurt i slutten av mai (pinse mai) s10

11 Overordnede tariffkrav 2012 En godt kvalifisert lærerprofesjon og gode lønns- og arbeidsvilkår er avgjørende for et utdanningssystem med høy kvalitet. Verdsetting av kompetanse, lønnsforhold som er rekrutterende, muligheter for god yrkesutøvelse og økt status er forutsetninger for å kunne rekruttere og beholde dyktige førskolelærere, lærere, lærerutdannere og ledere i hele utdanningssystemet og ansatte i faglig administrativt støttesystem. Utdanningssystemets bidrag til verdiskaping i samfunnet må anerkjennes. s11

12 Kvinners gjennomsnittslønn per dato i forhold til menns etter lengste utdanning. Per årsverk. Kilde: TBU (2011), Tabell ,7 89,2 88,8 89,3 88,1 89, ,8 83,4 82,3 82, ,1 80,5 79,6 79, ,6 79,7 82,4 81,9 81,1 80,5 81,1 81, Utdanning på grunnskolenivå Utdanning på vidergående skole nivå Universitets- eller høgskoleutdanning, tom 4 år Universitets- eller høyskoleutdanning lengre enn 4 år s12

13 Mindrelønnsutvikling i skoleverket Undervisningspersonalet har over lengre tid hatt en lavere lønnsutvikling enn øvrige grupper i samfunnet som følge av lavere lønnsmessig uttelling både i sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg har undervisningspersonalet hatt vesentlig lavere glidning enn øvrige grupper. Arbeidet med å snu mindrelønnsutviklingen i skoleverket må derfor fortsette. s13

14 Oslo kommune (ca medlemmer) Arbeidstid for undervisningspersonale, inkl. rådgiver/sosiallærer Arbeidstid i barnehagen Mindrelønnsutvikling i skoleverket (sml. KS) Særbestemmelser regulert i overenskomstens del C Kontaktlærer ressurs og tid, byrdefull, VO, PPT, funksjonstillegg, lederlønn Grunnbemanningsavtalen i barnehagene Generelle tillegg - % vis og knekkpunkt Pott til justeringsforhandlinger Evt. pott til lokale forhandlinger Lønn for kompetanse ut over det som kreves for tilsetting s14