Hovedtariffoppgjøret Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016

Transkript

1 Hovedtariffoppgjøret 2016 Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016 Strategikonferansen i Østfold, 2. mars 2016 Karsten K. Langfeldt, KS Forhandling

2 KS nest største arbeidsgiverorganisasjon i Norge Lønnsmasse mrd (inkl. sosiale kostnader) Ansatte personer / årsverk Om lag 20 % av de sysselsatte i Norge En av ti får all lønn forhandlet lokalt Øvrige i kombinasjon av sentralt og lokalt oppgjør

3 Hovedtariffavtalen skal reforhandles pr bestemmelsene om lønns-og arbeidsvilkår for alle arbeidstakerne i kommunene / fylkeskommunene Partene: KS og 41 fagforeninger i forhandlingssammenslutningene: LO Kommune Unio YS-K Akademikerne-k

4 Hovedtariffoppgjøret forhandlingsforløp -> mars/april april/mai mai/juni Forberedelser Medlemsdialog Mandat Dialog Forhandlinger 12. til 30. april Etterarbeid Uravstemning Iverksetting -Uttalelser fra kommuner og fylkeskommuner -Vedtak i fylkesmøte/-styre -Mandat i Hovedstyret Ved et evt. forhandlingsbrudd, vil oppgjøret gå til mekling (2-3 uker i mai). 23.2: LOs representantskap vedtok hovedkrav. 8. mars: Oppstart forhandlinger i privat sektor (frontfaget)

5 Utfordringsbildet foran hovedtariffoppgjøret Lønnsoppgjøret Pensjon Barnehageavtalen (?) TBU (Teknisk beregningsutvalg, ): Årslønnsvekst : om lag 2,8 pst Lønnsoverheng 2016: om lag 0, 7 pst Prisutvikling: om lag 2 ½ pst fra (men usikkerhet knyttet til kronekurs og energipris framover).

6

7 Nøkkeltall for 2016-oppgjøret TBU (Teknisk beregningsutvalg) Årslønnsvekst : ca 2,8 % Gjennomsnitt årslønnsvekst = 3,7 % for både industrien og kommunene Overheng til 2016: ca0,7 % TBU-tallene viser lønnsvekst i de største forhandlingsområdene TBSK (Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren) Årslønnsvekst : 3,3 %* kap4: 3,3 % kap3.4: 4,2% kap5: 3,4 % Overheng til 2016: 0,6% TBSK = tall for kommunesektoren * Høy årslønnsvekst i 2015 skyldes effekter etter streiken i som gav høyt overheng i 2015

8 Økonomi 2016 «Det legges til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret Det relativt lave overhenget (foreløpig anslått til 0,6 prosent i HTA kapittel 4) vil gi et visst handlingsrom til ulike økonomiske elementer.»

9 Sentralt lønnsoppgjør Frontfaget fastlegger økonomisk ramme Forhandlinger om «profil» hvem skal prioriteres? «høyskoleprofil» <-> «lavtlønnsprofil»? sentrale lønnstillegg versus lokal pott Forventnings gap en utfordring?

10 Oljeprisens utvikling

11 Andre tema i oppgjøret

12 Tosporet system: rett til sykepenger etter folketrygdloven vs. rett til sykelønn etter HTA Rettighetene samsvarer ikke helt F.eksgir HTA rett til full lønn og fulle feriepenger. Fremforhandlede ordninger som ikke skal endres. I dag: utfordrende å fortolke sammenheng mellom lov og avtale Mål: klargjøre og presisere sammenhengen slik: Full lønn ved sykdom betyr: ikke begrensning At du har på rett 6 Gtil sykepenger Inkl. faste og variable tillegg økt lønn ligger ved sentrale/lokale i loven (vilkår) forh. og ans.opprykk fulle feriepenger høyere pensjonsgrunnlag Hva du vil få i lønn ved sykdom ligger i tariffavtalen

13 Pensjon

14 Pensjon Drøftet i debattheftene 2015 og 2016 Desember 2015: rapport om ny offentlig tjenestepensjon (fra ASD) 18. febr: Statsråd Anniken Hauglie møtte arbeidslivets parter Avklaring om mandat og fremdrift før påske.

15 Pensjon: fra debatthefter og strategikonferanser Utfordringsbilde; økte pensjonsutgifter og ønskelig å bevare like offentlig ordninger Behov for endret offentlig tjenestepensjon Mål for endre tjenestepensjonsordning; - bygger på samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden - gir begrenset kostnadsvekst og forutsigbare kostnader - er tilpasset arbeidslinjen og sikrer mobilitet

16 Hvorfor er pensjon viktig for kommunene? Kommunene vil stå overfor økte byrder og vil ha behov for økte inntekter og mer arbeidskraft Ønskelig at kommunene også i fremtiden kan tilby gode pensjonsordninger Ved en større omlegging, behov for opplæring, informasjon, tilpasninger i rutiner med mer

17 Dagens pensjonsordning for offentlig ansatte Mindre god for yngre årskull Dagens modell Lønn AFP TP bereg. AFP Tjenestepensjon Alderspensjon Folketrygd

18 Mulig ny pensjonsordning for offentlig ansatte Ny modell Lønn Tjenestepensjon - påslagsmodell AFP etter privat modell Alderspensjon Folketrygd

19 Mulig ny pensjonsordning for offentlig ansatte Tjenestepensjon - påslagsmodell Tjenestepensjon - pålagsmodell Ny modell Lønn AFP etter privat modell Alderspensjon - folketrygd Jo senere man velger uttak av pensjon, jo større blir årlig utbetaling

20 ASD utredningen ikke bare ny pensjonsordning Ny tjenestepensjon Tjenestepensjon påslagsordning AFP etter privat modell Overgangsregler Innfasing av ny ordning Dagens pensjoner Samordningsregler Grunnlovsvern

21 Videre prosess Partssammensatt utvalg pensjon nedsatt ASD har levert pensjonsutredning Pensjon kan bli et viktig tema ved Hovedtariffoppgjøret og fremover

22 Pensjon: fra debatthefte KS spør Tariff-16 KS målsetninger for tilpasningene er at de: gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne bidrar til å begrense kostnadsveksten gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen bygger på de samme prinsipper som alderpensjon i folketrygden legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor

23 SFS 2201 Barnehageavtalen

24 Dagbladet, Sentral nemnd skal behandle avtalen 9. mars

25 SFS 2201 «Barnehageavtalen» Gjelder for barnehagelærere, assistenter og fagarbeidere i barnehager og assistenter, fagarbeidere m.fl. i skoler og SFO. 1978: barnehagelærerne gis 4 timer «ubundet tid» -> 33,5 t/uke arbeidstid i barnehagen. 2012: 4 timer ubundet arbeidstid endres til «minst» 4 timer. Tiden (helt eller delvis i barnehagen) skal brukes til brukes til planlegging, samarbeid, forberedelser under styrers ledelse.

26 Forhandlingene i 2015 KS: Foreslår at avtalen videreføres uendret. -> minst 4 t/uke i gjennomsnitt til samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter o.l. Utdanningsforbundet brøt forhandlingene fordi KS avviste at minst 4 t/u disponeres av den enkelte barnehagelærer til for-og etterarbeid og minst 2/u til faglig samarbeid for alle pedagogene uavhengig det faktiske behovet, basert på antall barn og egenskaper ved barnegruppen og barnehagelærerens kompetanse og erfaring