Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelsen i Norge og omgjøring av sentral forhandlingsøkonomi til lokale størrelser Ålesund, 4.

Transkript

1 Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelsen i Norge og omgjøring av sentral forhandlingsøkonomi til lokale størrelser Ålesund, 4. september 2014 Spesialrådgiver Karsten Kragh Langfeldt KS Forhandling

2 Konsekvenser av konflikten med 4 forbund Forberedelser og gjennomføringen av lokale forhandlinger 4.A.1 vs. 5.2/3.4.2 Er det mulig å utsette de lokale prosessene?? Tekst på ks.no: Partene viser til den pågående streik med Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Norsk Lektorlag. Partene er enige om at gode lokale samarbeidsprosesser tilknyttet lokale lønnsforhandlinger, i utgangspunktet forutsetter involvering av alle forhandlingsberettigede organisasjoner. Partene anbefaler at prosessene knyttet til lokale lønnsforhandlinger i kap. 4 utsettes så langt det er praktisk mulig under konflikten. Andre lokale samarbeidsprosesser må vurderes konkret. Dersom arbeidsgiver vurderer at ulike samarbeids-/drøftingsmøter skal avholdes, har tillitsvalgte som ikke representerer en organisasjon i konflikt, plikt til å møte. Virkningstidspunkt for lokale tillegg etter streiken Kostnadsberegningen av dette Frikjøp av tillitsvalgte

3 Andre problemstillinger Grunnlønnsbegrepet Grunnlønn er arbeidstakernes faktiske lønn, uten faste og variable tillegg Funksjonstillegg, kompetansetillegg, etc. med i grunnlønna Hva skal det beregnes 2,15% av? Ansiennitetsopprykk mellom «Flyte oppå»-problematikken «Direkteplasserte» stillinger Formulering i B-rundskriv 5/2014, s.4; «Dette får imidlertid ikke et materielt innhold før » Beregning av lokal pott inkl. faste tillegg. KS kan beregne pottens størrelse

4 Funksjonstillegg Kontaktlærertillegg og rådgiver-/sosiallærertillegg er det eneste tariffregulerte funksjonstilleggene, jf SFS 2213 Fra møteboka Bokstav n) Nedlegging av funksjoner, jf. SFS 2213 «Ved eventuell nedleggelse av lokalt opprettede funksjoner som er finansiert av midler fra lokale forhandlinger iht. HTA kap 4.A.1, skal lønnstillegget regnes inn i grunnlønnen til de arbeidstakerne som innehar funksjonen på det tidspunktet den nedlegges.» Verdien av funksjonstillegget blir ikke borte Lønnsøkning finansiert ved 4.A.1 midler er i utgangspunktet «varige penger» til den enkelte arbeidstaker som er omfattet av protokollen. Formelt ikke noe i veien for avtale at 4.A.1 pott brukes på funksjonstillegg Frarådes som er personalpolitisk virkemiddel Kommunen står fritt til å definere hva lønnen skal bestå av: Type funksjon, innretning, størrelse, varighet

5 Dagens lønnssystem i HTA kapittel 4 kombinasjoner av lokale og sentrale forhandlinger Lokalt tillegg 2012 Lokalt tillegg 2010? Kompetanse-tillegg 2011 Kompetansetillegg 2008 "Personlig tillegg" ved tilsetting Minstelønn Funksjonstillegg 2 Funksjonstillegg

6

7 Nytt lønnssystem - prinsipper og virkninger Ansiennitetstillegget legges i sin helhet på den enkeltes årslønn Dersom ansiennitetstillegget endres (sentralt), får alle arbeidstakere på det aktuelle ansiennitetstrinn også endret sitt ansiennitetstillegg Disse er med andre ord sikret økningen i tillegget selv om de fikk tillegget for f.eks. 1,5 år siden Endret ansiennitetstillegg innebærer at utregnet laveste årslønn endres tilsvarende kun på dette ansiennitetstrinnet.

8 HTA kap 4 nytt lønnssystem ( ) Garantilønn Ansiennitetstillegg Utregnet laveste årslønn 0 års ansiennitet Ved 2,4,6,8 og 10/16 års ansiennitet = garantilønn + sum av ansiennitetstillegg Arbeidstakerne er innfaset i det nye systemet ved iverksetting av sentrale tillegg pr I ny årslønn pr er ansiennitetstilleggene iht fastsatt ansiennitet på hhv. 2,4,6,8 eller 10/16 år inkludert.

9 HTA kap 4 nytt lønnssystem ( ) Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - pr år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Stillingsgrupper Garantilønn Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Stillinger uten særskilt krav til utdanning ,00 % 1,02 % 1,09 % 2,95 % 16,85 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger ,01 % 1,00 % 1,10 % 3,57 % 12,04 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Stillinger med krav om høyskoleutdanning ,01 % 1,09 % 1,01 % 5,31 % 6,61 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Stillinger med krav om høyskoleutd. med ytterligere spesialutdanning ,02 % 0,99 % 1,12 % 3,50 % 11,67 % Utregnet tillegg

10 Økonomi 2015 sentrale tillegg pr Stillingsgruppe 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år Stillinger uten særskilt krav om utdanning 1 000, , , ,- 300,- 500,- Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger 2 700, , , , , ,- Stillinger med krav om høyskoleutdanning 3 000, , , , , ,- Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning 2 500, , , , , ,- Stillinger med krav om mastergrad 4 500, , , , , ,- Stillingsgruppe 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer 4 000, , , , , , ,- Adjunkt 5 000, , , , , , ,- Adjunkt (m/ tilleggsutd.) 5 700, , , , , , ,- Lektor 6 200, , , , , , ,- Lektor (m/ tilleggsutd. ) 6 500, , , , , , ,-

11 Eksempel Lønnsutvikling for fagarbeider med 8 års ans. Grunnlønn pr kr Generelt tillegg kr Sentralt tillegg utover generelt tillegg kr Grunnlønn pr kr Sentralt lønnstillegg pr kr Grunnlønn pr kr Ansiennitetstillegg (10 år) kr Grunnlønn kr

12 Forhandlingenes «stammespråk» Ramma Årslønnsvekst Datolønnsvekst Disponibel ramme Lønnsoverheng Lønnsglidning Profil på oppgjøret Datotillegg og virkningsdato Datoflytting Samordnet oppgjør Forbundsvist oppgjør Inntektspolitikk Frontfaget Tarifftillegg Etterslep Skjermet sektor Tariffområde Konkurranseutsatt industri Kjøpekraftforbedring Reallønnsvekst Nominelle tillegg Generelle tillegg i kroner og/eller prosent på timelønn, årslønn Holden I, II og III

13 Trepartssamarbeidet - målene Høy sysselsetting Lav ledighet Internasjonalt konkurransedyktige bedrifter Lønnsoppgjørene er partenes ansvar Et godt utbygget velferdssamfunn med universelle velferdsgoder og en sterk offentlig sektor Relativt små forskjeller rettferdighetsidealer Lavt konfliktnivå partenes frie forhandlingsrett

14 Det inntektspolitiske samarbeidet i Norge samordningen Frontfagets betydning for lønnsveksten Trepartssamarbeidet Regjeringens kontaktutvalg Teknisk beregningsutvalg (TBU) Grunnlag for felles forståelse for den økonomiske virkelighet Samarbeidet virker forpliktende på partene Koordinering av lønnsoppgjørene Stor grad av tillit mellom partene i arbeidslivet Hovedavtalen 1935 Parallellitet i avtaleperiodenes lengde og oppgjørsform Høy organisasjonsgrad og tariffavtaledekning Hovedorganisasjoner som er parter i tariffavtaler og lønnsoppgjør på vegne av tilsluttede forbund Riksmeklerens rolle og funksjon

15 Stor grad av parallellitet i årslønnsveksten

16 Inntektspolitikken? Har vi hørt om ramma? Skal vi si at rammen er eeeeh 3,4 %

17 Alle har hørt om den, men hva er den egentlig?

18

19 Frontfagmodellen/hovedkursteorien «Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tåle. Derfor bør denne industrien forhandle først og fastlegge rammene i tariffoppgjørene»

20 Holden III-utvalget slutter opp om frontfagsmodellen noen hovedkonklusjoner Det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskapning, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst Lønnsveksten må tilpasses sektoren utsatt for internasjonal konkurranse Lønnvekst i industrien (samlet) skal være normgivende Etter frontfagoppgjøret bør NHO/LO angi troverdig ramme Koordinering og dialog bidrar til felles virkelighetsoppfatning om utsiktene framover Profilen i frontfaget skal ikke overføres til andre sektorer Lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer Også i offentlig sektor er det viktig at lønnsoppgjørene bidrar til gode tjenester og høy produktivitet

21 Holden III-utvalget Utgangspunkt at frontfagsmodellen skal videreføres Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som er gått siden handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført. Utvalget skal også drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder: Lønnsveksten har over flere år vært langt høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Det har vært mulig bl.a. på grunn av at bytteforholdet mot utlandet har blitt bedre. Et høyt kostnadsnivå gjør norske bedrifter sårbare for et fall i bytteforholdet, svakere produktivitetsutvikling enn hos konkurrentene og en sterkere kronekurs. Petroleumsnæringens virkning på norsk økonomi har vært voksende. Dette er en sektor med høy lønnsevne. Næringen har bidratt til å øke lønningene også ellers i økonomien, bl.a. ved at frontfaget omfatter leverandører til petroleumsvirksomheten. Forholdene i arbeidsmarkedet har endret seg etter EU-utvidelsen i 2004, som har ført til at Norge har fått betydelig økt tilgang på arbeidskraft utenfra. Veksten i produktiviteten har falt de senere årene. Dette påvirker rommet for vekst i reallønningene. Utvalget ser ikke behov for å endre sammensetningen av frontfaget nå

22 LO - NHO-området Forhandlingsøkonomien i 2013 Tarifftillegg 0,4 % Generelt tillegg 75 øre p/t Ytterligere kr 1,4 til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2012 ( kr) Lokale forhandlinger (lønnsglidning) anslag 1,8 % På basis av de enkelte overenskomster og på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet De fire kriterier: bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne Overheng 1,2 % Oppgjøret til mekling Sum anslag 3,4 % Faktisk vekst årslønnsvekst (TBU ) Industri i alt 3,9 % Industriarbeidere 3,5 % Industrifunksjonærer 4,3 %

23 2011 oppgjøret for industriarbeiderne Anslått til 3,65% Faktisk vekst 4,4% (TBU-tall fra 2012)

24

25 Årslønnsvekst pr. årsverk , tall fra TBU og TBSK 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Industri i alt Industriarb. Industrifunk. Statsansatte Kommuneansatte i alt Undervisningkommune Helseforetakene 1,0 % 0,0 %

26

27

28 Frontfaget Industrioverenskomsten

29 Økonomien i frontfaget i 2014 Tarifftillegg 0,6 % Generelt tillegg 75 øre p/t Ytterligere kr 1,25 til alle arbeidstakere Industrioverenskomstens Tekodel der det ikke er lokal forhandlingsrett. Lokale forhandlinger (lønnsglidning) anslag 1,5 % På basis av de enkelte overenskomster og på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet De fire kriterier: bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne Overheng 1,2 % Troverdig anslag 3,3 %

30 Regulering 2. avtaleår Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området, øvrig offentlig ansatte og andre sammenlignbare tariffområder. Dersom TBU-rapporten i 2015 viser en høyere lønnsutvikling i frontfaget enn i KS-området fra 2013 til 2014 skal differansen legges til et troverdig anslag for lønnsveksten i frontfaget. Disse elementene vil være grunnlaget for rammen for oppgjøret 2015 i KSområdet.

31 Riksmekleren den norske modellens konfliktløser

32 Rikslønnsnemnda den norske modellens vaktbikkje

33 Økonomiske elementer i lønnsoppgjør og begrep Ramma = X % Tarifftillegg Årslønnsramme Disponibel ramme Lokale forhandlinger Forhandlingsøkonomi Overheng Lønnsglidning Datoflytting Generelle tillegg Minstelønnsheving Minste grunnlønn etter 20 års ansiennitet Endringer i fellesbestemmelsene Grunnlønnsbegrepet «Tillegg gitt pr. dato»

34

35 2013-oppgjøret (tall for kap. 4) Årsvirkning Overheng til ,70 % Glidning 0,2 % Sum 2,9 % Generelt tillegg (1. mai) 0,55 % Laveste grunnlønn etter 20 års ansiennitet 0,09 % Totalt 3,54 %

36 Årslønnsvekstramme ,34% Årsvirkning Kap 4 Overheng til ,4 % Glidning (anslag) 0,2 % Generelt tillegg (2,15 % / 8500 kr) 1,48 % Andre sentrale lønnstillegg 0,7 % Minstelønn og garanti ved 20 års ans. 0,06 % Lokale forhandlinger 1,0 % pr ,5 % TOTALT 3,34 %

37 Høyere årslønnsvekst for gruppene kommunene forhandler for selv 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kap. 4 alle kap. 4B Kap. 4C kap. 5 kap , Kap 3.4= ledere Kap 5= Rådgiver, ingeniør, lege, tannlege, veterinær, jordmor, advokat, arkitekt, prest, psykolog, bibliotekar PAI: Årslønnsvekst mellom forhandlingskapitler

38 Årslønnsvekst i KS-området (TBSK, ) 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 HTA kap. 3,4 og 5 kap. 4 alle kap. 4 B kap. 4C Kap. 5 kap. 3.4 Årslønnsvekst tall i prosent

39 Nøkkelltall fra TBSK, tabell (TBSK-rapport ) HTA - alle kap Kap. 4 - alle kap. 4 B Kap. 4 C HTA kap. 5 HTA kap. 3.4 Årslønnsvekst ,7 3,6 3,9 3,2 4,5 4 Lønnsglidning i ,6 0,3 0,5 0,1 3 2,5 Snitt glidning siste 3 år 0,2 0,2 0,2 3,2 3 Lønnsoverheng til ,5 0,4 0,5 0,3 1,2 0,9

40 Konvertering av forhandlingsøkonomien Et eksempel Forutsetning i dette eksemplet: Kommunen legger kap. 4- oppgjøret til grunn for veksten i kap oppgjøret i kap. 4 3,34 % årslønnsvekst - 1,2 % overheng (kap. 5, TBSK ) - 0,2 % glidning (kap. 5, TBSK ) = 1,94 % årslønnsvekst (rest/ubrukt) Datovekst pr. 1.5 med lønnsglidning: 1,94 % x 12/8 = 2,91 % Datovekst 1.5 uten lønnsglidning: 2,14 % x 12/8 = 3,21 %

41 Om overheng Ettervirkning av forrige års lønnsoppgjør. Overhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Eksempel Et lønnsoppgjør på 4 % med virkning fra 1. juli (6 mnd) gir en lønnsøkning på 2 % når alle årets 12 mnd. regnes med. Overhenget inn i neste år blir da (4 2) = 2 %. Et lønnsoppgjør på 4 % med virkning fra 1. oktober (3 mnd) gir en lønnsøkning på 1 % når alle årets 12 måneder regnes med. Overhenget inn i neste år blir da (4 1) = 3 %.

42 Overheng Utbetalt lønn OVERHENG Gjennomsnittslønn 1.mai 1. januar 31. desember

43 Lønnsglidning En prosentvis beregning. Lønnsglidningen gir uttrykk for den delen av lønnsveksten som, i sentrale tariffavtaler, ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis ansiennitetsopprykk og endringer i lønn som følge av skiftet stilling. Glidningen er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Glidningen er en prognose basert på snittet av de tre siste års faktiske lønnsglidning

44 Tips til lokale forhandlinger - økonomi Trenger man å snakke om overheng? Ha kontroll på forhandlingsøkonomien Vite hva lønnsmassen er og hvordan den er beregnet Repeter fjorårets resultat for de ulike organisasjonene Forsikre deg om at partene bruker de samme økonomiske begrepene og har samme forståelse Vit gjerne hva overhenget er for hver organisasjon - for egen forberedelses skyld Organisasjonene har regnet på «sitt» overheng. Om de bruker det er en annen sak. Brudd er ikke dramatisk skaper litt ekstra jobb men også markering av grenser og «mørning» av partene Vit at organisasjonene er koordinert - før, under og etter forhandlingene. Sett dere inn i organisasjonenes lønnspolitikk les nettsidene Vurder om andre forhandlingshjemler kan brukes Vær pinlig presis med skriftlig ordlyd

45 Eksempler på (uklare?) formuleringer «Det kreves 6 % tillegg pr. 1.mai» «Det kreves et lønnsoppgjør innen en ramme på 6%» «Forhandlingene avtales innen en årslønnsramme på 4%» «Kommunen tilbyr et generelt tillegg på 2 % pr. 1. mai og en samlet avsetning til individuelle tillegg innen en ramme på 4 % «Kommunen gir et generelt tillegg på 3 % og det avsettes kr til individuelle tillegg pr. 1.5» «Det kreves kr til organisasjonenes medlemmer, hvor 2/3 fordeles som et likt generelt tillegg og resten fordeles på individuelt grunnlag»

46 Fordelingen av samlet lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte. Per september/oktober/desember 2003, 2012 og (TBU, )

47

48 HA del B 3-1 i) I de tilfeller det føres drøftinger eller forhandlinger mellom partene, skal det skrives drøftingsreferatet eller forhandlingsprotokoll. I forhandlingsprotokoll skal hjemmelsgrunnlaget fremgå.

49 Retten og plikten til forhandlinger HTA kap : Gjensidig rett og plikt til å forhandle etter HTAs forhandlingsbestemmelser 14 dagers frist for å ha avtalt tidspunkt for forhandlingene HTA er ikke en selvstendig forhandlingshjemmel Hovedavtalen del B 3-2 a) Tillitsvalgtes rett og plikt til «å drøfte/forhandle om spørsmål vedr. lønnsog arbeidsvilkår der dette har hjemmel i lov, regler eller tariffavtale.» Ikke en selvstendig forhandlingshjemmel Hovedavtalen del A 4-7 Representasjonsretten der det bare er ett medlem Forhandlingssammenslutningsmodellen Fullmaktsforhold må avklares HUSK B-rundskriv 4/2010

50 Skriving av protokoll Hjemmel MÅ fremgå Hvem partene er Hva saken gjelder Separate protokoller med hver organisasjon Separate protokoller ved forskjellige hjemler i tariffavtalen Tydelig og klart språk - Bruk enkle formuleringer som ikke kan misforstås Ta alltid nødvendige forbehold om godkjenning ved manglende fullmakter Bruk av vedlegg (regneark?) OBS! Forhandlingssammenslutningsmodell (HA 4-7, 2. ledd) Ved enighet skriv det partene ble enige om kortfattet Ved uenighet skal partenes anførsel fremgå Protokolltilførsler «hilsen til medlemmene» Ikke skriv protokollen som om det er et referat

51 Forhandlingsprotokoller Forhandlingsprotokoller med hjemmel i HTA er IKKE tariffavtaler/særavtaler ARD 2.mai 2005 Særavtaler inngås kun med hjemmel i Hovedavtalen Tariffavtaler regulerer ubestemte arbeidsforhold Forhandlingsprotokoller inngått med hjemmel i HTA regulerer lønnsforholdene for definerte/bestemte arbeidstakere Partenes forutsetninger ved inngåelse av protokollen og hvordan partene har forholdt seg til protokollen i ettertid Personalpolitiske vurderinger for eventuelt å gi tilsvarende vilkår til andre enn de som var omfattet av forhandlingsprotokollen

52 ARD (Bergen kommune/ks vs. Utdanningsforbundet) Avgjørende for om protokollene er lokale særavtaler, og dermed tariffavtaler, må da være om de gjelder for bestemte, identifiserbare arbeidsforhold, eller om de er av mer generell, normativ art.» Det slås videre fast at HTA ikke inneholder hjemmel for inngåelse av lokale særavtaler, slik hjemmel finnes bare i HA del A 4-5. Det typiske for protokoller etter lokale lønnsforhandlinger er nettopp at de regulerer lønnsvilkår for nærmere angitte arbeidstakere.

53 Den ideelle forhandler? Den ideelle forhandler har et våkent sinn og en grenseløs tålmodighet. Han kan være beskjeden, men likevel påståelig, han kan villede uten å være en løgner, han kan inngi tillit uten selv å ha tillit til andre, han kan gjerne sjarmere uten å falle for andres sjarm. Han har penger nok og en vakker kone, og lar seg derfor ikke friste av de rike eller av kvinner. Fra et essay utgitt i 1716

54

55

56 Antall streiker i Norge, (kilde SSB)

57 Antall tapte arbeidsdager som følge av streik (Kilde: SSB)

58 Figur 5.5 Antall tapte arbeidsdager som følge av streik per 1000 sysselsatte i EU. Gjennomsnitt ¹