NIDELVEN UTVIKLING AS REGULERINGSPLAN FOR HALSTEIN GÅRD DEL 2: PROSJEKTPRESENTASJON. utskrift 22/6/14

Transkript

1 NIDELVEN UTVIKLING AS REGULERINGSPLAN FOR HALSTEIN GÅRD DEL 2: PROSJEKTPRESENTASJON utskrift 22/6/14

2 Bygrid - grunnstruktur. Det legges opp et bygrid i området som grunnlag for organisering av bebyggelse og infrastruktur i den nye bydelen. Grid kobler seg til eksisterende veinett i Sjetnemarka og føyer seg naturlig etter landskapsformen på Halsteinflata. Bygrid for bil. Der det er nødvendig og hensiktsmessig utformes grid som kjørbare gater (røde linjer). Fleksibiltetet i vegnett og beredskap tilsier at blindveier ikke bør være mer enn 250m. Vegnett kobler seg på eksisterende gater men gjennomkjøring er tillatt kun for buss. Bygrid - gangforbindelser. Alle forbindelser er i prinsippet tilrettelagt for gående. Enkelte forbindelser er går i skrånende terreng og er ikke tenkt som vinterbrøytede forbindelse (stiplet) Bygrid og grønt. De grønne dragene sør-nord sammenfaller med fotgjengerprioritert bygrid.

3 SKOLE TRAFIKK - TRYGG SKOLEVEI PRINSIPP FOR SKOLEBARNS NATURLIGE GANGLINJER TIL SKOLE I SJETNEMARKA. HOVEDDELEN VELGER NATURLIG GANGVEG LANGS NEDRE SJETNANHAUGAN, ENDEL I ØVRE OMRÅDE VIL TROLIG VELGE PARALELLEN. ÅDT-TALL ER GJENGITT PÅ VEGENE. TALL ER BASERT PÅ AT DET IKKE ER GJENNOMKJØRING MELLOM EKSISTERENDE OG NY BEBYGGELSE. Tyngdepunkt i bebyggelsen legges sentralt i området. Typologi. Bebyggelsen i områdene ine på flata er rom/tundannende bebyggelse i ulike former(oransje). I ytterkantene vil punktbebyggelse med god avstand mellom bygg gi sikt ut til de flotte grøntområdene (Rød). Enkelte områder har mer lineære strukturer for å utnytte smale byggeområder eller sikre god arealutnyttelse med småhusbebyggelse.

4 0m 40 1 VEGSYSTEM NY ADKOMSTVEG FRA SØR LANDER VEST I UTBYGGINGSOMRÅDET - I TYNGDEPUNKTET AV NY BEBYGGELSE. DETTE GIR OGSÅ EFFEKTIVT KOLLEKTIVNETT HVOR HOVEDDEL AV BEBYGGELSE ER INNENFOR EN RADIE PÅ 400 M FRA BUSSHOLDEPLASS. 2 3 HOVEDSTRUKTUR GRØNT BYGGEOMRÅDET DELES OPP AV TO MARKANTE GRØNTDRAG: GANGAKSEN ØST-VEST (1) SOM LEDER UT TIL NIDELVKORRIDOREN, OG DET BREDE GRØNTDRAGET (2) MELLOM STORHAUGEN OG ÅSSIDA I SØR. I LAVBREKKET PÅ HALSTEINFLATA (3) LEGGES EN SAMMENHENGENDE GRØNTFORBINDELSE SOM OGSÅ ROMMER ÅPEN OVERVANNSHÅNDTERING OG MULIGHET FOR SYNLIGE VANNFLATER I GRØNTANLEGGENE.

5 GANGVEGER TURSTIER SKILØYPER GANGVEGER, STIER OG SKILØYPER STINETTET FRA EKSISTERENDE BEBYGGELSE OPPRETTHOLDES, OG LEDES OVER NY GANGBRO OVER ADKOMSTVEG VEST FOR TILLER KIRKE. DET ETABLERES NYE TURVEGER OG SKILØYPER I YTTERKANTEN AV BYGGEOMRÅDENE. NY LYSLØYPESLØYFE SOM NÆRMILJØANLEGG ETABLERES ØST FOR BEBYGGELSE PÅ HALSTEIN, OG DET ETABLERES SKILØYPETRASE OPPOVER LANGS NIDELVKORRIDOREN FOR TILKOBLING MOT SKILØYPER PÅ TILLER. PILGRIMSLEDEN GÅR FORBI TILLER KIRKE SOM I DAG, MEN BRYTER AV ØSTOVER PÅ ÅSKANTEN NORD FOR KIRKA, OG FØLGER RYGGEN NEDOVER MOT NIDELVA. TOMANNSBOLIGER/ KJEDEDE BOLIGER 2boliger/da REKKEHUS 4 boliger/da Leilighetsbygg 10 boliger/da BEBYGGELSESSTRUKTUR OMRÅDET ER PLANLAGT UT FRA EN FORDELING PÅ 40% FAMILIEBOLIGER/REKKEHUS OG 60% LEILIGHETSBYGG. DEN TETTESTE BEBYGGELSEN LEGGES PÅ DE SENTRALE AREALENE OG MOT ÅS-SIDA I SØR. PÅ KANTEN MOT NIDELVKORRIDOREN BYGGES PUNKTHUS MED LEILIGHETER.

6 NIDELVA STORHAUGEN HALSTEIN GÅRD SETT FRA NORD. GRØNNSTRUKTUR OG GANGFORBINDELSER GJENNOM OMRÅDET. BEBYGGELSE MOT SØR OG ØST SKAL HA RAUSE ÅPNINGER MOT DET GRØNN SOM GIR ÅPENHET MOT NIDELVKORRIDOR OG ÅSSIDE. I TILLEGG TIL GATENE I OMRÅDET ETABLERES GANGFORBINDELSER SØR-NORD OG ØSTVEST. GANGFORBINDELSENE SKAL TANGERE ELLER GÅ GJENNOM UTEROMMENE I BOLIGOMRÅDENE. I

7 Grøntdrag/overvannshåndtering Eksisterende lavbrekk nord-sør gjennom området utnyttes til grøntdrag gjennom rekkehusområdet med lokal håndtering av overvann. Terrenget formes slik at det kan håndtere varierende vannmengde. Grøntdraget trenger ikke nødvendigvis romme en bekk til enhver tid, det må nærmere beregninger av vannmengde vise, men terrenget formes slik at det kan håndtere varierende vannmengde. Store, sjeldnere flomtopper kan håndteres ved at man lar balløkker e.l. oversvømmes. Bildene under viser eksempel på grøntdrag med lokal overvannshåndtering i Oulu, Finland.

8 ORGANISERING AV OMRÅDET BEBYGGELSEN I DET STORE LANDSKAPET

9 etn an ha ug an Sj ra rb o St a Li n teen n v py ås kk va ter i u e P Kl Sæ k er Pa ra gan lle au anh n lle jetn es edr Ne dr e n e nd Ne dr es jet na nh au ga n N r rb o St en d an a Li kv k Pu en en ntrås y p e va t ei Sæ k er Kl Illustrasjon fra bakkeplan. Standpunkt i ny gangveg (1) på Halstein med sikt mot Nedre Sjetnanhaugen. Illustrasjon fra bakkeplan. Standpunkt i Nedre Sjetnanhaugen med sikt mot Nidelvkorridoren og Kleivapynten

10 Perspektiv med Storhaugen i ryggen. Illustrasjonen viser situasjonen fra bakkeplan. Spiret til Tiller kirke synes over kammen, i forlengelsen av det store grøntdraget. Våningshuset til Halstein gård

11 Perspektiv fra ankomsten til Halstein ved ny veg. Storhaugen sentralt i landskapet.

12 Perspektiv fra luften mot nordvest. Våningshuset på Halstein gård vist med farge.

13 Perspektiv fra luften fra aksen Nedre Sjetnanvegen mot Nidelvkorridoren og Kleivapynten.

14 ORGANISERING AV OMRÅDET: SIKTAKSER I BEBYGGELSEN PERSPEKTIVER FRA BAKKEPLAN

15

16 Perspektiv fra Parallellen, inn mot området. Til høyre sees kjørevegadkomst inn til Halstein.

17 ORGANISERING AV OMRÅDET: SOLFORHOLD 2400 bebyggelsen Orientering våningshus Hallstein gård 2400 utsikt mars kl1800 /balk ong hage ong /balk /balk ong 23.juni kl1800 /balk ong 1200 Prinsipp for organisering av Prinsipp for organisering av bebyggelsen - skrenten bebyggelsen 21.m 21.mars kl juni kl1800 hage hage 21.mars kl1500 hage /balk ong utsikt 0600 hage hage /balk ong Områdets ulike delområder har som følge av den lokale topografien ulike sol- og skyggeforhold. Bebyggelsen er i utgangspunktet organisert for hage 1800 /balk De ulike størst mulig soltilfang. ong typologiene nyttiggjør seg forholdene hage /balk ong ulikt, og for høyere bebyggelse er den flotteste utsikten mot nord. Tårnhus 1200 og terrasseblokker i sørskrenten har derfor egne prinsipper for organisering.prinsipp for organisering av mars kl mars kl Prinsipp for organisering av bebyggelsen - skrenten Orientering våningshus Hallstein gård kjedet enebolig kjedet enebolig utsikt utsikt tårnhus blokk rekkehus Vurderinger rekkehus Prinsipp sol/skygge/orientering av bebyggelse Hallstein Vurderinger Prinsipp sol/skygge/orientering av bebyggelse terrasseblokker tårnhus blokk terrasseblokker

18 21.3 -kl kl kl kl.1800

19 22.7 -kl kl kl kl.1800

20 21.3 -kl :2500

21 23.6 -kl :2500