INNLEDNING...2 SAMARBEIDSLÆRING... 2 FIRE LIKE...10 Eksempel: atomer. PARSJEKK...12 Eksempel: termofysikk Eksempel: kjernereaksjoner

Transkript

1 INNHOLD INNLEDNING...2 SAMARBEIDSLÆRING... 2 FIRE LIKE...10 Eksempel: atomer PARSJEKK...12 Eksempel: termofysikk Eksempel: kjernereaksjoner SEND ET PROBLEM...16 Eksempel: lys FINN NOEN SOM KAN SVARE...21 Eksempel: lys Eksempel: bevegelsesmengde og støt TO SIRKLER...25 Eksempel: elektrisitet IDÉMYLDRING...30 TENK, SKRIV, DEL

2 INNLEDNING Her følger først en kort introduksjon til samarbeidslæring, slik at de fageksemplene som presenteres, knyttes sammen med de pedagogiske grunnelementene i samarbeidslæring. Fageksemplene, som utgjør hoveddelen av dette heftet, er ment å være selvinstruerende. Det vil si at hvert faglig opplegg som presenteres, har en innledning til bruk for læreren, deretter følger det materiellet som kan brukes i undervisningen. Dette har vi gjort for å gjøre denne pedagogikken tilgjengelig også for dem som ikke har kjennskap til samarbeidslæring fra før. Brukerne av dette heftet står fritt til å benytte det materiellet som er presentert her, til bruk i egen undervisning. Dersom man ønsker å sette seg mer inn i det teoretiske grunnlaget for samarbeidslæring, vises det til litteraturlisten bakerst i heftet. SAMARBEIDSLÆRING Forskning på samarbeidslæring har foregått siden 1920-årene. I 1980 utførte Johnsons og deres kolleger ved Universitetet i Minnesota en metaanalyse av 122 studier (Johnsons og Maruayma, Johnson, Nelson og Skol 1981). Resultatene viser at erfaringene med samarbeidslæring gir bedre resultater enn konkurrerende og individuell læring. Mange studier har de senere årene vist at elevene i for stor grad passiviseres i den videregående skolen. Dette har også kommet tydelig fram i brukerundersøkelsene og nå de senere årene i Kvalitetsundersøkelsen som Akershus fylkeskommune har gjennomført på de videregående skolene. Internasjonale undersøkelser som Pisa-undersøkelsen viser at elevene i for liten grad reflekterer over egne læringsstrategier alene og sammen med andre. Samarbeidslæring kan være et viktig redskap for å oppøve egen refleksjon hos elevene. Evnen til å kunne samarbeide med andre er viktige elementer i læreplanverket. Dette gjelder både læreplanens generelle del, Læringsplakaten og læreplanene i de enkelte fag. 2

3 Lærere er ledere av elevenes arbeidsfellesskap. Framgang avhenger ikke bare av hvordan lærerne fungerer i forhold til hver elev, men også av hvordan de får elevene til å fungere i forhold til hverandre. I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeid. (Læreplanen, generell del) Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser. Den første er: Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 3

4 Hva er samarbeidslæring? Samarbeidslæring er en pedagogisk bruk av grupper, der deltakerne arbeider sammen for å øke eget og gruppas læringsutbytte. Samarbeidslæring bygger på fem basiselementer: lik og jevnbyrdig deltakelse positiv gjensidig avhengighet individuelt ansvar trening i sosiale ferdigheter prosessvurdering Arbeidet organiseres slik at disse basiselementene ivaretas i a rbeidsprosessen. Læreren kan selv organisere arbeidet slik at disse ivaretas, eller benytte seg av ferdige modeller. Dr. Spencer Kagan har utviklet en rekke strukturer som bygger på disse basiselementene. En del av disse strukturene er oversatt og omarbeidet for norske forhold av Marit Gran og Kristina Samsing. Det er noen av disse strukturene du får presentert i dette heftet. Litt mer om basiselementene Lik og jevnbyrdig deltakelse Lik og jevnbyrdig deltakelse betyr ikke at alle gjør like mye, men a t alle har konkrete og nødvendige arbeidsoppgaver som bidrar til at gruppa løser sine oppgaver og når sine mål. Elevene må oppleve at hvis hver av dem ikke utfører sin del av oppgaven vil ikke gruppas resultat bli så godt som det kunne. Vi kan legge til rette for lik deltakelse ved å: - organisere gruppene slik at elevene sitter ansikt til ansikt - ved å gi hvert gruppemedlem sin definerte oppgave - ved å differensiere oppgavene der det er behov for det 4

5 Positiv felles avhengighet Positiv felles avhengighet har to formål: - Hver enkelt lærer det de skal lære. - Hver enkelt bidrar til at de andre lærer det de skal lære. For å få til dette må gruppa få klart definerte oppgaver/mål: - Gruppa skal få frem et produkt. - Alle gruppemedlemmene skal kunne prøves individuelt i forhold til oppgaven/målet. Gruppemedlemmene må få forståelsen av at de lykkes best når også andre lykkes. Bruk av roller kan bidra til at gruppa når sine faglige mål, og til at de utvikler gode samarbeidsferdigheter. Individuelt ansvar Alle oppgaver skal ha minst én individuell del. Dette for at elevene skal trenes opp til å reflektere over hva de kan, lurer på, hvilke ideer de har, osv. Det er vanlig å starte med en individuell del. Dette er en av de viktigste forskjellene på samarbeidslæring og vanlig gruppearbeid. Her tvinges eleven til å gjøre et selvstendig arbeid for gruppa. Trening i sosiale ferdigheter For å få til et godt samarbeid er det viktig at elevene: - lærer hverandre å kjenne så de blir trygge på hverandre - kan kommunisere klart og tydelig - kan lytte og spørre - støtter og oppmuntrer hverandre - kan løse konflikter som kan oppstå under arbeidets gang Det vil være nødvendig å gi elevene oppgaver (roller) hvor de trener på ulike sosiale ferdigheter. Når elevene har gode sosiale ferdigher, øker det faglige utbyttet av samarbeid. 5

6 Gruppeprosesser Hensikten med vurdering av gruppeprosessen er at gruppa skal utvikle sine samarbeidsferdigheter. Noen forutsetninger for vellykket prosessvurdering er at læreren: - setter av tid - kommuniserer klare forventninger til arbeidet - har en klar framgangsmåte - legger vekt på konkrete vurderinger - legger vekt på positive tilbakemeldinger i gruppa Vurdering av gruppeprosessen kan gjøres ved at: - samspillet mellom gruppemedlemmene vurderes, hvordan har den enkelte bidratt til at gruppa nådde målet sitt? - gruppens medlemmer gir tilbakemelding til hverandre - læreren gir tilbakemelding til gruppa I samarbeidslæring organiseres læringsarbeidet slik at alle elevene må delta. De fleste strukturer starter med en individuell del, der elevene må tenke igjennom hva de vet, kan, mener, osv. Skjematisk kan vi sette opp dette på denne måten: Hva mener jeg, hva vet jeg? Gjøre opp sin egen mening Hva gjør de andre i gruppa? Lytte og reflektere Sammen komme fram til en løsning Diskutere og bli enige Se egen mening i et større perspektiv Analysere, drøfte, vurdere 6

7 Ulike samarbeidsgrupper Formelle læregrupper grupper som fortsetter over tid for å fullføre bestemte oppgaver eller prosjekter. Formelle læregrupper kan være både homogene og heterogene. Uformelle grupper adhoc-grupper som består gjennom en time eller kortere perioder. Basisgrupper permanente læringsgrupper som gir langtidsstøtte, oppmuntring og assistanse. Basisgrupper personliggjør arbeidet som må gjøres, og læringserfaringene som inngår i skolearbeidet. Jo større klassen er, jo viktigere er det å ha basis-grupper. Det er enklere å jobbe systematisk med samarbeidslæring når elevene er inndelt i basisgrupper. Basisgruppene er et fint sted å trene opp sosiale ferdigheter. Dette er en viktig faktor for å optimalisere læringsutbyttet i samarbeidslæring Kort fortalt er basisgrupper: heterogene grupper (personlighet, motivasjon og arbeidslyst) grupper som møter regelmessig (fra daglig til ukentlig) grupper som består i en lengre periode (skifte 1-4 ganger per år) Det skal være samme gruppemedlemmer hele perioden. Basisgrupper gir tilhørighet (oppbygging av lagånd og gruppeidentitet). Basisgrupper kan gi støtte, oppmuntring og hjelp (til personlig mestring). Basisgrupper kan gi sosial trening. 7

8 SAMARBEIDSLÆRING OG LÆRINGSSTILER En læringsstrategi er en teknikk som elevene kan bruke for å: - komme i gang - skaffe seg oversikt - skille mellom vesentlig og mindre vesentlig - systematisere - konsentrere seg - huske noe Kort oppsummert kan vi si at læringsstrategier er den framgangsmåten et individ benytter når han/hun bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave. Professorene Rita og Kenneth Dunn fra St John`s University i New York har bidratt med omfattende forskning om læringsstiler de siste 30 årene. De har gjennom sin forskning kommet fram til 21 elementer som har betydning for læring. Disse elementene deles inn i fysiologiske, psykologiske, sosiale, miljømessige og emosjonelle faktorer. Ikke alle mennesker har preferanser til alle, men de fleste har fra 6 til 14 elementer. Dunn og Dunn mener at 3/5 av en persons læringsstil er biologisk betinget, de øvrige er innlært/betinget av miljøet. Fysiologiske faktorer: Bruk av sanser, matinntak, tid på døgnet, bevegelse Psykologiske faktorer: Om man er holistisk eller analytisk, informasjonsbearbeiding som er relatert til høyre - eller venstre hjernehalvdel, impulsiv eller reflekterende Sosiale faktorer: Jobbe alene, i par, i gruppe, i team, sammen med andre aldersgrupper, variasjon Emosjonelle faktorer: Motivasjon, utholdenhet, ansvar, struktur Miljømessige faktorer: 8

9 Lyd, lys, temperatur, interiør FIRE INNLÆRINGSSTILER OG SAMARBEIDSLÆRING De auditive liker å prate og diskutere, de foretrekker muntlige instruksjoner, de er ofte gode historiefortellere. Samarbeidslæringsaktiviteter som passer for de auditive: rundbord, argumentstafett, tenk/del, parsjekk. De visuelle kan være både tekst- og bildevisuelle. De husker svært godt. Noen har fotografisk hukommelse. De leser og skriver gjerne mye. Samarbeidslæringsaktiviteter som passer for de visuelle: tankekart, graffiti, puslespill, parsjekk. De taktile lærer gjennom fingrene. Det er viktig å kunne bruke hendene i læringssituasjonen. Samarbeidslæringsaktiviteter som passer for de taktile: idémyldring, trekk et kort, rotasjon, graffiti. De kinestetiske Hele kroppen er involvert når de skal lære. Disse elevene tenker/jobber best når de er i bevegelse. Samarbeidslæringsaktiviteter som passer for de taktile: finn en som kan svare, rotasjon, én blir tre går, sirkler, lenker. 9

10 FIRE LIKE Denne strukturen brukes til inndeling i nye grupper. Gruppene blir tilfeldig sammensatt. Det er altså ikke elevsammensetninger vi regner med vil vare over lengre tid. I tillegg til gruppeinndeling kan vi her få til en liten repetisjon eller en aktivitet som setter fokus på temaet for undervisningsøkten. Organisering av klasserommet: ingen spesiell Materiell: papirlapper/pappkort med forskjellige ord eller symboler på. Fire og fire hører sammen. Like mange forskjellige lapper som det er elever i klassen Framgangsmåte: Elevene får utdelt hvert sitt kort og skal finne fram til gruppa si ved å snakke med de andre elevene. Ingen av lappene har likt innhold, men fire og fire hører sammen. Læreren ber så elevene gå rundt og snakke med hverandre, slik at de finner ut hvem de skal være i gruppe med. Kategoriene kan være oppgitt på forhånd, men må ikke nødvendigvis være det. Hvis gruppa har jobbet med organisk kjemi en stund, kan kategoriene være forskjellige organiske molekyler, og elevene må finne frem til sammenhengen mellom lappene uten at læreren forklarer den på forhånd. Det kan være et ekstra vanskelighetsmoment at de ikke vet noe om hvordan lappene hører sammen. Det er viktig å gi elevene en tidsramme de må forholde seg til. Eksempel på undervisningsopplegg: atomfysikk Det er forventet at elever i 2FY kjenner til oppbygningen av atomet, med protoner i kjernen og elektroner i skall rundt den, men det kan allikevel brukes som gruppedeler ved starten av atomfysikkapittelet. Det skulle ikke være nødvendig med noen repetisjon av atomets oppbygning før elevene går i gang med dette. 10

11 Oksygen O Åtte protoner Seks ytterelektroner og to skall Helium He To protoner To elektroner og ett skall Neon Ne Ti protoner Åtte ytterelektroner og to skall Natrium Na Elleve protoner Ett ytterelektron og tre skall Hydrogen H Ett proton Ett elektron og ett skall Aluminium Al Tretten protoner Tre ytterelektroner og tre skall Karbon C Seks protoner Fire ytterelektroner og to skall 11

12 PARSJEKK Denne strukturen gir en viss trening i presis muntlig framstilling, i tillegg til at den kan være en måte å gi de elevene som ikke er faglig sterke, litt drahjelp på. Organisering av klasserommet: Elevene må kunne sette seg sammen to og to, ellers ingen spesiell organisering. Materiell: Et ark med oppgaver til hvert par. Fremgangsmåte: Elevene sitter to og to og løser annenhver oppgave av et oppgavesett. Oppgavesettet kan gjerne ha to og to oppgaver som er ganske like og har en stigende vanskelighetsgrad gjennom settet, men dette er slett ikke nødvendig. Selve oppgavearket bør være utformet slik at oppgavene står i to kolonner, og elevene jobber seg gjennom én kolonne hver. Se eksempelet på neste side. Elevene i paret har forskjellige roller i forbindelse med oppgaveløsningen. Disse rollene er det viktig at elevene tar alvorlig for at de skal få fullt utbytte av strukturen. Arbeidet foregår på følgende måte: Elev 1 skal løse første oppgave ved å forklare muntlig nøyaktig hva som skal skrives ned. Elev 2 noterer for Elev 1 og har ikke lov til å løse oppgaven selv. Når neste oppgave skal løses, bytter elevene roller. Hvis elevene løser hver sine oppgaver uten rollefordelingen, har arbeidsmåten ingen mening. Eksempel på undervisningsopplegg: kjernereaksjoner Elevene skal finne den ukjente partikkelen i kjernereaksjonene. Den som løser oppgaven, forklarer muntlig hvordan han/hun kommer frem til svaret, den andre skriver. Rollene byttes. De to elevene i et par løser annenhver oppgave. 12

13 PARSJEKK Finn den ukjente partikkelen X i disse kjernereaksjonene. OPPGAVE 1 OPPGAVE Al 2He X 1 0 n Co 1 0 n Mn X OPPGAVE 3 OPPGAVE Te X 53I n Mg 1 H 1 X OPPGAVE 5 OPPGAVE X 1H14Si 1 1 H 1 37 X 1H17Cl 4 2 He 13

14 Eksempel på undervisningsopplegg Tema: termofysikk I hver kolonne er det stigende vanskelighetsgrad nedover på arket. Oppgavene i kolonnen til høyre er ganske lik oppgavene til venstre. Dette er et bevisst valg fra lærerens side. Ved oppstart av arbeidet informeres elevene om hvordan oppgavesettet er bygget opp. Den i hvert par som føler seg litt usikker på løsningen av slike oppgaver, velger da å løse oppgavene i høyre kolonne. Da får han/hun en forklaring på løsningsmetoden før han/hun selv skal løse sin oppgave. Alle slags oppgaver med beregninger kan brukes i denne strukturen. 14

15 PARSJEKK OPPGAVE 1 Gjør om disse temperaturene til kelvingrader. 20 C= -20 C= OPPGAVE 2 Gjør om disse temperaturene til celsiusgrader. 350 K= 273 K= 100 C= OPPGAVE 3 En gassmengde har volumet 500 cm 3 når trykket er 2,010 5 Pa. Regn ut volumet av gassmengden når temperaturen er konstant og trykket er 5, Pa. 100 K= OPPGAVE 4 En gassflaske som inneholder gass med volumet 500 cm 3 og trykket 5,010 5 Pa, har temperaturen 20 C. Hvor stort blir trykket når vi avkjøler gassflaska til -20 C uten at volumet endrer seg? OPPGAVE 5 Overtrykket i et bilhjul er 180 kpa ved 20 C. Bilen blir stående i solskinn en sommerdag, slik at temperaturen i hjulet øker til 60 C. Volumet øker med 4 %, og lufttrykket er 100 kpa. Finn overtrykket. OPPGAVE 6 En fryseboks inneholder 360 dm 3 luft med temperaturen -20 C. Trykket i boksen er lik lufttrykket utenfor, 1, Pa. Lokket på boksen har målene 0,50 m x 1,2 m. Når vi åpner boksen stiger temperaturen i boksen fra -20 C til -19 C. Når vi legger på lokket synker temperaturen raskt igjen. På denne måten oppstår et undertrykk i boksen. Regn ut den ekstra kraften som påvirker lokket på grunn av undertrykket når temperaturen i boksen er sunket til -20 C og det ennå ikke har vært noen trykkutjevning. 15

16 SEND ET PROBLEM Naturfag inneholder en del store og sammensatte problemstillinger som elevene skal ha kjennskap til og innsikt i. Mange slike temaer er fine å bruke som bakgrunn for klassediskusjoner, men da får man ikke alltid engasjert alle elevene. Noen elever deltar aktivt, mens andre sitter og drømmer seg bort. En måte å sikre at alle deltar på, er å sende problemstillingene rundt i en gruppe og be alle elevene om å skrive en kommentar eller et innlegg. Organisering: grupper på fire og fire. Elevene bør sitte rundt et bord eller sette sammen pultene sine. Materiell: Hver elev skal få utdelt et ark med en problemstilling. De elevene som er i samme gruppe, skal få utdelt ulike problemstillinger. For enkelt å kunne holde forskjellige oppgaver fra hverandre kan de kopieres opp på ark med forskjellige farger. Framgangsmåte: Hver elev starter med et ark med en problemstilling som han/hun gir et skriftlig innspill på. Når læreren gir beskjed, roteres arkene i gruppa. Elevene leser problemstillingen på det nye arket og skriver et nytt innspill under det som står der fra før. Roteringen gjentas til alle har skrevet på alle problemstillingene Når arket har kommet tilbake til utgangspunktet, skriver den eleven som da har arket, en sammenfatning av alle innspillene som har kommet. Eksempel på undervisningsopplegg På neste side finnes problemstillinger fra temaet lys. Den ene problemstillingen er mye enklere enn de tre andre. På den måten kan læreren differensiere. Det er da viktig å si ifra til klassen at de ikke skal skrive mer enn ett innspill hver, ellers kan de flinkeste raskt løse en hel oppgave. 16

17 Oppgave: refleksjon av lys Gjør rede for refleksjonsloven. Lag en figur og en oppgave. Innspill 1: Innspill 2: Innspill 3: Innspill 4: OPPSUMMERING/REGLER: (Lag eventuelt en oppgave som du viser hvordan kan løses.) 17

18 Oppgave: brytning av lys Gjør rede for brytningsloven. Innspill 1: Innspill 2: Innspill 3: Innspill 4: OPPSUMMERING/REGLER: (Lag en oppgave som du viser hvordan kan løses.) 18

19 Oppgave: totalrefleksjon Gjør rede for begrepet totalrefleksjon. Innspill 1: Innspill 2: Innspill 3: Innspill 4: OPPSUMMERING/REGLER: (Lag en oppgave som du viser hvordan kan løses.) 19

20 Oppgave: interferens Skriv en kortfattet oversikt, en disposisjon, som viser hovedtrekkene i hvordan vi kommer fram til interferensformelen. Du bør ha med en figur. Forklar også hva alle symbolene du bruker, står for. Innspill 1: Innspill 2: Innspill 3: Innspill 4: OPPSUMMERING/REGLER: (Lag en oppgave som du viser hvordan kan løses.) 20

21 FINN NOEN SOM KAN SVARE Noen ganger, i en lang teoriøkt, trenger elevene å bevege seg litt. Det kan kombineres med repetisjon ved hjelp av denne strukturen. Strukturen passer som oppsummering underveis eller som repetisjon i slutten av at tema. Den er bedre egnet til enkle oppgaver og innlæring av begreper enn til mer sammensatte problemstillinger. Organisering av klasserommet: Ingen spesiell, men det er en fordel om det er rom nok til at elevene får bevege seg rundt. Materiell: Elevene skal ha et ark med oppgaver hver. Antall oppgaver på arket kan variere. I en gruppe med 30 elever kan det med fordel være over 10 forskjellige oppgaver på arket. Alle oppgavearkene er like. Framgangsmåte: Elevene reiser seg fra plassen sin og finner en annen elev som kan besvare én av oppgavene på arket. Når vedkommende har gitt svaret, signerer han/hun oppgaven som er besvart. Elevene finner seg en ny partner som kan svare på en oppgave. Det samme navnet skal ikke gå igjen flere ganger på samme arket, så elevene må bytte partner for hver signatur. Det er viktig i denne strukturen at elevene ikke bare signerer, men også forklarer/ svarer ordentlig på oppgavene. Da vil de lære av hverandre underveis og få flere og flere svar å kunne bidra med selv. Annet For å sikre at ingen signerer uten å kunne svare på en oppgave, sier læreren ifra om at ett av arkene med signaturer vil bli brukt til oppsummering til slutt. Da blir arket til 21

22 en tilfeldig elev brukt til gjennomgang av oppgavene. Den som har signert, må oppgi svaret på oppgaven. Å gjennomgå et signert ark i slutten av undervisningsøkten vil også sikre at riktige svar blir oppgitt. Da slipper elevene å lure på om de svarene de har fått, er riktige. Det er viktig å gi elevene en tidsramme de må forholde seg til, ellers kan arbeidet bli lite effektivt. Eksempel på undervisningsopplegg Her er det brukt oppgaver fra temaene bevegelsesmengde/støt og lys. 22

23 Finn noen som kan forklare hva som menes med diffus refleksjon. kan beskrive bruksområder for parabolspeil og parabolantenner. kan gjengi refleksjonsloven. kan forklare hva som menes med innfallsplan. kan forklare hva det vil si at en lysstråle blir brutt. kan forklare hva totalrefleksjon er. kan forklare hva som menes med brytningsindeksen for et stoff. kan forklare hva som menes med grensevinkelen for totalrefleksjon. vet hva lysfarten er i vakuum. kan forklare hva fiberoptikk går ut på. 23

24 Finn noen som kan forklare hva som menes med et støt. kan si hva som er betingelsen for at samlet bevegelsesmengde skal være bevart i et støt. kan gjengi impulsloven. kan forklare hva som menes med rett støt. kan forklare hva et uelastisk støt er. kan formelen for utregning av bevegelsesmengde. kan si hva som er akselerasjonen til en gjenstand etter at vi har kastet den. kan forklare prinsippet for en rakettmotor. kan forklare forskjellen på et rett og et skjevt støt. vet hva et fullstendig uelastisk støt er. 24

25 TO SIRKLER Noen ganger kan det være greit å bruke tid på å pugge ord og begreper. For at dette ikke skal bli så altfor kjedelig, kan man la elevene gjøre dette i fellesskap på følgende måte. Organisering: Elevgruppa deles i to. Elevene i hver halvdel danner en sirkel. Den ene sirkelen dannes utenfor den andre. Hver elev finner en partner i sirkelen innenfor/utenfor seg og snur seg mot ham/henne. Disse parene endres hele tiden ved at den ytre sirkelen dreier ett og ett trinn med klokka. Da denne strukturen krever en del plass, kan det være lurt å ta med elevene ut i skolegården hvis vær og utetemperatur tillater det. Det går også an å lage to rader som flyttes i forhold til hverandre. Da må den eleven som dyttes ut i den ene enden, gå til den andre enden for å finne en ny partner. Materiell: Hver elev skal ha en lapp eller et ark med en oppgave på. Framgangsmåte: Læreren deler ut en lapp til hver elev. Deretter deles gruppa i to. Elevene stiller seg opp i to sirkler og snur seg ansikt til ansikt med den som står innenfor/utenfor seg i sirkelen. Hvis dette ikke går opp i par, kan læreren delta. Elevene som danner et par, utveksler oppgaver eller stiller hverandre spørsmål. 25

26 Læreren ber den ytterste ringen flytte seg et trinn mot venstre. Alle får en ny partner, og elevene spør hverandre på samme måte igjen. Dette gjentas til sirklene har rotert en hel omgang. Eksempel på undervisningsopplegg Her er det brukt ord fra elektrisitetslæra. På lappen som læreren deler ut, står det et ord som elevene skal kunne betydningen av. Elevene skriver ned forklaringen, på ordet på baksiden av lappen. Det kan være lurt å la elevene sjekke med læreboka at de har skrevet riktig. Elevene stiller seg opp i sirkler som beskrevet ovenfor. Den som står i den innerste sirkelen, spør om partneren kan forklare ordet han/hun har på sin lapp: Hva betyr dette? eller hva er dette? Partneren svarer. Rollene byttes slik at den som står ytterst, spør, og den som står innerst svarer. Hvis elevene er uenige om svaret er rett, har de fasit på baksiden av lappen. Den ytterste sirkelen roterer. Det kan bli kaos hvis læreren ikke gir presise kommandoer. Læreren må følge med på klokka og gi tydelig beskjed når sirkelen skal rotere. Avtal på forhånd hvor mye tid de har per par. Hvis ikke oppgavene er vanskelige, kan det passe med 2 minutter. Hvis det viser seg at 2 minutter er for lang tid, går det an å justere tiden underveis. På de neste sidene er det lagt ved eksempler på lapper med ord fra elektrisitet. 26

27 Resistivitet Elementærladning Elektromotorisk spenning Elektrisk strøm Resistans Parallellkobling Seriekobling Halvleder 27

28 Vekselstrøm Ledningselektron Likestrøm Vekselstrøm Ohm Strømretning Spenning Ampere 28

29 Watt Volt Superleder Strøm 29

30 IDÉMYLDRING Som innleding til et prosjekt, et nytt tema, eller et nytt kapittel i læreboka kan det være nyttig å ha en idémyldring. For å sikre at alle deltar, kan det gjøres i grupper på denne måten. Materiell: Flippoverark, ett til hver gruppe. Gule lapper til hver elev. Organisering: Elevene sitter i grupper på fire rundt et bord. Flippoverarkene legges midt på bordet. Framgangsmåte: Læreren oppgir hvilket tema idémyldringen skal dreie seg om. Elevene skriver ned idé for idé på gule lapper, og klistrer dem midt på flippoverarket. De sier høyt det de har skrevet, og på den måten kan de gi nye ideer til elevene rundt bordet. Det er ikke lov å kommentere hverandres ideer underveis. Ingen ideer er bedre enn andre i denne fasen. Når elevene går tom for ideer eller tiden er ute, kan lappene sorteres på følgende måte: En av elevene i gruppa plukker opp alle lappene og deler dem ut som fra en kortstokk. Alle i gruppa skal da bli sittende med en vilkårlig samling lapper. Så klistres én og én lapp tilbake på arket. Nå skal dette gå på omgang i gruppa. 30

31 Sorteringskategoriene kan være oppgitt av læreren eller de kan skapes underveis etter som det blir tydelig hvilke lapper som hører sammen. Lapper som hører sammen, klistres oppå hverandre eller i nærheten av hverandre. Hvis kategoriene skal skapes underveis, klistres lapper som ikke hører sammen, med noen som er på arket fra før, litt vekk fra de andre. 31

32 TENK, SKRIV, DEL Undring og nysgjerrighet er noe lærere ønsker å vekke i elevene. Det er ikke lett å sikre at alle elevene deltar i de tankeprosessene lærerne ønsker å sette i gang. Denne strukturen krever at elevene tenker og skriver ned det de kommer fram til. Materiell: Det trengs ikke noe ekstra utover noe å skrive på og med. Organisering: Elevene sitter i par. De kan også ha behov for å ha et annet par å samarbeide med. Framgangsmåte: Læreren kommer med en påstand eller et spørsmål. Det kan være skrevet på tavla eller vises ved hjelp av en overhead-prosjektor, eller det kan gis gruppen muntlig. Elevene tenker igjennom hva læreren har sagt/spurt om, og skriver ned svaret sitt. Her er det viktig å sette av tid. For eksempel kan læreren gi beskjeden: Bruk 2 minutter på å tenke igjennom det jeg har sagt, og skriv ned din mening om saken. Deretter diskuterer elevene i par. Hvis de ikke blir enige, kan de konferere med naboparet. Eksempel på undervisningsopplegg Det finnes mange temaer i fysikk hvor elevene kan ha nytte av slike korte tenkepauser. Aktuelle spørsmål kan være: Hvilke krefter virker på klossen? Kan to astronauter snakke med hverandre ute i verdensrommet? eller Du kan lage en cartesisk dykker ved å fylle en plastflaske med vann og putte for eksempel en bit av en fyrstikk oppi flaska. Når du da klemmer på flaska vil fyrstikkbiten synke til bunns (vel å merke hvis du har skrudd på korken). Spør elevene hvordan dette kan forklares. Læreren kan stoppe videoen i en avspilling og spørre: Hva var de tre viktigste poengene i det vi har sett hittil? 32