TORP HØYMYR BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN TORP HØYMYR BARNEHAGE

2 VELKOMMEN TIL ET NYTT BARNEHAGEÅR! Vår Virksomhetsplan er utarbeidet etter Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen, samt Asker kommunes kvalitetsmål. Hovedlinjene for vårt arbeid, pedagogiske grunnsyn, fokusområder osv er beskrevet i virksomhetsplanen. Alt dette ligger i bunnen for utarbeidelsen av denne årsplanen. Grunnsynet vårt med vekt på å bruke naturen i nærmiljøet ligger fortsatt i bunnen. Naturavdelingen fortsetter som før for barn over 3 år - se Revehiets planer. Faktisk er det 10 år siden Revehiet startet, og dette vil vi jubilere nå i høst. Vi samler store og små barn til bursdagsfeiring i Revehiet Bamsen-avdelingen utvides til 12 barn nå i høst, og får da 4 voksne i grunnbemanning. Dette for å imøtekomme behovet for flere småbarnsplasser, der søkerpresset er størst. Vi ønsker å sikre både store og små barn en god hverdag i barnehagen. Kunnskap om barn og barns utvikling får man aldri nok av, og ny kunnskap er spennende. Av den grunn ble vi med på to forskningsprosjekert som startet i fjor. «Kvalitet i dagens barnehager» for barn under 3 år; organisering og samspill - hvordan dette påvirker barnas utvikling. Prosjektet vil følge 2-åringer (født ) i flere år spennende! Det andre prosjektet går ut på å jobbe systematisk med språk. Her deltar barn født i -09. Av den grunn var det naturlig for oss å ha «språk» som en rød tråd gjennom året for hele barnehagen. Helt siden 1997 har vi vært SOS-fadder for Nomfundo (og etter hvert også Yasan). Penger har vi fått inn på Solsikke-dagen. I år vil vi hjelpe andre, gjennom Forut, og vi arrangerer FN-dag. Enkelte barn har behov for ekstra hjelp og støtte, og Marka har fått tilført ressurser til ekstra-hjelp. Barnehagen har hatt samarbeid med andre faginstanser i og utenfor kommunen i mange år. Ett av Asker kommunes kvalitetsmål for barnehagene omhandler tidlig innsats for barn som trenger ekstra støtte og oppfølging. Om DU har noen bekymringer vedrørende ditt barn ta det opp med ped.leder. Om vi ikke kan hjelpe her i barnehagen, kan vi sammen bruke TFS. TFS (Tverr-Faglig-Samarbeidssystem) - et forum for drøfting av saker som en trenger å få belyst fra flere fagområder. Brukermedvirkning i disse møtene er en forutsetning. Foreldrene/foresatte er en viktig ressurs som har stor kompetanse om sitt barn. Denne kompetansen er avgjørende for å finne gode løsninger. Vi prioriterer også kompetanseutvikling for personalet. I fjor høst startet vi et prosjekt «lederutvikling og teambuilding» for pedagogene dette prosjekt fortsetter gjennom dette barnehageåret også. TRAS-registreringer (Tidlig Registrering Av Språk) er et verktøy vi benytter for å sikre alle barn god språkutvikling. Alle barn i alderen 2 6 år skal registreres, slik at vi tidlig kan sette inn stimuleringstiltak ved behov. Asker kommune innførte dette for alle barnehagene, og dette er også en del av samarbeidet vi har ved overgang til skolen. PIA (private barnehager i Asker) hadde nok en meget vellykket PIA-dag i Asker Kulturhus sist vinter! PIA vil arrangere ny PIA-dag lørdag Der skal det bl.a. være korsang med alle stjernebarn i alle barnehagene som er med på arrangementet. Stjernebarna har allerede begynt å øve på PIA-sangen. Vi er kjempestolte over at det er vår Ingrid (på Stubben) som har skrevet tekst og melodi til PIA-sangen! Vi håper alle våre Stjernebarn stiller opp i PIAkoret, og alle andre kommer og ser på. Lykke til med barnehageåret ! Berit

3 ÅRETS UKERYTME U K E L I K E TUR MARKA-MØTE STJERNEGRUPPE REVEHI-MØTE LEDER-TEAM 2-ÅRSGRUPPE U L I K E TUR BAMSEN-MØTE STJERNEGRUPPE STUBBEN-MØTE

4 VELKOMMEN TIL ET NYTT BARNEHAGE ÅR! DEL 2; VINTER-VÅR 2015! Bamsen består nå av 12 barn; 3 barn født i 2012 og 9 barn født i Vi er 2 pedagoger og 2 barneveiledere. Nytt for året er at alle barna på Bamsen er nye i barnehagen. Barna vil ha forskjellige startdatoer og innkjøringen vil derfor strekke seg utover høsten, samt nye innkjøring i februar. Vi ønsker derfor å bruke mye tid på å skape en trygg og god start for alle barna. Den første tiden vil være preget av mye omsorg og rutiner, vi skal bli godt kjent med hverandre både store og små. Hverdagen skal også bestå av gode trygge lekeopplevelser hvor barna får prøve ut erfaringer og bearbeide opplevelser. Det vil etter hvert komme inn faste aktiviteter som turdag på mandager og 2 års gruppe på tvers av avdelingene. Vi vil også dele oss inn i mindre grupper på avdelingen slik at vi lettere kan møte alle barnas behov utfra deres eget ståsted. Barnehagens hovedfokus er språkutvikling. Språklige ferdigheter er nødvendig for å kunne utvikle sosial kompetanse, forstå samspill og å kunne delta i lek - tidlig og god språkstimulering er derfor en viktig del av innholdet i barnehagen. Barna skal utvikle språklig bevissthet og begrepsforståelse ved at vi aktivt bruker språket sammen i hverdagen. På Bamsen ønsker vi å gjøre dette gjennom gode og varierte språkopplevelser sammen med barna, hvor lek og glede står sentralt, som bl.a.: Felles samlinger: Her vil vi ha fokus på Rim og regler, sang og eventyr. Vi bruker konkreter, bilder og kroppene våre for å visualisere det talte ord. Bukkene bruse vil være en rød tråd gjennom året. Vi vil formidle eventyret på flere ulike måter, gjennom høytlesning, flanellograf, sang, dramatisering, estetiske utrykk og i naturen på turer i nærmiljøet. Voksne som rollemodeller: Læring skjer både gjennom tilrettelagte aktiviteter og i alle situasjoner hvor språket brukes ubevisst. På turer, i garderoben, i frilek ute og

5 inne, ved matbordet og i stellesituasjoner. Vi bruker alle arenaene til å utvikle barnas språk. Vi setter ord på det vi gjør samtidig som vi skaper gode relasjoner til barna. Mer om sammenhengen mellom lek, barnas språkutvikling og voksenrollen i planen videre. Alle barn uansett alder skal få medvirke i egen hverdag. Små barn er impulsive og utforskende. Ved å arbeide utfra «åpne» planer vil vi ha mulighet for å møte barna i disse her og nå situasjonene. Det vil derfor komme mer utfyllende ukeplaner på nettsiden vår. Vi gleder oss til å bli kjent med dere!

6 Ettersom Bamsens årsplan ble todelt i år, vil del to inneholde en del informasjon rundt lek, språk og samspillet mellom barn og voksen. Dette er ikke inndelt i tema for hver måned, men er i fokus hver dag gjennom hele året. Dere må derfor lese gjennom hele planen for å få en oversikt over hele innholdet. Vi har limt inn kalenderen innimellom teksten, slik at dere ser bursdager og spesielle aktiviteter som kommer i løpet av våren. Vi har fokus på de ulike sansene våre denne våren. Vi har valgt ut en sans for hver måned som det legges spesielt vekt på, men det vil være naturlig å jobbe litt vekselvis med alle. Vi er i gang med å lage et sanserom på avdelingen, og materiellet som finnes der, vil variere fra måned til måned avhengig av fokus. Målet vårt denne våren er også å implementere elementer fra mindfulness inn i de ulike rutinesituasjonene våre. Det handler om å ha full oppmerksomhet på det som skjer akkurat nå. Vi skal ha et ekte nærvær i samspill med barna der vi gir barna full fokus, men også hjelper de til å slappe av og gi dem varierte sanseinntrykk. Eksempler på slike situasjoner er stellesituasjonen som lett kan bli en stressende periode på dagen. Vi setter på rolig musikk eller har med en leke som barnet er spesielt opptatt av, og vi tar oss tid til å skape kvalitet i dette samspillet. Musikken kan også være stille på i bakgrunnen når vi kler på barna for å gå ut eller når de skal legges. Barna som kan, blir oppfordret til å prøve selv for å gi dem følelse av mestring. Da må man ha god tid og ikke for mange forstyrrelser rundt for å klare å holde fokus. Vi ønsker rolige måltider med god tid til hver enkelt. Vi fordeler gruppen på to bord for å kunne gi hvert enkelt barn den oppmerksomheten de trenger for å skape et godt måltid. De barna som sover blir invitert til bords når de våkner, og de får den samme gode oppfølgingen med en voksen ved siden av seg. Vi mener at det å ha en god stemning ved bordet er viktig for å skape trivsel, og måltidene våre evalueres jevnlig med tanke på de målene vi har knyttet opp mot mindfulness. JANUAR NYTTÅRSDAG Noah 2 år års gruppe FELLESSAMLING I januar er det hovedfokus på hørselssansen. Vi lytter til instrumenter, lyder og musikk. Vi kan høre høy lyd, svak lyd, skarp og mørk lyd. Vi varierer mellom ulikt tempo og rytme. Lytting er i tillegg en viktig faktor når vi jobber med alle de ulike lydene vi hører.

7 Barns interesse for verden rundt, behovet for å utfolde seg, gleden over samvær og samspill med andre er drivkraften for å tilegne seg språk. Miljøet rundt barnet i form av den trygghet, kjærlighet og aksept som barnet mottar fra sine omgivelser er av stor betydning for barnets språkutvikling. Når det gjelder arbeidet med språk på vår avdeling, er det viktig at vi voksne jobber målrettet med akkurat disse kjernepunktene. Barna skal oppleve trygghet. De skal vises omsorg og kjærlighet og vi skal vise aksept og forståelse i barnas begynnende interesse for å uttrykke seg. Læring og bruk av språk forutsetter at barn har kognitiv kapasitet til å bearbeide språklige stimuli på det indre plan, hukommelse og evne til resonnering slik at de kan tilegne seg nye begreper og integrere dem i allerede etablert kunnskap. Hensikten med en ytring kan være å få kontakt og oppmerksomhet, søke eller formidle noe eller vise/påvirke følelser. Å få positiv svarreaksjon på sine forsøk vil oppmuntre til språklig aktivitet. Vi er observante både på barnets forsøk på å kommunisere med oss og på de svarreaksjonene som barna får fra andre barn. Dette forutsetter at vi er deltakende i lek og i samspill med barna gjennom hele dagen. Det er samspill, oppmerksomhet og kommunikasjon i tillegg til språkforståelsen som er mest fremtredende med tanke på barns språkutvikling de første leveårene. Språklig bevissthet, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon er også viktige områder, men mye av oppmerksomheten rettes her mot den voksnes evne til å gå inn i samspillet for å legge til rette for en god språkutvikling. Vi har diskusjoner i personalgruppen om hvordan vi best kan tilrettelegge for gode språkstimulerende aktiviteter både i lek og i rutinesituasjonene våre. Vi vil veilede hverandre der hver enkelt reflekterer rundt sin egen praksis, med fokus på hvordan man jobber med språkstimulering og utvikling av barns lek gjennom bevissthet rundt sin egen rolle. Vi voksne skal være bevisste i vår rolle som språkmodell og hvordan vi legger til rette for gode språkstimulerende aktiviteter og gode lek-opplevelser for barna. FEBRUAR års gruppe KARNEVAL 13 Mathilde 2 år års gruppe I februar går vi over til den taktile sansen og kjenner forskjell på kaldt og varmt, ulike konsistenser, overflater og former. Ting kan være harde, myke, tørt, vått, kalde og varme. Overflatene kan være glatte, ruglete, taggete og harde. Vi omgir oss også med mange ulike former som runde ting, avlange ting, firkanter, trekanter osv.

8 Å gå inn i samspill med barnet i lek og dagligdagse situasjoner gir de beste betingelsene for å bygge opp en god dialogkompetanse. Barnet opplever seg som en som andre vil leke med. Etter hvert begynner barnet å ta initiativ til lek med andre, både voksne og andre barn. De blir en som vil leke med andre. Denne prosessen er det vi skal veilede barnet inn i. Bare gjennom å være tilstede kan vi fange opp de begynnende signalene som barna sender til hverandre. I starten av sin leke-karriere er det ikke så lett å tolke hverandres signaler, så dette må vi hjelpe til med: jeg tror Per har lyst å leke med deg, Kari. Jeg tror han vil leke med ballen. Vil du leke med ballen, Per? Kast ballen til Kari, så kan hun kaste tilbake til deg. Slik foregår den første veiledningen i barnas lek. Etter hvert vil Kari forstå at Per vil leke når han gjentar handlingen, og hun vil kunne ta imot og tolke hans invitasjon til lek. Tilrettelegging for en god språkutvikling de første årene bygger derfor som dere ser på den gode dialogen og det gode samspillet med barnet. Til å begynne med er alt avhengig den voksnes initiativ og evne til å tolke barnets tilfeldige bevegelser og handlinger. Etter hvert vil barnet selv ta initiativ til samspill og blir selv klar over påvirkningen de har med sine tilnærminger. Å gå inn i samlek med barnet, gir de beste muligheter for å bygge opp en dialogkompetanse som vi vet fremmer barnets læring og utvikling. I starten er det den sansemotoriske leken som den mest typiske. Lek med utgangspunkt i kroppen, gjennom sansing, rytme og bevegelser. Alle de tradisjonelle lekene for de minste barna f. eks borte-titt-tei, å gi og ta, ride, ride, ranke, sanger barnerim og regler er med på å skape glede, trygghet og forventning, og har en sterk sammenheng med intellektuell og språklig utviklingen, men har også en viktig sosial og følelsesmessig betydning. Mye av hverdagen vår både i lek, rutinesituasjonene, ute og på tur inneholder derfor for det meste disse elementene. MARS års gruppe FELLESSAMLING års gruppe Mathilda 2 år PÅSKELUNSJ PÅSKEFERIE PÅSKEFERIE PÅSKEFERIE I mars fokuserer vi på synssansen som utgjør 80 % av de sanseinntrykk vi tar inn. Vi ser på farger, former, mønstre, størrelser, og jobber med følelsesuttrykk gjennom mimikk.

9 Eventyret om Bukkene Bruse har vært en gjenganger gjennom hele høsten. Dette fortsetter vi med og det vil bli bidraget vårt til fellessamlingen som Bamsen har ansvaret for i vår. Vi forteller eventyret med støtte av konkreter og bilder, vi synger eventyret og vi leker det med barna i rollene. Det å ha fokus på ett eventyr gir barna gode muligheter til å lære seg begrepene som finnes som for eksempel under, over, stor, liten og mellomste samtidig som de gis mulighet til å huske og kunne gjenfortelle historien etter hvert. Barnets evne til å bestemme hvor de vil ha sin oppmerksomhet, skjer omtrent samtidig med at språket begynner å få en reell betydning for barnet. Hvor barnet ser, er et viktig holdepunkt for voksne for å vite hva de er opptatt av. Den voksne setter ord på det barnet ser på, og den voksnes blikk blir et viktig holdepunkt for at barnet skal forstå hva i en hendelse som er relevant for det den andre kommuniserer. Hvor barnet har sin oppmerksomhet, kan skifte raskt, spesielt i en situasjon der det skjer mye og barna får mange inntrykk. Dette betyr at vi er nødt til å være nær barna, ikke bare fysisk men også mentalt for å kunne oppdage barnas signaler. Barnet trener etter hvert opp evnen til å holde fokus og holde oppmerksomheten rettet mot noe over tid. Det å ha felles oppmerksomhet rettet mot noe er også grunnleggende for kommunikasjon. Evnen til å dirigere andres oppmerksomhet mot noe og la sin egen oppmerksomhet bli ledet av andre, er en nødvendig forutsetning for at barnet normalt skal kunne tilegne seg språk. Når barna er i samspill med andre f. eks når de sitter ved bordet og en begynner å slå hendene i bordet eller riste på hodet, er dette første steg i det å skape felles oppmerksomhet. Vi stopper ikke slike opplevelser, men tar imot denne invitasjonen til lek. Vi viser barnet at jeg ser deg og jeg vil leke med deg, og signaliserer at det vi gjør sammen nå er gøy. Som dere nok skjønner krever dette arbeidet en helt spesiell evne til å fange opp signaler fra barna. APRIL PÅSKEFERIE PÅSKEFERIE PÅSKEFERIE PÅSKEFERIE PLANLEGGINGSDAG I april er fokuset på smakssansen. Vi smaker vi på frukt og grønnsaker. Vi vil kjenne på smakene surt, salt, søtt og bittert. Å snakke om hva vi spiser og hvordan det smaker når vi sitter ved matbordet er også naturlig i denne sammenhengen.

10 Kommunikasjon betyr å dele eller gjøre noe felles, og den kan være både språklig og ikke språklig. I de første leveårene består kommunikasjonen for det meste av ikke språklige komponenter. Barnet ser vekselvis på deg og gjenstanden, eller peker samtidig med at de lager en lyd. Turtaking mellom barn og voksen og overfortolkning fra de voksne er nøkkelen til å skape en god kommunikasjon i startfasen. Peking er den tydeligste formen for førspråklig kommunikasjon og er en stor del av kommunikasjonsformen inne på Bamsen. Barna bygger opp ordforrådet sitt gjennom at de voksne tolker barnets ulike kommunikasjonsmetoder og setter ord på det som blir forsøkt sagt. Ved å benytte barnerettet tale, får man en god kommunikasjon i de første årene. Avdelingen har god kompetanse på bruk av Tegn-til-tale, og dette brukes som en forsterkning i samspillet med alle barna på avdelingen. Det å lære seg tegn til ord og begrep gjør at barna tidligere kan gjøre seg forstått. Barnet viser tegnet og øver samtidig på å uttale ordene. Gjennom at vi voksne også bruker tegnene samtidig med at vi uttaler ordet tydelig, hjelper vi barnet til å registrere de ulike ordlydene. Barn viser forståelse for ord før de selv er i stand til å bruke dem. Å produsere et ord er mye vanskeligere enn forstå det. Det er vanskelig å vite når barn knytter mening til det enkelte ord, da de ofte imiterer ord de enda ikke forstår. Når barnet viser at de har en hensikt med å bruke ordet kan vi se at de har forstått ordets betydning. For at barnet skal utvikle gode og stabile begrep, må de få flest mulig førstehåndsinntrykk. Barnet må se, røre, høre og gjøre. Alle sanser må tas i bruk så følelsesmessige reaksjoner og assosiasjoner knyttes til de begrepene som etter hvert dannes. MAI MAI Sophia 2 år 8 FELLES BLOMSTENS DAG 14 KR.HIMMEL FARTSDAG SAMLING 15 PLANLEGGINGS -DAG PINSEDAG års gruppe Mai måned er viet luktesansen, og da vil det være naturlig å jobbe like mye ute som inne. Vi vil lukte på blomster og kjenne etter lukten av vår.

11 Gjennom å benevne de gjenstandene vi har fokus på og setter ord på de handlingene vi gjør, vil barnet etter hvert knytte selve ordet til gjenstanden/handlingen. Rutinesituasjonene med de samme ordene som gjentas stimulerer barnet til å komme med sine første ord. Ord som stadig blir brukt i samtaler får ikke symbolverdi med en gang, men de opplever dem som en del av situasjonen. Gradvis retter barnet oppmerksomheten mot det språklige uttrykket og forstår etter hvert at ordene representerer ting og hendelser. Barnet lager etter hvert et lite ordforråd av egne ord i overgangsfasen mellom førspråklig og språklig kommunikasjon. Det kan ofte være vanskelig for personer utenom de aller nærmeste å forstå ordene, men tolkningen blir enklere hvis en også lytter etter barnets kroppsspråk. I de første leveårene er lydstrukturen i språket for komplisert og det er normalt at de forenkler uttalelse i flere år. Barn begynner vanligvis å sette sammen ord til ytringer når de har et ordforråd på ca 50 ord, men ytringene er fortsatt ofte ufullstendige. I denne alderen er alle forsøk barnet gjør på å uttrykke seg riktige. Vi vet barn forenkler ord, vår oppgave er å utvide deres kompetanse ved å gjenta det riktige og benytte oss av enkle, korte setninger bruke barnerettet tale. JUNI SOMMERFEST 2-års gruppe Milana 3 år I juni er det balansesansen som er i fokus. Her blir det mye bevegelse. Det å hoppe, balansere, løpe, krabbe, rulle og skli er bevegelser som barna holder på med kontinuerlig. Vi vil finne fram leker og aktiviteter som oppfordrer til variert lek innen alle disse bevegelsesformene. Det er stor variasjon i barnas utviklingsnivå. Når vi vurderer et barns utvikling tar vi hensyn til at det er dette barnet, i denne alderen, i denne situasjonen, på denne tiden og med sin historie. Når vi observerer barna på avdelingen, skjer dette over tid og gjennom felles diskusjon mellom oss voksne på avdelingen. Det er av stor betydning at «flere øyner» ser og at vi observerer barnet i ulike sammenhenger.

12 De første ordene kommer vanligvis rundt ettårs alder, og når barnet har ca ord starter det som kalles vokabularspurt. I denne alderen har barnet stor kapasitet til å tilegne seg nye ord, inntil ni nye ord pr dag fra de er 1.5 år til 6 år, men de bruker bare ¼ av ordene aktivt. Men det er viktig å huske at om barnet ikke sier så mye før de er to år, er det ingen grunn til bekymring så lenge de har en god språkforståelse. Dette viser hvor viktig det er å legge til rette for et godt språklig miljø der nye begrep står sentralt. Bare det å variere lekemateriellet kan gi barna et større ordforråd gjennom at de til stadighet møter nye ting. Vi har mye leker, men velger ut noen få som vi har fast framme. Andre leker pakker vi bort i perioder for så å ta fram igjen. Vi har også noe leker som vi velger å ta fram når vi setter i gang lek i mindre grupper. Dette kan være togbane, bilbane eller klosser. JULI S 31 S 20 T 27 T 21 E 28 E 22 N 29 N 23 G 30 G 24 T 31 T Vi har en dagsrytme som har en bevisst tilrettelagt balanse mellom hvile og aktivitet. Barna våre sover til ulike tider, og det varierer hvor mange som er inne på avdelingen samtidig. Dette krever god organisering, men gir oss også unik mulighet til å skape fantastiske samspillsituasjoner med få barn i små grupper.

13 AUGUST Peter 2 år (1.8) Wilma 2 år (15.8) Filippa 2 år (30.8)