Per Ola Harstad, Helge A. Carlsen, Margrete Magerøy, Bente Elshaug, Gunvor Rolland, Bjarne Sandvik 2010/

Transkript

1 Notat Til: Fra: Per Ola Harstad, Helge A. Carlsen, Margrete Magerøy, Bente Elshaug, Gunvor Rolland, Bjarne Sandvik Nina Skaugvoll Sak nr. Dato 2010/ Levekårsprosjektet - Statistikk og analyserapport Utviklingsseksjonen

2 KRISTIANSUND KOMMUNE Levekårsprosjektet Statistikk og analyse Vedlegg til forprosjektets rapport Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune en breddesatsning for utsatte barn, unge og deres familier Nina Skaugvoll Side 2 av 32

3 Innhold Del 1: SSBs levekårsproblemindeks...6 Levekårsproblemindeks for Kristiansund Levekårsproblemindeks for Kristiansund Del 2: Sosial ulikhet og helse... 8 Utdanning og helse:... 8 Utdanningsnivå:...10 Helseforhold og dødelighet:...11 Innvandrere og helse...13 Del 3: arbeid, trygd, sosialhjelp og inntekt...14 Langtidssykemeldte...14 Uførepensjonister...15 Mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger...16 Arbeidsledige og på tiltak...17 Arbeidsledige innvandrere og befolkning ellers...19 Sysselsetting innvandrere og befolkning ellers...19 Elever med vedtak på grunnskolen...20 Frafall i videregående skoler...22 Bruttoinntekt...23 Sosialhjelp...23 Stønadsmottakere...25 Enslige forsørgere...25 Fattigdom...26 Del 4: Sosiale problemer...29 Barnvern...29 Kriminalitet...30 Side 3 av 32

4 Oppsummering...31 Side 4 av 32

5 Innhold I denne rapporten presenteres ulike former for statistikk som er relatert til levekår i Kristiansund. Mesteparten av statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Kilder er referert til i fotnoter. Del 1 tar for seg SSBs levekårsproblemindeks. Her vil det kort bli presentert resultater fra rapporten 1 fra indeksen i 2007, og kort om endringene som skjedde for indeksen i 2008 (som var siste publiserte indeks fra SSB). I del 2 presenteres statistikk og noe analyse om helse og sosiale ulikheter. Først gjennomgås sammenhengen mellom sosiale ulikheter og helsetilstand, videre presenteres tilsvarende statistikk over sosiale ulikheter og helse for Kristiansund. I del 3 presenteres statistikk som sier noe om arbeidslivet, trygd, sosialhjelp og inntekt i befolkningen. Med i denne delen er det også presentert en fattigdomsindeks for kommunen og andre sammenlignbare kommuner i landet. I del 4 presenteres sosiale problemer som barnevern og kriminalitet. 1 Halpern, 2008 Side 5 av 32

6 Del 1: SSBs levekårsproblemindeks SSB har tidligere publisert en indeks for levekårsproblemer årlig. Formålet med indeksen er å sammenligne kommunene med hensyn til omfanget av sosiale problemer. Indeksen bygger på seks indikatorer som til sammen er ment å gi et representativt uttrykk for levekårsutfordringene i kommunene. De seks indikatorene (fra 2008-rapporten) 2 : Sosialhjelpstilfelle per 100 innbyggere 16 år og over Dødelighet i alt per innbyggere. Årsgjennomsnitt Alders- og kjønnsstandardiserte tal. Uførepensjonister år per 1000 innbyggere år. 31 desember Attføringspenger i løpet av 2007 per 1000 innbyggere år. Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak per 100 innbyggere år. November Overgangsstønad. Mottakere i alt per 100 kvinner år. 31. desember Hver av de seks indikatorene blir standardiserte ved at man rangerer kommunene i ti like store grupper. Kommunen eller bydelen som tilhører de ti prosent med lavest verdi får indikatoren 1, mens de ti prosentene med høyest verdi får indikatoren 10. Jo lavere verdi, jo bedre levekår. Totalindeksen for kommunen blir beregnet ut fra gjennomsnittet til de seks indikatorene. Hvordan en kommune blir plassert totalt i indeksen avhenger av hvilke verdier andre kommuner eller bydeler får på samleindeksen. Indeksen ble utviklet i SSBs forskningsmiljø på 90-tallet og ble første gang publisert i Siden da er det ikke gjennomført nevneverdige vurderinger av indeksen. I 2009 ble det gjennomført en større metodisk evaluering av indeksen. Evalueringen avdekket en del metodiske svakheter, noe som førte til at SSB avgjorde at indeksen ikke lengre skulle publiseres. 3 Til tross for metodiske svakheter når det gjelder sammenligning av kommuner, kan indeksen fra tidligere år være nyttig for å se på utvikling i en kommune isolert over tid. Levekårsproblemindeks for Kristiansund Indeksen for levekår fra 2007 viser at Møre og Romsdal fylke totalt kommer godt ut i forhold til de andre fylkene med en score på 4,1, som er tredje best i landet. Det er likevel store forskjeller mellom kommunene i fylket. Den totale indeksen viser at Kristiansund kommune kommer dårligst ut av alle kommunene i fylket med en score på 8,2. Kommunen kommer spesielt dårlig ut når det gjelder andel mottakere av sosialhjelp, attføringspenger og overgangsstønad, og har også relativt høy dødelighet. 2 Kilde: helsedirektoratet.no: Sammenligningstall for kommunene, d_tr_ndelag s_r_tr_ndelag m_re_og_romsdal_i_2008_ ( ) 3 Kilde: SSB.no: Indeks for levekårsproblem vert ikkje lenger publisert, ( ) 4 Kilde: Halpern, Anne-Merete: Levekårsprosjektet i Kristiansund SSBs levekårsindeks 2010 Side 6 av 32

7 Den totale indeksen for Kristiansund ble forbedret i 2006 og i 2007 i sammenligning med tidligere år. Registrerte arbeidsledige og deltakere på tiltak gikk ned fra en indeks på 10 til 6, mens uførepensjonister ble redusert fra 8 til 7. Bakgrunnstallene viser også at det har vært en nedgang i andelen sosialhjelpstilfeller, uførepensjonister, tilfeller av attføringspenger, arbeidsledige og andel på overgangsstøtte siden Levekårsproblemindeks for Kristiansund For 2008 har indeksen gått videre ned til 7,3 totalt. Andelen arbeidsledige har økt fra en indeks på 6 i 2007 til 7. Alle de andre indeksene gikk ned med et poeng hver. Kristiansund er fremdeles den kommunen i Møre og Romsdal som ligger lengst nede på listen. Som nevnt over er levekårsproblemindeksen avskaffet på grunn av metodiske problemer. Likevel kan tallene være nyttige for å se utvikling i en kommune over tid. Kristiansund har enda store levekårsutfordringer, men utviklingen over tid er positiv. 5 Kilde: helsedirektoratet.no: Sammenligningstall for kommunene, d_tr_ndelag s_r_tr_ndelag m_re_og_romsdal_i_2008_ ( ) Side 7 av 32

8 Del 2: Sosial ulikhet og helse Det er mange undersøkelser som tyder på en sammenheng mellom sosiale ulikheter og helsetilstanden. 6 Sosiale ulikheter blir ofte særlig sett på i forhold til utdanningsnivå. En publikasjon fra SSB, På liv og død Helsestatistikk i 150 år 7, har tatt for seg helsetilstanden i Norge fra 1800-tallet for fram til Helsa i Norge har samla sett blitt bedre, vi ligger på verdenstoppen når det gjelder helsetilstanden. Men de sosiale helseforskjellene har økt, og de relative helseforskjellene mellom bunn og topp i det sosiale hierarkiet er blant de største i Europa 8. Utdanning og helse: Dødelighet etter utdanning, menn år Dødelighet etter utdanning, kvinner år Figurene viser sammenhengen mellom utdanningsnivå og dødelighet i Norge 9. Det er en klar sammenheng mellom hvor lang utdanning man har og hvor høy dødeligheten er. Selv om raten for dødelighet har gått ned med årene, er det nå større relativ ulikhet mellom dødelighet ved kort utdanning og høy utdanning. 6 Kilde: stortingsmelding 20, Kilde: SSB.no: På Liv og Død, ( ) 8 Kilde: Ibid. 9 Kilde: fhi.no Side 8 av 32

9 Tabellen viser prosentandel som vurderer helsa si som «god» eller «meget god» etter utdanning, menn og kvinner år (2002) 10. Også når det gjelder egenopplevd helse er det en sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Tabellen viser Betydelige symptomer på depresjon og angst etter utdanning, menn og kvinner år (2002) 11. Når det gjelder psykiske problem kan man også se store 10 Kilde: SSB og fhi.no 11 Kilde: ibid. Side 9 av 32

10 ulikheter etter hvilken sosioøkonomisk status man har. 12 Men når det gjelder psykiske plager er det usikkert om plagene kommer av at man har lav sosioøkonomisk status, eller om man ender opp med lav sosioøkonomisk status når man har psykiske plager. Psykiske problemer kan gjøre at man har vansker med å klare seg gjennom utdanning og i arbeidslivet, noe som kan føre til en selvforsterkende spiral. Både individuelle trekk og trekk ved situasjonen man lever i spiller en viktig rolle for psykisk helse. Utdanningsnivå: Tabellen viser en oversikt over utdanningsnivå for personer på 16 år og eldre for Kristiansund, Møre og Romsdal og landet totalt for Utdanningsnivået i fylket generelt er litt lavere enn snittet for landet, men i SSBs levekårsproblemindeks kommer Møre og Romsdal bedre ut en landsgjennomsnittet. Det er blitt påpeket at en mulig grunn til dette er at levekårsproblemindeksen tar utgangspunkt i aldersgruppen år, mens tall fra SSB er for alle over 16 år (Halpern 2007). Fylket har en relativt høy andel i aldersgruppen 60 år og over. Siden utdanningsnivået i de høyere aldersgruppene generelt er lavere enn blant yngre, kan dette være en mulig forklaring på at fylket kommer dårligere ut totalt sett. Kristiansund ligger ganske jevnt med fylket på alle utdanningsnivå, som tilsvarer en noe høyere andel med lav utdannelse og en lavere andel med høyere utdannelse. 12 Kilde: Fhi.no: Psykososiale faktorer bidrar til sosial ulikhet i psykisk helse 13 Kilde: SSB - statistikkbanken Side 10 av 32

11 Helseforhold og dødelighet: Tabellene viser dødelighet i gjennomsnitt for årene Fylket totalt har en dødelighetsrate som ligger under landet, men Kristiansund har igjen en høyere rate enn landet. Forskjellen er størst når det gjelder dødelighet for hele befolkningen. 14 Kilde: Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Sammenligningstall for kommunene d_tr_ndelag s_r_tr_ndelag m_re_og_romsdal_i_2008_ ( ) Side 11 av 32

12 Figurene viser fordelingen av kreft og hjerte/karsykdommer blant menn og kvinner. Tallene er tatt fra et gjennomsnitt for årene , og viser tilfeller per innbyggere 15. Menn ligger generelt lavere i Kristiansund enn både fylket og landet totalt, mens kvinner igjen ligger markant høyere. Som nevnt tidligere er det en sammenheng mellom sosial status og helse. En grunn til dette kan være at der er en sammenheng mellom sosiale ulikheter og risikofaktorer som røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Jo lavere utdanning man har, jo større andel røyker daglig, er sjelden fysisk aktive og spiser sjelden grønnsaker. 16 En undersøkelse Helsedirektoratet har gjort på barn og unges aktivitetsnivå viser at det ikke er noen sammenheng mellom barn og unges aktivitetsnivå og foreldrenes utdanningsnivå. 17 Den samme undersøkelsen viste at barn og unge er mer aktive 15 Kilde: ibid. 16 Kilde: stortingsmelding 20, Kilde: helsedirektoratet.no: Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge : ( ) Side 12 av 32

13 gjennom skole og arrangerte fritidstilbud enn de er på eigen fritid. Dette viser hvor viktig det er med tilrettelagte aktiviteter for barn og unge. Fysisk aktivitet når man er ung minsker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer som voksen. 18 Innvandrere og helse Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. 19 Når det gjelder egenrapportert helse rapporterte norskfødte oftere om god egenhelse enn innvandrere. Man kan også se en hyppigere forekomst av kroniske sykdommer og lidelser blant innvandrere. Men på noen områder kommer innvandrerne bedre ut enn nordmennene. Alle innvandrergruppene drikker mindre alkohol enn nordmennene, og med unntak av en gruppe, er røyking blant innvandrerkvinner lik null. De fleste innvandrergruppene har lavere blodtrykk enn de norske, og noen innvandrergrupper bruker tradisjonelt mer frukt og grønt i kostholdet enn nordmenn. Noe man også finner igjen blant innvandrere er ulikheter i helse etter utdanningsnivå. Her kan man se de samme forskjellene som hos nordmenn. Ulikheter i helse kan ha flere ulike årsaker. Noen helseplager kan kobles til ulikeheter i diett og andre vaner som røyking, drikking og trening. Andre helseplager kan kobles til andre sosiale problemer som arbeidsledighet, lav inntekt, mangel på sosial støtte, og liten opplevd kontroll over egen situasjon Kilde: Johannessen, Merethe: En time om dagen er ikke nok ( ) 19 Kilde: Fhi.no: Helseprofil innvandrere: Store helseforskjeller, Helse blant flyktninger og innvandrere 20 Kilde: Fhi.no: Helse blant flyktninger og innvandrere Side 13 av 32

14 Del 3: arbeid, trygd, sosialhjelp og inntekt Langtidssykemeldte Tabellen viser sykepenger over 8 uker per 1000 personer i arbeidsstyrken 21. Møre og Romsdal fylke ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder langtidssykemeldte, og Kristiansund ligger igjen en del høyere en fylkesgjennomsnittet. Bare fire kommuner i fylket har høyere nivå på langtidssykemeldte. Kristiansund hadde i siste kvartal 2007 høyest prosent legemeldt sykefravær i fylket, på 7,3 %. 21 Kilde: Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Sammenligningstall for kommunene d_tr_ndelag s_r_tr_ndelag m_re_og_romsdal_i_2008_ ( ) Side 14 av 32

15 Diagrammet viser total sykefraværsprosent for Møre og Romsdal ligger nesten likt med landet, mens Kristiansund ligger noe høyere enn gjennomsnittet for fylket. Kristiansund er den kommunen med nest mest sykefravær i fylket, bare Eide kommune har mer. Uførepensjonister 22 Kilde: SSB - statistikkbanken Side 15 av 32

16 Diagrammet viser oversikten over uføre per , per 1000 innbyggere i samme aldersgruppe 23. I den yngre aldersgruppen ligger Kristiansund på tredjeplass i fylket over de som har flest uføretrygdede, mens kommunen ligger på andreplass for den eldre aldersgruppen. Møre og Romsdal fylke ligger noe under landsgjennomsnittet for begge aldersgruppene. Det har likevel vært en nedgang i andelen uføre i begge aldersgruppene fra For den yngste aldersgruppen var nedgangen på 11 %, mens for den eldre gruppen var nedgangen på omkring 3 %. Mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger Diagrammet viser mottakere av rehabiliteringspenger i løpet av året per 1000 innbyggere år 24. Kristiansund ligger høyere enn gjennomsnittet for både landet og fylket for begge år. Bare fire kommuner har større andel mottakere av rehabiliteringspenger i 2007, og andelen har økt fra 2006 til Kilde: Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Sammenligningstall for kommunene d_tr_ndelag s_r_tr_ndelag m_re_og_romsdal_i_2008_ ( ) 24 Kilde: ibid. Side 16 av 32

17 Diagrammet viser mottakere av attføringspenger i løpet av året per 1000 innbyggere år 25. Kristiansund ligger over snittet for landet og for Møre og Romsdal, og hadde nest størst andel mottakere av attføringspenger begge årene. Tallene har gått ned fra 2006 til 2007 både for landet, fylket og for Kristiansund. Kristiansund har hatt større nedgang i andelen mottakere enn både landet og fylket. Arbeidsledige og på tiltak Diagrammet viser registrerte ledige og deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i aldersgruppen år, per 100 innbyggere i samme aldersgruppe 26. Tallene er fra november Kristiansund ligger høyere enn både landet og fylkesgjennomsnittet, 25 Kilde: ibid. 26 Kilde: ibid. Side 17 av 32

18 med en andel på 0,5 høyere enn Møre og Romsdal totalt. Kristiansund har høyest andel ledige og på tiltak av alle kommunene i Møre og Romsdal. Diagrammet viser tall fra samme periode for aldersgruppen år 27. Her ser man at Kristiansund ligger markant høyere enn både gjennomsnittet for landet og for fylket. Kristiansund har en andel på 4, som er høyest i fylket. Smøla, som har nest høyest andel i denne aldersgruppen, har til sammenligning bare en andel på 2,8. Diagrammet viser registrerte arbeidsledige i 2010, tall i prosent 28. Kristiansund ligger under landsgjennomsnittet, men litt over gjennomsnittet for fylket. 27 Kilde: ibid. 28 Kilde: SSB - statistikkbanken Side 18 av 32

19 Arbeidsledige innvandrere og befolkning ellers Diagrammet viser arbeidsledige i befolkningen eksklusive innvandrere og arbeidsledige blandt innvandrere 29. Kristiansund har en høyere andel arbeidsledige blandt innvandrere enn både fylket og landet. Sysselsetting innvandrere og befolkning ellers 29 Kilde: ibid. Side 19 av 32

20 Diagrammet viser sysselsatte i aldersgruppen år, i prosent av personer i hver gruppe 30. Møre og Romsdal ligger generelt ganske høyt når det gjelder sysselsetting av innvandrere, men Kristiansund har en del lavere sysselsetting enn fylkessnittet. Kristiansund har likevel høyere sysselsettingsprosent enn landet totalt for innvandere. Elever med vedtak på grunnskolen Diagrammet viser andel elever med enkeltvedtak i Kristiansund for perioden Andelen enkeltvedtak har økt med 6 prosentpoeng siden skoleåret 2004/ Kjelde: ibid. 31 Kilde: Johansen, Henry: Spesialundervisning i skolen 2011 Side 20 av 32

21 Diagrammet viser andelen elever med enkeltvedtak fordelt på alderstrinn i skolen for Kristiansund skoleåret 2010/ Det er på ungdomsskolen vi ser høyest andel vedtak, med en topp for 8. klasse. Frem til 8. klasse var det også en betydelig høyere andel gutter som fikk vedtak for de fleste trinnene, mens dette var jevnere for de to øverste klassene. 32 Kilde: ibid. Side 21 av 32

22 Frafall i videregående skoler Diagrammet viser gjennomstrømning i videregående skoler for Møre og Romsdal for perioden 1994 til Utviklingen gjennom disse årene har stort sett vært positiv. Flere gjennomfører på normert tid, og færre slutter underveis eller får ikke bestått. 33 Kilde: SSB - statistikkbanken Side 22 av 32

23 Bruttoinntekt Diagrammet viser gjennomsnittlig bruttoinntekt fra selvmeldingen for bosatte personer 17 år eller eldre 34. Kristiansund ligger lavere enn gjennomsnittet for landet, men i 2009 noe høyere enn gjennomsnittet for Møre og Romsdal. Kristiansund hadde en større økning i gjennomsnittlig bruttoinntekt fra 2007 til 2009 enn fylket og landet ellers. Sosialhjelp 34 Kilde: ibid. Side 23 av 32

24 Diagrammet viser sosialhjelpstilfeller per 100 innbyggere 16 år og over 35. Møre og Romsdal ligger generelt ganske lavt når det gjelder sosialhjelpstilfeller, også blant flyktninger. Kristiansund ligger noe høyere enn både landet og fylket når det gjelder sosialhjelpstilfeller totalt, men en del under landsgjennomsnittet for flyktninger med sosialhjelp. Diagrammet viser sosialhjelpstilfeller år per 1000 innbyggere i samme aldersgruppe 36. Kristiansund ligger lavere enn både Møre og Romsdal og landet. Andelen har gått ned fra 2006 til 2007 for både kommunen, fylket og landet. Kristiansund har hatt den største prosentvise endringen av disse tre. 35 Kilde: Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Sammenligningstall for kommunene d_tr_ndelag s_r_tr_ndelag m_re_og_romsdal_i_2008_ ( ) 36 Kilde: ibid. Side 24 av 32

25 Stønadsmottakere Diagrammet viser andelen stønadsmottakere per 1000 innbyggere totalt for 2010 og andelen stønadsmottakere i aldersgruppen år 37. Av personvernhensyn er stønadsmottakere under 18 år inkludert i aldersgruppen år. De yngre har en større andel sosialhjelpsmottakere enn de eldre aldersgruppene. Kristiansund ligger høyere enn både fylket og landet for sosialhjelpsmottakere, og merkbart høyere når det gjelder aldersgruppen år. Enslige forsørgere 37 Kilde: SSB - statistikkbanken Side 25 av 32

26 Diagrammet viser enslige stønadsmottakere av barnetrygd av alle stønadsmottakere i prosent 38. Fylket ligger noe under landsgjennomsnittet, men Kristiansund kommune ligger over snittet for både landet og fylket. Kommunen har altså en høyere andel av enslige forsørgere blant stønadsmottakerne. Andelen har likevel gått noe ned fra 2006 til Enslige forsørgere er ingen ensartet gruppe, men analyser viser at enslige forsørgere oftere er utsatt for lav inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Fattigdom personer er fattige i Norge ifølge regjeringa. Dette utgjør rundt 4,5 % av befolkningen. Fattigdomsdefinisjonen: Personer med inntekt etter skatt under 50 prosent av medianinntekt i regionen som kommunen ligger i regnes som fattige. Dette betyr at hva som er fattigdomsgrensen varierer fra kommune til kommune. Grunnen til at denne grensen er relativ er for å justere for økte utgifter ved å bo i kommuner som for eksempel Oslo. Sosialhjelp er ikke regnet med i inntekten, og studenter og personer med formue på mer enn tre ganger medianinntekten regnes ikke med. Fattigdomsgrensen er beregnet for en person som bor alene. For flere som bor i samme husholdning vil dermed grensen være lavere. Fattigdomsdefinisjonen er ikke enkel. Det er mange måter å definere fattigdom på, i dette tilfellet er det en relativ inntektsdefinisjon som er brukt. Men fattigdom kan også bety mangel på goder og dårlige levekår. Selv om dette selvfølgelig også henger sammen men inntekt, er de to adskilte forhold. 38 Kilde: Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Sammenligningstall for kommunene d_tr_ndelag s_r_tr_ndelag m_re_og_romsdal_i_2008_ ( ) 39 Kilde: regjeringen.no: Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011 Side 26 av 32

27 Side 27 av 32

28 Diagrammet viser en oversikt over % fattige i kommunene i Møre og Romsdal, snittet for fylket totalt og landsgjennomsnittet. 40 Kristiansund er markert med rødt, mens fylket og landet er markert med mørk blå. Kristiansund ligger på femteplass over hvem som har størst andel fattige i fylket. Ålesund følger tett etter, mens Molde ligger på nederste del av skalaen. Kristiansund ligger noe over snittet for fylket totalt. I fylket er det bare Tingvoll som har høyere andel fattige enn landet totalt. Det er ulikheter i hvor høy fattigdomsgrensen er for de ulike kommunene. For Kristiansund ligger grensen på kr , for Ålesund ligger den på kr , mens for Molde ligger grensen på kr Snittet for fylket ligger på kr Kilde: ibid. Side 28 av 32

29 Del 4: Sosiale problemer Barnvern Diagrammet viser barn med barnevernstiltak i løpet av året, per 1000 barn 0-17 år 41. Her ligger fylket noe over landsgjennomsnittet, og Kristiansund ligger over fylkesgjennomsnittet. Kristiansund har hatt uendret andel barnevernstiltak fra 2006 til 2007, mens fylket totalt har hatt en svak oppgang. 41 Kilde: Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Sammenligningstall for kommunene d_tr_ndelag s_r_tr_ndelag m_re_og_romsdal_i_2008_ ( ) Side 29 av 32

30 Kriminalitet Diagrammet viser anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere for alle lovbruddsgrupper. Tallene er et gjennomsnitt for årene 2009 og Kristiansund ligger over snittet for Møre og Romsdal, men under snittet for landet totalt. 42 Kilde: SSB - statistikkbanken Side 30 av 32

31 Diagrammene viser en oversikt over fordelingen av ulike former for kriminalitet i Kristiansund og i Møre og Romsdal totalt 43. Kristiansund har en noe høyere andel voldskriminalitet og narkotikakriminalitet enn fylket, men ligger noe under på trafikkriminalitet (i relative tall). Oppsummering Statistikken som er presentert i denne rapporten viser at Kristiansund har utfordringer innenfor levekårsproblemer. Kommunen ligger jevnt over dårligere an både i sammenligning med fylket og med landet totalt. Noen steder er forskjellene bare marginale, på andre områder er de mer betydelige. Likevel kan man se at utviklingen over tid på mange områder har vært positiv for kommunen. Del 1: Med unntak av arbeidsledighet, har Kristiansund kommune hatt en forbedring på alle punkter i Levekårsproblemindeksen. Kristiansund kommer likevel fremdeles dårligst ut i fylket. Del 2: Man kan se en nær sammenheng mellom sosiale ulikheter og helseforhold. Sammenlignet med landet har Kristiansund en høyere andel med lav utdanning, og en lavere andel med høy utdanning. Kristiansund har en relativt høy dødelighet 43 Kilde: ibid. Side 31 av 32

32 sammenlignet med fylket og landet, og en høy forekomst av kreft og hjerte/karsykdommer blant kvinner, men lavere forekomst blant menn. Del 3: Her presenteres en rekke faktorer som sier noe om arbeid, sosialhjelp, trygd og inntekt i Kristiansund. Av statistikken kommer det frem av Kristiansund kommer relativt dårligere ut på en rekke områder enn landet og fylket ellers. Dette viser at kommunen har mange utfordringer å ta tak i. Del 4: Her kan man se at Kristiansund har en noe høyere andel barnevernssaker en fylket og landet, men at kommunen ligger under landsgjennomsnittet for antall lovbrudd. Kristiansund har en noe høyere andel voldskriminalitet og narkotikakriminalitet enn fylket. Side 32 av 32