Tokke kommune. Vedlegg statistikk og analyse, kommuneplanens samfunnsdel

Transkript

1 Tokke kommune Vedlegg statistikk og analyse, kommuneplanens samfunnsdel 1

2 1. Innhald 2 2. Bakgrunn 3 3. Regionalisering og sentralisering Demografi og befolkningsprognoser Busetting, sysselsetting og pendling Næring og utvikling Levekår, folkehelse og utdanning Utdanning Helse og velferd

3 2. Bakgrunn Tokke kommune har i arbeid med kommuneplanens samfunnsdel valt å laga eit eiga bakgrunnsdokument med statistikk og analyser. Anledninga til det er at det er ønskeleg å ha eit bakgrunnsdokument, som kan ligge til grunn for alt planarbeid i kommunen og som samstundes kan vera konsist nok til å beskrive kva som ligg til grunn for prioriteringar i planen. Alle detaljer er ikkje tatt med, der forventas at det blir utdjupa i sektorplanar. 3. Regionalisering og Sentralisering 3.1 Demografi og befolkingsprognoser 3

4 4

5 5

6 1.januar 2014 budde det 2257 personer i Tokke kommune. Sidan 1990 har folketalet i Tokke blitt redusert med nærmare 500 personer. De siste 25 årene har talet på døde vert høgare enn fødde i Tokke. Samtidig har det stort sett vært fleire som har flyttet ut av Tokke enn inn til Tokke. Dette har til sama ført til nedgang i folketalet. Andelen innvandrar og norskfødde med to innvandrarforeldre i befolkninga har auka frå 3,8 til 6 prosent dei siste fem årene det vil sei frå 90 til 137 personer. Andelen er betydelig lågare enn i Telemark og i landet som heilskap. Befolkningspyramiden syner at aldersforedlinga i kommunen vil endra seg fram mot Personar over 70 år vil auke, men personar under 70 vil bli redusera. Unntaket er aldersgruppa år som vil auka noko. 3.2 Buseting, sysselsetting og pendling Busetting i ei kommune heng òg saman med tilgong til arbeidsplassar. Trass i at Tokke kommune har hatt relativt stabilt nivå på arbeidsplassar, kan det sjå ut som om kommunen er lite attraktiv som busettingskommune. Telemarksforsking har i ei rapport frå 2014 gjort ei analyse av Vest Telemark regionen. Dei meiner at busetjing og utvikling av ei kommune heng saman med det som dei kallar for «attraktivitetsmodellen» Modellen er utvikla for å få forståing av kva for drivkraft som styrer kommunanes attraktivitet i forhold til besøk, bustad, arbeid og næringsutvikling. 6

7 Tabell under: Antall personer som bor i kommunene i Vest-Telemark fordelt på hvor de arbeider. Siste kolonne viser antall sysselsatte i kommunen. Siste rad viser antall arbeidsplasser i kommunen, Det er ein klar samanheng mellom arbeidsplassvekst i kommunane og deira nettoflytting, som vi kan sjå av figuren over. Linja visar den statistiske samanhengen mellom dei to størrelsen i perioden etter Fem av kommunane i Vest-Telemark har en svakare nettoflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilseia (Telemarkforsking, 2014) 7

8 Figur - bustadattraktivitet: Teke frå Regional analyse Vest Telemark (2014) Telemarksforskning. Telemark Scenariene viser at det både er muligheter for høy vekst i Vest-Telemark, og i hver enkelt kommune, dersom en lykkes med en næringsutvikling som skaper høy arbeidsplassvekst, og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Dersom en lykkes med å få til en vekst i arbeidsplasser over gjennomsnittet, og samtidig forbedrer bostedsattraktiviteten, vil befolkningen i Vest-Telemark kunne øke fra innbyggere i 2012 til innbyggere i I motsatt fall, dersom det blir både svak arbeidsplassvekst og forverring av bostedsattraktiviteten, kan befolkningen i stedet synke til innbyggere i Det er dermed ganske stort potensial for å påvirke egen utvikling gjennom næringsutvikling og attraktivitetsutvikling. 8

9 4. Næring og utvikling I figur nedanfor ser vi hvordan kommunene i Telemark er rangert med hensyn til samlet næringsattraktivitet. Kviteseid er beste kommune i Telemark etter 2008, mens Tokke er nummer to i fylket. Den nasjonale rangeringen er nummer 68 for Kviteseid og 96 for Tokke. 9

10 10

11 Tokke kommune har de siste 10 åra hatt låg nærings og arbeidsutvikling. Arbeidsplassutviklinga har de siste åra hatt ei nedgong på 12 %. Tokke kommune har små og store bedrifter som er særleis viktiga for å bidra med arbeidsplasser og samfunnsuvikling. 5. Levekår, folkehelse og utdanning Den store endringa i alderssammensetningen med ein aukane andel eldre vil få stor betydning for korleis vi planlegger tenestetilbod, bustader og infrastruktur i tettsteder og byer. Det er bare 10 % av folkehelsa som helsevesenet er i stand til å gjera noko med. Resten avgjøres av andre faktorar, s som blant ana arealplaner og byutvikling der vårt miljø skapas og formas. Her er tilrettelegging for gode møteplassar og bumiljø med et størst mogeleg mangfold av aktivitet og tilbod i nærområdet. Tilrettelegging for for friluftsliv og auka fysisk aktivitet kan vera med på å førebyggja helseplagar og sjukdom. Folkehelsebarometeren for Tokke kommune synar mykje bra, men vi ser at vi har nokon utfordringar. 5.1 Utdanning 11

12 Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er lågare enn i landet som heilskap. Tokke kommune har lågt fråfall frå vidaregåande skule. Kommunen ligg nest lågast i Vest Telemark. Trivsel og mestring er viktig for resultat og for å utvikla eit godt sjølvbilete. Det er svært viktig å gjennomføre utdanningsløpet. Det vil gjera menneske meir uavhengig og meir i stand til å handtere eiga liv. Manglande utdanning vil gje stor risiko for svak eller ingen tilknyting til arbeidsmarknaden, låg inntekt, dårlige levekår og helse. 12

13 Trivsel og mestring er viktig for resultat og for å utvikla eit godt sjølvbilete. Utdanningsnivået ligg på sama nivå som landsgjennomsnittet og jamført med Telemark ligg kommunen litt over for fullført vidaregåande skule. Det er svært viktig å gjennomføre utdanningsløpet. Det vil gjera menneske meir uavhengig og meir i stand til å handtere eiga liv. Manglande utdanning vil gje stor risiko for svak eller ingen tilknyting til arbeidsmarknaden, låg inntekt, dårlige levekår og helse. 5.2 Helse og velferd 13

14 Kjelde: Kommunehelsa Andel befolkning med vidaregåande eller høgare utdanning er høgare enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bur i husholdningar med låg inntekt er lågare enn i landet som heilskap. Låg inntekt defineras her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med einslig forsørgjar er lågare enn i landet som heilskap. Tokke kommune har relativt liten forskjell på inntekt i kommunen. Det kan sjå ut som om det er liten del av befolkninga som ligg under det som kallas for 14

15 fattigdomsgrensa i kommunen enn elles i landet. Statistikken synar at Tokke kommunehar noko høgare andel unge uføre enn landet, men ligg under snittet i Telemark. Helsetilstanden i Tokke kommune ligg på gjennomsnittsnivå og er generelt god. Vi kan utifrå statistikken sjå at kommunen brukar noko mindre medikamenta mot diabetes enn gjennomsnittet i Telemark. Det kan bety at vi brukar noko meir på førebygging av sjukdom. Tokke kommune ligg på gjennomsnittet i Telemark med bruk av medikament for personer med KOLS. Andelen med psykiske symptom og lidingar er lågare enn i landet som heilhet, vurdert etter data frå fastlege og legevakt. Kjelder: Data er samla inn frå SSB Folkehelseinstitiuttet Telemarksforsking Kommunehelsa