Birkenes kommune. Birkenes kommune. Vedlegg statistikk og analyse, kommuneplanens samfunnsdel. Dato:
|
|
- Jonas Lorentzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg statistikk og analyse, kommuneplanens samfunnsdel Dato:
2 1 1 Innhold 2 Bakgrunn Regionalisering og sentralisering Demografi og befolkningsprognoser Bosetting, sysselsetting og pendling Klima og miljø Levekår, folkehelse og utdanning Utdanning Helse og velferd Likestilling og kultur Annen statistikk Oppsummering...14
3 2 2 BAKGRUNN har i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel valgt å utarbeide et eget dokument med statistikk og analyser. En begrunnelse for det er at kommunen ønsker et kort og konsist dokument som forteller noe om hva som skal gjøres (en plan), mens det som ligger til grunn for de prioriteringer og valg som gjøres ligger ved. I dette dokumentet tas det opp demografi og befolkningsutvikling, bosetting og sysselsetting, arealøkonomisering, klima og miljø og levekår og folkehelse. Dette er viktige punkter som ligger til grunn for kommuneplanen. Denne bygger igjen på allerede innsamlet data fra utarbeidelse av ulike sektorplaner de siste årene, mens resten er hentet fra blant annet Statistikk- og analyseportal for Agder, SSB og Folkehelseinstituttet. I en slik overordnet presentasjon av nåsituasjonen og forventinger til fremtiden vil det ikke være plass til alle detaljene. Til ytterlige detaljer henvises det derfor til sektorplanene som er utarbeidet av kommunen. Dette er tilgjengelig i digitalt format via klikkbare linker i selve planen. Det er også gitt en oversikt nederst i dette dokumentet. Tidlig innsats, utdanning og stedsutvikling er et gjennomgangstema i planen. Planen bygger på
4 3 3 REGIONALISERING OG SENTRALISERING Det forventes en betydelig befolkningsvekst i større byer og byområder i årene som kommer, mens mindre og mer usentrale steder vil kunne fortsette å oppleve liten vekst og i mange tilfeller nedgang. Utvikling av interkommunalt samarbeid, regionalt samarbeid og eventuelt kommunesammenslåing blir stadig viktigere når kommunenes ansvar utvides og blir mer komplisert. Per er det 428 kommuner i Norge. Kommunene varierer betydelig i både befolkning og størrelse. Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere. De 100 største kommunene utgjør omtrent 75 prosent av befolkningen. Rangert etter antall innbyggere har mediankommunen innbyggere. De norske kommunene er generalistkommuner. Dette innebærer at alle kommuner skal imøtekomme de samme kravene når det gjelder tjenester til innbyggerne, planleggings- og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet, oppgavene som myndighetsutøver og ivaretakelse av demokratiske funksjoner uavhengig. Dette byr også på store utfordringer for som nettopp har passert 5000 innbyggere. Det er derfor etablert et samarbeid som er tenkt utviklet videre både innen Knutepunkt Sørlandet og med nabokommuner som for eks. Lillesand. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om nye oppgaver til kommunene våren Målet med kommunereformen er å sikre gode velferdstjenester til oss alle: Gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Det handler om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernstjenester, rusavhengige, mennesket med psykiske helseutfordringer, de som faller utenfor, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Regjeringen ønsker sterke og robuste kommuner, som kan få flere oppgaver og mer ansvar. De fleste tjenester løses best nærmest innbyggerne, i lokalsamfunnene, sier han. Utgangspunktet er at de lokale prosessene er viktigst, en god kommunereform bygger på gode lokale løsninger, sier Sanner. Regjeringen vil overføre flere oppgaver til større og mer robuste kommuner. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene og dermed økt lokalt selvstyre, sier Sanner.
5 4 3.1 Demografi og befolkningsprognoser Figuren nedenfor viser veksten i befolkningen fordelt på menn og kvinner frem til i dag. Birkenes har hatt en jevn vekst i befolkningen og hadde per 1. januar innbyggere. Kommunen har etter dette passert 5000 innbyggere og befolkningsveksten har tiltatt de siste årene og i snitt vært på rundt 1,5 %. Det vil si at Birkenes er blant de Agderkommunene som de siste årene har høyest befolkningstilvekst. Befolkningens aldersmessige sammensetning er avgjørende for kommunens videre utvikling og planlegging. Denne viser at gruppen 0-5 år og 5-19 år ligger langt over landsnittet. Befolkningsframskrivinger viser imidlertid at disse gruppenes andel av befolkningen vil ikke øke fremover. De vil likevel ligge over landsnittet både i 2020 og Den største veksten kommer som ellers i landet, i gruppene og over 80 år, spesielt etter Samtidig er ikke andelen i yrkesaktiv alder like mye fallende som i mange andre kommuner. På den annen side er det mye som tyder på at andelen eldre over 80 år vil være betydelig større enn i dag. Det er også denne befolkningsgruppen som vil ha størst behov for oppfølging og kommunens tjenester for eldre bør innrettes med dette som bakgrunn år år år år eller eldre Totalt Fremskrevet befolkning i Birkenes fordelt på alder.
6 5 Antall alderspensjonister i forhold til sysselsatte ventes å endre etterspørsel etter varer og tjenester i samfunnet og vil tvinge fram effektivisering av tjenestetilbudene. Utfordringene forsterkes ved at det er en generell tendens til at flere personer i arbeidsfør alder blir stående utenfor arbeidsmarkedet. Å være uten arbeid har også følger for egne levekår og behov for tjenester. Figuren viser personer i og utenfor arbeidsfør alder i dag og i Det vil i følge framskrivinger være behov for en nær dobling av årsverk i tjenesteyting i kommunen. Den største andelen vil komme innenfor institusjons- og hjemmetjenester. Spørsmålet er om det er realistisk med en slik økning. Gjennom et godt planarbeid hvor det legges til rette innenfor den fysiske planleggingen kan noe av behovet for økte tjenester dekkes inn. Det forutsetter en helhetlig tenkning rundt plassering av offentlige tjenester, sentrumsfunksjoner, boligtyper, bosteder og infrastruktur. Figuren viser økningen i behovet for antall årsverk i viktige kommunale tjenester.
7 6 Av dette ser vi at andelen som vil være mottakere av institusjons- og hjemmetjenester vil bli nærmere doblet, mens befolkningen generelt bare vil øke med opp mot 50 %. 3.2 Bosetting, sysselsetting og pendling Nye boliger Nye boliger Figuren (over) fra SSB viser nye boliger i kommunen siden Det var en kraftig oppgang før 2008 og en kraftig nedgang i et par år etter. Dette kom sannsynligvis av etterdønninger etter den finansielle uroen kombinert med at flere leilighetsbygg/mindre boenheter sto ferdige rundt den tiden. Trenden er imidlertid entydig: det bygges stadig flere boliger i Birkenes og det vil sannsynligvis være et økt behov for nye boligtomter. De siste årene er det fleste igangsatt og ferdigstilt i Ospekollen, Kleivstykket og Natveitåsen. Boligbyggingen de siste 5 årene har doblet seg i forhold de foregående 5 år fra er en kommune hvor eneboligene, inkludert eneboliger med hybelleilighet, er dominerende. Birkenes er en kommune som ligger i en slik avstand til Kristiansand at det for mange er attraktivt å bosette seg her for å oppfylle ønske om eget hus og hage. I 2013 var nærmere 70 % av fullførte boliger eneboliger, og dette har tatt seg opp noe, sannsynligvis noe på grunn av god tilgang til eneboligtomter. Samtidig ser vi over tid en fallende tendens hvor flere og flere boliger bygges som for eksempel leiligheter eller
8 7 rekkehus. Mens fullførte eneboliger i 2003 var på over 80 % var det i snitt de siste 5 årene på 59 %. Det er i Birkenes marked både for eneboliger, men i en tid hvor det er en forventet eldrebølge bør kommunen også legge til rette for økt andel leiligheter og flermannsboliger i sentrumsnære områder. Dersom en ser bort fra mindre felt lengre unna sentrum, ligger kommunens tomtereserver i hovedsak i Natveitåsen. Her er det en gjenværende reserve på ca. 35 eneboligtomter og ca. 30 boenheter i rekkehus, totalt ca. 65 boenheter. Dette er ledige tomter som ikke er byggemeldt. Med den utbyggingstakt som har vært de siste årene, vil det være mangel på ledige sentrumsnære boligtomter om kort tid. Det er derfor et stort behov for å starte arbeid med områderegulering av nye sentrumsnære boligområder der behovet for videre barnehage- og skoleutbygging må belyses i parallelle planprosesser. Arealdelen av gjeldende kommuneplan peker på at det må gjennomføres en helhetstenkning som grunnlag for valg av strategisk viktige utbyggingsområder nær Birkeland sentrum. Det er stilt krav om å løse infrastruktur for følgende områder. - Haugelia - Rødlende - Ugland, Østre Mollestad I forbindelse med arbeidet med ny kommuneplan har kommunen satt i gang et arbeid for å få gjennomført en analyse av mulighetene for utbygging av sentrumsnære boligområder. I dette skal det vurderes: Avstand til Birkenes sentrum Utbyggingsområdets kvaliteter ift lys, solforhold, topografi og natur Avstand til eksisterende skoleområde på Valstrand og barnehager Lokalisering ift videre utbygging av Birkeneskolen og Birkenesbarnehager Muligheter til å ivareta trafikksikre gang/sykkelveger til sentrum og skole Krav til ny teknisk infrastruktur, atkomstforhold mm; kostnader og løsninger Størrelse på egnet utbyggingsområde, mulige utbyggingsfaser og utbyggingsøkonomi Mulighet for samarbeid med aktuelle grunneiere Rapporten forventes ferdigstilt før oppstart av kommuneplanens arealdel. År % av yrkesaktive 49,20 52,01 51,38 51,41 52,03 Tabellen viser andelen av yrkesaktive som pendler ut av kommunen frem til Tallene her viser at kommunen har en stor andel personer som pendler ut av kommunen for å arbeide. Disse tallene har, til tross for en svært stor befolkningsøkning i kommunen holdt seg relativt stabil frem til Det er interessant fordi det sannsynligvis forteller oss at kommunen de siste årene ikke bare har fått tilflyttere som alle pendler ut for å få jobb. Selv om over halvparten av de yrkesaktive pendler ut av kommunen har ikke Birkenes i enda større grad blitt en «soveby». Det har også vært mulig for yrkesaktive å få jobb i Birkenes. Befolkningen har i samme periode økt med 6,6 %. Det skal legges til at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner. For eksempel viser sysselsettingstallene for de siste årene at det er en svak økning i arbeidsledige fra 2009.
9 8 4 KLIMA OG MILJØ Klimagassutslipp samlet i Norge siden Det viser en liten nedgang, først og fremst som følge av at gasskraftverkene har vært i mindre bruk de siste 4 årene (miljostatus.no). Klima- og miljøendringene ventes å medføre store, globale utfordringer i framtida. Birkenes kommune må i sin vurdering av videre utbygging også vurdere hva klimatiske endringer vil ha å si for bosettingen. Tabellen viser antall passasjerkilometer per innbygger/dag (miljostatus.no) Tabellen over viser at en stor del av transporten i dag foregår med personbil. I takt med velstandsøkning har også bilkjøringen økt. Vi reiser oftere, vi reiser lenger, og vi er færre personer i bilen. Reduksjonen i gjennomsnittlig CO2-utslipp per km for bilparken blir derfor
10 9 "spist opp" av våre endrede reisevaner. Utfordringen for er å gjennom kommuneplanlegging legge til rette for at flere velger å benytte seg av alternativer for å redusere bruk av personbiler. skal som alle andre kommuner følge opp de nasjonale utslippsmålene og redusere utslipp av klimagasser (inkluderer for eksempel CO2, metan, lystgass og fluorgasser). Middeltemperaturen siden 1900 viser en stigende trend (miljostatus.no). Det er et nasjonalt mål å redusere utslipp av klimagasser. Kommunene skal redusere energiforbruket, øke andelen fornybar energi og skape grunnlag for klimavennlige lokalsamfunn ved å legge til rette for at innbyggerne selv kan gjøre klima- og miljøvennlige valg. Kommunenes beredskapsarbeid, planlegging og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er viktig for å begrense konsekvensene av klimaendringene som forventes å komme. Kommunene har også en viktig rolle i holdningsskapende arbeid, blant annet som skoleeiere. vil bli påvirket av de globale klimaendringene. Økte temperaturer globalt i hav og luft vil sannsynligvis føre til mer luftfuktighet inn over Norge og økt nedbør. Særlig er det ventet økt ekstremvær. Dette vil gi føringer, ikke bare for fremtidig arealutnyttelse, men også knyttet til hvordan kommunen ivaretar innbyggernes velferd. Økt ekstremvær vil kunne endre risikoen i enkelte områder. Der det i dag ikke er noe problem å bosette seg, drive næring eller anlegge veger kan i fremtiden være risikoområder. Økt nedbygging føre til oversvømmelser og ras da vannet som tidligere i stor grad ble fanget opp i myrdrag og våtområder i større grad må videreføres til større vann/vassdrag.
11 10 5 LEVEKÅR, FOLKEHELSE OG UTDANNING Den store endringen i alderssammensetningen med en økende andel eldre vil få stor betydning for hvordan vi planlegger tjenestetilbud, bosteder og infrastruktur i tettsteder og byer. Helseeksperter har erkjent at det bare er 10 % av folkehelsa som helsevesenet er i stand til å gjøre noe med. Resten avgjøres av andre faktorer som blant annet arealplaner og byutvikling der vårt miljø skapes og utformes. Her er tilrettelegging for gode møteplasser og bomiljøer med et størst mulig mangfold av aktiviteter og tilbud i nærmiljøet. Tilrettelegging for friluftsliv, lek, rekreasjon og økt fysisk aktivitet kan forebygge helseplager og sykdom i befolkningen. På mange områder skjer det mye positivt i kommunen. Det er blant annet vekst i befolkningen og det er høyere andel barn og barnefamilier enn i andre kommuner. Dette gir en positiv tilvekst. Samtidig har kommunen noen utfordringer knyttet til levekår. I Folkehelseinstituttets siste folkehelsebarometer oppdatert oktober 2013 ser vi at kommunen skårer under landsgjennomsnittet på 1 av 2 indikatorer. Levekår Birkenes Norge Vgs eller høyere utdanning, år, prosent 82 % 83 % Frafall videregående skole 29 % 25 % Trivsel på skolen, 10. klasse 78 % 84 % Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år, prosent 9,1 % 9,5 % Inntektsulikhet, P90/P10 2,3 2,7 Arbeidsledige, år, prosent 2,4 % 2,2 % Uføretrygdede, år, prosent 5,1 % 2,5 % Psykiske lidelser,legemiddelbrukere per 1000 Barn av enslige forsørgere, prosent 12 % 16 % Tabellen over er tatt ut av Folkehelseinstituttets folkehelsebarometer for Birkenes sist oppdatert oktober Folkehelsebarometeret viser at kommunen i flere tilfeller er i bunnsjiktet sett i forhold til andre kommuner i Aust-Agder. Noe av det mest foruroligende innenfor dette feltet er at kommunen har en svært høy andel uføretrygdede under 45 år enn landet for øvrig. Dette er alvorlig med tanke på verdiskapningen og den generelle folkehelsen. Dette er en utfordring det må tas tak i. 5.1 Utdanning Det er et generelt problem at en stor andel av elevene på videregående utdanning dropper ut av studiene. I Birkenes er dette enda høyere enn landssnittet. Godt over ¼ frafall er en utfordring det må tas tak i. I dette perspektivet kan kommuneplanens fokus på tidlig innsats være en god tilnærming til problemstillingen.
12 11 Tabellen viser fullført grunnskoleutdanning sammenlignet med landet for øvrig og noen sørlandskommuner. Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Birkenes ligger over landsgjennomsnittet for fullført grunnskoleutdanning, men som flere andre kommuner på Sørlandet ligger Birkenes en god del lavere enn landet for øvrig. Tabellen over viser andelen elever som får spesialundervisning i grunnskolen. Den røde linjen vise Birkenes sammenlignet med kommuner i nærheten. Mens andre har hatt en utflating eller nedadgående trend viser det seg at det øker i Birkenes. I følge folkehelsebarometeret (se utraget fra tabellen side 9) er trivselen blant kommunens 10. klassinger lavere i Birkenes enn i resten av landet. Det har i de siste årene blitt satt et
13 12 økende søkelys på mobbing og mistrivsel i skolen. Dette er noe kommunen må jobbe videre med. 5.2 Helse og velferd Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Kommunen har ikke en nevneverdig stor andel av befolkningen over 67 år, selv om vi vet at dette vil endre seg fra ca Kommunen har forholdvis høye netto driftsutgifter pr innbygger, dette gjelder særlig pr innbygger over 80 år. Birkenes har et høyt antall plasser på institusjon i forhold til innbyggere over 80 år sammenlignet med andre. Og ganske mange mottakere av hjemmetjenester der særlig andelen av mottakere av hjemmetjenester i gruppen år er høy, mens den er lavere enn i de andre kommunene for gruppen over 80 år, sannsynligvis fordi flere i denne gruppen har en sykehjemsplass. 5.3 Likestilling og kultur har isolert sett mange kvinner som er i arbeid sammenlignet med menn. Det er imidlertid en utfordring av over 50 % av kvinnene jobber deltid. Samtidig viser statistikken at den delen som jobbr deltid er på veg nedover. Det er imidlertid et godt stykke igjen til det er like få kvinner som menn som jobber deltid. Det er vanskelig å peke på en faktor som styrende for andelen kvinner i deltidsjobber, men flere faktorer spiller inn som tradisjonelle kjønnsroller og for få barnehager kan være deler av forklaringen. har et aktivt kulturliv. Det er et vidt spekter av aktiviteter fra skiskyting til sang via turgrupper og håndarbeid. Det inviteres til store åpne arrangementer flere ganger i året som for eksempel Birkenesdagene, julemesser og forestillinger. bidrar aktivt i å fremme kulturelle arrangementer, men sammenlignet med andre kommuner bruker Birkenes lite ressurser på kultur sammenligner med andre kommuner. Svært mye ressurser legges inn på frivillig basis og dugnad er et svært kjent begrep i Birkenes
14 Lillesand Netto driftsutgifter per innbygger 0928 Birkenes Netto driftsutgifter per innbygger 1001 Kristiansand Netto driftsutgifter per innbygger Annen statistikk har i løpet av de siste 2 årene utarbeidet en rekke planer for de ulike sektorområdene. I utarbeidelsen av disse planene har det vært nødvendig å samle inn statistikk og foreta analyser. Det statistiske materialet i kommuneplanens samfunnsdel er i stor grad samlet inn i løpet av de foregående prosessene, i tillegg til at kommunen har funnet frem ny statistikk. Nedenfor følger en oversikt over ulike sektorplaner som er utarbeidet. Barnehageplan Vedtatt av Kommunestyret Handlingsplan for Birkenesskolen Vedtatt av Kommunestyret Utkast til Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen - høringsforslag (link vil bli gjort tilgjengelig ved endelig vedtak) Kommunale planstrategi Vedtatt av kommunestyret Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet - Vedtatt Økonomiplan for Vedtatt av kommunestyret Rusmiddelpolitisk handlingsplan Vedtatt av kommunestyret
15 14 6 OPPSUMMERING har i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanen hatt behov for å hente inn statistikk på ulike områder. Samtidig er mye av statistikken er allerede tilgjengelig i eksisterende sektorplaner. Kommunen vet derfor en god del om de utfordringene som eksisterer i kommunen. Formålet med dette vedlegget har vært å få en overordnet oversikt for kommuneplanarbeidet. Dette har vi så kunnet benytte til å velge noen hovedsatsingsområder i kommuneplanen: Tidlig innsats, utdanning og stedsutvikling.
Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015
1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4
DetaljerNord-Aurdal kommune Utvalgssak
Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16
DetaljerSigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene
DetaljerFolkehelseoversikten 2019
Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser
DetaljerTokke kommune. Vedlegg statistikk og analyse, kommuneplanens samfunnsdel
Tokke kommune Vedlegg statistikk og analyse, kommuneplanens samfunnsdel 1 1. Innhald 2 2. Bakgrunn 3 3. Regionalisering og sentralisering... 3 3.1 Demografi og befolkningsprognoser... 3 3.2 Busetting,
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerGodt urbant miljø i «framtidens byer»?
Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen
DetaljerUtfordringsbilde for Lister 2012
Utfordringsbilde for Lister 2012 Flertallet av innbyggerne i Lister opplever god helse og høy livskvalitet (Agderforskning 2011). Viktige industribedrifter i regionen viser evne til omstilling og innovasjon
DetaljerNy statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen
Ny statistikkportal for Rogaland Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Hvorfor? 15.12.2015 15.12.2015 Statistikk UTTALE statistˈikk (Store Norske Leksikon) (til stat; opprinnelig
DetaljerKommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet
Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerVennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret
Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerKommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi
Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027
Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE 2011-2023 SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE
Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nesodden kommune v/leder Cato Lie Solvangveien 6 1454 FAGERSTRAND Nesodden kommune Pb 123 1451 NESODDTANGEN Fagerstrand 17. mars 2011 KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN
DetaljerVedlegg: Statistikk om Drammen
Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009
KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerRevidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord
Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord November 2011 526979 Tysfjord - kommuneplanprosess REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN OPPGAVEN REVIDERE EKSISTERENDE KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL OG AREALDEL HVORDAN?
DetaljerSatsingsområder/hovedtema mål og strategier
Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerInnlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune
Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt
DetaljerFORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7
Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...
DetaljerPlanstrategi Birkenes kommune 2016-2020
Planstrategi Birkenes kommune 2016-2020 1 Innhold Planstrategien... 3 Kommentarer til planstrategien... 4 Prosess... 4 Bakgrunn... 5 Nasjonale og regionale forventninger... 5 Kommunens plansystem... 6
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet
DetaljerKommunal planstrategi for Iveland kommune 2016-2019
Kommunal planstrategi for Iveland kommune 216-219 Utkast pr 7. april 216 Vedtatt av kommunestyret xx. xx. 216 1. INNLEDNING OG HISTORIKK Sentrale myndigheter regulerer kommunal virksomhet gjennom en rekke
DetaljerFriskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen
Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Regine S. Aklestad, Kva er ein kommuneplan? Kvifor folkehelse i kommuneplanen? Kva handlar folkehelsearbeidet i kommunen om, og kven har ansvaret? Kva
DetaljerKommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen
Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner
Detaljeri Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på
i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på Våre kandidater ved kommunevalget 2015 1. Tor Olav Tønnessen 2. Arnt Helleren 3. Agnete F. Knudsen STEM PÅ 4. Leiv Per Olsen 5. Thor Olav Govertsen 6. Sissel
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerKoblingen folkehelse planlegging
Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland
DetaljerMøteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før
DetaljerPLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE
PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 6 september 2012 Sak 051/12 Kommunestyrets vedtak PLANSTRATEGI FOR MELDAL KOMMUNE 2012-216 PLANSTRATEGI INNLEDNING... 3 PLANSTRUKTUR... 3 DRØFTING
DetaljerHeltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007
Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING
DetaljerKommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes
DetaljerARBEID MED INTENSJONSAVTALE
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et
DetaljerDen gode samfunnsdelen. - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker
Den gode samfunnsdelen - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Den gode samfunnsdelen Hva er en samfunnsdel? Hvordan det starta Organisering og prosess Utfordringer
DetaljerVedlegg 2: Faktagrunnlag
Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat
DetaljerNettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015,
Nettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015, jorgenbrun@kmd.dep.no Dette skal jeg si noe om 1. Nasjonale forventninger i plansystemet 2. Fra 2011 til 2015 3. Hovedbudskap 4. Erfaringer
DetaljerFOLKEHELSEPROFIL 2014
FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator
DetaljerKommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram
Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og
DetaljerStatistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya
Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.
DetaljerFroland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019
Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerKlima- og energihensyn i saksbehandlingen
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og
DetaljerVerdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030
Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre
DetaljerUtkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027
Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerKlæbu kommune. Planstrategi
Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov
DetaljerStatistikk Dette er Norge
Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk
DetaljerFrogn kommune Handlingsprogram 2016-2019
Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Rådmannens forslag 21. oktober 2015 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer
DetaljerPROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025
PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål
DetaljerBY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER
BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG
DetaljerRegionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
DetaljerFRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG
FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene
DetaljerKommuneplanen for Vennesla 2011-2023
Hefte 3 Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023 Vedleggshefte: STATISTIKK/ GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret 16.06.2011 Vedtak i kommunestyret om offentlig høring 20.01.2011 Kommuneplanen 2011-2013
DetaljerHelsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin
Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerSamlet saksframstilling
Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerSamfunnsdel 2014-2024
GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...
DetaljerFORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK
UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,
DetaljerSlik gjør vi det i Sør-Odal
Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise
DetaljerFolkehelse i planleggingen
Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan
DetaljerPLANSTRATEGI AUDNEDAL KOMMUNE
PLANSTRATEGI AUDNEDAL KOMMUNE 2016 2019 Utkast 11.05.16-rev 07.07.16-rev 11.08.16-rev 06.10.2016 [Skriv inn tekst] Side 1 Innhold Innledning... 3 Overordna føringer... 3 Regionale føringar... 3 Interkommunalt
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015
VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst
DetaljerHva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?
Bynatt 18. oktober 2013 Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det? Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 23. okt. 2013 1 23. okt. 2013 1 2 Risør
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Arkivsak: ArkivID: Vår dato: BERMAR - 16/2051
Etnedal kommune Rådmannen Kyrkjevegen 10, 2890 Etnedal Oppland Fylkeskommune Regionalenheten Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref.: Vår ref.: Arkivsak: ArkivID: Vår dato: BERMAR - 16/2051 16/207 K1-120
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE
PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og
DetaljerLevekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging
Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen
DetaljerStjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019
Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan
DetaljerEN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann
EN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann Antall Antall sysselsatte 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034
DetaljerFORSØK PÅ OPPSUMMERING FRA OPPSTARTMØTET FOR REVISJON AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Innledning av Ottar Vist Status og rammer FORSØK PÅ OPPSUMMERING FRA OPPSTARTMØTET FOR REVISJON AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Hva kjennetegner dagens drift og tjenester? Hva kjennetegner Hemne som lokalsamfunn?
DetaljerForslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,
1. Planstrategi 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er innført som verktøy i Plan og bygningslovens kapittel 10:. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år
DetaljerAntall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet
Styringskort enhet virksomhetsområde OPPVEKST SAMFUNN Mål Suksessfaktor Overordnet mål Kongsvinger kommune Befolknings-vekst Å være en attraktiv kommune for bosetting og sysselsetting Indikator Resultatmål
DetaljerFoto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel
KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,
DetaljerKommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere
Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet
DetaljerKommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013
Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt
DetaljerNy kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
Detaljerår Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO
NHO S NÆRINGS-NM : NHOs Nærings-NM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse
DetaljerKOMMUNAL PLANSTRATEGI Utviklingstrekk utfordringer Planbehov Rulleres hvert 4. år
PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN kortversjon og arbeidsdokument for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel KOMMUNAL PLANSTRATEGI Utviklingstrekk utfordringer Planbehov Rulleres hvert 4. år Kommuneplanens
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerForslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram
Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle
DetaljerPROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS
DetaljerBoligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning
Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal Nyetablering og nytenkning Nittedal kommune Kjendiser fra Nittedal Kjerringa med staven Gunnar på Mo Søstrene Bjørklund Jarle Bernhoft Befolkningsprognose
DetaljerRegional planstrategi for Trøndelag 2016-2020
Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerGode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere
Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen
DetaljerUttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune
Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel
DetaljerFOLKEHELSE I BUSKERUD
FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen
DetaljerKommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016
Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...
Detaljer