Kommuneplanen for Vennesla

Transkript

1 Hefte 3 Kommuneplanen for Vennesla Vedleggshefte: STATISTIKK/ GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Vedtak i kommunestyret om offentlig høring

2 Kommuneplanen best av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel (Hefte 2A), planbestemmelser med retningslinjer til arealdel (Hefte 2B), konsekvensutredning av nye utbyggingsområder (Hefte 2C) og kommuneplankart. I tillegg er det utarbeidet et hefte med statistikk/grunnlagsmateriale for kommuneplanen (Hefte 3). INNHOLD HEFTE 3 1. Naturressurser og miljø Areal Klima Befolkning Folkemengde Befolkningsutvikling Flytting Bolig- og befolkningsstruktur Pendling Levek Sammenlikning med andre kommuner Utvikling de siste ene Indeks for kjønnslikestilling Utdanning Kommunehelseprofiler Helse Sosial Lek/idrett Utdanning Arbeidsliv Hefte 3. Kommuneplanen. Vedlegg: Statistikk Vedtatt

3 1. Naturressurser og miljø 1.1 Areal Total areal: 384,48 km2, av dette er: By- og tettbebyggelse 0,8 % Annet 0,0 % Dyrket mark 2,5 % Industri 0,1 % Åpent område 2,3 % Innsjø 5,6 % Elv med tørrfall 0,2 % Myr 7,4 % Skog 81,0 % Kilde: Statistisk sentralbyrå 1.2 Klima Kilde: Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet Hefte 3. Kommuneplanen. Vedlegg: Statistikk Vedtatt

4 Figuren nedenfor viser totalt utslipp per innbygger i Av kommunene i Knutepunkt Sørlandet er det Lillesand og Vennesla som har det høyeste utslippet per innbygger på henholdsvis 10,8 og 9,8 tonn CO2 ekvivalenter. Kilde: Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet 2. Befolkning 2.1 Folkemengde Vennesla er den tredje største kommunen i Vest-Agder målt i antall innbyggere. Folketallet har vist en stigning de siste ene på rundt 1,5 %. Pr. 1. juli 2010 er det innbyggere i Vennesla kommune! Folkemengde og framskrevet Kilde: Statistisk sentralbyrå Hefte 3. Kommuneplanen. Vedlegg: Statistikk Vedtatt

5 2.2 Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Folketilvekst Befolkningsframskrivning Befolkningsfremskrivning i prosent, økning (+) eller reduksjon (-) i kommunene i Knutepunkt Sørlandet fra 2007 til Kommune I alt Vennesla 11,49 10,72-7,6-5,75-0,61 11,97 55,43 22,43 81,97 Kristiansand 17,53 14,05 0,15 4,26 17,78 17,34 55,75 17,44 50 Søgne 17,38 1,7-7,3 4,41 22,37 14,94 88,56 74,02 57,14 Songdalen 12,34 7,85-11,97-14,14 6,5 11,23 87,72 64,58 89,47 Lillesand 11,88 2,32-0,96 12,13 4,87 5,63 81,78 29,56 11,11 Birkenes 13,44 8,79-5,59-2,61 8,66 8,8 112,89 38,46-33,33 Iveland 15,28 31, ,25-8,33 18,4 154,41 15,38-55,56 Kilde: Sammenligningstall for kommunene 2006, Sosial og helsedirektoratet Vennesla kommune f stor økning i aldersgruppen over 90 i perioden fram til Dette er det tatt hensyn til i planen som er utarbeidet for omsorgstjenestene i Vennesla fram mot Hefte 3. Kommuneplanen. Vedlegg: Statistikk Vedtatt

6 2.3 Flytting Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Figuren nedenfor viser at det er småbarnsfamilier som dominerer tilflyttingsbildet, mens noe eldre barn og en del godt voksne dominerer utflyttingsbildet. Netto innflytting etter alder ,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5, ,0-15,0 2.4 Bolig- og befolkningsstruktur Boligbygging har hatt fokus i kommunen over flere. Det vil i den sammenheng være interessant å se på boliger som er tatt i bruk i perioden Ant. boenheter tatt i bruk Hefte 3. Kommuneplanen. Vedlegg: Statistikk Vedtatt

7 77 % av innbyggerne i Vennesla bodde i tettbygde strøk i Denne andelen har holdt seg jevn siden Til sammenligning bodde 80 % av innbyggerne i Vest- Agder i tettbygde strøk i 2009, og dette nivået har steget litt de siste ene. På landsbasis bodde 79 % av befolkningen i tettbygde strøk i Kartet i figuren nedenfor viser bosetningsmønsteret i Vennesla. Hefte 3. Kommuneplanen. Vedlegg: Statistikk Vedtatt

8 Historisk og forventet boligbygging Vennesla max forventning Halv takt Småasane og Hunsøya med halv takt S. og ikke Hunsøya/Ven neslah. Andel av befolkningen i tettbygd strøk % 80 % 80 % 79 % 79 % 78 % 78 % 77 % 77 % 76 % 76 % Vennesla Vest-Agder Norge I Vennesla og de andre kommunene er innslaget av eneboliger betydelig størst. De siste ene har det skjedd endringer på dette ved at det bygges og planlegges betydelige antall leilighetskomplekser, særlig i Vennesla sentrum. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Enebolig Rekkehus Vertikaltdelt Blokk Forretn./ inst. Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Knutepunktet Hefte 3. Kommuneplanen. Vedlegg: Statistikk Vedtatt

9 2.5 Pendling Pendling for innbyggere i Vennesla i forhold til Knutepunkt Sørlandet Vennesla Bor og arbeider i Kn.pkt Innpendling fra Kn.pkt. Arbeids-plasser i kommunen Innpendling fra utenfor Kn.pkt 3. Levek Ven 2009 ble det lagt frem en kartlegging av levek og tiltak i Vennesla med hovedfokus på unge mennesker mellom Kartleggingen bygger på statistikk fra SSBs kommunefakta, statistikkbank, leveksindeksen og likestillingsindeksen. Statistikken er supplert med tall fra NAV. Statistikken viser at andelen uførepensjonister er høy, og særlig andelen blant yngre mennesker er urovekkende. Mange g på attføringsstønad, noe som ofte betyr høy risiko for å ende på uførepensjon. Mange av de yrkeshemmede er kvinner. Antall sosialhjelpsklienter er relativt høyt, og viser igjen en stigende tendens etter en nedgang midletidig nedgang på slutten av 00 tallet. Statistikken for 2009 og 2010 viser også betydelig økning i antall meldinger til barnevernet. Det meldes fra barnevernet at mange av meldingene har stor alvorlighetsgrad, og fører til at det må settes inn til dels svært ressurskrevende tiltak. Arbeidsledigheten holder seg på et stabilt lavt nivå på tross av at antall industriarbeidsplasser har sunket betydelig gjennom de siste ti - ene. Heller ikke finanskrisen i 2008 førte til betydelig økt arbeidsledighet i Vennesla. De ovenfor nevnte statistikkene peker på de samme tendensene i mange Agderkommuner. Mer spesielt for Vennesla er det høye antallet (unge) enslige mødre på overgangsstønad, andelen er langt over landsgjennomsnittet. I tillegg sker Vennesla dlig på SSBs likestillingsindeks. Statistikken viser at Vennesla har lav kvinnesysselsetting, mange kvinner med lave inntekter antakelig på grunn av deltid, og et generelt lavt utdanningsnivå. Forskning på området viser at lav utdanning har en sterk effekt på tilbøyeligheten til uførepensjonering. Dette gjelder for unge så vel som for alle aldersgrupper. Videre viser forskningen at dersom en av foreldrene er ufør, dobles risikoen for egen uførepensjonering. Forskerne peker på at bakgrunn har stor betydning for uførerisikoen, og at evnen til å lykkes i arbeidslivet i stor grad blir påvirket av forhold som skriver seg tilbake til de første leveene. Levekskartleggingen fra 2008 beskriver unge i risikosonen, og den viser at mange av disse har vært i kontakt med PP-tjenesten, en rekke har lese- og skrivevansker, samt at flere har opplevd mobbing og mange nederlag. Det vises også til at mange har falt tidlig ut av skolen og har avbrutte løp på videregående skole. Videre kan vi lese om omsorgssvikt og at mange preges av psykiatri kombinert med sosial angst og rus, samt at enkelte har et lite nettverk. Hefte 3. Kommuneplanen. Vedlegg: Statistikk Vedtatt

10 3.1 Sammenlikning med andre kommuner Indeks 2008 Andel sosialhjel p Uføre pr Andel arbeidsledige Barnever n pr Andel med høyere utdannin Vennesla 7,2 3.7% 57,0 0.8% 58,9 14.3% Songdalen 8,3 3.2% 45,5 1.5% 50,6 17.3% Mandal 7,3 2.8% 60,0 1.3% 41,4 23.7% Kristiansand 6,8 3.2% 39,8 1.6% 33,4 29.8% Søgne 6 2.9% 40,2 1.2% 42,8 24.8% Lillesand 6,3 2.6% 47,0 1.5% % Vest - Agder 6,3 3.0% 52,0 1.6% % Landet 5,5 3.1% 33,0 1.5% 39,4 26.7% Kilde: Statistisk sentralbyrå Tallene viser at Vennesla kommune har høy andel av sosialhjelp, uføre og barnevernstilfeller og lavt utdanningsnivå både n vi sammenligner oss med omkringliggende kommuner i Vest- Agder og i forhold til landet for øvrig. 3.2 Utvikling de siste ene Vennesla Indeks Andel Uføre Andel Barne- Antall>16 sosialhjelp pr.1000 arbeids- vern m fullført trygd ledige høyere utdanning ,3 4,20 % 73 3,50 % ,9 4,50 % 75 4,00 % ,7 4,40 % 70,5 4,10 % 46, ,9 4,40 % 63,8 2,50 % ,8 3,90 % 58,3 1,80 % 49, ,2 3,70 % 57 0,80 % 58, Kilde: Statistisk sentralbyrå Ved å sammenligne tall for Vennesla kommune fra 2003 til 2008 ser vi at vi i alle disse ene har hatt en høy indeks for leveksproblemer. Statistikken viser likevel en positiv utvikling spesielt n det gjelder antall arbeidsledige, antall uføretrygdede og andel med høyere utdanning. I motsatt retning trekker antall barnevernssaker som har steget betydelig i løpet av denne perioden. 3.3 Indeks for kjønnslikestilling Statistisk sentralbyrå har utviklet en likestillingsindeks for alle landets kommuner. Indeksen er beregnet på grunnlag av blant annet barnehagedekning, andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter, kvinner og menns utdanningsnivå, deltakelse i arbeidsstyrken og inntekt. Kommunene grupperes i fire grupper, etter hvor likestilte de er: - 1 = den fjerdedelen med høyest sk (i 2009 gjelder dette 108 kommuner med en sk som varierer fra 0,696-0,776) - 2 = den fjerdedelen med nest høyest sk (i 2009 gjelder dette 109 kommuner med en sk som varierer fra 0,671-0,695) - 3 = den fjerdedelen med nest lavest sk (i 2009 gjelder dette 107 kommuner med en sk som varierer fra 0,641-0,670) - 4 = den fjerdedelen med lavest sk (i 2009 gjelder dette 106 kommuner med en sk som varierer fra 0,538-0,640) Hefte 3. Kommuneplanen. Vedlegg: Statistikk Vedtatt

11 Vi ser at Vennesla befinner seg i den fjerde delen av landets kommuner som er minst likestilt. Andel Andel Andel Utd.nivå Deltakelse i Gj.sn. Andel sysselsatte i fedre 2005 barn 1-5 blant arb.styrken, bruttoinnt. kvinnelige deltid, og 2006 Kommune i barnehage og menn menn menn ledere kvinner kvinner og kvinner og kvinner og med menn fedrekvote eller mer Indeks Lillesand 0,86 0,889 0,900 0,583 0,3 0,67 0,57 0,67 Birkenes 0,73 0,755 0,856 0,578 0,2 0,60 0,45 0,61 Iveland 0,98 0,617 0,813 0,581 0,2 0,39 0,67 0,57 Kr.sand 0,89 0,925 0,917 0,595 0,4 0,63 0,60 0,71 Vennesla 0,84 0,749 0,867 0,549 0,2 0,55 0,37 0,60 Songdalen 0,80 0,699 0,852 0,567 0,3 0,48 0,33 0,59 Søgne 0,73 0,837 0,878 0,535 0,3 0,64 0,51 0,64 Kilde: Statistisk sentralbyrå 3.4 Utdanning Utdanningsnivå i befolkningen Vennesla ligger svært lavt med et utdanningsnivå på 14.6 %, mens nivået for landet er på 27, 3 %. Kommune Videregående skoles nivå Universitetsog høgskolenivå Grunnskolenivå Grunnskolenivå Videregående skoles nivå Universitetsog høgskolenivå Landet ,8 42,9 27,3 Lillesand ,1 46,5 27,4 Birkenes ,2 48,0 19,8 Iveland ,7 51,5 12,8 Kr.sand ,0 43,9 30,1 Vennesla ,8 48,6 14,6 Songdalen ,2 48,7 18,1 Søgne ,3 47,6 25,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Utdanningsnivå i prosent Tabellen viser utvikling over tid på antall personer med ulikt utdanningsnivå. Hefte 3. Kommuneplanen. Vedlegg: Statistikk Vedtatt

12 4. Kommunehelseprofiler Utdrag av tall fra kommunehelseprofiler for Vennesla sammenliknet med Vest- Agder og Norge. Tilgjengelige tall per 3. februar 2010 (de fleste tall er fra 2007). 4.1 Helse Norge V-Agder Vennesla Vaksinasjonsdekning snitt % ca (høy) Andel av befolkningen i % med kommunalt avløp Hygienisk vannkvalitet Lav fødselsvekt (<2500g) % av fødte 5,1 4,9 4,5 Høy fødselsvekt (>4500g) % av fødte 4,4 4,8 4,5 4.2 Sosial Norge V-Agder Vennesla % andel elever i 7. og 10. trinn i grunnskolen (i kommunen) og første klasse i videregående, VG1 (i fylkene) som har vært utsatt for mobbing av andre elever de siste månedene. Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere: Lovbrudd i alt, 83,5 89,5 70,3 Forbrytelser og Lovbruddsgruppene: Annen vinningskriminalitet, Voldskriminalitet og Narkotikakriminalitet. Etter gjerningskommune. Husholdningsavfall i kilo per innbygger (høy) Andel av bosatte personer 17 og over med bruttoinntekt 14,2 15,3 14,7 under kr Sosialhjelpstilfeller i løpet av et. (Vennesla har spesielt 3,2 3,2 4,0H flere med korttidsytelser og flere i yngre og middelalder) Mottakere av attføringspenger i løpet av et per ,6 34,7 43,0(høy) innbyggere Mottakere av rehabiliteringspenger 31/12 per ,9 17,1 13,8 innbyggere Totalt antall sykepengetilfeller utover arbeidsgiverperioden ,4 190 (første 16 dager med sykelønn) per 1000 personer i arbeidsstyrken. Uførepensjonister pr innbyggere (høy) 4.3 Lek/idrett Norge V-Agder Vennesla Sykkel/gangveier /turstier i km /10000 innbyggere Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager 5,3(lav) 5,5 5,3 (kvadratmeter) Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder. Dekar/1000 innb. i L tettsteder Kommunens netto driftsutgifter til idrett per innbygger (lav) Kommunens netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av kommunenes totale netto driftsutgifter 4,4 4,4 3,5(lav) 4.4 Utdanning Norge V-Agder Vennesla Andelen personer i aldersgruppen med 16 16,2 22,2(høy) grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning. Andel som slutter i vgs i % (lav) Andel ikke bestått vgs i % Arbeidsliv Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen Norge V-Agder Vennesla 1,9 1,6 1,8 1,5 1,3 0,9(lav) Hefte 3. Kommuneplanen. Vedlegg: Statistikk Vedtatt