Regional planstrategi Sogn Regionråd Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Regional planstrategi Sogn Regionråd Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff"

Ingrid Thoresen
6 år siden
Visninger:

1 Regional planstrategi Sogn Regionråd Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff

2 Kva vil eg seie noko om? Kort om rammene for Regional planstrategi Utfordringsbilete og kunnskapsgrunnlaget I fylket og i Sogn Moglege strategiar for å møte utfordringane

3 Kva er ein regional planstrategi? Kva skal vi nytte den til? PBL 7-1: Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet». PBL 7-2: Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i regionen

4 Innhald og kvalitet i RPS Gje retning for utviklinga i fylket Drøfte utviklingsmål Fremje heilskapleg regional utvikling Avdekke dei største utfordringane Prioritere regionalt planarbeid for å møte utfordringane Arena for dialog og samhandling

5 Utfordringane for fylket Folketalsutviklinga, migrasjon og kvinnene si rolle i samfunnsutviklinga Globalisering urbanisering, av både kapital og menneskje Utvikling av kunnskapssamfunnet Klimautfordringane (fylkesutvalet ) Kunnskap er henta frå SSB, forskingsinstitusjonar, forskingsrapportar m. m.

8 Befolkningsendring Sogn og Fjordane fylke

10 Ungdom reiser frå fylket Sum år Sum år

11 Og det blir berre fleire og fleire over Sum år Sum år

12 Kvifor er det færre kvinner her? Kjønnsfordeling i aldersgruppa år Fylke Aksetittel Menn Kvinner

16 Høyanger, Årdal, Vik og Lærdal er dei kommunane med størst reduksjon. God vekst i Sogndal er ikkje nok til å kompensere dette.

17 I aldersgruppa år der det bare Leikanger og Luster som har vekst. I aldersgruppa år er veksten meir fordelt, men Sogndal og Luster har den sterkaste veksten. Totalt er det en netto vekst på 236 personar i denne aldersgruppa.

23 Status arbeidsliv og næringsliv Tal arbeidsplasser gjekk ned fram til Svak vekst frå 2004 til Til gjengjeld vart nedgangen i 2009 svakare i fylket enn ellers i landet. Etter 2009 har det vore svak, men stabil vekst.

24 Kva medfører klimautfordringane? Erkjenne global oppvarming, tap av biologisk mangfald, endringar av naturlege livsløp og endringar av arealbruk Kva vil klimaomstilling innebere for fylket? I praksis Endringar i nedbørsmengder med påfølgjande overvass- og flaumproblematikk og havnivåstiging vil skape utfordringar for samfunnet. Årstemperatur: Auke på ca. 4,5 ºC (spenn: 3,3 til 6,4 ºC) Korleis kan vi/samfunnet/næringslivet gå mot nullutsleppssamfunnet? Kva er det grøne skiftet for oss? Er dette faktisk ei muligheit som er større enn vi anar?

26 Innspel frå aktørar Ungdommen er opptekne av klima og at vi skal minske vårt økologiske fotavtrykk og redusere klimagassutsleppa berekraftig fylke på mat og handtering av avfall, og utsleppsreduksjonar med omlegging til grøn transportsektor Regional stat, lag og organisasjonar støttar opp under utfordringsbiletet og legg vekt på ulike sider ved utfordringane i samfunnet, arbeidsplassar og attraktivitet. Bygge sterkare regionsentra for å demme opp for nasjonal sentralisering. Stå saman. Yrkesdeltaking og fråfall i VGO Tilpasse utdanninga til behovet i framtida

27 Utfordringane Kva fører folkeflyttingar, sentralisering, nedgang i folketal, innvandring, stor vekst i tal eldre, kvinneunderskot og ungdomsunderskot til? Kva er eit berekraftig samfunn ut frå dette? Korleis vil lokalsamfunna sjå ut/fungere i framtida Korleis skal vi organisere samfunnet for å takle endringane? Oppvekst, utdanning, helse og omsorg, samferdsle osv. Korleis kan vi legge til rette for å utvikle samfunna som har desse utfordringane?

28 Kompetanse og næringsliv Sogn og Fjordane har innbyggarar med god kompetanse. Vi snakkar då om kunnskapar, haldningar, erfaringar og dugleik. Korleis utviklar vi kunnskapssamfunnet? Sett i lys av folketalsutviklinga, ungdom som flyttar til større stader og sentraliseringa generelt? Samstundes som delar av næringslivet i fylket går godt og treng folk og kapital? Kva skal til for at fleire flyttar til fylket balansen mellom arbeid, trivsel og infrastruktur? «Jobb nr 1 er jobb til 2»? Talet på offentlege arbeidsplassar har auka med om lag 2000 og det private næringsliv har hatt ein svak nedgang sidan år 2000 Korleis utvikle eit næringsliv som er attraktivt i framtida? Korleis utvikle attraktivitet som gjer at næringslivet vil investere og folk vil bu?

29 Sentrale funn i kunnskapsgrunnlaget? Ein stadig større del av befolkninga lever i eller nær større bysentra og netto flyttestraumar går frå periferi til sentrum. Paradoksalt nok kan det sjå ut til at lokal sentralisering er vårt beste middel mot sentralisering. Regionforstørring Sogn og fjordane er eit av fylka med størst potensiale for regionforstørring. Det finnes nokre terskelverdiar for kor langt folk er villige til å pendle og kva regionstorleik som må til for å skape ein sjølvgenerert vekst. Sunnfjord og Sogn ligg nærmast desse tersklane.

31 Kriteria for regionforstørring «I arbeidet med Nasjonal transportplan er det undersøkt kva som er terskelverdiar for kor stort ein arbeidsmarknad må vere for å kunne gje folketalsauke og eit tilstrekkelig tilbod av tenester og arbeidsplasser. Denne terskelverdien ligg på rundt sysselsatte (Engebretsen og Gjerdåker 2012a). Innafor avstandar folk er villige til å pendle er det Sogn og Sunnfjord som ligg rundt denne terskelverdien og såleis har størst potensiale for vidare vekst.» «Den empiriske grensa for kor langt personar er villige til å pendle ein veg, går ved om lag 45 minutt. I regional transportplan er det gjort analyser av 45 min. pendlingsomland med betra vegstandard på t.d. E39 og rv. 5.»

32 Sentrale funn i kunnskapsgrunnlaget? Ein stadig større del av befolkninga lever i eller nær større bysentra og netto flyttestraumar går frå periferi til sentrum. Paradoksalt nok kan det sjå ut til at lokal sentralisering er vårt beste middel mot sentralisering. Regionforstørring Sogn og fjordane er eit av fylka med størst potensiale for regionforstørring. Det finnes nokre terskelverdiar for kor langt folk er villige til å pendle og kva regionstorleik som må til for å skape ein sjølvgenerert vekst. Sunnfjord og Sogn ligg nærmast desse tersklane. Bygdeutvikling/lokal samfunnsutvikling Kan vi skape rammer for utvikling i «rurale» strøk som opnar for at lokale eldsjeler/miljø kan skape si eiga utvikling/framtid? Infrastruktur og kommunikasjon Bilen er og vil bli det viktigaste transportmiddelet i fylket, men kollektivtransporten er viktig supplering innafor naturlege pendlingsområde og mellom desse.

33 Kva for planar og strategiar skal vi møte utfordringane med? Føringar: Regional Transportplan Strategisk plan for kysten Klimaplan Rullere regional plan for arealbruk Revidere regional plan for fysisk aktivitet Nye regionale tematiske planar? Senterstrukturplan - areal, aktivitet, rolledeling, Interkommunale/geografisk avgrensa planar? Strategiar som gir føring for aktørane og sektorane sitt arbeid? Styrke sentra som har potensial for regionforstørring

34 Hordaland fylkeskommune Regional plan for attraktive senter tar tak i korleis ein kan leggje til rette for livskvalitet og vekst i heile fylket. Attraktive senter der folk ønskjer å vere, bu og drive næring, og eit samspel mellom senter og omland, er avgjerande for ei slik utvikling. Eit viktig bidrag for å nå målet om attraktive senter i alle delar av Hordaland er å fastsetje ein senterstruktur. Senterstrukturen skapar føreseielege rammer og felles grunnlag for avgjerd om lokalisering og investering, og er eit verktøy for å leggje til rette for berekraftig senterutvikling.

Like dokumenter

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis?

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis? Regional planstrategi 2016 2020 Kva, kvifor og korleis? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Regional planstrategi -regionale aktørar Program Kl. 09. 00 Velkommen v/fylkesdirektør Svein Arne Skuggen