Folkehelse - Helsetilstand og helseutfordringar i 2016

Transkript

1 Ove l«folkehelsearbeid handler om hvordan vi deler velferden i samfunnet vårt. Om oppvekst og utdanning, økonomiske levekår, bolig, miljø, sosiale nettverk, tilhørighet og ressurser som gir den enkelte og fellesskapet evner til å mestre hverdagen.» Folkehelse - Helsetilstand og helseutfordringar i 2016 Helseminister Jonas Gahr Støre «Folkehelsearbeid handler om hvordan vi deler velferden i samfunnet vårt. Om oppvekst og utdanning, økonomiske levekår, bolig, miljø, sosiale nettverk, tilhørighet og ressurser som gir den enkelte og fellesskapet evner til å mestre hverdagen.» Jonas Gahr Støre 66bregun Surnadal kommune 0

2 Bakgrunn og lovgrunnlag Oversikt over helseutfordringar skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi ( 5, annet ledd). Ei drøfting av kommunen sine folkehelseutfordringar bør inngå i strategien (jf. plan og bygningsloven 10-1). Kommunen skal i arbeidet med kommuneplanar etter plan- og bygningslova fastsette overordna mål og strategiar for folkehelsearbeidet. Folkehelseloven Formålet med Folkehelselova er å bidra til ei samfunnsutvikling som fremmar folkehelse ved å utgjevne sosiale helseforskjellar. Loven skal sikre at kommunar, fylkeskommunar og statlege helsemyndigheiter sett i verk tiltak og samordnar folkehelsearbeidet på en forsvarleg måte. Loven skal leggje til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Kommunen sitt ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkninga si helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å førebyggje psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding, bidra til jamne ut sosiale ulikheiter i helse og bidra til å verne befolkninga mot faktorar som kan ha negativ innverknad på helsa. Kommunen skal fremme folkehelse, innan dei oppgåver og med dei verkemidla kommunen rår over, gjennom lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tenesteyting. Kommunen skal medverke til at helsemessige omsyn blir ivaretatt av andre myndigheiter og verksemder. Medverknad skal skje mellom anna gjennom råd, uttalar, samarbeid og deltaking i planlegging. Kommunen skal også leggje til rette for samarbeid med frivillig sektor. Oversikt over helsetilstand og faktorar som påverkar helsa til innbyggjarane i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorane som kan verke inn på denne. Oversikta skal melom anna vere basert på: a) Opplysningar som statlege helsemyndigheiter og fylkeskommunen gjer tilgjengeleg. b) Kunnskap frå kommunale helse- og omsorgstenestene, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-3. c) Kunnskap om faktorar og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innverknad på befolkninga si helse. Helsetilstand og faktorar som påverkar helsa Det viktigaste folkehelsearbeidet skjer i lokalsamfunnet der vi lever våre liv, og legg grunnlaget for helsa vår. Deltaking i sosiale fellesskap, gode mulegheiter for fysisk aktivitet i nærmiljøet og sunt kosthold er viktige faktorar som påverkar helsetilstanden. Idrett og friluftsliv er ein viktig faktor for å fremme livskvalitet for våre innbyggjarar. Surnadal har fleire idrettsanlegg som er nytta av både barn og vaksne. Friluftslivet er i sterk vekst, serleg friluftslivet i nærmiljøet der folk bur (Fylkesplan, 2016). Helsetilstanden og faktorane som påverkar helsa, viser at folkehelsa i Surnadal generelt er på landsgjennomsnittet, og at vi på enkelte område skårar betre enn elles i landet. Samtidig viser folkehelsebarometeret at Surnadal har nokre utfordringar, som vi bør sette i verk tiltak mot. Førebyggande arbeid viser sjeldan positive resultat på kort sikt, noko som byggjer opp under kor viktig det er å tenkje langsiktig og prioritere tidleg innsats for å unngå å behandle skade og sjukdom seinare. Hovudmålet med folkehelsearbeid er fleire leveår med god helse og å redusere sosiale ulikheiter i helse. For å ha overskot til å meistre kvardagslivets krav, er ein avhengig av god helse. Ved å ha ei oversikt over helsetilstanden og faktorar som påverkar denne, kan ein lettare førebygge risikofaktorar og sette i verk tiltak for å bidra til betre folkehelse i samfunnet. 1

3 Oversikta skal innehalde faglige vurderingar av årsaksforhold og konsekvensar og identifisere ressursar og folkehelseutfordringar lokalt og regionalt. Kommunen og fylkeskommunen skal være serleg merksame på trekk ved utviklinga som kan skape eller oppretthalde sosiale eller helsemessige problem eller sosiale helseforskjellar. Faktorar som påverkar folkehelsa Kjelde: Påvirkningsfaktorer for helse (etter Whitehead og Dahlgren) Befolkningssamansetting Folketalsutviklinga i kommunen sine grunnkretsar: 2

4 Tabellen nedanfor viser befolkningssamansettinga i dag og prognosane framover: Framskriving Barnehage 0-5 år Grunnskole 6-12 år Ungdomsskole år Vidaregåande år år år år Sum Endring Barnehage 0-5 år Grunnskole 6-12 år Ungdomsskole år Vidaregåande år år år år Sum Befolkningsframskrivinga viser at Surnadal kommune vil få ein vekst i folketalet i dei kommande åra. Som tala viser får vi ein betydeleg vekst i tala på eldre. Delen barn i barnehage og grunnskule vil vere ganske stabilt, delen frå år vil ha ein liten nedgang, mens talet på eldre vil auke kraftig. Befolkninga på 80+ år vil meir enn fordoblast innan Valdeltakinga i Surnadal var høgre enn i landet som heilheit ved kommunestyre- og fylkesutvalet i Valdeltaking kan sei noko om samfunnsengasjementet i kommunen. For vår fysiske og psykiske helse er sosial støtte viktig. Det motsette av dette er einsemd. Einsemd er ei av dei største helseutfordringane i vesten. Både kjønn, alder, familiestørrelse, sosioøkonomisk status, nærmiljø og lokalsamfunn speler ei rolle på vårt sosiale liv. I år 2015 blei det registrert 809 aleinebuande i eigne hus i Surnadal. Det er derfor eit viktig side å ta med seg inn i planlegging av både samfunnsutvikling og tenestetilbod for å førebyggje einsemd og utvikling av psykiske og fysiske belastningar. (NIBR-rapport 2014:16) 3

5 Innvandring I Surnadal har ein hatt auka innvandring dei siste åra. Dette er både arbeidsinnvandring, flyktningar og inngifte/ sambuarar. Pr er det flest frå Polen, Eritrea, Tyskland og Somalia. Sjå oversikt i vedlegg 2. Integrering av nye innbyggarar frå andre kulturar og med anna språk og tankesett enn oss er ei viktig oppgåve framover. Innvandrarar og norskfødte med innvandrarforelder Prosentl Geografi hele landet Møre og Romsdal Surnadal Levekår Kommunen er ikkje eintydig forskjellig frå landet som heilheit når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bur i hushald med låg inntekt. Låg inntekt er her definert som under 60% av nasjonal medianinntekt. Surnadal har en arbeidsplassdekning på %, og blir sett som bra samanlikna med andre kommunar i fylket. Dei siste ferske tala frå slutten av januar 2016 viser at arbeidsledigheita er aukande over heile regionen. Arbeidsledigheita i Surnadal ligger på 2,1%, og har lågast arbeidsledigheit samanlikna med kommunar i nærmiljøet. 4

6 Når det gjeld sysselsetting, arbeider mange innanfor industri, handel, helse- og omsorgstenester. Sysselsette innanfor desse næringane arbeider vanlegvis etter skift og turnusordningar, noko som er belastande for helsa. (Vedlegg 3) Pendling ut av kommunen Andel innbyggarar med uføretrygd Legemeldt sjukefråver - Surnadal. Surnadal Prosent Prosent. Kvinner og menn Surnadal ligg litt høgare i andel uføretrygda landet totalt, det same gjeld for legemeldt sjukefråver. Bustadområder påverkar den fysiske helsa på ulike vis. Bustadområder som har varierte omgivelsar og som tilbyr eit variert romleg mønster, dvs. tilgang på offentleg kommunikasjon, offentlege og private tenester, tenester innanfor kultur og konsumpsjon, mulegheit til fysisk aktivitet og nærfriluftsliv er såkalla gåbare. Dei påverkar den fysiske helsa positivt fordi bebuarane kan gå ut og enkelt bruke sitt nærområde og der det er muleg å både gå og sykle. Andel bustader etter eigeform Surnadal 5

7 Kilde: Statistisk sentralbyrå - SSB <><> Bearbeiding: KommuneProfilen Sosiale ulikheiter Figuren under illustrerer eksempel på område der ein kan gjere ein innsats for å redusere sosiale helseskilnader. Første del av figuren omfattar område der ein innsats kan redusere skilnader i grunnleggjande sosiale forhold. Vidare kan ein rette innsatsen mot levevanar, sosial støtte og andre fysiske og sosiale miljøfaktorar som meir direkte r påverkar helsa. Siste del av figuren peikar på at helsetenester kan demme opp for ulikskap som er skapt tidlegare i årsakskjeda, og at innsats også på dette området er aktuelt for å oppnå likeverdig helse. Tiltak på det første leddet gir truleg ein stor gevinst i dei kan verke positivt på heile årsakskjeda dei rettar seg mot årsakane til årsakane. Ca 1/3 av Surnadal kommune sin befolkning har grunnskule som høgste utdanningsnivå, medan knapt 1/5 har utdanning ved universitet eller høgskule. Inntektsnivået i Surnadal er lågare enn i fylket og landet elles. I forsking på sosial ulikheit i helse blir folk gjerne delt inn etter inntektsnivå, utdanningsnivå eller kva slags type jobb dei har. Helsa til dei ulike gruppene kan da samanliknast. Forsking viser at det er ein samanheng mellom kor lenge ein har gått på skulen og kor lenge ein lever. 6

8 Miljø Andelen personar som får vatn frå vassverk som både har tilfredsstillande resultat med omsyn til E. coli og stabil leveranse av drikkevatn er ikkje eintydig forskjellig frå landsnivået. Når ein vurderer kommunen si drikkevassforsyning, må ein ta omsyn til at statistikken omfattar den delen av befolkninga som får vatn få rapportpliktige vassverk. Gang og sykkelvegar - meter per km offentleg bilveg OBS: Oversikta dekkjer førebels berre gang- og sykkelvegar som kommunen har ansvaret for. Det betyr at delar av gang- og sykkelvegnettet langs riksveg ikkje er dekka. Det blir arbeidd med å få ei kommunal fordeling også av desse gang- og sykkelvegane inn i statistikken. 7

9 Trivsel og helse Møteplasser Gode møteplassar gir livskvalitet og har innverknad for vår helse. Et sosialt liv føresett at miljøet har stader der folk kan møtast og har lyst til å opphalde seg. Dette har betydning for menneska si mentale helse og kan bidra til å skape tryggheit i det offentlege rom der det kan oppstå nye positive impulsar. God planlegging internt i kommunen handlar om å koordinere interessene til dei ulike innbyggarane og skape gode areal der folk har lyst til å vere, kor det kan oppstå møte på tvers av kulturar, alder og status. Nettverk og møteplassar er viktig for å utvikle næringslivet og utjamne sosiale ulikheiter. I Surnadal er Kafé Dan og Amfi-senteret et fast haldepunkt for fleire. Kulturhuset med biblioteket er andre treffpunkt. Generelt er det lite menneske å sjå rundt om i miljøgata, sett bort i frå når folk handlar. Korleis kan ein legge til rette for gode sosiale møteplassar som samlar befolkninga på tvers av interesser, kulturar og alder. Eit sosialt bærekraftig miljø må bidra til at det blir bygd relasjonar mellom folk. Dette skapar på lang sikt god folkehelse. Fysisk inaktive (Ungdata) Surnadal Møre og Romsdal hele landet 11, , , ,5 15 Ungdom som oppgjev at dei er veldig eller ganske mykje plaga av einsemd, er høgare enn landsgjennomsnittet. (Ungdata 2013) Ungdataundersøkinga i vidaregåande skule 2014, viser at ungdommane i kommunen skårar betraktelig høgare på mobbing, enn landsgjennomsnittet. Det same gjeld for einsemd og depressivt stemningsleie. Førebygging av mobbing blir følgt opp av barnehagar og skoler ved hjelp av ein handlingsplan mot mobbing. Mobbing er også eit tema på foreldremøte. Helsesøsterressursen på vidaregåande skule har vore auka gjennom tilskotsmidlar frå Helsedirektoratet med gode resultat og tilbakemeldingar. 8

10 Skule Elevar på 10. trinnet som seier at dei trivst på skulen er høgare enn i landet som heilheit. Det same gjeld for elevane frå 7. til 9. trinn. Fråfallet i vidaregåande skule er ikkje eintydig forskjellig frå landsnivået. Statistisk sett varierer fråfallet i vidaregåande skule med foreldra sitt utdanningsnivå. Fråfall er ei viktig folkehelseutfordring i heile landet. Andelen som har slutta på / ikkje bestått vidaregåande skule, status fem år etter at dei har begynt, etter utdanningsnivå til foreldre ( ) Levevanar Ungdom som oppgjer at dei er fysisk inaktive (andpusten eller sveitt sjeldnare enn éin gong i veka), er noko høgare enn elles i landet. I Ungdataundersøkinga kom det fram at ungdom frå og med 10. trinnet i grunnskulen og oppover i vidaregåande skule er mindre fysisk aktive enn dei som er yngre. 9

11 Fysisk inaktive (Ungdata) Surnadal Møre og Romsdal hele landet 11, , , ,5 15 Ungdataundersøkinga i den vidaregåande skulen frå 2014 viser at ungdommane i Surnadal drikk betrakteleg meir alkohol enn elles i Norge. Tabellen til venstre viser Surnadal samanlikna med resten av Norge under dei ulike kategoriane. Foreldra er barn og unge sine rollemodellar og ungdataundersøkinga viser vidare at ungdommane i dag lyttar meir til sine foreldre enn til venner. Å utføre haldningsskapande arbeid mot foreldregruppa kan være med å redusere denne statistikken. Helsetilstand Livsstilssjukdommar kan enkelt definerast som einkvar sjukdom som har samanheng med korleis ein person lever.døme på livsstilssjukdommar er hjertesjukdommar, hjerneslag, høgt blodtrykk, visse typar av kreft, diabetes type 2, KOLS, beinskjørheit, depresjon, overvekt og medikamentmisbruk. Faktorar i kosthaldet, vår generelle livsstil og faktorar i det ytre miljøet påverkar og kan bidra til at befolkninga kan få livsstilssjukdommar. Dagens sentrale årsaksfaktorar for å utvikle livsstilssjukdommar viser seg å være grunna i inaktivitet, overspising, tobakksbruk, overdrevent alkoholinntak og eit stressande kvardagsliv. Forventa levealder År

12 Geografi Kjønn hele landet menn 77,9 78,2 kvinner 82,6 82,8 Møre og Romsdal menn 78,8 79,1 kvinner 83,6 83,8 Surnadal menn 78,6 79,4 kvinner 82,3 82, Muskel-og skjelett plager/sykdommer (ekskl. brudd og skader) 0-74 år år 0-74 år år 0-74 år år hele landet Møre og Romsdal Surnadal Surnadal ligg noko høgare enn landsgjennomsnittet når det gjeld muskel- og skjelettplagar. Spesielt gjeld dette blant dei unge. Diabetes type 2 kan i mange tilfelle bli regulert gjennom kosthald og fysisk aktivitet. Bruken av legemiddel til behandling av Diabetes type 2, er litt høgare i Surnadal enn elles i landet. Brukere av legemidler til behandling av type 2- diabetes (30-74 år) Geografi hele landet Møre og Romsdal Surnadal Kjønn samla per 1000 innbyggar. 11

13 Psykiske symptomer og lidelser Møre og Romsdal Surnadal hele landet år 0-74 år år 0-74 år år 0-74 år Surnadal ligg litt høgare enn landet elles når det gjeld psykiske symptom og lidingar. Vi ligg høgt når det gjeld aldersgruppa år. Samtidig som vi kan vi sjå ein svak nedgang frå 2013 til 2014 i Surnadal, ser ein derimot at resten av landet aukar. Legemiddelbrukarar knytt til psykiske symptom og lidingar År Geografi Legemiddelgruppe hele landet Midler mot psykiske lidelser 131,2 130,7 130,6 130,5 130,7 Antidepressiva 55,5 55,9 56,3 56,5 56,8 ADHD-midler 6,5 6,8 7 7,3 7,7 Møre og Romsdal Midler mot psykiske lidelser 122,4 122,3 121,7 120,8 120,8 Antidepressiva 50,6 51,5 51,9 51,9 52,4 ADHD-midler 6,3 6,6 6,9 7,5 8 Surnadal Midler mot psykiske lidelser 117,1 119,3 121,3 120,9 121,7 Antidepressiva 62,3 64,1 65,5 65,7 66 ADHD-midler 12,2 13,9 16,1 18,5 20 Bruk av antidepressiva og ADHD-midlar er høgare i Surnadal enn elles i landet. Utfordringsbilde Folkehelseprofilen for Surnadal 2016, viser at kommunen har noen utfordringar knytt til uføretrygda, alkoholproblem, muskel- og skjelettplager og låge medlemstall i fritidsorganisasjonar for unge. Surnadal har områder som er tilsvarande lik landet generelt, men som likevel kan gi noen utfordringar. Dette gjelder særlig god drikkevassforsyning, skader etter behandling på sjukehus, einsemd blant unge, lågt meistringsnivå for elevar på 5. trinnet knytt til lesing og fysisk inaktivitet blant ungdom. Det er derfor viktig å vurdere ei kartlegging av desse områda og sette i verk førebyggjande og helsefremmande tiltak. 12

14 Når det gjeld nye tilfelle av lungekreft, hjerte- og karsjukdommar, forventa levealder hos menn og trivsel på skolen hos elevar på 10. trinnet, ligg Surnadal tilsynelatande betre an enn landet generelt. Landsnivået som er representert i kommunebarometeret er ikkje nødvendigvis eit ønska nivå for verken Norge generelt eller Surnadal kommune. Det kan derfor vere hensiktsmessig å undersøke punkta nærare i kommunen. (Folkehelseprofilen 2016) Andre utfordringar er den forventa auken i talet på eldre samtidig som ein opplever ein reduksjon i den arbeidsdyktige befolkningsgruppa. Dette krev at helsefremmande og førebyggjande tiltak blir prioritert innan fleire kommunale tenesteområde. Det same gjeld for psykiske vanskar/ lidingar, diabetes og overvekt. Sjølv om til dømes diabetes og overvekt ikkje aukar meir enn elles i landet, er dette område ein aktivt må drive førebygging på for å redusere ytterlegare auke og førebyggje helseskade, da ein veit at desse sjukdommane er i stadig auke. Det bli ei felles utfordring i åra framover å utjamne sosiale ulikheiter slik at alle får dekt dei basale behova for inntekt, arbeid, bustad, skule og utdanning, og på den måten å kunne bevare ei god helse. Helsetilstanden og faktorane som påverkar helsa vår, viser at folkehelsa i Surnadal generelt er på landsgjennomsnittet, og at vi på enkelte områder skårar betre enn elles i landet. 13

15 Vedlegg 1 Utdanningsnivå i befolkinga År Geografi Foreldrenes utdanningsnivå hele landet Alle utdanningsnivåer Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Møre og Romsdal Alle utdanningsnivåer Grunnskole Videregående Universitet/høgskole Surnadal Alle utdanningsnivåer Grunnskole Videregående Universitet/høgskole

16 Vedlegg 2 Innvandrere etter land som andel av samlet antall innvandrere i valgt region Tabellen omfatter både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Tabellen viser bare land med minst 1000 innvandrere på landsbasis. Figurene viser bare de 20 største landene Kilde: Statistisk sentralbyrå - SSB <><> Bearbeiding: KommuneProfilen 15

17 Vedlegg 3 Tabell 2. Næringsstruktur. Andel sysselsatte etter næringsområde. Prosent Surnadal I alt Jordbruk, skogbruk, fiske 11,7 11,3 11,1 11,4 12,3 10,8 10, Bergverk og Utvinning 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0 0, Industri 12,9 12, , ,4 13,9 14, Elektrisitet, vann, 1,5 1,7 1,8 1,9 1,8 1,9 1,8 1,9 renovasjon Bygge og 7,1 6,9 7,2 7,8 7,8 7,2 7,5 7,2 anleggsvirksomhet Varehandel, 12,5 13,8 13,6 12,8 12,6 13,2 12,8 12 motorvognreparasjon Transport og lagring 6,1 5,7 5,8 5,1 4,9 5,5 5,5 5, Overnatting og servering 2,4 1,9 2,2 2,6 1,9 1,6 1, Informasjon og 0,3 0,4 0,4 0,5 0,5 0,6 0,7 0,7 kommunikasjon Finansiering og forsikring 1,3 1,3 1,3 1,4 1,2 1,2 1,2 1, Teknisk tjenesteyting, 4,4 4,7 4,9 4,8 4,6 5,1 5,5 5 eiendomsdrift Forretningsmessig 2,7 2,8 2,7 2,8 3, ,4 tjenesteyting 84 Offentlig administrasjon, 3,4 3,4 3,6 3,6 3,7 3,9 4,1 4,4 forsvar 85 Undervisning 7,8 8,2 8,3 8,2 7,5 7,8 7,5 7, Helse og sosialtjenester 22,9 22,6 22,1 22,5 23,2 22,2 22,1 23, Personlig tjenesteyting 2,1 2,1 2 1,8 1,6 1,8 2 1,7 16

18 Vedlegg 4 Generelt om helsa vår og korleis vi brukar helsetenestene. Landaoversikt 17