Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune"

Transkript

1 Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Definisjoner Kilder til informasjon Statistikk og oversikter Befolkningssammensetning Befolkningsendring Etnisitet Personer som bor alene Vurdering Oppvekst- og levekårsforhold Inntekt Arbeidsledighet Uføretrygd Sykemeldinger Utdanning Sosialhjelp Frafall i videregående skole Vurdering Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Drikkevannskvalitet Luftkvalitet i Vikna kommune Opplevelse av mobbing på skolen Vurdering Skader og ulykker Trafikkulykker Vurdering Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Drikker ofte alkohol Røyking Vurdering Helsetilstand Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 2

3 2.6.1 Forventet levealder kommune Legemiddelbruk Overvekt og fedme Egenvurdert helse Hjerte- og karsykdommer Muskelskjelettsykdommer Fastlege Tannlege Kreft Dødsårsak Psykiske lidelser Vurdering Kvalitative vurderinger Bakgrunn og lovgrunnlag Dette kunnskapsdokument inneholder oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune. Utarbeidingen av dette dokumentet er forankret i folkehelseloven, der det kommer frem at kommunen er pliktig i å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 5 i folkehelseloven pålegges det kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Videre påpekes det i 5 at oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Forskrift om oversikt over folkehelsen fastsatt 28. juni 2012 av Helse- og omsorgsdepartementet, setter krav til oversiktens innhold. I følge 3 skal kommunen ha oversikt over og gjøre vurderinger følgende områder: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 3

4 a) Befolkningssammensetning b) Oppvekst- og levekårsforhold c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Helserelatert atferd f) Helsetilstand Dette dokumentet skal være fundamentet for det videre folkehelsearbeidet i Vikna kommune. Oversikten skal gi et godt grunnlag for faglige vurderinger, politiske beslutninger og prioriteringer. 1.1 Definisjoner a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 1.2 Kilder til informasjon I henhold til folkehelseloven skal oversikten skal baseres på følgende kilder: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Fra 2012 er det data tilgjengelig gjennom folkehelseprofilene og kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseprofilene publiseres hvert år sammen med oppdatering av statistikkbanken. Profilen inneholder nøkkeltall knyttet til befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Dermed er dette datagrunnlag særlig egnet for å se hovedtrekk, trender og utvikling over tid, og som grunnlag for sammenligninger. Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Til sammen har personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng ( Dette medfører at Vikna kommune er i en unik posisjon til å benytte datamateriale fra HUNT 1,2 og 3. Dette bidrar til eventuelt å forsterke og underbygge inntrykk hentet fra andre datagrunnlag. I tillegg til kvantitative og kvalitative data vil det også være faglige, skjønnsmessige vurderinger fra helse- og omsorgstjenester i Vikna kommune. Videre bidrar også representanter fra skole og oppvekst, teknisk avdeling, rådmann, helsesøster, helse- og sosial, kommuneoverlege og folkehelsekoordinator. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 4

5 2 Statistikk og oversikter 2.1 Befolkningssammensetning Befolkningsendring Folketallet i Vikna kommune har vært i gradvis vekst de siste 8 årene. I 2007 var innbyggertallet i Vikna kommune 4019, mens i 2013 målte antallet innbyggere Den positive befolkningsveksten i kommunen bidrar til økning av kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Pr hadde Vikna kommune 4321 innbyggere. Befolkning Tabell 1 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 5

6 0-4 år år år år år år år år år år 0-4 år år år år år år år år år år Antall Folkemengde Folkemengde 1. januar, etter kjønn og alder. Menn Kvinner Tabell 2 SSB Fødte per 1000 innbygger (kommunehelse statistikkbank) Tabell 3 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 6

7 Innflyttinger og utflyttinger i Vikna fra Folkemengd og endringar hittil i år, etter region, statistikkvariabel og tid 1750 Vikna Folketalet 1. januar 4321 Fødde 53 Døde 38 Fødselsoverskot 15 Innvandring 35 Utvandring 23 Innflytting, innalandsk 196 Utflytting, innalandsk 183 Folkevekst 42 Folketalet ved utgangen av kvartalet 4363 Tabell 4 SSB Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 7

8 2.1.2 Etnisitet Det har vært en økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vikna kommune. I 2008 målte antallet 2,3 %, i 2013 målte antallet 7,5 %, dermed har det vært en signifikant økning i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre de siste årene i kommunen. De helsemessige forskjellene mellom de ulike gruppene av innvandrere og etnisk norske er med på å påvirke utfordringsbildet, med tanke på fysisk og psykisk helse (Folkehelseinstituttet). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Tabell 5 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn og kommune. 1. januar Prosent. 8,2 4,8 3,5 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre EU/EØS,USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Tabell 6 SSB Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 8

9 2.1.3 Personer som bor alene Andel personer som bor alene i kommunen har vært relativt stabil de siste årene, og ligger ca. 2 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Personer som bor alene (%) Tabell Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Folketall Innflyttinger og utflyttinger Gradvis oppgang i folketall de siste 10 årene. Fra 4019 i 2007 til 4300 i Markant oppgang i antall innflyttinger og utflyttinger siste 20 år. Innvandring, arbeid, gode oppvekstsvilkår, Natur, geografisk liten plass som gir trygghet, sentralisert distriktskommune, offentlig transport og VGS. Arbeidsmuligheter. Helsemessige forskjeller mellom de ulike gruppene av innvandrere og etnisk norske er med på å påvirke utfordringsbildet, med tanke på fysiskog psykisk helse samt behov for god integrering. Sosioøkonomiske utfordringer. Friske eldre som Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 9

10 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Personer som bor alene Økning med ca. 5 prosentpoeng siste 6 år. 16,7 % av befolkningen bor alene. Dette er noen prosentpoeng under landsgjennomsnitt og nabokommuner. Stabilt siste 6 år. resurspersoner. Flere kronisk syke og sammensatte helseproblemer. Forventer økt bruk på helse- og omsorgstjeneste. Vi har en økning i antall innvandrere i kommunen. Innvandringen kan bidra til økt mangfold og arbeidskraft. Den økte belastningen på helse- og omsorgstjenestene medfører at det er viktig å styrke disse fremover. Utfordringer vedrørende innvandrere og belastning på helsetjenester. Språkutfordringer. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 10

11 2.2 Oppvekst- og levekårsforhold Inntekt Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Medianinntekt (husholdninger) Vikna kommune ligger litt over landsgjennomsnittet i median inntekt og lavere enn landsgjennomsnitt på lav inntekt husholdninger. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Tabell 8: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 11

12 Lav inntekt (husholdninger) Andel husholdninger med lav inntekt i kommunen ligger lavere i snitt en lande og nabokommunene. Tabell 8 (Kommunehelsa statistikkbank) Arbeidsledighet Andel arbeidsledige (%), kjønn samlet Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt ( Arbeidsledigheten i kommunen ligger tilnærmet likt med gjennomsnittet på landsbasis, fra 2008 frem til 2010 ser det ut til at det har vært en positiv utvikling i arbeidsledigheten. Videre kan en se en minimal økning fra 2011 til Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 12

13 Tabell Uføretrygd Andel uføretrygdede (%) Andel uføretrygdede i Vikna ligger ca. 1 prosentpoeng over gjennomsnittet på landsbasis, og noe under nabokommunen. Det ser ut til at andel uføretrygdede ligger nokså stabilt fra 2005 til Tabell 10 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 13

14 2.2.4 Sykemeldinger Legemeldt sykefravær i Nord - Trøndelag 3. kvartal 2013 Sykefraværet har noen naturlige svingninger, men ligger n okså stabilt. Menn ligger ca. 4 prosentpoeng under kvinner i gjennomsnitt. Kommunen i sin helhet ligger ca. likt med fylket Menn Kvinner Fylket Tabell 11 Sykefravær k vinner, menn og fylket (Nav.no) Utdanning Andel over 25 år med høy utdannin g Fra 1993 frem til 2009 ser vi en prosentvis oppgang i andel over 25 år med høy utdanning. Tabell 12 Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune2015 Side 14

15 Høyeste fullførte utdanningsnivå videregående eller høyere, år, andel (prosent) Andel personer som har fullført videregående eller høyere utdanningsnivå ligger 8 prosentpoeng lavere en gjennomsnitt for fylket. Tabell Sosialhjelp Sosialhjelpsmottakere kjønn samlet, andel (prosent), standardisert For personer mellom år ligger andel sosialhjelpsmottakere stabilt rundt 2-3 % de siste 7 årene. Dette er under gjennomsnitt for nabokommunene og på landsbasis. For andelen mellom år har kommunen hatt en tendens til oppgang fra 2007 til 2012, og ligger høyere enn landsgjennomsnitt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 15 Tabell 14

16 2.2.7 Frafall i videregående skole Frafall Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårsog helseproblemer, som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole ( Sammenlignet med resten av fylket ligger Vikna kommune nesten 10 prosentpoeng over gjennomsnitt i frafall i videregående skole Frafall i videregående skole (%) Vikna Fylket Tabell Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Inntekt Stabil oppgang i median inntekt, følger nasjonalt gjennomsnitt. Lav inntekt har hatt en nedgang på ca. 2 prosentpoeng fra Arbeidsledighet Nokså stabilt siste 6 år. Fra 2,2 % i 2007 til 2,4 % i Arbeidsmuligheter, samsvar mellom utdanningsmuligheter og yrkesvalg for eksempel oppdrettsnæring og fiske. Fysisk- og Lav inntekt kan medføre sosiale helseforskjeller. Andelen av befolkningen med høy inntekt har høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Arbeidsledighet har Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 16

17 Uføretrygd Andel uføretrygdede har vært stabilt siste 7 år. I 2012 var 3,4 % av befolkningen uføretrygdet. Sykemelding Menn ligger på 5 % sykefravær og kvinner 8 %. Sykefraværet har vært stabilt fra Sosialhjelp I 2012 var andelen sosialhjelpsmottakere mellom år 7,3 %. For andelen mellom år ligger det på 2,4 %. Psykisk sykdom Livsstilsfaktorer Arbeidssituasjon Utdanningsnivå Frafall i videregående skole Utdanningsnivå betydning for både helse og levekår. Personer som står utenfor arbeidsliv og skole har dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid ( Samfunnsøkonomiske kostnader. Bidrag til samfunnet. Utdanning og yrke er to elementære faktorer for helse, og viktig for å redusere sosiale ulikheter. større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere Utdanning Frafall videregående Prosentvis oppgang i andel som fullfører høyere utdanning siste 10 år. Kommunen ligger noe lavere i gjennomsnitt en landet. Frafallet i videregående skole ligger på 34 % i kommunen. Frafall og mulighet til tidlig arbeid med god lønn. Sammenheng mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse De sosiale helseforskjellene finnes både blant barn og voksne. Tall fra 2009 viser at menn med universitets- eller høgskoleutdanning kan forvente å leve seks år lenger enn menn med utdanning på grunnskolenivå. For kvinner er forskjellen fem år(meld. St. 19, ). Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 17

18 2.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Drikkevannskvalitet Drikkevannskvalitet tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli, andel (prosent) Tabell 16 Kommunehelsa statistikkbank Luftkvalitet i Vikna kommune Det finnes ingen målinger på luftkvalitet i Vikna kommune, og det er heller ikke noen klagesaker på dette. Det er naturlig å tenke at det ikke er noe å utsette på luftkvaliteten i kommunen med tanke på lite trafikk og kommunens tilknytning til sjø. Det har forekommet en klagesak på støy fra måker, i denne saken ble det iverksatt tiltak for å redusere støynivået. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 18

19 2.3.3 Opplevelse av mobbing på skolen Mobbing 14 % av kommunens 10 klassinger opplever mobbing Mobbes på skolen, 10 klasse (%) Vikna Fylket Tabell 17 Mobbing, 7. og 10. klasse 10. trinn, kjønn samlet, andel (prosent), standardisert Tabell 18 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 19

20 Trivsel 10 klasse i Vikna kommune trives 5 prosentpoeng mindre en gjennomsnitte for 10 klassinger i fylket Trives på skolen, 10. klasse Vikna Fylket Tabell ,8 % av kommunens ungdom deltar ikke i lag og foreninger. Deltar ikke i lag og foreninger (%) 43,8 28,3 Vikna Nord-Trønderlag Tabell 20 Hunt ung Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 20

21 2.3.4 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Drikkevannskvalitet Gang- og sykkelvei Mobbing 14 % av kommunens 10 klassinger opplever mobbing. Mobbingen for 7. og 10. klasse har hatt en prosentvis oppgang fra Skolemiljø Læringsmiljøet Hjemmemiljøet og Individuelle faktorer. Stor skole. Fysiske og psykiske plager. Reduksjon av læring, funksjonsevne og nedsatt livskvalitet. Deltar ikke i lag og foreninger 43,8 % av kommunens ungdommer deltar ikke i lag og foreninger Flere slutter med organisert idrett. Treningsstudio. Manglende tilbud til ungdom. Miljørettet helsevern Mangler egen tilsynsplan i kommunen. Deler av forskrift ivaretas. Miljørettet helsevern sikrer blant annet at miljøet i skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Å føre tilsyn innen miljørettet helsevern er en viktig del av kommunen sitt arbeid for å fremme folkehelse og forebygge negativ innvirkning på helse, kommunen er pålagt å føre tilsyn etter 6 i forskrift. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 21

22 2.4 Skader og ulykker Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen (folkehelseinstituttet). Personskader og hoftebrudd Andel personskader er 13,1 pr 1000 og andel hoftebrudd er 2 per Detter er likt med gjennomsnitt for landet. Tabell 21 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 22

23 2.4.1 Trafikkulykker Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker ligger fra 1-2 personer årlig. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 23

24 2.4.2 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Personskader og hoftebrudd Personskader behandlet på sykehus Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker Andel personskader er 13,1 pr 1000 og andel hoftebrudd er 2 per Per 1000 innbygger blir 13 personskader behandlet på sykehus Mangler statistikk fra Ligger fra 1-2 personer årlig. Redusert funksjon og livskvalitet. Samfunnsøkonomiske konsekvenser (et hoftebrudd koster mellom og en million kroner det første året). Yrkesskader Det er registrert beinbrudd, hodeskader og etseskader på øyne. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 24

25 2.5 Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Samtidig vet vi at for lite fysisk aktivitet og stillesitting er en selvstendig risikofaktor for utvikling av en rekke helseplager og sykdommer som bl.a. overvekt og fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, flere kreftformer og muskel- og skjelettsykdommer. Grunnlaget for aktivitetsvaner, helse og førlighet gjennom hele livsløpet legges i barne- og ungdomsårene Inaktivitet 39,3 % av menn i Vikna kommune er inaktive og 27,1 % av kvinnene. I gjennomsnitt ligger kommunen over gjennomsnitt for fylket. Fysisk inaktive på fritiden (%) menn og kvinner Menn Kvinner 0 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 22 Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 25

26 32,1 % av kommunens ungdommer er definert som lite fysisk aktiv. Dette er noe høyere enn nabokommunene og fylket. Lite fysisk aktivitet, antall dager i uka (%) ( ) 32,1 24,3 Vikna Nord-Trøndelag Tabell 23 Hunt ung Drikker ofte alkohol 15,3 % av kommunens ungdom drikker ofte alkohol. Drikker ofte alkohol (%) 15,3 10,2 Vikna Nord-Trøndelag Tabell 24 Hunt ung Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 26

27 I gjennomsnitt drikker 52,2 % av den voksne befolkningen i kommunen alkohol flere ganger per måned. Drikker alkohol flere ganger per måned (%) 68,8 48,7 52,2 59,8 Menn Kvinner Snitt Vikna Fylket Tabell 25 Hunt Voksen Røyking Andel menn som røyker i Vikna kommune er prosentvis litt høyere en gjennomsnitte i fylket, men ligger lavere enn nabokommunene. Andel kvinner som røyker i kommunen ligger signifikant over gjennomsnittet i fylket og er i toppen sammenlignet med nabokommuner. 17,6 % av menn og 24,5 % av kvinner i kommunen røyker daglig. Dagligrøyking (%) menn og kvinner Menn Kvinner 17,6 24, ,4 14,3 18,6 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 26 Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 27

28 11,6 % av kommunens ungdom røyker daglig. Røyker daglig (%) 11,6 5,3 Vikna Nord-Trøndelag Tabell 27 Hunt ung Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Fysisk aktivitet Drikker ofte alkohol 39,3 % av menn i Vikna kommune er inaktive og 27,1 % av kvinnene. 32,1 % av kommunens ungdommer er definert som lite fysisk aktiv 15,3 % av kommunens ungdom drikker ofte alkohol. Sammenheng mellom deltakelse i lag og foreninger, inaktivitet, røyking (se oversikt Lom) Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Samtidig vet vi at for lite fysisk aktivitet og stillesitting er en selvstendig risikofaktor for utvikling av en rekke helseplager og sykdommer som bl.a. overvekt og fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, flere kreftformer og muskelog skjelettsykdommer. Grunnlaget for aktivitetsvaner, helse og førlighet gjennom hele Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 28

29 Røyking 17,6 % av menn og 24,5 % av kvinner i kommunen røyker daglig. livsløpet legges i barneog ungdomsårene Økt risikoen for luftveissykdommer (astma, emfysem, bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom), kreft og hjertekarsykdommer. Redusert fruktbarhet. Økt dødelighet. Slitasjeskader i muskel/skjelettsystemet pga. langvarig statisk arbeid/inaktivitet Helsetilstand Forventet levealder kommune Forventet levealder i kommunen har hatt stabil oppgang de siste 10 år. Kvinner forventes å leve noe lenger enn menn, dette er i tråd med den nasjonale utviklingen. Forventet levealder for menn er 77,2 år og for kvinner 81,7 år. Tabell 28 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 29

30 Forventet levealder leveår Tabell 29 Kommunehelsa statistikkbank Legemiddelbruk Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) kjønn samlet, per 1000, standardisert Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes i Vikna kommune ligger under nabokommunene, og tilnærmet likt landsgjennomsnittet. Per 1000 er det 34,7 brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes. Tabell 30 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 30

31 2.6.3 Overvekt og fedme Overvekt Andel menn klassifisert som overvektige ligger litt under nabokommunene og tilnærmet likt gjennomsnitte for fylket. Andel kvinner i kommunen som er klassifisert som overvektige ligger en tendens høyere en gjennomsnitte i fylket, og under nabokommunene. Overvekt (%) menn og kvinner Menn Kvinner 71,8 73, ,7 57,7 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 31 Hunt voksen 32,6 % av kommunens ungdommer defineres som overvektig. Dette er 8,5 prosentpoeng høyrere en snittet i fylke. 32,6 Overvekt (%) 24,1 Vikna Nord-Trøndelag Tabell 32 Hunt ung Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 31

32 Fedme Andel menn og kvinner i som er klassifisert med fedme ligger under gjennomsnittet for nabokommunene og litt over gjennomsnittet i fylket. Fedme (%) menn og kvinner Menn Kvinner 24 23,5 27,2 27,7 21,1 22 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 15 Hunt voksen Egenvurdert helse 22,8 % av menn i Vikna kommune vurderer sin egen helse som dårlig og 29.3 % av kvinnene. Dette er noe høyere gjennomsnitt en fylket. Dårlig egenvurdert helse (%) menn og kvinner Menn Kvinner 22,8 29,3 25,1 31,2 20,4 25,6 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 14 Kilde: Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 32

33 14,7 % av kommunens ungdom vurderer sin egen helse som dårlig. Dårlig egenvurdert helse (%) 14,7 10,7 Vikna Nord-Trøndelag Tabell 33Hunt ung Hjerte- og karsykdommer Kvinner og menn med hjerte- og karsykdommer i kommunen ligger tilnærmet likt med gjennomsnitte i fylket. Per 1000 er det 17,9 menn og 14,5 kvinner som er pasienter med hjerte- og karsykdommer. Pasienter med hjerte- og karsykdommer (per 1000) menn og kvinner Menn Kvinner 17,9 19,5 14, ,2 14,4 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 34 Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 33

34 2.6.6 Muskelskjelettsykdommer Andel menn med muskelskjelettsykdommer ligger en tendens under gjennomsnitt for menn i fylket, mens kvinner ligger en tendens over. Per 1000 er det 18,9 menn og 23,6 kvinner som er pasienter med muskelskjelettsykdommer. Pasienter med muskelskjelettsykdommer (per 1000) menn og kvinner Menn Kvinner 23,6 21,6 18,9 18,5 20,5 22,6 Tabell 35 Hunt voksen Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Fastlege Den prosentvise andel menn som har vært hos fastlege siste år ligger under gjennomsnitt for fylket. Kvinner som har vært hos fastlege siste år ligger høyere en gjennomsnitt i fylket. 68,5 % menn og 85,4 % kvinner har vært hos fastlege siste år i kommunen. Vært hos fastlege siste år (%) menn og kvinner Menn Kvinner 68,5 85,4 80,7 83,3 74,7 72 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 36 Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 34

35 56 % har kommunens ungdom har vært hos fastlege siste år. Dette er høyre en snittet for kommunen. Vært hos fastlege siste år (%) 56 47,7 Vikna Nord-Trønderlag Tabell 37 Hung ung Tannlege Andel menn som ikke har vært hos tannlege siste år ligger nokså likt med fylket. Andel kvinner som ikke har vært hos tannlege siste år ligger litt høyere en fylket. 29,1 % menn og 30,5 % kvinner har ikke vært hos tannlege siste år. Ikke vært hos tannlege siste år (%) menn og kvinner Menn Kvinner 29,1 35,6 30,5 31,1 28,7 27,1 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 38 Hunt voksen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 35

36 2.6.9 Kreft Andel menn og kvinner med nye tilfeller av kreft ligger tilnærmet likt med gjennomsnittet i fylket. Per er det 1069,5 nye tilfeller av kreft. 566,1 menn og 503,4 kvinner. Nye tilfeller av kreft (per ) menn og kvinner Menn Kvinner 566,1 582,6 544,5 503,4 499,6 495,8 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell Dødsårsak Kreft og hjerte- og karsykdommer er de sykdommene som forårsaker mest død blant befolkningen i Vikna kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 36

37 Tabell Psykiske lidelser Legemiddelbrukere kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Vikna kommune ligger under gjennomsnitte i landet og fylket i legemiddelbrukere mot psykiske lidelser. Tabell 41 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 37

38 Primærhelsetjenesten, brukere kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Befolkningen i Vikna kommune har færre psykiske symptomer og lidelser enn gjennomsnitte i fylket og hele landet. Per 1000 er det 123,6 som har psykiske symptomer og lidelser. Tabell 42 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 38

39 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Forventet levealder Legemiddelbrukere Egenvurdert helse Hjerte- og karsykdommer Muskelskjelettsykdommer Fastlege Tannlege Kreft Dødsårsak Psykiske lidelser Forventet levealder for menn er 77,2 år og for kvinner 81,7 år. Per 1000 er det 34,7 brukere av legemidler til behandling av type 2- diabetes. 22,8 % av menn i Vikna kommune vurderer sin egen helse som dårlig og 29.3 % av kvinnene. 14,7 % av kommunens ungdom vurderer sin egen helse som dårlig. Per 1000 er det 17,9 menn og 14,5 kvinner som er pasienter med hjerte- og karsykdommer. Per 1000 er det 18,9 menn og 23,6 kvinner som er pasienter med muskelskjelettsykdommer. 68,5 % menn og 85,4 % kvinner har vært hos fastlege siste år i kommunen. 29,1 % menn og 30,5 % kvinner har ikke vært hos tannlege siste år. Per er det 1069,5 nye tilfeller av kreft. 566,1 menn og 503,4 kvinner. Per dør 129,5 av kreft, 76,8 av hjerte- og karsykdommer og 34,3 av kols og lungekreft. Per 1000 er det 123,6 som har psykiske symptomer og lidelser. Skade av blodårer og indre organer, økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon, nyresvikt, nedsatt syn, nedsatt følsomhet i beina, impotens hos menn. For tidlig sykdom og død. Redusert livskvalitet, sykefravær, uføretrygd. Lidelser og kostnader. Nedsatt arbeidsevne, sykefravær, uføretrygd, større dødelighet. Konsekvenser for barn. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 39

40 Kvalitative vurderinger Opplysninger fra sentrale og lokale kilder har i prosessen med oversiktsdokumentet bidratt til å gi et samlet bilde av helsetilstand og påvirkningsfaktorer til befolkningen i Vikna. Befolkningen i kommunen preges av god helse, men det er noen utfordringer som bemerker seg i negativ grad. Indikatorene brukt i oversikten gir en pekepinn på påvirkningsfaktorer og helsetilstand. Det er vesentlig i folkehelsearbeidet å se indikatorene i sammenheng og ikke isolert. Ofte kan det indikatorene gi oss informasjon om bakenforliggende påvirkningsfaktorer, og når man skal vurdere indikatorene må de sees i sammenheng. Det er flere enkeltindikatorer som utmerker seg i negativ grad i forhold til gjennomsnitt for fylket. Dette er eksempelvis fysisk inaktivitet, røyking og egenvurdert helse. Dette utfordringsbildet gjenspeiler også de nasjonale utfordringene. Disse samfunnsutfordringene er komplekse og krever bred innsats. Det er godt dokumentert og kjent at dette er utfordringer som i stor grad kan forebygges ved økt fysisk aktivitet og sunt kosthold. Flyktningetjenesten i kommunen har kommet frem til to fokusområder som det er sentral å jobbe videre med. Det ene er innvandreres mat- og helseholdning, og det andre er psykisk helse. Vi ser at de ofte kommer til helt ny matkultur som utfordrer deres levemåte i familien. Fra før bruker de lang tid på å tilberede mat og har et magert kosthold. Dette har de liten mulighet til å gjøre i Norge, da de skal delta i skole og arbeidsliv. De bruker lang tid på å sette seg inn i våre varer på butikken. De vil gjerne handle det de kjenner fra før. Som mange andre har de også en tanke om at sunn mat er dyrt i Norge, og at de må velge det billigste. Ellers mangler de generell kunnskap om hvordan mat påvirker helse og levealder. Flyktninger fra mange kulturer har ingen tradisjon for å snakke om sin psykiske helse. Og ingen ønsker å få et stempel som psykisk syk. Dette sier noe om at det må informasjon og en praktisk tilnærming til denne gruppen. De må forstå at med hjelp kan de oppnå god helse og fungere på tross av traumer, angst og andre ting de har med seg. Som gruppe har mange en veldig annerledes bakgrunn enn nordmenn. Vi er ei lita bygd, men vi trenger likevel kompetanse på en slik problematikk i vår kommune. Gjennom helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har vi anledning til å se på kommunedata for Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 40

41 ungdom, og i Vikna kommune kommer ungdommene dårlig ut på flere sentrale barometre. Eksempelvis egenvurdert helse, røyking, alkohol, inaktivitet, overvekt, deltakelse i lag og foreninger, frafall i videregående skole og mobbing. For ytterligere kartlegging av utfordringsbildet er det iverksatt Ungdata-undersøkelse som vil bli implementert i oversiktsdokumentet fortløpende. Likevel blir det viktig i vurderingen av disse indikatorene å se de i sammenheng og ikke isolert. I gjennomgangen av dette datamaterialet kom vi fram til at det er i større grad behov for informasjonsspredning, holdningsendring, samfunnsdeltakelse, tilrettelegging og tilgjengeliggjøring. «Helse i alt vi gjør» tankegangen er ett av suksesskriteriene for at vi skal kunne tilrettelegge for et sunt og godt samfunn å ta del i. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 41

42 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Side 42

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Rissa 13.11.214 17 Frafall i videregående skole 18 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst 1,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Folldal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk.

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik FOLKEHELSEPROFIL 214 Leksvik 17 Frafall i videregående skole 29 29 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,11,79 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22 23 22 prosent

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune 215 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Disposisjon Helseforståelse og folkehelsearbeid Folkehelseutfordringer Ny folkehelselov og forholdet

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon

Detaljer

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Mål for folkehelsearbeidet i Norge Kunnskapsbasert folkehelsearbeid hva påvirker vår fysiske og psykiske helse Knut Inge Klepp Direktør Område psykisk og fysisk helse Kick off for ny regional plan for folkehelsearbeidet i Telemark Skien

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN I ROGALAND. Introduksjon til det kommende oversiktsdokumentet Rune T. Slettebak Rogaland fylkeskommune

OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN I ROGALAND. Introduksjon til det kommende oversiktsdokumentet Rune T. Slettebak Rogaland fylkeskommune OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN I ROGALAND Introduksjon til det kommende oversiktsdokumentet Rune T. Slettebak Rogaland fylkeskommune HELSETILSTAND OG LEVEKÅR I ROGALAND Helsetilstanden i Rogaland er god! Mye

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gausdal kommune Oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING...

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen

Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Regine S. Aklestad, Kva er ein kommuneplan? Kvifor folkehelse i kommuneplanen? Kva handlar folkehelsearbeidet i kommunen om, og kven har ansvaret? Kva

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 Marianne H. Hillestad seniorrådgiver Helse-, sosial- og vergemålsavdelingen fmbumhh@fylkesmannen.no HVORDAN?

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

FOLKEHELSE: Arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

FOLKEHELSE: Arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer FOLKEHELSE: Arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Felles orientering for alle komiteene 3. april 2014 ved folkehelsekoordinator Christine Kåsin Sønningdal og rådgiver Malin Paust

Detaljer

En friskere hverdag for alle

En friskere hverdag for alle En friskere hverdag for alle Strategiplan for folkehelsearbeidet 2017-2022 Innhold Innledning... 3 Utvikling i folkehelsen... 4 Folkehelsearbeidet... 5 Satsingsområder... 7 Foto: Strand kommunes fotoarkiv

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune 2013 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold,

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] 2015 Folkehelseoversikt h Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 19.11.2015 Nord-Aurdal kommune Foto: Monika L. Karlsen I Innhold Folkehelseoversikt

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer.

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. RANDABERG KOMMUNE FOLKEHELSEKARTLEGGING 2015-2018 JANUAR 2016 FOLKEHELSE Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Randaberg kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Sammendrag... 6

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for

Detaljer

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften)

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 16.03.2012 Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Ref.: 201104748/RagS Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Pensjonistforbundet

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter

Detaljer