Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Transkript

1 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige tall i statistikkbanken Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar For Sarpsborg har forventet levealder for kvinner økt med 1 år fra forrige 15 års periode (80 til 81). På lands- og fylkesbasis har den økt med 2 år (80 til 82). For menn har forventet levealder økt med 2 år fra forrige 15 års periode (74 til 76). På lands og fylkesbasis har den økt med 3 år (74 til 77).

2 Mange av indikatorene i Kommunehelsa statistikkbank er relatert til innbyggertallet i kommunen. Andelen personer over 80 år er spesielt relevant i forhold til kommunale helsetjenester fordi denne gruppen er den største brukergruppen. For Sarpsborg har denne brukergruppen økt fra 4,7% til 4,8% i perioden Dette utgjør en økning på ca. 200 personer. Beregnet fremskrivning av denne gruppen viser at den forventes å utgjøre 7,34% i Noe som vil være ca flere personer enn i dag. På landsbasis er tallene 4,7% til 4,4% for samme perioden, og for fylket 4,8% til 4,7%. Fremskrevne tall for landet og fylket for 2040 er henholdsvis 7,12 og 7,48. Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Andel personer med et gitt utdanningsnivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå. For perioden har tallene for Sarpsborg utviklet seg positivt, fra 37% i 2005 til 39% i På lands og fylkesbasis er tallene henholdsvis 41% til 42% og 37% til 39% for samme periode. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. For perioden har arbeidsledigheten sunket fra 4,3 til 3,6% for Sarpsborg. På lands og fylkesbasis er tallene henholdsvis 3,5 til 2,7, og 3,7 til 3,3. Side 2 Fakta om Sarpsborg

3 Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Antall uføretrygdede og andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. For perioden 2000 til 2010 har det vært en positiv utvikling for Sarpsborg. Andelen uføretrygdede var 4,2% i , mens den for er 3,6%. På lands og fylkesbasis er tallene henholdsvis 3,1 til 2,3 og 3,7 til 3,2. Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Personskader etter ulykker: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. For Sarpsborg er det en positiv utvikling for personskader fra henholdsvis 14,1 i til 13,7 i Når det gjelder hoftebrudd er tallene henholdsvis 2,3 og 2,4. På lands og fylkesbasis er tallene 13,3 til 13,2 og 13,5 til 13,6 når det gjelder personskader. For hoftebrudd har tallene vært stabile i perioden med henholdsvis 2,2 (land) og 2,3 (fylke) Side 3

4 Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet. Det er en stor utfordring i folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen. Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klare KMIterskler for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Andel sesjonerte med overvekt eller fedme (dvs. KMI over 25(kg/m2)) i prosent av alle menn på sesjon. Side 4 Fakta om Sarpsborg

5 Statistikken viser 7 års glidende gjennomsnitt. WHO har satt følgende grenseverdier for å klassifisere overvekt og fedme blant voksne over 18 år ved hjelp av KMI (kg/m2): KMI på mellom 25 og 29,9 = overvektig KMI på 30 og over = fedme Bruk av primærhelsetjenesten som kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner i befolkningen. Antall unike personer i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 2 års gjennomsnitt. Kontakter med primærhelsetjenesten er klassifisert etter ICPCkodeverket. Data fra primærhelsetjenesten omfatter flere indikatorer. n av dataene vil derfor gjelde flere sykdomsgrupper. Følgende sykdomsgrupper er tatt med: Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) - Psykiske symptomer(p01-29) - Angst og depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P29) - Psykiske lidelser(p70-99) - Affektive og depressive lidelser (P73 og P76) - Affektiv lidelse - Depressiv lidelse - Angstlidelser(P74, P79 og P82) - Angstlidelse (enkeltdiagnose) - Demens Muskel og skjelett (ekskludert brudd og skader) ((L01-L29, L70-71 og L82-99) - Muskel- og skjelettplager (L01-29) - Muskel- og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskludert brudd og skader) (L70-71 og L82-99) - Osteoporose KOLS Type 2-diabetes Høyt blodtrykk (K85-87) Høyt kolesterol (forhøyet kolesterol/ triglyseridnivå) Aterosklerose Iskemisk hjertesykdom (K74-76) 2013 Side 5

6 Side 6 Fakta om Sarpsborg

7 Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst, men kan være en indikator på sykdomsforekomst i befolkningen. For flere sykdomsgrupper har vi manglende oversikt over utbredelsen. Bruk av legemidler til behandling kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. For de sykdomsgrupper hvor det finnes andre datakilder vil Reseptregisteret være et supplement. Bruk av legemidler forskrevet på resept påvirkes av flere faktorer utenom sykdomsforekomst, blant annet tilgang til lege og forskrivningspraksis blant legene. For følgende vanlig forekommende og forebyggbare sykdomsgrupper kan legemiddelbruk gi en pekepinn på potensialet for forebyggende innsats: Bruk av midler mot psykiske lidelser: Psykiske lidelser er svært vanlig i befolkningen, men forekomsten er stabil. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Bruk av midler mot hjerte- og karsykdom: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking, fysisk inaktivitet og et ugunstig kosthold tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Bruk av midler til behandling av type 2-diabetes: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1- diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Bruk av midler til behandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og astma: Om lag nordmenn har trolig KOLS, og av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om befolkningens røykevaner. Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt 2013 Side 7

8 År Geografi Legemiddel Hele landet Diabetesmedikamenter (A10) 21, ,8 Midler mot hjerte- og karsykdommer (C unntatt C10) 121,2 124,9 128,1 131,1 133,1 Kolesterolsenkende midler (C10) 62, ,4 77 Antibiotika til systemisk bruk (J01) 235, ,9 232,9 233,8 Smertestillende midler (M01A,N02A,N02B) 216,2 219,2 219,7 218,8 217,5 Midler mot psykiske lidelser (N05A,N06A,N05C,N05B) 128,9 130,3 131,3 131,2 130,7 Midler mot KOLS og astma (R03) (45-74 år) 80,8 80,8 81,7 82,2 82,2 Allergimidler til systemisk bruk (R06A) 108,1 109,7 109,9 108,2 107,3 Østfold Diabetesmedikamenter (A10) 24, ,1 28,1 28,9 Midler mot hjerte- og karsykdommer (C unntatt C10) 138,7 143,5 147,1 150,8 153,5 Kolesterolsenkende midler (C10) 71,3 77,7 82,9 86,7 88,8 Antibiotika til systemisk bruk (J01) 259,6 264, ,4 263,8 Smertestillende midler (M01A,N02A,N02B) 236,4 240,5 241,4 240,6 240 Midler mot psykiske lidelser (N05A,N06A,N05C,N05B) 149,9 152,1 153,5 154,3 154,5 Midler mot KOLS og astma (R03) (45-74 år) 85,7 84,9 84,7 85,1 85,5 Allergimidler til systemisk bruk (R06A) ,6 120,7 120,1 120,7 Sarpsborg Diabetesmedikamenter (A10) 24,4 25,8 27,1 28,7 29,9 Midler mot hjerte- og karsykdommer (C unntatt C10) 148,6 153, ,2 163,1 Kolesterolsenkende midler (C10) 74,9 82,6 88, ,5 Antibiotika til systemisk bruk (J01) 252,5 258,4 258,8 257,7 262,7 Smertestillende midler (M01A,N02A,N02B) 240,9 245, ,8 244 Midler mot psykiske lidelser (N05A,N06A,N05C,N05B) 157,8 159,2 160,2 160,4 160,4 Midler mot KOLS og astma (R03) (45-74 år) 83,9 83,3 83,9 85,6 86,7 Allergimidler til systemisk bruk (R06A) 111,2 115,3 116, ,2 Side 8 Fakta om Sarpsborg

9 Informasjon om tidlig død (her definert som død før 75 års alder) av gitte sykdomsgrupper gir oss viktig informasjon om hvor vi bør sette inn forebyggende tiltak. Dagens dødsårsaksmønster gjenspeiler ikke nødvendigvis befolkningens levevaner de siste årene. Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt 2013 Side 9

10 Høy fødselsvekt er forbundet med økt risiko knyttet til selve fødselen. Høy fødselsvekt kan også være en risikofaktor for senere overvekt, diabetes og muligens visse kreftformer. Høy fødselsvekt er forårsaket av flere faktorer, fra genetiske faktorer til forhold under svangerskapet (bl.a. mors vekt). Lav fødselsvekt er en vesentlig risikofaktor for barns utvikling og helse. Antall og andel fødte med høy eller lav fødselsvekt. Andelen er beregnet i prosent av alle fødte med fødselsvekt > 500 gram. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 10-årsperioder). Høy fødselsvekt = 4500 gram eller høyere Lav fødselsvekt = gram For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket man kjenner. Tall på vaksinasjonsdekning kan være til hjelp i vurdering av smittevernet i befolkningen samt vaksinasjonsprogrammets effektivitet. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen, og vil føre til at de uvaksinerte indirekte blir beskyttet. Dette kalles flokkimmunitet. Andelen barn som er fullvaksinerte mot henholdsvis meslinger, kusma, røde hunder (MMR), kikhoste, difteri, stivkrampe, polio og Haemophilus influenzae type B (Hib) ved henholdsvis 2 og 6 års alder, i prosent av alle barn i aldersgruppen 2 år og 6 år. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt. Sarpsborg har hat en dekning på rundt 95% de siste 10 årene. Dette er høyere enn både lands og fylkesgjennomsnittet. Side 10 Fakta om Sarpsborg

11 2013 Side 11

12 Enhet helse P.B Sarpsborg Enhet helse er en del av kommuneområde helse og sosial. En av enhetens oppgaver er å følge opp kommunens ansvar om å ha oversikt over helsetilstanden, og faktorer som kan påvirke innbyggernes helse. Telefon: E-post: Vi er på nett