Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011"

Transkript

1 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011

2 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter: plikt til å bistå kommunene Skal utvikle og etablere: Nøkkeldata for kommunene på Helsetilstand Påvirkningsfaktorer Støttefunksjoner Herunder presentasjonsløsning for nøkkeldata

3 Hva jobber vi med å få på plass? Tall/statistikk Fortolkning (tekstlig framstilling)

4 Tall/statistikk: Statistikkbank ( Kommunehelsa ) Indikatorer på kommunenivå Kan lage tabeller og figurer selv Sammenligne med andre kommuner, fylker, landet Metadata

5 Aktuelle datakilder Norsk pasientregister Kreftregisteret Dødsårsaksregisteret Medisinsk fødselsregister Meldingssystem for smittsomme sykdommer Nasjonalt vaksinasjonsregister Reseptregisteret Statistisk sentralbyrå Klima- og forurensingsdirektoratet Norsk institutt for luftforskning Arbeids og velferdsetaten Utdanningsdirektoratet

6 Kommunehelsa

7 Hva jobber vi med å få på plass? Tall/statistikk Fortolkning (tekstlig framstilling)

8 Kommunehelseprofil Helseprofil 2012 Friskvik kommune Oppdatert januar 2012 Denne profilen gir et bilde av helsen i Friskvik kommune. Den er utformet for å hjelpe lokale myndigheter til å identifisere folkehelseutfordringer i sin kommune, og til å redusere helseforskjeller innad i befolkningen. Helseprofilene produseres årlig av Nasjonalt folkehelseinstitutt, i samarbeid med Helsedirektoratet. For å lage dine egne sammenligninger, figurer osv., besøk vår hjemmeside på For mer informasjon om helsetilstanden i Norge, se For informasjon om forebyggende tiltak, se Hovedtrekk i Friskviks folkehelse Folks helse i Friskvik er generelt noe dårligere enn gjennomsnittet i Norge. Forventet levealder for menn og kvinner er markant lavere enn landsgjennomsnittet. Tidlig død av hjerte/kar-sykdom er fallende, men ligger markant høyere enn landsgjennomsnittet. Sykehusinnleggelser for KOLS, samt andel som bruker KOLS-medisin er høyere enn landsgjennomsnittet. En fremtredende risikofaktor for KOLS er røyking. Anslaget* for andel røykere i Friskvik er høyt i forhold til resten av Norge, og understøttes av anslag for røyking blant gravide i kommunen. Sykehusinnleggelser og medisinbruk knyttet til diabetes type 2 ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Utfordringene innen kosthold og fysisk aktivitet later derfor til å være de samme som for resten av landet. Resultatene støttes av at andelen med overvekt ikke er forskjellig fra landsgjennomsnittet. Skoleelevenes trivsel er lavere enn forventet. Mobbing i skolen er mer utbredt enn i landet for øvrig. Antall drepte i trafikken er markant lavere enn landsgjennomsnittet. Frafall i videregående skole er markant høyere enn landsgjennomsnittet. Andel med lave skrive- og leseferdigheter på ungdomstrinnet i Friskvik harmonerer med kommunens frafall i videregående. Førstesiden: Hovedtrekk ved folkehelsen Dynamisk tekst *) Basert på fylkestall for forekomst i alders- og utdanningsgrupper, sammenholdt med kommunens alders- og utdanningsfordeling. Denne fiktive helseprofilen er utarbeidet etter mal fra helseprofilen til Association of Public Health Observatories (www.healthprofiles.info) og er et av flere forslag som vurderes ved publisering av nøkkeltall til kommunene.

9 Hovedtrekk første side - forslag til tema: Helseprofil 2012 Friskvik kommune Oppdatert januar 2012 Denne profilen gir et bilde av helsen i Friskvik kommune. Den er utformet for å hjelpe lokale myndigheter til å identifisere folkehelseutfordringer i sin kommune, og til å redusere helseforskjeller innad i befolkningen. Helseprofilene produseres årlig av Nasjonalt folkehelseinstitutt, i samarbeid med Helsedirektoratet. For å lage dine egne sammenligninger, figurer osv., besøk vår hjemmeside på For mer informasjon om helsetilstanden i Norge, se For informasjon om forebyggende tiltak, se Hovedtrekk i Friskviks folkehelse Folks helse i Friskvik er generelt noe dårligere enn gjennomsnittet i Norge. Forventet levealder for menn og kvinner er markant lavere enn landsgjennomsnittet. Tidlig død av hjerte/kar-sykdom er fallende, men ligger markant høyere enn landsgjennomsnittet. Sykehusinnleggelser for KOLS, samt andel som bruker KOLS-medisin er høyere enn landsgjennomsnittet. En fremtredende risikofaktor for KOLS er røyking. Anslaget* for andel røykere i Friskvik er høyt i forhold til resten av Norge, og understøttes av anslag for røyking blant gravide i kommunen. Sykehusinnleggelser og medisinbruk knyttet til diabetes type 2 ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Utfordringene innen kosthold og fysisk aktivitet later derfor til å være de samme som for resten av landet. Resultatene støttes av at andelen med overvekt ikke er forskjellig fra landsgjennomsnittet. Skoleelevenes trivsel er lavere enn forventet. Mobbing i skolen er mer utbredt enn i landet for øvrig. Antall drepte i trafikken er markant lavere enn landsgjennomsnittet. Frafall i videregående skole er markant høyere enn landsgjennomsnittet. Andel med lave skrive- og leseferdigheter på ungdomstrinnet i Friskvik harmonerer med kommunens frafall i videregående. *) Basert på fylkestall for forekomst i alders- og utdanningsgrupper, sammenholdt med kommunens alders- og utdanningsfordeling. Denne fiktive helseprofilen er utarbeidet etter mal fra helseprofilen til Association of Public Health Observatories (www.healthprofiles.info) og er et av flere forslag som vurderes ved publisering av nøkkeltall til kommunene. Om befolkningen antall fødte andel eldre forventet levealder Levekår Utdanningsnivå Lav inntekt uføretrygd arbeidsledighet Miljø drikkevannskvalitet personskader/ulykker Skole Trivsel Leseferdighet Frafall i videregående skole Levevaner Røyking (hos gravide) Overvekt Helsetilstand Hjerte- og karsykdommer Kols Type 2 diabetes Psykiske lidelser

10 Hovedtrekk: Flere enn ellers i landet dør tidlig av hjertesykdom.

11 Hovedtrekk: : Flere Forekomsten enn ellers av i diabetes landet dør er tidlig høyere av enn hjertesykdom. i landet for øvrig.

12 Kommunehelseprofil Hjerte-/karsykdommer. Kreft. Figuren viser utvikling i dødelighet av hjertekarsykdommer i din kommune, fylket og landet. Sykdom i hjerte-/karsystemet er ansvarlig for nær 40 % av alle dødsfall blant personer under 75 år. Hjerte-/karsykdom kan reduseres ved tidligere diagnostisering og mer effektiv behandling, samt omlegging til en sunnere livsstil, som mindre tobakk, mer fysisk aktivitet og et bedre kosthold. Mobbing Kartet viser geografiske forskjeller i forekomst av mobbing blant ungdomsskoleelever i kommunene i ditt fylke. Mobbing er en vesentlig risikofaktor for psykiske problemer. Psykiske plager og lidelser kan føre til redusert funksjonsevne både hjemme og på skole/arbeid, og tap av livskvalitet. Også kroppslige helseplager er mer vanlig hos barn og unge som mobbes enn hos andre. Flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer viser god effekt. Forventet levealder. Figuren viser utvikling i forventet levelader i din kommune, fylket og landet. Forventet levealder er antall år en person kan vente å leve under gjeldende dødelighetsforhold og gir et speilbilde av totaldødeligheten i befolkningen. Økningen i levealder de siste 100 årene skyldes først og fremst nedgangen i spedbarnsdødelighet. Bedring i levekårene med bedre hygiene, boforhold og ernæring, nye vaksiner og behandlingstilbud har også hatt betydning. Figuren viser utviklingen av nye krefttilfeller i din kommune, fylket og landet. Kreft er sammen med hjerte- og karsykdommer vår største folkesykdom. Årlig er det ca nye krefttilfeller og vel dødsfall av kreft i Norge. Forekomsten har økt de siste tiårene, dels fordi befolkningen er blitt eldre, og dels fordi risikoen for å få kreft har økt. Tidlig diagnostisering og behandling, samt faktorer som røyking, kosthold, arbeidsmiljø har betydning for forekomsten av kreft. Sosial ulikhet i helse. Kartet viser geografiske forskjeller i sosial ulikhet, målt ved utdanningsforskjeller i dødelighet, for kommunene i ditt fylke. De siste 20 årene har alle grupper i landet fått bedre helse. Bedringen har vært minst for grupper med kort utdanning og lav inntekt. Helseforskjellene gjelder både barn, voksne og eldre, og for somatisk og psykisk helse. Mange dødsfall kunne vært spart om alle hadde hatt like lav dødelighet som gruppen med høyere universitetsutdanning. Faktorer som livsstil, boforhold, utdanningssystemet og arbeidsmiljø har betydning. Skader og ulykker. Figuren viser utvikling i dødelighet av skader og ulykker i din kommune, fylket og landet. Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel utgjør skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn og eldre. Reduksjon av fallulykker og trafikkulykker er viktige utfordringer i skadeforebygging. Det er et potensial for forebygging ved bruk av målrettede tiltak. Førstesiden: Hovedtrekk ved folkehelsen Dynamisk tekst Midtsidene: Utvalgte tema med dynamiske figurer NB: Fiktive tall i figurer og kart.

13 Hjerte-/karsykdommer. Figuren viser utvikling i dødelighet av hjertekarsykdommer i din kommune, fylket og landet. Sykdom i hjerte-/karsystemet er ansvarlig for nær 40 % av alle dødsfall blant personer under 75 år. Hjerte-/karsykdom kan reduseres ved tidligere diagnostisering og mer effektiv behandling, samt omlegging til en sunnere livsstil, som mindre tobakk, mer fysisk aktivitet og et bedre kosthold. Hjerte-/karsykdommer. Flere fakta: Mobbing Forventet levealder. Figuren viser utvikling i forventet levelader i din kommune, fylket og landet. Forventet levealder er antall år en person kan vente å leve under gjeldende dødelighetsforhold og gir et speilbilde av totaldødeligheten i befolkningen. Økningen i levealder de siste 100 årene skyldes først og fremst nedgangen i spedbarnsdødelighet. Bedring i levekårene med bedre hygiene, boforhold og ernæring, nye vaksiner og behandlingstilbud har også hatt betydning. NB: Fiktive tall i figurer og kart. Figuren viser utvikling i dødelighet av hjertekarsykdommer i din kommune, fylket og landet. Kartet viser geografiske forskjeller i forekomst av Sykdom mobbing blant ungdomsskoleelever i hjerte-/karsystemet i er ansvarlig for kommunene i ditt fylke. nær 40 % av alle dødsfall blant personer Mobbing er en vesentlig risikofaktor for psykiske problemer. Psykiske plager og under 75 år. Hjerte-/karsykdom kan lidelser kan føre til redusert funksjonsevne både hjemme og på skole/arbeid, og tap av livskvalitet. reduseres Også kroppslige ved helseplager tidligere er diagnostisering og vanlig hos barn og unge som mobbes enn mer hos andre. effektiv Flere programmer behandling, mot samt omlegging til mobbing og atferdsproblemer viser god effekt. en sunnere livsstil, som mindre tobakk, mer fysisk aktivitet og et bedre kosthold. Flere fakta: Kreft. Figuren viser utviklingen av nye krefttilfeller i din kommune, fylket og landet. Kreft er sammen med hjerte- og karsykdommer vår største folkesykdom. Årlig er det ca nye krefttilfeller og vel dødsfall av kreft i Norge. Forekomsten har økt de siste tiårene, dels fordi befolkningen er blitt eldre, og dels fordi risikoen for å få kreft har økt. Tidlig diagnostisering og behandling, samt faktorer som røyking, kosthold, arbeidsmiljø har betydning for forekomsten av kreft. Sosial ulikhet i helse. Kartet viser geografiske forskjeller i sosial ulikhet, målt ved utdanningsforskjeller i dødelighet, for kommunene i ditt fylke. De siste 20 årene har alle grupper i landet fått bedre helse. Bedringen har vært minst for grupper med kort utdanning og lav inntekt. Helseforskjellene gjelder både barn, voksne og eldre, og for somatisk og psykisk helse. Mange dødsfall kunne vært spart om alle hadde hatt like lav dødelighet som gruppen med høyere universitetsutdanning. Faktorer som livsstil, boforhold, utdanningssystemet og arbeidsmiljø har betydning. Skader og ulykker. Figuren viser utvikling i dødelighet av skader og ulykker i din kommune, fylket og landet. Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel utgjør skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn og eldre. Reduksjon av fallulykker og trafikkulykker er viktige utfordringer i skadeforebygging. Det er et potensial for forebygging ved bruk av målrettede tiltak.

14 Hjerte-/karsykdommer. Figuren viser utvikling i dødelighet av hjertekarsykdommer i din kommune, fylket og landet. Sykdom i hjerte-/karsystemet er ansvarlig for nær 40 % av alle dødsfall blant personer under 75 år. Hjerte-/karsykdom kan reduseres ved tidligere diagnostisering og mer effektiv behandling, samt omlegging til en sunnere livsstil, som mindre tobakk, mer fysisk aktivitet og et bedre kosthold. Flere fakta: Mobbing Kartet viser geografiske forskjeller i forekomst av mobbing blant ungdomsskoleelever i kommunene i ditt fylke. Mobbing er en vesentlig risikofaktor for psykiske problemer. Psykiske plager og lidelser kan føre til redusert funksjonsevne både hjemme og på skole/arbeid, og tap av livskvalitet. Også kroppslige helseplager er mer vanlig hos barn og unge som mobbes enn hos andre. Flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer viser god effekt. Kreft. Arbeidsdeltakelse og sykefravær Sosial ulikhet i helse Skader og ulykker Forventet levealder. Figuren viser utvikling i forventet levelader i din kommune, fylket og landet. Forventet levealder er antall år en person kan vente å leve under gjeldende dødelighetsforhold og gir et speilbilde av totaldødeligheten i befolkningen. Økningen i levealder de siste 100 årene skyldes først og fremst nedgangen i spedbarnsdødelighet. Bedring i levekårene med bedre hygiene, boforhold og ernæring, nye vaksiner og behandlingstilbud har også hatt betydning. NB: Fiktive tall i figurer og kart. Trivsel og frafall i skolen Levevaner røyking Hjerte- og karsykdommer Figuren viser utviklingen av nye krefttilfeller i din kommune, fylket og landet. Kreft er sammen med hjerte- og karsykdommer vår største folkesykdom. Årlig er det ca nye krefttilfeller og vel dødsfall av kreft i Norge. Forekomsten har økt de siste tiårene, dels fordi befolkningen er blitt eldre, og dels fordi risikoen for å få kreft har økt. Tidlig diagnostisering og behandling, samt faktorer som røyking, kosthold, arbeidsmiljø har betydning for forekomsten av kreft. Sosial ulikhet i helse. Kartet viser geografiske forskjeller i sosial ulikhet, målt ved utdanningsforskjeller i dødelighet, for kommunene i ditt fylke. De siste 20 årene har alle grupper i landet fått bedre helse. Bedringen har vært minst for grupper med kort utdanning og lav inntekt. Helseforskjellene gjelder både barn, voksne og eldre, og for somatisk og psykisk helse. Mange dødsfall kunne vært spart om alle hadde hatt like lav dødelighet som gruppen med høyere universitetsutdanning. Faktorer som livsstil, boforhold, utdanningssystemet og arbeidsmiljø har betydning. Skader og ulykker. Figuren viser utvikling i dødelighet av skader og ulykker i din kommune, fylket og landet. Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel utgjør skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn og eldre. Reduksjon av fallulykker og trafikkulykker er viktige utfordringer i skadeforebygging. Det er et potensial for forebygging ved bruk av målrettede tiltak.

15 Dødelighet Sykdom og helse Voksne Barn og unge Om kommunen Kommunehelseprofil Helseprofil for Friskvik Grafen nedenfor sammenlikner folkehelsen i denne kommunen med resten av Norge og fylket. Denne kommunens verdi for hver indikator vises som en sirkel. Gjennomsnittet for Norge er markert med den røde linjen, som alltid ligger midt i grafen. Høyeste og laveste verdi som forekommer blant kommunene i Norge vises som ytterpunktene av den lyse grå søylen. Er sirkelen rød, betyr det at kommunen for denne indikatoren ligger signifikant dårligere an enn Norge men selv en grønn sirkel kan markere et betydelig folkehelseproblem. Område Signifikant dårligere enn gjennomsnittet for Norge Ikke signifikant forskjellig fra gjennomsnittet for Norge Signifikant bedre enn gjennomsnittet for Norge Ikke mulig å beregne signifikans Indikator Lokal verdi Norge snitt Dårligst i Norge 1 Arbeidsledige 2,8 2,4 11,2 0 2 Utdanningsnivå 25,0 27,3 20,1 31,1 31,1 3 Inntektsulikhet 4,1 2,5 9,8 1,1 4 Andel eldre 14,7 15,2 12,9 17,5 5 Enslige forsørgere 17,3 16,4 36,6 4,8 6 Luftforurensing 5,1 6,8 14,4 4,1 7 Røyking i svangerskapet 15,9 14,6 33,5 3,8 8 Lav fødselsvekt 5,7 5,1 6,7 4,2 9 Frafall i videregående skole 18,9 16,5 26,2 9,1 10 Unge mødre 37,4 40,9 74,8 14,9 11 Mobbing i skolen 8,9 8,1 9,5 7,2 12 Overvektige barn 12,7 9,6 14,7 4,7 13 Fysisk aktivitet 6,7 11,2 5,4 16,6 14 Alkoholbruk 19,9 20,1 33,2 4,6 15 Spiser frukt og grønt 29,9 28,7 18,3 48,1 16 Røykere 22,7 22,2 35,2 10,2 10,2 17 Overvekt 26,1 24,2 32,8 13,2 18 Nye tilfeller av kreft Heltids uføretrygdede 26,2 27,6 36, KOLS Psykiske lidelser Dårligst i Norge Fylkesgjennomsnitt 25-percentil Norge gjennomsnitt 75-percentil 22 Lårhalsbrudd, over 65 år 462,3 479,2 643,5 273,6 23 Skader og ulykker Diabetes type II Sosial ulikhet i dødelighet 12,7 15,6 26,3 2,3 26 Forventet levelader, menn 76,7 77,9 73,6 84,3 27 Forventet levelader, kvinner 80, ,8 88,9 28 Spedbarnsdødelighet 3,1 3,7 4,6 2,3 29 Dødelighet relatert til røyking Dødelighet, hjerte-kar sykdommer Dødelighet fra kreft Døde fra trafikkulykker Dette eksempelet på helseprofil for en fiktiv kommune er et forslag til hvordan Folkehelseinstituttet kan ivareta den informasjonsplikten instituttet vil få overfor kommunene når den nye Folkehelseloven trår i kraft. Tallene som er oppgitt ovenfor og på de foregående sidene er fiktive, men temaområdene og indikatorene i eksemplene er aktuelle. Profilene vil bli produsert med en teknologi som automatisk genererer profilen for hver enkelt kommune, basert på en database med helsestatistikk. Endelig innhold i og omfang av en slik helseprofil er imidlertid ikke fastlagt. Vi vurderer også om det skal åpnes for at kommunene skal få et eget avsnitt i profilen hvor de kan legge til kortfattet informasjon om egne folkehelseaktiviteter. Send oss gjerne deres synspunkter på dette eksempelet på helseprofil! Best i Norge Best i Norge Første side: Hovedtrekk ved folkehelsen Dynamisk tekst Midtsidene: Utvalgte tema med dynamiske figurer Siste side: Utvalgte indikatorer med data på kommune, fylke og landsnivå E-post:

16

17

18 Befolkning Fødte Befolkning i yrkesaktiv alder Befolkningsfremskrivninger, eldre Forventet levealder Levekår Andel med grunnskole som høyeste utdanning Andel med lav inntekt (husholdninger) Arbeidsledighet Uførepensjonister Miljø Vannkvalitet Pasienter med personskader etter ulykker, innleggelser Pasienter med hoftebrudd Skole Sosial trivsel på skolen, 7 og 10 trinn Mobbing i skolen, 7 og 10 trinn Andel med dårlig leseferdighet, 5 og 8 trinn Sluttet eller ikke bestått videregående skole (dropout) Levevaner Andel gravide som røyker ved svangerskapets begynnelse Andel overvektige, kvinner Helsetilstand Totalt antall pasienter, innleggelser Utdanningsforskjell i totaldødelighet Døde av hjerte-/karsykdom Døde av lungesykdom Pasienter med hjerte-/karsykdom Pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom Personer som bruker midler mot astma og KOLS Personer som bruker diabetesmidler Pasienter med psykiske lidelser Personer som bruker midler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler Andel fødte med lav fødselsvekt (< 2500 gram) Andel fødte med høy fødselsvekt (> 4500 gram)

19 Framdrift Statistikkbank: 1. desember 2011 Kommunehelseprofil: 1. januar 2012 Utviklingsprosjekt: Kontinuerlig utvikling i årene framover Temaer og indikatorvalg vil endre seg etter som behov og datatilgang endrer seg Lokale spørreundersøkelser om helse på vil eventuelt gi mer data om helse og om risikofaktorer for sykdom

20 Oppsummering Ny folkehelselov: : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter: plikt til å bistå kommunene Hva jobber vi med å få på plass? Statistikkbank Kommunehelseprofil

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

INDEKS 2015 Folkehelseprofiler Finnmark

INDEKS 2015 Folkehelseprofiler Finnmark INDEKS 2015 Folkehelseprofiler Utvalgte indikatorer fra folkehelseprofilene for kommunene i Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Kommune Kommune Kommune Kommune Hele landet Kommune Indikatorer 90

Detaljer

Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker?

Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker? Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker? Nye Folkehelseloven Disposisjon Folkehelseprofiler Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen

Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Sjumilsstegkonferansen 2015 Alexandra hotell, Loen 10. mars 2015 Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Mål for folkehelsearbeidet

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Roar Blom, Nordland.f.komm. - Folkehelse Nettverkssamling, Bodø 7. Sept. 2011 9/8/11 1 01.01.2010: 1. Det økte vegansvar 2. Lov om fylkeskommuners oppgaver

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt. Stavanger, 6. juni 2013

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt. Stavanger, 6. juni 2013 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Stavanger, 6. juni 2013 1. Folkehelseloven Nasjonalt folkehelseinstitutt: Understøtte kommunenes oversiktsarbeid med

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Disposisjon Helseforståelse og folkehelsearbeid Folkehelseutfordringer Ny folkehelselov og forholdet

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Ut fra denne informasjonen vurdere konsekvenser og årsaksforhold, og definere hovedutfordringer og ressurser for kommunen

Ut fra denne informasjonen vurdere konsekvenser og årsaksforhold, og definere hovedutfordringer og ressurser for kommunen Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer 215-219 1 Forord Folkehelsen påvirkes av det samfunnet vi lever i, og er ikke bare sum av individuelle valg og arvelige faktorer. Det er derfor viktig

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Kvinesdal kommune FOLKEHELSEKARTLEGGING

Kvinesdal kommune FOLKEHELSEKARTLEGGING Kvinesdal kommune FOLKEHELSEKARTLEGGING 2015 Innhold 1.0 Folkehelsearbeid i Kvinesdal kommune 4 2.0 Datagrunnlag 4 3.0 Folkehelsekartlegging 4 4.0 Demografi 5 4.1 Demografiske hovedtrekk 10 5.0 Oppvekst-

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Samfunnsmedisin og folkehelse i kommunen

Samfunnsmedisin og folkehelse i kommunen Samfunnsmedisin og folkehelse i kommunen Sola 2. september 2015 NORSAMs Årsmøtekurs Etatsjef Brita Øygard Bergen kommune Etat for helsetjenester Om meg Cand med Oslo 1984 Turnuslege og kommunelege II i

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Statistikk og analyse forhåpentligvis forståelig. Rune Slettebak Rådgiver innen folkehelse, statistikk og analyse Rogaland fylkeskommune

Statistikk og analyse forhåpentligvis forståelig. Rune Slettebak Rådgiver innen folkehelse, statistikk og analyse Rogaland fylkeskommune Statistikk og analyse forhåpentligvis forståelig Rune Slettebak Rådgiver innen folkehelse, statistikk og analyse Rogaland fylkeskommune Tema - Litt om hva dette med oversikt over folkehelsen kan bety i

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften)

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 16.03.2012 Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Ref.: 201104748/RagS Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Pensjonistforbundet

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder På folkehelseverkstedet 1. april 2016 med bakgrunn i data fra folkehelseoversikten og egne erfaringer vurderte deltakerne følgende til å være hovedutfordringer/-

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land

Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land Kommentarer knyttet til OECD Health at a Glance 2012 Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land Ingrid Sperre Saunes, seniorrådgiver Medvirkende: Anne Karin Lindal, Ånen Ringard og Jon

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Porsgrunn kommune 2012. Folkehelseprofil, påvirkningsfaktorer. og folkehelseutfordringer

Porsgrunn kommune 2012. Folkehelseprofil, påvirkningsfaktorer. og folkehelseutfordringer Porsgrunn kommune 2012 Folkehelseprofil, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer Bakgrunn: Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar 2012 med krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha nødvendig

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer