Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune"

Transkript

1 Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2018 Side 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Statistikk og oversikter Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Kvalitative vurderinger Bakgrunn og lovgrunnlag Dette kunnskapsdokument inneholder oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune. Utarbeidingen av dette dokumentet er forankret i folkehelseloven, der det kommer frem at kommunen er pliktig i å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten. I 5 i folkehelseloven pålegges det kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Videre påpekes det i 5 at oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Forskrift om oversikt over folkehelsen fastsatt 28. juni 2012 av Helse- og omsorgsdepartementet, setter krav til oversiktens innhold. I følge 3 skal kommunen ha oversikt over og gjøre vurderinger følgende områder: Side 2

3 a) Befolkningssammensetning b) Oppvekst- og levekårsforhold c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Helserelatert atferd f) Helsetilstand Dette dokumentet skal være fundamentet for det videre folkehelsearbeidet i Vikna kommune. Oversikten skal gi et godt grunnlag for faglige vurderinger, politiske beslutninger og prioriteringer. Definisjoner a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Kilder til informasjon I henhold til folkehelseloven skal oversikten skal baseres på følgende kilder: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Side 3

4 Fra 2012 er det data tilgjengelig gjennom folkehelseprofilene og kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseprofilene publiseres hvert år sammen med oppdatering av statistikkbanken. Profilen inneholder nøkkeltall knyttet til befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Dermed er dette datagrunnlag særlig egnet for å se hovedtrekk, trender og utvikling over tid, og som grunnlag for sammenligninger. Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Til sammen har personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng ( Dette medfører at Vikna kommune er i en unik posisjon til å benytte datamateriale fra HUNT 1,2 og 3. Dette bidrar til eventuelt å forsterke og underbygge inntrykk hentet fra andre datagrunnlag. Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. I denne rapporten presenteres hovedresultatene fra ungdataundersøkelsen som ble gjennomført blant ungdomsskoleelever i Vikna våren elever på ungdomstrinnet deltok i undersøkelsen totalt 90 % av elevene. I tillegg til kvantitative og kvalitative data vil det også være faglige, skjønnsmessige vurderinger fra helse- og omsorgstjenester i Vikna kommune. Videre bidrar også representanter fra skole og oppvekst, teknisk avdeling, rådmann, helsesøster, helse- og sosial, kommuneoverlege og folkehelsekoordinator. Side 4

5 1 Statistikk og oversikter 1.1 Befolkningssammensetning Befolkningsendring Folketallet i Vikna kommune har vært i gradvis vekst de siste 7 årene. I 2011 var innbyggertallet i Vikna kommune 4135, mens i 2017 målte antallet innbyggere Den positive befolkningsveksten i kommunen bidrar til økning av kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Pr hadde Vikna kommune 4418 innbyggere. Befolkning Tabell Side 5

6 Fødte Tabell 2 Befolkningsvekst Tabell 3 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Det har vært en økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vikna kommune. I 2011 målte antallet 220, i 2016 målte antallet 417, dermed har det vært en signifikant økning i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre de siste årene i kommunen. De helsemessige forskjellene mellom de ulike gruppene av innvandrere og etnisk norske er med på å påvirke utfordringsbildet, med tanke på fysisk og psykisk helse (Folkehelseinstituttet). Tabell 4 Side 6

7 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Folketall Innflyttinger og utflyttinger Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Gradvis oppgang i folketall de siste 10 årene. Fra 4135 i 2011 til 4418 i Markant oppgang i antall innflyttinger og utflyttinger siste 20 år. Økning med ca. 5 prosentpoeng siste 6 år. Innvandring, arbeid, gode oppvekstsvilkår, Natur, geografisk liten plass som gir trygghet, sentralisert distriktskommune, offentlig transport og VGS. Arbeidsmuligheter. Helsemessige forskjeller mellom de ulike gruppene av innvandrere og etnisk norske er med på å påvirke utfordringsbildet, med tanke på fysisk- og psykisk helse samt behov for god integrering. Sosioøkonomiske utfordringer. Friske eldre som resurspersoner. Flere kronisk syke og sammensatte helseproblemer. Forventer økt bruk på helse- og omsorgstjeneste. Vi har en økning i antall innvandrere i kommunen. Innvandringen kan bidra til økt mangfold og arbeidskraft. Den økte belastningen på helse- og omsorgstjenestene medfører at det er viktig å styrke disse fremover. Utfordringer vedrørende innvandrere og belastning på helsetjenester. Språkutfordringer. Side 7

8 1.2 Oppvekst- og levekårsforhold Inntekt Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Medianinntekt (husholdninger) Vikna kommune ligger litt over landsgjennomsnittet i median inntekt. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Tabell 5 Andel arbeidsledige Andel uføretrygdede i Vikna ligger ca. 1 prosentpoeng over gjennomsnittet på landsbasis. Det ser ut til at andel uføretrygdede ligger nokså stabilt fra 2009 til Tabell 6 Side 8

9 Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt ( Arbeidsledigheten i kommunen ligger tilnærmet likt med gjennomsnittet på landsbasis 2,1 % av befolkningen. Sykemeldinger Bruk av gradert sykemelding Sykefraværet har noen naturlige svingninger, men ligger nokså stabilt. Menn ligger ca. 4 prosentpoeng under kvinner i gjennomsnitt. Kommunen i sin helhet ligger ca. likt med fylket og landet for øvrig. Tabell 7 Utdanning Andel over 25 år med høy utdanning Fra 1993 frem til 2009 har det vært en prosentvis oppgang i andel over 25 år med høyere utdanning. Fra 2011 frem til 2015 har kommunen hatt en prosentvis oppgang på 2,8 prosentpoeng. Tabell 8 Side 9

10 Sosialhjelp Sosialhjelpsmottakere For personer mellom år ligger andel sosialhjelpsmottakere stabilt rundt 2-3 % de siste 7 årene. Dette er under gjennomsnitt for nabokommunene og på landsbasis. For andelen mellom år har kommunen hatt en tendens til oppgang fra 2007 til 2012, og ligger høyere enn landsgjennomsnitt. Frafall i videregående skole Frafall Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårsog helseproblemer, som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole ( Mye tyder på at psykiske problemer er den viktigste grunnen til at ungdom faller ut av skolen(folkehelseinstituttet). Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Arbeidsmuligheter, samsvar Inntekt mellom utdanningsmuligheter og yrkesvalg for eksempel oppdrettsnæring og fiske. Stabil oppgang i median inntekt, følger nasjonalt gjennomsnitt. Lav inntekt har hatt en nedgang på ca. 2 prosentpoeng fra Lav inntekt kan medføre sosiale helseforskjeller. Andelen av befolkningen med høy inntekt har høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Side 10

11 Arbeidsledighet Nokså stabilt siste 6 år. Fra 2,2 % i 2007 til 2,4 % i Uføretrygd Sykemelding Sosialhjelp Andel uføretrygdede har vært stabilt siste 7 år. I 2012 var 3,4 % av befolkningen uføretrygdet. Menn ligger på 5 % sykefravær og kvinner 8 %. Sykefraværet har vært stabilt fra I 2012 var andelen sosialhjelpsmottakere mellom år 7,3 %. For andelen mellom år ligger det på 2,4 %. Fysisk- og Psykisk sykdom Livsstilsfaktorer Arbeidssituasjon Utdanningsnivå Frafall i videregående skole Utdanningsnivå Arbeidsledighet har betydning for både helse og levekår. Personer som står utenfor arbeidsliv og skole har dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid ( Samfunnsøkonomiske kostnader. Bidrag til samfunnet. Utdanning og yrke er to elementære faktorer for helse, og viktig for å redusere sosiale ulikheter. større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere Utdanning Frafall videregående Prosentvis oppgang i andel som fullfører høyere utdanning siste 10 år. Kommunen ligger noe lavere i gjennomsnitt en landet. Frafall og mulighet til tidlig arbeid med god lønn. Sammenheng mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse De sosiale helseforskjellene finnes både blant barn og voksne. Tall fra 2009 viser at menn med universitets- eller høgskoleutdanning kan forvente å leve seks år lenger enn menn med utdanning på grunnskolenivå. For kvinner er forskjellen fem år(meld. St. 19, ). Side 11

12 1.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Drikkevannskvalitet Drikkevannskvalitet tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli, andel (prosent) Tabell 9 Side 12

13 Luftkvalitet i Vikna kommune Det finnes ingen målinger på luftkvalitet i Vikna kommune, og det er heller ikke noen klagesaker på dette. Det er naturlig å tenke at det ikke er noe å utsette på luftkvaliteten i kommunen med tanke på lite trafikk og kommunens tilknytning til sjø. Det har forekommet en klagesak på støy fra måker, i denne saken ble det iverksatt tiltak for å redusere støynivået. Opplevelse av mobbing på skolen Mobbing 14 % av kommunens 10-klassinger opplever mobbing Mobbes på skolen, 10 klasse (%) Vikna Fylket Tabell 10 HUNT Ungdom Side 13

14 Mobbing, 7. og 10. klasse 10. trinn, kjønn samlet, andel (prosent), standardisert Tabell 11 Side 14

15 Trivsel 10 klasse i Vikna kommune trives 5 prosentpoeng mindre en gjennomsnitte for 10 klassinger i fylket. 43,8 % av kommunens ungdom deltar ikke i lag og foreninger Trives på skolen, 10. klasse Vikna Fylket Deltar ikke i lag og foreninger (%) 43,8 28,3 Vikna Nord-Trønderlag Tabell 12 HUNT ungdom Tabell 13 Hunt ungdom Side 15

16 Skole Tabell 14 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 16

17 Skolestress Tabell 15 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 17

18 Venner Tabell 16 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 18

19 Status i vennemiljøet Tabell 17 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 19

20 Mobbing Tabell 18 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 20

21 Negative opplevelser på nettet/mobil Tabell 19 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 21

22 Nærmijø Tabell 20 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 22

23 Tabell 21 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 23

24 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Drikkevannskvalitet Gang- og sykkelvei Mobbing 14 % av kommunens 10 klassinger opplever mobbing. Mobbingen for 7. og 10. klasse har hatt en prosentvis oppgang fra Skolemiljø Læringsmiljøet Hjemmemiljøet og Individuelle faktorer. Stor skole. Fysiske og psykiske plager. Reduksjon av læring, funksjonsevne og nedsatt livskvalitet. Deltar ikke i lag og foreninger 43,8 % av kommunens ungdommer deltar ikke i lag og foreninger Flere slutter med organisert idrett. Treningsstudio. Manglende tilbud til ungdom. Side 24

25 Miljørettet helsevern Mangler egen tilsynsplan i kommunen. Deler av forskrift ivaretas. Miljørettet helsevern sikrer blant annet at miljøet i skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Å føre tilsyn innen miljørettet helsevern er en viktig del av kommunen sitt arbeid for å fremme folkehelse og forebygge negativ innvirkning på helse, kommunen er pålagt å føre tilsyn etter 6 i forskrift. 1.4 Skader og ulykker Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen (folkehelseinstituttet). Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Personskader og hoftebrudd Andel personskader er 13,1 pr 1000 og andel hoftebrudd er 2 per Personskader behandlet på sykehus Per 1000 innbygger blir 13 personskader behandlet på sykehus Side 25

26 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker Yrkesskader Mangler statistikk fra Ligger fra 1-2 personer årlig. Det er registrert beinbrudd, hodeskader og etseskader på øyne. Redusert funksjon og livskvalitet. Samfunnsøkonomiske konsekvenser (et hoftebrudd koster mellom og en million kroner det første året). 1.5 Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Innaktivitet Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Samtidig vet vi at for lite fysisk aktivitet og stillesitting er en selvstendig risikofaktor for utvikling av en rekke helseplager og sykdommer som bl.a. overvekt og fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, flere kreftformer og muskel- og skjelettsykdommer. Grunnlaget for aktivitetsvaner, helse og førlighet gjennom hele livsløpet legges i barne- og ungdomsårene Side 26

27 39,3 % av menn i Vikna kommune er inaktive og 27,1 % av kvinnene. I gjennomsnitt ligger kommunen over gjennomsnitt for fylket. 32,1 % av kommunens ungdommer er definert som lite fysisk aktiv. Dette er noe høyere enn nabokommunene og fylket. Fysisk inaktive på fritiden (%) menn og kvinner Lite fysisk aktivitet, antall dager i uka (%) ( ) 32, , Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Menn Kvinner Vikna Nord-Trøndelag Tabell 22 HUNT Tabell 23 Hunt Ungdom Side 27

28 Faste fritidsaktivitet Tabell 24 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 28

29 Tabell 25 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 29

30 Fysisk aktivitet Tabell 26 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 30

31 Idrettslag Tabell 27 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 31

32 Drikker ofte alkohol 15,3 % av kommunens ungdom drikker ofte alkohol. 15,3 Drikker ofte alkohol (%) I gjennomsnitt drikker 52,2 % av den voksne befolkningen i kommunen alkohol flere ganger per måned. Drikker alkohol flere ganger per måned (%) 10,2 68,8 48,7 52,2 59,8 Vikna Tabell 28 HUNT Ungdom Nord-Trøndelag Menn Kvinner Snitt Vikna Fylket Tabell 29 HUNT Voksen Side 32

33 Alkohol Tabell 30 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 33

34 Røyking Andel menn som røyker i Vikna kommune er prosentvis litt høyere en gjennomsnitte i fylket, men ligger lavere enn nabokommunene. Andel kvinner som røyker i kommunen ligger signifikant over gjennomsnittet i fylket og er i toppen sammenlignet med nabokommuner. 17,6 % av menn og 24,5 % av kvinner i kommunen røyker daglig. 11,6 % av kommunens ungdom røyker daglig. Dagligrøyking (%) menn og kvinner ,6 Røyker daglig (%) Menn Kvinner 17,6 24, ,4 14,3 18,6 5,3 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Vikna Nord-Trøndelag Tabell 31 HUNT voksen Tabell 32 Hunt Ungdom Side 34

35 Kosthold Tabell 33 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 35

36 Mediebruk Tabell 34 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 36

37 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Fysisk aktivitet Drikker ofte alkohol 39,3 % av menn i Vikna kommune er inaktive og 27,1 % av kvinnene. 32,1 % av kommunens ungdommer er definert som lite fysisk aktiv 15,3 % av kommunens ungdom drikker ofte alkohol. Sammenheng mellom deltakelse i lag og foreninger, inaktivitet, røyking (se oversikt Lom) Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Samtidig vet vi at for lite fysisk aktivitet og stillesitting er en selvstendig risikofaktor for utvikling av en rekke helseplager og sykdommer som bl.a. overvekt og fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, flere kreftformer og muskel- og skjelettsykdommer. Grunnlaget for aktivitetsvaner, helse og førlighet gjennom hele livsløpet legges i barne- og ungdomsårene Økt risikoen for luftveissykdommer (astma, emfysem, bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom), kreft og hjertekarsykdommer. Redusert fruktbarhet. Økt dødelighet. Slitasjeskader i muskel/skjelettsystemet pga. langvarig statisk arbeid/inaktivitet. Røyking 17,6 % av menn og 24,5 % av kvinner i kommunen røyker daglig. Side 37

38 1.6 Helsetilstand Forventet levealder Forventet levealder i kommunen har hatt stabil oppgang de siste 10 år. Kvinner forventes å leve noe lenger enn menn, dette er i tråd med den nasjonale utviklingen. Forventet levealder for menn er 77,2 år og for kvinner 81,7 år. Tabell 35 Side 38

39 Legemiddelbruk Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) kjønn samlet, per 1000, standardisert Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes i Vikna kommune ligger under nabokommunene, og tilnærmet likt landsgjennomsnittet. Per 1000 er det 34,7 brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes. Tabell 36 Side 39

40 Overvekt og fedme Overvekt Andel menn klassifisert som overvektige ligger litt under nabokommunene og tilnærmet likt gjennomsnitte for fylket. Andel kvinner i kommunen som er klassifisert som overvektige ligger en tendens høyere en gjennomsnitte i fylket, og under nabokommunene. 32,6 % av kommunens ungdommer defineres som overvektig. Dette er 8,5 prosentpoeng høyrere en snittet i fylke. Overvekt (%) menn og kvinner ,6 Overvekt (%) Menn Kvinner 71,8 73, ,7 57,7 24,1 Tabell 38 HUNT Voksen Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Vikna Tabell 37 HUNT Ungdom Nord-Trøndelag Side 40

41 Fedme Andel menn og kvinner i som er klassifisert med fedme ligger under gjennomsnittet for nabokommunene og litt over gjennomsnittet i fylket. Fedme (%) menn og kvinner Menn Kvinner 24 23,5 27,2 27,7 21,1 22 Tabell 39 HUNT Voksen Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Side 41

42 Egenvurdert helse 14,7 % av kommunens ungdom vurderer sin egen helse som dårlig. 22,8 % av menn i Vikna kommune vurderer sin egen helse som dårlig og 29.3 % av kvinnene. Dette er noe høyere gjennomsnitt en fylket. Dårlig egenvurdert helse (%) 14,7 Dårlig egenvurdert helse (%) menn og kvinner Menn Kvinner 10,7 22,8 29,3 25,1 31,2 20,4 25,6 Vikna Tabell 41 HUNT Ungdom Nord-Trøndelag Tabell 40 HUNT Voksen Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Side 42

43 Hjerte- og karsykdommer Kvinner og menn med hjerte- og karsykdommer i kommunen ligger tilnærmet likt med gjennomsnitte i fylket. Per 1000 er det 17,9 menn og 14,5 kvinner som er pasienter med hjerte- og karsykdommer. Pasienter med hjerte- og karsykdommer (per 1000) menn og kvinner Menn Kvinner 17,9 19,5 14, ,2 14,4 Tabell 42 HUNT Voksen Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Side 43

44 Muskelskjelettsykdommer Andel menn med muskelskjelettsykdommer ligger en tendens under gjennomsnitt for menn i fylket, mens kvinner ligger en tendens over. Per 1000 er det 18,9 menn og 23,6 kvinner som er pasienter med muskelskjelettsykdommer. Pasienter med muskelskjelettsykdommer (per 1000) menn og kvinner Menn Kvinner 23,6 21,6 18,9 18,5 20,5 22,6 Tabell 43 Hunt Voksen Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Side 44

45 Fastlege Den prosentvise andel menn som har vært hos fastlege siste år ligger under gjennomsnitt for fylket. Kvinner som har vært hos fastlege siste år ligger høyere en gjennomsnitt i fylket. 68,5 % menn og 85,4 % kvinner har vært hos fastlege siste år i kommunen. Vært hos fastlege siste år (%) menn og kvinner Menn Kvinner 56 % har kommunens ungdom har vært hos fastlege siste år. Dette er høyre en snittet for kommunen. Vært hos fastlege siste år (%) 56 68,5 85,4 80,7 83,3 74, ,7 Tabell 45 HUNT Voksen Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 44 HUNT Ungdom Vikna Nord-Trønderlag Side 45

46 Tannlege Andel menn som ikke har vært hos tannlege siste år ligger nokså likt med fylket. Andel kvinner som ikke har vært hos tannlege siste år ligger litt høyere en fylket. 29,1 % menn og 30,5 % kvinner har ikke vært hos tannlege siste år. Ikke vært hos tannlege siste år (%) menn og kvinner Menn Kvinner 29,1 35,6 30,5 31,1 28,7 27,1 Tabell 46 HUNT Voksen Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Side 46

47 Kreft Andel menn og kvinner med nye tilfeller av kreft ligger tilnærmet likt med gjennomsnittet i fylket. Per er det 1069,5 nye tilfeller av kreft. 566,1 menn og 503,4 kvinner. Nye tilfeller av kreft (per ) menn og kvinner Menn Kvinner 566,1 582,6 544,5 503,4 499,6 495,8 Vikna Ytre Namdal Nord-Trøndelag Tabell 47 Hunt Voksen Side 47

48 Psykiske lidelser Legemiddelbrukere kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Vikna kommune ligger under gjennomsnitte i landet og fylket i legemiddelbrukere mot psykiske lidelser. Tabell 48 Side 48

49 Psykiske helseplager Tabell 49 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 49

50 Tabell 50 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 50

51 Opplevd press Tabell 51 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 51

52 Tabell 52 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 52

53 Selvbilde Tabell 53 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 53

54 Fornøydhet med livet Tabell 54 Ungdata 2017 ungdomstrinnet Side 54

55 Primærhelsetjenesten, brukere kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Befolkningen i Vikna kommune har færre psykiske symptomer og lidelser enn gjennomsnitte i fylket og hele landet. Per 1000 er det 123,6 som har psykiske symptomer og lidelser. Tabell 55 Side 55

56 Vurdering Tema Status Årsak Konsekvens Forventet levealder Forventet levealder for menn er 77,2 år og for kvinner 81,7 år. Per 1000 er det 34,7 brukere av Legemiddelbrukere legemidler til behandling av type 2- diabetes. Egenvurdert helse 22,8 % av menn i Vikna kommune vurderer sin egen helse som dårlig og 29.3 % av kvinnene. 14,7 % av kommunens ungdom vurderer sin egen helse som dårlig. Hjerte- og karsykdommer Per 1000 er det 17,9 menn og 14,5 kvinner som er pasienter med hjerte- og karsykdommer. Per 1000 er det 18,9 menn og 23,6 Muskelskjelettsykdommer kvinner som er pasienter med muskelskjelettsykdommer. 68,5 % menn og 85,4 % kvinner har vært Fastlege hos fastlege siste år i kommunen. 29,1 % menn og 30,5 % kvinner har ikke Tannlege vært hos tannlege siste år. Per er det 1069,5 nye tilfeller av Kreft Dødsårsak kreft. 566,1 menn og 503,4 kvinner. Per dør 129,5 av kreft, 76,8 av hjerte- og karsykdommer og 34,3 av kols og lungekreft. Skade av blodårer og indre organer, økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon, nyresvikt, nedsatt syn, nedsatt følsomhet i beina, impotens hos menn. For tidlig sykdom og død. Redusert livskvalitet, sykefravær, uføretrygd. Lidelser og kostnader. Nedsatt arbeidsevne, sykefravær, uføretrygd, større dødelighet. Konsekvenser for barn. Side 56

57 Psykiske lidelser Per 1000 er det 123,6 som har psykiske symptomer og lidelser. 1.7 Kvalitative vurderinger Opplysninger fra sentrale og lokale kilder har i prosessen med oversiktsdokumentet bidratt til å gi et samlet bilde av befolkningen i Vikna. Befolkningen i kommunen preges av god helse, men det er noen utfordringer som bemerker seg i negativ grad. Indikatorene brukt i oversikten gir en pekepinn på påvirkningsfaktorer og helsetilstand. Det er vesentlig i folkehelsearbeidet å se indikatorene i sammenheng og ikke isolert. Ofte kan det indikatorene gi oss informasjon om bakenforliggende påvirkningsfaktorer, og når man skal vurdere indikatorene må de sees i sammenheng. Det er flere enkeltindikatorer som utmerker seg i negativ grad i forhold til gjennomsnitt for fylket. Dette er eksempelvis fysisk inaktivitet, røyking og egenvurdert helse. Dette utfordringsbildet gjenspeiler også de nasjonale utfordringene. Disse samfunnsutfordringene er komplekse og krever bred innsats. Det er godt dokumentert og kjent at dette er utfordringer som i stor grad kan forebygges ved økt fysisk aktivitet og sunt kosthold. Flyktningetjenesten i kommunen har kommet frem til to fokusområder som det er sentral å jobbe videre med. Det ene er innvandreres mat- og helseholdning, og det andre er psykisk helse. Vi ser at de ofte kommer til helt ny matkultur som utfordrer deres levemåte i familien. Fra før bruker de lang tid på å tilberede mat og har et magert kosthold. Dette har de liten mulighet til å gjøre i Norge, da de skal delta i skole og arbeidsliv. De bruker lang tid på å sette seg inn i våre varer på butikken. De vil gjerne handle det de kjenner fra før. Som mange andre har de også en tanke om at sunn mat er dyrt i Norge, og at de må velge det billigste. Ellers mangler de generell kunnskap om hvordan mat påvirker helse og levealder. Flyktninger fra mange kulturer har ingen tradisjon for å snakke om sin psykiske helse. Og ingen ønsker å få et stempel som psykisk syk. Dette sier noe om at det må informasjon og en praktisk tilnærming til denne gruppen. De må forstå at med hjelp kan de oppnå god helse og fungere på Side 57

58 tross av traumer, angst og andre ting de har med seg. Som gruppe har mange en veldig annerledes bakgrunn enn nordmenn. Vi er ei lita bygd, men vi trenger likevel kompetanse på en slik problematikk i vår kommune. Gjennom helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har vi anledning til å se på kommunedata for ungdom, og i Vikna kommune kommer ungdommene dårlig ut på flere sentrale barometre. Eksempelvis egenvurdert helse, røyking, alkohol, inaktivitet, overvekt, deltakelse i lag og foreninger, frafall i videregående skole og mobbing. For ytterligere kartlegging av utfordringsbildet er det iverksatt Ungdata-undersøkelse som vil bli implementert i oversiktsdokumentet fortløpende. Likevel blir det viktig i vurderingen av disse indikatorene å se de i sammenheng og ikke isolert. I gjennomgangen av dette datamaterialet kom vi fram til at det er i større grad behov for informasjonsspredning, holdningsendring, samfunnsdeltakelse, tilrettelegging og tilgjengeliggjøring. «Helse i alt vi gjør» tankegangen er ett av suksesskriteriene for at vi skal kunne tilrettelegge for et sunt og godt samfunn å ta del i. Side 58

59 Side 59

60 Side 60

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Rissa 13.11.214 17 Frafall i videregående skole 18 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst 1,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Innhold Ungdata 2018............ 2 Helse, sykdom og selvbilde......... 2 So sialt fellesskap......... 3 Skolemiljøet............ 4 Lokalmiljøet............

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

En friskere hverdag for alle

En friskere hverdag for alle En friskere hverdag for alle Strategiplan for folkehelsearbeidet 2017-2022 Innhold Innledning... 3 Utvikling i folkehelsen... 4 Folkehelsearbeidet... 5 Satsingsområder... 7 Foto: Strand kommunes fotoarkiv

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Oversikt over Folkehelsa i Øvre Eiker kommune

Oversikt over Folkehelsa i Øvre Eiker kommune Oversikt over Folkehelsa i kommune 215 Vedlegg til Folkehelseplan for Side 1 Innhold 1 Befolkningsutvikling... 3 1.1 Befolkningsendringer... 3 1.2 Befolkningssammensetning... 4 2 Oppvekstvilkår... 7 3

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Mål for folkehelsearbeidet i Norge Kunnskapsbasert folkehelsearbeid hva påvirker vår fysiske og psykiske helse Knut Inge Klepp Direktør Område psykisk og fysisk helse Kick off for ny regional plan for folkehelsearbeidet i Telemark Skien

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 Marianne H. Hillestad seniorrådgiver Helse-, sosial- og vergemålsavdelingen fmbumhh@fylkesmannen.no HVORDAN?

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 05.10.2016 Kommunestyret 17.10.2016 Oversiktsdokument over folkehelse

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab Plan og bygningslovkonferansen i Elverum 2013 Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab Folkehelseloven 3. Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik FOLKEHELSEPROFIL 214 Leksvik 17 Frafall i videregående skole 29 29 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,11,79 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22 23 22 prosent

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1 2 Har det betydning for budsjettarbeidet å vite hvordan innbyggerne i Fauske har det? 3 Sitat: «Det er blant annet denne informasjonen som

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Folkehelsearbeid i Sortland «Den Blå Byen».

Folkehelsearbeid i Sortland «Den Blå Byen». Innholdsfortegnelse Organisasjonskart Rollebeskrivelse Rådmannen Styringsgruppe Folkehelsekoordinator Ledere av arbeidsgrupper Eksterne referanser Interne referanser Fremdriftsplan med milepæler Innhold

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne

Detaljer

FOLKEHELSE: Arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

FOLKEHELSE: Arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer FOLKEHELSE: Arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Felles orientering for alle komiteene 3. april 2014 ved folkehelsekoordinator Christine Kåsin Sønningdal og rådgiver Malin Paust

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Oppfølging av Folkehelsemeldingen Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer