Folkehelseoversikt. Foto: Anne Mørk-Tønnesen. En oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for Aremark kommune

Transkript

1 2017 Folkehelseoversikt Foto: Anne Mørk-Tønnesen En oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for Aremark kommune

2 INNHOLD 1 Informasjon om oversikten Hvorfor skal kommunen ha en folkehelseoversikt? Påvirkninger for helse («Helsedeterminanter») Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) Formål Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Mål og planlegging Folkehelsetiltak Oversikten er bygd opp slik: Hvordan vi jobber i Aremark i dag Hva sier statistikken? Folkehelsebarometer for 2014, 2017 og Befolkning Befolkningsvekst Folkemengde i Aremark Inn- og utflytting i Aremark, Aldersfordeling i Aremark Aleneboende over 45 år Andel over 80 år, fremskrevet Befolkningsframskriving i Aremark Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Levekår og oppvekst Antall personer med vgs. eller høyere utdanning mellom år Barnefamilier med lav inntekt Inntekstulikhet Barn av enslige forsørgere 3 års glidende gjennomsnitt Uføretrygdede Sosialhjelpsmottakere Barnevernstiltak Miljø Drikkevannskvalitet Forsyningsgrad, drikkevann Sykehusinnleggelser, skader og ulykker Skole Trivsel og mestring Laveste mestringsnivå i regning, 5. klasse

3 3.5.3 Frafall i videregående skole Levevaner Overvekt inkludert fedme, 17 år (ved sesjon, menn og kvinner) Røyking Helse og sykdom Dødelighet, tidlig død Forventet levealder Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Hjerte og karsykdom, behandlet på sykehus Type 2-diabetes, legemiddelbrukere Lungekreft, nye tilfeller Alle typer kreft samlet, nye tilfeller Antibiotikabruk, resepter Legemiddelbrukere, sovemidler og beroligende midler Vaksinasjonsdekning, meslinger, 9 år Vaksinasjonsdekning, influensa Diskusjon Befolkning Befolkningsvekst Folkemengde i Aremark Inn- og utflytting i Aremark Alderfordeling i Aremark (kjønn) Aleneboende over 45 år Andel over 80 år, framskrevet Befolkningsframskriving i Aremark Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Levekår Antall personer med vgs. eller høyere utdanning mellom år Barnefamilier med lav inntekt Inntektsulikhet Barn av enslige foreldre 3 års glidende gjennomsnitt Uføretrygdede år, 3 års glidende gjennomsnitt Sosialhjelpsmottakere Barnevernstiltak Miljø Drikkevannskvalitet og forsyningsgrad for drikkevann: Sykehusinnleggelser for skader: Skole Trivsel og mestring: Levevaner Overvekt inkludert fedme: Røyking:

4 4.6 Helse og sykdom Dødelighet /tidlig død: Forventet levealder: Psykiske symptomer og lidelser: Muskel- og skjelettsykdommer: Hjerte og karsykdom, behandlet i sykehus: Type 2-diabetes, legemiddelbrukere: Lungekreft: Alle typer kreft: Antibiotika-bruk: Vaksinasjonsdekning, meslinger: Vaksinasjonsdekning, influensa: Konklusjon, oppsummering og veien videre...55 Vedlegg: Oversikt over tilbudene på Frivilligsentralen

5 1 INFORMASJON OM OVERSIKTEN 1.1 HVORFOR SKAL KOMMUNEN HA EN FOLKEHELSEOVERSIKT? Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Oversikten er utarbeidet av: Rita Martinsen, kommuneoverlege Aremark kommune Mary Anne Gløboden, tidl. folkehelsekoordinator, Aremark kommune Kristin Staal, folkehelsekoordinator Aremark kommune 4

6 1.2 PÅVIRKNINGER FOR HELSE («HELSEDETERMINANTER») (1992: Dahlgren and Whitehead) 1.3 LOV OM FOLKEHELSEARBEID (FOLKEHELSELOVEN) Plikten til å ha denne oversikten er blant annet forankret i folkehelseloven som sier: FORMÅL Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid KOMMUNENS ANSVAR FOR FOLKEHELSEARBEID Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. 5

7 Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER I KOMMUNEN Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a. Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b. Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c. Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt MÅL OG PLANLEGGING Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd FOLKEHELSETILTAK Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekstog levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Kilde: 6

8 1.4 OVERSIKTEN ER BYGD OPP SLIK: Først informasjon over hvordan de ulike seksjonene i Aremark jobber i dag, hovedsakelig basert på intervjuer med virksomhetsledere/ansatte på de ulike virkomhetene. Deretter en oversikt over folkehelsebarometer for Aremark kommune for 2014 og 2017 hentet fra Aremarks folkehelseprofil på Ut fra barometeret følger seks kapitler med tilhørende diagrammer og diskusjonsdel. Kapitlene følger barometeret fra 2017: Befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Aremark kommune. Det ivaretar både kravet om å ha en løpende oversikt over folkehelseutfordringene og kravet til å ha et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. 7

9 2 HVORDAN VI JOBBER I AREMARK I DAG Virksomhet helse og barnevern Fokus på aktivitet og egenhelse, Aktiv på dagtid er en faktor som bidrar til mer aktivitet. NAV er viktig for å rekruttere til denne aktiviteten. Viktig å forankre folkehelse i planverk framover, og markedsføre dette tydeligere. Aremark kommune har fokus på tidlig innsats, og barnevernet samarbeider med skole og barnehage, for tidlig å kunne identifisere risikoutsatte barn. Mange av tiltakene som iverksettes er hjelpetiltak, som skal bidra til en positiv endring hos barnet eller familien. Virksomhet skole og oppvekst Både Aremark skole og Aremark kommunale barnehage er sertifisert som helsefremmende av Østfoldhelsa. Viktige satsingsområder i skolen er Røreprosjektet, hvor også Min livsstil-undersøkelsen inngår. Her svarer elevene på spørsmål om psykisk/fysisk helse, kosthold, søvn, aktivitet røyking osv. Hver enkelt elev får sin egen rapport med score og tips, i tillegg får skolen resultatene, slik at temaene også kan trekkes inn i undervisningen. Tett samarbeid mellom skolene, Østfoldhelsa og leverandør av undersøkelsen. En hovedutfordring som har kommet fram, er mangel på søvn hos elevene med de følger det har for læring og konsentrasjon, samt mobbing gjennom sosiale medier, og lav selvfølelse, særlig hos mange av jentene. Skolen og barnehagen deltar i Læringsmiljøprosjektet gjennom fylkesmannen, viktig å jobbe tett sammen for å ha felles grunnholdninger. Skolen kjører også opplegget Mitt valg, som går på klassemiljø og tilhørighet, å løse oppgaver sammen. MOT-programmet er utvidet til Skolen som samfunnsbygger. Folkehelse i virksomhet skole og oppvekst handler om å jobbe med hele mennesket, det krever at vi også ser etter andre yrkesgrupper som kan supplere lærerne i skolen, og bidra til at alle barn kan få føle seg sett og nyttige. Skolen, SFO og barnehagen samarbeider om Gøy på landet, en alternativ arena der det skapes en grønnsakshage som gir tverrfaglige mestringsopplevelser for elevene, og kan sørge for grønnsaker til blant annet måltider i skolen, SFO og barnehagen. Elevene er engasjerte i den helsefremmende tankegangen, og smitteeffekten over på de ansatte kommer fra dem. Hele skoleanlegget til Aremark skole er rustet opp og byr på et godt inneklima for elevene, dette vil også bidra til et bedre læringsmiljø. Virksomhet pleie og omsorg Virksomheten står i en omorganiseringsprosess, men så snart denne er fullført, er det et ønske og en nødvendighet å satse på hverdagsrehabilitering, dvs. å hjelpe personer til å fungere best mulig i eget hjem, f.eks. ved bruk av velferdsteknologi, ergoterapi osv. Virksomheten har i den daglige driften stort fokus på riktig ernæring for sine beboere, for å forebygge vekttap og øke trivselen for hver enkelt. I tillegg er det fokus på blant annet fallforebygging hos beboere. 8

10 Virksomhet hjemmebaserte tjenester Virksomheten er i en omorganiseringsprosess, men når denne er fullført, er det som over ønske om å satse mer på hverdagsrehabilitering. Virksomhet teknisk etat Teknisk etat har ansvar for mange viktige folkehelsetiltak, slik som strøing/måking av offentlige veier og utearealer, miljørettet helsevern, vann og avløp, vedlikehold av offentlige bygninger, tilrettelegging av offentlige badeplasser og friluftsarealer m.m. De senere år har det blitt gjort store investeringer i vannverk, for å kunne levere drikkevann i henhold til kravene i regelverket, i renseanlegg for å forbedre utslipp, og i utbygging av kommunale avløpsledninger for å minske risikoen for utslipp fra private avløp. Rådmannen I administrasjonen er det viktig å ha folkehelsetankegangen inn i alt vi gjør - planlegging, nye bygg og i videre drift. Å forebygge sparer mange penger senere i løpet, men er en utfordrende tanke for politikere og ledere som er her og nå. Rådmannen ønsker å møte de utfordringene vi vet kommer: styrke hjemmebasert omsorg, satse på velferdsteknologi, og at ansatte skal jobbe med mestring som fokus, ikke sykdom. Vi kan se til Danmark, der er fokus på forebygging framfor reparasjon. Aremark som samfunn har mange ressurser, med fantastisk natur som en av dem, viktig at denne benyttes, både av kommunens innbyggere og av kommunens virksomheter, som for eksempel barnehage og skole. For å drive godt folkehelsearbeid trengs ledere med engasjement og kunnskap om folkehelse, og politikerne er også avhengige av gode saksframlegg fra administrasjonen hvor fokuset på folkehelse er ivaretatt. At vi er en liten kommune, må ses på som positivt i folkehelsesammenheng: korte linjer, enklere å sette i gang tiltak der det trengs. Vi har èn skole og èn barnehage, mye av det viktigste folkehelsearbeidet i kommunen gjøres der. I tillegg er kommunen avhengig av å samarbeide med lag og foreninger for å legge til rette for mer fysisk aktivitet. Frivilligsentralen er en viktig arena, med mange gode lavterskeltilbud. Kommunen har som uttalt politikk at vi ønsker flere innbyggere og mer næring. Et klart fokus på folkehelse kan gi gode effekter for omdømmebygging og tiltrekke seg både innbyggere og næring. I den forbindelse er de viktigste ambassadørene for Aremark de som faktisk bor der. 3 HVA SIER STATISTIKKEN? Hvert år publiserer folkehelseinstituttet folkehelsebarometre for alle kommuner som skal være til hjelp i kommunens oversiktsarbeid. Nedenfor finner du barometer fra 2014 og 2017 hentet fra khs.fhi.no. Forklaring på indikatorene i barometeret: 9

11 3.1 FOLKEHELSEBAROMETER FOR 2014, 2017 OG

12

13

14 3.2 BEFOLKNING BEFOLKNINGSVEKST Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Mange av indikatorene i Kommunehelsa statistikkbank er relatert til befolkningstall- og sammensetning, og befolkningsveksten i en kommune bidrar til informasjon om dette. Den årlige befolkningsveksten har de siste årene vært litt over 1 prosent, omtrent som den globale befolkningsveksten. Befolkningsveksten i Norge i er den høyeste på 90 år. Omtrent en tredjedel av veksten i Norge skyldes fødselsoverskudd, mens resten skyldes netto innvandring. Diagram: Befolkningsvekst Differansen mellom befolkningsmengden 1. januar et gitt år og folkemengden 1. januar året før. Kilde: FOLKEMENGDE I AREMARK

15 Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Kilde: KS Diagram: Folkemengde og endringer etter tid 14

16 3.2.3 INN- OG UTFLYTTING I AREMARK, Diagram: Flytting etter statistikkvariabel og tid Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde 15

17 3.2.4 ALDERSFORDELING I AREMARK Diagram: Aldersfordeling per 1 januar 2017 Menn Kvinner Kilde: 16

18 3.2.5 ALENEBOENDE OVER 45 ÅR Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe -både økonomisk, helsemessig og sosialt. Blant aleneboende i alle aldersgrupper er det en høyere andel som sliter med psykiske plager sammenlignet med de som ikke bor alene. Aleneboende som gruppe har en høyere uføregrad og er oftere uførepensjonert enn de som ikke er aleneboende. Sammenlignet med de som bor sammen med noen, har de som er langvarig aleneboende hatt en mer uheldig utvikling i dødelighet. Det foreligger en høyere grad av helseproblemer blant kvinner og personer midtveis i livet som bor alene sammenlignet med andre. Diagram: Personer som bor alene, 45 år + Andel personer som bor i én-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: 17

19 3.2.6 ANDEL OVER 80 ÅR, FREMSKREVET Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene. Det kan for eksempel danne grunnlag for planlegging av framtidige behov i hver enkelt kommune med bakgrunn i framtidig befolkningsstørrelse. Kilde: Diagram: Andel over 80 år, fremskrevet Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrevne tall for 2020, 2025, 2030 og 2040 for sju aldersgrupper. Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: 18

20 3.2.7 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING I AREMARK Diagram: Befolkningsframskriving, Aremark Alle aldre år år år eller eldre Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: INNVANDRERE OG NORSKFØDTE MED INNVANDRERFORELDRE Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Mange av indikatorene i Kommunehelsa statistikkbank er relatert til befolkningssammensetning, og andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i en kommune bidrar til informasjon om dette. Det er store forskjeller innenfor de enkelte landbakgrunnsgruppene - på samme måten som det er store ulikheter i den etnisk norske befolkningen. Blant annet har mennesker med høy utdanning generelt bedre helse enn dem som har lav utdanning - helt uavhengig av landbakgrunn. Generelle trekk blant innvandrere er at menn har høyere utdanning enn kvinnene, flere menn enn kvinner har fulltidsarbeid og flere menn enn kvinner lever alene. Det er generelt rapportert om høyere forekomst av kroniske sykdommer og lidelser blant ulike innvandrergrupper enn blant nordmenn. Likevel er det en del helsemessige gunstige trekk ved innvandrergruppene. Alle innvandrergrupper bruker betydelig mindre alkohol enn norske. Med unntak av en gruppe, er forekomsten av røyking blant innvandrerkvinner nesten lik null. Noen innvandrergrupper bruker tradisjonelt mye frukt og grønnsaker - noe som reduserer risiko for flere kroniske sykdommer. Kilde: 19

21 Diagram: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Antall og andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar (totalt og fordelt på landbakgrunn), i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke inkludert i statistikken. «Totalt» inkluder statsløse og de med uoppgitt landbakgrunn. Kilde: LEVEKÅR OG OPPVEKST ANTALL PERSONER MED VGS. ELLER HØYERE UTDANNING MELLOM ÅR Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen - gruppen med lang utdanning, god inntekt og som lever i parforhold. Helsegevinstene har ikke økt like mye for gruppen med lav utdanning og inntekt. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste ti årene. Utdanningsnivå henger også sammen med risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer: røyking, BMI, blodtrykk og kolesterol. Forskjellene er uavhengig av alder. Levekår har betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler. 20

22 Diagram: Vgs eller høyere utdanning, år Andel personer med et gitt utdanningsnivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå. Årlige tall. Kilde: 21

23 3.3.2 BARNEFAMILIER MED LAV INNTEKT Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd. Kilde: Diagram: Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år Personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 50 % og 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og ifølge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk ifølge EU skalaen. Statistikken omfatter bosatte personer i «faktisk» bostedskommune, ikke folkeregistret kommune der disse ikke er den samme. Studenthusholdninger er ikke inkludert. Kilde: 22

24 3.3.3 INNTEKSTULIKHET Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Kilde: Diagram: Inntekstulikhet P90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90- prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen (engelsk: percentile). Dette er altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. Sagt på en annen måte: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste). Kilde: 23

25 3.3.4 BARN AV ENSLIGE FORSØRGERE 3 ÅRS GLIDENDE GJENNOMSNITT Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Det er en del risikofaktorer knyttet til det å vokse opp med en eneforsørger. Eneforsørgere har ofte mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre tid til barna. Dette kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter og at tiden med tilgang på en voksen er mindre. I tillegg er det økt forekomst av psykiske helseproblemer blant eneforsørgere, som videre kan virke inn på foreldreferdigheter og dermed barna. Forhold mellom foreldre som ikke lever sammen kan være preget av økt konfliktnivå som kan gå ut over barna og føre til emosjonelle problemer og atferdsproblemer. Likevel kan det være vanskelig å skille effekten av det å vokse opp med eneforsørgere fra andre faktorer som kan henge sammen med dette. For eksempel er eneforsørgere - spesielt alenemødre - ofte unge og har lavere utdannelsesnivå. Kilde: Diagram: Barn av enslige forsørgere 3 års glidende gjennomsnitt Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Indikatoren viser antallet/andelen av barn i alderen 0-17 år med mor eller far som er eneforsørger. Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. Kilde: 24

26 3.3.5 UFØRETRYGDEDE Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeid gir tilgang til viktige helsefremmende ressurser som sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, og økonomisk trygghet. Høy sysselsetting der også personer med redusert arbeidsevne har et arbeid å gå til, vil være positivt for folkehelsen. Gruppen som mottar uføreytelser er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Hvor mange som mottar uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Flertallet av sykemeldinger og langvarige trygdestønader gis for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon. Kilde: Diagram: Uføretrygdede, år, 3 års glidende gjennomsnitt Antall og andel personer som mottar uføreytelser samlet*, varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger* i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Uføreytelser er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer år som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemning. Det er mulig å motta både varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger samtidig, men de dette gjelder telles bare én gang i samlede uføreytelser. Kilde: 25

27 3.3.6 SOSIALHJELPSMOTTAKERE Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Kilde: Diagram: Mottakere av sosialhjelp, år Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år. Kilde: 26

28 Diagram: Mottakere av sosialhjelp, år Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år. Kilde: BARNEVERNSTILTAK Oppvekst er en livsfase for utvikling av trygge, velfungerende barn og unge. Å fange opp risikoutsatte barn tidlig i livsløpet eller tidlig i en vanskelig periode er sentralt for å kunne forebygge, støtte og gi riktig hjelp. Mange av barna som mottar tiltak fra barnevernet har en vanskelig barndom og dette preger livene deres videre. Unge voksne med erfaring fra barnevernet har en høyere risiko for marginalisering på en rekke livsområder. De har blant annet en forhøyet risiko for psykiske problemer, ustabile arbeidsforhold, rusmisbruk og kriminalitet (Backe-Hansen m.fl. 2014). Samtidig viser nyere forskning at voksne med erfaring fra barnevernet klarer seg stadig bedre jo eldre de blir. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2015, Helsedirektoratet. Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet På landsbasis utgjør 60% av alle barneverntiltak hjelpetiltak. Formålet med å sette i verk hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Råd og veiledning er det mest brukte hjelpetiltaket. Andre hjelpetiltak er i hovedsak tilbud om besøkshjem og avlastningstiltak, økonomisk hjelp og deltakelse i ansvarsgruppe og samarbeidsteam. Kilde: 27

29 Diagram: Barn med barneverntiltak 0-22 år 28

30 3.4 MILJØ DRIKKEVANNSKVALITET Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E. coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll. E. coli er en tarmbakterie som indikerer fersk fekal forurensing. I 2015 var det tilfredsstillende analyseresultater for 100 % av personene som var tilknyttet vannverk inkludert i statistikken i Aremark (se tekst til diagram). Kilde: Diagram: Drikkevannskvalitet tilfredsstillende resultater, hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, prosent Andelen personer tilknyttet vannverk (vannforsyningssystem) med ulik kvalitet på drikkevannsforsyningen mtp E. coli/ koliforme bakterier og leveringsstabilitet i prosent av befolkningen tilknyttet godkjenningspliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk. Årlige tall. For hygienisk kvalitet mht. E.coli/ koliforme bakterier er kriteriene at minst 95 % av de analyserte prøvene må være tilfredsstillende og antall prøver analysert må være lik eller større enn krav til antall prøver. For leveringsstabilitet er tilfredsstillende her definert som under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i året per tilknyttet innbygger. For samlekategorien må begge parameterne, både hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, være tilfredsstillende. Kilde: 29

31 3.4.2 FORSYNINGSGRAD, DRIKKEVANN Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Indikatoren har som formål å formidle situasjonen for befolkningen med hensyn til deres tilgang på trygt vann. Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet godkjenningspliktige vannverk, og i vurderingen av befolkningens drikkevannskvalitet, må det derfor tas hensyn til hvor stor andel av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk og som man da har informasjon om (forsyningsgraden). Kilde: Diagram: Forsyningsgrad andel personer tilknyttet godkjenningspliktige vannverk Andelen personer tilknyttet godkjenningspliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer) i prosent av befolkningen. Tallene omfatter både private og kommunale vannverk. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde: SYKEHUSINNLEGGELSER, SKADER OG ULYKKER Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Kilde: 30

32 Diagram: Sykehusinnleggelser personskader, 3 års glidende gjennomsnitt Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: SKOLE TRIVSEL OG MESTRING Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter. Ulike trivselsskapende faktorer, som venner, gode lærere og faglig mestring virker positivt inn på den fysiske og psykiske helsen. Motsatt vil et belastende eller stressende skolemiljø øke risikoen for psykiske helseproblemer. Mobbing, faglige vansker, negative forhold til lærere og manglende støtte fra elever og voksne gir økt risiko for skolefravær og psykiske helseplager. Skolens generelle arbeid med læringsmiljøet er vesentlig for elevenes trivsel og psykiske helse. Det finnes ulike skoleprogrammer som har vist gode resultater, blant annet gjennom å øke elevenes kunnskap om psykisk helse, heve den sosiale mestringsfølelsen, styrke de sosiale ferdighetene og forebygge mobbing. Kilde: 31

33 Diagram: Trivsel på skolen, 7. og 10.trinn, 5 års glidende gjennomsnitt Forklaring diagram og : Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Standardiserte tall. Kilde: De samme tallene presentert i graf-form for bedre å vise endring over tid. Kilde: 32

34 3.5.2 LAVESTE MESTRINGSNIVÅ I REGNING, 5. KLASSE Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Regning er en basisferdighet som er viktig videre i utdanningsløpet og arbeidslivet. Tallene viser en større andel elever på laveste mestringsnivå i matte sammenlignet med nabokommuner, fylke og land. Aremark er en liten kommune med få elever og man får derfor et lite tallgrunnlag, samt at variasjonene kan bli store. Kilde: Diagram: Laveste mestringsnivå i regning 5. kl., 3 års glidende gjennomsnitt Andel 5. klassinger på de ulike mestringsnivåene i regning, i prosent av alle 5.klassinger som tok nasjonale prøver. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest. Med utgangspunkt i poengsum, fordeles elevene på ulike mestringsnivåer. Rutine for fastsetting av poenggrenser er endret fra og med 2014 hvor poenggrensene nå settes før gjennomføring. Tidligere har poenggrensene blitt satt etter gjennomføringen ut ifra resultatene på nasjonalt nivå. Kilde: 33

35 3.5.3 FRAFALL I VIDEREGÅENDE SKOLE Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Mye tyder på at psykiske problemer er den viktigste grunnen til at ungdom faller ut av skolen. Kilde: Diagram: Frafall i vgs, 3 års glidende gjennomsnitt Frafall i videregående skole totalt og etter foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: 34

36 3.6 LEVEVANER Vi har per dags dato dessverre ikke oversikt over fysisk aktivitet og kosthold i kommunen i form av brukbar statistikk. Når det gjelder fysisk aktivitet har vi noen andre indikatorer som tyder på at en god andel av befolkningen benytter seg av ulike aktivitetstilbud, både via idrettslaget og via trimpoengkonkurransen «Gudbrand go» der over 200 har registrert seg, går turer og sanker poeng OVERVEKT INKLUDERT FEDME, 17 ÅR (VED SESJON, MENN OG KVINNER) Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar KMI-grense for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Fysisk aktivitet, særlig dagliglivets aktiviteter, har sunket, og vi har nå et energiinntak (kaloriinntak) som ikke er tilpasset dette. I en situasjon med redusert aktivitetsnivå og stor tilgang på energitette matvarer, er det lett å utvikle overvekt. Hos den enkelte personen vil også arvelige og psykiske faktorer spille en rolle. Ut fra statistikken ligger Aremark over landsgjennomsnittet, men lavere enn fylkessnittet. Dette dreier seg igjen om små tall. Kilde: Diagram: Andel gutter og jenter med overvekt, 4 års gjennomsnitt Andel gutter og jenter med overvekt (dvs. KMI tilsvarende 25-29,9 kg/m²), fedme (dvs. KMI tilsvarende over eller lik 30 kg/m²) eller overvekt inkludert fedme (dvs. KMI tilsvarende over eller lik 25 kg/m²), i prosent av alle som oppga høyde og vekt i den nettbaserte sesjon 1. Statistikken viser 4 års gjennomsnitt. Kilde: 35

37 3.6.2 RØYKING Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av gruppen som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at gruppen som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet. Det er en stor utfordring i folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen. Andelen røykere i befolkningen er på vei ned, men blant ungdom og unge voksne ser det ut til at snus har overtatt noe for røyking. Snus er ikke like helseskadelig som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. Vi har foreløpig ikke tall på snusbruken i kommuner. Kilde: Diagram: Røyking, gravide kvinner, 10 års glidende gjennomsnitt Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 5- årsperioder. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde: 36

38 3.7 HELSE OG SYKDOM DØDELIGHET, TIDLIG DØD Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Informasjon om tidlig død (her definert som død før 75 års alder) av gitte sykdomsgrupper gir oss viktig informasjon om hvor vi bør sette inn forebyggende tiltak. Dagens dødsårsaksmønster gjenspeiler ikke nødvendigvis befolkningens levevaner de siste årene. De viktigste dødsårsakene i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer og kreft. Kilde: Diagram: Dødelighet av kreft, samlet og menn / kvinner, 10 års glidende gjennomsnitt Antall døde i aldersgruppen per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 10-årsperioder). Kilde: Diagram: Tidlig død (før 75 år) av hjerte-karsykdom for menn, 10 års glidende gjennomsnitt. 37

39 Antall døde i aldersgruppen per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 10-årsperioder. Det foreligger ikke tall for kvinner for Aremark da antallet var for lite og tallene derfor er anonymiserte. Kilde: FORVENTET LEVEALDER Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for gruppen med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn de med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Forventet levealder for menn i Aremark ligger i denne oversikten høyere enn både fylkes og landsgjennomsnittet. Kilde: Tabell: Forventet levealder, menn, 15 års gjennomsnitt Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15-årsperioder). Kilde: 38

40 Tabell: Forventet levealder for kvinner Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15-årsperioder). Kilde: PSYKISKE SYMPTOMER OG LIDELSER, PRIMÆRHELSETJENESTEN Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Statistikk på bruk av primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom i befolkningen. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner. Arveligheten for psykiske plager, depresjon, angstlidelser og personlighetsforstyrrelser er forholdsvis moderat. Det betyr at miljøforhold samlet er noe viktigere enn gener for disse lidelsene. Stort sett er det enighet om at en trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for senere psykisk helse. Gjennom hele livet gir sosial isolasjon og ensomhet økt risiko, mens sosial støtte og nærhet til andre mennesker beskytter. Traumatiske opplevelser, som alvorlige ulykker eller vold mot en selv eller ens nærmeste, kan gi varige psykiske skader. Daglige og vedvarende belastninger er vel så viktige som traumatiske hendelser. Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor. Tilsvarende kan beskyttelsesfaktorer som for eksempel nære og trygge forhold til andre mennesker, gi ekstra beskyttelse mot hendelser eller belastninger som ellers ville ha medført høy risiko. En god selvfølelse, og spesielt følelsen av å kunne mestre utfordringer og problemer, har stor betydning for god psykisk helse. Kilde: 39

41 Diagram: Kontakt med fastlege eller legevakt for psykiske symptomer og lidelser Antall unike personer, 0-74 år og år, i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder. Kilde: MUSKEL OG SKJELETT, PRIMÆRHELSETJENESTEN Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet (Lærum, 2013). I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Risikofaktorer, og dermed også mulighetene for forebygging, avhenger av diagnose. Sett under ett har mange typer muskel- og skjelettsykdommer og -plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Muskel- og skjelettsykdommer er vanligere hos personer med lav sosioøkonomisk status. Diagram: Kontakt med fastlege eller legevakt som følge av muskelskjelettsykdommer 40

42 Antall unike personer, 0-74 år og år, i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Kilde: HJERTE OG KARSYKDOM, BEHANDLET PÅ SYKEHUS Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. For følgende vanlig forekommende og forebyggbare sykdomsgrupper kan sykehusinnleggelser i tillegg gi en pekepinn på potensialet for forebyggende innsats: Hjerte- og karsykdom: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Kilde: Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: TYPE 2-DIABETES, LEGEMIDDELBRUKERE Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det anslås at totalt nordmenn har diagnostisert type 2-diabetes. Det er sosioøkonomiske og geografiske forskjeller i forekomst av diabetes type 2. Behandling av sykdommen varierer. Riktig kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Rundt 70 % av pasientene må behandles med blodsukkersenkende legemidler. Bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes (ATC gruppe A10B) kan benyttes som en indikator på forekomsten av type 2-diabetes i befolkningen. En liten andel (< 10 %) av type 2- diabetes pasientene behandles kun med insulin (ATC gruppe A10A). Insulin i kombinasjon med andre blodsukkersenkende legemidler er mer vanlig, og disse pasientene vil være inkludert i tallene (A10B). 41

43 Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2- diabetes kan derfor si noe om befolkningens kosthold og fysisk aktivitet. Røyking er også en risikofaktor for å utvikle diabetes. Om legemiddelbruk er en god indikator på sykdomsforekomst må vurderes i lys av lokal kunnskap om behandlingsmetoder og diagnostisering. Kilde: Diagram: Bruk av legemidler til behandling for type 2-diabetes Brukere av legemidler forskrevet på resept til behandling av type 2-diabetes i aldersgruppen år. Brukere defineres som personer som i løpet av året har hentet ut minst en resept i apotek. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel, telles vedkommende bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: LUNGEKREFT, NYE TILFELLER Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft. Kreftforekomst og -dødelighet varierer med hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen. Om lag 20 prosent av kreftdødsfallene blant menn og 30 prosent blant kvinner ville vært unngått dersom alle hadde hatt samme dødelighet som det gruppen med høyere universitetsutdanning har (Elstad, 2006). Hittil har det først og fremst vært menn som har fått lungekreft. Nå haler kvinnene innpå. Kilde: 42

44 Diagram: Nye tilfeller av lungekreft per per år, 10 års gjennomsnitt Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperioder). Kilde: ALLE TYPER KREFT SAMLET, NYE TILFELLER Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperioder). Kilde: ANTIBIOTIKABRUK, RESEPTER Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Antibiotika er viktige og effektive medisiner i behandling av infeksjoner som skyldes bakterier. Antibiotika har gjennom historien revolusjonert behandlingen av infeksjonssykdommer. Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene. Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden. En reduksjon i totalt antibiotikabruk vil bremse og sannsynligvis redusere resistensutviklingen. I nasjonal strategi mot antibiotikaresistens er målsetningen 30 % reduksjon i antibiotikabruk hos mennesker innen Folkehelseinstituttets komité for forebygging og bekjempelse av antibiotikaresistens (Antibiotikakomitéen) har satt et 43

45 langsiktig mål om 250 resepter/1000 innbyggere per år. Luftveisinfeksjoner er den vanligste årsaken til antibiotikabruk hos barn. De fleste luftveisinfeksjoner er forårsaket av virus. Kroppen bekjemper normalt slike virusinfeksjoner på egen hånd. Antibiotika har ingen effekt på virus og lindrer heller ikke plager. Bakterielle luftveisinfeksjoner kan derimot behandles med antibiotika. Å motvirke overflødig antibiotikabruk i behandling av luftveisinfeksjoner hos barn og voksne er et viktig bidrag for å bekjempe utviklingen av antibiotikaresistente bakterier. Kilde: Diagram: Antibiotikaforskrivning Antibiotika forskrevet på resept og utlevert fra apotek til personer i aldersgruppen 0-79 år. En resept defineres som en utlevering av et antibiotikum. Kilde: 44

46 LEGEMIDDELBRUKERE, SOVEMIDLER OG BEROLIGENDE MIDLER Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Bruk av sovemidler og beroligende midler omfatter potensielt vanedannende legemidler som normalt skal brukes i kort tid. Mange bruker slike legemidler i korte perioder uten at de har en psykisk lidelse Diagram: Brukere av sovemidler og beroligende midler Brukere av legemidler forskrevet på resept til personer i aldersgruppen 0-74 år. Brukere defineres som personer som i løpet av året har hentet ut minst én resept i apotek. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: VAKSINASJONSDEKNING, MESLINGER, 9 ÅR Brukere av legemidler forskrevet på resept til personer i aldersgruppen 0-74 år. Brukere defineres som personer som i løpet av året har hentet ut minst én resept i apotek. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: 45

47 Tabell: Vaksinasjonsdekning for meslinger ved 9 års alder, 5 års glidende gjennomsnitt Fullvaksinerte barn mot henholdsvis meslinger, kusma, røde hunder, (MMR), difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae type B (Hib) og pneumokokk ved henholdsvis 2, 9 og 16 års alder. Andelen oppgis i prosent av alle barn i aldersgruppene 2 år, 9 år eller 16 år. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). Kilde: VAKSINASJONSDEKNING, INFLUENSA Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Influensa kan gi alvorlig sykdom og i verste fall forårsake dødsfall hos personer i risikogruppene. Personer over 65 år er den største risikogruppen. Dette er også den eneste risikogruppen som det enkelt er mulig å rapportere på kun ved bruk av SYSVAK. Å vaksinere mot influensa forebygger både selve influensasykdommen og mulige følgesykdommer. Influensa skyldes virus og kan være alvorlig for eldre og personer med kroniske sykdommer. Følgesykdommer er ofte bakterielle infeksjoner som krever antibiotikabehandling, først og fremst lungebetennelse. Færre influensatilfeller vil sannsynligvis redusere overforbruk av antibiotika. Antibiotika virker ikke på influensavirus eller andre virus. Å behandle virussykdommer med antibiotika er derfor feil. Likevel skjer dette, enten fordi antibiotika brukes «for sikkerhets skyld», eller fordi man tror at pasienten har en bakteriell lungebetennelse. Kommunen har ansvar for å tilby influensavaksine til eldre over 65 år og andre risikogrupper. WHO og Norge har et mål om at 75 prosent i risikogruppene blir vaksinert. Per i dag er dekningen langt lavere enn dette. Vaksinasjonsdekning i gruppen over 65 år vil kunne brukes som et mål på influensavaksinasjon dersom disse vaksinasjonene rapporteres til SYSVAK. Dersom 46

48 kommunene opplever at det ikke er samsvar mellom forbruk av influensavaksine og det som rapporteres her, kan årsaken være mangelfull innrapportering av gitte vaksiner. Eldre over 65 år er en definert risikogruppe, og kommunikasjon rundt andel vaksinerte i denne gruppen er derfor et viktig virkemiddel til å øke fokus på vaksinering og rapportering til SYSVAK. Kilde: Tabell: Andelen personer over 65 år vaksiner mot influensa Andelen personer over 65 år registrert vaksinert mot influensa i prosent av personer over 65 år registrert i Folkeregisteret som bosatt i Norge på uttrekkstidspunkt. Kilde: 47