OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen"

Transkript

1 OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

2 Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som har utarbeidet oversikten. Oversikten er videre bearbeidet av folkehelsegruppa i Osen kommune. 1. Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal etter Folkehelselovens 5 ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Plikten til å ha oversikt er videre forankret i smittevernloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten. Videre trådte Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kraft 1. juli 2012 (folkehelseforskriften). Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse I henhold til folkehelseforskriften skal oversikten gi opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert adferd og f) helsetilstand Med oppvekst og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, samt bruk av tobakk og rusmidler. Smittevernloven omhandler krav til å ha en oversikt over art og omfang av smittsomme sykdommer. Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll ved helsestasjonen. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oversikt skal danne grunnlag for både det løpende og det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Den skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, og kommunen skal ta utgangspunkt i oversikten ved fastsettelse av overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. 1

3 Dette dokumentet gir en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Osen kommune, og gir grunnlag for videre arbeid med planer for kommunen, blant annet kommuneplanens samfunnsdel, helse- og omsorgsplan mv. 2. Informasjon om kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra eller basert på tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider Kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet Skoleporten NAV Helse Nord-Trøndelag HF SSB, Statistikkbanken Sør-Trøndelag fylkeskommune Hunt 3 Osen kommune Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null (diagrammenes y akser). Dette tydeliggjør forskjeller mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikk og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger, og konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger. Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et såkalt glidende gjennomsnitt som er en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender, noe som ofte er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke såkalte standardiserte verdier da er påvirkning pga. forskjeller i alders og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. Det er altså nødvendig å vise nøkternhet og sunn skepsis når statistikk over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal leses og tolkes. For ytterligere statistikk og oversikter vises det til: Folkehelseprofil 2014 og kommunehelsa statistikkbank 2

4 3. Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Befolkningssammensetning 3.1.1Folkemengde Totalt folkemengde: 997 innbyggere, per Folketallet i Osen kommune har hatt en gradvis nedgang i flere år. 3

5 Kilde: Kommunehelsa FHI Andelen i de yngste aldersgruppene (0-44 år) er lavere enn for Sør-Trøndelag fylke og for landet totalt, mens andelen i de øvrige aldersgruppene (45-90 år og eldre) er høyere. Befolkningssammensetningen viser at Osen har en eldre befolkning enn fylket og landet for øvrig. Befolkningens sammensetning og fordeling vil danne grunnlag for planlegging av fremtidige tjenestebehov, og hvilke hensyn som skal ivaretas. For eksempel vil en økende andel eldre bety noe for utbyggingen av helsetjenestene, eller en økning i antall barnefamilier for oppvekstsektoren og tjenestene der. Kommunen bør vurdere hva nedgangen i befolkningen vil ha å si på sikt, hvis nedgangen fortsetter. Videre vil en alderssammensetning med en eldre befolkning ha mye å si. 4

6 3.1.2 Flyttemønster Flere ulike faktorer påvirker flyttemønstret inn og ut av kommunen. Bostedsvalg henger ofte sammen med arbeid og utdanning, men også boligtilbud, kultur og fritidstilbud, møteplasser, oppvekstmiljø for barn service-, velferds- og tjenestetilbud. Kilde: Kommunehelsa, FHI Det varierer fra år til år om nettotilflytting har vært positiv eller negativ, men positiv netto tilflytting enkelte år har ikke vært tilstrekkelig for å hindre nedgang i folketallet totalt sett Befolkningsendring Befolkningsframskrivingen for Osen kommune viser en gradvis nedgang i innbyggertallet. Basert på befolkningsutviklingen forventes det en økning i de eldste aldersgruppene. Den yrkesaktive andelen (aldersbæreevnen) vil få en nedgang, og antallet omsorgsytere (aldersgruppen år) har også en reduksjon. Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene, blant annet framtidig tjenestebehov. Kilde: SSB 5

7 Aldersbæreevne: Andel yrkesaktive(20-66 år) i forhold til andel eldre (67+) Familieomsorgskoeffisient: Andel omsorgsytere (45-66) i forhold til andel eldre (80+) Forventet levealder og fødsler Kilde: Kommunehelsa, FHI I Osen kommune er forventet levealder på 81.1 år. Samtidig er det forventet en økning i de aller eldste aldersgruppene fram mot , noe som vil ha betydning for planlegging av helse- og omsorgstjenestene. En bedring av folkehelsa for de eldste aldersgruppene for å sikre gode levekår gjennom livet vil være viktig. I 2013 ble det født 7,9 barn pr 1000 innbyggere. Fødselstallet har gått ned de senere årene. Forventet levealder og antall fødte pr 1000 innbyggere er informasjon som kan være til nytte i for eksempel planlegging av helsetjenester eller barnehager. 3.2 Utsatte grupper Innvandrere Statistikken viser personer med utenlandskfødte foreldre. I Osen utgjorde dette 3,3 % i 2013, mot 10,1 % i Sør-Trøndelag, og 14,1 % på landsbasis. Grupper som flytter fra et land til et annet utgjør ofte en minoritet som skiller seg fra majoritetsbefolkningen. Disse gruppene vil kunne møte utfordringer uavhengig av årsak til migrasjon. Enkelte innvandrergrupper har lavere sosial status, spesielt de første årene etter ankomst til et nytt land. Den viktigste sosiale forklaringsfaktor er manglende arbeid, og i mindre grad økonomiske problemer. Psykososiale forklaringsfaktorer er blant annet manglende integrasjon, og opplevelse av diskriminering. Muligheter for arbeid og språkopplæring vil være viktig. I Osen er innvandring i hovedsak knyttet til arbeid, og de fleste utenlandskfødte kommer fra andre europeiske land. Norskopplæring og inkludering i samfunnet vil være viktig også for disse gruppene. 6

8 3.2.1 Aleneboende Personer som bor alene utgjør 17,9 % i 2013, og tallene har vært økende de siste årene. Dette ligger litt under fylkesgjennomsnittet, men er likt med gjennomsnittet for landet. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt (Folkehelseinstituttet) 4. Oppvekst og levekår Folkehelseprofilen i Osen kommune finnes på Inntekt, økonomi Lavinntekt 7

9 Definisjon: Eksklusive aleneboende studenter. Alder ved utgangen av 2008 (15 64 år i 2006). Lavinntekt er definert som gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala), under 50 pst. av medianen i treårsperioden (Median er et sentralitetsmål, som deler et utvalg i 2 like store deler). Lavinntekt i husholdninger utgjør etter EU 50 1,9 %. Dette er per i dag lavere enn tallene både for fylket og landsplan. Hvis man øker måltallet til 60 % av medianen øker andelen noe, men er fortsatt under fylkessnittet. Siden medianinntekten i Osen ligger lavere enn fylket og landet, bør vi bruke målet EU 50. Kommunen har altså hatt en nedgang i andelen med lavinntektshusholdninger, og det blir interessant å se om utviklingen fortsetter. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt Inntektsulikhet Tabellen viser P90/P10, altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. Sagt på en annen måte: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste), og viser lavere inntektsulikhet i Osen sammenlignet med fylket og landet. Innbyggere i Osen kommune har lavere inntektsulikhet, men også lavere medianinntekt enn fylket og landet. Innbyggere i Osen er dermed «likere», men har noe mindre å rutte med. Samtidig kan dette kanskje oppveies av blant annet lavere bokostnader i Osen enn i sentrale strøk. 8

10 4.2 Arbeid Å ha arbeid er for de fleste et gode som bidrar til økt livskvalitet. Gjennom arbeid får vi brukt våre ressurser, vi inngår i et sosialt fellesskap, og er i stand til å forsørge oss selv. Det å ha arbeid er bra for helsa i seg selv. I følge Folkehelseinstituttet er arbeidsledige en usatt gruppe, både psykisk og materielt, og at arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden Arbeidsledige Figuren viser at Osen kommune hadde lavere andel arbeidsledighet enn fylkesgjennomsnittet og landet ved utgangen av Andel arbeidsledige var på 1,3 % ved utgangen av Per februar 2014 er andelen på 2,4 %, noe som fortsatt er lavere en andelen for Sør-Trøndelag fylke (2,6 %). Tilgang på arbeidskraft kan kanskje være en like stor utfordring som arbeidsledighet i Osen. Store sysselsettingsgrupper i Osen er innen helse- og sosialtjenester (22,1 %), jordbruk, skogbruk og fiske (19,3 %), varehandel (11,1 %), transport (8,8 %), undervisning (8,8 %) og offentlig administrasjon (6,3 %). 9

11 4.2.2 Uføre Andel uføre i Osen er på 10,7 % målt i et glidende gjennomsnitt over 3 år (gjennomsnitt av overlappende 3-årsperioder). Denne andelen er høyrere enn fylkesgjennomsnittet på 9,5 %, og høyere enn landsgjennomsnittet på 9,4 %. Osen har hatt en økning i antall uføretrygdede de senere årene. Per desember 2012 er andelen i Osen 14,5 % mot fylkesgjennomsnitt på 9,5 % på samme tidspunkt. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. 10

12 4.2.3 Sosialhjelp Andelen sosialhjelpsmottakere er noe høyere enn fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet, målt i et glidende gjennomsnitt over 3 år. Kanskje kan dette ha sammenheng med et noe lavere inntektsgjennomsnitt i kommunen, som gjør at man er mer sårbare for uforutsette utgifter? Noe som kan styrke en slik betraktning, er det forholdet at kommunen ikke har langtids sosialhjelpsmottakere. Andelen sosialhjelpsmottakere har gått ned de siste årene Sykemeldinger Sykefravær i Osen kommune i per tredje kvartal 2013 var på 5,2 %. Fordelt på næring viser følgende: 11

13 4.2.5 Gradert sykemelding Andel som har gradert sykemelding (2012) er 14,4 %, noe som er lavere enn fylket og landsgjennomsnittet. Sykefraværet totalt for Osen varierer over tid, og har de siste 10 årene ligget både over og under nivået i fylket. Ved utgangen av 2. kvartal 2013 er kommunen om lag på nivå med fylket. Gradering av sykemelding anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontaktnen med arbeidsplassen, for igjen å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. For den enkeltes helse antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser. Samtidig sier Folkehelseinstituttet at det ikke kan ses bort fra at det å komme for tidlig tilbake i jobb også kan utgjøre en helserisiko på sikt. Bruk av graderte sykemeldinger kan også føre til en såkalt innlåsningseffekt, som innebærer at innsatsen for 4.3 å komme Barnehage tilbake i og full skole jobb reduseres, og at terskelen for å få sykemelding senkes Barnehagedekning I et folkehelseperspektiv er barnehagene en viktig arena for integrering/inkludering, språklæring og forberedelse til skolegang. Kommunen har full barnehagedekning, og alle forelddre som ønsker plass får opptak for sitt barn i barnehage. I 2012 hadde alle barn 1-5 år barnehageplass. Tilskudd til barnehage beregnes ut fra blant annet utdanningsnivå mv., og kommunen får følgelig lavere tilskudd til barnehage enn en del andre kommuner. Dette er et paradoks når man ser på andelen som ønsker barnehage i Osen. 12

14 4.3.2 Spesialundervisning 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Norge Sør-Trøndelag Osen Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning (kilde SSB). Andelen elever i grunnskolen med spesialundervisning ligger 50 % over lands- og fylkesgjennomsnittet. Osen kommune har satset mye på tidlig innsats og et opplegg for å følge opp elever med særskilte behov. Kostnadsnivået på spesialundervisningen er sammenlignbart med andre kommuner Utdanning Høyeste fullførte utdanningsnivå er oppgitt i prosent. Osen ligger på landsgjennomsnittet i andelen som har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. Derimot har kommunen en langt større 13

15 andel som har videregående skole som høyeste fullførte utdanningsnivå, sammenlignet med fylket (36 %) og landet (37 %), og andelen med høyere utdanning er tilsvarende lavere. Dette kan ha sammenheng med at ungdom flytter ut for å ta videregående skole, og ikke flytter heim igjen. Videre kan liten tilgang på relevante arbeidsplasser for personer med høyere utdanning kanskje være en annen forklaringsfaktor. Samtidig er det grunn til å nevne at andelen som tar videregående utdanning eller høyere utdanning er stigende i Osen, hvis en sammenligner yngre og eldre aldersgrupper, selv om det fortsatt ligger under landsgjennomsnittet. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, Frafall vg. skole Frafall i videregående skole er en stor utfordring i Norge, og årsakene til høye tall er sammensatte. For mange er manglende opplevelse av mestring i grunnskolen er en av grunnene. God språkutvikling og mestring fra barnehage og tidlig skolealder vil forplante seg videre i skoleløpet. På samme måte kan mangel på grunnleggende ferdigheter forplante problemer for videre læring gjennom hele skolegangen. Grunnlaget for videregående opplæring legges i grunnskolen. Elever fra Osen kommune kommer godt ut når det gjelder oppnådde grunnskolepoeng, dvs. gjennomsnittet av standpunktkarakteren i 10 fag. Overgangen til videregående skole i Osen de siste årene har vært på 100 %, dvs. at alle som er ferdige med grunnskolen går over til videregående skole. I nasjonale statistikker kommer ikke tall for Osen kommune fram når det gjelder frafall, men vi vet at vi har lavt frafall. En utfordring for elever fra Osen kan være at de må flytte på hybel når de skal på videregående skole, noe som krever mer av elevene når det gjelder ansvarlighet og struktur. På den andre siden kan hybeltilværelsen gi muligheter for å bli selvstendige på en annen måte enn elever som bor heime lengre. 14

16 4.3.5 Barnevern 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Norge Sør-Trøndelag Osen Andel barn i aldersgruppen 0-17 år med barnevernstiltak (kilde SSB). Osen har noe høyere andel barn med barnevernstiltak enn landet og fylket. 5. Miljøfaktorer 5.1 Drikkevannskvalitet Målinger av drikkevannskvalitet (2012) viser tilfredsstillende analyseresultater når det gjelder E.coli. 5.2 Opplevelse av mobbing på skolen Osen kommune ligger på lands- og fylkesgjennomsnittet når det gjelder trivsel på skolen, målt gjennom elevundersøkelser. 83,6 % oppgir at de trives godt på skolen i Osen. Opplevelse av mobbing i skolen ligger tilsvarende også på nivå med tall for fylket og landet, jf. tilstandsrapporten for grunnskolen i Osen. 6. Levevaner og helsetilstand 6.1 Fysisk aktivitet og friluftsliv Det er ikke tilgjengelig statistikk på andel som er fysisk aktive i kommunen, eller sammenligninger med andre. Generelt vet vi at andelen som er fysisk aktive er lavere i grisgrendte strøk enn i bynære strøk. Videre vet vi at det er en rekke tilgjengelige treningstilbud og aktivitetstilbud i Osen, både når det gjelder fysisk aktivitet og sosiale aktiviteter. Kommunen har også tilrettelagt for trening gjennom gratis halleie for lag og foreninger, trening på fysikalske, motivasjonsgruppe for kosthold og trim, styrke- og kondisjonstrening hos fysioterapeut mv. 15

17 6.2 Tobakk og rusmidler Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet. Det er en stor utfordring i folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen. Statistikken viser andel kvinner som oppgir at de røyker ved første svangerskapskontroll. Det er en høyere andel i Osen som oppgir at de røyker, men samtidig viser statistikken en nedgang i andel som røyker ved første svangerskapskontroll. 16

18 6.3 Overvekt og fedme Begrunnelse for valg av indikator: Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar grenseverdi for KMI (kroppsmasseindeks) for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. En svakhet ved målet er at det ikke skiller mellom muskelmasse og fett, og heller ikke hvor fett er fordelt på kroppen, noe som er av betydning når det gjelder helsemessige konsekvenser av overvekt. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Kilde: FHI - Overvekt og fedme, menn ved sesjon overvekt inkl. fedme (KMI over 25), andel (prosent) Statistikken viser noe høyere forekomst av overvekt i Osen enn i fylket og landet for øvrig blant menn ved sesjon. Statistikken viser et 7 års glidende gjennomsnitt. Det er ønskelig med en bedre statistikk for forekomst av overvekt i befolkningen. Det er gjennomført flere folkehelseundersøkelser i Nord-Trøndelag (HUNT I-III) som blant annet ser på utviklingen av overvekt. Det kan argumenteres for at data der er sammenlignbare for Osen kommune, siden mange av kommunene er like Osen i størrelse, næringsstruktur, befolkningssammensetning mv. Fra HUNT I til HUNT III viser undersøkelsene en økning i overvekt blant menn fra 50 % til 75 %, og for kvinner fra 43 % til 61 %. Den største økningen finnes i utkantene, og i de kommunene som grenser til Sør-Trøndelag i vest og mot svenskegrensa i øst. Dette styrker antakelsen om at funnene kan være sammenlignbare for Osen. 17

19 7. Forekomst av forebyggbare sykdommer 7.1 Hjerte- og karsykdommer Kilde: FHI Spesialisthelsetjenesten, somatikk , kjønn samlet, per 1000, standardisert Statistikken viser forbruk av somatiske sykehustjenester. Osen kommune har lavere dødelighet hos personer med hjerte- og karsykdommer sammenlignet med Sør-Trøndelag fylke og landet. 7.2 Kreft Det er lavere forekomst av kreft i Osen, men det er en økning i forekomsten. Kanskje kan dette ha sammenheng med en eldre befolkning. 18

20 7.3 Diabetes Kilde: FHI - Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) , kjønn samlet, per 1000, standardisert Det er en høy forekomst av diabetes i Osen, sammenlignet med både fylket og landet. Diabetes II regnes som en livsstilssykdom, og overvekt er en viktig risikofaktor. Forekomst av diabetes II kan si noe om befolkningens levevaner. 7.4 Kols Kilde: FHI KOLS, spesialisthelsetjenesten (45 +) , kjønn samlet, per 1000, standardisert Indikatoren viser innleggelser på sykehus pga KOLS, og viser en høy bruk av sykehustjenester pga KOLS for innbyggere i Osen. KOLS kan ha flere årsaker. Hovedårsaken er røyking, som anslås å forårsake 2 av 3 tilfeller av sykdommen. Forekomsten kan følgelig si noe om røykevanene blant innbyggerne. Øvrige årsaker til sykdommen er arbeidsmiljø og arv. 19

21 7.5 Muskel/skjelett Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader (L01-L29, L70-71 og L82-99)) Kilde: FHI Primærhelsetjenesten, brukere kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Det er en høy forekomst av muskel- og skjelettlidelser i Osen. Kanskje kan dette ha sammenheng med mye manuelt arbeid, og at man dermed blir i risikosonen for høy belastning i arbeidet? r Kilde: FHI Spesialisthelsetjenesten, somatikk , Hoftebrudd (S72), per 1000, standardisert Det er lav forekomst av hoftebrudd i Osen sammenlignet med andre, noe som er positivt. 20

22 7.6 Psykisk helse Kilde: FHI Primærhelsetjenesten, brukere kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Det er høyere forbruk av legetjenester knyttet til psykiske lidelser i Osen sammenlignet med Sør- Trøndelag fylke og landet. Dette kan ha sammenheng med høyere forekomst av psykiske lidelser, men også med god tilgang på legetjenester og kort ventetid. 7.7 Tannhelse Det er vanskelig å finne tilgjengelig statistikk for tannhelsa i Osen kommune. For Sør-Trøndelag fylke viser nasjonale tall at fylket har en god statistikk på andel 18-åringer som ikke har hatt kariesangrep sammenlignet med andre fylker, noe som kan tyde på god tannhelse i fylket generelt. Ellers varierer tannhelse med sosioøknomisk status, inntekt mv. 7.8 Sykehusopphold Helse Nord-Trøndelag Statistikken viser forbruk av sykehustjenester for de pasientgruppene med høyest forbruk sykehustjenester. Kommunen har generelt et høyt forbruk av sykehustjenester. Også når det gjelder 21

23 konsultasjoner (poliklinisk behandling) er det et høyt forbruk. Det bør, sammen med andre kommuner, vurderes grep som kan overføre enkelte oppgaver knyttet til poliklinisk behandling til heimkommunene. 22

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gausdal kommune Oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING...

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune 215 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Folldal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk.

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] 2015 Folkehelseoversikt h Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 19.11.2015 Nord-Aurdal kommune Foto: Monika L. Karlsen I Innhold Folkehelseoversikt

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Rissa 13.11.214 17 Frafall i videregående skole 18 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst 1,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2018 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Statistikk og oversikter... 5 1.1 Befolkningssammensetning... 5 1.2 Oppvekst- og levekårsforhold...

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6 Kunnskapsgrunnlag Folkehelse Ringebu kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 2.1 Levekårsundersøkelsen i Oppland 6 2.2 Oppdatering 6 3

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Rana kommune 2015

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Rana kommune 2015 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Rana kommune 2015 Vedtatt i kommunestyre 14. desember 2015 Innhold 1. Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 2. Informasjon om kilder og statistikk... 3 3. De viktigste

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune 2013 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold,

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1 2 Har det betydning for budsjettarbeidet å vite hvordan innbyggerne i Fauske har det? 3 Sitat: «Det er blant annet denne informasjonen som

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik FOLKEHELSEPROFIL 214 Leksvik 17 Frafall i videregående skole 29 29 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,11,79 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22 23 22 prosent

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Grunnkurs C. Bodø 24.1.2019 Else Karin Grøholt Avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelselov Mål for folkehelsearbeidet

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Foreløpig Oversikt over folkehelsen

Foreløpig Oversikt over folkehelsen RISØR KOMMUNE Foreløpig Oversikt over folkehelsen Utfordringer og påvirkningsfaktorer 2015 Vedtatt av Risør bystyre xx.xx.20xx, politisk sak xx/xx, arkivsak 2014/439 Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 05.05.2015 08:16 Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 Guro R. Kvam April 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Folkehelseoversikten Roa,3.2.2016 Arkiv: 14/1234-10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og lovgrunnlag...4 2. Sammendrag de største folkehelseutfordringer i Lunner...6

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer