3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet"

Transkript

1 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal også bidra til at sosiale forskjeller som påvirker folkehelsen negativt reduseres. Det er fem bærende prinsipper i det nasjonale folkehelsearbeidet: utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning (Meld. St.34 ( )). Helsetilstanden i den norske befolkningen er i hovedsak god, levealderen øker og det har vært en betydelig reduksjon i dødelighet av hjerteog karsykdommer de siste årene. Samtidig er det fortsatt store sosiale forskjeller i helse. De sosiale helseforskjellene finnes både blant barn og voksne. I Norge har levealderen økt for alle utdanningsgruppene siden 1960-tallet, men gruppene med høy utdanning har hatt den beste utviklingen. Befolkningens helse påvirkes av generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser. Kvaliteter i nærmiljøet, barnehage og skole, arbeidsliv og fritid, og aktiv aldring er viktige faktorer i tillegg til alder, kjønn og biologi. Det å trives på skolen er et eksempel på en påvirkningsfaktor på befolkningens helse. Et godt psykososialt miljø på skolen fremmer trivsel. Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring. Å trives på skolen er også en av de viktigste forutsetningene for å lære. Det har vært en kraftig forbedring av tannhelsa siden 1980-tallet, både for og landet som helhet. har beste tannhelse blant barn og ungdom i landet. Årsakene er bl.a. stor satsing på forebyggende tannhelsearbeid. Tannhelsetjenesten i har i mange år sørget for gode samarbeidsordninger med kommunenes helsetjenester via forpliktende avtaler. Vi har målrettede aktiviteter mot helsestasjoner, barnehager, skoler, sykehjem og hjemmesykepleie. Foto: Bård Løken/ Norsk Skogmuseum 24 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

2 3.1 Forventet levealder øker Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. Levealderen har økt med om lag 2-3 måneder per år de siste tiårene. Økningen har vært størst blant menn. Dette kan blant annet skyldes økt røykerelatert dødelighet blant kvinner, noe som har ført til en delvis utflating av kjønnsforskjellene i forventet levealder. Forventet levealder ved fødselen angir gjennomsnittlig antall leveår som en nyfødt vil leve, under forutsetning av at de nåværende aldersavhengige dødssannsynlighetene holder seg konstant i fremtiden. Forventet levealder i Norge er 82,8 år for kvinner og 78,2 år for menn ( ). De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Vi lever lengre, men det er usikkert om de ekstra leveårene medfører bedret helse blant de eldre. Alder Forventet levealder e;er utdanningsnivå Grunnskole 83,28 83,2 78,45 78,17 Hele landet Videregående eller høyere Figur 33. Kilde: Folkehelseinstituttet 84 Forventet Forventet levealder levealder Figur 34. Forventet levealder kommuner i. Kilde: Folkehelseinstituttet Alder Figur 35. Kilde: Folkehelseinstituttet hele landet menn hele landet kvinner menn kvinner Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for

3 3.2 Det gode liv i Well-being begrepet løfter frem betydningen av de psykososiale aspektene ved livet. Befolkningens tilfredshet med livet, samt positive relasjoner og opplevelse av mestring og tilhørighet er viktig, sett i et folkehelseperspektiv. 88 % av innbyggerne i er stort sett fornøyd med tilværelsen for tiden ifølge undersøkelsen I den samme undersøkelsen svarte 79 % at de i noe/svært stor grad føler tilknytning og tilhørighet til egen kommune. 8 % føler svært/ meget liten tilknytning. 9 av 10 elever trives på skolen Figur 36. Kilde: 4050 innbyggere i, undersøkelsen Plaget av ensomhet siste uke, Ungdata Figur 39. Kilde: 4050 innbyggere i, undersøkelsen Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende kultur- og akcvitetsclbud i området du bor (skala 1-5)? Elevundersøkelsene viser at 90,2 % av elevene på 7. trinn og 87,2 % av elevene på 10. trinn trives på skolen i. Dette er høyere enn landstallene både for 7. og 10. trinn (hhv 89,5 % og 85,1 %). Også på videregående skoler i er trivselen høy, og på en skala fra 1-5 scorer skolene 4,3 på indikatoren trivsel i elevundersøkelsen Likevel er det bekymring knyttet til psykisk helse blant barn og unge, da nasjonale undersøkelser som bl.a. Ungdata viser at mange unge opplever ensomhet. Andel (prosent, standardisert) hele landet Hamar Ringsaker Løten Stange Våler Elverum Åmot Jakt og fiske Frilu/sliv % Fornøyd (1 og 2) Verken fornøyd eller misfornøyd (3) Misfornøyd (4 og 5) Ikke aktuelt Figur 37. Kilde: Ungdata Tall er skjult av personvernhensyn for de kommunene som ikke er med i oversikten. Figur 38. Kilde: 2502 innbyggere i, Nærmiljøundersøkelsen i Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

4 3.3 Enkelt å velge sunt i «Enkelt å velge sunt i» har vært folkehelsearbeidet i fylkeskommune sitt slagord gjennom mange år. Tiltak som bidrar til at alle opplever at det er enkelt å velge sunt på arenaer som barnehager, skoler, innen idretten og på sentrale møteplasser, har vært prioritert. Fisk og sjømat i barnehagene Prosjekt fiskesprell er eksempel på et tiltak som skal gjøre det enkelt å velge sunt. Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som gjennom kursing av ansatte i barnehager og skoler skal bidra til at barn og unge spiser mer fisk og sjømat. I perioden har 184 barnehager deltatt på Fiskesprellkurs i. Til sammen 340 barnehageansatte og 19 elever ved barne- og ungdomsarbeiderlinja ved Ringsaker videregående skole har deltatt. Der har de fått teoriopplæring og praksis om barn og kosthold, og tilbereding av fisk og sjømat. Frisk luft og lite støy fylkeskommune gjennomførte en spørreundersøkelse om kvaliteter i nærmiljøet til innbyggerne i i Der kom det fram at 94 % var fornøyd med luftkvaliteten i nærområdet sitt, mens 85 % svarte at de var fornøyd med nivået av støy i nærområdet sitt. Tilrettelegging for sykling og gåing i nærområdet er også med på å gjøre det enkelt å velge sunt. Aktiv transport i hverdagen er en viktig kilde til daglig fysisk aktivitet. 72,2 % sier at det i stor grad er tilrettelagt for gåturer i nærområdet (undersøkelsen ). I hvor stor grad vil du si at det er :lre;elagt for gåturer i di; nærområde (skala 1-6)? 72,8% 1,5% 6,3% 5,3% Figur 40. Kilde: 4050 innbyggere i, undersøkelsen Lu/kvalitet Støynivå Tilre>elegging for frilu/sliv Renhold/vedlikehold, for eksempel løvjerning og snørydding ,4% Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de følgende faktorene i di> nærområde? I liten grad 3 4 I stor grad Vet ikke Meget fornøyd Ganske fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Li> misfornøyd Meget misfornøyd Ikke aktuelt Sykkel- og gangsler KollekLvtransport % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 41. Kilde: 4050 innbyggere i, undersøkelsen Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for

5 3.4 Høy vaksinasjonsdekning i Sykdomsbildet i Norge er preget av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, KOLS og kreft. NCD-strategi er en felles nasjonal strategi for å forebygge, behandle og rehabilitere disse sykdommene. Smittsomme sykdommer er ikke lenger de dominerende folkesykdommene, det skyldes blant annet høyere levestandard, antibiotika og vaksiner. Likevel må man være forberedt på at situasjonen kan endre seg raskt, med økt smittepress gjennom økt internasjonal handel, innvandring og reising. De aller fleste barn i får de vaksinene som er anbefalt i barnevaksinasjonsprogrammet. Høy vaksinasjonsdekning, godt smittevern og effektivt overvåkingssystem er viktig for å holde infeksjonssykdommene under kontroll. Vaksinasjonsdekning , alder 2 år. Vaksine Andel barn som er fullvaksinert (%) Røde hunder 94,5 Pneumokokk 92,6 Stivkrampe 94,1 Polio 94,0 Meslinger 94,5 Kusma 94,5 Kikhoste 94,1 Hib 95,5 Difteri 94,1 Tabell 4. Kilde: Folkehelseinstituttet Figur 42. Kilde: Folkehelseinstituttet. Enkelte kommuner har anonymiserte tall for KOLS pga. personvernhensyn. Antall døde pr standardisert Antall døde pr standardisert Hele landet Dødelighet (0-74 år) Hjerte- og karsykdommer, KOLS og kreft. Figur 43. Kilde: Folkehelseinstituttet Dødelighet (0-74 år) Hjerte- og karsykdommer, KOLS og kres. Hele landet Hjerte-og karsykdommer (I00-I99) Hele landet Kreft KOLS Hjerte- og karsykdommer KOLS KreS Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord- Odal Sør- Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor- Elvdal Rendalen Hele landet KOLS Hjerte-og karsykdommer Kreft Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os 28 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

6 3.5 Aleneboende har lavest medianinntekt Statistisk sett blir helsen i befolkningen gradvis bedre med økende inntekt. Medianinntekten viser det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende eller synkende. Medianinntekten er et mer robust mål enn gjennomsnittsinntekten da den ikke påvirkes av ekstreme enkeltverdier. hadde den laveste medianinntekten av fylkene i 2013 med unntak av Oslo. Høyeste medianinntekt i i 2013 var i Alvdal ( kr), mens laveste medianinntekt var i Stor-Elvdal ( kr). Av husholdningstyper er det aleneboende som har laveste medianinntekt, mens den høyeste medianinntekten finnes i husholdninger bestående av par med barn 0-17 år for alle kommunene. Det lavere inntektsnivået i sammenliknet med landet som helhet kan i noe grad forklares med næringsgrunnlaget i tillegg til at en stor andel av befolkningen har høy alder og flere har lavt utdanningsnivå. I 2013 levde 13,1 % barn i i husholdninger med lavinntekt. Det er forskjell på å ha lav inntekt en periode og det å leve i vedvarende fattigdom. Både andelen (11,4 prosent ) og antallet barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (lavinntekt over en treårsperiode) har økt i de siste årene barn i lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Note: Lavinntekt er beregnet som årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av nasjonal medianinntekt (EU-skala). Figur 44. Kilde: SSB tabell % ,1 Figur 45. Kilde: SSB tabell Andel personer under 18 år i privathusholdninger hvor den årlige inntektene er under 60% av medianinntekten (EU- skala) hele landet 16, ,7 15,7 13,8 10,8 11,3 18,4 Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord- Odal Sør- Odal Eidskog Grue 13,7 14,6 13,9 12,6 14,5 14,1 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for ,3 11,7 16,9 14,7 13, ,1 10,7 Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor- Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os

7 3.6 Forbedret tannhelse i Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for offentlig tannhelsetjeneste i 1984 har vi hatt et felles nasjonalt rapporteringssystem for å følge utviklingen av tannhelsa hos barn og ungdom. Blant indikatorene som brukes for å måle endringer i tannhelse er andel personer som ikke har noen hull eller fyllinger i tannsettet. Dette innebærer at vi sammenlikner resultatene hos utvalgte indikatorårskull ved 5, 12 og 18 års alder etter retningslinjer fra WHO. For alle tre indikatorårskullene har det vært en kraftig forbedring i tannhelsa siden 1980-tallet, med en liten nedgangsperiode rundt år Dette gjelder resultatene både for og for landet som helhet. Grunnlaget for dette er en kombinasjon av satsing på ulike forebyggende tiltak gjennom offentlig tannhelsetjeneste og en økt bevissthet i befolkningen hva angår viktigheten av en god munnhygiene. Som det framgår av diagrammene til høyre, har i denne perioden hatt resultater som er bedre enn landsgjennomsnittet, spesielt for 12- og 18-åringene. For 5-åringene er det små forskjeller, men også her har hele tida hatt litt bedre resultater enn landsgjennomsnittet. Utviklingen av tannhelseresultater i hos utvalgte aldersgrupper Målt som andel personer med tenner uten karieserfaring 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 75 % 55 % 35 % 15 % 40 % 20 % Norge Norge 1993 Norge åringer åringer åringer Tallene for 2015 viser en utflating. Har den gode utviklingen stoppet opp, eller er det bare litt tilfeldig? Det blir spennende å se neste år! 0 % Figur 46. Utviklingen av tannhelseresultater i hos utvalgte årskull fra 1985 til 2015 målt som andel personer med tenner uten karieserfaring (dmft=0/dmft=0). Kilder: Årsmeldinger og andre publikasjoner fra Helsedirektoratet, Statens Helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå/kostra samt årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i fylkeskommune. Tall for Norge for 2015 finnes ikke ennå 30 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

8 Figur 47 viser utviklingen i antall tenner med karieserfaring hos 18-åringer i. Her ser man at gruppen som har 10 eller flere tenner med fylling i dag er bare er en tredel av tallene fra Tilsvarende er det en reduksjon i andel 18-åringer med 5-9 hull, mens det er en økning av 18-åringer med 1-4 hull. En større andel 18-åringer har i dag null hull enn tidligere. Dvs. at det er blitt færre unge med mange hull/ fyllinger og flere med få eller null hull/fyllinger. Figur 48 viser utviklingen i gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fylling blant barn og unge i. Det sees en nedgang i alle grupper, med unntak av 5-åringene, som har hatt en økning de to seneste årene og 15-årigene som også har hatt en liten økning det seneste året. Mens vi tidligere så en mer markant reduksjon i antall tenner med hull/fylling, seer vi nå en mer flat kurve, og også med økning i noen aldersgrupper. Over hele perioden har det dog vært relativt stabile tall for 3 åringene og 5 åringene. 100 % 50 % 0 % Utvikling i antall tenner med karieserfaring hos 18- åringer i 0 hull eller fyllinger 1-4 hull eller fyllinger 5-9 hull eller fyllinger Mer enn 9 hull eller fyllinger Figur 47. Kilde: Tannhelsetjenesten i. 3.7 Økt tannhelsetilsyn En annen kvalitetsindikator viser hvor stor andel av de prioriterte gruppene som er under tilsyn av offentlig tannhelsetjeneste (i henhold til Lov om tannhelsetjenester). Figur 49 viser hvor stor andel av ulike pasientgrupper som har et regelmessig og oppsøkende tilbud ved våre tannklinikker siden Det er relativt stabile tall for tilbudet til de tre høyest prioriterte gruppene A, B og C1, mens andelen i gruppe C2 i hjemmesykepleien har blitt nesten fordoblet sammenliknet med situasjonen i Også for gruppe D (ungdom år) har andelen økt fra om lag 65 % i 1997 til 80% i år Figur 48. Kilde: Tannhelsetjenesten i. Tannhelse4lsyn 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Figur 49. Kilder: Årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i fylkeskommune. A: Barn og ungdom 0-18 år B: Psykisk utv.hemmede > 18 år C1: Eldre/uføre i ins4tusjon D: Ungdom fra år C2: Eldre/uføre i hjemmesykepleie Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for

9 3.8 Forskjeller i tannhelse mellom kommuner Andel personer helt uten karies eller fyllinger fordelt på tre indikator-årskull Tabell 5 viser resultatene for indikatorårskullene i de enkelte kommunene i fylket i 2014 og Det er til dels stor spredning mellom kommunene som kan være vanskelig å forklare ut fra demografiske eller sosioøkonomiske faktorer. Det fins både små og store kommuner blant de med best resultater. Det forekommer også store svingninger mellom to jevnaldrende årskull i samme kommune fra år til år, men samlet er tilstanden uforandret for alle de tre indikatorårskullene fra 2014 til Variasjonene fra år til år skal også sees i sammenheng med at det i noen kommuner er små årskull, hvilket betyr at det lett kan bli store årlige svingninger. Tabell 5. Kilde: Årsrapporter for 2014 og 2015 fra Tannhelsetjenesten i fylkeskommune. 32 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

Tannhelsetjenesten i Hedmark ønsker å fokusere på friskfaktorer, og vil løfte frem de gode

Tannhelsetjenesten i Hedmark ønsker å fokusere på friskfaktorer, og vil løfte frem de gode 4. Tannhelse Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for offentlig tannhelsetjeneste i 1984 har vi hatt et felles nasjonalt rapporteringssystem for å følge utviklingen av tannhelsa hos barn og ungdom.

Detaljer

Folkehelse og sosial ulikhet i helse

Folkehelse og sosial ulikhet i helse 3. Folkehelse og sosial ulikhet i helse Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal også bidra til at

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 158 2,2-403 -16 Delvis ledige 981 1,0-39 -4 Arbeidssøkere på tiltak 487 0,5-69 -12 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 635 2,7-436 -14 Delvis ledige 955 1,0-58 -6 Arbeidssøkere på tiltak 300 0,3 56 23 Kvinner

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 1 842 1,9-326 -15 Delvis ledige 983 1,0-117 -11 Arbeidssøkere på tiltak 561 0,6 60 12 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 374 2,4-323 -12 Delvis ledige 1 197 1,2-121 -9 Arbeidssøkere på tiltak 481 0,5-257 -35 Kvinner

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Bestand medier voksne

Bestand medier voksne Innbyggere pr. 01.01.13 Bestand medier barn Bestand medier voksne Bestand, annet Bestand totalt Innkjøpsordn., % av tilvekst Bestand digitale medier Komm unenr. 0402 Kongsvinger bibliotek 17 638 19 124

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen inngår

Detaljer

7. Arbeidsliv og sysselsetting

7. Arbeidsliv og sysselsetting 7. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

8. Samferdsel og pendling

8. Samferdsel og pendling 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på

Detaljer

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 359 2,4-276 -10 Delvis ledige 924 0,9-31 -3 Arbeidssøkere på tiltak 372 0,4 72 24 Kvinner

Detaljer

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 217 2,3-299 -12 Delvis ledige 957 1,0-70 -7 Arbeidssøkere på tiltak 405 0,4 60 17 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 168 2,2-202 -9 Delvis ledige 1 100 1,1-67 -6 Arbeidssøkere på tiltak 501 0,5 103 26 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 1 926 2,0-310 -14 Delvis ledige 1 089 1,1-82 -7 Arbeidssøkere på tiltak 491 0,5-59 -11 Kvinner

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Glåmdalsregionen i tall

Glåmdalsregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til postmottak@hedmark.org eller ringe 62 54 40 00.

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til postmottak@hedmark.org eller ringe 62 54 40 00. Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Rendalen kommune. 2485 RENDALEN Fylkeskommunale vassdragsmidler 2016 - Søknadsfrist Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune. Har du

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

4. Likestilling og inkludering

4. Likestilling og inkludering 4. Likestilling og inkludering Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser.

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hedmark m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Tannhelse, - en naturlig del av helse og omsorgstjenesten Innlegg Norsk Tannvern 12 03 2013

Tannhelse, - en naturlig del av helse og omsorgstjenesten Innlegg Norsk Tannvern 12 03 2013 FEM KOMMUNER I FORPLIKTENDE SAMHANDLING Engerdal Trysil Stor-Elvdal Åmot Elverum Tannhelse, - en naturlig del av helse og omsorgstjenesten Innlegg Norsk Tannvern 12 03 2013 Roy Heine Olsen Prosjektleder

Detaljer

Hedmarkundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Politikk og samfunn. Hedmarkundersøkelsen TNS 25.2.

Hedmarkundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Politikk og samfunn. Hedmarkundersøkelsen TNS 25.2. Hedmarkundersøkelsen - Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Hedmarkundersøkelsen - TNS.. RH Innhold Oppsummering av hovedfunn Om undersøkelsen Trygghet Helse Sykkelbruk og tilrettelegging for gående

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Den kulturelle spaserstokken fordeling av midler for 2015

Den kulturelle spaserstokken fordeling av midler for 2015 Saknr. 13/14596-8 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Den kulturelle spaserstokken 2014 - fordeling av midler for 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hedmark

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hedmark Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Hedmark Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark

Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Saknr. 15/505-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Egenvurdert helse og allmenn tilfredshet

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Egenvurdert helse og allmenn tilfredshet Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Egenvurdert helse og allmenn tilfredshet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering.

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Hedmark fylkeskommune. Fylkesstatistikk 2015

Hedmark fylkeskommune. Fylkesstatistikk 2015 Hedmark fylkeskommune Fylkesstatistikk 2015 Forord «Fylkesstatistikk for Hedmark» er årlige utgivelser som fylkeskommunen har utgitt siden 2013. Hensikten med publikasjonen er å gi en samlet fremstilling

Detaljer

Helsefremmende barnehager og skoler

Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 2013-03-05 Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen

Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Regine S. Aklestad, Kva er ein kommuneplan? Kvifor folkehelse i kommuneplanen? Kva handlar folkehelsearbeidet i kommunen om, og kven har ansvaret? Kva

Detaljer

OVERSIKTSARBEID I FYLKESKOMMUNEN

OVERSIKTSARBEID I FYLKESKOMMUNEN OVERSIKTSARBEID I FYLKESKOMMUNEN FOLKEHELSEKONFERANSEN 2013 Storefjell 4. og 5. mars 2013 Organisering av oversiktsarbeid i BFK BFK med egen folkehelsestrategi vedtatt i juni 2010 Tidlig ute med fokus

Detaljer

Statsbudsjettet 2017, grunnlag for fortsatt vekst. Kommentarer fra KS 19. oktober Rune Bye

Statsbudsjettet 2017, grunnlag for fortsatt vekst. Kommentarer fra KS 19. oktober Rune Bye Statsbudsjettet 2017, grunnlag for fortsatt vekst Kommentarer fra KS 19. oktober Rune Bye Bedriftene mer positive, men venter fortsatt bare svak vekst Indikator på 0,5 samsvarer statistisk med en BNP-vekst

Detaljer

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften)

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 16.03.2012 Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Ref.: 201104748/RagS Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Pensjonistforbundet

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Folkehelsemeldingen Hva nå?

Folkehelsemeldingen Hva nå? Folkehelsemeldingen Hva nå? Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Film http://www.youtube.com/watch?v=rq-7pc29mww 2 Morgendagens eldre 11.10 Sundvollen Hva nå? Hva

Detaljer

Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde

Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde Terje P. Hagen 1 og Jon Magnussen 2 1 Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, UiO 2 Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Detaljer

Saknr. 13/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen. Fordeling av spillemidler til Den kulturelle skolesekken 2013 / 2014

Saknr. 13/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen. Fordeling av spillemidler til Den kulturelle skolesekken 2013 / 2014 Saknr. 13/726-87 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av spillemidlene på kr 8.610.248,-

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Saksgang Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede 02.06.2015 Barne- og

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2013 Velstandsnivå i Europa 2 Situasjonen ute Nedgangen i Euroområdet fortsetter Moderat vekst i USA Lavere vekst i framvoksende økonomier 3 Hva med kommunene i Europa? - Til dels store

Detaljer

Pantebøker: Hedmark fylke

Pantebøker: Hedmark fylke Pantebøker: Hedmark fylke Dagens kommunenavn (2016) Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH finnes t.o.m. 1950. Yngre protokoller er registrert her Ringsaker Nes, gnr. 1-14, 16-30, 32-54,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid- en veileder som kan

Detaljer

Steinkjer tar samfunnsansvar

Steinkjer tar samfunnsansvar Steinkjer tar samfunnsansvar Steinkjer i tall Vedlegg til planstrategi 2015-2019 Bakgrunn for notatet: Som grunnlag for arbeidet med planstrategi og seinere komuneplaner/kommunedelplaner, er det denne

Detaljer

Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015

Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015 Saknr. 14/6851-2 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av spillemidler til arbeidet

Detaljer

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Kommunale næringsfond Tildeling av midler til kommunale næringsfond i 2013

Kommunale næringsfond Tildeling av midler til kommunale næringsfond i 2013 Saknr. 13/3204-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet bevilger over Regionale utviklingstiltak 2013, ansvar 11607, Tjenestegruppe 654, kr. 10 026 623,- til

Detaljer

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer