3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet
|
|
- Margrethe Nilssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal også bidra til at sosiale forskjeller som påvirker folkehelsen negativt reduseres. Det er fem bærende prinsipper i det nasjonale folkehelsearbeidet: utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning (Meld. St.34 ( )). Helsetilstanden i den norske befolkningen er i hovedsak god, levealderen øker og det har vært en betydelig reduksjon i dødelighet av hjerteog karsykdommer de siste årene. Samtidig er det fortsatt store sosiale forskjeller i helse. De sosiale helseforskjellene finnes både blant barn og voksne. I Norge har levealderen økt for alle utdanningsgruppene siden 1960-tallet, men gruppene med høy utdanning har hatt den beste utviklingen. Befolkningens helse påvirkes av generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser. Kvaliteter i nærmiljøet, barnehage og skole, arbeidsliv og fritid, og aktiv aldring er viktige faktorer i tillegg til alder, kjønn og biologi. Det å trives på skolen er et eksempel på en påvirkningsfaktor på befolkningens helse. Et godt psykososialt miljø på skolen fremmer trivsel. Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring. Å trives på skolen er også en av de viktigste forutsetningene for å lære. Det har vært en kraftig forbedring av tannhelsa siden 1980-tallet, både for og landet som helhet. har beste tannhelse blant barn og ungdom i landet. Årsakene er bl.a. stor satsing på forebyggende tannhelsearbeid. Tannhelsetjenesten i har i mange år sørget for gode samarbeidsordninger med kommunenes helsetjenester via forpliktende avtaler. Vi har målrettede aktiviteter mot helsestasjoner, barnehager, skoler, sykehjem og hjemmesykepleie. Foto: Bård Løken/ Norsk Skogmuseum 24 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet
2 3.1 Forventet levealder øker Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. Levealderen har økt med om lag 2-3 måneder per år de siste tiårene. Økningen har vært størst blant menn. Dette kan blant annet skyldes økt røykerelatert dødelighet blant kvinner, noe som har ført til en delvis utflating av kjønnsforskjellene i forventet levealder. Forventet levealder ved fødselen angir gjennomsnittlig antall leveår som en nyfødt vil leve, under forutsetning av at de nåværende aldersavhengige dødssannsynlighetene holder seg konstant i fremtiden. Forventet levealder i Norge er 82,8 år for kvinner og 78,2 år for menn ( ). De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Vi lever lengre, men det er usikkert om de ekstra leveårene medfører bedret helse blant de eldre. Alder Forventet levealder e;er utdanningsnivå Grunnskole 83,28 83,2 78,45 78,17 Hele landet Videregående eller høyere Figur 33. Kilde: Folkehelseinstituttet 84 Forventet Forventet levealder levealder Figur 34. Forventet levealder kommuner i. Kilde: Folkehelseinstituttet Alder Figur 35. Kilde: Folkehelseinstituttet hele landet menn hele landet kvinner menn kvinner Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for
3 3.2 Det gode liv i Well-being begrepet løfter frem betydningen av de psykososiale aspektene ved livet. Befolkningens tilfredshet med livet, samt positive relasjoner og opplevelse av mestring og tilhørighet er viktig, sett i et folkehelseperspektiv. 88 % av innbyggerne i er stort sett fornøyd med tilværelsen for tiden ifølge undersøkelsen I den samme undersøkelsen svarte 79 % at de i noe/svært stor grad føler tilknytning og tilhørighet til egen kommune. 8 % føler svært/ meget liten tilknytning. 9 av 10 elever trives på skolen Figur 36. Kilde: 4050 innbyggere i, undersøkelsen Plaget av ensomhet siste uke, Ungdata Figur 39. Kilde: 4050 innbyggere i, undersøkelsen Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende kultur- og akcvitetsclbud i området du bor (skala 1-5)? Elevundersøkelsene viser at 90,2 % av elevene på 7. trinn og 87,2 % av elevene på 10. trinn trives på skolen i. Dette er høyere enn landstallene både for 7. og 10. trinn (hhv 89,5 % og 85,1 %). Også på videregående skoler i er trivselen høy, og på en skala fra 1-5 scorer skolene 4,3 på indikatoren trivsel i elevundersøkelsen Likevel er det bekymring knyttet til psykisk helse blant barn og unge, da nasjonale undersøkelser som bl.a. Ungdata viser at mange unge opplever ensomhet. Andel (prosent, standardisert) hele landet Hamar Ringsaker Løten Stange Våler Elverum Åmot Jakt og fiske Frilu/sliv % Fornøyd (1 og 2) Verken fornøyd eller misfornøyd (3) Misfornøyd (4 og 5) Ikke aktuelt Figur 37. Kilde: Ungdata Tall er skjult av personvernhensyn for de kommunene som ikke er med i oversikten. Figur 38. Kilde: 2502 innbyggere i, Nærmiljøundersøkelsen i Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet
4 3.3 Enkelt å velge sunt i «Enkelt å velge sunt i» har vært folkehelsearbeidet i fylkeskommune sitt slagord gjennom mange år. Tiltak som bidrar til at alle opplever at det er enkelt å velge sunt på arenaer som barnehager, skoler, innen idretten og på sentrale møteplasser, har vært prioritert. Fisk og sjømat i barnehagene Prosjekt fiskesprell er eksempel på et tiltak som skal gjøre det enkelt å velge sunt. Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som gjennom kursing av ansatte i barnehager og skoler skal bidra til at barn og unge spiser mer fisk og sjømat. I perioden har 184 barnehager deltatt på Fiskesprellkurs i. Til sammen 340 barnehageansatte og 19 elever ved barne- og ungdomsarbeiderlinja ved Ringsaker videregående skole har deltatt. Der har de fått teoriopplæring og praksis om barn og kosthold, og tilbereding av fisk og sjømat. Frisk luft og lite støy fylkeskommune gjennomførte en spørreundersøkelse om kvaliteter i nærmiljøet til innbyggerne i i Der kom det fram at 94 % var fornøyd med luftkvaliteten i nærområdet sitt, mens 85 % svarte at de var fornøyd med nivået av støy i nærområdet sitt. Tilrettelegging for sykling og gåing i nærområdet er også med på å gjøre det enkelt å velge sunt. Aktiv transport i hverdagen er en viktig kilde til daglig fysisk aktivitet. 72,2 % sier at det i stor grad er tilrettelagt for gåturer i nærområdet (undersøkelsen ). I hvor stor grad vil du si at det er :lre;elagt for gåturer i di; nærområde (skala 1-6)? 72,8% 1,5% 6,3% 5,3% Figur 40. Kilde: 4050 innbyggere i, undersøkelsen Lu/kvalitet Støynivå Tilre>elegging for frilu/sliv Renhold/vedlikehold, for eksempel løvjerning og snørydding ,4% Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de følgende faktorene i di> nærområde? I liten grad 3 4 I stor grad Vet ikke Meget fornøyd Ganske fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Li> misfornøyd Meget misfornøyd Ikke aktuelt Sykkel- og gangsler KollekLvtransport % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 41. Kilde: 4050 innbyggere i, undersøkelsen Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for
5 3.4 Høy vaksinasjonsdekning i Sykdomsbildet i Norge er preget av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, KOLS og kreft. NCD-strategi er en felles nasjonal strategi for å forebygge, behandle og rehabilitere disse sykdommene. Smittsomme sykdommer er ikke lenger de dominerende folkesykdommene, det skyldes blant annet høyere levestandard, antibiotika og vaksiner. Likevel må man være forberedt på at situasjonen kan endre seg raskt, med økt smittepress gjennom økt internasjonal handel, innvandring og reising. De aller fleste barn i får de vaksinene som er anbefalt i barnevaksinasjonsprogrammet. Høy vaksinasjonsdekning, godt smittevern og effektivt overvåkingssystem er viktig for å holde infeksjonssykdommene under kontroll. Vaksinasjonsdekning , alder 2 år. Vaksine Andel barn som er fullvaksinert (%) Røde hunder 94,5 Pneumokokk 92,6 Stivkrampe 94,1 Polio 94,0 Meslinger 94,5 Kusma 94,5 Kikhoste 94,1 Hib 95,5 Difteri 94,1 Tabell 4. Kilde: Folkehelseinstituttet Figur 42. Kilde: Folkehelseinstituttet. Enkelte kommuner har anonymiserte tall for KOLS pga. personvernhensyn. Antall døde pr standardisert Antall døde pr standardisert Hele landet Dødelighet (0-74 år) Hjerte- og karsykdommer, KOLS og kreft. Figur 43. Kilde: Folkehelseinstituttet Dødelighet (0-74 år) Hjerte- og karsykdommer, KOLS og kres. Hele landet Hjerte-og karsykdommer (I00-I99) Hele landet Kreft KOLS Hjerte- og karsykdommer KOLS KreS Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord- Odal Sør- Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor- Elvdal Rendalen Hele landet KOLS Hjerte-og karsykdommer Kreft Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os 28 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet
6 3.5 Aleneboende har lavest medianinntekt Statistisk sett blir helsen i befolkningen gradvis bedre med økende inntekt. Medianinntekten viser det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende eller synkende. Medianinntekten er et mer robust mål enn gjennomsnittsinntekten da den ikke påvirkes av ekstreme enkeltverdier. hadde den laveste medianinntekten av fylkene i 2013 med unntak av Oslo. Høyeste medianinntekt i i 2013 var i Alvdal ( kr), mens laveste medianinntekt var i Stor-Elvdal ( kr). Av husholdningstyper er det aleneboende som har laveste medianinntekt, mens den høyeste medianinntekten finnes i husholdninger bestående av par med barn 0-17 år for alle kommunene. Det lavere inntektsnivået i sammenliknet med landet som helhet kan i noe grad forklares med næringsgrunnlaget i tillegg til at en stor andel av befolkningen har høy alder og flere har lavt utdanningsnivå. I 2013 levde 13,1 % barn i i husholdninger med lavinntekt. Det er forskjell på å ha lav inntekt en periode og det å leve i vedvarende fattigdom. Både andelen (11,4 prosent ) og antallet barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (lavinntekt over en treårsperiode) har økt i de siste årene barn i lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Note: Lavinntekt er beregnet som årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av nasjonal medianinntekt (EU-skala). Figur 44. Kilde: SSB tabell % ,1 Figur 45. Kilde: SSB tabell Andel personer under 18 år i privathusholdninger hvor den årlige inntektene er under 60% av medianinntekten (EU- skala) hele landet 16, ,7 15,7 13,8 10,8 11,3 18,4 Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord- Odal Sør- Odal Eidskog Grue 13,7 14,6 13,9 12,6 14,5 14,1 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for ,3 11,7 16,9 14,7 13, ,1 10,7 Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor- Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os
7 3.6 Forbedret tannhelse i Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for offentlig tannhelsetjeneste i 1984 har vi hatt et felles nasjonalt rapporteringssystem for å følge utviklingen av tannhelsa hos barn og ungdom. Blant indikatorene som brukes for å måle endringer i tannhelse er andel personer som ikke har noen hull eller fyllinger i tannsettet. Dette innebærer at vi sammenlikner resultatene hos utvalgte indikatorårskull ved 5, 12 og 18 års alder etter retningslinjer fra WHO. For alle tre indikatorårskullene har det vært en kraftig forbedring i tannhelsa siden 1980-tallet, med en liten nedgangsperiode rundt år Dette gjelder resultatene både for og for landet som helhet. Grunnlaget for dette er en kombinasjon av satsing på ulike forebyggende tiltak gjennom offentlig tannhelsetjeneste og en økt bevissthet i befolkningen hva angår viktigheten av en god munnhygiene. Som det framgår av diagrammene til høyre, har i denne perioden hatt resultater som er bedre enn landsgjennomsnittet, spesielt for 12- og 18-åringene. For 5-åringene er det små forskjeller, men også her har hele tida hatt litt bedre resultater enn landsgjennomsnittet. Utviklingen av tannhelseresultater i hos utvalgte aldersgrupper Målt som andel personer med tenner uten karieserfaring 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 75 % 55 % 35 % 15 % 40 % 20 % Norge Norge 1993 Norge åringer åringer åringer Tallene for 2015 viser en utflating. Har den gode utviklingen stoppet opp, eller er det bare litt tilfeldig? Det blir spennende å se neste år! 0 % Figur 46. Utviklingen av tannhelseresultater i hos utvalgte årskull fra 1985 til 2015 målt som andel personer med tenner uten karieserfaring (dmft=0/dmft=0). Kilder: Årsmeldinger og andre publikasjoner fra Helsedirektoratet, Statens Helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå/kostra samt årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i fylkeskommune. Tall for Norge for 2015 finnes ikke ennå 30 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet
8 Figur 47 viser utviklingen i antall tenner med karieserfaring hos 18-åringer i. Her ser man at gruppen som har 10 eller flere tenner med fylling i dag er bare er en tredel av tallene fra Tilsvarende er det en reduksjon i andel 18-åringer med 5-9 hull, mens det er en økning av 18-åringer med 1-4 hull. En større andel 18-åringer har i dag null hull enn tidligere. Dvs. at det er blitt færre unge med mange hull/ fyllinger og flere med få eller null hull/fyllinger. Figur 48 viser utviklingen i gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fylling blant barn og unge i. Det sees en nedgang i alle grupper, med unntak av 5-åringene, som har hatt en økning de to seneste årene og 15-årigene som også har hatt en liten økning det seneste året. Mens vi tidligere så en mer markant reduksjon i antall tenner med hull/fylling, seer vi nå en mer flat kurve, og også med økning i noen aldersgrupper. Over hele perioden har det dog vært relativt stabile tall for 3 åringene og 5 åringene. 100 % 50 % 0 % Utvikling i antall tenner med karieserfaring hos 18- åringer i 0 hull eller fyllinger 1-4 hull eller fyllinger 5-9 hull eller fyllinger Mer enn 9 hull eller fyllinger Figur 47. Kilde: Tannhelsetjenesten i. 3.7 Økt tannhelsetilsyn En annen kvalitetsindikator viser hvor stor andel av de prioriterte gruppene som er under tilsyn av offentlig tannhelsetjeneste (i henhold til Lov om tannhelsetjenester). Figur 49 viser hvor stor andel av ulike pasientgrupper som har et regelmessig og oppsøkende tilbud ved våre tannklinikker siden Det er relativt stabile tall for tilbudet til de tre høyest prioriterte gruppene A, B og C1, mens andelen i gruppe C2 i hjemmesykepleien har blitt nesten fordoblet sammenliknet med situasjonen i Også for gruppe D (ungdom år) har andelen økt fra om lag 65 % i 1997 til 80% i år Figur 48. Kilde: Tannhelsetjenesten i. Tannhelse4lsyn 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Figur 49. Kilder: Årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i fylkeskommune. A: Barn og ungdom 0-18 år B: Psykisk utv.hemmede > 18 år C1: Eldre/uføre i ins4tusjon D: Ungdom fra år C2: Eldre/uføre i hjemmesykepleie Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for
9 3.8 Forskjeller i tannhelse mellom kommuner Andel personer helt uten karies eller fyllinger fordelt på tre indikator-årskull Tabell 5 viser resultatene for indikatorårskullene i de enkelte kommunene i fylket i 2014 og Det er til dels stor spredning mellom kommunene som kan være vanskelig å forklare ut fra demografiske eller sosioøkonomiske faktorer. Det fins både små og store kommuner blant de med best resultater. Det forekommer også store svingninger mellom to jevnaldrende årskull i samme kommune fra år til år, men samlet er tilstanden uforandret for alle de tre indikatorårskullene fra 2014 til Variasjonene fra år til år skal også sees i sammenheng med at det i noen kommuner er små årskull, hvilket betyr at det lett kan bli store årlige svingninger. Tabell 5. Kilde: Årsrapporter for 2014 og 2015 fra Tannhelsetjenesten i fylkeskommune. 32 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet
Tannhelsetjenesten i Hedmark ønsker å fokusere på friskfaktorer, og vil løfte frem de gode
4. Tannhelse Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for offentlig tannhelsetjeneste i 1984 har vi hatt et felles nasjonalt rapporteringssystem for å følge utviklingen av tannhelsa hos barn og ungdom.
DetaljerFolkehelse og sosial ulikhet i helse
3. Folkehelse og sosial ulikhet i helse Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal også bidra til at
Detaljer5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning
5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-
DetaljerFjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra
Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten
DetaljerFolketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 3. kvartal )
Kongsvingerregionen 15 (i 3. kvartal 21-218) Folketilvekst Fødselsoverskudd Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring 1 5 5 51-5 -5-11 -58-31 -47-75 -13-1 -15 21K3 211K3 212K3 213K3 214K3 215K3 216K3 217K3
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerFolkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon
Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.
DetaljerVedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel
Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:
DetaljerTANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009
Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten
DetaljerFolketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 2. kvartal )
Kongsvingerregionen 1 (i 2. kvartal 21-218) Folketilvekst Fødselsoverskudd Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring 1-7 79 22-28 -19-1 2-1 - -71-1 21K2 211K2 212K2 213K2 214K2 21K2 216K2 217K2 218K2 Hamarregionen
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 158 2,2-403 -16 Delvis ledige 981 1,0-39 -4 Arbeidssøkere på tiltak 487 0,5-69 -12 Kvinner
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 1 906 1,9-364 -16 Delvis ledige 1 022 1,0-141 -12 Arbeidssøkere på tiltak 547 0,6 67 14 Kvinner
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 635 2,7-436 -14 Delvis ledige 955 1,0-58 -6 Arbeidssøkere på tiltak 300 0,3 56 23 Kvinner
DetaljerFolkehelseoversikten 2019
Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 1 842 1,9-326 -15 Delvis ledige 983 1,0-117 -11 Arbeidssøkere på tiltak 561 0,6 60 12 Kvinner
DetaljerHedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter
Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 374 2,4-323 -12 Delvis ledige 1 197 1,2-121 -9 Arbeidssøkere på tiltak 481 0,5-257 -35 Kvinner
DetaljerBarn og unges helse i Norge
Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell
Detaljer6. Arbeidsliv og sysselsetting
6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering
Detaljer6. Utdanning og oppvekst
6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og
Detaljer8. Samferdsel og pendling
8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerHedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet
Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen inngår
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 359 2,4-276 -10 Delvis ledige 924 0,9-31 -3 Arbeidssøkere på tiltak 372 0,4 72 24 Kvinner
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 217 2,3-299 -12 Delvis ledige 957 1,0-70 -7 Arbeidssøkere på tiltak 405 0,4 60 17 Kvinner
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 168 2,2-202 -9 Delvis ledige 1 100 1,1-67 -6 Arbeidssøkere på tiltak 501 0,5 103 26 Kvinner
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerKilder i oversiktsarbeidet
Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme
Detaljer7. Arbeidsliv og sysselsetting
7. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering
DetaljerBestand medier voksne
Innbyggere pr. 01.01.13 Bestand medier barn Bestand medier voksne Bestand, annet Bestand totalt Innkjøpsordn., % av tilvekst Bestand digitale medier Komm unenr. 0402 Kongsvinger bibliotek 17 638 19 124
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 1 926 2,0-310 -14 Delvis ledige 1 089 1,1-82 -7 Arbeidssøkere på tiltak 491 0,5-59 -11 Kvinner
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerNyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg
NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger
DetaljerInn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark
Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne
DetaljerLev sunt men hvordan?
Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerSigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene
DetaljerFolkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
DetaljerHar du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til postmottak@hedmark.org eller ringe 62 54 40 00.
Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Rendalen kommune. 2485 RENDALEN Fylkeskommunale vassdragsmidler 2016 - Søknadsfrist Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune. Har du
DetaljerSamhandlingsreformen -
Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerGlåmdalsregionen i tall
Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten
DetaljerHamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse
Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerBefolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)
Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7
DetaljerFOLKEHELSE I BUSKERUD
FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerRegionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018
Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og
DetaljerFjellregionen år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerFORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
DetaljerLøten kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerHamar kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerHedmark år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerVåler kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerOversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014
Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven
DetaljerFOLKEHELSEPROFIL 2014
FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator
DetaljerSør-Østerdalen år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerNord-Østerdalen år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerHamarregionen år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerIvar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013
Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,
DetaljerTannhelse, - en naturlig del av helse og omsorgstjenesten Innlegg Norsk Tannvern 12 03 2013
FEM KOMMUNER I FORPLIKTENDE SAMHANDLING Engerdal Trysil Stor-Elvdal Åmot Elverum Tannhelse, - en naturlig del av helse og omsorgstjenesten Innlegg Norsk Tannvern 12 03 2013 Roy Heine Olsen Prosjektleder
Detaljer4. Likestilling og inkludering
4. Likestilling og inkludering Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser.
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerKongsvinger kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerOs kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hedmark m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerElverum kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerGrue kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerTrysil kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerHvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland
Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark
DetaljerAlvdal kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerKongsvingerregionen år
Kongsvingerregionen år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde
DetaljerTanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012
Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker
DetaljerFolketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266
1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste
DetaljerOversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker
Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke
DetaljerOversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet
Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:
DetaljerFOLKEHELSE I BUSKERUD
FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen
DetaljerKultur for læring. Oppvekstforum, faggruppe 21. september 2017
Kultur for læring Oppvekstforum, faggruppe 21. september 2017 «En ska itte setta seg og vente på å få det bra, en ska hjelpe tel det en kæin for å få vara med på livet!» Alf Prøysen, «Visa om livet» fra
DetaljerHedmarkundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Politikk og samfunn. Hedmarkundersøkelsen TNS 25.2.
Hedmarkundersøkelsen - Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Hedmarkundersøkelsen - TNS.. RH Innhold Oppsummering av hovedfunn Om undersøkelsen Trygghet Helse Sykkelbruk og tilrettelegging for gående
DetaljerFolkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.
Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
DetaljerMiljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
DetaljerSteinkjer tar samfunnsansvar
Steinkjer tar samfunnsansvar Steinkjer i tall Vedlegg til planstrategi 2015-2019 Bakgrunn for notatet: Som grunnlag for arbeidet med planstrategi og seinere komuneplaner/kommunedelplaner, er det denne
DetaljerFriskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen
Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Regine S. Aklestad, Kva er ein kommuneplan? Kvifor folkehelse i kommuneplanen? Kva handlar folkehelsearbeidet i kommunen om, og kven har ansvaret? Kva
DetaljerHvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?
HVA NÅ, INNLANDET? Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? Felles virkelighetsforståelse Befolkningsutvikling siste ti år Innvandring (fra utlandet) Flytting (inn-ut av fylket) Født døde Befolkningsframskrivinger,
DetaljerKommunal ernæringspolitikk
Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerMøteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før
DetaljerNettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak
Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00
DetaljerHelsefremmende barnehager og skoler
Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 2013-03-05 Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling
DetaljerRegionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
DetaljerMandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark
Saknr. 15/505-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
Detaljer