Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014

Transkript

1 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gausdal kommune Oktober 2014

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Befolkningsendringer... 6 Befolkningsframskriving... 9 Etnisitet En-personhusholdninger OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Lavinntekt husholdninger Inntektsulikhet Arbeidsledighet Nedsatt arbeidsevne Sykefravær Uføretrygd Utdanningsnivå Frafall videregående skole Skilsmisser Barnevern FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Drikkevannskvalitet Valgdeltakelse kommunevalg Trivsel, mestring og mobbing barn og unge SKADER OG ULYKKER Sykehusinnleggelser etter ulykker HELSERELATERT ATFERD Røyking og bruk av snus

3 7.2 Fedme og overvekt HELSETILSTAND Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Psykiske lidelser Kreft Sykehusinnleggelser generelt Tannhelse Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen Tilbud i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten

4 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig: psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies, ulykkesskader Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen. Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Gausdal kommune

5 2 Informasjon om kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Sykehuset Innlandet Østlandsforskning SSB Kostra Kommunen Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert

6 3 Befolkningssammensetning 3.1 Befolkningsendringer Vurdering fra kommunen: Folketallet i Gausdal kommune har vært i gradvis tilbakegang over mange år fram til 2009, med en utflating de siste årene. Antall levendefødte har vært generelt synkende siden Det har de siste 5 årene vært noe mer tilflytting enn utflytting fra kommunen. Og i 2014 ser det ut til å bli en positiv befolkningsutvikling. Det er etablert flere nye boligfelt i kommunen de senere år, både bynære mot Lillehammer, og mer landlig beliggende. Det jobbes aktivt fra flere hold med å legge til rette for tilflytting. Noen uttalte årsaker til utflytting; Få muligheter innen høyere utdanning. Liten variasjon i arbeidsmarked gir få muligheter til arbeid for hele familier. Landbruk; andelen aktive bruk går ned. Ønske om et større miljø med et mindre gjennomsiktig lokalsamfunn Noen uttalte årsaker til tilflytting; Gode og trygge oppvekstvilkår. Nærhet til natur og friluftsliv, med samtidig kort avstand til by. Boligkostnader er lavere enn i byen. Dette samsvarer også med resultatene fra folkehelse og levekårsundersøkelsen fra De kvalitetene som betyr mest for å velge å bo i kommunen, er: trygghet i nærmiljøet, godt klima, god tilgang til natur og friluftsliv, lite støy og forurensning og godt oppvekstmiljø scoret svært høyt. Hvordan kan kommunen legge til rette for å opprettholde innbyggertallet? Hvordan ser jobbtilbudet ut for unge som ønsker å etablere seg i Gausdal? I innbyggerdialogen ifbm samfunnsdelen i kommuneplanen (april 2013), fremheves også hva som er bra med å leve i Gausdal. Det som ble sterkest fremhevet er; Enkel tilgang på natur med gode og varierte friluftsmuligheter Bredt idrettstilbud Rikt kulturliv Aktiv frivillig sektor Trygge og gode oppvekstmuligheter med gode sosiale miljøer Nærhet til byen, men landlig beliggenhet Alle disse resultatene viser at faktorer for god folkehelse betyr mye, noe som bør forsterkes ytterligere. Dette brukes aktivt i kommuneplanleggingen

7 Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Kilde: SSB, KS Diagram 3.1: Folkemengde, Folkemengde pr. 1. januar Antall. Kilde: SSB

8 Diagram 3.2: Levendefødte og døde i kommunen, Levendefødte Døde 20 0 Antall levendefødte og antall døde i kommunen. Kilde: SSB Diagram 3.3: Innflyttinger og utflyttinger, Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: SSB

9 3.2 Befolkningsframskriving Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, , Samhandlingsreformen Vurdering fra kommunen: Befolkningsframskriving for Gausdal kommune viser et forholdsvis stabilit folketall fram til 2040, med 6512 innbyggere i 2040 mot 6230 i 2014, litt avhengig av hvilken type prognose man benytter. Det blir i følge framskrivingen færre innbyggere i alle aldersgrupper under 66 år. I de eldste aldersgruppene forventes en økning. I gruppen 80+ en økning på 109 personer (fra 184 til 293). Det vil sannsynligvis være tilflytting som opprettholder folketallet. Hva kan og skal vi tilby, og hvordan? Hvem flytter til Gausdal? I kommuneplanens fremtidsbilde, sier vi at vi i 2026 er et sterkt lokalsamfunn som har klart å holde innbyggertallet stabilt. De store barnekullene født etter krigen, blir pensjonister, samtidig som den delen av befolkningen som er på vei inn i yrkesaktiv alder går ned. Med endret alderssammensetning vil sykdomsbildet i kommunen sannsynligvis bli mer preget av kroniske og sammensatte helseproblemer inkludert demens - enn i dag. Dette vil i særlig grad gjelde de aller eldste. Samtidig vil flere eldre ha bedre helse med ressurser til å ivareta egne behov, og kan også være bidragsytere overfor andre, som aktive innen frivillig sektor. Eldre er en like sammensatt gruppe av befolkningen som yngre er. Dette bør speiles i aktivitetstilbudet. Hvordan vil kommunen og regionen møte utfordringene knyttet til befolkningsutviklingen? Hvordan ser arbeidsstyrken ut i kommunen ut framover, og hva er hovedutfordringene knyttet til det? Hvordan kan kommunen som tjenesteleverandør møte framtidens velferdsutfordring med tjenester som er helsefremmende og rehabiliterende, også overfor de aller eldste? Ved behov for boligtilpasning,(opp)trening, aktiv forberedelse til eldre alderdom, egenomsorg, velferdsteknologi som understøtter trygghet, sikkerhet, og muliggjør selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. Hvordan kan kommunen bistå innbyggerne med sammensatte helseproblemer, både fysisk, mentalt, psykisk og sosialt? Ved behov for hjelp til livsmestring, langtidsplanlegging, holdninger til eget liv osv

10 Tabell 3.1.1: Befolkningsframskriving, Framskrevet folkemengde ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting basert på lav vekst i fødselsoverskudd, høy levealder, middels innflytting og lav innvandring. Tilflytting opprettholde folketallet. Hva kan og skal vi tilby? Hvordan? Hvem flytter til Gausdal? 3.3 Etnisitet Vurdering fra kommunen: Gausdal kommune har få innbyggere med innvandrerbakgrunn, både sammenlignet med Oppland og med landet for øvrig. Noen relevante spørsmål, kan være; Hvordan er levekårene, som oppvekstforhold, inntektsforhold og utdanningsnivå sammenlignet med den øvrige del av befolkningen? Skiller levevaner seg fra den øvrige befolkning? Er det evt andre behov for veiledning mm? Framtidens bomiljøer planlegges og utvikles på en måte som gjør at de som bor der ønsker å bevege seg mer. Kommunen ønsker å legge til rette for mer friluftsliv der folk bor og lever. Det innebærer bl.a. at nye innbyggere i kommunen på en enkel og trygg måte lett kan komme seg ut i hverdagen. Det jobbes i samarbeid med frivillig sektor med god merking av turstier, enkle og tydelige kart, samt friluftsbaserte aktiviteter knyttet til disse. Har vi kulturelle og språklige barrierer som har betydning for helse? Det kan være utfordringer knyttet til språk. Det å forstå sykdom, opplæring til selvhjelp, som feks ved medisinering. Kulturelle utfordringer ligger bl.a. i levevaner, som kosthold, fysisk aktivitet. Hvordan kan vi få innbyggere med innvandrerbakgrunn til å ønske å bli i kommunen og integreres med jobb og bolig? I en kommune med en negativ befolkningsutvikling, trenger vi innflyttere for god tjenesteyting i framtida

11 Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseadferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 3.1.2: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Landet Oppland Gausdal Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa 3.4 En-personhusholdninger Vurdering fra kommunen: Hvordan er tilgangen på og nærheten til sosiale møteplasser for de som bor alene? Gausdal som lokalsamfunn har en svært aktiv og bred frivillig sektor. Gausdal kommune driver en frivilligsentral som er særlig oppmerksomme på å møte aleneboeres behov. Kan man si noe om helsetilstanden til enpersonshusholdning i fht andre?

12 Andel, prosent Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram 3.1.3: En-personhusholdninger, Hele landet Oppland Gausdal Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Kommunehelsa

13 Andel, prosent 4 Oppvekst- og levekårsforhold 4.1 Lavinntekt husholdninger Eks Vurdering fra kommunen: I perioden har det vært små svingninger i andel lavinntekt husholdninger (mellom 12,0 og 10,6 %) i Gausdal kommune. Gausdal har jevnt over hatt noe høyere andel lavinntekt husholdninger enn landet som helhet. Ved tolkningen må det tas hensyn til at statistikken også omfatter de som har ønsket å arbeide deltid. Gausdal er en landbruks-og industrikommune, som forklarer noe av andelen lavinntekt husholdninger. Det kan se ut som utviklingen fra har vært positiv, med en nedgang i lavinntektshusholdninger. Lav inntekt kan påvirke og forsterke sosiale ulikheter i helse, både for de voksne og evt barn i familien. Gausdal kommune har særlig oppmerksomhet på levekårsutsatte familier med yngre barn, og det jobbes med å utforme tiltak for å møte disse, både av kompenserende og strukturell karakter. I tillegg er det etablert flere universelle satsinger i barnehage og skole, som Gausdalsmodellen og Idrett i skole. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Diagram 4.1.1: Lavinntekt husholdninger, Hele landet alle aldre Oppland alle aldre Gausdal alle aldre

14 Andel, prosent 10,5 10 9,5 9 8,5 Landet 0-17 år Oppland 0-17 år Gausdal 0-17 år 8 7, Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU-skalaen. Kilde: Kommunehelsa

15 4.2 Inntektsulikhet Eks Vurdering fra kommunen: I 2009 var inntektsulikheten i Gausdal noe lavere enn i landet som helhet, men omtrent på samme nivå som Oppland. Samtidig har kommunen totalt sett noe høyere andel av lavinntekt husholdninger. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Kilde: NOU 2009: 10. Fordelingsutvalget: Finansdepartementet Diagram 4.2.1: Inntektsulikhet, ,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 Hele landet Oppland Gausdal 2,2 2, Inntektsulikhet beskrevet med Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra 0 til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. Kilde: Kommunehelsa Gini-koeffisienten blir påvirket av ekstremverdier, for eksempel noen få personer med svært høy inntekt

16 Andel, prosent 4.3 Arbeidsledighet Vurdering fra kommunen: Arbeidsledigheten i Gausdal har stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet, og ligger jevnt lavere enn både Opplands og landsgjennomsnittet. I 2010 var den på 2,6 %. I oktober 2012 var 2,6 % av arbeidsstyrken helt arbeidsledige. (Kilde: NAV) Tall fra NAV viser at det i april-13 er 89 helt arbeidsledige (2,8 %) og 31 delvis ledige i Gausdal kommune. Når det splittes på alder og kjønn blir det små tall og vi ser ingen helt klare tendenser i forhold til kjønn. Hvis vi slår sammen de yngste aldersgruppene så er det interessant å se at av de helt ledige er 37 av dem under 30 år, dvs. 41,5 %. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram 4.3.1: Arbeidsledighet, ,5 3 2,5 2 1,5 Hele landet Oppland Gausdal 1 0, Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister helt arbeidsledig. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: SSB Diagram Befolkning i yrkesaktiv alder

17 Hele landet Oppland Gausdal Konjunkturene i arbeidsledigheten i Gausdal kommune gjennom året de siste 5 år. 3,500 % 3,00 % 2,500 % 2,00 % 1,500 % 1,00 %,500 %,00 % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1, ,2 % 1,4 % 1,3 % % 1,5 % 1,1 % 1,4 % 1,4 % 1,2 % 1,3 % 1,1 % 1,0 % ,1 % 1,0 % 0,9 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % 1,6 % 2,1 % 3, ,5 % 2,6 % 2,7 % % 3,2 % 2,3 % 2,2 % 2,20 % 2,10 % 2,00 % 2,10 % 2,30 % 3, ,2 % 3,0 % 3,0 % % 2,6 % 1,8 % 1,8 % 1,9 % 1,6 % 2,0 % 1,9 % 2,1 % ,7 % 2,8 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,2 % 2,3 % 2,0 % 2,2 % 2,4 % 2,3 % 2,2 % ,4 % 2,5 % 2,7 % 2,8 % 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,8 % 1,2 % 1,5 % 1,4 % 1,6 %

18 4.4 Nedsatt arbeidsevne Vurdering fra kommunen ved NAV: Det er mer interessant å se på hvor mange i Gausdal som har nedsatt arbeidsevne totalt sett og fordelt på alder i stedet for hvordan dette fordeler seg i forhold til oppfølgingsvedtak, plan og tiltak I april 2013 var det totalt 205 personer med nedsatt arbeidsevne i Gausdal. Hvordan disse fordeler seg i forhold til alder, kan leses i tabellen nedenfor. Statistikken viser, sammen med ledighetsstatistikken, sykefraværsstatistikken og uførestatistikken, hvor mange av Gausdal kommunes innbyggere i yrkesaktiv alder som faktisk står utenfor arbeidslivet. Har man først nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Kilde: Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

19 Antall Diagram 4.4.1: Antall med nedsatt arbeidsevne pr Nedsatt arbeidsevne, venter på oppfølgingsvedtak 11 Nedsatt arbeidsevne, ikke tiltaksbehov 12 Nedsatt arbeidsevne, venter på plan 13 Nedsatt arbeidsevne, venter på tiltak 14 Nedsatt arbeidsevne, på tiltak 0 Forklaring til diagram 3.2.5: Antall personer med nedsatt arbeidsevne, begge kjønn. Nedsatt arbeidsevne gjelder personer som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Regelverksendring med blant annet innføring av arbeidsavklaringspenger gir brudd i statistikken fra 1. mars Kilde: NAV

20 4.5 Sykefravær Forslag til vurdering fra kommunen: Det kan se ut til at sykefraværet (legemeldt) blant innbyggerne i Gausdal kommune har hatt en gradvis nedgang fra 6,1 % i 2007 til 5,1 % i 2012 (med noe svingninger). Gausdal har i perioden hatt et lavere fravær enn Oppland som helhet. Kommunen er en stor arbeidsgiver, og har ca 95,5% nærvær. I 2012 utgjorde muskel- og skjelettlidelser ca. 41 % og psykiske lidelser ca. 18 % av det totale legemeldte sykefravær i Oppland. Kilde: NAV Oppland Diagram 4.5.1: Legemeldt sykefravær i prosent, Oppland Landet Gausdal Legemeldt sykefravær, tall pr 3 kvartal 2012 Kilde:NAV.no

21 andel (prosent) standardisert 4.6 Uføretrygd Vurdering fra kommunen: I perioden har det bare vært små svingninger når det gjelder andel uføretrygdede i Gausdal kommune. Andelen i Gausdal har ligget noe lavere enn andelen i landet som helhet. I perioden var det årlig i gjennomsnitt 336 personer som var uføretrygdet i kommunen. Høyere levealder i alle grupper i befolkningen, vil også gi flere som lever lenger med sykdom og uførhet. Dette vil få konsekvenser for kommunens tjenester, både innen psykisk og fysisk helsehjelp. Her kan det også være et potensiale for et utvidet samarbeid, evt partnerskap med frivillig sektor. Frivilligsentralen har et sterkt fokus på å møte uføres behov for sosiale møteplasser. Frisklivssentralen bidrar med tilbud knyttet til levevaner for å ha mulighet til å gjøre gode helsevalg for seg og sine nære familierelasjoner. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Årsaker til vekst i uføretrygd i Oppland i 2011 skyldes bl.a. økt antall eldre og lav utdannelse og muligheter i arbeidsmarkedet. Kilde: NAV, Oppland Diagram 4.6.1: Uføretrygdede, Hele landet Oppland Gausdal 0 Antall uføretrygdede og andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa

22 4.7 Utdanningsnivå Vurdering fra kommunen: I 2011 hadde 35% av Gausdal kommunes befolkning utdanning på grunnskolenivå. I landet for øvrig er tallet 28,6%. Det er grunn til å se på dette i sammenheng med frafallsprosenten i videregående skole, høy grad av spesialundervisning og andre kjente utfordringer fra skole, ppt, barnevern og andre. Høyt utdannede foreldre tillegger skole og utdanning større viktighet, har mer kunnskap og er mer opptatt av helse og helseopplysning. Gausdal kommune gjennomfører flere universelle folkehelsetiltak, inkludert tidlig innsats, overfor barn og unge som er rettet mot læring, mestring og helse. Disse tiltakene videreutvikles og koordineres nå bedre på tvers av fag, sektorer og i samhandling med foreldre og barn for å få enda bedre effekt. - Hvordan kan og bør vi jobbe for å inkludere alle foreldre? - Hvor tidlig er tidlig nok? Sannsynligvis før skolealder. Jente 16 år sier: Jeg droppet ut fra videregående allerede i barnehagen» I samarbeid med lokalt næringsliv, vurdere spørsmål som; Hvilke muligheter har kommunen, sammen med det lokale næringsliv, til å skape flere, og enda bedre lærlingplasser. Trenger Gausdal en offensiv strategi for mottak av lærlinger i kommunens næringsliv og hos kommunen som arbeidsgiver? I hvilken grad legger lokale arbeidsgivere til rette for utdanning og annen kompetanseheving ved siden av jobb? Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Levekår, altså økonomiske vilkår, grad av deltakelse i arbeidslivet og særlig utdanningsnivå på virker befolkningens helsetilstand. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet,

23 Gausdal Oppland Landet Diagram 4.7.1: Utdanningsnivå 2011 Universitets- og høgskolenivå 29,1 Videregående skole-nivå 42,3 Grunnskolenivå 28,6 Universitets- og høgskolenivå 22 Videregående skole-nivå Grunnskolenivå 32,3 45,6 Andel prosent Universitets- og høgskolenivå 17,5 Videregående skole-nivå 47,4 Grunnskolenivå Andelen personer 16 år og over, etter utdanningsnivå Kilde: SSB Frafall videregående skole Vurdering fra kommunen: Ses i sammenheng med 4.7, utdanningsnivå. På bakgrunn av både kvantitative og kvalitative undersøkelser, vet vi at mange av de som faller fra i videregående skole, har hatt utfordringer i møtet med skolen fra tidlige skoletrinn. Andelen elever med behov for spesialundervisning har økt på landsbasis. Oppland ligger nå noe under landsgjennomsnittet, mens Gausdal ligger langt over, med en markant økning de siste to årene. Gode oppvekstvilkår, tilrettelegging for individuell læring og utvikling av sosiale og faglige ferdigheter, er av stor helsefremmende betydning. Å komme inn i arbeidslivet styrker både den psykiske og fysiske helsen. Et av de mest virksomme folkehelsesatsingene, er å oppnå resultater med unge mennesker på en måte som gjør at de mestrer livene sine uten å være/bli mottakere av helse-og omsorgstjenester. Dette er tydeliggjort og høyt prioritert i mål og innsatsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen gjennomfører målrettede satsinger på flere områder som styrker tidlig innsats overfor barn og unge. Det er fortsatt en utfordring å lykkes i samhandlingen på tvers av fag og sektorer for å få enda bedre samlet effekt av disse satsingene. Dette er et prioritert arbeid framover, og vil kreve ressurser og systematisk arbeid over lang tid. NAV, oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen(ot) og videregående skole har et tett samarbeid i forhold til unge som dropper ut av videregående skole eller står i fare for å droppe ut. Hovedmålet er at ungdommen skal motiveres for å gjennomføre skolegang, men der dette ikke lykkes, tilbys ungdommen oppfølging fra NAV for å kvalifisere seg for arbeidslivet. Målet er å skaffe arbeid, gi relevant jobberfaring i forhold til fremtidig

24 yrkesmål, være i aktivitet, lære seg arbeidslivets spilleregler og motivere for å gå tilbake til skolen og fullføre en utdannelse. Vi må hele tiden stille spørsmål om de tilbudene som gis har den ønskede effekt? Dette krever et tett, evaluerende tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling, internt i kommunen og i samarbeid med fylkeskommunen og de videregående skolene. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Faglige skoleproblemer, lav skoletrivsel og angst for fremtiden bidrar til økt stress og psykiske helseproblemer for mange. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Diagram : Frafall i videregående skole, Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag, og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen er i prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Statistikken viser 2 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 2-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa

25 Antall 4.8 Skilsmisser Vurdering fra kommunen: I perioden varierte antall skilsmisser i kommunen fra 4 til 10 årlig. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 4.8.1: Antall skilsmisser i kommunen, Skilsmisser etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB

26 Antall 4.9 Barnevern Vurdering fra kommunen: I perioden har vært en gradvis økning av antall barn som har hatt undersøkelse eller tiltak i barnevernet i Gausdal kommune. I 2001 var det 52 barn og i barn. Noe av det mest virksomme kommunen gjør innen folkehelse, er å oppnå resultater med yngre grupper på en måte som gjør at de mestrer livene sine uten å være mottakere av helse-og omsorgstjenester. Det gjøres en analyse av samhandling av tjenester til barn og unge i kommunen, med særlig fokus på tidlig identifisering av behov, tverrfaglig samhandling og kompetansedeling knyttet til melding av bekymring. Dette er en del av det kontinuerlige kvalitetsutviklingsarbeidet. Tidlig innsats; Tidlig identifisering og iverksetting av tiltak for barn som er utsatt for risikofaktorer, øker sannsynligheten for at barna skal klare seg bra. Jfr punktene om utdanningsnivå, frafall i skolen, medikamentbruk, rus, uførhet mm. Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet Diagram 4.9.1: Barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet, Antall barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet. Kilde: Kostra

27 5 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 5.1 Drikkevannskvalitet Vurdering fra kommunen: Kommentar til avvikene for 2008 og 2010 i analysestatistikken. Avvik i 2008 skyldes uhell ved reparasjon av lekkasje på en stikkledning ved et privat vannverk. Avvik i 2010 skyldes feil i rapporteringen. Dette er formidlet tilbake til Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametre for kontroll. Diagram 5.1.1: Drikkevannskvalitet analyseresultater mht. E. Coli, Hele landet Oppland Gausdal Andelen personer (prosent) tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E.coli/ koliforme bakterier. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E. coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander (etter Drikkevannforskriften). Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa

28 Andel (Prosent) 5.2 Valgdeltakelse kommunevalg Vurdering fra kommunen: Valgdeltakelsen ved kommunevalg i Gausdal kommune hadde en nedgang i perioden Ved de siste to kommunevalgene har deltakelsen økt noe. I 2011 var valgdeltakelsen på 63,2 %. En undersøkelse fra 2008 viste at valgdeltakelse (fylket) hadde en sterk positiv assosiasjon med egenvurdert helse: jo høyere valgdeltakelse, jo bedre egenvurdert helse. Kilde: Iversen, 2008 Tabell 5.2.1: Valgdeltakelse kommune- og fylkestingsvalg, Fylkestingsvalg Kommunestyrevalg Andel valgdeltakelse i prosent ved kommunestyre- og fylkestingvalg. Andelen omfatter de som har deltatt ved kommunestyre- og/eller fylkestingvalg. Kilde: SSB

29 5.3 Trivsel, mestring og mobbing barn og unge Vurdering fra kommunen: Gausdal har full barnehagedekning, det vil si at alle barn med lovbestemt rett har fått barnehageplass. Gausdal har en dekningsgrad på 90,2 % i aldersgruppa 1-5 år. Deler vi på alder er dekningsgraden i aldersgruppa 1-2 åringer 81 % og i aldersgruppa 3-5 år er dekningsgraden på 96,3 %. Dette viser at de fleste barn går i barnehage. Barnehagen er en viktig arena for utvikling, danning og læring. Det er flere barn enn før som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Det har også vært en økende tendens til at flere barn trenger spesifikk oppfølging, for å utvikle sine grunnleggende motoriske ferdigheter i førskolealder. Derfor har kommunen utviklet Gausdalsmodellen, som omfatter systematisk motorisk aktivitet for alle barn i alderen 3-6 år. Et økende antall barn i førskolealder, deltar også på organisert aktivitet på fritida. Når en ser på den totale aktivitet for det enkelte barn og den enkelte familie; Hvordan opplever førskolebarn dette? Hvordan er deres barndom? Har barna tid til ro, hvile og uorganisert lek? Hvordan påvirker dette det enkeltes barns helse og familienes liv? Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn viser at trivselen er god blant elevene i Gausdal, men at den er bedre på 10.trinn enn på 7.trinn. Antall barn som mobbes er lavt, og spesielt lavt for 10.trinn. På indikatoren mestring er 2012-tallene også gode. Det er imidlertid viktig å merke seg at tallene svinger fra år til år, og at tallgrunnlaget er lite i Gausdal (få elever). I direkte dialog med ungdom i Gausdal, sier flere at er bekymret for at man i mindre grad enn før møtes på fritiden, bl.a. fordi man kommuniserer via internett og sosiale medier. De sier at det er få uorganiserte møteplasser og aktivitet på tvers av alder. En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet

30 Diagram 5.3.1: Sosial trivsel og mestring på skolen, 7. trinn, ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Gausdal kommune Oppland fylke Nasjonalt Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram 5.3.2: Sosial trivsel og mestring på skolen, 10. trinn, ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Gausdal kommune Oppland fylke Nasjonalt Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten

31 Diagram 5.3.3: Mobbing på skolen, 7. og 10. trinn, gjennomsnitt ,95 8,9 8,85 8,8 8, ,7 8,65 8,6 Hele landet Oppland Gausdal Kilde: Kommunehelsa 6 Skader og ulykker 6.1 Sykehusinnleggelser etter ulykker Vurdering fra kommunen: Ungdom: Gausdal kommune er SLT-kommune. Trafikksikkerhet er et område i dette arbeidet, og det jobbes forebyggende i tett samarbeid med lokalt politi. Det er etablert en natteravngruppe i Gausdal. Trygge skoleveier er høyt prioritert i satsing på folkehelse i skolen, og i det kommunale planarbeidet. Eldre: Det gjennomføres forebyggende hjemmebesøk hos eldre som et prøveprosjekt. Det arbeidet har bl.a. fokus på fallforebygging. Effekten vil evalueres. Fra 2013: Gausdal kommune samarbeider tett med Lions i utkjøring av strøsand til eldre og uføre. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene

32 Diagram 6.1.1: Sykehusinnleggelser etter ulykker, gjennomsnitt Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 2010 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa Diagram 6.1.2: Sykehusinnleggelser hoftebrudd, gjennomsnitt Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med hoftebrudd per 1000 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 2010 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa

33 7 Helserelatert atferd 7.1 Røyking og bruk av snus Vurdering fra kommunen: Ung Data undersøkelsen fra våren 2013; Viser at 1% av ungdomsskoleelevene røyker daglig, 1& røyker ukentlig og 4% røyker sjeldnere enn ukentlig. 89% har aldri røykt. 4% snuser ukentlig, 1% snuser flere ganger i uka, 4% snuser sjeldnere enn ukentlig. 86% har aldri brukt snus. I Folkehelse-og levekårsundersøkelsen sier 83, 1% at de ikke røyker. Det er det samme som landsgjennomsnittet, og litt over Oplandsgjennomsnittet. Kommunen driver et variert forebyggende arbeid knyttet til barn og unge og røyk/snus; Innsats via SLT, «Det er mitt valg» i samarbeid med Lions, Ørebro Prevensjonsprogram (ØPP) Kommunen som arbeidsgiver er en stor arbeidsplass. Fra 2014 har kommunen innført røykfri arbeidstid. Det kan ha en betydelig helsefremmende effekt. Innstramminger i tobakksskadeloven i 2013 og 14, med bl.a. tobakksfrie skoler og barnehager og røykfrie offentlige inngangspartier, vil bety mindre tilgjengelighet for røyking i arbeidstiden. Det er noe usikkerhet om diagram Helsestasjonens oppfatning er at denne statistikken ikke viser dagens situasjon. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikkerøykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre

34 Diagram 7.1.1: Røyking, gravide kvinner, Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa

35 7.2 Fedme og overvekt Vurdering fra kommunen: Disse resultatene er kun basert på menn på sesjon, og representerer bare en mindre del av aldersgruppen. Tabellen viser likevel at Gausdal ligger lavere enn både Oppland og landet. Det er likevel godt dokumentert at befolkningen er for lite fysisk aktive, at utviklingen er negativ og at aktivitetsnivået i befolkningen er sosialt skjevfordelt. Ca 10% av 6- åringene, 25% av 9-åringene, 50% av 15-åringene og 80% av voksne oppfyller ikke minimumsanbefalingene til fysisk aktivitet. Inaktivitet er en stor helseutfordring, og arbeid for å øke aktivitetsnivået i befolkningen er sentralt i det overordnede folkehelsearbeidet, ikke minst inn i samfunns-og arealplanleggingen. Helsekonsekvenser skal vurderes i alle beslutninger (Folkehelseloven), og er sentralt i Gausdals nye kommuneplan. Den største helsegevinsten, både i form av livskvalitet for den enkelte og samfunnsøkonomisk, får en ved at inaktive blir moderat aktive(helsedirektoratet). Anbefalingene om fysisk aktivitet for voksne er blitt endret fra minimum 30 minutter (210 minutter) med moderat fysisk aktivitet hver dag til minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet per uke. Sammenhengen mellom mengde fysisk aktivitet og helsegevinst (dose-responsforholdet) poengteres tydeligere for både barn, unge, voksne og eldre. Voksne og eldre anbefales i tillegg øvelser som forer til økt muskelstyrke to eller flere dager i uken. Eldre med nedsatt mobilitet bør gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken for å styrke balansen og forebygge fall. I Folkehelse-og levekårsundersøkelsen, oppgir nesten halvparten av gausdølene at de er lett fysisk aktive 3 timer pr uke. Undersøkelsen viser også at de eldre er mest hverdagsaktive. 46% oppgir at de ønsker å bli mer aktive. Aktivitet: Gausdal kommune har mange tilbud innen organisert idrett. Det meldes likevel fra de unge selv at det er behov for et større breddetilbud, dvs aktivitet «for moro skyld» med lav terskel for deltakelse. Mange fritidsaktiviteter oppleves for dyre til at alle kan delta. Det er også behov for å legge til rette for mer uorganisert aktivitet, i samarbeid med ungdom, lag og foreninger. Ungdom sier at de i større grad ønsker å møte annen ungdom på fritida, gjerne på tvers av alderstrinn. Ungdommen peker selv på at ved å ikke delta i organisert aktivitet, kan man lett gå glipp av det sosiale fellesskapet. Lag og foreninger jobber med merking av nærturer. Disse skal være lett tilgjengelige og i nærheten av der folk bor. Her er det ønskelig å legge til rette for ulike aktiviteter i samarbeid med de som bor i og benytter områdene. Gausdalsmodellen og Idrett i skole er to av kommunens satsinger som bidrar til at det naturlige er å bevege seg. Kosthold: I Folkehelse-og levekårsundersøkelsen, oppgir 45% at de spiser grønnskaker daglig, mens tallet i Oppland er 51% og i landet 65%. 55% sier at de spiser fisk to ganger eller oftere pr uke, det er det samme som i Oppland for øvrig. 55% oppfyller anbefalingen om å spise fire eller flere måltider daglig, det er litt flere enn i Oppland. 44% av gausdølene i undersøkelsen vurderer sitt kosthold som sunt, mot 50% i resten av Oppland

36 Bør kommunen ha en strategi for sunne valg ved servering i kommunal regi; på skoler, barnehage, møter, feiringer osv? Gausdal videregående skole er helsefremmende skole. Hovedsatsingene i den interkommunale frisklivssentralen er aktivitet og kostholdsveiledning. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klare KMI-terskler for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Diagram 7.2.1: Overvekt, menn ved sesjon Andel sesjonerte med overvekt (dvs. KMI over 25(kg/m2)) i prosent av alle menn på sesjon. Statistikken viser 7 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 7-årsperioder)

37 Diagram 7.2.2: Fedme, menn ved sesjon Andel sesjonerte med fedme (dvs. KMI over 30(kg/m2)) i prosent av alle menn på sesjon. Statistikken viser 7 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 7-årsperioder)

38 8 Helsetilstand 8.1 Diabetes Vurdering fra kommunen: Det er fokus på den økende forekomsten av diabetes i hele landet og den klare sammenhengen mellom særlig diabetes type II og overvekt og inaktivitet. Det satses mye på fysisk aktivitet i barnehager og skoler. Det er mange tilbud om aktivitet hos voksne/eldre i regi av lag og foreninger. I tilbudet og veiledningen i frisklivssentralen, er diabetes 2 tillagt særlig vekt. Se vurdering under pkt 8.2. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2- diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2- diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner

39 Diagram 8.1.1: Bruk av diabetesmedisiner (unntatt insulin), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

40 8.2 Hjerte- og karsykdommer Vurdering fra kommunen: Svært mange hjerteinfarkt kan forebygges. Både myndigheter og helsepersonell har ansvar for å bevisstgjøre befolkningen om forebygging av hjerte-karsykdom, og sammenhengen mellom røyking, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og hjerte-karsykdom. Styrking av kapasitet og tilbud i den interkommunale frisklivssentralen vil være et viktig forebyggende og helsefremmende tilbud knyttet til hjerte-karsykdommer. Samarbeid med lag og foreninger som organiserer lavterskeltilbud er viktige tiltak som mange benytter seg av. Å legge til rette for uorganisert aktivitet i tillegg til den organiserte, er et viktig supplement. Som for eksempel turstier i nærområder, oppkjørte skiløyper, gang og sykkelveier, lett tilgjengelige uteområder. Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Kilde Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange

41 Diagram 8.2.1: Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Diagram 8.2.2: Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

42 Diagram 8.2.3: Sykehusinnleggelser hjerte-/karlidelser Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa Diagram 8.2.4: Dødelighet hjerte-/karsykdom, Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

43 Diagram 8.2.5: Dødelighet hjerte-/karsykdom, kvinner, Dødelighet hjerte- karsykdom, kvinner, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Diagram 8.2.6: Dødelighet hjerte-/karsykdom, menn, Dødelighet hjerte- karsykdom, menn, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

44 8.3 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Vurdering fra kommunen: Det er ikke kartlagt omfanget av KOLS i Gausdal. Kvinner utvikler lettere KOLS enn menn som følge av røyking. Ekstra innsats for å stimulere til røykeslutt bør settes inn overfor gravide. Frisklivssentralen tilbyr hjelp til røykeslutt. Barn og voksne under 45 år er ikke med i diagram Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 20 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Om lag nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. Diagram 8.3.1: Bruk av KOLS og astma medikamenter, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

45 8.4 Smerter Vurdering fra kommunen: Det er viktig å være oppmerksom på bruken av reseptfrie legemidler hos unge mennesker pga ulike smertetilstander knyttet opp mot stress og forventningspress og uheldig levesett med inaktivitet og mye PC/databruk og forstyrret døgnrytme. Det er mye degenerative lidelser hos eldre, bl.a. slitasje i hofter, knær og rygg. Generelle muskel- skjelettsmerter uten tilgrunnleggende fysisk sykdom rammer mange unge voksne. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 2009) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak. Diagram 8.4.1: Bruk av reseptbelagte smertestillende (utenom opoider og inflammasjonshemmende medikamenter), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

46 8.5 Psykiske lidelser Vurdering fra kommunen: Gausdal kommune har færre sykehusinnleggelser i psykiatrien, mindre utskrevet antidepressiva og sovemidler/beroligende midler enn i Oppland og i landet for øvrig. Bruken av antipsykotika er som i Oppland, men fortsatt lavere enn i landet. Kommunen har sterkt fokus på forebyggende arbeid knyttet til psykisk helse. Det finnes lavterskeltilbud uten behov for henvisning for å få oppfølging. Her er det kort ventetid og et bredt tilbud for oppfølging. Det er flere som benytter de kommunale tilbudene innen psykisk helse i korte perioder i livet. Noen av brukerne, vil i tillegg ha behov for kommunale tjenester resten av livet. I tillegg til fortsatt behov for psykisk helsehjelp, vil de etter hvert også behov for bistand knyttet til fysisk helse. Dette er en utfordring kommunen tar, med vurdering av boligtilpasning, langtidsplanlegging for egenomsorg osv. Det utarbeides en boligsosial handlingsplan. Gausdal opplever som resten av landet en økning av eldre med demenssykdom. Dette følger som en naturlig del av den generelle økningen i levealder. Det er kjent at de faktorene som fremmer god fysisk helse også forebygger for utvikling av demens. Det er godt fungerende demensteam i kommunen som står for utredning/testing etter bestilling fra lege og det er en systematisk og god oppfølging både av de med demensdiagnose og de som følges pga opplevde hukommelsesvansker uten å behøve å ha noen demensdiagnose. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Kilde: Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven)

47 Diagram 8.5.1: Sykehusinnleggelser i psykiatrien, Kilde: Kommunehelsa Diagram 8.5.2: Bruk av antidepressiva, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

48 Diagram 8.5.3: Bruk av antipsykotika, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Diagram 8.5.4: Bruk av sovemidler og beroligende midler, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

49 8.6 Kreft Vurdering fra kommunen: Det er stadig flere som overlever kreft. Det har vært færre nye tilfeller av kreft i Gausdal enn i landet for øvrig i perioden Av nye krefttilfeller pr innbyggere, har Gausdal 498,7 tilfeller, mens Oppland har 529,5 og landet har 564,7. Gausdal kommune har i et interkommunalt samarbeid ansatt en kreftkoordinator. Denne ressursen styrker kommunens kompetanse på området, og kan benyttes forebyggende ifht komplikasjoner og senskader av kreften, overfor pårørende osv. Det er en kreftkontakt i kommunen som deltar i et fagnettverk. Hennes oppgaver er oppfølging av pasienter, pårørende, veiledning og kompetanseoverføring til ansatte i pleie og omsorgstjenesten. Det er en generell utfordring å sørge for at kreftoverlevere opplever gode overganger mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene i en rehabiliterende fase. Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 1950 til i dag (dødsfall per innbyggere korrigerer for økt levealder). Kreftforekomsten har økt. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 8.6.1: Dødelighet kreft, Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

50 8.7 Sykehusinnleggelser generelt Vurdering fra kommunen: I perioden hadde kommunen 150 innleggelser i somatisk sykehus pr 1000 innbyggere pr år. 18,7 innbyggere pr 1000 er i tidsrommet behandlet for hoftebrudd eller hjerte-karsykdom. Disse tallene er noe lavere enn gjennomsnittet for Oppland, som er på henholdsvis 165 innleggelser og 19,8 innbyggere behandlet for hjerte-karsykdom og hoftebrudd. Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Antall sykehusinnlagte kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 8.7.1: Somatiske sykehusinnleggelser, antall opphold, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder)