Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune"

Transkript

1 Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 4 2. INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK 5 3. HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Befolkningsendringer Befolkningsframskrivning Etnisitet Sivilstatus: En-personhusholdninger Sivilstatus: Skilsmisser Oppvekst- og levekårsforhold Lavinntekt husholdninger Inntektsulikhet Arbeidsledighet Nedsatt arbeidsevne Sykefravær Uføretrygd Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Frafall videregående skole Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Fysisk miljø: Drikkevannskvalitet Fysisk miljø: Gang- og sykkelveier Biologisk miljø: Smittsomme sykdommer Sosialt miljø: Valgdeltakelse kommunevalg Sosialt miljø: Trivsel, mestring og mobbing barn og unge Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Kosthold Røyking og bruk av snus Helsetilstand Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Psykiske lidelser Kreft Sykehusinnleggelser generelt Tannhelse Påvirkningsfaktorer og helseutfordringer gravide, barn, unge og familier i Nord-Gudbrandsdal

3 VEDLEGG 49 Vedlegg 1: Tilbud i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten 50 Vedlegg 2: Eksempler på positive påvirkningsfaktorer 52 Oversikten er utarbeidet av koordinator i samfunnsmedisin, NGLMS, Hege Lorentzen i samarbeid med kommunen. Forsidefoto: Aud Hove

4 1. Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig: psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies, ulykkesskader Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen. Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Skjåk kommune

5 2. Informasjon om kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Sykehuset Innlandet Østlandsforskning Kommunen Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. Det er altså nødvendig å vise nøkternhet og sunn skepsis når statistikk over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal leses og tolkes! For ytterligere statistikk og oversikter vises det til: nglms.no/samfunnsmedisin og folkehelse/statistikk og folkehelseprofil

6 3. Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Folketallet i Skjåk kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år, men med en positiv tilvekst de siste par årene. Fødselsoverskuddet har vært negativt (dvs. færre har blitt født enn dødd i kommunen) i flere tiår. Det varierer fra år til år om nettoinnflytting har vært positiv eller negativ. Økningen i folkemengden de siste par årene skyldes positiv nettoinnflytting. Pr. 1. januar 2012 var det innbyggere i Skjåk. Diagram : Folkemengde, Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB

7 Diagram : Levendefødte og døde i kommunen, Antall levendefødte og antall døde i kommunen. Kilde: SSB Diagram : Innflyttinger og utflyttinger, Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: SSB

8 3.1.2 Befolkningsframskrivning Befolkningsframskrivning for Skjåk kommune viser en reduksjon av innbyggertallet frem til Reduksjonen forventes først og fremst å komme etter aldersgrupper under 64 år. Det forventes en nedgang i alle aldersgrupper under 64 år. I aldersgruppen år forventes en økning på 41 personer, i gruppen år en økning på 53 personer og i gruppen 80+ en økning på 100 personer. Med endret alderssammensetning vil sykdomsbildet i kommunen sannsynligvis bli mer preget av kroniske og sammensatte helseproblemer inkludert demens - enn i dag. Tabell 3.1.2: Befolkningsframskrivning, Alder alle aldre Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: Kommunehelsa

9 3.1.3 Etnisitet Det har vært en økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skjåk kommune etter Antallet var 109 personer i Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske noe som har betydning for folkehelsearbeidet i kommunen. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til heleadferd. Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig folkehelsearbeid. Diagram 3.1.3: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa

10 3.1.4 Sivilstatus: En-personhusholdninger Andel en-personhusholdninger i Skjåk de siste årene har vært relativ stabil. I 2011 var andelen rundt 15 % og lavere enn i landet som helhet som hadde 17.9 %. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram 3.1.4: En-personhusholdninger, Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Kommunehelsa

11 3.1.5 Sivilstatus: Skilsmisser I perioden varierte antallet skilsmisser i kommunen fra rundt 0 til 7 årlig. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet har bl.a. viste følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Diagram 3.1.5: Antall skilsmisser i kommunen, Skilsmisser etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB

12 3.2 Oppvekst- og levekårsforhold Lavinntekt husholdninger I perioden hadde Skjåk en gradvis reduksjon (med noen svingninger) av lavinntekt husholdninger - fra 14,1 % til 11,1 %. Skjåk hadde de siste 3 årene i denne perioden den høyeste prosenten i Nord-Gudbrandsdal og høyere enn i landet som helhet, men forskjellene mellom kommunene har blitt mindre. Ved tolkningen må det tas hensyn til at statistikken også omfatter de som har ønsket å arbeide deltid. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 3.2.1: Lavinntekt husholdninger, Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU-skalaen. Kilde: Kommunehelsa

13 3.2.2 Inntektsulikhet I 2009 var inntektsulikheten i Skjåk noe lavere enn i landet som helhet, men omtrent på samme nivå som i de øvrige kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en indikator på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Helseforskjellene både når det gjelder fysisk og psykisk helse - har særlig økt de siste ti årene. Diagram 3.2.2: Inntektsulikhet, 2009 Inntektsulikhet beskrevet med Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra 0 til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. Kilde: Kommunehelsa

14 3.2.3 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Skjåk har i perioden vært lavere enn i landet som helhet og blant de laveste i Nord-Gudbrandsdal. I 2010 var arbeidsledigheten på 2,1 % - den høyeste prosenten i kommunen i hele perioden. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram 3.2.3: Arbeidsledighet, Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Referansetidspunktet er ved utgangen av måneden. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: Kommunehelsa

15 3.2.4 Nedsatt arbeidsevne I 2011 var det 106 personer i Skjåk som hadde nedsatt arbeidsevne. Det tilsvarte 9,3 % av arbeidsstyrken i kommunen. Det var liten endring fra Diagram 3.2.4: Antall personer med nedsatt arbeidsevne, Diagram 3.2.5: Andel med nedsatt arbeidsevne i prosent av arbeidsstyrken, Forklaring til begge diagrammene: Antall personer og andel i prosent av arbeidsstyrken med nedsatt arbeidsevne, begge kjønn. Nedsatt arbeidsevne gjelder personer som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Regelverksendring med blant annet innføring av arbeidsavklaringspenger gir brudd i statistikken fra 1. mars Tallene for 2010 er gjennomsnitt for perioden mars til desember. Tallene er ikke standardisert. Kilde: NAV

16 3.2.5 Sykefravær Det har vært lite svingninger i sykefraværet (legemeldt) blant innbyggerne i Skjåk kommune (målt i 3. kvartal) fra 2007 til I 2011 var fraværet 6,7 % og høyere enn i de andre kommunene i Nord-Gudbrandsdal og i landet som helhet (5,8 %), men tallene er ikke standardisert for alder eller kjønn og vanskelig å sammenligne. Diagram 3.2.5: Legemeldt sykefravær i prosent, 3. kvartal Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk, begge kjønn. Kilde: NAV.no

17 3.2.6 Uføretrygd I perioden har det vært liten variasjon når det gjelder andel uføretrygdede i Skjåk kommune. Andelen har stort sett vært nært opptil nivået i landet som helhet. I perioden var det i årlig gjennomsnitt 160 personer som var uføretrygdet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. Diagram 3.2.6: Uføretrygdede, Antall uføretrygdede og andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa

18 3.2.7 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Skjåk kommune har hatt en gradvis reduksjon i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. Reduksjonen har vært større enn i landet som helhet. Skjåk hadde i sammen med Lom - den laveste andelen i Nord- Gudbrandsdal. Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Diagram 3.2.7: Grunnskole som høyeste utdanning, år, Andelen personer med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av de med oppgitt utdanningsinformasjon. Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa

19 3.2.8 Frafall videregående skole Frafallet i videregående skole for elever fra Skjåk ser ut til å ha økt de siste årene, men tall mangler for 2007 og I perioden (årlig gjennomsnitt) var frafallet på rundt 22 % og lavere enn i de fleste andre kommunene i Nord- Gudbrandsdal og landet som helhet. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Diagram 3.2.8: Frafall i videregående skole, Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag, og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen er i prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Statistikken viser 2 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 2-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa

20 3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Fysisk miljø: Drikkevannskvalitet I 2006, 2008 og 2009 var det tilfredsstillende analyseresultater for 100 % av personene som var tilknyttet vannverk. Det lave resultatet i 2007 skyldtes usikre analyseresultater. ( Usikre analyseresultater : Vannverk som har % tilfredsstillende prøver, men som har færre enn 12 prøver, eller vannverk som har tatt mellom 12 og 19 prøver og som har ett avvik. Kan gjelde vannverk med dispensasjon fra lokalt mattilsyn.) Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametre for kontroll. Diagram 3.3.1: Drikkevannskvalitet analyseresultater mht. E. Coli, Andelen personer (prosent) tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E.coli/ koliforme bakterier. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E. coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander (etter Drikkevannforskriften). Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa

21 3.3.2 Fysisk miljø: Gang- og sykkelveier I Skjåk var det under 10 km med gang- og sykkelveier i Økt fysisk aktivitet i hverdagen forutsetter gang- og sykkelveier, trygge og gode utemiljøer og lett tilgang til natur-, leke- og rekreasjonsområder. Diagram 3.3.2: Antall kilometer gang- og sykkelveier, 2011 Km. gang/sykkelvei. Diagrammet er hentet fra Kommunebilder 2011 fra Fylkesmannen i Oppland. Kilde som er oppgitt: Kommunene i Nord-Gudbrandsdalen og Statens vegvesen Mulige feilkilder er manglende eller unøyaktig rapportering fra kommunene til SVV og fylkesmannen i Oppland

22 3.3.3 Biologisk miljø: Smittsomme sykdommer Det er totalt sett få smittsomme sykdommer som blir meldt til Folkehelseinstituttet (lovpålagte meldinger) i Nord-Gudbrandsdal. Unntaket er genitale chlamydiainfeksjoner. Antall varierer fra år til år høyeste antall i Skjåk for et enkelt år i perioden var 7. Tabell 3.3.3: MSIS meldinger smittsomme sykdommer Nord-Gudbrandsdal, Sykdom Brucellose 1 Campylobacteriose Chlamydiainfeksjon, genital * E. coli-enteritt Encefalitt Giardiasis Hepatitt A Hepatitt B, akutt 1 1 Hepatitt B, kronisk Hepatitt C Influensa A Kikhoste Malaria 1 MRSA-infeksjon MRSA-smittebærertilstand Nephropathia epidemica PRP infeksjon/smittebærertilstand 1 1 Salmonellose Syfilis 1 Syst. Gr. A streptokokksykdom Syst. Gr. B streptokokksykdom Syst. H. influensasykdom 2 1 Syst. Pneumokokksykdom Tularemi Yersinose Tabellen viser antall tilfeller diagnostisert i tidsrommet for Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Kommunene er slått sammen pga. lite tallmateriell for den enkelte kommune. Tuberkulose, aids, hiv-infeksjon, og Creutzfeldt-Jakobs sykdom er ikke tilgjengelig på kommunenivå. Kilde: Folkehelseinstituttet, MSIS *Grunnet feil under datainnrapporteringsprosessen fra laboratoriene til Folkehelseinstituttet er kommunestatistikken for genital chlamydiainfeksjon feilaktig for enkelte kommuner. Denne feilen påvirker ikke totalantallet og kjønn og aldersgruppe fordelingen på landsbasis for genital chlamydiainfeksjon. Arbeid pågår med oppretting og kvalitetssikring av kommunedata

23 3.3.4 Sosialt miljø: Valgdeltakelse kommunevalg Valgdeltakelsen ved kommunevalg i Skjåk kommune hadde en nedgang i perioden Ved de to siste kommunevalgene har deltakelsen økt noe igjen. I 2011 var valgdeltakelsen på 67,2 %. Tabell 3.3.4: Valgdeltakelse kommunevalg, Andel valgdeltakelse i prosent ved kommunestyre- og fylkestingvalg. Andelen omfatter de som har deltatt ved kommunestyre- og/eller fylkestingvalg. Kilde: Livskraftige kommuner KS og SSB

24 3.3.5 Sosialt miljø: Trivsel, mestring og mobbing barn og unge Trivsel, opplevelse av mestring og mobbing på skolen i 7. og 10. trinn i Skjåk viser naturlig nok variasjon fra år til år i skoleårene fra til (For mestring er det bare tall fra til ) Det er vanskelig å uttale seg om trender da diagrammene fra Skoleporten ikke viser glidende gjennomsnitt. Når det gjelder mobbing, er det store forskjeller mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal. I perioden var det årlige gjennomsnittet for mobbing 12,6 % på 10. trinn i Skjåk. Det høye gjennomsnittet blir trukket opp av en høy prosent i skoleåret Prosent er ikke oppgitt for 7. trinn anonymisert pga. små tall. 88,5 % av elevene på 7. trinn og 74,9 % på 10. trinn (årlig gjennomsnitt) trivdes godt på skolen i perioden En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. For å redusere psykiske vansker blant barn og unge, er det derfor viktig at skolen i samarbeid med foreldrene - jobber systematisk for forebygging av mobbing. (Trivsel og mestring lagt under kapittelet «Sosialt miljø» og ikke «Helsetilstand» da det er naturlig å se disse parametrene i sammenheng med mobbing.) Diagram : Opplevelse av mestring på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Opplevelse av mestring på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten

25 Diagram : Sosial trivsel på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Sosial trivsel på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Trivsel på skolen, 7. og 10. trinn, gjennomsnitt Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Kilde: Kommunehelsa

26 Diagram : Mobbing på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Mobbing på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Mobbing på skolen, 7. og 10. trinn, gjennomsnitt Andel elever i 7. og 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Der data mangler, er sannsynligvis tallene for små til offentliggjøring. Kilde: Kommunehelsa

27 3.4 Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker I perioden ble det lagt inn 32 personer (i årlig gjennomsnitt) fra Skjåk på sykehus etter ulykker. Det er 12,6 innleggelser per 1000 innbyggere. Landet som helhet hadde 13,3. Når det gjelder hoftebrudd, er Skjåk blant de som har høyest andel i Nord-Gudbrandsdal, men det er små tall. 9 av innleggelsene i Skjåk skyldtes hoftebrudd (årlig gjennomsnitt). Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av hoftebrudd. Hoftebrudd rammer hovedsakelig eldre mennesker og personer som bor på sykehjem er spesielt utsatt. Det å få et hoftebrudd kan ha store konsekvenser for helse og livskvalitet for den enkelte, men disse bruddene har også store samfunnsøkonomiske konsekvenser for kommunen i form av kostnader forbundet med sykehusinnleggelse, operasjon og rehabilitering. Diagram : Sykehusinnleggelser etter ulykker, gjennomsnitt Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 2010 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa Diagram : Sykehusinnleggelser hoftebrudd, gjennomsnitt Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med hoftebrudd per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 2010 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa

28 3.5 Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet: I en undersøkelse i 2010 oppga 40 % av elevene i 4. og 10. klasse i Skjåk kommune at de ikke var fysisk aktive eller var det mindre enn 2 timer ukentlig. Fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet. Diagram 3.5.1: Fysisk aktivitet, tidsbruk, 4. og 10. trinn, 2010 Omfang av ukentlig fysisk aktivitet i fritiden blant elever i 4. og 10. klasse. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal

29 3.5.2 Kosthold Brus: I en undersøkelse i 2010 oppga rundt 16 % av elevene i 4. og 10. klasse i Skjåk at de drakk brus med sukker hver dag. Diagram : Brusdrikking, 4. og 10. trinn, 2010 Andel (prosent) som drikker brus svært ofte (1-7 glass hver dag) i 4. og 10. klasse. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal Frokost: I en undersøkelse i 2010 oppga ca. 52 % av elevene i 4. og 10. klasse i Skjåk at de spiste frokost hver dag. Diagram : Frokost, 4. og 10. trinn, 2010 Skjåk Lom Vågå Sel Andel Dovre Lesja 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Andel (prosent) som spiser frokost daglig i 4. og 10. klasse. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal

30 3.5.3 Røyking og bruk av snus Røyking, gravide: Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet i Skjåk har hatt noe tilbakegang i perioden 2008 til års glidende gjennomsnitt gir en andel på 23,5 % i Det er høyere enn andelen i landet som helhet (20,4 %). Tallene er ved start av svangerskapet. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre. Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Diagram : Røyking, gravide kvinner, Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa

31 Røyking og bruk av snus, 10. klasse: I en undersøkelse i 2010 oppga ca. 12 % av elevene i 10. klasse i Skjåk at de røykte eller brukte snus hver dag. Diagram : Røyking og bruk av snus, 10. trinn, 2010 Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Røyker eller snuser hver dag Røyker eller snuser av og til, men ikke regelmessig Røyker eller snuser ikke Andel elever i 10. klasse som røyker eller bruker snus. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal

32 3.6 Helsetilstand Diabetes Diabetesmedisiner, brukere 0-74 år: Skjåk kommune har hatt en gradvis økning i bruk av diabetesmedisiner i perioden I perioden var det årlige gjennomsnittet på 29 per 1000 dvs. 71 personer i alderen 0 74 år som brukte diabetesmedisiner. 49 brukte glukosesenkende midler utenom insulin og 33 insulin og analoger (noen brukte begge typer). I Skjåk har både bruk av insulin og blodglukosesenkende midler utenom insulin økt - sistnevnte har økt mest. Det er sannsynlig at mye av økningen kan relateres til økning i diabetes type 2. Risikofaktorer for diabetes type 2 er arvelige faktorer, overvekt og lite fysisk aktivitet. Høyt blodsukker over tid skader blodårer og indre organer, og kostnadene ved behandling av diabetes og følgesykdommer er store. Det er flere per 1000 som bruker diabetesmedisiner i Skjåk kommune enn i de fleste andre kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Betydningen av dette er usikker det kan være flere med diabetes, men det kan også være færre som lever med sykdommen uten medikamentell behandling. Diagram 3.6.1: Bruk av diabetesmedisiner (unntatt insulin), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

33 3.6.2 Hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommene omfatter hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjerneslag og andre sykdommer i hjerte og blodårer. Sykdommene skyldes arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Medikamenter mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), brukere 0-74 år: I Skjåk kommune har det vært en gradvis økning i bruk av disse medikamentene fra 2007 til Økningen ser ut til å ha vært noe større i Skjåk enn i landet som helhet og i de fleste kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Det har vært en jevn økning både for menn og kvinner, men det var noe flere kvinner per 1000 (139) enn menn per 1000 (130) som brukte disse medikamentene i årlig gjennomsnitt i perioden I samme periode var det 343 personer som hentet ut minst en resept på legemidler mot hjerte- og karsykdommer (årlig gjennomsnitt). Kolesterolsenkende medikamenter, brukere 0-74 år: Det har det vært en gradvis økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter fra 2007 til Økningen ser ut til å ha vært noe større enn i landet som helhet, men utgangspunktet var lavere. I perioden var det 127 personer (årlig gjennomsnitt) som brukte kolesterolsenkende medikamenter. I perioden var det 191 personer. Sykehusinnleggelser: I perioden skyldtes 53 (26 menn, 27 kvinner) innleggelser i årlig gjennomsnitt hjerte-/karlidelser. Innleggelser per 1000 var blant de høyeste i Nord-Gudbrandsdal og omtrent på samme nivå som i landet som helhet. Dødelighet: Det har vært en gradvis reduksjon i dødelighet pga. hjerte- og karsykdommer i Skjåk fra 1995 til Reduksjonen i dødelighet har vært større for menn enn kvinner. Dødeligheten pga. hjerte- og karsykdommer er høyere i Skjåk enn i landet som helhet og de fleste andre kommuner i Nord-Gudbrandsdal - spesielt blant kvinner, men det er små tall og vanskelig å sammenligne. I perioden døde 3 personer pga. hjerte- og karsykdom i årlig gjennomsnitt

34 Diagram : Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Diagram : Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

35 Diagram : Sykehusinnleggelser hjerte-/karlidelser, utregnet i 2010 Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa Diagram : Dødelighet hjerte-/karsykdom, Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

36 Diagram : Dødelighet hjerte-/karsykdom, kvinner, Dødelighet hjerte- karsykdom, kvinner, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Diagram : Dødelighet hjerte-/karsykdom, menn, Dødelighet hjerte- karsykdom, menn, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

37 3.6.3 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Medikamenter mot KOLS og astma, brukere år: Det har vært små endringer i bruken av disse medikamentene i Skjåk kommune fra 2007 til Bruken er høyere enn i de øvrige kommunene i Nord-Gudbrandsdal og i landet som helhet. Det er store forskjeller mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal. I perioden ble det hentet ut minst en resept av 123 personer i årlig gjennomsnitt, ca. 57 menn og 67 kvinner. Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 20 årene, spesielt hos barn. Barn og voksne under 45 år er ikke med i overnevnte statistikk. Sykehusinnleggelser Skjåk kommune hadde i 2010 enten ingen eller svært få sykehusinnleggelser som skyldtes KOLS eller astma. (For lite tallmateriale.) Undersøkelser viser at forekomsten av KOLS er økende i Norge, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Diagram : Bruk av KOLS og astma medikamenter, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

38 3.6.4 Smerter Smertestillende medikamenter, brukere 0-74 år: Det har vært en gradvis økning i bruk av andre smertestillende medikamenter (dvs. smertestillende utenom opoider og betennelseshemmende medikamenter) på resept i Skjåk kommune. Økningen har vært størst for kvinnene. I årlig gjennomsnitt i perioden var bruken på samme nivå som i landet som helhet og noe lavere enn i de fleste andre kommuner i Nord-Gudbrandsdal. Det ble i årlig gjennomsnitt hentet ut minst en resept av 66 kvinner og 44 menn i denne perioden. Ved inkludering av opoider og betennelseshemmende medikamenter viser statistikken at det ble det hentet ut minst en resept av 497 personer i kommunen (årlig gjennomsnitt). I Skjåk har den totale bruken av smertestillende medikamenter vært nærmest stabil. Ikke reseptbelagte smertestillende er ikke med i denne statistikken. Tallene viser sannsynligvis at kroniske smerter er et stort og kostbart folkehelseproblem i Skjåk kommune som i landet for øvrig. Diagram : Bruk av reseptbelagte smertestillende (utenom opoider og inflammasjonshemmende medikamenter), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

39 Diagram : Bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

40 3.6.5 Psykiske lidelser Sykehusinnleggelser: I 2009 og 2010 var det henholdsvis 17 og 7 innleggelser fra Skjåk kommune i psykiatriske avdelinger. Det var totalt 486 liggedøgn fordelt på de to årene. Medikamenter mot psykiske lidelser, brukere 0-74 år: Med unntak av økning i bruk av sovemedisiner og beroligende, har det vært liten endring i bruk av midler mot psykiske lidelser (antidepressiva og antipsykotika) fra 2007 til Bruken i Skjåk kommune ligger totalt sett noe lavere enn landet som helhet. 153 kvinner og 100 menn hentet ut minst en resept i perioden (årlig gjennomsnitt). Medikamentbruk og innleggelser viser ikke andel i befolkningen som har lettere psykiske plager og lidelser. Det finnes lite statistikk over omfanget av rusmisbruk i kommunen. Depresjon, angst og rusmiddelmisbruk er kostnadskrevende sykdommer som fører til mye lidelse i Skjåk som i resten av landet. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Diagram : Sykehusinnleggelser i psykiatrien, Antall innleggelser i psykiatriske institusjoner/avdelinger. Kilde: Sykehuset Innlandet

41 Diagram : Bruk av antidepressiva, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Diagram : Bruk av antipsykotika, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

42 Diagram : Bruk av sovemidler og beroligende midler, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

43 3.6.6 Kreft Kreftdødeligheten i Skjåk kommune ser ut til å ha vært relativ stabil i perioden fra 2004 til Den er noe lavere enn i de øvrige kommunene i Nord-Gudbrandsdal og i landet som helhet, men dette er svært små tall og vanskelig å sammenligne. I perioden var det 2 dødsfall i årlig gjennomsnitt. Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 1950 til i dag (dødsfall per innbyggere korrigerer for økt levealder). Kreftforekomsten har økt. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Diagram 3.6.6: Dødelighet kreft, Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

44 3.6.7 Sykehusinnleggelser generelt Antall opphold og liggedøgn per 1000 innbyggere på somatiske avdelinger i perioden 2007 til 2010 i Skjåk kommune har vært relativ stabil. Innbyggerne i Skjåk hadde 399 opphold på sykehuset i 2010 og 1709 liggedøgn samme år. Sammenligning må gjøres med forsiktighet da tallene ikke er standardiserte. Det er heller ikke glidende gjennomsnitt, og trender er av den grunn vanskeligere å vurdere. Diagram : Somatiske sykehusinnleggelser, antall opphold, Kilde: Sykehuset Innlandet Diagram : Somatiske sykehusinnleggelser, antall liggedøgn, Kilde: Sykehuset Innlandet

45 Diagram : Somatiske sykehusinnleggelser, opphold, Kilde: Sykehuset Innlandet, ikke standardiserte tall Diagram : Somatiske sykehusinnleggelser, liggedøgn, Kilde: Sykehuset Innlandet, ikke standardiserte tall

46 3.6.8 Tannhelse I Skjåk hadde 86 % av 5-åringene, 68 % av 12-åringene og 18 % av 18-åringene ikke hatt behov for fyllinger i I Oppland samme år var tallene 84 %, 56 % og 16 %.. Diagram 3.6.8: Barn og unge uten behov for fyllinger, 2011 Andel 5-, 12- og 18-åringer uten behov for fyllinger i DMF=0 betyr andel av årskullet som ikke har hatt behov for fyllinger. Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Oppland

47 3.7 Påvirkningsfaktorer og helseutfordringer gravide, barn, unge og familier i Nord-Gudbrandsdal Oppsummeringen er basert på samtaler mellom de fleste helsesøstre og jordmødre i Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk og koordinator i samfunnsmedisin i Nord-Gudbrandsdalen i februar-mars 2012 og er et uttrykk for helsesøstrenes og jordmødrenes opplevelser av utfordringene. Omfanget av utfordringene varierte fra kommune til kommune, men det er ikke mulig å gi en oppsummering for hver enkelt kommune på grunn av små forhold. Mange barn har det godt i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen, men følgende ble nevnt som utfordringer i en eller flere kommuner: Graviditet og fødsel Utrygghet i forbindelse med graviditet og fødsel - graviditet oppfattes mer som en sykdom enn en normaltilstand noe som bl.a. fører fødselsangst og større påtrykk etter keisersnitt. Lavere toleranse for plager i graviditeten medfører hyppigere sykemeldinger - samtidig er det også gravide som presser seg for langt i krevende yrker før de blir sykemeldt. Psykiske plager som angst, nedstemthet og depresjon - enten i økning eller mer åpenhet om plagene (ev. en kombinasjon). Plagene er bl.a. relatert til forventninger om at alle skal være glade og flinke, konkurranse om å være flinkest i forhold til fødsel og amming, selvbilde og parforhold. Vektproblemer, fysisk inaktivitet og høyt blodsukker. Menns økende deltakelse på samtaler og kontroller kan bidra til at kvinnene får for liten plass og ev. får problemer med å ta opp enkelte vanskelige temaer som vold. Gravide innflyttere har ofte lite sosialt nettverk. Samspill, utvikling og grensesetting Samspillsproblematikk barn/foreldre som bl.a. kan skyldes mye besøk rett etter fødsel, stor sosial omgang, for mange tilbud til småbarnsforeldre, tidspress i familien, utearbeidende foreldre med stor arbeidsbelastning og støy/uro gjennom TV/pc/sosiale medier. Sistnevnte vurderes også til å være en utfordring i forhold til utvikling av barnets sanser. Dårligere motorikk som kan skyldes mindre uteaktivitet - småbarnsforeldre er mer inne med barna - i tillegg til for mye fokus på sikkerhet og en redsel for å gi barna utfordringer ute. Utfordringer med grensesetting fordi foreldre ønsker at barna skal være glade når foreldre opplever at det er synd på barna, tøyes grensene. Det kan også være utfordringer når foreldrene mangler overskudd eller etter samlivsbrudd. I sistnevnte situasjon er det ofte et større behov for å unngå konflikter med barna fordi foreldrene har barna i kortere perioder. Bruk av pc/data/tv er et område der grensesetting for foreldre er spesielt vanskelig. Sosiale miljøer og nettverk Mer sårbare familier med mindre nettverk nå enn tidligere bl.a. pga mer flytting, innvandring, samlivsbrudd og endring av familiestruktur. Stigmatisering av familier i små samfunn kan være en sosial utfordring. Det medfører også at det kan være vanskelig å starte opp selvhjelpsgrupper / støttegrupper. Utfordringer i forhold til integrering av innvandrere ikke minst for de som reiser mye mellom landene. Barn er mer overlatt til seg selv pga. foreldrenes fysiske og/eller psykiske fravær (bl.a. arbeid, fritidsaktiviteter, sosiale medier, endring av samfunnsstruktur, travelhet)

48 Fysisk aktivitet, kosthold og vekt Ikke tilstrekkelig amming bl.a. pga. feilinformasjon fra internett og familiemedlemmer når det gjelder ernæring. Kulturforskjeller er også en årsak til for lite amming. Mer usunn mat som påvirker helsetilstand inkludert tannhelse. Mindre fysisk aktivitet (det kjøres og hentes selv om avstanden tilsier at barna kunne gå) gir overvekt. Det oppleves som vanskelig å se trender, ser forskjeller fra kull til kull. Overvekt - normalitetsbegrepet endres hos foreldre, temaet er tabubelagt og kan være vanskelig å ta opp i familien. Kulturforskjeller i forhold til vektlegging av fysisk aktivitet. Ytre miljøpåvirkning Mobil liggende på nattbord og i barnevogn (elektromagnetiske felt). Søvn Problemer relatert til søvn både barn og voksne - bl.a. fordi foreldrene har andre forventninger til søvnrutiner nå enn tidligere (forventer at spedbarn skal sove hele natten), anbefaling om nattamming, databruk som påvirker foreldrenes døgnrytme og endret døgnrytme for barn ved helgesamvær etter samlivsbrudd. Psykisk helse inkludert rus Uro og konsentrasjonsproblemer hos barn som bl.a. settes i sammenheng med nettverdenen og mange inntrykk, tap av nære relasjoner, samlivsbrudd og konflikter mellom foreldrene som kan føre til tautrekking om å ha barna, ev. ikke å ha barna. Ser også triste og stille barn. Dårlig trivsel og psykiske plager hos barn/unge som bl.a. skyldes mobbing på skolen og på nett, utestengning, ensomhet, vanskelige forhold i familien som rus og vold (men ungdom tør si mer om problemer i familien), høyere krav til teoretisk kunnskap og mindre praksisfag i tillegg til mer konkurranse (for eksempel i forhold til hvor mange som liker deg og dine innlegg på nett, ungdommens behov for oppmerksomhet er større viktig å bli sett). Mindre robuste barn enn tidligere med mindre motstandskraft og mestringsopplevelse som settes i sammenheng med mindre krav og utfordringer bl.a. når det gjelder fysisk aktivitet og oppgaver i hjemmet (tar kortere tid å gjøre ting selv alt skal gå så fort). Nedstemthet og sorg i puberteten som bl.a. settes i sammenheng med tidligere tap av nære relasjoner inkludert samlivsbrudd. Usikkerhet gjør at ungdom har problemer med grensesetting bl.a. i forhold til seksualitet. Spiseforstyrrelser og selvskading hos ungdom, usikker på om det er i økning. Vold og rusmisbruk i familier fremdeles store skjulte problemer. Sosiale helseforskjeller Dyre klær, dyrt utstyr og dyre aktiviteter bidrar til å øke sosiale helseforskjeller. Barn som ikke har råd til å delta, blir hjemme - kan skape mindreverdighetsfølelse. Frafall i videregående skole skaper sosiale forskjeller. Funksjonshemmede barn og avlastning i hjemmet Familier med funksjonshemmede barn har utfordringer med å få avlastning / bistand i hjemmet eller på gården

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Folldal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk.

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune 2013 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold,

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune 215 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer...

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Folkehelseoversikt Lom / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommune 217 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Folkehelseoversikt Vågå / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gausdal kommune Oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING...

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder På folkehelseverkstedet 1. april 2016 med bakgrunn i data fra folkehelseoversikten og egne erfaringer vurderte deltakerne følgende til å være hovedutfordringer/-

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 05.05.2015 08:16 Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 Guro R. Kvam April 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

FOLKEHELSEOVERSIKT Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Til behandling i kommunestyret

FOLKEHELSEOVERSIKT Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Til behandling i kommunestyret FOLKEHELSEOVERSIKT 216 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Til behandling i kommunestyret 21.6.16 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 1.1 Informasjon om kilder og statistikk

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM FOLKEHELSEOVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6 Kunnskapsgrunnlag Folkehelse Ringebu kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 2.1 Levekårsundersøkelsen i Oppland 6 2.2 Oppdatering 6 3

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Rissa 13.11.214 17 Frafall i videregående skole 18 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst 1,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Folkehelseoversikt Skjåk kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Skjåk kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Skjåk kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1 2 Har det betydning for budsjettarbeidet å vite hvordan innbyggerne i Fauske har det? 3 Sitat: «Det er blant annet denne informasjonen som

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Folkehelseoversikt Dovre kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Dovre kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Dovre kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] 2015 Folkehelseoversikt h Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 19.11.2015 Nord-Aurdal kommune Foto: Monika L. Karlsen I Innhold Folkehelseoversikt

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter

Detaljer

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016 Sosial ulikhet i helse o Hva betyr sosial ulikhet i helse? o Begreper og definisjoner o Helseoversikten

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseoversikt Vågå kommune, februar 2015

Folkehelseoversikt Vågå kommune, februar 2015 Folkehelseoversikt Vågå kommune, februar 2015 Folkehelseoversikt Vågå / Februar 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Folkehelseoversikt Sel kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Sel kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Sel kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

En friskere hverdag for alle

En friskere hverdag for alle En friskere hverdag for alle Strategiplan for folkehelsearbeidet 2017-2022 Innhold Innledning... 3 Utvikling i folkehelsen... 4 Folkehelsearbeidet... 5 Satsingsområder... 7 Foto: Strand kommunes fotoarkiv

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag... 4

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag... 4 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Hadsel, april 2016 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 3 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 4 2.1 Kilder og statistikk... 4 2.2 Sammendrag...

Detaljer

Folkehelseoversikt Dovre kommune, oktober 2015

Folkehelseoversikt Dovre kommune, oktober 2015 Folkehelseoversikt Dovre kommune, oktober 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Glåmdalsregionen i tall

Glåmdalsregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

FOLKEHELSA I SKAUN 2014

FOLKEHELSA I SKAUN 2014 FOLKEHELSA I SKAUN 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Skaun kommune Utarbeidet mai 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Hvorfor? Hva? Hvordan? Hovedfunn Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med videreforedling. Sagbruk, takstolfabrikk, huselementfabrikk, møbelfabrikker.

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Folkehelseoversikt Helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Gran kommune

Folkehelseoversikt Helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Gran kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Folkehelseoversikt Helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Gran kommune Gran i oktober 2012 Ver. 1.0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og lovgrunnlag...

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nittedal kommune Nittedal, september 2015 Innholdsfortegnelse: 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 4 2.1 Kilder og statistikk...

Detaljer