1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6"

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag Folkehelse Ringebu kommune 216

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK Levekårsundersøkelsen i Oppland Oppdatering 6 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS Hovedutfordringer/satsningsområder 6 4 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Befolkningsendringer Befolkningsframskriving Etnisitet En-personhusholdninger 14 5 OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Trivsel i kommunen Sosial støtte Boforhold Inntekt og økonomi hos husholdninger Inntektsulikhet Arbeidsforhold Nedsatt arbeidsevne Sykefravær Uføretrygd Sosialhjelpsmottakere Utdanningsnivå Frafall videregående skole Median inntekt Barnevern 41 6 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Drikkevannskvalitet Radon Støy og støvforurensning Folkehelse i plan 43 2

3 Valgdeltakelse kommunevalg 45 Trivsel, mestring og mobbing barn og unge 46 7 SKADER OG ULYKKER Sykehusinnleggelser etter ulykker 49 8 HELSERELATERT ATFERD Røyking og bruk av snus Fedme og overvekt 52 9 HELSETILSTAND Forventet levealder Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Psykiske lidelser Kreft Sykehusinnleggelser generelt Tannhelse 69 Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen 7 Tilbud i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten 7 1 LITT STATISTIKK SER VI DISSE BARNA? TILTAKSOVERSIKT GENERELLE OG SPESIFIKKE Forebyggende arbeid på systemnivå Tiltak rettet mot foreldre Tiltak for barn og unge rettet mot problemadferd/ atferdsvansker Tiltak for barn og unge rettet mot psykiske problemer Tiltak for barn og unge rettet mot rusproblemer Tiltak for barn og unge med foreldre med psykiske og/ eller rusproblemer Forebyggende tiltak i hjemmet Forebyggende tiltak i barnehagen/ SFO/ skolen Forebyggende tiltak på fritiden 78 3

4 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig: psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies, ulykkesskader Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen. Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ringebu kommune. Det ivaretar både kravet om å ha en løpende oversikt over folkehelseutfordringene og kravet til å ha et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. 4

5 2 Informasjon om kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Sykehuset Innlandet Østlandsforskning SSB Kostra Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Nytt i folkehelseoversikten for 216 er resultater fra levekårsundersøkelser. I 214 ble det gjennomført en levekårsundersøkelse i oppland i regi av oppland Fylkeskommune og Østlandsforskning. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. Det er også viktig å være oppmerksom på at tallverdien i flere av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellen mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellen er større enn de faktisk er. 5

6 2.1 Levekårsundersøkelsen i Oppland I 214 ble det gjennomført en levekårsundersøkelse i Oppland i regi av Oppland Fylkeskommune og Østlandsforskning (ØF-notat 13/214). Undersøkelsen i 214 ble sendt ut til personer over 16 år 2.2 Oppdatering Hvem skal oppdatere folkehelseoversikten? Rutiner og ressursbruk? 3 Oppsummering: Utfordringer, ressurser og status 3.1 Hovedutfordringer/satsningsområder Befolkningsvekst, demografi Folketallet i kommunen har gradvis gått ned siden midten av 198-tallet. Fra 199 og til 215 har folketallet sunket med nesten 8 innbyggere. Ringebu Kommune har pr innbyggere (SSB). Mye av dette skyldes fraflytting av unge voksne som reiser ut for å studere eller søke annen jobb. Ringebu var tidligere en industrikommune i tillegg til å være en stor primærnæringskommune. I dag har mange av de største bedriftene flyttet bort fra kommunen. Det er størst nedgang i befolkningsveksten blant de yngste aldersgruppene. Eksempelvis er 1. klasse som går ut av Ringebu Ungdomsskole i 216, 68 elever. Til sammenligning er det født 31 barn i 215, noe som er over en halvering. Kommunen er avhengig av tilflytting for å holde barnetallene oppe. Statistikken viser at det i hovedsak er familier med liten eller ingen utdanning utover videregående skole som flytter til Ringebu. Dette gjenspeiles av arbeidsmarkedet i kommunen Arbeidsplasser Det er behov for å utvikle nye samt styrke eksisterende kompetansearbeidsplasser for å hindre fraflytting og sikre bærekraftig utvikling i Ringebu kommune. 42,1 % i Ringebu kommune har grunnskole eller lavere som høyeste fullførte utdanningsnivå. Dette er noe høyere enn regionen og landet for øvrig. Å være i arbeid er helsefremmende. Både utdanning og arbeid er av stor betydning mht sosiale helseforskjeller. Generelt har innlandsfylkene relativt lavt utdanningsnivå hos en stor gruppe av innbyggerne. Dette gjelder også for Ringebu kommune, selv om det her er viktig at vi ikke ser på statistikken alene. Det er stadig færre gårdsbruk i drift, og i motsetning til tidligere, da det bodde opp til flere generasjoner på et gårdsbruk, er det nå ofte bare en generasjon som bor på gårdsbruket. Ringebu kommune har som Gudbrandsdalen for øvrig - en utfordring i å beholde primærnæringsdrift i årene som kommer, da dette er en næring som bidrar til en stor andel arbeidsplasser spesielt innenfor bygge og transportnæringer. Kommunen har det største behovet for ansatte med høgskole/universitetsutdanning, og er også den største arbeidsgiveren i Ringebu. 6

7 3.1.3 Tilbud til barn og unge familier I dagens samfunn er det viktig at barn og unge får en god balanse mellom blant annet sosial omgang, fysiske aktiviteter, søvn og «skjermtid». Å være foreldre kan være utfordrende, og det er derfor viktig at vi vektlegger å styrke foreldrerollen slik at barns oppvekstsvilkår i Ringebu kommune får ei god og trygg ramme. Dette omfatter blant annet å øke kompetansen hos foreldrene når det gjelder samspill, tilknytning, grensesetting, stimulering og mestring. Veiledning til foreldre som ledd i tidlig innsats er en viktig oppgave. For å lykkes i dette arbeid er tverrsektorielt samarbeid en forutsetning Boforhold I Levekårsundersøkelsen av 214 får vi et bilde av boligutfordringene i Ringebu Kommune. Undersøkelsen viser at det er mange som gjerne kunne tenkt seg leilighet ved et eventuelt boligbytte. Den samme gjelder ønsket om en sentrumsnær bolig. Byggetakten for nye boliger har økt de senere årene (se boligpolitisk plan), og det er i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel satt av areal til nye boligfelt både i Ringebu og Fåvang. Pr. i dag er det svært få boliger til salgs i Ringebu kommune, spesielt i Ringebu. Det er størst etterspørsel etter boliger sentralt i Ringebu eller Fåvang. I kombinasjon med utviklingen og styrkingen av arbeidsplasser, er det også svært viktig for en bærekraftig utvikling at kommunen kan tilby boliger. Dette gjelder både de som ønsker jeg annen type bolig, men spesielt nye innbyggere som vi i fremtiden håper å kunne ønske velkommen. En kort oppsummering av statistikken fra levekårsundersøkelsen (214): Ringebu/Fåvang: Enebolig: 69,9 % har, 65,6 ønsker seg enebolig hvis boligbytte. Rekkehus: 2,2 % har. Leilighet: 3,8 %, 17,6 % ønsker seg leilighet hvis boligbytte. Sentrumsnær: 27,3 har, 41,9 % ønsker nærhet til sentrum ved boligbytte. Nær natur: 51,4 % har, 42,1 % ønsker nærhet til natur ved boligbytte. 7

8 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 4 Befolkningssammensetning 4.1 Befolkningsendringer Folketallet i kommunen har gradvis gått ned siden midten av 198-tallet. Fra 199 og til 215 har folketallet sunket med nesten 8 innbyggere. Ringebu Kommune har pr innbyggere (SSB). Mye av dette skyldes fraflytting av unge voksne som reiser ut for å studere eller søke annen jobb. Ringebu var tidligere en industrikommune i tillegg til å være en stor primærnæringskommune. I dag har mange av de største bedriftene flyttet bort fra kommunen. I tillegg er stadig færre gårdsbruk i drift, og i motsetning til tidligere, da det bodde opp til flere generasjoner på et gårdsbruk, er det nå ofte bare en generasjon som bor på gårdsbruket. Kommunen har det største behovet for ansatte med høgskole/universitetsutdanning. Kommunen er også den største arbeidsgiveren. Det har vært noen svingninger i inn- og utflytting, men dette ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Kilde: SSB, KS Diagram Folkemengde Ringebu, Ringebu Folkemengde pr. 1. januar 216. Antall. Kilde: SSB 8

9 Diagram Folkemengde Midt Gudbrandsdal Nord-Fron 519 Sør-Fron 52 Ringebu 1 Folkemengde pr 1 januar 216. Kilde:SSB Diagram Levendefødte og døde i kommunen, Levendefødte Døde Antall levendefødte og antall døde i kommunen pr. 1. januar 216. Kilde: SSB 9

10 Antall Diagram Innflyttinger og utflyttinger, Innflytting Utflytting 5 Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen pr. 1. januar 216. Kilde: SSB Diagram Nettoflytting innenlandsk og til og fra utlandet, Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting Figuren viser historisk nettoflytting mellom Ringebu, utlandet og resten av Norge Kilde: SSB 1

11 Antall 4.2 Befolkningsframskriving Befolkningsframskrivingen for Ringebu Kommune viser en svak økning på 133 innbyggere fra 215 til 24. Økningen bygger i hovedsak på en vekst i gruppen 6+. Denne gruppen utgjør pr innbyggere, mot 1669 innbyggere i 24. En økning på 376 innbyggere som kan ha behov for helse- og omsorgstjenester. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, 28-29, Samhandlingsreformen Tabell og diagram Befolkningsframskriving, Alder Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 24, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: SSB 11

12 Andel, prosent 4.3 Etnisitet Kommunen har en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I 214 tilsvarte det 9,3 % av befolkningen i Ringebu Kommune. Ringebu har den høyeste andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn eller norskfødte med innvandrerforeldre i Midt- Gudbrandsdalen gitt i prosent av det totale innbyggertallet. Kommunen ligger også noe over Oppland fylke i snitt. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Landet Oppland Ringebu Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa 12

13 Antall Andel, prosent Diagram Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Midt-Gudbrandsdal hele landet Oppland Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa Diagram Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region, landbakgrunn Oseania Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Europa unntatt Tyrkia Diagrammet viser innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ut fra landbakgrunn i perioden ( ) Kilde: SSB 13

14 Andel, prosent 4.4 En-personhusholdninger Ringebu Kommune har hatt en gradvis økning i antall en-personshusholdninger. Antallet har økt fra 14,7 % i 25 til 18,2 % i 214. Kommunen ligger nokså likt med landsgjennomsnittet på 18,9 %. Tallene fra Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland oppgir 19,1 % en-personshusholdninger i Ringebu Kommune. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram En-personhusholdninger, Landet Oppland Ringebu Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar 215. Kilde: SSB 14

15 Andel, prosent 5 Oppvekst- og levekårsforhold 5.1 Trivsel i kommunen En felles benevnelse for Midt- Gudbrandsdalen er høy trivsel blant innbyggerne. 9,8 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Ringebu i 214 trives godt eller svært godt med å bo i kommunen. 7,5 % trivdes hverken godt eller dårlig. 1,1 % trivdes dårlig eller svært dårlig. Tall fra samme levekårsundersøkelse viser at de fleste innbyggerne har lang botid i Ringebu. Kun 7,1 % av de som har svar på undersøkelsen gir tilbakemelding om at de har bodd i kommunen under 9 år (kort botid). En tilleggsfaktor som kan nevnes er tendensen til kortere botid om du er kvinne, samt har bachelorgrad eller høyere utdanning. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater fra kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. ØF Kommunen skal i henhold til folkehelseloven bl.a. fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Kunnskap om innbyggernes trivsel i kommunen kan være et nyttig verktøy i folkehelsearbeidet. God folkehelse innebærer at flest mulig trives i hverdagen. Diagram Trivsel med å bo og leve i kommunen Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Svært dårlig Dårlig Verken godt eller dårlig Godt Svært godt Andeler i Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og Oppland i 214 som trivdes godt, svært godt, verken godt eller dårlig og dårlig eller svært dårlig, med å bo og leve i kommunen. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland

16 Andel, prosent Andel, prosent Diagram Botid i kommunen Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Kort botid (inntil 9 år) Lang botid (1-49 år) Veldig lang botid (5 år eller mer) Andeler som har kort, lang eller svært lang botid. Det ser ut til at de spurte er stedbundet. Dette kan ha mange positive forklaringer, men det kan også ha noen negative aspekter. I regionen er det signifikante forskjeller på botid ut fra kjønn, alder, inntekt og utdanningsnivå. Utdanningsnivå er særlig interessant, da de med bachelorgrad oftere har kort botid sammenlignet med personer som bare har grunnskole/realskole. Kilde: Folkehelse- og levekårsundersøkelsen i Oppland 214. Diagram Trivsel og flyttetanker Diagramtittel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Flytte og mistrivsel Bli boende, men mistrives Flytte tross trivsel Bli boende og trives Andel som tenker på å bo og på å flytte fra kommunen. 1 prosent av de spurte i Midt-Gudbrandsdal tenker på å flytte, og dette er lavere enn ellers i Oppland. 3 prosent av de som vil flytte mistrives i kommunen de bor i, mens 7 prosent av de som tenker på å flytte trives i den nåværende kommunen. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland

17 Andel, prosent 5.2 Sosial støtte 74,7 % av innbyggerne i Ringebu føler seg aldri eller sjeldent ensom. I midt Gudbrandsdalen som ellers i Oppland er enkeltvariablene som skiller seg ut som viktigst: «Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv», «trygghet i nærmiljøet», og «Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper». Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater fra kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. ØF Ringebu Kommune har de senere årene gjort mange tiltak for å skape gode uformelle møteplasser, bolyst, sentrumsutvikling og landsbystatus. God sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser. Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet. Vårt sosiale nettverk har betydning for helsa vår, først og fremst ser det ut til at det er sosial støtte som er den helsefremmende faktoren. Sosial støtte er viktig for psykisk og fysisk helse, derfor er måling av sosial støtte ofte en del av intervjuundersøkelser om helse- og levekår i befolkningen. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram Andel som opplever ensomhet i kommunen Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Aldri Sjelden Av og til Ofte Andel som opplever ensomhet i kommunen. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland

18 Andel, prosent Andel, prosent Diagram Andel som opplever å ha noen som er nær og som man kan snakke fortrolig med Vet ikke Nei, og savner det Nei, men savner ikke Ja 86 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Andel som opplever å ha noen som er nær og som man kan snakke fortrolig med. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland 214. Diagram Andel i kommunen som har venner som kan gi hjelp når man trenger det, Vet ikke Nei Ja 8 75 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Andel som opplever å ha venner som kan gi hjelp. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland

19 5.3 Boforhold Resultater fra levekårsundersøkelsen i 214. En oppsummering av status i dag og hva som er viktig ved ønske om boligbytte. Byggetakten for nye boliger har økt de senere årene (se boligpolitisk plan). Spesielt er det blitt mange nye boliger på Ulberg. Det er størst etterspørsel etter tomter i kommunale boligfelt. I arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel, er det sett av areal til nye boligfelt både i Ringebu og Fåvang. Pr. i dag er det svært få boliger til salgs i Ringebu kommune, spesielt i Ringebu. Det er størst etterspørsel etter boliger sentralt i Ringebu eller Fåvang. Ringebu/Fåvang: Enebolig: 69,9 % har, 65,6 ønsker seg enebolig hvis boligbytte. Rekkehus: 2,2 % har. Leilighet: 3,8 %, 17,6 % ønsker seg leilighet hvis boligbytte. Sentrumsnær: 27,3 har, 41,9 % ønsker nærhet til sentrum ved boligbytte. Nær natur: 51,4 % har, 42,1 % ønsker nærhet til natur ved boligbytte. Resultatene for Ringebu kommune viser at det er en ubalanse mellom antall innbyggere som i dag bor i leilighet, og de som ønsker seg dette ved et boligbytte. Den samme tendensen ser vi i ønsket om en sentrumsnær bolig. Boforhold er en viktig del av oppvekst og levekårsforhold og påvirker både helse og livskvalitet. Følgende diagrammer er hentet fra Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland og gir kunnskap om innbyggernes boligpreferanser og betydningen av å ele eller leie egen bolig. Dette er også viktig kunnskap for langsiktig planlegging i kommunen og bør sees i sammenheng med befolkningsvekst. 19

20 Andel, prosent Andel, prosent Diagram Boligpreferanser enebolig Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet Har enebolig Andel som har enebolig i dag og andel som ønsker enebolig hvis det blir aktuelt å flytte i fremtiden. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland 214. Diagram Boligpreferanser leilighet Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet Har leilighet Ønsker leilighet hvis boligbytte Andel som har leilighet i dag og andel som ønsker leilighet hvis det blir aktuelt å flytte i fremtiden. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland

21 Andel, prosent Andel, prosent Diagram Boligpreferanser, sentrum Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Bor i sentrum Ønsker sentrum hvis boligbytte Andel som bor i sentrum i dag og andel som ønsker å bo i sentrum hvis det blir aktuelt å flytte i fremtiden. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland 214. Diagram Boligpreferanser natur Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Bor nært natur Ønsker natur hvis boligbytte Andel som bor nær natur i dag og andel som ønsker å bo nær natur hvis det blir aktuelt å flytte i fremtiden. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland

22 Andel, prosent Diagram Betydningen av å eie vs leie bolig Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet Har leid bosted Viktig å leie bosted Har eid bosted Viktig å eie bosted Andel som eier og leier bolig i dag og andel som ønsker å eie eller leie bolig hvis det blir aktuelt å flytte i fremtiden. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland

23 Andel, porsent 5.4 Inntekt og økonomi hos husholdninger Opplevd inntektsforskjell er lav sammenlignet med de andre kommunene i Midt-Gudbrandsdalen, men relativt likt snittet for Oppland fylke. I levekårsundersøkelsen, folkehelse og levekår i Oppland av 214, svarer innbyggere i Ringebu kommune følgende på opplevd personlig økonomi. Det ble lagt ned fem indikatorer: Løpende utgifter En ukes ferie utenfor hjemmet i året PC- og internettilgang i husstanden Eie en bil Betale for undersøkelse og behandling hos tannlege Ringebu kommune skiller seg fra de andre kommunene i Midt- Gudbrandsdalen ved at 9,8 % har svart at de ikke har økonomi til en ukes ferie utenfor hjemmet i året. 73,2 % har svart at har klart alle fem indikatorene. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Diagram Lavinntekt husholdninger, Landet Oppland Ringebu Personer i husholdninger med inntekt under 6 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EUskala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 23

24 Andel, prosent Andel, prosent (1 +,5 +,3 +,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU-skalaen. Kilde: Kommunehelsa Diagram Økonomi og utgifter, samlet mål Nei, klarer tre eller færre Nei, klarer fire av fem Ja, klarer alle fem Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Samlet mål på økonomien (fem indikatorer). Andelen som har økonomi til å betale løpende utgifter, en ukes ferie utenfor hjemmet i året, PC og internett-tilgang i husstanden, eie en bil, og betale for undersøkelse og behandling hos tannlege. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland 214 Diagram Økonomi og utgifter, samlet mål for barnefamilier Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Nei, klarer fire eller færre Ja, klarer alle fem Samlet mål på barnefamiliers økonomi (fem indikatorer). Andelen som har økonomi til at barn/ungdom i husstanden har sitt eget rom, kan ta med venner hjem, får delta i og selv ha bursdagsfeiring, kan delta på fritidsaktiviteter, og utstyr til å delta fritidsaktiviteter. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland

25 5.5 Inntektsulikhet I folkehelse og levekårsundersøkelsen av 214 svarer 39,3 % av innbyggerne i Ringebu kommune at de ikke opplever at det er store inntektsforskjeller i sitt nærområde. 23 % svarer at de opplever en inntektsforskjell. Dette er noe lavere enn de øvrige midtdalskommunene, men nokså likt snittet for Oppland fylke. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 3 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Kilde: NOU 29: 1. Fordelingsutvalget: Finansdepartementet 29. Diagram Inntektsulikhet ,3,25,2,15,1 Landet Oppland Ringebu, Inntektsulikhet beskrevet med Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. Kilde: Kommunehelsa Gini-koeffisienten blir påvirket av ekstremverdier, for eksempel noen få personer med svært høy inntekt. 25

26 Andel, prosent Diagram Opplevd inntektsulikhet i kommunen Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Ja Nei Vet ikke Andel som opplever inntektsulikhet i kommunen 214. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland

27 Andel, prosent 5.6 Arbeidsforhold 67,5 % av de som svarte på folkehelse og levekårsundersøkelsen gir tilbakemelding om at de er i heltidsarbeid. Når man ser dette i sammenheng med tallene for antall arbeidsforhold, svarer 14 % at de er ansatt og samtidig jobber i primærnæring. 13,2 % er ansatt og samtidig selvstendig næringsdrivende. 9,1 % har to ansettelsesforhold. 63,6 % svarer nei på om de har flere arbeidsforhold. Her skiller Ringebu kommune seg fra de andre midtdalskommunene og fylket for øvrig. Ser man dette i sammenheng med tallene fra vurdering av egen arbeidssituasjon svarer 79,5 % at de har ønsket arbeid- og stillingsstørrelse. Dette er noe lavere enn midtdalskommunene og fylket. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram Arbeidsledighet, ,5 2 1,5 1 Landet Oppland Ringebu, Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister helt arbeidsledig. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: SSB/NAV 27

28 Diagram Arbeidsledige i Ringebu, kvartalsvis Arbeidsledige, kvartalsvis Arbeidsledige, kvartalsvis Andel personer som er arbeidsledige i antall per 1. januar 216. Kilde: SSB 28

29 Andel, prosent Andel, prosent Diagram Nåværende hovedaktivitet Arbeid Utd. Pensjonist Trygd Annet 1 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Andel etter hovedaktivitet i prosent. Arbeid = I arbeid / mottar lønn. Omfatter også lønnet arbeid i familiebedrift eller foretak, eller som lærling. Omfatter også personer i svangerskapspermisjon/annen permisjon, sykefravær og ferie. Utd. = Elev, student eller har ulønnet arbeidspraksis, militærtjeneste Pensjonist = Alderspensjonist/AFP Trygd = Uføretrygdet, på sosialhjelp, arbeidsavklaring Annet = Hjemmeværende, ikke sysselsatt / arbeidsledig, annet. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland 214. Diagram Trivsel med nåværende hovedaktivitet Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Svært misfornøyd Misfornøyd VFM Fornøyd Svært fornøyd Andel som trives med nåværende hovedaktivitet. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland

30 Andel, prosent Andel, prosent Diagram Andel med Heltids og deltidsarbeid i kommunen Heltid Deltid Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Hele landet Andel som har deltids og heltidsarbeid i kommunen. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland 214. Diagram Andel som har flere arbeidsforhold i kommunen Ansatt + Primær Ansatt + SN Ansatt + Ansatt Nei 2 1 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Andel som har ett eller flere arbeidsforhold. Ansatt + Primær = Ja, selvstendig næringsdrivende innen landbruk/skogbruk og arbeidstaker Ansatt + SN = Ja, selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker Ansatt + Ansatt = Ja, arbeidstaker hos flere arbeidsgivere Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland 214 3

31 Antall 5.7 Nedsatt arbeidsevne Pr er det registret 141 personer med nedsatt arbeidsevne i Ringebu kommune, 32 av disse er under 3 år, de øvrige opp til 67 år. 81 er kvinner og 6 er menn. Disse tallene gjenspeiler seg i de som går over til uføretrygd. Lav eller ingen utdanning og liten tilknytning til arbeidslivet kjennetegner hoved antallet. Begrunnelse for valg av indikator: Har man først nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Gruppen som mottar uføreytelser er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Hvor mange som mottar uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Diagram og tabell Antall med nedsatt arbeidsevne pr Inntil 24 år år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6 år og over SUM Andel av befolkning år Oppland ,4 % Ringebu ,2 % Ringebu år og under år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6 år og over Forklaring til tabell og diagram 4.4.1: Antall personer med nedsatt arbeidsevne, begge kjønn. Nedsatt arbeidsevne gjelder personer som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Regelverksendring med blant annet innføring av arbeidsavklaringspenger gir brudd i statistikken fra 1. mars 21. Kilde: NAV 31

32 Andel, prosent, standardisert Diagram Andel som mottar arbeidsavklaringspenger år 6,4 6,2 6 5,8 5,6 5,4 5,2 5 4,8 Landet Oppland Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Andel personer som mottar arbeidsavklaringspenger i prosent av befolkningen i alderen år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Arbeidsavklaringspenger ble innført i 21 og statistikk for dette samt samlede uføreytelser finnes derfor kun for Kilde: Kommunehelsa 32

33 Andel, prosent 5.8 Sykefravær Legemeldt sykefravær i Ringebu har vært stabilt og relativt likt med Oppland fylke for øvrig. At vi ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet kan skyldes høyere andel primærnæring og bygg- og anleggsnæring. I 214 utgjorde muskel og skjelettlidelser 53,3 % av sykefraværet, og 15,5 % av sykefraværet relatert til psykiske lidelser. Kilde: NAV Ringebu I 212 utgjorde muskel- og skjelettlidelser ca. 41 % og psykiske lidelser ca. 18 % av det totale legemeldte sykefravær i Oppland. Kilde: NAV Oppland Diagram Legemeldt sykefravær i prosent 4 kvartal, Ringebu Oppland Landet K4 29K4 21K4 211K4 212K4 213K4 214K4 Legemeldt sykefravær, pr 4 kvartal 214 Kilde: SSB 33

34 Andel, prosent 5.9 Uføretrygd Andelen uføretrygdede har i perioden til økt med 3,8 %, som tilsvarer 11 personer i perioden. Pr. oktober 215 er det totalt 33 helt og gradert uføretrygdede i Ringebu kommune. 66 personer er under 5 år, øvrige er mellom 5 og 67 år. Hoved andel har lav eller ingen utdanning. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Årsaker til vekst i uføretrygd i Oppland i 211 skyldes bl.a. økt antall eldre og lav utdannelse og muligheter i arbeidsmarkedet. Kilde: NAV, Oppland Diagram Uføretrygdede, ,5 15,5 1,5 5,5 Landet Oppland Ringebu, ,5 Antall uføretrygdede og andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 34

35 Tabell Mottakere av uførepensjon pr i prosent av befolkningen Antall mottakere Antall mottakere Endring Antall i % av befolkningen år Landet ,3 Oppland ,9 Ringebu , Antall og andel av befolkningen som mottok uførepensjon pr Kilde: NAV 5.1 Sosialhjelpsmottakere Tall fra 214 sammenlignet med de andre midtdalskommunene: Gjennomsnittlig sosialstønad pr innbygger over 16 år: Ringebu 581,- kr pr år Sør-Fron 495, kr pr år Nord-Fron kr pr år Øyer 1286,- kr pr år Gjennomsnittlig stønads lengde for person mellom år og år Ringebu 4,8 mnd 5,4 mnd Sør-Fron 3,3 mnd 2,9 mnd Nord-Fron 4,5 mnd 5,2 mnd Øyer 1286,- 5,8 mnd 5,4 mnd Antall stønadsmottaker mellom år i prosent av befolkning i 214: Ringebu 4,3 % Sør-Fron 6,1% Nord-Fron 1,3% Øyer 6, % Driftskostnader pr innbygger pr måned 214 : Ringebu 1222,- pr mnd Sør-Fron 1118,- pr mnd Nord-Fron 1359,- pr mnd Øyer 169,- pr mnd Prosentvis andel av innbyggerne som har mottatt sosialhjelp i 214: Ringebu 1,6% Sør-Fron 2,2% 35

36 Nord-Fron 2,4% Øyer 2,5% Antall årsverk pr 1 innbygger i sosialtjenesten: Ringebu,85 Sør-Fron,62 Nord-Fron,45 Øyer,89 Tallene viser at Ringebu har lav andel på sosialhjelp til sammenligning med nabokommuner som er naturlig sammenlignbare. Det viser også at vi har høyt på antall årsverk som ivaretar sosialhjelpsmottakere, vår vurdering er at det er sammenheng med at vi har ressurser til å drive tett og god oppfølging, det vil bidra til at stønadsperioder blir mindre, og andel som mottar sosialstønad som eneste inntekt blir redusert. Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Kilde: Helsedirektoratet 36

37 Andel, prosent Diagram Sosialhjelpsmottakere i posent av befolkningen år år år år år år år år år år år år Landet Oppland Ringebu Andel sosialhjelpsmottakere i løpet av året etter alder, i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 37

38 Andel, prosent Ringebu Oppland Landet 5.11 Utdanningsnivå 42,1 % i Ringebu kommune har grunnskole eller lavere som høyeste fullførte utdanningsnivå. Dette er noe høyere enn regionen og landet for øvrig. Generelt har innlandsfylkene relativt lavt utdanningsnivå hos en stor gruppe av innbyggerne. Dette gjelder også Ringebu kommune. Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 28) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 212 Diagram Utdanningsnivå 214 Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Andelen personer 16 år og over, etter utdanningsnivå, prosent. Kilde: SSB

39 5.12 Frafall videregående skole Det er en positiv utvikling med nedgang i frafall fra videregående opplæring. Tallene pr viser at antall elever som dropper ut av videregående opplæring er synkende. For elever fra Ringebu kommune er det skolene Vinstra, Gausdal og Lillehammer videregående skole som er inkludert i statistikken. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Diagram Frafall i videregående skole, Videregående Landet Videregående Oppland Videregående Ringebu Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag, og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen er i prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Statistikken viser 2 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 2-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. 39

40 Inntekt 5.13 Median inntekt Medianinntekten i kommunen har en positiv utvikling som følger landet og fylket. Den var i kr i gjennomsnittlig årsinntekt for innbyggere i Ringebu. Ny statistikk fra SSB 214 viser en median inntekt for innbyggere i Ringebu Kommune etter skatt, Til sammenligning for 214 hadde Oppland fylke en median inntekt på 45. og landet totalt Formålet med statistikken er å presentere inntektsmål som levekårsindikatorer. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Kilde: Helsedirektoratet Diagram Median inntekt i kommunen, Landet Oppland Ringebu Inntektsopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder: Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon osv.) Ligningsregisteret (skatt), lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer), NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte, sykepenger osv.), lånekassen (lån og stipend), Husbanken (bostøtte), Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning),statistisk sentralbyrås statistikk over formelle husholdninger og KOSTRA (økonomisk sosialhjelp) Statistikken viser faktiske husholdninger som er avledet fra formelle husholdninger. Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Klde: kommunehelsa 4

41 Andel, prosent -22 år 5.14 Barnevern Statistikken sier at det har vært en økning av barn i barnevernstiltak siden 29. Barnevernet har de siste årene jobbet mer systematisk og har endret tiltakstyper, samt hyppigere evalueringer for å sikre barna god utvikling. Dette har ført til at barnevernet har overtatt omsorgen for flere barn og at barna mottar endringstiltak over kortere tid istedenfor kompenserende tiltak over lenger tid. Barnevernet ser at det de siste årene har vært en stor økning av bekymringsmeldinger fra andre tjenester, spesielt politi. Vi skiller oss ikke spesielt ut fra landet for øvrig. Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 211, Helsedirektoratet Diagram Andel barn med tiltak i barnevernet, ,5 3 2,5 2 1,5 Ringebu Landet 1, Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -22 år. Kilde: Kostra 41

42 Andel, prosent 6 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 6.1 Drikkevannskvalitet Fra mål for vannforsyning Ringebu kommune: Ringebu kommune skal gjennom en effektiv og sikker vannforsyning sikre at alle abonnenter tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg får: nok vann vann av tilfredsstillende kvalitet Ringebu kommune benytter grunnvann ved alle vannverk. Med godt kartlagte og regulerte hensynssoner, sammen med moderne renseteknikk og aktiv driftsoppfølging, gjør dette at Ringebu kommune leverer godt drikkevann. De relativt høye analyseresultatene mht E.coli (213), skyldes ettervirkninger fra flommen i 211 og 213. Det er igangsatt tiltak med heving av brønntopper for å hindre forurensning i flomsituasjoner. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parameter for kontroll. Diagram Drikkevannskvalitet analyseresultater mht. E. Coli, Landet Oppland Ringebu Andelen personer (prosent) tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E.coli/ koliforme bakterier. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E. coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 5 fastboende personer og/eller 2 husstander (etter Drikkevannforskriften). Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa 6.2 Radon Forekomsten av radon er ikke kartlagt spesielt mht kommuneplanens arealdel, men det er gjennomført en rekke enkeltmålinger i bolighus. Resultatene viser til dels store variasjoner innenfor avgrensede områder. Noen av de høyeste verdiene er målt i tilknytning til boligområdene, spesielt i Ringebu. 42

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune 215 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Folldal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk.

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gausdal kommune Oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING...

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] 2015 Folkehelseoversikt h Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 19.11.2015 Nord-Aurdal kommune Foto: Monika L. Karlsen I Innhold Folkehelseoversikt

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune 2013 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold,

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Hvorfor? Hva? Hvordan? Hovedfunn Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Folkehelseoversikt Lom / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Folkehelseoversikten Roa,3.2.2016 Arkiv: 14/1234-10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og lovgrunnlag...4 2. Sammendrag de største folkehelseutfordringer i Lunner...6

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 05.05.2015 08:16 Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 Guro R. Kvam April 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nittedal kommune Nittedal, september 2015 Innholdsfortegnelse: 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 4 2.1 Kilder og statistikk...

Detaljer

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder På folkehelseverkstedet 1. april 2016 med bakgrunn i data fra folkehelseoversikten og egne erfaringer vurderte deltakerne følgende til å være hovedutfordringer/-

Detaljer

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:

Detaljer

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1 2 Har det betydning for budsjettarbeidet å vite hvordan innbyggerne i Fauske har det? 3 Sitat: «Det er blant annet denne informasjonen som

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommune 217 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Folkehelseoversikt Vågå / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer...

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag... 4

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag... 4 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Hadsel, april 2016 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 3 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 4 2.1 Kilder og statistikk... 4 2.2 Sammendrag...

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene

Presentasjon av noen av funnene Presentasjon av noen av funnene v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

FOLKEHELSA I SKAUN 2014

FOLKEHELSA I SKAUN 2014 FOLKEHELSA I SKAUN 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Skaun kommune Utarbeidet mai 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016-2019

OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016-2019 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 216-219 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 216-219 Forord Samfunnsutvikling er en av kommunes viktigste oppgaver. Vi skal legge til rette

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 4 2. INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015. Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave

Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015. Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015 Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave Innhold 1.Innledning... 1 2. Sammendrag... 3 3. Befolkningssammensetning... 5 3.1 Befolkningssammensetning... 6 3.2 Innvandrere

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Foreløpig Oversikt over folkehelsen

Foreløpig Oversikt over folkehelsen RISØR KOMMUNE Foreløpig Oversikt over folkehelsen Utfordringer og påvirkningsfaktorer 2015 Vedtatt av Risør bystyre xx.xx.20xx, politisk sak xx/xx, arkivsak 2014/439 Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM FOLKEHELSEOVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser

Detaljer

FOLKEHELSEOVERSIKT Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Til behandling i kommunestyret

FOLKEHELSEOVERSIKT Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Til behandling i kommunestyret FOLKEHELSEOVERSIKT 216 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Til behandling i kommunestyret 21.6.16 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 1.1 Informasjon om kilder og statistikk

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Folkehelseoversikt Søndre Land kommune 2016

Folkehelseoversikt Søndre Land kommune 2016 Folkehelseoversikt Søndre Land kommune 2016 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Utarbeiding og oppdatering... 8 3 HOVEDUTFORDRINGER...

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet 16.3.215 v/wibeke Børresen Gropen, samfunnsplanlegger og Ane Bjørnsgaard, folkehelsekoordinator www.oppland.no

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet 16.3.215 v/wibeke Børresen Gropen, samfunnsplanlegger og Ane Bjørnsgaard, folkehelsekoordinator www.oppland.no

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer