1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag... 4

Transkript

1 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Hadsel, april 2016

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag De viktigste folkehelseutfordringene i Hadsel kommune Oppdatering HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Befolkningsframskriving Etnisitet En-persons husholdninger Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Oppvekst- og levekårsforhold Lavinntekt husholdninger Sysselsetting, næringsstruktur og pendling Arbeidsledighet Sykefravær Uføretrygd Mottakere av sosialhjelp Boliger Eneforsørgere og skilsmisse Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Frafall videregående skole Barnehagedekning og barnehagemiljø Barnevern Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Drikkevannskvalitet Støy Miljøforurensning og svevestøv Kulturtilbud og sosiale møteplasser Natur og nærområder Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Trafikkulykker Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Helserelatert adferd Fysisk aktivitet Kosthold

3 3.5.3 Overvekt og fedme Røyking og snus Alkohol Vold og kriminalitet Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Helsetilstand Forventet levealder Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Muskel- og skjelettlidelser Psykiske lidelser Kreft Smittsomme sykdommer Bruk av legetjenesten i Hadsel Sykehusinnleggelser generelt Tannhelse Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Årshjul - oppdatering

4 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne heretter kalt folkehelseoversikten. Plikten til å ha folkehelseoversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Folkehelseoversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunens oversikt over folkehelse skal bl.a. baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale faginstansene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til folkehelseoversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, valgdeltakelse, organisasjonsdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies Dette dokumentet er den skriftlige folkehelseoversikten for Hadsel kommune. Det ivaretar både kravet om å ha en løpende oversikt over folkehelseutfordringene og kravet til å ha et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Det er tatt utgangspunkt i mal for oversiktsdokumentet utarbeidet av Hege Lorentzen, koordinator for samfunnsmedisin ved Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter. Malen er brukt med hennes tillatelse. 3

5 2 Informasjon om oversikten 2.1 Kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet Skoleporten NAV Nordland fylkeskommune Statistisk sentralbyrå/kostra KommuneProfilen Hadsel kommune Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger. Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Samtidig er det viktig å huske at et spesielt høyt eller lavt resultat ett år, kan gi store utslag i gjennomsnittsverdiene. Det er også viktig å påpeke at det ikke er foretatt noen beregninger for statistisk signifikant for de fleste statistikker i dette dokumentet. Unntaket er statistikken fra kommunens folkehelseprofil utarbeidet av Folkehelseinstituttet. Ved sammenligning av datamateriell i denne folkehelseoversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Der verdiene er standardiserte, er det angitt i diagrammene. 2.2 Sammendrag Hadsel har flere faktorer som kan ha en positiv påvirkning på befolkningens helsetilstand: Drikkevannskvaliteten er god De fleste av innbyggerne bor utenfor støysoner 4

6 Luftkvaliteten anses som generelt god Det er få og lokale utfordringer mht. miljøforurensning Hadsel er en kulturkommune. Pr. i dag er det registrert 150 lag og foreninger Det er et aktivt idrettsliv flere organiserte idrettsgrener Det er lett tilgjengelige friluftsområder Det er full barnehagedekning Oppsummering av de viktigste indikatorene: Befolkningssammensetning Prognose for befolkningsframskriving viser en økende andel eldre. Dette vil sannsynligvis medføre økning i aldersrelaterte sykdommer, flere med kroniske og sammensatte helseproblemer, flere i risikosonen for skader og ulykker, som fallskader. Dette medfører økt behov for helseog omsorgstjenester. Befolkningsvekst avhenger av mange faktorer, bl.a. arbeidsplasser, boligtilbud, gode oppvekstsvilkår Gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Oppvekst- og levekårsforhold Andelen barn (0-17 år) som bor i lavinntekt husholdninger er høyere enn i landet som helhet Andelen barn av enslige forsørgere er høyere enn i landet som helhet Andelen unge arbeidsledige (15-29 år) er høyere enn i landet som helhet Andelen med uføretrygd er høyere enn i landet som helhet Andelen mottakere av sosialhjelp og særlig for den yngste aldersgruppen (18-24 år) er høyere enn i landet som helhet Frafall fra videregående skole: er en viktig folkehelseutfordring til tross for at vi ikke er entydig forskjellig fra landsnivået og har lavere frafall enn øvrige kommuner i Vesterålen. Hadsel har videre et lavere utdanningsnivå enn landet for øvrig. 5

7 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Trygt drikkevann Generelt gode fysiske miljø Elevundersøkelsen viser at elevene stort sett trives på skolen og at andelen som opplever mobbing har hatt nedgang de siste årene Skader og ulykker Nasjonal statistikk viser at det er aldersgruppene år og eldre over 70 år som skader seg oftest. Skader hos eldre skyldes særlig fallulykker. Statistikk over antall omkomne og skadede i trafikken viser nedgang i et langsiktig perspektiv. Trygge skoleveier er høyt prioritert i skolen og i det kommunale planarbeidet. Helserelatert atferd (levevaner) Generelt er det lite kvantitative data på kommunenivå om levevaner som fysisk aktivitet, kosthold og bruk av alkohol. Vi kan her anta at Hadsel ikke skiller seg vesentlig ut fra landet for øvrig. Statistikken som vises i dette dokumentet kan imidlertid tyde på at en større andel røyker og at en større andel har overvekt inkl. fedme sammenlignet med landet som helhet. Helsetilstand Forventet levealder er omtrent som for landet som helhet. Forskjellen mellom to utdanningsgrupper (forventet levealder mellom den delen av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning og den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå) er mindre i Hadsel enn for landsgjennomsnittet Andelen med psykiske sykdommer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tjenestene rapporterer om at ikke alle fanges opp av legetjenesten. F.eks. erfarer skolehelsetjenesten at psykiske plager er økende og da særlig blant jenter på videregående skole. Stigende forekomst av livsstilsykdommer som diabetes 2. Økt bruk av kolesterolmedikamenter 6

8 og medikamenter mot hjerte- og karlidelser. En større andel oppsøker primærhelsetjenesten for muskel- og skjelettplager sammenlignet med landet som helhet. 2.3 De viktigste folkehelseutfordringene i Hadsel kommune Folkehelseoversikten skal identifisere de viktigste folkehelseutfordringene og gi det faglige grunnlaget for politiske beslutninger og prioriteringer i kommende planperiode, jf. Forskrift om oversikt over folkehelsen. I henhold til folkehelselovens 7 er kommunen forpliktet til å iverksette nødvendige og tverrsektorielle tiltak for å møte folkehelseutfordringene. I dette dokumentet er det pekt ut områder som bør prioriteres i folkehelsearbeidet i kommende planperiode: 1) Sosial ulikhet i helse Alle faktorer som påvirker helsa, og som er sosialt ulikt fordelt i befolkningen bidrar til å opprettholde sosiale ulikheter i helse. Sosiale ulikheter i helse vil si at det er systematiske helseforskjeller som følge inntekt og utdanningslengde. Figuren nedenfor illustrerer eksempler på områder der man kan gjøre en innsats for å redusere sosiale helseforskjeller. Kilde: Folkehelseinstituttet Hadsel kommune bør særskilt sette fokus på barns oppvekstsvilkår for å redusere fremtidige konsekvenser av uhelse. Tiltak kan f.eks. være å sikre at alle barn får lik tilgang til aktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt, tiltak for å redusere frafall videregående skole, etablere helsefremmende barnehager og skoler. 2) Levevaner og livsstil Levevaner og livsstil har stor betydning for den enkeltes helse, bl.a. kosthold, fysisk aktivitet og røyking. Det kan se ut som at Hadsel har større utfordringer med overvektsproblematikk enn fylket og landet som helhet, vurdert etter resultat fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter (17 år). Helsestasjonen opplyser også at overvekt blant barn er et økende problem. Det er viktig at alle får kunnskap og hjelp til å etablere sunne levevaner. 7

9 3) Psykisk helse Andelen med psykiske sykdommer og lidelser i alderen år er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tjenestene rapporterer om at ikke alle fanges opp av legetjenesten. F.eks. erfarer skolehelsetjenesten at psykiske plager er økende og da særlig blant jenter på videregående skole. Skolehelsetjenestens erfaring samsvarer med det som fremkommer i rapporten fra siste nasjonale ungdataundersøkelse om at andelen med ulike psykiske helseplager blant jentene har økt de siste årene. Kommunen har et viktig ansvar for å bidra til å fremme psykisk helse i befolkningen og særlig prioritere tidlig innsats. 4) Befolkningssammensetningen og befolkningsprognose Prognose for befolkningsframskriving viser en økende andel eldre og det må planlegges i forhold til dette. Dette vil sannsynligvis medføre økning i aldersrelaterte sykdommer, flere med kroniske og sammensatte helseproblemer. Dette medfører økt behov for helse- og omsorgstjenester. 2.4 Oppdatering Konsulent/folkehelserådgiver oppdaterer folkehelseoversikten i henhold til årshjul. 3 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Hadsel kommune har hatt en negativ befolkningsutvikling over flere år. I 1995 var folketallet 8639 (pr ). Pr. 1. januar 2016 hadde kommunen 8082 innbyggere. Sammenlignet med 1. januar 2015 er dette en økning på 25 personer (kilde: SSB) Antall levendefødte pr. år har de siste ti år variert fra 64 til 104. De siste fem årene er gjennomsnittet 79 pr. år. Fødselsoverskuddet har flere år vært negativt (dvs. færre fødsler og flere døde). Nettoinnflytting har variert. I 2015 var det en positiv innflytting (38 personer). Hadsel har en lavere andel under 18 år og en større andel over 80 år i befolkningen sammenlignet med landsgjennomsnittet. Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. Aldersfordelingen sier for eksempel noe om etterspørsel etter barnehage- og skoleplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helse- og sosialtjenester Kilde: SSB 8

10 Tabell 1: inn- og utflytting Hadsel År Hadsel Kilde: SSB Tabell 2: Befolkningsutvikling pr. 1. januar januar 2015 (i prosent) År Landet 1,31 1,23 1,28 1,33 1,31 1,14 1,11 Nordland 0,16 0,38 0,43 0,44 0,54 0,53 0,33 Hadsel -0,25 0,39-0,71 0,16 1,42 0,77-0,68 Kilde: kommunehelsa statistikkbank Diagram 1: Folkemengde 1. januar 2016 etter kjønn og alder, Hadsel Diagrammet viser sammensetningen av befolkningen fordelt på kjønn og alder pr. 1. januar

11 Tabell 3: Befolkning under 18 år andel i prosent av befolkningen pr Landet 23,0 22,8 22,6 22,4 22,2 22,0 21,8 Fylket 22,8 22,5 22,2 21,9 21,6 21,3 20,9 Hadsel 22,2 21,9 21,6 21,1 21,2 20,7 20,3 Kilde: kommunehelsa statistikkbank. Hadsel har en lavere andel befolkning under 18 år sammenlignet med landsgjennomsnittet, men omtrent på samme nivå med fylkesgjennomsnittet. Tabell 4: Befolkning over 80 år andel i prosent av befolkningen pr Landet ,5 4,5 4,4 4,4 4,3 4, ,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Fylket ,2 5,2 5,2 5,1 5,0 5, ,8 0,9 0,9 0,9 1,0 1,0 Hadsel ,0 5,8 5,7 5,4 5,4 5, ,9 0,9 0,9 1,0 1,0 1,2 Kilde: kommunehelsa statistikkbank Hadsel har en høyere andel av befolkningen for begge aldersgruppene sammenlignet med landsgjennomsnittet. Vi har også en litt større andel sammenlignet med fylket Befolkningsframskriving Befolkningsframskriving for Hadsel beregnet ut fra SSBs middels vekst viser en økning av innbyggertallet til 8644 personer i Fordelt på aldersgrupper viser befolkningsprognosen at: Antall barnehagebarn øker frem mot Deretter går antallet ned mot Antall skolebarn går ned frem mot 2025 for deretter å øke. På sikt er det noe nedgang i aldersgruppen for den yrkesaktive befolkningen (aldersgruppen år). En relativ stor økning i befolkningen som er år frem mot 2030 For befolkningen som er 80 år og over er tallet relativt stabilt frem til Dernest ventes en sterk økning i denne aldersgruppen. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene. Det kan for eksempel danne grunnlag for planlegging av framtidig behov i hver enkelt kommune med bakgrunn i framtidig befolkningsstørrelse. Aldersfordelingen sier f.eks. noe om etterspørsel etter barnehageplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: kommunehelsa statistikkbank 10

12 Tabell 5: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper Aldersgruppe Endring år år år år år år Over 80 år Totalt Kilde: SSB Beregnet ut fra SSBs mellomalternativ, MMMM (Der legges til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring) Etnisitet Det har vært en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hadsel over år. Antall personer var 278 i 2005 og 855 i I 2015 tilsvarte det 10,5 % av innbyggerne. Innvandrerbefolkningen er en differensiert gruppe. Som for den norske befolkningen er det sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Noen innvandrergrupper har med seg kostholdsvaner fra sitt hjemland som består av mye karbohydrater. Dette medfører spesielt økt risiko for diabetes og overvekt. Det er videre utfordringer knyttet til manglende fysisk aktivitet samt at enkelte har psykiske helseplager. Voksenopplæringa opplyser at helse og blir satt fokus på i norskundervisningen og er et av hovedtemaene i samfunnsfag. Helsesøstertjenesten gir også relevante foredrag om helserelaterte spørsmål flere ganger i året. Kommunen tilbyr 2 timer trening pr. uke etter skoletid. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellen omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integrering er viktig folkehelsearbeid. 11

13 Tabell 6: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Landet 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 14,9 15,6 Vestvågøy 4,3 4,9 5,7 6,4 7,2 8,1 8,7 Vågan 6,3 7,1 7,9 8,8 10,4 11,5 12,5 Hadsel 5,8 6,8 7,2 7,8 9,5 10,1 10,5 Sortland 4,1 4,5 5,0 6,0 6,7 7,3 7,5 Andel personer med to utenlandske foreldre (og fire utenlandske besteforeldre) registrert bosatt i prosent av befolkningen. Personer uten lovlig grunnlag for opphold i Norge er ikke inkludert i statistikken. Her er det foretatt en sammenligning med enkelte kommuner i Kostragruppe 11 og landet for øvrig. Kilde: kommunehelsa statistikkbank Tabell 7: Antall innvandrere og norskfødte, etter region pr Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region Europa unntatt 349 Tyrkia Afrika 226 Asia med Tyrkia 248 Nord-Amerika * Sør- og Mellom- 16 Amerika Personer uten lovlig grunnlag for opphold er ikke inkludert i statistikken. *Statistikk basert på færre enn fire tilfeller skjules av personvernhensyn. Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank. 12

14 3.1.4 En-persons husholdninger Andel personer som bor alene i Hadsel har hatt en svak økning. I 2014 var andelen 17,8 %, og omtrent likt med fylket. Andelen er lavere enn landet som helhet på 18,3 %. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe både økonomisk, helsemessig og sosialt. Tabell 8: Personer som bor alene- alle aldre, andel (prosent) av befolkningen År Landet 17,9 17,9 17,9 17, ,3 Fylket 16,6 16, ,2 17,7 Hadsel 17,0 17,0 17,6 17,8 17,2 17,8 Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank 13

15 3.1.5 Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Befolkningssammensetning Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Befolkningsendringer: Folketall: Nedgang i folketallet over tid. I 1995 var folketallet 8639 (pr ) 557 flere innbyggere enn Mindre inntekter, reduksjon av kommunalt tjenestetilbud Vanskelig å rekruttere riktig og tilstrekkelig fagkompetanse Pr :8082 innbyggere En befolkningsøkning på 25 personer siden inngangen av 4. kvartal Nettoinnflytting: Siste 10-års periode viser variasjon fra år til år om nettoinnflyttingen har vært negativ eller positiv. I 2015 var det en positiv innflytting (38 personer) Befolkningssammensetning: Hadsel har en lavere andel av befolkningen under 18 år enn landsgjennomsnittet. Hadsel har en høyere andel av befolkningen over 80 år enn landsgjennomsnittet. Befolkningsframskriving frem mot 2030: Innbyggere under 66 år: For gruppen som helhet liten endring. Innbyggere over 67 år: For aldersgruppen som helhet: Antallet øker med 476. For aldersgruppen over 80 år øker antallet med 263 personer. Etnisitet Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: Økning fra 278 i 2005 til 844 personer i ,5 % av innbyggerne. Personer som bor alene: Stabilt eller liten økning over tid. 17,8 % bodde alene i 2014, dette er lavere enn landsgjennomsnittet (18,3 %) Utflytting: Utdanning (større variasjon i utdanningstilbud utenfor kommunen/regionen), manglende tilbud om arbeid for hele familien i kommunen/regionen, manglende tilgang til relevante jobber for personer med spesialisert utdanning, større fagmiljø, bedre karrieremuligheter Tilflytting: Arbeidsinnvandring, bosetting av flyktninger, tilknytning, ledige boliger, gode oppvekstsvilkår (fritidstilbud, kulturtilbud, friluftsliv), full barnehagedekning Befolkningssammensetning/ framskrivning: Lavere dødelighet, lavere fruktbarhet og aldring av store fødselskull. Arbeidsinnvandring hindrer ytterligere nedgang i folketall. Helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Utfordringer ifht integrering og sosial tilhørighet En stadig voksende gruppe av friske eldre, men også flere eldre med kroniske og sammensatte helseproblemer. Flere eldre vil antakelig ha livsstilssykdommer fordi det blir flere med overvekt og fedme. Flere i risikosonen for skader og ulykker, som fallskader. Med økende antall eldre kan det også forventes økning i antall demente. Utfordringer og større press på bl.a. helse- og omsorgstjenestene. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe både økonomisk, helsemessig og sosialt jf. folkehelseinstituttet. 14

16 3.2 Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet, og for hvordan helse fordeles i befolkningen. Mange helseutfordringer er nært knyttet til sosiale levekår Lavinntekt husholdninger Det er forskjeller i næringsstruktur mellom kommunene. Utgangspunktet for statistikken er nasjonal medianinntekt for husholdninger. Det er store variasjoner mellom kommuner knyttet til kostnader ved for eksempel bolig. Variasjoner mellom kommuner i andelen med lavinntekt er derfor ikke noe enkelt uttrykk for ulik velferd. Alderssammensetning i de ulike kommunene har også stor betydning. I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste) pensjonister. Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank Lav inntektshusholdninger alle aldre: Fra 2008 og frem til 2010 hadde Hadsel en reduksjon av lavinntekt husholdninger fra 11,8 % til 9,7 %. Dernest er det en økning frem til 2012 (11,1 %). I 2013 er det 10.8 % i andel lavinntekt husholdninger, noe som er lavere enn for Hadsel kommune har en noe større andel husholdninger med lavinntekt enn fylket, men ligger omtrent likt med landet som helhet. Lavinntektshusholdninger andelen barn 0-17 år: Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lavinntekt er høyere i Hadsel enn landet som helhet. I 2013 var andelen 13,7 % i Hadsel, mens det for landet som helhet var 11,0 %. Andelen barn i husholdninger med lavinntekt har vært økende fra I forbindelse med fylkeskommunens satsning «Vårres unga- vårres framtid» har kommunen kartlagt tjenestetilbudet til barn og unge både i 2012 og Ett av områdene tjenesteyterne spesielt ser behov for å forbedre og ønsker å prioritere er at barn får lik tilgang til aktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Når man studerer grupper i samfunnet, finner man systematiske forskjeller i helse. Jo høyere utdanning og inntekt en gruppe har, jo høyere andel av gruppens «medlemmer» vil ha god helse (Huisman, 2005; Helsedirektoratet, 2005). Dette kalles sosiale helseforskjeller eller sosial ulikhet i helse. 15

17 Diagram 2: Lavinntekt (husholdninger), EU60, alle aldre Diagram 3: Lavinntekt (husholdninger), EU60, 0-17 år Forklaring diagrammer denne siden for alle aldre og alder 0-17 år: Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og ifølge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk ifølge EU skalaen. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. 16

18 3.2.2 Sysselsetting, næringsstruktur og pendling KOSTRA-tall for 4. kvartal 2014 viser at det var totalt 3903 registrerte som arbeidstakere i Hadsel kommune. Det var registrert 3718 sysselsatte personer med arbeidssted Hadsel (arbeidsplasser) i 4. kvartal Dette er 252 flere enn i En stor andel av de sysselsatte er offentlig ansatte. Største andelen her arbeider innenfor kategoriene undervisning og helse- og sosialtjenester. De fleste av disse arbeidsplasser befinner seg innen kommunal sektor, Hadsel videregående skole og Nordlandssykehuset Vesterålen. Næringslivet preges hovedsakelig av fisk og havbruk. Største bedrifter er Nordlaks, Skretting, Norway Seafood Flere pendler ut av Hadsel enn inn. I Vesterålen er det kun Sortland og Andøy som har flere som pendler inn enn ut av kommunen. Diagram 4: Antall sysselsatte i utvalgte næringer, Hadsel 2014 Kilde: SSB/KommuneProfilen 17

19 Tabell 9: Sysselsatte og pendling Hadsel utvikling i arbeidspendlingen År Sysselsatte med Innpendling Utpendling Nettopendling arbeidssted i Hadsel Kilde: SSB Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Hadsel har stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet de siste årene. I 2014 var arbeidsledigheten på 2,6 %. Arbeidsledigheten i aldersgruppen år var 4,0 % samme år. Arbeidsledigheten er høyere enn landet som helhet, og Hadsel har en signifikant høyere andel arbeidsledige (i prosent av befolkningen) år enn landet som helhet. Statistikken viser ikke sesongvariasjonene. Det er stor sesongvariasjon i Hadsel grunnet fiskeindustrien. Ledigheten i Norge øker mens Nordland fylke pr. april 2016 har en nedgang på 2 % i forhold til samme periode i fjor. Innskrenkningene i olje- og gassektoren lenger sør har ikke like stor effekt i Nordland på grunn av få arbeidsplasser i denne sektoren, samtidig som svekket kronekurs gjør produkter fra mineral- og foredlingsindustri mer konkurransedyktig. I tillegg er offentlig sektor relativt sett stor i Nordland. Statistikk fra NAV, publisert i april 2016, over andelen av arbeidsledige, viser at Hadsel har 2,4 % ledige (96 personer) av arbeidsstyrken. I Vesterålen er dette den laveste andelen arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Hadsel har 4 % nedgang i arbeidsledighet sammenlignet med samme tid i fjor. Øksnes har størst andel arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (4,6 %). Bortsett fra Sortland har andelen arbeidsledige gått ned for alle kommunene i Vesterålen sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. I april 2016 er det helt ledige i Nordland, dette er 4 færre helt ledige enn på samme tid i fjor. Dette tilsvarer en arbeidsledighet på 2,4 %. I Norge sett under ett øker ledigheten i samme periode. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. 18

20 Diagram 5: Arbeidsledighet, år andel (prosent), Registrerte arbeidsledige per januar måned i prosent av befolkningen (15-74 år). Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr. i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Kilde: kommunehelsa statistikkbank Diagram 6: Arbeidsledighet år, andel (prosent), Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 19

21 Tabell 10: Statistikk over arbeidsledige i Vesterålen publisert av NAV april 2016: Antall Prosent av arbeidsstyrken Endring fra i fjor Antall Endring fra i fjor Prosent I alt Nordland , Hadsel 96 2, Bø 41 3, Øksnes 104 4, Sortland 181 3,4 7 4 Andøy 76 3, Kilde: NAV Sykefravær Det er noen svingninger i sykefraværet i Hadsel. Målt over en tre års periode viser tall fra SSB at Hadsel har hatt et legemeldt sykefravær (begge kjønn) som varierer fra 5,0 % til 7,7 %. Sykefraværet i Hadsel er høyere enn landsgjennomsnittet. Statistikk fra SBB for 4. kvartal 2015 viser et legemeldt sykefravær (for begge kjønn i den yrkesaktive befolkningen) på 7,4 % av arbeidstakerne. Landsgjennomsnittet for samme periode var på 6,3 %. En større andel kvinner enn menn er sykemeldte. For 4. kvartal 2015 var det 9,4 % kvinner med legemeldt sykefravær, mens det for menn var 5,5 %. Dette kan i stor grad skyldes et kjønnssegregert arbeidsmarked. En større andel kvinner har deltidsstillinger og har fysisk krevende stillinger bl.a. innen omsorgssektoren. NAV Hadsel opplyser at det fra 2014 har det vært en betydelig økning i bruk av gradert sykemelding. Dette har sammenheng med krav om aktivitet. I 2015 har 35 % av de sykemeldte en gradert sykemelding. I 2014 er det diagnosene «muskel- og skjelettlidelser» (37 prosent) og psykiske lidelser (16 prosent) som er de diagnosene som representerer den høyeste andelen av sykefraværstilfellene. Til sammen svarer disse to diagnosene for over halvparten av sykefraværstilfellene i Nordland. Kilde: NAV Nordland. Gradering av sykemeldinger anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontakten med arbeidsplassen for igjen å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. For den enkeltes helse antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser. I behandling av for eksempel hjerneslag, hjertelidelser og muskel- og skjelettlidelser legges det nå større vekt på aktivitet og tidlig opptrening enn tidligere. Samtidig kan det ikke sees bort i fra at det å komme for tidlig tilbake i jobb også kan utgjøre en helserisiko på sikt. Bruk av graderte sykemeldinger kan også føre til en såkalt «innlåsningseffekt» som innebærer at innsatsen for å komme tilbake i full jobb reduseres og at terskelen for å få sykemelding senkes. Kilde: Arbeid og velferd nr. 3, 2011: Gradert sykemelding - omfang, utvikling og bruk (NAV) 20

22 Diagram 7: legemeldt sykefravær for arbeidstakere (prosent) Uføretrygd I Hadsel har andelen uføretrygdede i aldersgruppen år vært relativt stabil over tid. I perioden var 23 % av nevnte aldersgruppe uføretrygdet. Hadsel har en større andel uføretrygdede enn landsgjennomsnittet som lå på 18,1 %. Andelen uføretrygdede i aldersgruppen år er i perioden på 3 %, og har økt fra forrige periode. Hadsel ligger over landsgjennomsnittet som er på 2,6 %. I perioden var det 663 personer som var uføretrygdet i kommunen (årlig gjennomsnitt). 76 av disse var mellom 18 og 44 år. Det er langt flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen som mottar uføreytelser er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Hvor mange som mottar uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Kilde Folkehelseinstituttet. Muskel- og skjelettlidelser er de vanligste diagnosene som uførepensjon blir tildelt for, etterfulgt av psykiske lidelser og dernest en rekke mindre grupper av organiske sykdommer. Kilde: SSB. 21

23 Diagram 8: Uføretrygde, år, 3-års glidende gjennomsnitt, Andel personer som mottar varig uførepensjon i prosent (standardisert) av befolkningen i alderen fra 18 - t.o.m. 44 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank Diagram 9: Uføretrygdede år, 3-års glidende gjennomsnitt, Andel personer som mottar varig uførepensjon i prosent (standardisert) av befolkningen i alderen fra 45 t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 22

24 3.2.6 Mottakere av sosialhjelp Etter 2001 har det vært noen svingninger i andelen som har mottatt sosialhjelp i Hadsel, både i aldersgruppen år og år. I perioden var andelen 9,5 % (69 personer) i den yngste aldersgruppen og 4,9 % (192) i den eldste. Andelen er høyere enn for både fylket og landet som helhet. Det var totalt 261 personer som mottok sosialhjelp i kommunen i årlig gjennomsnitt i perioden Statistikk fra SSB viser at det var 269 sosialhjelpsmottakere i 2014 og 253 i Av disse er det få som kun har sosialhjelp som eneste inntektskilde. Hittil i 2016 har tilgangen av søknader om økonomisk sosialhjelp økt med 20 % i forhold til samme tidspunkt i fjor. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Diagram 10: Mottakere av sosialhjelp, år, 3 års glidende gj.snitt, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. 23

25 Diagram 11: Mottakere av sosialhjelp, år, 3 års glidende gj.snitt, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Boliger Bolig er en grunnleggende faktor for den enkeltes helse og trivsel og er en forutsetning for samfunnsdeltakelse. Både den fysiske og mentale helsen blir påvirket av kvaliteten på bolig og boområder. Kommunale boliger leies ut til personer som ikke selv greier å skaffe seg egnet bolig, midlertidig eller permanent. Hadsel Eiendom KF har ansvar for vedlikehold og forvaltning av 151 kommunale utleieboliger inkludert omsorgsboliger og vedlikehold og forvaltning av 7 boliger på vegne av Hadsel Boligstiftelse. Det er venteliste på kommunal boliger. Det vises for øvrig til Hadsel kommunes Strategisk boligplan En eventuell diskrepans mellom dagens situasjon og hvilke ønske innbyggerne i kommunen har for fremtidig bolig, er interessant for boligplanleggingen. 24

26 3.2.8 Eneforsørgere og skilsmisse Hadsel har en signifikant høyere andel barn av enslige forsørgere enn landet som helhet. Andel barn av enslige forsørgere (under 45 år) utgjør i perioden ,5 % i Hadsel. For landet som helhet er andelen 17,5 %. Antall årlige separasjoner og skilsmisser har variert. På landsbasis viser statistikken at det blir stadig færre skilsmisser og separasjoner. I 2014 ble par skilte og par separerte, mot og i Dette forteller at nedgangen i tallet på skilsmisser og separasjoner holder fram i 2014 (kilde: SSB). I Hadsel var det i separasjoner og 9 skilsmisser. På landsbasis har andelen samboere i forhold til gifte økt gradvis fra 1980-tallet. I perioden var 20 prosent av dem som levde i samliv, samboere. Frem mot 2004 økte andelen til 25 prosent, og i 2011 kom den opp i 26 prosent. Det er grunn å anta samme trend for Hadsel. Barn som opplever samlivsbrudd er derfor større enn statistikken som viser separasjoner/skilsmisser. Undersøkelsen «parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring», et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge av egen skilsmisse. Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne. Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht. symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd. Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: kommunehelsa, Statistikkbank Tabell 11: Antall Separasjoner og skilsmisser, Hadsel Separasjoner Skilsmisser Kilde: SSB Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Eneforsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Analyser viser at eneforsørgere oftere har lav inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Tap av forsørger gjennom skilsmisse eller død fører for mange til økonomiske problemer. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil det å være eneforsørger for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere perioder. Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. 25

27 Diagram 12: Barn av eneforsørgere (under 45 år), Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Indikatoren viser antallet/andelen av barn i alderen 0-17 år med mor eller far som er eneforsørger. Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. Kilde: kommunehelsa statistikkbank Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Hadsel hadde i mange år en gradvis reduksjon i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. Andelen har igjen en økning etter I 2014 var andelen i alderen 30 til 39 år som har grunnskole som høyeste utdanning på 25,1 %. Dette er signifikant høyere enn landet som helhet på 17,2 %. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet,

28 Diagram 13: Grunnskole som høyeste utdanning, år, Andel personer med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av de med oppgitt utdanningsinformasjon. Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Frafall videregående skole Frafallet i videregående skole for elever fra Hadsel var på 24 % i perioden (årlig gjennomsnitt). For samme periode var frafallet i Nordland fylke på 28 % og for landet som helhet på 24 %. Hadsel har lavest frafall i Vesterålen, og har siden 2008 hatt en gradvis reduksjon. Siste statistikk viser en økning på 4 % sammenlignet med forrige periode Statistikken viser også at andelen som dropper ut er størst blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet 27

29 Tabell 12: Frafall i videregående skole, 3-års glidende gj.snitt, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Tabell 13: Frafall i videregående skole, andel (prosent) og foreldrenes utdanningsbakgrunn Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Diagram 14: Frafall videregående skole andel (prosent), Frafall i videregående skole totalt og etter foreldrenes utdanningsnivå. Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studieeller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt, standardisert. Kilde: kommunehelsa, statistikkbank 28

30 Barnehagedekning og barnehagemiljø Hadsel har full barnehagedekning. Som hovedregel får alle barnehageplass når de søker om det. Andelen barn i Hadsel 1-5 år med barnehageplass var i 2015 på 94,1 %. 10,1 % av befolkningen er innvandrere. Statistikk viser at det er en stor andel barn med minoritetsspråklig familiebakgrunn som bruker barnehagetilbudet. I 2015 var andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn i befolkningen 1-5 år på 92,2 % i Hadsel. Dette er en høyere andel enn både kostragruppe 11, fylket og landet. Barnehagene og skolene har gjennom samarbeidsavtalen om folkehelse ( ) med Nordland Fylkeskommune forpliktet seg til å jobbe for å bli helsefremmende barnehager og skoler. Det er utarbeidet et kriteriesett, og krav til oppfyllelse av hvert kriterium, som styrer dette arbeidet. Fokusområder har vært fysisk aktivitet og kosthold i barnehagen. I 2015 ble det innført nasjonal ordning for barnehagene med redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid for 4 og 5-åringer i husholdninger med lav inntekt. Ordningen er søknadsbasert. Pr. april 2016 er det blitt innvilget vedtak om redusert foreldrebetaling for husholdninger med lav inntekt for 51 barnehageplasser dvs. 12,3 % av barn i barnehage. Barnehagen er en sentral arena for lek, læring, mestring og samhandling, og er dermed en viktig sosial og pedagogisk institusjon. Den gir en god forberedelse for skolen og sikrer et godt utgangspunkt i livet generelt. Barnehagen kan dessuten bidra til å utjevne sosiale forskjeller ved at flere vil lykkes i utdanningssystemet og yrkeslivet (St.meld. nr. 41: , NOU 2009:10). Barnehagen framheves også som et viktig integreringspolitisk virkemiddel fordi barn med innvandringsbakgrunn får bedre språkkunnskaper når de går i barnehage, og dermed stiller sterkere ved skolestart (St.meld. nr. 17: ; St.meld. nr. 49: ; NOU 2011:14; Drange og Telle 2011) 29

31 Diagram 15: Andel barn med barnehageplass i forhold til innbyggere 0-5 år Diagram 16: Andel barn med barnehageplass 1-5 år, Kilde: SSB 30

32 Diagram 17: Andel minoritetsspråklige barn i barnehage 1-5 år, Kilde: SSB 31

33 Barnevern Interkommunalt barnevern ble etablert Vesterålen barnevern mottok totalt 360 meldinger i Antall meldinger i 2014 var 344. Antall barn i Hadsel med undersøkelse eller tiltak har variert fra 2003 og frem til i dag. I 2015 var det 137 barn. En liten økning fra Endring i rapportering, eller praksis gjør at en det vanskelig å tolke KOSTRA-tallene over lengre tid. F.eks. foretok barneverntjenesten en opprydding i 2013 slik at tiltak som ikke tilhørte eller var barneverntjenestens ansvar da ble overført til riktig instans. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år var i Hadsel på 5,1 % i Lavest var Andøy med 4,9. Høyest lå Sortland og Øksnes, begge på 5,7 %. På landsnivå er andelen 4,8 %. Vesterålen barnevern opplyser at Hadsel ikke har spesielle utfordringer eller faktorer som skiller seg ut fra øvrige kommuner i Vesterålen. Jo tidligere en klarer å identifisere disse risikofaktorene og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barna klarer seg bra. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Hvem er barna som kalles «barn i risiko»? Vi vet at risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. Jo flere av disse faktorene som et barn utsettes for, jo større sannsynlighet for skjevutvikling. Kilde: Helsedirektoratet, Folkehelsepolitisk rapport 2012, Helsedirektoratet Diagram 18: Barn med undersøkelse eller tiltak i perioden

34 Diagram 19: Andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 år, kommuner Vesterålen,

35 Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Lavinntekt husholdninger: Noen svingninger over tid. I 2013 er det 10,8 % i andel lavinntekt husholdninger. Dette er noe lavere enn for 2012 (11,1 %). Arbeidsledighet, enslig forsørger i lavtlønnet yrke, deltidsstilling Lav inntekt medfører at barn ikke får deltatt i aktiviteter på lik linje med venner. Hadsel har en signifikant høyere andel enn landet som helhet når det gjelder andel barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lavinntekt. I 2013 var andelen 13,7 %. Landet som helhet var på 11,0 % og fylket 10,4 %. Sysselsetting, nærings- Struktur og pendling: Det er registrert 3718 sysselsatte personer med arbeidssted i Hadsel i 4. kvartal Dette er 252 flere enn i Kommunen har en negativ pendlingbalanse. Flere pendler ut enn inn til kommunen (185 i 2014). Lavinntekt er risikofaktorer for psykisk og fysisk uhelse. Øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Næringsstruktur og sysselsetting påvirker flere forhold - indirekte også befolkningens helse En stor andel av de sysselsatte er offentlig ansatte. Næringslivet preges hovedsakelig av fisk og havbruk. Arbeidsledighet: Arbeidsledigheten har stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet de siste årene. I 2014 var arbeidsledigheten på 2,6 %. Arbeidsledigheten i aldersgruppen år var 4,0 % samme år. Hadsel har en signifikant høyere andel arbeidsledige (i prosent av befolkningen) år enn landet som helhet. Pr. februar 2016 er 2,9 % av arbeidsstyrken helt ledige (116 personer). Dette er en nedgang på 4 % Mangler kompetanse tilpasset arbeidsmarkedet Lite differensiert arbeidsmarked Nedsatt arbeidsevne påvirker arbeidsledigheten Mange arbeidsplasser er sesongbetont Arbeidsledighet kan ha en negativ innvirkning på helsetilstand. 34

36 sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Sykefravær (legemeldt): Det er noen svingninger i sykefraværet. 4. kvartal 2015 viser et legemeldt sykefravær (begge kjønn) på 7,4 % av arbeidstakerne. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet på 6,3 %. Det er fra 2014 en betydelig økning i bruk av gradert sykemelding. I 2015 har 35 % av de sykemeldte en gradert sykemelding Uføretrygd: Andelen uføretrygdede i aldersgruppen år har vært relativt stabil over tid. I (3 års glidende gj.snitt) var dette 23 %. Andelen uføretrygdede i aldersgruppen år er i (3 års glidende gj.snitt) på 3,0 %. Det har vært en liten økning siste periodene. I perioden var det 662 personer (årlig gjennomsnitt) som var uføretrygdet. 76 av disse var mellom 18 og 44 år. Hadsel har en høyere andel uføretrygdede enn landsgjennomsnittet. Mottakere av sosialhjelp: Svingninger over tid i andelen som har mottatt sosialhjelp både i aldersgruppen år og år. I perioden var andelen 9,5 % (69 personer) i den yngste aldersgruppen og 4,9 % (192) i den eldste. Det var totalt 261 personer som mottok sosialhjelp i årlig gjennomsnitt i perioden Det var 253 sosialhjelpsmottakere i Andelen mottakere av sosialhjelp er høyere i Hadsel enn for både fylket og landet. Årsakene er komplekse og sammensatte: fysisk og psykisk sykdom, belastninger i livssituasjon, livsstilsfaktorer, usikker eller økte krav i arbeidssituasjon, utdanningsnivå, holdninger til og praksis i forbindelse med sykemeldinger og uføretrygd, jobbtilbud i området og bortfall av arbeid for innbyggere uten høyere utdanning. Ved nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Sosiale helseforskjeller. Kostnader for kommunen/samfunnet. Lav inntekt medfører at barn ikke får deltatt i aktiviteter på lik linje med venner. Lavinntekt er risikofaktorer for psykisk og fysisk uhelse. Øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død 35

37 Bolig: Hadsel Eiendom KF har ansvar for forvaltning og vedlikehold av utleieboliger. Kommunale boliger leies ut til personer som selv ikke greier å skaffe seg egnet bolig. Det er til enhver tid søkere på venteliste. Strategisk boligplan for vedtatt av kommunestyret Eneforsørgere: Andel barn av enslige forsørgere (under 45 år) utgjør i perioden ,5 %. Hadsel har en signifikant høyere andel barn av enslige forsørgere enn landet som helhet. Grunnskole høyeste utdanningsnivå: Gradvis nedgang i mange år, men svak økning etter I 2014 var andelen i alderen år som har grunnskole som høyeste utdanning på 25,1 %. Dette er signifikant høyere enn landet som helhet på 17,2 %. Frafall videregående skole: Frafallet i videregående skole for elever fra Hadsel var 24 % i perioden (årlig gjennomsnitt) og var på samme nivå som landsgjennomsnittet. Hadsel har lavest frafall i Vesterålen, og har siden 2008 hatt en gradvis reduksjon. Siste statistikk viser en økning på 4 % sammenlignet med forrige periode Statistikken viser også at andelen som dropper ut er størst blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas utdanningsvalg. Næringsstrukturen: både muligheter for arbeid uten fullført videregående og manglende kompetansearbeidsplasser er med å påvirke hvorvidt høyere utdanning gjennomføres og om personer med høy utdanning bosetter seg/blir i kommunen. Generelle årsaker til frafall: psykiske eller psykososiale problemer, manglende motivasjon, skoletretthet, feilvalg, dårlige grunnleggende feilvalg, fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, rusproblemer, graviditet/barn Bolig er en grunnleggende faktor for den enkeltes helse og trivsel og er en forutsetning for samfunnsdeltakelse. Både den fysiske og mentale helsen blir påvirket av kvaliteten på bolig og boområder. Eneforsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning. Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Reproduksjon av sosial ulikhet. Utdanning har vist å ha positiv betydning for helsetilstand og levekår. Sosiale forskjeller Økning i arbeidsledighet, uføretrygd og sosialhjelp Utdanning har vist å ha betydning for levekår senere i livet og da i negativ retning ved liten/ingen utdanning. 36

38 Barnehagedekning og barnehagemiljø: Hadsel har full barnehagedekning. Andelene barn i Hadsel 1-5 år med barnehageplass var i 2015 på 94,1 %. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn i befolkningen 1-5 år var på 92,2 % i Hadsel. Dette er en høyere andel enn både kostragruppe11, fylket og landet. Pr. april 2016 er det innvilget vedtak om redusert foreldrebetaling for 12,3 % av barn i barnehage. Gjennom samarbeidsavtalen med fylkeskommunen om folkehelse ( ) har kommunen forpliktet seg til å utvikle helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler gjennom implementering av anbefalte kriterier. Barnevern: Vesterålen barnevern mottok totalt 360 meldinger i Antall barn i Hadsel med undersøkelse eller tiltak har variert. Det har vært en liten økning fra 2014 (133 barn) til 2015 (137 barn). Andel barn med barnevernstiltak i fht. antall innbyggere 0-17 år var i Hadsel på 5,1 % i På landsnivå var andelen 4,8 %. Risikofaktorer for barn: foreldrenes psykiske sykdom, rusmiddelmisbruk, vold/overgrep, fattigdom Forebygger utvikling av språk- og atferdsvansker over tid, særlig hos sårbare barn. Bidrar til å kompensere for mangelfull stimulering i hjemmet, legger til rette for sunne levevaner i oppveksten. Bidrar til at barn får erfare gode aktivitetsmuligheter, variert kosthold, vennskap, lek og læring. Tidlig identifisering og iverksettelse av tiltak for barn som er utsatt for risikofaktorer øker sannsynligheten for at barna klarer seg bra. 37

39 3.3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Miljøforhold har effekt på helsa. Eksempel på dette kan være drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelveinett og kvaliteter ved nærområdet som tilgang til friområde. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven. Nærmiljøene der vi lever og bor kan enten fremme eller hemme mulighetene for god helse. Helsefremmende nærmiljøer legger til rette for deltakelse og sosiale møteplasser, aktivitet og trygghet. Et viktig virkemiddel for å påvirke til sunn helseatferd er gjennom planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene. Det gjelder både tilrettelegging for gange og sykling, men også ved at lokale tjenester og tilbud er tilgjengelig i rimelig nærhet slik at det er mulig å være aktiv i nærmiljøet. Videre er det viktig at en i nærmiljøutvikling legger til rette for fysisk aktivitet gjennom grønne områder, gang- og sykkelveier, lekeplasser og liknende. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Drikkevannskvalitet Statistikk for 2014 viser tilfredsstillende analyseresultater for 93 % av personene som var tilknyttet statistikken (se tekst til diagram). For 3,5 % var analyseresultatene utilfredsstillende og for de resterende 3,5 % var det mangelfulle eller usikre data. Drikkevannskvalitet vurderes ikke å være et risikoområde for Hadsel. For leveringsstabilitet er tilfredsstillende her definert som under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i året. I Hadsel var leveringsstabiliteten i ,8 % hos vannverkene. Teknisk sektor opplyser at det er gitt unøyaktig rapportering på ledningsbrudd. Dette medfører at statistikken viser en langt lavere leveringsstabilitet enn realiteten. Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll. Kilde: Folkehelseinstituttet 38

40 Diagram 20: drikkevannskvalitet hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, prosent, 2014 Andelen personer tilknyttet vannverk med ulik kvalitet på drikkevannsforsyningen mtp, E. coli/ koliforme bakterier og leveringsstabilitet i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk. Årlige tall. Leveringsstabilitet er her definert som tid med ikke-planlagte avbrudd i året. God drikkevannsforsyning: Tilfredsstillende analyseresultater. For hygienisk kvalitet mht. E.coli/ koliforme bakterier er kriteriene at minst 12 prøver må være analysert og minst 95 % av disse må være tilfredsstillende. For leveringsstabilitet er tilfredsstillende her definert som under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i året. For samlekategorien må begge parameterne, både hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, være tilfredsstillende. Mindre god drikkevannsforsyning: Ikke tilfredsstillende analyseresultater For hygienisk kvalitet mht. E.coli/ koliforme bakterier er ikke tilfredsstillende definert som vannverk med avvik i mer enn 5 % av prøvene, med minimum 12 prøver analysert. For leveringsstabilitet er ikke tilfredsstillende her definert som mer enn 30 minutter ikkeplanlagte avbrudd per år. For samlekategorien er ikke- tilfredsstillende her definert som enten ikke tilfredsstillende hygienisk kvalitet eller ikke tilfredsstillende leveringsstabilitet eller ikke tilfredsstillende på begge parameterne. Mangelfulle eller usikre data: Det er mangelfulle data/tatt for få prøver til å kunne si noe sikkert om drikkevannskvaliteten. Minst 12 prøver må være analysert mht. E.coli for å kunne si at resultatene er tilfredsstillende eller ikke tilfredsstillende for hygienisk kvalitet. Denne kategorien omfatter også de som mangler data (eller har registrert resultater for sent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. 39

41 3.3.2 Støy Støy er hovedsakelig et storbyfenomen. De fleste av Hadsels innbyggere bor utenfor støysoner. Eksempler på støysoner er fylkesvei over Børøya og Stokmarknes sentrum. Nye bygg i sentrum krever støyanalyse. En god del innbyggere bor langs Fv. 82 og er utsatt for støy fra denne. En eventuell Hadselfjordtunnel i fremtiden vil øke trafikken vesentlig, og vil kunne medføre behov for støydempende tiltak. Det er krav om støykartlegging der det skal etableres støyende virksomheter, f.eks. masseuttak. Her er det krav om avbøtende tiltak for å dempe støynivået. Støy defineres som uønsket lyd og kan betraktes som en uspesifikk stressfaktor. Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd, samt bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy. Søvnforstyrrelser er trolig den største helseplagen som følge av trafikkstøy. Kilde: Folkehelseinstituttets temasider om hørsel og støy, Miljøforurensning og svevestøv Miljøforurensning for kommunen er kartlagt og registrert i statlige baser. Hadsel har få og lokale utfordringer. Marin forsøpling er et økende problem, som for resten av landet. I Norge er konsentrasjonen av svevestøv høyest om vinteren. I store byer er vegtrafikk den viktigste kilden. Hadsels luftkvalitet anses som generelt god. 40

42 3.3.4 Kulturtilbud og sosiale møteplasser Kultur er viktig for folkehelsa, og Hadsel erklærte seg som kulturkommune allerede i Hadsel har pr. i dag ca. 150 registrerte lag og foreninger. Kulturskolen har ca. 240 elever. Den inneholder alt av musikkfag, dans men øvrige kulturfag mer prosjektretta. De fleste får undervisning på Stokmarknes, men det er også undervisning på Melbu og Sandnes. Undervisning foregår hver dag fra ca. kl Samspill, mestring og selvtillit er verdier som settes høyt. Huskonserter og opptreden med ca. 20 arrangement i året. Skolekorps og flerkulturelt kor organiseres gjennom kulturskolen. Kommunen har for øvrig et omfangsrikt kultur- og fritidstilbud bl.a.: Fritidsklubb er åpen fire kvelder i uka, mandag og torsdag på Melbu og tirsdag og fredag på Stokmarknes. Målgruppen er ungdom i aldersgruppen 13 til 18 år. Dette er en uforpliktende og alkoholfri møteplass for ungdom. Kino tre kvelder i uka. Kulturkort for ungdom kan brukes her, reduserte billetter. Biblioteket er åpent fire dager i uka. Her gis også tilbud om sjakk-klubb, strikkeklubb og vandrende bokklubb. Kulturhuset har konserter og teater (ca. 40 i året) Kunstutstillinger i Galleri Apotheket gjennom Hadsel kunstforening og arrangement gjennom Nordland Akademi for kunst og vitenskap. To idrettshaller med inneaktiviteter som håndball, fotball, badminton, turn, drill, taekwondo. Tre gressbaner og fem ballbinger (en i hver skolekrets) Tre aktive skilag, og flere skiløyper/lysløyper. Skikaruseller for hele familien på Melbu, Stokmarknes og Grytting gjennom vinterhalvåret. Orienteringslag, Vesterålen turlag og flere «på topp ruter» i fjellene I planarbeidet og i utformingen av det fysiske miljøet er det fokus på sosiale møteplasser for lek og opphold, samt tilgang til gode rekreasjonsområder. Det stilles krav om universell utforming av utearealer og krav til lekeplasser i boligområder (bl.a. tilgjengelighet og trafikksikkerhet). Det er gjennomført Barnetråkkregistreringer ved 3 av 5 skoler i Hadsel. Barnerepresentanten i kommunen skal ha en viktig rolle for å påse at hensyn til barn og oppvekstmiljø ivaretas i planarbeidet. Frivillig sektor representerer en betydelig ressurs og bidrar til engasjement, meningsfulle aktiviteter og utfører viktige samfunnsoppgaver. Et rikt og mangfoldig organisasjonsliv er av stor betydning for demokrati, fellesskap og velferd. Frivillighet er viktig som folkehelseressurs, og kan knyttes til blant annet livskvalitet, psykisk helse, friluftsliv og idrett, trivsel og aktivitet i nærmiljøene. Mennesker som deltar i frivillig arbeid ser ut til å ha bedre tilfredshet med livet og bedre mestringsfølelse enn de som ikke deltar. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, fant forskerne som gjennomførte HUNT-undersøkelsen (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) at alle som konsumerte kultur i en eller annen form, opplevde bedre helse, var mer tilfreds med livet sitt og hadde mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke var så opptatt av kultur. Det vil si at enten du er korpsmusikant, spiller i rockeband, er ivrig kulturfestivaldeltager eller rett og slett fotballsupporter, så er den kulturaktiviteten du bedriver, helsebringende. Kilde: Bedre helse med kultur. En artikkel fra NTNU 41

43 3.3.5 Natur og nærområder I Hadsel har vi lett tilgjengelige friluftsområder som kan brukes av alle aldersgrupper. 82 % av bosatte i tettsteder i Hadsel har trygg tilgang til nærturterreng og 67 % til rekreasjonsareal. Dette er en høyere andel sammenlignet med både fylket og landet. Det finnes etterhvert godt merkede turløyper med varierende vanskelighetsgrad. Vesterålen friluftsråd jobber aktivt med å skilte og merke turløyper i regionen. I sammenheng med dette ble TellTur åpnet i 2015 med mulighet for digital turregistrering. Gang og sykkelveier er tiltak som bidrar til økning av hverdagsaktivitet. Forholdende for gående og syklende i Hadsel er ikke optimale. I kommuneplanens arealplan og kommunedelplan for trafikksikkerhet prioriteres etablering av gang- og sykkelvegnett i tettstedene og i nye boligområdene. Et langsiktig mål er å anlegge gang- og sykkelveier eller fortau langs alle fylkesveier i kommunen. I sentrumsområdene på Melbu og Stokmarknes er det et visst press på de helt nære friluftsområdene som er innen gangavstand for små barn. Kommunen har som mål å bevare strøtomter, parkområde og eksisterende skog/friluftsområde som ligger i eller i randsonen av eksisterende bebyggelse. Tabell 14: Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng (prosent) Hadsel, Nordland fylke og landet: 2013 Andel med trygg tilgang til rekreasjonsareal Hadsel 67 Fylket 62 Landet 55 Andel med trygg tilgang til nærturterreng Hadsel 82 Fylket 65 Landet 49 Kilde: SSB 42

44 3.3.6 Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Ved vurdering av trivsel og mobbing, bør en se på data både fra Skoleporten og Kommunehelsa statistikkbank. Skoleporten oppgir data fra enkelt år. Kommunehelsa oppgir 5-års glidende gjennomsnitt og gjør det mulig å vurdere trender over tid. Opplevelse av trivsel: I perioden (årlig gjennomsnitt) oppga 86,9 % på 7. trinn og 81,6 på 10. trinn at de trivdes på skolen, noe som er lavere sammenlignet med landet for øvrig. Sammenlignet med fylket har 7. trinn i Hadsel høyere trivsel og 10. trinn er omtrent på samme nivå med fylket. Tall fra skoleporten i 2015 viser en noe høyere trivsel i Hadsel på både 7. og 10. trinn enn året før. Opplevelse av mobbing: I perioden var det årlige gjennomsnittet for opplevelse av mobbing 12,6 % på 7. trinn og 9,7 % på 10. trinn. Kilde: kommunehelsa statistikkbank. Skoleportens tall fra 2015 for trinn 7: Hadsel ligger på samme nivå (1,3) som kommunegruppe 11 og Nordland fylke, men kommunen har noe mer mobbing enn nasjonalt. Dette viser at skolene har forbedringspotensiale angående nedgang i mobbing. Hadsel har en nedgang i forhold til mobbing fra året før. Når det gjelder trinn 10 er verdien målt til 1,2, som er likt med kommunegruppe 11 og nasjonalt nivå. Det er målt mindre mobbing på trinn 10 i Hadsel kommune enn i Nordland fylke. Det er et mål å få ned omfang mobbing i skolene. Hadsel kommune har nulltoleranse for mobbing og det må kontinuerlig arbeides mot mobbing i skolen. Kilde: Tilstandsrapport for grunnskolen i Hadsel kommune 2014/2015/Skoleporten.no. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen mfl., 2009). Mobbing er en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser (Fosse 2006). Barn som mobbes har opptil sju ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse, depresjon, ensomhet og rastløshet, enn barn som ikke mobbes. Blant barn og unge som mobbes er også kroppslige helseplager som hodepine, ryggsmerter, «vondt i magen» og svimmelhet, dobbelt så vanlig som blant andre barn. Jo oftere et barn blir mobbet jo større er risikoen for helseplager (Nordhagen 2005). Sammenhengen mellom mobbing og helseplager understreker at det er viktig å forebygge mobbing i skolen. Det er dessuten viktig å følge med på statistikk over andelen som har vært utsatt for mobbing for å si om hvordan iverksatte tiltak fungerer, og for å kunne drive lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. 43

45 Diagram 21: Trivsel, 7. og 10. klasse andel (prosent), 2009/ /15 Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder), standardisert. Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank. Tabell 15: opplevelse av mobbing 7. og 10 klassetrinn 2015/2016 Klassetrinn 7. trinn 10. trinn Hadsel 1,3 1,2 Kostragr. 11 1,3 1,2 Nordland 1,3 1,3 Hele landet 1,2 1,2 Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. 44

46 3.3.7 Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Drikkevannskvalitet: 2014 viser tilfredsstillende analyseresultater for 93 % av personene som var tilknyttet statistikken. For 3,5 % var analyseresultatene utilfredsstillende og for de resterende 3,5 % var det mangelfulle eller usikre data. Drikkevannskvalitet vurderes ikke å være et risikoområde for Hadsel. For leveringsstabilitet er tilfredsstillende definert som under 30 minutter ikkeplanlagte avbrudd i året. I Hadsel var leveringsstabiliteten i ,8 % hos vannverkene. Teknisk sektor opplyser at det er gitt unøyaktig rapportering på ledningsbrudd. Dette medfører at statistikken viser en langt lavere leveringsstabilitet enn realiteten. Støy, miljøforurensning og svevestøv: De fleste av Hadsels innbyggere bor utenfor støysoner. Eksempler på støysoner er fylkesvei over Børøya og Stokmarknes sentrum. Nye bygg krever støyanalyse. Det er krav om støykartlegging der det skal etableres støyende virksomheter, f.eks. masseuttak. Her er det krav om avbøtende tiltak for å dempe støynivået. Miljøforurensning for kommunen er kartlagt og registrert i statlige baser. Hadsel har få og lokale utfordringer. Marin forsøpling er et økende problem. Bebyggelse langs trafikkerte veier. Risiko for smitte av for eksempel e.coli hvis ikke tilfredsstillende vannkvalitet Faktorer i miljøet kan være medvirkende årsaker til utvikling av en rekke sykdommer og helseskader. Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd, samt bidra til stressrelaterte sykdommer. Svevestøvpartiklene kan bidra til blant anna astmaanfall, bronkitt og hjertekarsykdommer. 45

47 I Norge er konsentrasjonen av svevestøv høyest om vinteren. I store byer er vegtrafikk den viktigste kilden. Hadsels luftkvalitet anses som generelt god. Kulturtilbud og sosiale møteplasser Det er registrert 150 lag og foreninger og kommunen har et omfangsrikt kultur- og fritidstilbud. Natur- og nærområder: I Hadsel har vi lett tilgjengelige friluftsområder som kan brukes av alle aldersgrupper: 82 % av bosatte i tettsteder i Hadsel har trygg tilgang til nærturterreng og 67 % til rekreasjonsareal. Dette er en høyere andel sammenlignet med både fylket og landet. I sentrumsområdene på Melbu og Stokmarknes er det et visst press på de helt nære friluftsområdene som er innen gangavstand for små barn. Kommunen har som mål å bevare strøtomter, parkområde og eksisterende skog/friluftsområde som ligger i eller i randsonen av eksisterende bebyggelse. I kommuneplanens arealplan og kommunedelplan for trafikksikkerhet prioriteres etablering av gang- og sykkelvegnett i tettstedene og i nye boligområdene. Skolemiljø- opplevelse av trivsel og mobbing: Tall fra Skoleporten viser at trivsel på 7. og 10. trinn har økt og at mobbing er redusert fra 2014 til Mobbing: Sammensatte og komplekse forklaringer avhengig av skolemiljøet, læringsmiljøet, hjemmemiljøet og individuelle faktorer. Lettere å mobbe gjennom sosiale medier Økt trivsel, livskvalitet m.m. Helsefremmende Ved manglende gang- og sykkelveier: Trafikkrisiko Barn kjøres til aktiviteter og skole. Mindre muligheter for fysisk aktivitet, f.eks. spaserturer i nærområdet Trivsel påvirker motivasjon for å lære, som igjen påvirker risikoen for frafall fra skolen Mobbing kan føre til fysiske og psykiske plager, reduksjon av funksjonsevne og tap av livskvalitet 46

48 3.4 Skader og ulykker Nordlandssykehuset har manglende skaderegistrering, og vi har derfor ikke lokal valid statistikk på området skader og ulykker. Ved å bruke skaderegister ved UNN/Harstad er det gjort beregninger som viser skaderaten for Hadsel: Det er beregnet 16 hoftebrudd pr. år i kommunen. Med en kostnad på første året etter bruddet blir dette en årlig utgift for Hadsel på kr For hoftebruddspasienter i alle aldersgrupper er dødeligheten 21 % etter 1 år og 59 % etter 5 år. Tilsvarende for befolkningen uten hoftebrudd var dødeligheten 6 % og 25 %. Kilde: Norsafety. Hadsel deltar i prosjektet «Trygg i Nordland-Føre Var i Vesterålen». Formålet med prosjektet er å utvikle en god praksis i det sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende folkehelsearbeidet. Skolene registrerer skademeldinger for elever, som sendes til NAV. Barnehagene har ingen system for skaderegistrering. Statistikk over antall omkomne og skadede i trafikken i Hadsel for perioden gir ingen klare signaler som kan vise at vi har fått mindre ulykker i denne periode. Hvis vi derimot benytter et lengre historisk perspektiv, dvs. sammenligner ovennevnte periode med perioden vil vi imidlertid kunne se en nedgang. Trygge skoleveier er høyt prioritert i skolen og i det kommunale planarbeidet. Hadsel har et problem med at en del sentrale strekninger, særlig rundt skole/barnehage på Stokmarknes, ikke har fortau eller tilstrekkelig belysning. I trafikksikkerhetsplanen ligger utbedring av dette flere år fram i tid Sykehusinnleggelser etter ulykker De fleste personskader skjer hjemme, og det er aldersgruppene år og eldre over 70 år som skader seg oftest. Antall dødsfall som følge av ulykker, er under 2000 per år og har gått ned de siste årene. Med en ulykke forstår vi en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse som kan medføre skade. En ulykke kan føre til skade på mennesker, miljø og materiell og er uavhengig av menneskets vilje. Voldsskader og selvpåførte skader er ikke ulykkesskader. Kilde: Folkehelseinstituttet Sykehusbehandlede personskader kan gi en pekepinn på viktige trekk ved helsetilstanden i kommunene. Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått ned siden 1950, er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Et hoftebrudd har en kostnad på mellom kr ,- og 1 million kroner, avhengig av om pasienten kan sendes rett hjem eller ikke. I Norge skjer det 9000 hoftebrudd pr år og 70 % av de som rammes er kvinner (Kilde: Trygge lokalsamfunn). Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av skader og ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste skadene. Kilde: kommunehelsa, statistikkbank 47

49 Noen nasjonale nøkkeltall: Store barn og ungdom, år er de som totalt sett har høyest ulykkeshyppighet, samt eldre over 80 år Gutter og menn skader seg oftere enn kvinner opp til vel 50 år, deretter er det kvinner som blir mest skadd. Hvert år utsettes 8-9 % av personer over 65 år for skader % av disse er fallulykker I aldersgruppen over 80 % utsettes 16 % for skader Vi har ca. 1 million barn, 0-17 år, i Norge. 14 av hundre barn søker lege hvert år pga. en skade, derav: hjemmeulykke 35 %, sportsulykker 17 %, skole- og utdanning 14 %, barnehage og lekeplass 8 %, trafikk 7 % og gateulykker 6 %. Et hoftebrudd koster kommunen kr første året etter bruddet Trafikkulykker Tabell 16: Antall omkommet og skadede i trafikken i Hadsel År Drepte Skadde Sum Kilde: SSB 48

50 3.4.3 Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Skader og ulykker Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Sykehusinnleggelser etter ulykker: Usikker statistikk. Nordlandssykehuset har manglende skaderegistrering. Det er estimert 16 hoftebrudd pr. år i kommunen. Trafikkulykker 7 dødsulykker i Hadsel fra 2000 til Ingen i skadde i Hadsel i samme periode, 12 skadde i Hoftebrudd: Indre faktorer: tidligere fall, medisinbruk, sykdommer, svekket gange og balanse, stillesittende liv, frykt for fall, mangelfull ernæring, svekkede kognitive funksjoner og syn. Ytre faktorer: omgivelsesfaktorer (dårlig lys, glatte eller ujevne underlag, dårlig strøing om vinteren m.m.), dårlige sko og klær. Redusert funksjon og livskvalitet. Samfunnsøkonomiske konsekvenser (et hoftebrudd koster kr første året etter bruddet. Store konsekvenser for helse og livskvalitet avhengig av ulykkens alvorlighetsgrad. Økonomiske konsekvenser for berørte og samfunnsøkonomiske konsekvenser. 49

51 3.5 Helserelatert adferd Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og bruk av rusmidler. Helserelatert adferd er ulikt fordelt i befolkningen og følger bestemte sosioøkonomiske mønstre. Røyking, fysisk inaktivitet og fedme er f.eks. mer utbredt i grupper med grupper med lav utdanning. Generelt er det lite kvantitative data på kommunenivå om levevaner. Det er planer om gjennomføring av ungdataundersøkelse i 2017, denne vil bl.a. si noe om ungdommenes levevaner Fysisk aktivitet Ungdataundersøkelsen fra 2013 inkluderer alle 16 videregående skolene i Nordland. I denne undersøkelsen fremkommer det at fire av fem elever er fysisk aktive i så stor grad at de blir andpusten eller svett en til to ganger i uken, og nærmere halvparten minst tre ganger i uken. Gutter og elever på studieforberedende utdanningsprogram trener mest, mens de som bor på hybel og de som har valgt yrkesfaglig studieprogram, trener minst. Forskjeller etter foreldres utdanning er tydelig når det gjelder andelen som trener mest, men minker betraktelig dersom en inkluderer dem som trener 1-2 ganger i uken. Fysisk aktivitet i skoletiden er begrenset (NF-rapport nr. 3/2014). Foreldrenes sosioøkonomiske status har betydning for barnas aktivitetsnivå. Det kan tyde på at dersom foreldre har høyere utdanning har barna høyere aktivitetsnivå enn dersom foreldre har lavere utdanning. Dette gjelder særlig for fritidsaktiviteter (Rapport: Barn, miljø og helse 2016). Da Hadsel har en stor andel med lav inntekts- og lavutdannede familier, kan det være mye å tjene på å øke aktiviteten i skolen for å utjevne de sosioøkonomiske ulikhetene. Etablering av gode vaner for fysisk aktivitet fra tidlig alder er en av de viktigste tiltakene for forebygging av overvekt og kroniske sykdommer. Barnehager og skoler er derfor viktig arenaer. Oppvekstsektoren arbeider med å etablere helsefremmende barnehager og skoler. Dette er viktig fordi det legger grunnlaget for både fysisk, sosial og faglig læring i skoler og barnehager. Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for at barn skal oppnå normal vekst og utvikling og for å kunne utvikle motorisk kompetanse, muskelstyrke og kondisjon. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge deltar i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet i minimum 60 minutter hver dag. I tillegg bør barn og unge utføre aktiviteter med høy intensitet minst tre ganger i uken, inkludert aktiviteter som gir større muskelstyrke og styrker skjelettet. Helsedirektoratet anbefaler videre at voksne er moderat fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke. Det vil si å utføre aktiviteter som gir raskere pust enn vanlig, for eksempel rask gange. Anbefalingen kan også oppfylles med minst 75 minutter aktivitet med høy intensitet hver uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Kilde: Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge 50

52 I Levekårsundersøkelsen 2014 har Statistisk sentralbyrå kartlagt omfanget av friluftsaktiviteter i befolkningen. Som tidligere år er befolkningen aktive og ute i frisk luft. De mest populære friluftsaktivitetene i perioden har vært korte spaserturer og kortere fotturer i skog og fjell. 85 prosent av befolkningen 16 år og over oppgir at de har vært på en kort spasertur, og 80 prosent har vært på en kort fottur i skogen eller på fjellet. Personer med høyere utdanning er mest aktive. Kilde: SSB Undersøkelsen viser at den største fritidsaktiviteten er kortere spaserturer. Det er rimelig å anta at denne gruppen også innebefatter en god del mennesker som ellers ikke utøver noen andre fritidsaktiviteter, herunder mennesker med nedsatt funksjonsevne. Korte spaserturer utøves oftest i nærområdene Kosthold Det finnes ikke nasjonale registre med gode data om levevaner på kommunalt nivå, men en kan få informasjon om levevaner indirekte ved å se på sykdomsmønsteret i kommunen. Det finnes noen data på fylkes- og landsnivå som viser trendene i samfunnet. Tall fra Norgeshelsa statistikkbank viser at 48 % av alle mellom 16 og 79 år i Nordland spiste frukt og grønt daglig i Dette har økt litt fra 2008 da det var 46 %. Nordland ligger under landsgjennomsnittet som er på 50 %. Når det gjelder inntak av sukkerholdig drikk viser statistikken at 13 % av åringer i Nordland drikker sukkerholdig drikk daglig. Landsgjennomsnittet er 12 %. Kilde: Kommunehelsa, Statistikkbank. Kommunen arbeider med å implementere retningslinjer/kriteriene for helsefremmende barnehager og skoler. Retningslinjene følger de nasjonale retningslinjene for kost. 51

53 Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan sykdom forebygges. Ofte kan det å ta små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen. Matvarer merket med Nøkkelhullet er et hjelpemiddel for å ta de små, sunne grepene i hverdagen. Det anbefales bl.a. å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Kilde: Helsedirektoratet. Kostholdsråd. De fleste trenger påfyll av energi om morgenen for at kroppen skal fungere. Det kan være vanskeligere å konsentrere seg, og både humør og arbeidslyst kan bli dårligere når frokosten droppes. Mange barn får i seg for mye sukker gjennom brus eller saft. En halv liter brus eller saft inneholder cirka 50 gram sukker. Det tilsvarer 25 sukkerbiter. Kilde: Matportalen.no, Helsedirektoratet Virkemidlene for å fremme sunne valg ligger i all hovedsak utenfor helsesektoren, og samarbeidet med andre sektorer, frivillige organisasjoner og private aktører er viktig. Dette er en felles oppgave. Ansvaret på tvers av sektorer må i større grad synliggjøres. Kilde: Meld.St.34 Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar Overvekt og fedme Helsestasjonen har tallmateriale fra 2014 for 1. og 3. skoletrinn. Denne viser at det på 1. skoletrinn er 23,57 % av elevene som har en overvekt som kvalifiserer til oppfølging av helsetjenesten. På 3. skoletrinn er det 24,7 % av elevene med overvekt som skal ha tilbud om oppfølging. Altså kan det tyde på at overvektprosenten stiger proporsjonalt med alder på elevene. Det er foreløpig ikke utarbeidet noen oversikt for 2015 på de to klassetrinnene, men helsesøstrene gir tilbakemelding på at overvektproblematikken er økende Det er vanskelig å finne god statistikk på antall voksne med overvekt inkl. fedme i Hadsel. Det finnes statistikk basert på selvrapportert høyde og vekt ved nettbasert sesjon. Dette kan være en indikator på overvekt i befolkningen. Statistikk for (4-års gjennomsnitt) viser at Hadsel ligger signifikant dårligere ann enn landet som helhet. Andelen jenter og gutter med overvekt og fedme ved sesjon 1 er på 29,1 % for Hadsel, Nordland fylke på 25,9 % og 21,4% på landsnivå. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar grenseverdi for KMI for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. 52

54 Diagram 22 Andel jenter og gutter med overvekt og fedme ved sesjon1, Andel gutter og jenter med overvekt (dvs. KMI tilsvarende 25-29,9 kg/m²), fedme (dvs. KMI tilsvarende over eller lik 30 kg/m²) eller overvekt inkludert fedme (dvs. KMI tilsvarende over eller lik 25 kg/m²), i prosent av alle som oppga høyde og vekt i den nettbaserte sesjon 1. Statistikken viser 4 års gjennomsnitt. Kroppsmasseindeks (KMI) er et uttrykk for vekt i forhold til høyde, og benyttes for å kunne måle og sammenligne helserisikoen ved blant annet overvekt i en befolkning. I denne sammenhengen brukes tallene på overvekt blant jenter og gutter ved sesjon til å gi informasjon om forekomsten av overvekt generelt i befolkningen, ettersom det ikke finnes gode data på resten av befolkningens vektstatus. Når det gjelder vurdering av enkeltpersoners grad av overvekt og fedme, er ikke KMI alltid like egnet fordi flere andre faktorer spiller inn. En svakhet ved KMI er for eksempel at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse. For helsen har det dessuten betydning hvordan fettet er fordelt på kroppen. Kilde: Kommunehelsa, statistikkbank 53

55 3.5.4 Røyking og snus Tallene for røyking blant gravide brukes her til å gi informasjon om røyking generelt i befolkningen, ettersom det ikke finnes gode data på resten av befolkningens røykevaner. Som trenden viser ellers i landet er andelen røykere i Hadsel på vei ned. Gjennomsnittet for overlappende 5-årsperiode var en andel på 17 %. Dette er signifikant høyere enn andelen for landet som helhet på 10 %. Medisinsk fødselsregister har tall på snusbruk, men disse opplysningene er underrapportert og derfor ikke egnet til statistikkformål. Statistikk på fylkesnivå viser betydelig nedgang i andel røykere (16-44 år). Noe statistikk for Hadsel vil vi muligens få ved planlagt gjennomføring av Ungdataundersøkelse i Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet. Det er en stor utfordring i folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen. Andelen røykere i befolkningen er på vei ned, men blant ungdom og unge voksne ser det ut til at snus har overtatt noe for røyking. Snus er ikke like helseskadelig som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. Vi har foreløpig ikke tall på snusbruken i kommuner. Kilde: Vikanes A, Grjibovski AM, Vangen S, Gunnes N, Samuelsen SO, Magnus P. (2010). Maternal body composition, smoking, and hyperemesis gravidarum. Ann Epidemiol. Aug;20(8):

56 Diagram 23: Røyking, gravide kvinner, gjennomsnitt 5-års perioder, Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder. På grunn av teknisk feil ved innrapportering av elektronisk melding om fødsel i 2006 og 2007, er disse årene ekskludert fra datagrunnlaget og for periodene det er laget glidende gjennomsnitt over. Eksempel: Gjennomsnittet for perioden , er et gjennomsnitt over de tre årene 2005, 2008 og Røyking under graviditet kan ha helt spesielle helsekonsekvenser. I denne sammenhengen brukes imidlertid tallene for røyking blant gravide til å gi informasjon om røyking generelt i befolkningen, ettersom det ikke finnes gode data på resten av befolkningens røykevaner. Kilde: kommunehelsa, statistikkbank Alkohol Det foreligger ingen kvantitative data over Hadsels befolknings bruk av alkohol. Statistikk på fylkesnivå viser at: Andelen i Nordland som har drukket alkohol stort sett daglig eller ukentlig de siste 12 måneder er 37 % (44 % menn, 31 % kvinner). 11 % drikker aldri alkohol. Unge i aldersgruppen år og folk i geografisk perifere områder i Nordland, drikker mest når de drikker. Funksjonshemmede drikker sjeldnere og mindre enn ikke funksjonshemmede Kilde: Rapport «Levekår og livskvalitet i Nordland 2014» Voksne i dag ser ut til å drikke mer alkohol enn tidligere, mens de unges bruk av alkohol har flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Men det er fortsatt mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste delen av tenårene (NOVA, 2015). Andelen som bruker alkohol, øker gjennom ungdomsskolen og videregående skole. Tallene nedenfor er fra Ungdata 2014 (NOVA, 2015): Blant 13-åringene er det 3 til 4 prosent som oppgir at de har drukket seg beruset det siste året. Blant avgangselevene i videregående skole er andelen 80 prosent. Kilde: Folkehelseinstituttet, Rapport; barn, miljø og helse (2016) 55

57 Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Inntak av større mengder gir derimot rusvirkninger, fulgt av økt risiko for uhell, skader og ulykker. Alkohol kan også påvirke effekten av en rekke legemidler og rusmidler, og hvordan kroppen reagerer på disse. Ved gjentatt forbruk av alkohol over tid øker risikoen for utvikling av sykdommer og avhengighet. Kilde: Folkehelseinstituttet Rusmiddelarbeid i kommunen omfatter blant annet forvaltning av alkoholloven, rusmiddelforebygging og tidlig intervensjon. Det er spesielt viktig å forebygge overfor barn og unge for på den måten å hindre risikofylt eller skadelig rusmiddelbruk senere i livet. Kommunen har også et ansvar for behandling og oppfølging i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre aktører. Mange med rusmiddelproblemer har også samtidige psykiske lidelser, og kommunene har en sentral rolle i kartlegging, behandling og oppfølging av disse. Kilde: Helsedirektoratet Vold og kriminalitet Hadsel lensmannskontor har de siste årene hatt et ganske jevnt antall volds-, sedelighetsog narkotikasaker, jf. statistikken nedenfor over registrerte anmeldelser. Lensmannskontoret opplyser at saker med "vold i nære relasjoner" og sedelighet, hvor barn har vært involvert, er svært arbeidskrevende. Det kreves gjerne ekstern bistand i tillegg til en omfattende etterforskning. Mye av dette er regulert i instruks og lov. De ser også noe familievold hvor kulturbakgrunn kan være en av årsakene til hendelsen. Lensmannskontoret opplyser videre at tallene for narkotika ikke gir et klart bilde på situasjonen; det har alltid vært slik at jo mer ressurser politiet bruker på feltet, desto flere saker blir avdekket. Hasj og amfetamin er som tidligere de dominerende illegale stoffene. Amfetamin har det siste året gitt noen store beslag da etterforskningen har vært rettet spesielt mot salgsleddet. Alkoholmisbruket har vært, og er nok fremdeles klart det mest problematiske, og synlig i forhold til vold, sedelighet, promillekjøring og sosiale problemer. Tabell 17: Registrerte anmeldelser Hadsel Registrerte anmeldelser Vold Familievold Sedelighet Narkotika Kilde: Lensmannskontoret i Hadsel 56

58 3.5.7 Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Helserelatert adferd Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Fysisk aktivitet: Det er ingen kvantitative data på kommunenivå. Det finnes noen data på fylkes- og landsnivå. Samfunnet har gjennomgått store endringer i befolkningens daglige fysiske aktivitet. Det er i økende grad mulig å være fysisk passiv. Kosthold Det er ingen kvantitative data på kommunenivå. Det finnes noen data på fylkes- og landsnivå som viser trendene i samfunnet. Til tross for flere positive utviklingstrekk de siste årene har kostholdet til store deler av befolkninga fremdeles ernæringsmessige svakheter: inntaket av grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk er langt lavere enn ønskelig. Forbruket av fete, salte og søte matvarer med lav ernæringskvalitet er langt høyere enn ønskelig. Overvekt og fedme: Helsestasjonens tall fra 2014 for 1. og 3. skoletrinn: på 1. trinn er det 23,57% av elevene som har en overvekt som kvalifiserer til oppfølging av helsetjenesten. På 3. trinn er det 24,7 % av elevene med overvekt. Altså kan det tyde på at overvektprosenten stiger proporsjonalt med alder på elevene. Mer tid foran skjerm/sosiale media, kjøring til og fra skole/jobb og aktiviteter. Mindre hverdagsaktivitet. Økt tilgang økonomi og tilgjengelighet Ubalanse mellom inntak av mat og drikke og fysisk aktivitet. Dårlig motorikk. Utvikling av livsstilssykdommer på sikt. Regelmessig fysisk aktivitet har positiv effekt på stress, smerter, generell fysisk og psykisk helse og livskvalitet. Overvekt På sikt utvikling av livsstilssykdommer Sukker øker risikoen for karies og tannerosjon Livsstilssykdommer Statistikk basert på selvrapportert høyde og vekt ved nettbasert sesjon (4-års gjennomsnitt): Hadsel ligger signifikant dårligere ann en landet som helhet. Andelen jenter og gutter med overvekt og fedme 57

59 ved sesjon 1 er på 29,1 % for Hadsel, Nordland fylke 25,1 % og 21,4 % på landsnivå. Røyking og snus: Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har gått ned. 17 % i gjennomsnitt 5-årsperioden Dette er signifikant høyere enn landsnivået på 10 %. Medisinsk fødselsregister har tall på snusbruk, men disse opplysningene er underrapportert og derfor ikke egnet til statistikkformål. Det er ellers ikke noen data på kommunenivå på røyking eller bruk av snus. Statistikk for Hadsel vil vi muligens få ved planlagt gjennomføring av Ungdataundersøkelse i Kopiering av vaner hos foreldre, jevnaldrende og søsken (rolle- modellering). Holdninger, normer og regler i omgivelsene. Nedgang gir mindre risiko for luftveissykdommer (astma, emfysem, bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom), kreft og hjertekarsykdommer og redusert dødelighet. Røyking under graviditet kan bl.a. føre til lav fødselsvekt og større risiko for luftveisinfeksjoner hos barn. Alkohol: Det er ingen kvantitative data på kommunenivå. Det finnes data på fylkes- og landsnivå som viser trendene i samfunnet. Voksne ser ut til å drikke mer alkohol enn tidligere, mens de unges bruk av alkohol har flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Men det er fortsatt mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste delen av tenårene. Vold og kriminalitet Stabilt registrerte anmeldelser. Pr registrerte anmeldelser: Vold: 26 Familievold: 3 Sedelighet: 5 Narkotika: 29 Inntak av større mengder alkohol gir større risiko for uhell, skader, ulykker og sykdommer. Avhengighet. Sosiale konsekvenser. Fysisk og psykisk uhelse. Sosiale konsekvenser som isolasjon, økonomiske problemer, arbeidsuførhet. Alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer. Samfunnsøkonomiske konsekvenser. 58

60 3.6 Helsetilstand Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved like mål, f.eks. risikofaktorer, forebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær. For et par generasjoner siden var ernæringssituasjonen og leveforholdene for de mest fattige betydelig dårligere enn i dag. Sykdomsbildet endret seg, og levestandarden for lavere sosiale lag er dramatisk forbedret. Likevel er mønsteret det samme; grupper med lav sosioøkonomisk posisjon har fortsatt dårligere helse og høyere dødelighet enn grupper med høyere sosial posisjon. Helseforskjellene danner en såkalt gradient; jo høyere en kommer på den sosiale rangstigen, jo bedre er helsen. Figur 1: Illustrasjon fra Gradientutfordringen (2005) Forventet levealder Forventet levealder i Hadsel var 82,0 år for kvinner og 77,4 år for menn i årlig gjennomsnitt i perioden Landsgjennomsnittet er for samme periode 82,8 år kvinner og 78,2 år for menn. Det er en jevn stigning i forventet levealder når utdanningsnivået øker: For personer med fullført universitet eller høyskole var forventet levealder i perioden (årlig gjennomsnitt) 85,37 år for kvinner og 83,41 år for menn. For personer med videregående som høyeste utdanning var den lavere 83,61 år for kvinner og 78,83 for menn. For personer med grunnskole som høyeste utdanning var den lavest kvinner 81,91 år og menn 77,42 år. Forventet levealder, forskjellen mellom to utdanningsgrupper (forventet levealder mellom den delen av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning og den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå) er mindre i Hadsel (3,14 år) enn fylket (3,88 år) og i landet for øvrig (4,83 år). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. 59

61 Diagram 24: Forventet levealder, kvinner og menn, årlig gjennomsnitt for perioden Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15-årsperioder). Kilde: kommunehelsa statistikkbank Diagram 25: Forventet levealder etter utdanning, begge kjønn, 15 års glidende gjennomsnitt Forventet levealder etter høyeste fullførte utdanningsnivå (fire ulike grupper), beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank 60

62 3.6.2 Diabetes Diabetesmedisiner: Hadsel har hatt en gradvis økning i bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes fra 2005 til I perioden var det årlige gjennomsnittet på 57,7 per 1000 dvs. 193 personer i alderen år som brukte disse medikamentene. En høyere høy andel menn enn kvinner bruker medikamentene i Hadsel. Hadsel har en klart større andel enn landsgjennomsnittet av legemiddelbrukere type 2- diabetes. En av forklaringene kan være indikasjonen som vist fra andre indikatorer på at kommunen har en større andel med overvekt og kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Risiko for diabetes 2 øker med alderen. Med en stadig større andel av eldre i befolkningen kan vi påregne økning av diabetes 2. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst, men kan være en indikator på sykdomsforekomst i befolkningen. Bruk av legemidler til behandling kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Bruk av legemidler forskrevet på resept påvirkes av flere faktorer utenom sykdomsforekomst, blant annet tilgang til lege og forskrivningspraksis blant legene. Diagram 26: Bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder), per 1000, standardisert. Kilde: kommunehelsa, statistikkbank 61

63 3.6.3 Hjerte- og karsykdommer Medikamenter mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), brukere 0-74 år: I Hadsel har det vært en økning i bruk av disse medikamentene. Økningen har vært større for menn enn for kvinner. 652 menn og 591 kvinner brukte disse medikamentene i årlig gjennomsnitt i perioden Andelen som bruker medikamenter mot hjerte- og karsykdommer er høyere i Hadsel enn landsgjennomsnittet, men lavere en fylket. Kolesterolsenkende medikamenter, brukere 0-74 år: Det har det vært en gradvis økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter. I perioden var det 520 personer (årlig gjennomsnitt) som brukte kolesterolsenkende medikamenter. I perioden var det 812 personer 425 menn og 387 kvinner. Det kan se ut som at Hadsel har en høyere andel som bruker disse medikamentene enn snittet både for fylket og landet. Bruk av primærhelsetjenesten: I perioden var 816 personer (årlig gjennomsnitt) fra Hadsel i kontakt med fastlege eller legevakt, grunnet en hjerte- og karsykdomsdiagnose. Hadsel har en lavere andel enn landsgjennomsnittet som kontakter fastlege eller legevakt, grunnet en hjerte- og karsykdom. Bruk av spesialisthelsetjenesten: 177,3 per 1000 i perioden (i årlig gjennomsnitt) ble innlagt på sykehus (dag- og døgnopphold) grunnet hjerte- og karsykdommer. Bruk av spesialisthelsetjenesten synes å ligge litt over landsgjennomsnittet. Dødelighet, 0-74 år: Det har vært en gradvis reduksjon i dødelighet pga. hjerte- og karsykdommer både for menn og kvinner i Hadsel etter Nedgangen er særlig markant for menn. Totalt døde rundt 5 personer pga. hjerte-/ karsykdom i perioden i årlig gjennomsnitt. Hjerte- og karsykdommene omfatter hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre sykdommer i hjerte og blodårer. Sykdommene skyldes arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Kilde Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst, men kan være en indikator på sykdomsforekomst i befolkningen. 62

64 Diagram 27: Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder), per 1000, standardisert. Kilde: kommunehelsa, statistikkbank Diagram 28: Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder), per 1000, standardisert. Kilde: kommunehelsa, statistikkbank. 63

65 Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Bruk av primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom i befolkningen. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner. Kilde: kommunehelsa statistikkbank Diagram 29: Bruk av primærhelsetjenesten, hjerte- og karsykdommer, 3 års glidende gjennomsnitt, Antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. 64

66 Diagram 30: Bruk av spesialisthelsetjenesten hjerte- og karsykdommer, 3 års glidende gjennomsnitt, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, standardisert. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: kommunehelsa statistikkbank Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Informasjon om tidlig død (her definert som død før 75 års alder) av gitte sykdomsgrupper gir oss viktig informasjon om hvor vi bør sette inn forebyggende tiltak. Dagens dødsårsaksmønster gjenspeiler ikke nødvendigvis befolkningens levevaner de siste årene. Diagram 31: Dødelighet hjerte- og karsykdommer, kvinner, 10 års glidende gjennomsnitt, Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 10- årsperioder). Kilde kommunehelsa, Statistikkbank 65

67 Diagram 32: Dødelighet hjerte- og karsykdommer, menn, 10 års glidende gjennomsnitt, Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 10- årsperioder). Kilde: kommunehelsa, statistikkbank Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Medikamenter mot KOLS og astma: Ut fra statistikk for Hadsel (aldersgruppen år) kan det se ut som at det har vært en økning i bruken av disse medikamentene fra 2005 og frem til Deretter er det blitt noe nedgang. Det er flere kvinner enn menn per 1000 som bruker disse medikamentene i Hadsel. I perioden ble det i årlig gjennomsnitt hentet ut minst en resept av 309 personer i nevnte aldersgruppe. Dette tilsvarer 94 personer pr innbygger, noe som er lavere enn landsgjennomsnittet på 104 personer pr innbygger. Bruk av spesialisthelsetjenesten: I perioden var det ca. 14 personer over 45 år som årlig hadde dag-, eller døgnopphold i spesialisthelsetjenesten med diagnosen KOLS. Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 20 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelseinstituttets begrunnelse for bruk av indikator: Om lag nordmenn har trolig KOLS, og av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om befolkningens røykevaner. Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst, men kan være en indikator på sykdomsforekomst i befolkningen. 66

68 Diagram 33: Bruk av KOLS og astmamedikamenter, år, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder) per 1000, standardisert. Statistikkbanken har ikke statistikk for barn og voksne under 45 år. Kilde: kommunehelsa statistikkbank Smerter Smertestillende medikamenter, brukere 0-74 år: Den totale bruken av smertestillende medikamenter på resept for perioden er redusert sammenlignet med perioden Det er en høyere andel kvinner enn menn som tar ut resepter på smertestillende. I perioden (årlig gjennomsnitt) ble det hentet ut minst en resept av 1769 personer i kommunen. Ikke-reseptbelagte smertestillende er ikke med i denne statistikken. Dette tilsvarer for samme perioden 232 personer pr innbygger. Dette er på samme nivå som fylket, men litt høyere enn landsgjennomsnittet (229). Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet. Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskrift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 2009) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak. 67

69 Diagram 34: Bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Muskel- og skjelettlidelser Bruk av primærhelsetjenesten: 2173 personer med diagnose muskel- og skjelettplager eller sykdommer (ikke brudd) fra Hadsel var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Dette tilsvarer 287 personer pr innbygger. For tilsvarende periode var landsgjennomsnittet 262 pr innbygger. Bruk av spesialisthelsetjenesten: 171 personer var innlagt (dag- og døgnopphold) i årlig gjennomsnitt i perioden Dette tilsvarer 19,6 person pr innbygger. For tilsvarende periode var landsgjennomsnittet 18,4 pr innbygger. Muskel- og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til bruk av både tradisjonelle og alternative helsetjenester og tilbud. Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 23/2010. Muskel- og skjelettlidelser, sammen med psykiske lidelser, er den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge. Fysisk aktivitet kan forebygge muskel- og skjelettlidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet 68

70 Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Bruk av primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner i befolkningen. Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Diagram 35: Bruk av primærhelsetjenesten, muskel- og skjelettlidelser, 3 års gjennomsnitt, Antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Diagram 36: Bruk av spesialisthelsetjenesten, muskel- og skjelettlidelser, 3 års glidende gjennomsnitt, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank 69

71 3.6.7 Psykiske lidelser Medikamenter mot psykiske lidelser, brukere 0-74 år: Det var en gradvis økning fra 2005 til 2011 i bruk av både antipsykotika, antidepressiva, sovemidler og angstdempende midler. Fra 2011 til 2015 har det med unntak av antidepressiva vært en liten nedgang når det gjelder bruk av disse medikamentene. Det har vært en gradvis økning i bruk av ADHDmidler fra 2007 til Statistikken kan tyde på at vi bruker mindre sovemedisiner og angstdempende midler enn både fylket og landsgjennomsnittet. Litt høyere enn landsgjennomsnittet, men lavere enn fylket når det gjelder antidepressiva. Vi ligger høyere enn landsgjennomsnittet, men omtrent på fylkesnivå, i bruk av ADHD-midler. 919 personer 580 kvinner og 339 menn hentet ut minst en resept for medikamenter mot psykiske lidelser i perioden (årlig gjennomsnitt). Bruk av primærhelsetjenesten: 893 personer i alderen 0-74 år fra Hadsel kommune med diagnose psykiske symptomer eller lidelser var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Statistikken viser at det er færre pasienter per tusen i Hadsel med diagnosen psykiske symptomer eller lidelser som har tatt kontakt med fastlege/legevakt enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Dette utgjør 122 personer pr innbyggere mot landsgjennomsnittet på 142 personer pr innbyggere. Flere kvinner enn menn oppsøker primærhelsetjenesten pga. psykiske symptomer og lidelser. Rus og psykisk helsetjeneste: Tjenesten har pr. november brukere. Av disse er 50 kvinner og 32 menn. Det er flest brukere i aldersgruppen 56 til 65 år. Her er det 18 personer. I aldersgruppen 36 til 45 år og 26 til 35 år er det i begge alderskategoriene 13 personer. I de andre alderskategoriene er antallet færre. Helsestasjonen/skolehelsetjenesten: økt tilstedeværelse i videregående skole, muliggjort gjennom prosjektmidler, identifiserer og utløser flere som tar kontakt og har behov for hjelp pga. psykiske plager. Erfaringen kan tyde på at det er jentene i videregående skole som har størst utfordringer med sin psykiske helse og at tendensen er økende. Helsesøstrene har god kompetanse i å ivareta barn og unge med psykiske utfordringer og har lang erfaring med å koordinere og samarbeide tverretatlig der det er behov for dette. Gjennom prosjekt i videregående skole får helsesøstrene veiledning fra psykiater. Dette i tillegg til at kommunens helsesøstre har faste, månedlige samarbeidsmøter med BUP. Alle barn og unge kommer nok derfor ikke inn i fastlegestatistikken da de får tilbud hos helsesøstrene med veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Terskelen for å få tilbud hos BUP har stadig blitt høyere, og kravet til hva som skal gjøres av tiltak i førstelinjetjenesten er blitt større. Dette stiller helt andre krav til samarbeid og kompetanseutvikling i kommunens helsetjeneste. Det antas også at en økt satsning i skolehelsetjenesten generelt ville ha gitt mulighet til å forebygge og å identifisere psykiske utfordringer langt tidligere, og med større mulighet til positiv helseeffekt enn hva som er tilfelle i dag. 70

72 Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredjedel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til enhver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet. Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Kilde: Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven) Diagram 37: Bruk av primærhelsetjenesten, psykiske symptomer og lidelser, 3 års gjennomsnitt, Antall unike personer 0-74 år og år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Kontakter med primærhelsetjenesten er klassifisert etter ICPC-kodeverket. Dataene er hentet fra: Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon (KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Kilde: Kommunehelsa, Statistikkbank. 71

73 Diagram 38: Bruk av antidepressiva, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder) per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Diagram 39: Bruk av sovemidler og angstdempende midler, 3 års glidende gjennomsnitt Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder), per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. 72

74 Diagram 40: Bruk av ADHD-midler , 3 års glidende gjennomsnitt Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Kreft Nye tilfeller av kreft: I perioden var det 46 personer i kommunen som fikk diagnosen kreft (nye tilfeller) i årlig gjennomsnitt. Dette tilsvarer 490 personer pr innbygger på nye tilfeller av kreft i perioden Dette er under landsgjennomsnittet på 581 pr innbygger i samme periode. Kreftdødelighet 0-74 år: I perioden er det rapport 10 dødsfall i årlig gjennomsnitt i Hadsel. Dette tilsvarer 118 pr innbygger og er noe over landsgjennomsnittet på 113 pr innbygger for samme periode. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft. Kreftdødeligheten har endret seg lite fra 1950 til i dag - når vi ser på antall dødsfall per innbyggere og korrigerer for økt levealder. Kreftforekomsten har derimot økt. Det er dessuten større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, særlig gjelder det lungekreft. Kilde: Folkehelseinstituttet. 73

75 Diagram 41: Nye krefttilfeller, 10 års glidende gjennomsnitt, Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperioder), standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Diagram 42: Dødelighet kreft, 10 års glidende gjennomsnitt, Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 10-årsperioder) per , standardisert. Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank 74

76 3.6.9 Smittsomme sykdommer Vaksinasjonsdekning: I perioden (årlig gjennomsnitt) var 88 % av barna i 2 års alderen og 94 % av barna i 9 årsalderen i Hadsel fullvaksinerte mht barnevaksinasjonsprogrammet. Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank. Helsestasjonen opplyser at statistikk for 2015 viser følgende vaksinasjonsdekning: 2-åringer 97 % (over fylkes- og landsgjennomsnittet) 9-åringer 87,4 % (under fylkes- og landsgjennomsnittet) 16-åringer 83,2 % (under fylkes- og landsgjennomsnittet). Helsestasjonen opplyser at statistikken for 2015 ikke er korrekt. Vaksinasjonsdekningen er i realiteten høyere. Feil i statistikken skyldes utfordringer i dataprogram og manglende etterregistrering av vaksiner hos barn med ikke-vestlig bakgrunn. Det arbeides for å rette opp dette. Meldte smittsomme sykdommer: Det er totalt sett få smittsomme sykdommer som blir meldt til Folkehelseinstituttet (lovpålagte meldinger) i Hadsel. Unntaket er genital chlamydiainfeksjon var antallet 48. Kilde: MSIS Smittsomme sykdommer er ikke lenger det største folkehelseproblemet i Norge, men for å holde disse sykdommene i sjakk, er det svært viktig å opprettholde et godt smittevern og et effektivt vaksinasjonsprogram. Kilde: Folkehelseinstituttet Bruk av legetjenesten i Hadsel Eldre har gjennomsnittlig langt flere konsultasjoner enn yngre aldersgrupper hos fastlegen, en av tre har hatt minst fem konsultasjoner. Blant eldre 67 år og over var det særlig hjertesykdom og høyt blodtrykk som medførte mange konsultasjoner. For barn i alderen 0 til 15 år er vanligste konsultasjonsgrunn hos både fastlege og legevakt luftveisinfeksjoner inkl. ørebetennelser. Kilde: SSB Aldersfordelingen i befolkningen har derfor betydning for bruk av legetjenesten: Hadsel har 349 flere personer over 67 år og totalt 534 flere personer over 55 år sammenlignet med hva vi hadde hatt hvis vi lå akkurat på landsgjennomsnittet. Dette tilsvarer i praksis et halvt legeårsverk ekstra sammenlignet om vi var på landsgjennomsnittet for aldersfordeling i befolkningen. 75

77 Diagram 43: Aldersfordeling av legekonsultasjoner Aldersfordeling av legekonsultasjonar Antal konsultasjonar i Hadsel (kalkulert) Antal konsultasjonar i gjennomsnittskommune Sykehusinnleggelser generelt Undersøkelser viser at de fleste kommuner som har nær geografisk beliggenhet til sykehus har flere innleggelser enn landet for øvrig. Statistikk viser at Hadsel har flest innleggelser i forhold til og muskel- skjelettsystemet og bindevev. Dernest kommer hjerte- og karsykdommer. Hadsel ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet i forhold til innleggelser av disse sykdommene. 76

78 Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Diagram 44: Somatiske sykehusinnleggelser, antall opphold Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Tannhelse KOSTRA-tall viser at tannhelsen for 5-, 12- og 18-åringene er dårligere i Nordland fylke enn landsgjennomsnittet. Statistikk for 2015 kan tyde på at 5-åringene i Hadsel har bedre tannhelse enn både fylket og landet, men dårligere for 12- og 18-åringene. De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsa. Flere barn og unge har ingen eller få «hull» i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Tannhelsen varierer med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Kilde: Folkehelseinstituttet 77

79 Tabell 18: Tannhelsestatistikk for landet (uten Oslo) og Nordland fylke 2015: Landet Nordland fylke 5-åringer, andel undersøkt uten ny karieserfaring 12-åringer, andel undersøkt uten ny karieserfaring 18-åringer, andel undersøkt uten ny karieserfaring 84,2 80,6 79,4 75,6 59,1 53,4 Kilde: SSB Tabell 19: Tannhelsestatistikk for Hadsel 2015 Kilde: Nordland fylkeskommune 78

80 Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser HELSETILSTAND Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Forventet levealder 82,0 år for kvinner og 77,8 år for menn i årlig gj.snitt i perioden For personer med grunnskole vs fullført høyskole eller universitet: 81,91/85,37 år for kvinner og 77,42/83,41 år for menn. Diabetes Gradvis økning i bruk av legemidler mot diabetes type 2 fra 2005 til 2015, 193 personer (45-74 år), årlig gj.snitt Andelen som bruker legemidler mot diabetes er høyere i Hadsel enn både fylket og landet. Hjerte- og karsykdommer Noe økning i bruk av medikamenter mot hjerte- og karsykdommer fra 2007 til personer (0-74 år), årlig gj.snitt Økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter fra 2007 til personer (0-74 år), årlig gj.snitt En høyere andel enn fylket og landsgjennomsnittet. 816 personer hos fastlege / legevakt med diagnose hjerte- og karsykdom , årlig gj.snitt. Lavere andel enn landsgjennomsnittet. 177 innleggelser i spesialisthelsetjenesten samme periode. Litt høyere andel enn landsgjennomsnittet Gradvis reduksjon i dødelighet fra 1995 til Sosiale helseforskjeller Sykdomsårsak: arv, overvekt, for lite fysisk aktivitet Sykdomsårsak: arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Bedre behandlingsmetoder gjør at folk holder seg friskere lengre og dødeligheten går ned. Skade av blodårer og indre organer, økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon, nyresvikt, nedsatt syn, nedsatt følsomhet i beina, impotens hos menn. For tidlig sykdom og død. 79

81 Lungesykdommer Noe økning i bruk av medikamenter mot kronisk obstruktiv lungesykdom og astma fra 2007 til 2012, deretter nedgang. I perioden ble det i årlig gjennomsnitt hentet ut minst en resept av 309 personer (aldersgruppen år). Sykdomsårsak: røyking, forurensning i arbeidsmiljøet eller utendørs, arvelige faktorer, allergi og overfølsomhet. Pustebesvær, hoste, tretthet, psykiske og sosiale konsekvenser. 14 innleggelser (pasienter over 45 år) i spesialisthelse-tjenesten samme periode. Smerter Noe redusert bruk av smertestillende medikamenter på resept for perioden sammenlignet med perioden personer (0-74 år), årlig gj.snitt Muskel- og skjelettlidelser 2173 personer med diagnosen hos fastlege eller legevakt, årlig gj.snitt Flere oppsøker primærhelsetjenesten for muskel- og skjelettlidelser sammenlignet med landsgjennomsnittet. Mange lidelser kroniske muskel- skjelettlidelser blant de vanligste smertetilstandene. Arv, over-, under- og feilbelastning, skader. Fysisk tungt arbeid. Kroniske smerte-tilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til frafall fra arbeidslivet før pensjonsalderen. Redusert livskvalitet, sykefravær, uføretrygd. Psykiske symptomer og lidelser 893 personer (0-74 år) i kontakt med fastlege/legevakt, årlig gj.snitt Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten: Opplever at flere tar kontakt pga. psykiske plager, og jentene i videregående skole er i en særklasse og økende. Tap av nære relasjoner, samlivsbrudd, konflikter, psykiske plager, rusmisbruk eller vold i familien, mobbing på skolen, digital mobbing, ensomhet, traumatiske opplevelser, arvelige faktorer. Nedsatt arbeidsevne, sykefravær, uføretrygd, større dødelighet. Konsekvenser for barn. Kreft Nye krefttilfeller: I perioden var det 46 personer i kommunen som fikk diagnosen kreft (nye tilfeller) i årlig gjennomsnitt. Kreftdødelighet 0-74 år: I perioden er det rapport 10 dødsfall i årlig gjennomsnitt i Hadsel. Utvikling av kreft: Livsstilsfaktorer som røyking, stoffer i miljøet, fedme, kosthold, alkohol, infeksjoner og fysisk aktivitet påvirker kreftrisiko. Stabil dødelighet: bedre behandling, tidlig oppdagelse Lidelser og kostnader. 80

82 Smittsomme sykdommer Vaksinasjonsdekning 2015: 97 %, 2-åringer, 87,4 9-åringer og 83,2 % 16-åringer. Feil i statistikken arbeides med å rette opp. Totalt sett få meldinger om smittsomme sykdommer til Folkehelseinstituttet, unntaket er genitale chlamydiainfeksjoner (48 tilfeller i Bruk av legetjenesten Statistikk viser at eldre har gjennomsnittlig langt flere konsultasjoner enn yngre aldersgrupper hos fastlegen. Hadsel har en høyere andel personer over 67 år enn landsgjennomsnittet. Dette tilsvarer i praksis behov for et halvt legeårsverk ekstra sammenlignet om vi var på landsgjennomsnittet for aldersfordeling i befolkningen Sykehusinnleggelser Undersøkelser viser at de fleste kommuner som har nær geografisk beliggenhet til sykehus har flere innleggelser enn landsgjennomsnittet. Statistikk viser at Hadsel har flest innleggelser i forhold til og muskel- skjelettsystemet og bindevev. Dernest kommer hjerte- og karsykdommer. Hadsel ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet i forhold til innleggelser av disse sykdommene. Tannhelse Generelt en positiv utvikling. Kariesnedgang de siste årene. Barn og voksne har fortsatt karies og noen få har mye karies. Helsestasjon når nesten alle barn i kommunen. God tannhygiene Familiens vaner og livsstil Lite smitte i befolkningen Chlamydia problemer med å bli gravid og større risiko for graviditet utenfor livmoren Tidlig forebygging før tannsykdommer har inntrådt gir god oral helse i befolkningen 81

83 4. Årshjul - oppdatering Ungdataundersøkelse 2017 Oppdatering folkehelseoversikten Konsulent/folkehelserådgiver har ansvar for: å ta kontakt med kommuneoverlegen innen utgangen av januar hvert år for å drøfte prosess i forbindelse med oppdatering løpende oppdatering Det avtales en bred prosess for oppdatering og kompetanseheving i kommunen hvert 4. år i forkant av planstrategiarbeidet. Innvandring, personer som bor alene, lavinntekt, arbeidsledighet, uføretrygd, mottakere av sosialhjelp, utdanning, frafall videregående skole, drikkevann, trivsel og mobbing i skolen, røyking bruk av medikamenter, fastlege og spesialisthelsetjenesten i tillegg til dødelighet ved diverse sykdommer, smittsomme sykdommer (kommunehelsa.no). Forberede oppdatering av oversiktsdokumentet for inneværende år, med bakgrunn i kommunens folkehelseprofil som utarbeides/publiseres i januar/februar av folkehelseinstituttet. Folkemengde, separasjoner, sykefravær, Tannhelse m.m. (SSB) Trivsel og mobbing grunnskole (skoleporten) Oppdatering presenteres for folkehelsegruppa. Vurdere årsaker og konsekvenser. Status oversendes RLG. 82