Folkehelseoversikt - Eidsberg Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave

Transkript

1 Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015 Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave

2 Innhold 1.Innledning Sammendrag Befolkningssammensetning Befolkningssammensetning Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Personer som bor alene Antall fødsler Befolkningsvekst Framskrevet befolkning Tilflytting Oppvekst- og levekårsforhold Økonomiske forhold Boforhold Arbeidsforhold Antall sysselsatte Barnehage- og utdanningsforhold Barnevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste Ungdata Frafall i videregående skole Utdanningsnivå Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Fysisk miljø Biologisk miljø Kjemisk miljø Sosialt miljø Skader og ulykker Trafikkulykker Personskader og sykehusinnleggelse Dødelighet av voldsomme dødsfall Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Kosthold Røyk, snus, alkohol og narkotika Helsetilstand Befolkningens vurdering av egen helse... 59

3 8.2 Forventet levealder Dødelighet Sykelighet Legemiddelbruk Kildeoversikt... 65

4 1.Innledning Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 5 i folkehelseloven pålegger kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. I tillegg til å ha løpende oversikt over folkehelsen, skal kommunen utarbeide et oversiktsdokument over befolkningens helsetilstand hvert fjerde år. Oversikten over befolkningens helsetilstand skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten. I Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 settes følgende krav til innholdet i kommunens oversiktsdokument: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand For å kunne vurdere helsetilstanden til befolkningen i Eidsberg, har vi valgt å sammenlikne oss med noen nabokommuner i indre Østfold, Østfold fylke og hele landet. Kommunene i indre Østfold har mange felles forutsetninger, og det er derfor naturlig å bruke nabokommunene som sammenligningsgrunnlag i dette arbeidet. Det er både interessant og viktig å se hvordan helsetilstanden i befolkningen i Eidsberg er i forhold til resten av Østfold og landet for øvrig. 1

5 Østfoldhelsa har laget en mal for folkehelseoversikten, som danner grunnlaget for utformingen av Eidsberg kommunes helseoversikt. Den sier noe om hvilke temaer som kan være interessante, hvor man finner statistikk og organisering av arbeidet. Det er benyttet data fra Statistisk sentralbyrå, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Østfold helseprofil I tillegg har vi hentet informasjon fra Ungdata undersøkelsen 2015 i Eidsberg og de ulike kommunale virksomhetene i Eidsberg. Vi har hatt stor nytte av å lese andre kommuners helseoversikter. Spesielt har Askim kommunes oversikt, samt møte med leder Team folkehelse og kommuneoverlegen i Askim, vært til god hjelp. Denne første utgaven av oversikten er utarbeidet av folkehelsekoordinator i Eidsberg kommune Ellen E. Byng Strøm, kommuneoverlege Silje Bruland Lavoll og kommunepsykolog Karl Erik Aspeqvist. Tverrfaglig arbeidsgruppe for folkehelse i kommunen har vært referansegruppe. November

6 2. Sammendrag Eidsberg kommune Utviklingstrekk og folkehelseutfordringer Befolkningssammensetning Eidsberg og Østfold har en befolkning med færre barn og unge, færre i aldersgruppen yngre yrkesaktive (25-44 år) og flere i aldersgruppen eldre yrkesaktive (45-64 år), og flere eldre og pensjonister enn landsgjennomsnittet. Eidsberg har 3 % lavere andel yngre yrkesaktive (25-44 år) enn resten av landet i gjennomsnitt. Siden 2007 har Eidsberg hatt en sterk økning i andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Andelen er nå på 14,1 %, likt med resten av landet. Andel aleneboende i Eidsberg er om lag som gjennomsnittet for fylket og landet. Oppvekst- og levekårsforhold I perioden har det i Eidsberg vært en klar økning av både barn og voksne som lever i husholdninger med lav inntekt. I 2012 var det 16,1 % av barn og unge i aldersgruppen 0-17 år som levde i husholdninger med lav inntekt. Andel barn av eneforsørgere i Eidsberg er høyere enn i resten av landet og i Østfold. Andelen sosialhjelpsmottakere i Eidsberg har økt i perioden Dette gjelder spesielt for aldersgruppen år, der Eidsberg har mer enn dobbelt så høy andel som landsgjennomsnittet. I er tallene 5,8 % for hele landet og 12,1 % for Eidsberg. Boligsituasjonen har blitt betydelig vanskeligere i løpet av de siste årene. Kartlegging har vist at kommunens boligmasse ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet. Det er en stor andel av både inn- og utpendling i kommunen. I 2013 pendlet 2718 personer bosatt i Eidsberg til arbeid i andre kommuner, mens 2145 personer pendlet fra andre kommuner til Eidsberg. Eidsberg er én av tre kommuner i indre Østfold med tilbud om åpen barnehage. Elevundersøkelsen i 2013 viste at elevene i 7. klasse og 10. klasse trives godt på skolen og at 10. klassingene har en litt bedre mestring enn 7. klassingene sammenlignet med landet og fylket. Andelen elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden er høyere i Eidsberg enn i resten av landet, Østfold og de andre kommunene i indre Østfold. For 7. kl.tr. er andelen 5,4 % i hele landet og 6,6 % i Eidsberg, mens for 10. kl.tr. er andelen 5,0 % for hele landet og 6,6 % for Eidsberg. Nasjonale prøver i lesing for 5. og 8. trinn viser en tendens til at Eidsbergelevene ligger lavere enn Askim, Østfold og resten av landet på mestringsnivåene i lesing. Andel barn med barnevernstiltak er noe høyere i Eidsberg enn gjennomsnittet for Østfold og for hele landet. I 2014 er den på 3,6 % i hele landet, mens den ligger på 5,0 % i Eidsberg Ungdataundersøkelsen i Eidsberg i 2015 viste at det er flere som er plaget av depressivt stemningsleie sammenlignet med andre kommuner. Det er flere jenter enn gutter som rapporterer om depressivt stemningsleie og symptomer på angst. Det er ganske enkelt å skaffe seg rusmidler i Eidsberg (i følge Ungdata-undersøkelsen 2015). Eidsberg har en høyere andel elever som faller fra i videregående skole sammenlignet med landet og fylket. I ligger andelen på 24,5 % for hele landet, mens den er på 29,8 % i Eidsberg. Utdanningsnivået i Eidsberg er klart lavere sammenlignet med landet og fylket for øvrig. Andelen personer år med grunnskole som høyeste utdanningsnivå i hele landet ligger i 3

7 2013 på 16,9 %, mens andelen i Eidsberg er på 29,5 %. Andelen innbyggere i aldersgruppen år med høyskole/ universitet som høyeste fullførte utdanningsnivå er i ,2 % for hele landet, mens den er 25,8 % i Eidsberg. Fysisk, kjemisk, biologisk og sosialt miljø I Østfold helseprofil oppgav 14,7 % av innbyggerne i Eidsberg opplever forstyrrende støy i sitt nærområde, noe som er høyere sammenlignet med nabokommuner men lavere enn byene i ytre Østfold. 90,7 % av innbyggerne i Eidsberg oppgir at de opplever sitt nærområde i Eidsberg som trygt og rolig å bo i. Drikkevannet som leveres ut til innbyggerne regnes som et av Norges beste. Kommunen har god vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet, noe som gir god kontroll over sykdommene det vaksineres mot. Radonkonsentrasjon over maksimumsgrensen er påvist i 3,6% av boliger i kommunen. I Østfold helseprofil svarte et flertall i Eidsberg at de har et sosialt nettverk og at de opplever gode muligheter for å treffe andre på offentlige møteplasser i Eidsberg. 6,4 % av kvinnene og 4,7 % av mennene svarte at de føler seg ensomme. 74 % svarte at det var gode muligheter for å drive med fritidsaktiviteter i kommunen. Det er lavere valgdeltakelse i kommune- og stortingsvalg i Eidsberg sammenlignet med landet og fylket for øvrig. Skader og ulykker Det har vært en betydelig nedgang i antall ulykker, drepte og skadde i trafikken i Eidsberg de siste femten årene. Eidsberg har de seneste årene hatt en vesentlig økning i antall hoftebrudd, sammenlignet med nabokommuner, fylket og landet for øvrig. For alle typer brudd er det betydelig flere brudd hos de eldste i befolkningen. Andel personer i Eidsberg som svarer at de har blitt utsatt for vold, overgrep eller hærverk i nærområdet er høyere enn gjennomsnittet for Østfold. Helserelatert atferd I Østfold helseprofil svarte en av fire voksne i Eidsberg at de driver fysisk aktivitet minimum fire ganger i uken. Nesten halvparten svarte at de spiser frukt daglig. Omtrent en av seks voksne oppgav at de røyker daglig. Omtrent en av seks voksne svarte at de drikker alkohol to ganger i uken eller mer. Helsetilstand 74% av innbyggerne i kommunen oppgir at de har god helse (Østfold Helseprofil ). Gjennomsnittlig levealder er tilsvarende som for fylket og landet for øvrig. Eidsberg har flere innbyggere med hjerte- og karsykdommer enn gjennomsnittet for landet. Andel nye krefttilfeller er lavere i Eidsberg sammenlignet med landet for øvrig. Medikamentforbruket i kommunen er høyere enn for landet ellers. Dette gjelder blant annet medisiner for hjerte- og karsykdommer, diabetes, antibiotika og medikament for psykiske lidelser 4

8 3. Befolkningssammensetning Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som omfatter antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne informasjonen er viktig i vurdering av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som en del av totalbildet av folkehelsen i kommunen. Dette gjelder særlig utviklingen i sammensetningen av befolkningen, som for eksempel vil kunne påvirke strategiske valg i fremtidige kommuneplaners samfunns- og arealdel. 5

9 3.1 Befolkningssammensetning (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) 2013 Hele landet Østfold Trøgstad Askim Eidsberg Rakkestad alle aldre antall år antall andel (prosent) 18,4 17,7 17,6 18,1 17, år antall andel (prosent) 13,2 12,7 11,9 12,9 13,3 12, år antall andel (prosent) 27,5 25,5 25,3 25,6 25,3 24, år antall andel (prosent) 25,3 26,6 27,2 27, , år antall andel (prosent) 8,7 9,8 10,6 9,4 9,8 9, år antall andel (prosent) 2,6 2,9 2,3 2,3 2,9 2,9 80 år + antall andel (prosent) 4,4 4,7 5 4,5 4,9 5,3 90 år + antall andel (prosent) 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Tabellen viser befolkningen i Eidsberg i 2013, fordelt på aldersgrupper og sammenliknet med hele landet, Østfold, Trøgstad, Askim og Rakkestad. Den viser antall innbyggere totalt, antall innbyggere i de ulike aldersgrupper og hvor stor andel i prosent hver aldersgruppe utgjør av hele befolkningen. Eidsberg har en befolkning som aldersmessig er ganske lik gjennomsnittet i Østfold og i landet for øvrig. I aldersgruppene 0-14, og år ligger Østfoldkommunene litt lavere i gjennomsnitt enn resten av landet, mens i aldersgruppene 45-64, 65-74, 75-79, 80+ ligger Østfoldkommunene litt 6

10 høyere i gjennomsnitt enn resten av landet. Det er verdt å merke seg at det her er snakk om små forskjeller. Den største forskjellen finner vi i aldersgruppen år, der Østfoldkommunene i gjennomsnitt ligger ca. 2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Østfoldkommunene har i gjennomsnitt en befolkning med færre barn og unge, færre i aldersgruppen yngre yrkesaktive (25-44 år) og flere i aldersgruppen eldre yrkesaktive (45-64 år), og flere eldre og pensjonister enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder også for Eidsberg.Merk at det også her er snakk om små forskjeller. Befolkningsvekst i Eidsberg i prosent fra Årlige tall. År hele landet 0,6 0,63 0,55 1,31 1,14 Østfold 0,03 1 0,61 1,18 1,05 Trøgstad 0,61 0,91-0,76 0,16 1,76 Askim -0,09 0,98 0,79 1,6 0,75 Eidsberg -0,45 0,7 1,53 1,83 1,14 Rakkestad -0,69 0,44 0,21-0,25 1,45 Tabellen viser befolkningsveksten i prosent i Eidsberg fra , sammenlignet med gjennomsnittet i hele landet, Østfold, Askim, Trøgstad og Rakkestad. 3.2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) 2013 Hele landet 14,1 Østfold 13,9 Trøgstad 8,7 Askim 18,5 Eidsberg 14,1 Rakkestad 12,2 7

11 Tabellen viser andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av befolkningen i hele landet, Østfold, Trøgstad, Askim, Eidsberg og Rakkestad i I 2013 var 14,1 % av befolkningen i Eidsberg innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, det samme som gjennomsnittet i resten av landet. I Askim var prosentandelen hele 18,5 %, mens i Trøgstad var den på bare 8,7 % av befolkningen. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Eidsberg, landbakgrunn (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) 2013 Eidsberg totalt 14,1 Europa uten Tyrkia 8,8 Afrika 1,2 Asia med Tyrkia 3,7 Nord-Amerika 0,1 Sør- og Mellom- Amerika 0,3 Tabellen viser hvilken landbakgrunn denne gruppen innbyggere i Eidsberg har i 2013 i prosent av total befolkningsandel. Av totalt 14,1 % innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, er gruppen fra Europa (uten Tyrkia) den største innvandrergruppen i Eidsberg med 8,8 %, med Asia (med Tyrkia) som den nest største gruppen med 3,7 %. Det betyr at den største gruppen innvandrere til kommunen er arbeidsinnvandring fra andre land i Europa. I hele perioden har det vært en betydelig vekst i denne befolkningsgruppen i gjennomsnitt i hele landet, Østfold, Askim og Eidsberg. Askim har hele perioden hatt en større befolkningsandel i denne perioden. 8

12 Utviklingen i andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av den totale befolkningen i Eidsberg fra (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Diagrammet viser utviklingen i andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av den totale befolkningen i Eidsberg fra , sammenlignet med gjennomsnittet i hele landet, Østfold og Askim. I hele perioden har det vært en betydelig vekst i denne befolkningsgruppen i gjennomsnitt i hele landet, Østfold, Askim og Eidsberg. Askim har hele perioden hatt en større befolkningsandel i denne gruppen enn landsgjennomsnittet og har i tillegg hatt en sterk vekst hele perioden. Eidsberg hadde en noe lavere befolkningsandel i denne gruppen enn landsgjennomsnittet fram til 2007, men tilsvarende vekst. Siden 2007 har Eidsberg hatt en sterk vekst i andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, slik at andelen innbyggere i denne gruppen nå er på landsgjennomsnittet med 14,1 %. 9

13 3.3 Personer som bor alene (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) 2013 Hele landet 18 Østfold 17 Trøgstad 17,4 Askim 16,8 Eidsberg 17,5 Rakkestad 16 Tabellen viser andel personer som bor alene i prosent av befolkningen i Eidsberg i 2013, sammenlignet med gjennomsnittet for hele landet, Østfold, Trøgstad, Askim og Rakkestad. Andelen personer som bor alene i Eidsberg er om lag som gjennomsnittet i landet og i fylket. I antall vil dette si at det bor 1959 personer alene i Eidsberg i Forskning viser at folk som bor alene er mer utsatt for helseproblem og sosial isolasjon enn folk som bor sammen med andre. Dette er en risikofaktor, selv om andelen som bor alene i Eidsberg er lavere enn landsgjennomsnittet. 3.4 Antall fødsler (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet) antall forholdstall antall forholdstall antall forholdstall antall forholdstall Hele landet Østfold Trøgstad Askim Eidsberg Rakkestad Forholdstall: Norge = 100 Antall fødsler i Norge i perioden har vært synkende. Fødselstallene både i Eidsberg kommune og nabokommunene er lavere enn gjennomsnittet i landet i denne perioden. 10

14 3.5 Befolkningsvekst (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Diagrammet viser befolkningsveksten i Eidsberg fra i prosent sammenlignet med gjennomsnittet for hele landet, Østfold, Trøgstad, Askim og Rakkestad. Diagrammet viser at det er en vekst i befolkningen i gjennomsnitt i perioden i hele landet, Østfold og alle kommunene, bortsett fra i Askim, som hadde en nedgang Framskrevet befolkning Framskrevet befolkning i alle aldere i antall i Eidsberg (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Hele landet Østfold Trøgstad Askim Eidsberg Rakkestad

15 Tabellen viser framskrevet befolkning i alle aldere i antall i Eidsberg , sammenlignet med hele landet, Østfold, Trøgstad, Askim og Rakkestad. Tabellen viser at forholdet mellom befolkningsutviklingen i Askim og Eidsberg vil være omtrent som i dag. Befolkningsveksten i Askim og Eidsberg vil i følge prognosen være større enn i Trøgstad og Rakkestad i perioden Framskrevet befolkning i Eidsberg over 75 år i prosent fra (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Årstall Hele landet år 2,68 4,02 4,25 80 år+ 4,24 4,61 7,12 Østfold år 3,07 4,55 4,62 80 år+ 4,51 4,96 7,48 Trøgstad år 2,46 4,83 4,89 80 år+ 4,56 4,87 7,28 Askim år 2,74 4,58 4,54 80 år+ 4,13 4,62 7,64 Eidsberg år 2,61 4,13 3,99 80 år+ 4,74 4,87 6,7 Rakkestad år 2,81 4,6 5,16 80 år+ 5,35 5,22 8,85 Tabellen viser framskrevet befolkning i Eidsberg over 75 år i prosent fra sammenlignet med hele landet, Østfold, Askim og Trøgstad. 12

16 3.7 Tilflytting (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Diagrammet viser netto tilflytting i antall tilflyttere per 1000 innbyggere i Eidsberg sammenlignet med gjennomsnittet i hele landet, Østfold, Trøgstad, Askim og Rakkestad. Diagrammet viser også at mens det i gjennomsnitt har vært en sterk økning i netto tilflytting i hele landet, har det i gjennomsnitt vært en mindre økning i netto tilflytting i Østfold. I kommunene som er sammenlignet i tabellen, er det store lokale variasjoner. 13

17 4. Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter blant annet tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygdede. Utdanningsforhold omfatter for eksempel andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. 14

18 4.1. Økonomiske forhold Prosentandel personer i lavinntektshusholdninger (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Definisjon lavinntektshusholdninger: Inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. År alle alle alle Alder aldre 0-17 år aldre 0-17 år aldre 0-17 år Hele landet 9,8 8,6 9,5 8,9 10,1 10,2 Østfold 10,6 11,1 10,7 11,9 11,4 13,5 Trøgstad 10,1 9,3 10,6 10,5 10,7 10,9 Askim 11,8 14,2 11,1 13,6 11,7 15,6 Eidsberg 11,2 12,3 12,4 14,5 12,9 16,1 Rakkestad 10, ,6 11,6 15,1 Tabellen viser personer som lever i husholdninger med lav inntekt i prosent, fordelt på alle aldre og 0-17 år, sammenliknet med hele landet, Østfold, Trøgstad, Askim og Rakkestad. I denne perioden har det i Eidsberg vært en klar økning av både barn og voksne som lever i husholdninger med lav inntekt. Tilsvarende økning har ikke skjedd i landet som helhet. Vi ser også av tabellen at det er stor forskjell mellom kommunene i indre Østfold, og at det er størst andel lavinntektshusholdninger i Eidsberg og Askim. Prosentandel som er barn av eneforsørgere (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Tabellen viser andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år, som det utbetales barnetrygd for. (Barn av eneforsørgere mottar utvidet barnetrygd.) År Hele landet 15 15,8 17,1 15,9 15,5 Østfold 17,1 17,9 18,9 17,8 17,9 Trøgstad 13,5 15, ,4 16,8 Askim 18,9 20, ,4 Eidsberg 14,8 17,3 20, ,9 Rakkestad 14, ,1 15,1 14,4 Andel barn av eneforsørgere i Eidsberg er betydelig høyere enn i resten av landet og høyere enn gjennomsnittet for Østfold. Andelen er også noe høyere enn de andre kommunene i indre Østfold. 15

19 Andel barn av eneforsørgere i prosent Søylediagrammet viser andel barn av eneforsørgere i prosent , sammenlignet med gjennomsnittet for landet, Østfold, Trøgstad, Askim og Rakkestad. Prosentandel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppene år og år (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) År Alder år år år år år år år år Hele landet 7,1 3,9 7,5 3,9 5,9 3,3 5,8 3,3 Østfold 8 4,8 8,8 4,9 7,3 4,1 7,6 4,1 Trøgstad 6,5 4,5 8,8 4,5 4,6 3 4,8 2,4 Askim 7 3,9 7,6 3,6 9,2 3,7 8,4 3,7 Eidsberg 7,5 4,7 9,7 4,9 7,6 3,7 12,1 4,9 Rakkestad 4,9 3,5 6,6 4,3 5,9 4,1 5,7 3,5 Tabellen viser andel sosialhjelpsmottakere i to aldersgrupper, vist som gjennomsnittsandel for treårsperioder. Lokale data fra NAV for 2014 viser imidlertid at denne tendensen kan være i ferd med å snu. 16

20 Sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Søylediagrammet viser andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i prosent, sammenlignet med hele landet, Østfold, Trøgstad, Askim og Rakkestad. Prosentandelen som mottar sosialhjelp i Eidsberg har økt i perioden , mens den i landet for øvrig og i Østfold har sunket. I Eidsberg har det vært en svak økning i sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år, mens det har vært en betydelig økning sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år. Eidsberg hadde i mer enn dobbelt så mange sosialhjelpsmottakere i denne gruppen i prosent som resten av landet. Det er store variasjoner mellom kommunene i indre Østfold, og de siste årene har Eidsberg hatt den høyeste andelen unge sosialhjelpsmottakere. Unge sosialhjelpsmottakere har en betydelig overhyppighet av både psykisk og somatisk sykdom ( Ungdoms levekår, SSB 2013). Begrunnelse for valg av indikator Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) 17

21 4.2 Boforhold (Kilde: Eidsberg kommune) Kommunale boliger Eidsberg kommune eier 157 boliger som fordeler seg slik på de ulike brukergruppene: 33 omsorgsboliger i tilknytning til Edwin Ruuds Omsorgssenter 30 boliger knyttet opp mot en personalbase (voksne utviklingshemmede) 8 omsorgsboliger knyttet opp mot en personalbase (psykiske lidelser) 89 boliger til vanskeligstilte (bosatte flyktninger, vanskeligstilte barnefamilier, rus og psykiatri) I tillegg har Eidsberg kommune 80 privateide boliger hvor kommunen regulerer hvem som får leie eller kjøpe. Disse fordeler seg slik på de ulike brukergruppene: 46 omsorgsboliger 14 omsorgsboliger knyttet opp mot en personalbase (voksne utviklingshemmede) 20 boliger til vanskeligstilte (bosatte flyktninger, vanskeligstilte barnefamilier, rus og psykiatri) Status i dag Det er per i dag ingen ledige kommunale boliger. Det planlegges bygging av 8 nye boliger for vanskeligstilte. Samtidig er det vedtatt å rive de fire rekkene i Kløverveien, én er revet og 27 leiligheter gjenstår. Her planlegges det 16 boliger til voksne utviklingshemmede. Tildeling av kommunal bolig i Eidsberg kommune foretas av et tverrfaglig tildelingsteam. Boligkontoret har ca. 75 henvendelser / søkere til kommunal bolig hvert år. Rundt 40 søkere får avslag av ulike årsaker, og må selv skaffe seg bolig. I 2014 fikk 20 husstander tildelt kommunal bolig, mens seks stod på venteliste ved årsskifte. I tillegg jobbes det ut mot det private slik at en del av søkerne får tilgang på privat leie. Det ble i 2014 gitt over 70 garantier for depositum ved leie av privat bolig. Boligsituasjonen har blitt betydelig vanskeligere i løpet av de siste årene. Kartlegging har vist at kommunens boligmasse ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet. Det er viktig at kommunen legger til rette for at flere blir i stand til å beholde og eie egen bolig eller å leie i det private markedet. 18

22 4.3 Arbeidsforhold Antall sysselsatte (Kilde: Eidsberg kommuneprofil, 2013) Definisjon sysselsatte: Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere). Ufrivillig helt permitterte, med en sammenhengende varighet på inntil 3 måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende. (Kilde: SSB) Tabellen viser antall sysselsatte bosatt i Eidsberg Antall sysselsatte Sysselsatte pr. 100 innbyggere i aldersgruppen år Hele landet ,2 Østfold ,5 Eidsberg ,9 Antall sysselsatte i Eidsberg som andel av befolkningen er noe lavere enn landsgjennomsnittet, men noe høyere enn tallene for Østfold. Pendling inn og ut av kommunene (Kilde: Eidsberg kommuneprofil, 2013) Sysselsatte med bosted i kommunen Pendlere ut av kommunen Utpendlere som andel av sysselsatte bosatt i kommunen (%) Pendlere inn i kommunen Innpendlere som andel av sysselsatte med arbeidssted i kommunen (%) Eidsberg , ,1 Askim , ,6 Trøgstad , ,9 Rakkestad , ,2 Spydeberg , ,4 19

23 Arbeidstakere bosatt i Eidsberg etter arbeidsstedskommune (SSB) Arbeidsstedskommune Eidsberg Askim Oslo kommune Rakkestad Trøgstad Sarpsborg Ski Spydeberg Fredrikstad Ås Marker Hobøl Andre kommuner Sum pendlere Sum arbeidstakere Tabellen viser hvilke steder innbyggerne i Eidsberg pendler til for å arbeide. (Viser kun steder med mer enn 50 pendlere fra Eidsberg) Arbeidstakere bosatt i Eidsberg etter arbeidsstedskommune med minst 50 pendlere fra Eidsberg (SSB) Diagrammet viser det samme som tabellen over: Hvilke steder innbyggerne i Eidsberg pendler til for å arbeide. (Viser kun steder med mer enn 50 pendlere fra Eidsberg). 20

24 Eidsberg har en stor befolkningsandel som pendler til jobb, og mange av dem til Oslo. Andelen som pendler ut av kommunen øker jo nærmere kommunen ligger Oslo. Alle kommunene i indre Østfold har større andel utpendlere enn gjennomsnittet for Østfold. Eidsberg preges både av stor utpendling og ganske stor innpendling, slik at kommunen både er en forstadskommune til Oslo-regionen, men samtidig også er en fullverdig kommune med et eget bysentrum i indre Østfold. Andel arbeidsledige år (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Definisjon: Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen (15-29 år) (Kommunehelsa statistikkbank) År hele landet 2,5 2,6 2,3 2,2 2,3 Østfold 3,2 3,4 3,2 3,2 3,4 Trøgstad 1,9 1,9 2,3 2,3 2,3 Askim 3,1 3,4 3,5 3,1 3 Eidsberg 2,3 2,9 3,1 3,4 3,5 Rakkestad 2,7 2,6 3 2,8 2,3 Tabellen viser registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen (15-29 år) i Eidsberg i årene 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013, sammenlignet med hele landet, Østfold, Askim, Trøgstad og Rakkestad. 21

25 Registrerte arbeidsledige år i prosent av befolkningen Diagrammet viser registrerte arbeidsledige år i prosent av befolkningen. Arbeidsledigheten både i Norge og i Eidsberg er svært lav, også for denne aldersgruppen. I indre Østfold har Askim hatt en litt større økning i andel arbeidsledige enn de andre kommunene, men fra har Eidsberg overtatt denne ledelsen. Antall arbeidsledige må vurderes i sammenheng med hvor mange som mottar sosialhjelp, har uføretrygd eller langtidssykemelding. Denne helheten beskriver bedre gruppen yngre i Eidsberg med vanskelige levekår. Andel varig uføretrygdede år Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Definisjon: Andel personer som mottar uføreytelser samlet, varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Uføreytelser er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer år som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemning. Det er mulig å motta både varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger samtidig, men de dette gjelder telles bare én gang i samlede uføreytelser. 22

26 Hele landet Østfold Trøgstad Askim Eidsberg Rakkestad ,1 2,8 2,3 2,5 3,7 3,5 3,2 3,5 3,9 4,2 3,6 4,5 3,6 3,1 2,9 3,4 3,5 3,3 2,9 3,3 4,8 4,8 4,5 4,7 Andel varig uføretrygdede år Andel yngre varig uføretrygdede avhenger i stor grad av individuell helse, mens i eldre aldersgrupper kan også lokale arbeidsmarkedsforhold ha betydning. Andelen uføretrygdede i Eidsberg og Askim ligger omtrent på nivå med gjennomsnittet i Østfold, men over landsgjennomsnittet. 23

27 4.4 Barnehage- og utdanningsforhold Barnehagedekning i prosent pr (Kilde: Kostra/ SSB) Hele landet Østfold Trøgstad Askim Eidsberg Rakkestad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,2 88,2 87,4 85,6 88,4 86,3 Andel barn 1-2 år med barnehageplass 80,1 75, ,6 Andel barn 3-5 år med barnehageplass 96,6 95,6 93,3 93,8 95,6 94,1 Andel plasser i Åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år 1,3 1,7 0 2,8 2,5 1,8 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 t/uke eller mer 96,5 96,5 93,9 95,1 90,9 89,9 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage 74,9 68,7 71, ,5 68,8 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 14,4 14,9 8,7 21,5 17,9 14,2 Barnehagedekningen i Eidsberg ligger litt under landsgjennomsnittet, men på omtrent samme nivå som resten av Østfold., I Eidsberg er 17,9 % av barna i barnehagene minoritetsspråklige, noe som gjenspeiler befolkningssammensetningen. Andelen minoritetsspråklige i barnehage i Eidsberg er ganske lik som for landet for øvrig, og noe høyere enn gjennomsnittet for fylket. Eidsberg skiller seg også ut ved at de er én av tre kommuner i indre Østfold med tilbud om åpen barnehage. Tilbudet gis to ganger pr. uke, og barna er der sammen med foreldrene sine til en lav kostnad, kroner pr. familie pr. gang. Andelen plasser i åpen barnehage er nesten dobbelt så høy som for resten av landet, og også høyere enn i Østfold. Erfaring viser at Åpen barnehage benyttes av ulike grupper. Innvandrerfamilier benytter i stor grad tilbudet. Det samme gjør familier som venter på barnehageplass og som ønsker at barna skal bli vant til å være i barnehage. Folk som bor i nabokommuner uten åpen barnehage drar til Eidsberg for å benytte seg av tilbudet der. (Kilde: Familiesenteret). 24

28 Trivsel, 7. og 10. klassetrinn skoleåret (Kilde: Elevundersøkelsen 2013, Utdanningsdirektoratet) Tabellen nedenfor viser den generelle trivselen på skolen for grunnskoleelever på 7. og 10. klassetrinn. Trivselen måles på en skala fra 1-5, der høy verdi betyr positivt resultat. Elevundersøkelsen ble endret i 2013 og lar seg derfor ikke sammenligne med tidligere år. Tabellen viser at både 7.-klassingene og 10.-klassingene i Eidsberg har høy verdi på trivsel på skolen, noe som også gjenspeiles i resten av landet og i Østfold som helhet. Trivsel 7. klassetrinn 10. klassetrinn Hele landet 4,4 4,2 Østfold 4,4 4,2 Eidsberg 4,3 4,2 Askim 4,5 4,5 Trøgstad 4,5 4,1 Opplevelse av mestring, 7. og 10. klassetrinn skoleåret (Kilde: Elevundersøkelsen 2013, Utdanningsdirektoratet) Tabellen nedenfor viser i hvor stor grad grunnskoleelever på 7. og 10. klassetrinn opplever mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid å skolen. Mestringsopplevelse måles på en skala fra 1-5, der høy verdi betyr positiv resultat. Tabellen viser at Eidsbergelevenes opplevelse av mestring i 7. klasse ligger noe under landsgjennomsnittet og Østfold som helhet, mens 10. klassingene i Eidsberg opplever mestring på nivå med landsgjennomsnittet og Østfold. Opplevelse av mestring 7. klassetrinn 10. klassetrinn Hele landet 4,0 3,9 Østfold 4,1 3,9 Eidsberg 3,9 3,9 Askim 4,1 4,1 Trøgstad 4,0 3,9 25

29 Mobbing på skolen, 7. og 10. klassetrinn, skoleåret (Kilde: Elevundersøkelsen 2013, Utdanningsdirektoratet) Nedenfor vises to tabeller knyttet til mobbing på 7. og 10. klassetrinn. Den første viser gjennomsnittsverdien av svarene til alle elever som var med i undersøkelsen. Den vises på en skala fra 1-5. og i dette tilfellet betyr lav verdi positivt resultat. Gjennomsnittsverdien er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder imidlertid på lite mobbing i skolen. Opplevelse av mobbing på skala gjennomsnittsverdi Mobbing på skolen 1 7. klassetrinn 10. klassetrinn Hele landet 1,3 1,3 Østfold 1,3 1,2 Eidsberg 1,4 1,3 Askim 1,3 1,1 Trøgstad 1,3 1,2 Tabellen viser at Eidsberg i likhet med landet for øvrig, Østfold og kommunene vi sammenlikner oss med, ligger ned mot 1 når det gjelder gjennomsnittsverdi for mobbing. Tallene i første tabell skulle altså tyde på at det er lite mobbing i Eidsbergskolen Andel som oppgir at de opplever mobbing 2-3 ganger i mnd eller mer (prosent) Mobbing på skolen 2 7. klassetrinn 10. klassetrinn Hele landet 5,4 5,0 Østfold 5,3 4,9 Eidsberg 6,6 6,6 Askim 6,2 2,0 Trøgstad 3,8 5,2 Tabellen viser prosentandel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Tabellen viser at prosentandelen elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden er høyere i Eidsberg enn i resten av landet, Østfold og de andre kommunene i indre Østfold. 26

30 Mestringsnivåer lesing på 5. og 8. klassetrinn (Kilde: Nasjonale prøver, Utdanningsdirektoratet) De to tabellene nedenfor viser resultater fra Nasjonale prøver i lesing de tre foregående skoleår. De viser prosentandel 5.-klassinger og 8. klassinger på de ulike mestringsnivåene. 5. trinn har tre mestringsnivåer, mens 8. trinn har fem. M1 er i begge tabellene laveste mestringsnivå. Resultatene fra Nasjonale prøver presenteres ved hjelp av en relativ skala. Det vil si at resultatene for en skole eller kommune er sett i sammenheng med alle elever i Norge dette året. Tallene i tabellene må altså forstås som hvor godt elevene i kommunen mestrer lesing, sammenlignet med alle andre elever i samme årskull det aktuelle skoleåret. Nasjonale prøver måler med andre ord ikke utvikling over tid. Det innebærer at endringer fra ett år til et annet ikke kan tolkes sikkert som en reel endring i hvor godt elevene mestrer grunnleggende ferdigheter. For eksempel betyr et høyere snitt i år sammenlignet med i fjor at årets elever sammenlignet med sitt årskull, har gjort det bedre enn fjorårets elever gjorde, sammenlignet med sitt årskull. Årsakene til dette kan være ulike: at årets elever mestrer lesing bedre, at andre elever har prestert svakere, eller det kan være en kombinasjon av disse. Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om den relative endringen. Endringer fra ett år til et annet må derfor tolkes med forsiktighet. Det kan være mer nærliggende å se på resultatene innenfor hvert enkelt skoleår. Mestringsnivåer lesing på 5. klassetrinn Mestringsnivåer lesing 5. klassetrinn M1 M2 M3 M1 M2 M3 M1 M2 M3 Hele landet 24,7 48,3 27,0 27,6 47,3 25,1 24,2 53,8 22,1 Østfold 26,5 49,9 23,6 31,3 46,1 22,6 28,3 51,6 20,2 Eidsberg 21,4 42,8 35,9 19,0 56,2 24,8 33,9 52,7 13,4 Askim 22,4 48,1 29,5 28,7 47,6 23,8 24,6 49,7 25,7 Trøgstad 25,0 48,4 26,6 27,4 48,4 24,2 28,3 56,6 15,1 27

31 Mestringsnivåer lesing på 8. klassetrinn Mestrings-nivåer lesing 8. klasse-trinn M1 M2 M3 M4 M5 M1 M2 M3 M4 M5 M1 M2 M3 M4 M5 Hele landet 7,7 19,6 37,2 21,8 13,7 7,6 20,5 38,9 22,7 10,3 6,7 19,2 40,4 22,3 11,5 Østfold 8,6 22,6 38,7 19,5 10,6 9,1 22,8 40,3 19,8 8,0 7,9 21,7 41,0 20,9 8,4 Eidsberg 14,1 25,9 34,1 16,3 9,6 9,0 23,6 42,4 13,2 11,8 11,0 28,3 42,4 18,6 6,9 Askim 3,9 19,1 42,8 25,7 8,6 8,1 22,2 42,7 16,8 10,3 7,2 20,1 40,2 23,2 9,3 Trøgstad Dersom man legger sammen resultatene i M1 og M2 for Eidsberg, kan det virke som det er en tendens til at det er en større gruppe elever i Eidsberg på lavere mestringsnivå sammenlignet med hele landet. Tilsvarende er det en lavere andel elever som skårer på de høyere mestringsnivåene. 4.5 Barnevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste Barnevernstiltak andel barn med tiltak i prosent av befolkningen 0-22 år (SSB/ Statistikkbanken) Hele landet 3,5 3,7 3,6 Østfold 3,8 Trøgstad 5,8 4,5 4,4 Askim 4,7 5,2 3,7 Eidsberg 3,6 4,7 5 Rakkestad 4,9 4,7 4,4 Andel med barnevernstiltak er høyere i Eidsberg enn gjennomsnittet for hele landet. (Tall fra Østfold for 2012 og 2014 mangler.) Tallene varierer en del mellom kommunene i indre Østfold, men den samme tendensen som i Eidsberg, gjelder også for de andre kommunene vi sammenlikner oss med. Helsestasjon og skolehelsetjeneste (Kilde: Familiesenteret, Helsestasjonen) Det fødes ca. 130 barn årlig i Eidsberg. Alle barn i alderen 0-5 år har til sammen minst 15 konsultasjoner ved helsestasjonen i denne perioden. Det gir god oppfølging av barnets vekst og utvikling, og bidrar til at anbefalt barnevaksinasjonsprogram kan gjennomføres. 28

32 I tillegg vurderes behov for ekstra kontakt og tiltak for enkelte barn. Cirka 20 % av alle barn får slik ekstra tilpasset oppfølging. Dette er også en viktig del av kommunens satsing på tidlige tiltak, når det er behov for det. Helsesøsterfunksjonen er anerkjent som svært viktig i forebyggende helsearbeid. Helsedirektoratet har anbefalt én helsesøsterstilling pr. 300 elever i barneskolen. Forholdet i Eidsberg er 2 årsverk på ca. 950 elever, så vi ser at tallet ligger under direktoratets anbefaling. I ungdomsskolen er det anbefalt ett årsverk pr. 550 elever. Eidsberg har en noe bedre dekning her med 0,8 årsverk på ca 465 elever. I videregående skole er det anbefalt ett årsverk pr. 800 elever. Eidsberg har 1,0 årsverk på ca elever. Det er ansatt lege i 20 % og kommunen har opprettet en 100 % kommunepsykolog-stilling i tjenesten. 4.6 Ungdata Ungdata er en spørreundersøkelse som gjennomføres i flertallet av norske kommuner. Undersøkelsen omfatter elever i ungdomsskolen på klassetrinn 8-10 (13-16 år), og i den siste undersøkelsen har også VG1 ved Mysen videregående skole deltatt. I Eidsberg ble undersøkelsen gjennomført våren 2012 og våren For 2015 var svarprosenten 86 % på ungdomsskolen og 73 % på videregående. Undersøkelsen er svært omfattende og berører oppvekstvilkår, trivsel, vurdering av egen helse, skolesituasjonen og bruk av rusmidler. Resultatene både nasjonalt og fra Eidsberg, viser at ungdommen røyker langt mindre enn før, de bruker mindre narkotika/ hasj enn før, de drikker mindre og starter senere med alkohol. Skolefravær er redusert og det er færre som ikke trives i skolen. Ungdommen i Eidsberg er litt mer på sosiale medier og litt mindre sammen med venner enn ungdom i resten av landet. 75 % av de spurte ungdommene svarte at de er fornøyd med helsa. (De nasjonale resultatene for Ungdata 2014 viste 71 %.) 14 % svarer at de plages av minst en av følgende helseplager daglig: Hodepine, nakke- og skuldersmerter, ledd- og muskelsmerter, magesmerter, kvalme, hjertebank (13 % i Ungdata 2014). Det er generelt flere jenter enn gutter som oppgir at de har psykiske helseproblemer. 15 % svarer at de har vært plaget av depressivt stemningsleie i løpet av den siste uken (11 % Ungdata 2014). På området fysisk aktivitet er det verdt å merke seg at 10 % av jentene og 13 % av guttene oppgir at de er sjelden eller aldri er svette eller andpustne. Ungdomsskoleelevene i Eidsberg oppgir at de drikker gjennomsnittlig litt mindre enn landsgjennomsnittet. I hele landet synker alkoholforbruket blant unge, men de som drikker, drikker oftere og mer enn før. Energidrikker er også blitt mer vanlig i kombinasjon med alkohol. Elevene på VG1. på Mysen videregående skole oppgir at 50 % av deres venner drikker alkohol minst ukentlig. Når det gjelder tilgjengelighet av marihuana og hasj, oppgir 22 % av guttene og 16 % av 29

33 jentene at de kan skaffe seg dette i løpet av 2-3 dager. En av årsakene er jernbane og bussforbindelser til andre byer. Det er med andre ord ganske god tilgjengelighet av rusmidler i Eidsberg, men til tross for det er det relativt få som oppgir at de bruker det, og undersøkelsen viser også at det har lav status blant ungdommene selv. 4.7 Frafall i videregående skole (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Definisjon: Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Frafall i videregående skole angitt i prosent Hele landet 25,0 25,8 25,4 24,5 Østfold 27,8 30,1 30,1 29,3 Eidsberg 29,2 34,5 35,2 29,8 Askim 31,2 36,3 36,4 31,9 Trøgstad 30,5 32,5 32,1 33,5 Tabellen viser frafall i videregående skole i Eidsberg i prosent, sammenlignet med hele landet, Østfold, Trøgstad, Askim og Rakkestad over treårsperiodene , , og

34 Eidsberg har høy andel elever som faller fra i videregående skole. Andelen er høyere enn gjennomsnittet for landet og for Østfold. Fra den siste målingen i er tendensen imidlertid noe synkende i forhold til tidligere år. Likevel ligger Eidsberg og de andre kommunene vi sammenlikner oss med i indre Østfold høyt på denne statistikken. Til sammenlikning hadde Bærum et frafall fra videregående på 13 % i Det er svært viktig at man klarer å bedre denne situasjonen, og det er igangsatt flere tiltak i Eidsberg for å oppnå dette. Atferdsproblemer vurderes som hovedårsak til frafall. Også psykiske problemer betyr mye (Sagatun: Åse et al. BMC Public Health 2014, 14:16). 4.8 Utdanningsnivå Prosentandel personer år med grunnskole som høyeste utdanningsnivå (Kilde Kommunehelsa statistikkbank) Hele landet 29,2 28,4 21, ,9 Østfold 34,3 35,5 28,8 23,2 22,3 Trøgstad 38,7 43,2 38,7 28,7 26,4 Askim 38 40,1 33,3 26,8 27,8 Eidsberg 34,2 39,4 36,8 28,1 29,5 Rakkestad 36,7 37,8 35,4 30,4 27,7 31

35 Eidsberg og kommunene i indre Østfold har gjennomgående hatt et lavere utdanningsnivå i befolkningen enn i Østfold og i hele landet. Dette vil endre seg langsomt, dersom man vurderer utdanningsnivået i hele befolkningen. Man har derfor tatt for seg aldersgruppen år, der de aller fleste vil ha avsluttet utdanningen, men vi får et bilde av den del av befolkningen som nylig har tatt utdanning. Av kommunene i Østfold, er det tydelige forskjeller. Av kommunene i Østfold er Eidsberg den kommunen med flest personer uten videregående utdannelse, sammenliknet både med Østfold og hele landet. Både i nasjonale og internasjonale oversikter over folkehelsen, ser man en tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Jo høyere utdanningsnivå, desto bedre helse, når man vurderer grupper av befolkningen. Utdanning betyr mer enn inntekt når det gjelder positiv virkning på helsen. Prosentandel innbyggere i aldersgruppen år som har videregående skole som høyeste fullførte utdanning (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) År Hele landet 44,7 42, ,8 36,8 Østfold 47,2 43,6 44,8 44,5 42 Trøgstad 50,2 45,3 46,7 48,7 47,1 Askim 44,2 42,2 45, ,5 Eidsberg 48,9 44,3 44, ,7 Rakkestad 52,6 46,6 44,8 45,2 46,2 Tabellen viser at det i Eidsberg er 44,7 prosent av befolkningen i aldersgruppen år i 2013 som har videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Eidsberg ligger lavere enn de fleste andre kommunene i indre Østfold, men høyere enn resten av Østfold og hele landet på denne statistikken. Prosentandel innbyggere i aldersgruppen år som har høyskole/ universitet som høyeste fullførte utdanningsnivå (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Hele landet 26,1 28,9 34,2 41,2 46,2 Østfold 18,5 20,9 26,4 32,3 35,8 Trøgstad 11,1 11,5 14,7 22,6 26,5 Askim 17,8 17,7 21,5 26,2 26,6 Eidsberg 16,9 16,4 18,8 22,9 25,8 Rakkestad 10,6 15,6 19,8 24,5 26,1 Tabellen viser at nesten halvparten av befolkningen i Norge i aldersgruppen år nå har 32

36 utdanning fra høyskole eller universitet. Eidsberg har en lavere andel innbyggere med utdanning fra høyskole/ universitet sammenlignet med de andre indre Østfoldkommunene. Sammenliknet med hele Østfold og resten av landet ligger Eidsberg enda lavere på denne statistikken. 33

37 5. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelveinett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter smittevernloven 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen og komme inn under biologiske faktorer. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepet fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, refereres det til kapittel 3 i folkehelseloven. 5.1 Fysisk miljø Støy (Kilde: Miljø- og helsekunnskapsbasen, Folkehelseinstituttet og Miljørettet helsevern, rapport 2009:7, Folkehelseinstituttet) Støy defineres som uønsket lyd eller lyd som kan være helseskadelig. Negative helsevirkninger av støy er knyttet til støy som en stressfaktor som kan påvirke atferd, trivsel, kommunikasjon, hvile og søvn. Det er kjent at langvarig kraftig støy eller kortvarig svært høy lyd kan føre til hørselsskade i form av nedsatt hørsel eller kronisk øresus (tinnitus). Østfoldhelsa og Østfold fylkeskommune gjennomførte i 2011 en spørreundersøkelse av helse og helserelaterte faktorer i kommunene i Østfold. På spørsmål om nærområdet hadde forstyrrende støy 34

38 svarte 14,7 % av innbyggerne i Eidsberg at de opplevde slik støy. Tilsvarende tall for Askim. Dette er høyere tall enn nabokommunene, men lavere enn i byene i ytre Østfold. I samme undersøkelse svarte 90,7 % at de opplevde sitt nærområde i Eidsberg som trygt og rolig å bo i: Støykart utarbeidet av Statens vegvesen som viser beregnet støynivå langs hovedveiene i Eidsberg

39 Støyvarselkart over Eidsberg kommune basert på trafikkprognoser for år Kommunen jobber i planarbeidet og i reguleringssaker for at befolkningen ikke skal utsettes for støy som overskrider grenseverdier anbefalt i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442)» fra Klima- og miljødepartementet. Miljørettet helsevern, barnehager og skoler Enhet for samfunnsmedisin ved Indre Østfold medisinske kompetansesenter (Helsehuset) har ansvaret for å følge opp tilsyn og godkjenning av kommunens barnehager og skoler. Dette følges opp ved systematiske tilsyn. 5.2 Biologisk miljø Drikkevann, badeplasser og legionella Eidsberg kommune forsyner sine innbyggere med grunnvann fra Sandstangen. Overflatevann fra Øyeren ble tidligere brukt som hovedvannkilde. Drikkevannet ble da fullrenset på vannverket. I dag er grunnvann fra Sandstangen hovedkilden, mens reservevannforsyning blir fra Trøgstad vannverk. 36