Oversiktsdokument for Hobøl kommunes folkehelse Helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversiktsdokument for Hobøl kommunes folkehelse Helsetilstand og påvirkningsfaktorer"

Transkript

1 Oversiktsdokument for Hobøl kommunes folkehelse Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Dette oversiktsdokumentet er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta. Prioriteringer og satsningsområder innen folkehelse foretas i kommunale planer og planstrategier. Utarbeidet av kommuneoverlege Heidi Ø. Solvang og folkehelsekoordinator Line Sødal.

2 Innhold 1. Innledning 2. Sammendrag 3. Befolkningssammensetning 3.1 Innvandring til Hobøl 3.2 Årlig vekst i befolkningen i Hobøl og i nabokommunene 3.3 Forekomst av demenssykdommer 4. Oppvekst- og levekårsforhold 4.1 Økonomiske forhold 4.2 Antall enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd og andel av alle som mottar barnetrygd 4.3 Prosentandel som er barn av eneforsørgere 4.4 Sosialhjelp mottakere 4.5 Hjelp til mennesker med levekårsutfordringer 4.6 Andel personer som bor alene og kostnader for bolig 4.7 Prosentandel personer over 18 år inndelt etter samlivsform 4.8 Sysselsetting 4.9 Barnehage og utdanningsforhold 4.10 Barnevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste 4.11 Frafall i videregående skole 4.12 Utdanningsnivå 5. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 5.1 Smittevern og vaksinasjon 5.2 Kjemisk miljø 5.3 Sosialt miljø Sosialt nettverk Ensomhet Fritidsaktiviteter 6. Skader og ulykker 7. Helserelatert adferd 7.1 Fysisk aktivitet 7.2 Fysisk aktivitet i skolen 7.3 Kosthold 7.4 Røyk, snus, alkohol og narkotika 8. Helsetilstand 8.1 Forventet levealder 8.2 Brukere av legemidler til behandling av type II-diabetes 8.3 Hjerte- og karsykdommer 8.4 Forbruk av legemidler 8.5 Bruk av antibiotika 8.6 Brukere av legemidler til behandling av ADHD 8.7 Psykisk helse 9. Kildeoversikt 2

3 1.0 Innledning Denne folkehelseoversikten for Hobøl er den første sammenstillingen som gjøres. I henhold til folkehelseloven (Lov om folkehelsearbeid 2011) er det kommunens ansvar å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse gjennom lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Videre skal kommunen medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. I følge 5 i Lov om folkehelsearbeid pålegges kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I tillegg til å ha løpende oversikt over helsetilstanden, skal det hvert fjerde år utarbeides et samlet oversiktsdokument for å identifisere folkehelseutfordringene i kommunen. Dokumentet skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Helseoversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. I sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 skal kommunen fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer den står overfor. Kommunen pålegges å iverksette nødvendige tiltak for å møte sine folkehelseutfordringer. 3

4 Forskrift om oversikt over folkehelsen setter i 3 krav til oversiktsdokumentets innhold. Det skal vise datamateriale eller informasjon fra følgende seks områder: 1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert atferd 6. Helsetilstand Hvert område bør ifølge forskriftene og Helsedirektoratets veileder til oversiktsarbeidet, inkludere følgende: 1. Statistikk og annen informasjon om helsetilstanden 2. Vurdere årsaker og konsekvenser 3. Identifisere lokale folkehelseutfordringer og ressurser Når man skal vurdere helsetilstanden til befolkningen i en kommune, vil det være nødvendig å sammenlikne med andre kommuner og hele landet. Absolutt forekomst av et helseproblem vil kunne si noe om hvilket omfang behandling og hjelpetiltak bør ha, men det er viktig å vite om kommunen har spesielle problemer innen enkelte områder, særlig for å vurdere hvorfor det er slik og om forebyggende tiltak er aktuelle. Når vi har kartlagt helsetilstanden i Hobøl, har vi valgt å sammenlikne med hele landet, Østfold fylke og nabokommunene i indre Østfold. Det kan være vanskelig å finne kommuner som likner mest mulig på Hobøl når man skal vurdere helsetilstanden i befolkningen. Vi har valgt å bruke nabokommunene fordi man da ut fra lokalkunnskap lettere kan vurdere mulige forklaringer på eventuelle helseforskjeller mellom kommunene. Østfoldhelsa har utviklet en mal for folkehelseoversikten, og denne har vært viktig for hvordan oversiktsdokumentet for Hobøl er utformet. Den gir blant annet innspill om hvilken statistikk som er tilgjengelig på kommunenivå, noe som igjen er til stor nytte når man skal sammenlikne kommuner. I tillegg har Hobøl kommune brukt oversikten fra Askim kommune. Folkehelseprofilen som årlig utgis av Folkehelseinstituttet, gir et visuelt oversiktlig bilde av enkelte sider ved folkehelsen i kommunen. Folkehelseprofilene 2015 for Hobøl, Østfold og Bærum ligger som vedlegg til dette dokumentet. De viser hvor store forskjeller det er mellom folkehelsen i ulike kommuner i Norge, blant annet avhengig av befolkningens utdannelsesnivå og gjennomsnittlige inntekt. Dette vil også være et utgangspunkt når vi vurderer funn ved ulike sider av folkehelsestatistikk for Hobøl sammenliknet med landet og andre kommuner. Noen nye indikatorer er tatt med i profilene for 2015 og de er : - Utdanningsforskjeller i forventet levealder 4

5 - Utvidet indikator på drikkevann - Laveste mestringsnivå i regning - Overvekt blant kvinner - Antibiotikabruk Arbeidet med denne første utgaven har foregått etter følgende prinsipper: Se på eksisterende statistikk Gi utdypende informasjon om enkelte områder i oversikten Gi en lokal virkelighetsbeskrivelse på enkelte områder Oversikt dokumentet er tenkt å være under kontinuerlig utvikling. Innspill fra innbyggere, frivillige organisasjoner, virksomheter, politikere vil være nyttig for senere utgaver. Dokumentet skal være et levende verktøy for oss alle, slik at vi sammen kan gjøre Hobøl til en fortsatt god bygd å bo og jobbe i for alle innbyggerne. 5

6 2.0 Sammendrag Hobøl oppleves av de aller fleste som en god kommune å bo i. I spørreundersøkelsen Østfold Helseprofil svarte 94 % av deltakerne fra Hobøl at de hadde et trygt og rolig nærområdet. Dette var klart positivt, det var gode muligheter for å treffe andre og delta i fritidsaktiviteter og foreninger. Helsetilstand og levekår i Hobøl preges av at de aller fleste er friske og trives godt i kommunen, men det er også en del av befolkningen på 6.7 % som ikke har det slik. 72 % oppgir at de har hyppig kontakt med venner og familie og 74 % oppgir at de opplever en god helse. Utdanningsnivået i en befolkning er den faktoren som påvirker folkehelsen mest. Det betyr mer enn økonomiske forhold. Hobøl er en av de kommunene i Østfold som har hatt en tilflytting av mennesker med høyere utdanning siste årene. Hvis vi ser på utdanningssituasjonen i Hobøl fra 2000 og frem til i dag, så har befolkningen med høyere utdanningsnivå økt fra 17,2 % til 22,6 %. Det er samme andel av befolkningen som har gjennomført videregående skole i 2000 og i Hvis vi sammenligner med landet for øvrig, er andel med høyere utdanning 31.2 %,men andelen som har gjennomført videregående skole er høyere i Hobøl enn ellers i landet. God barnehagedekning, oppfølging av barna gjennom helsestasjonsarbeidet, tiltak i skolen vil fortsatt være viktige virkemidler i årene fremover for å fremme utdanning og arbeid. Østfold er det fylket i landet som har størst andel uføretrygdede 13.6 %, men Hobøl er blant kommunene i Østfold med et av de laveste antall uføretrygdede på 9.9 %. Landsgjennomsnittet er 9.4 % I løpet av et år vil 64 % av befolkningen i aldersgruppen 0-75 år ha fått utlevert medisiner på resept en eller flere ganger. Bruk av legemidler er blitt en del av det normale livet for mange, og i hovedsak er det en positiv utvikling at man kan få hjelp for ulike plager. Mange av elevene som sliter i skolesituasjonen, har problemer med å konsentrere seg, er urolige og preget av impulshandlinger. Dette forkortes til ADHD. Det finnes medikamenter som kan ha god effekt på denne tilstanden, men det er omdiskutert om medisiner alltid er det riktige tiltaket. Alle kommunene i Indre Østfold har langt flere brukere av medisiner for ADHD enn ellers i landet; % over landsgjennomsnittet. Det er ikke slik i resten av Østfold. Det er lite sannsynlig at høy forekomst av ADHD i Indre Østfold er forklaringen på dette forholdet. Tiltak for å bedre folkehelsen vil ofte være tiltak for å bedre livssituasjonen generelt i befolkningen. Samlet sett er mange av de oppgavene en kommune har, viktige virkemidler for å påvirke folkehelsen. Det ytre miljøet betyr mye, hvordan kommunen oppleves som et sted å være, og fungere i. I tillegg er det viktig å planlegge og iverksette tiltak som særlig kan bedre situasjonen for deler av befolkningen med spesielle problemer. For å bedre folkehelsen i Hobøl i årene fremover blir det viktig å arbeide både med tiltak som virker bredt i befolkningen, og samtidig med mer begrensede og målrettede tiltak. Forebyggende tiltak tar ofte lang tid før man ser virkningen av, og man bør derfor både tenke seg godt om før man iverksetter tiltak, og være tålmodig for å bedømme virkningen. 6

7 3.0 Befolkningssammensetning Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. Befolkningssammensetningen i Hobøl består av 84 % etnisk norske, 11,6 % med vestlig bakgrunn og 4 % med ikke vestlig bakgrunn. Kommunens innbyggere har en alderssammensetning som er ganske lik gjennomsnittet i Norge. Som resten av landet vil Hobøl få en betydelig økning i antall eldre fra 2025 og fremover. Dette vil kreve god planlegging og innsats for å bygge ut nødvendige kommunale tjenester. Særlig innen demensomsorgen må innsatsen økes betydelig, slik det også fremgår av kommunens planer. Befolkningen i Hobøl er lite fysisk aktiv slik som nordmenn flest. Dette får betydning for folkehelsen. Det er viktig at man allerede tidlig i livet utvikler kroppen på en god måte, og økt regelmessig fysisk aktivitet i skolen bør absolutt prioriteres høyt for å bedre folkehelsen. Heldigvis er det slik at de som har det dårligste utgangspunktet, har mest nytte av slik systematisk fysisk aktivitet. Gjennomsnittlig alder i Hobøl hos befolkningen er lavere enn for hele landet og også i forhold til nabokommunene. Selvopplevd helse er bedre i Hobøl enn i Askim, men omtrent likt med Spydeberg. Hobøl har et fødselsoverskudd på 4.6 pr 1000 innbygger og dette er høyere enn nabokommunen Spydeberg som har 2.7 og Askim som har 0.8. Det betyr at det fødes flere i Hobøl kommune enn det dør og dette vil gi en befolkningsvekst i kommunen i tillegg til innflyttingen som kommunen opplever. Det er vanskelig å få full oversikt over sykdomsforekomst i en befolkning. Vi vet ikke sikkert hvor mange i Hobøl som har ulike typer sykdommer eller plager. Noe vet vi fra spørreundersøkelser, noe kan beregnes ut fra nasjonale statistikker. Vi kan også få inntrykk av sykdomsbildet ut fra hvor mange som kontakter fastlegen og hvilke sykdomsdiagnoser som blir registrert. Tabellen på neste side viser befolkningen i Hobøl i 2014, fordelt på aldersgrupper og sammenliknet med hele landet, Østfold og Spydeberg. Den viser antall innbyggere i de ulike aldersgrupper, og hvor stor andel i prosent hver aldersgruppe utgjør av hele befolkningen(kilder: Kommunehelsa statistikkbank og Kommuneprofilen). 7

8 (2014) Hobøl har en befolkning som aldersmessig er ganske lik gjennomsnittet i Østfold og i landet forøvrig. Hobøl har en noe yngre befolkning enn Askim, mens Marker har den eldste befolkningen. Gjennomsnittsalder i Askim i 2014 var 40,3 år, i Østfold 40,8 og i landet 39,4 år. Gjennomsnittsalder i Marker var 43,7 år og i Hobøl 38,9 år. Fordelingen på de ulike aldersgrupper gir mer nyttig informasjon enn gjennomsnittsalder for å kunne vurdere behov for kommunale tjenester(befolkningsutvikling i Hobøl fordelt på aldersgrupper, kilde: SSB). Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder (15 66 år) i Hobøl er 76.9 %, og er svært likt tallene for landet og Østfold. Dette har endret seg lite de siste årene, men andelen vil avta noe i årene som kommer, etter hvert som andel eldre i befolkningen øker. 8

9 Sivilstand i befolkningen pr (Kilde: SSB) Tabellen inkluderer hele befolkningen, slik at gruppen ugifte også gjelder barn og unge, ikke bare ugifte voksne. Det er generelt høyere andel gifte i Indre Østfold, og høyest i Marker. Andelen skilte er generelt høyere i Askim og Trøgstad. Forskjeller i andel enker/enkemenn avspeiler i hovedsak ulik alderssammensetning i kommunene. Antall fødsler , forholdstall: Norge = 100. (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Antallet fødsler i Norge har vært synkende i denne perioden. Fødselstallene i kommunene i indre Østfold har med unntak av Hobøl og Skiptvedt vært lavere enn gjennomsnittet i Norge i hele perioden. I perioden var det 856 fødsler og 488 dødsfall i Hobøl. Fødselsoverskuddet i perioden var 368. D. Årlig fødselstall varierte fra 41 til 65, og dette kan ha betydning for planlegging av kapasitet i barnehager og barneskoler. 9

10 Kjønnsfordelingen i kommunene i Indre Østfold. Tall for 2014(Kilde: Kommunehelsa statistikkbank). Kjønnsfordelingen i befolkningen er ganske lik, men med noen særtrekk. Som regel er det overskudd av kvinner i urbane strøk. Slik sett er Norge fortsatt et bygdesamfunn, mens det ikke er slik i Østfold. Bykommunene dominerer her. I Askim og Eidsberg er det et kvinneoverskudd. Mest uttalt underskudd på kvinner er det i Trøgstad. I Hobøl er det overskudd av menn. Endring i befolkningen i Hobøl i perioden (Kilder: SSB og Kommuneprofilen). 3.1 Innvandring til Hobøl Befolkningssammensetningen i Hobøl består av 84 % etnisk norske, 11,6 % med vestlig bakgrunn og 4 % med ikke vestlig bakgrunn. Kommunens innbyggere har en alderssammensetning som er ganske lik gjennomsnittet i Norge. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Antall og andel av befolkningen (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank). 10

11 Antallet innbyggere med innvandrerbakgrunn øker i alle kommunene i indre Østfold, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Askim er blant kommunene i landet med størst andel innvandrere. Hobøl ligger litt under landsgjennomsnittet. Innvandrerbefolkningens opprinnelsesland pr. 1. januar 2015(Kilde: SSB). Vestlige land : EU, EØS, USA, Canada, Australia, New Zealand Ikke vestlige land : Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania ( unntatt Australia og New Zealand), Europa utenom EU/EØS Askim har en langt større andel ikke-vestlige innvandrere enn de andre kommunene i indre Østfold. Fordelingen i Askim er ganske lik den vi finner i Østfold, og dette avspeiler situasjonen i byene i Østfold. Hobøl og Trøgstad har en høyere innvandring av vestlige enn både resten av landet og Østfold Det er sannsynlig at disse ulikhetene i innvandrerbefolkningen også vil ha innvirkning på oversikter over utdanningsnivå og levekårsforhold i hver enkelt kommune(endring i befolkningen i Østfold perioden , kilder: SSB og Kommuneprofilen). 11

12 3.2 Årlig vekst i befolkningen i Hobøl og i nabokommunene Tabellen viser antall årlig netto tilvekst i befolkningen, og tilveksten som prosent av hele befolkningen(kilde: SSB). Den årlige prosentvise tilveksten i befolkningen i Hobøl i perioden viser en noe høyere vekst enn i Østfold og i hele landet. Det er stor variasjon i tilvekst i kommunene i indre Østfold. Størst vekst i denne perioden i antall er det i Askim, og størst prosentvis vekst i Spydeberg og Hobøl. Denne tilveksten kan få en betydning for boligplanlegging og utvikling av kommunale tjenester. Innflytting og utflytting til og fra Hobøl og de andre kommunene i indre Østfold. Dette gjelder bare innenlands flytting. Tall for (Kilde: SSB). 12

13 Det er en årlig innflytting til Hobøl fra andre kommuner, og tilsvarende omtrent like stor utflytting. Dette er ikke innvandrere fra utlandet, men innbyggere i Norge som flytter til andre kommuner. Det er ganske likt i mange kommuner at til sammen ca. 10 % av befolkningen flytter inn eller ut av kommunen hvert år. En stor del av befolkningen er stabil over mange år, mens en mindre del flytter ofte. Dette avhenger også av alder, flytting for å ta utdannelse etc. Hobøl kommune har nesten hvert år en liten netto innflytting. Den eldre del av befolkningen er mest stabil, og man kan derfor både planlegge og vurdere tiltak innen folkehelsen over tid for den eldre del av befolkningen. For yngre må man ta i betraktning at tiltak igangsatt for en gruppe på et bestemt tidspunkt, ikke vil omhandle samme gruppe individer over særlig mange år(kilde: SSB). «Eldrebølgen» har vært mye omtalt, og det er foreløpig vanskelig å si sikkert hvor store behov for kommunale tjenester som det vil være behov for. Forskning viser at andel eldre som trenger omfattende pleie- og omsorgstilbud, avtar. Så selv om antallet eldre totalt vil stige, vil sannsynligvis ikke pleie- og omsorgsbehovet øke like mye. Det er særlig den siste tiden av livet vi trenger mye hjelp, eventuelt sykehjemsplass, og varigheten av denne perioden synes ikke å øke, den bare forskyves oppover i alder. Elders helse i Norge og Europa(Kilde: OECD Health at a Glance, 2011) Norge har mange friske eldre sammenliknet med andre land i Europa, også sammenliknet med land som har lenger gjennomsnittlig levealder enn vi har. Det økte antallet eldre i årene fremover vil sannsynligvis i stor grad medføre økte behov innen hjemmebaserte tjenester, slik at eldre kan bo hjemme på en trygg måte. 3.3 Forekomst av demenssykdommer Demenssykdommer øker ganske forutsigbart med økende alder. Tidligere befolkningsundersøkelser har anslått nedenstående tall for hyppighet (prevalens) av demens i befolkningen fordelt på aldersgrupper. Hos eldre over 90 år vil nesten halvparten ha påvisbare demensforandringer. Dette vil kreve betydelig økt kapasitet i demensomsorgen i Hobøl i tiden etter 2025 med gode hjemmebaserte tjenester, egnede botilbud og institusjonsplasser. 13

14 4.0 Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter blant annet tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygdede. Utdanningsforhold omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. 4.1 Økonomiske forhold Prosentandel personer som lever i husholdninger med lavinntekt(kilde: Kommunehelsa statistikkbank). Statistikken viser Inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU- skala. Hvis vi ser på Indre Østfold så har Askim hatt en klar økning av både barn og voksne som lever i husholdninger med lav inntekt, både i antall og som andel av befolkningen. Det har også vært en økning i hele landet, men ikke så uttalt som i Askim og Eidsberg. I Hobøl og Spydeberg er det færre som lever i husholdninger med lav inntekt. Vi ser også av tabellen at det er stor forskjell mellom kommunene i Indre Østfold, og med størst andel lavinntektshusholdninger i Eidsberg. Det mangler statistikk for aldersgruppen 0-17 år for Medianinntekten for husholdninger i Askim var i 2012 kr % tilsvarer ca. kr i året. 14

15 4.2 Antall eneforsørgere som mottar utvidet barnetrygd og andel av alle som mottar barnetrygd. Årlig gjennomsnitt for 3-årsperiodene. Forholdstall : Norge = 100. (Kilde: SSB) Antall eneforsørgere har avtatt i hele landet i tiden fra Tallene for de fleste kommunene i Indre Østfold er høyere enn landsgjennomsnittet, og høyest i Eidsberg. Hobøl har en svak nedgang av enslige forsørgere som mottok utvidet barnetrygd i denne perioden. 4.3 Prosentandel som er barn av eneforsørgere Dette gjelder andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Andel barn av eneforsørgere i Hobøl er høyere enn i resten av landet, men omtrent på samme nivå som i de fleste kommunene i indre Østfold. 15

16 4.4 Sosialhjelp mottakere Prosentandel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppene år og år. Prosentandel som mottar sosialhjelp i Hobøl har vi ikke tall for i denne perioden. For aldersgruppen år har andelen sunket i hele landet og også noe i Østfold. Det er ganske store forskjeller mellom kommunene i indre Østfold, med høyest andel unge sosialhjelpsmottakere i Eidsberg de siste årene. Unge sosialhjelpsmottakere har en betydelig overhyppighet av både psykisk og somatisk sykdom(ungdoms levekår, SSB 2013, Kommunehelsa statistikkbank). I Hobøl viser statistikken en nedgang i unge sosialmottakere. Vi vet at dette er et av satsningsområdene til NAV Hobøl/Spydeberg. Hvis vi ser på andel sosialhjelpsmottakere for alle i yrkesaktiv alder, foreligger det nyere statistikk. I hele landet har det vært en reduksjon i andel sosialhjelpsmottakere i perioden Hobøl har en noe større reduksjon av sosialmottakere enn landet som helhet. Det er stor variasjon i Indre Østfold og i Eidsberg har det vært en tydelig økning(kilde: SSB). 16

17 4.5 Hjelp til mennesker med levekårsutfordringer Frelsesarméen i Askim har i en årrekke hjulpet mennesker med levekårsutfordringer, først og fremst i Askim, men også i Hobøl, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad. De melder at julen 2014 kom det inn rundt kroner i julegrytene i Spydeberg og Askim, et beløp som var litt lavere enn det som kom inn i I tillegg bidro bedrifter og privatpersoner med ca kroner. Pengene brukes til å hjelpe mennesker gjennom hele året. De går til mat, klær, leker og i noen tilfeller til å hjelpe folk med å betale strøm og ved. For Askim melder Frelsesarméen følgende tall for 2014: - Ca 220 matutdelinger til familier eller enslige - Ca. 10 familier fikk hjelp til å dekke klær, skolemateriell, husleie, ved eller strøm - Bare i julen 2014 ble 65 husstander hjulpet med rekvisisjoner for å handle klær og julemat(kilde: Frelsesarméen i Askim og virksomhet Kultur) 4.6 Andel personer som bor alene og kostnader for bolig Tabellen over viser gjennomsnittlig m2- pris for enebolig i 2014(Kilde: SSB). Tabellen under viser personer 67 år og eldre som bor alene i private husholdninger. Tall fra 2014(Kilde: SSB). Tabellen under omfatter ikke personer som bor i institusjon (f.eks. sykehjem). Tabellen viser antall i ulike grupper, og andelen i prosent innen hver aldersgruppe som bor alene eller sammen med andre. 17

18 Det er nesten overraskende små forskjeller mellom landet, Østfold og de fleste kommunene i indre Østfold. Det er minst andel av de over 80 år som bor alene i Hobøl, og det er størst andel i Spydeberg. Det er viktig at det er muligheter for gode sosiale nettverk for å redusere eventuelle helseproblemer som kan være knyttet til ensomhet. 4.7 Prosentandel personer over 18 år inndelt etter samlivsform i 2012 Gjelder personer som bor i privathusholdninger(kilde: SSB). Nesten halvparten av den voksne befolkningen lever i par som gifte. Samlivsmønsteret er ganske likt i indre Østfold og hele landet. Til sammenlikning er tatt med tall for Oslo som viser et annet bilde. 4.8 Sysselsetting i

19 Hobøl har en stor andel som pendler til jobb, og mange til Oslo. ( 80 %) Det er slående å se hvordan andel som pendler ut av kommunen, øker jo nærmere kommunen ligger til Oslo-regionen. Alle kommunene i indre Østfold har større andel ut-pendlere enn gjennomsnittet for Østfold. Når en stor andel av befolkningen i kommunen pendler ut, mange med forholdsvis lang reise, vil det også kunne påvirke folkehelsen. Samtidig er det en fordel at befolkningen i kommunen kan forholde seg til et stort og variert arbeidsmarked. Andel arbeidsledige år Arbeidsledigheten både i Norge og i Hobøl er svært lav, også for denne aldersgruppen. Antall arbeidsledige må vurderes i sammenheng med hvor mange som mottar sosialhjelp, har uføretrygd eller langtidssykmelding. Denne helheten beskriver bedre gruppen yngre i Hobøl med vanskelige levekår (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank). Uføretrygd Antall og prosentandel av befolkningen i aldergruppen år som har uføretrygd pr (Kilde: NAV). Østfold er det fylket i landet med størst andel av befolkningen som har uføretrygd, og Askim ligger 3. høyest i Østfold. Hobøl er omtrent som landsgjennomsnittet. I denne tabellen og i de fleste oversikter over uføretrygdede skiller man ikke mellom dem som har full trygd og dem som har gradert trygd. Det var i alt i Norge i 2014, 18 % som hadde gradert trygd. Marker hadde 19

20 høyest andel uføretrygdede i Østfold, deretter Hvaler, og på 3. plass Askim. Hobøl hadde den laveste andelen av alle kommuner i Østfold(Kilde: NAV). Personer under 18 år eller over 67 år har ikke rett til uføretrygd. Sykdommer innen muskel-skjelettsystemet og psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser utgjør til sammen over 60% av alle diagnoser hos uføretrygdede. 4.9 Barnehage og utdanningsforhold Barnehagedekning i prosent pr og (Kilde: KOSTRA/SSB) Barnehagedekningen i Hobøl ligger fortsatt litt under landsgjennomsnittet og Østfold. Når det gjelder andel minoritetsspråklige barn i barnehage, er dette lavere enn landsgjennomsnittet, men det sees en liten økning fra august til desember At 13,5 % av barna i Hobøls barnehager er minoritetsspråklige, gjenspeiler befolkningssammensetningen i kommunen. Hobøl kommunes barnehagedekning i aldersgruppen 3-5 år viser 94.1 % som er litt under landsgjennomsnittet. Spydeberg kommunes barnehagedekning når det gjelder 3 5- åringer viser 102 %. Årsak til at prosenttallet ligger høyere enn 100 kan være at Spydeberg også har barn fra andre kommuner i sine barnehager. 20

21 Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2015 to ulike ordninger som skal bidra til at økonomiske hensyn ikke hindrer at barn går i barnehage: 1. Ingen familier skal betale mer enn 6 % av sin samlede kapital- og personinntekt for en barnehageplass. Ordningen tredde i kraft 1. mai 2015 og innebærer at familier med inntekt under kr ,- pr. år, etter søknad vil få redusert foreldrebetaling i forhold til maksimalprisen. 2. Den andre ordningen tredde i kraft 1. august 2015 og innebærer gratis kjernetid med 20 timer pr. uke for 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt. I denne ordningen er lav inntekt fastsatt til kr ,- pr. år, og den skal være søknadsbasert på samme måte som for redusert foreldrebetaling. Familier som faller inn under målgruppen for begge ordningene vil få en vesentlig reduksjon i kostnadene for barnehageplass og mulighetene for at barn fra levekårsutsatte familier vil benytte barnehageplass vil øke. Trivsel, 7. og 10. klassetrinn skoleårene og Tabellen nedenfor viser den generelle trivselen på skolen for grunnskoleelever på 7. og 10. klassetrinn. Trivselen måles på en skala fra 1 5, der høy verdi betyr positivt resultat. Elevundersøkelsen ble endret i 2013, og lar seg derfor ikke sammenligne med tidligere år. Vi ser av tabellen at både 7.- klassingene i Hobøl ligger på gjennomsnittet for Østfold i forhold til trivsel i skolen. Mens 10.-klassingene i Hobøl ligger lavere enn landet og Østfold for øvrig(kilde: Elevundersøkelsen 2013 og 2014, Utdanningsdirektoratet). Opplevelse av mestring, 7. og 10. klassetrinn skoleårene og (Kilde: Elevundersøkelsen 2013 og 2014, Utdanningsdirektoratet). Tabellen nedenfor viser i hvor stor grad grunnskoleelever på 7. og 10. klassetrinn opplever mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Mestringsopplevelse måles på en skala fra 1 5, der høy verdi betyr positivt resultat. Vi ser at på 7. trinn ligger Hobøl sammen med Eidsberg, Askim og Skiptvet over Østfold og landsgjennomsnittet. På 10. trinn ligger Hobøl lavere enn Østfold og landsgjennomsnittet. 21

22 Mobbing på skolen, 7. og 10. klassetrinn skoleårene og (Kilde: Elevundersøkelsen 2013 og 2014, Utdanningsdirektoratet). Nedenfor vises to tabeller knyttet til mobbing på 7. og 10. klassetrinn. Den første viser gjennomsnittsverdien av svarene til alle elever som var med i undersøkelsen. Den vises på en skala fra 1 5, og i dette tilfellet betyr lav verdi positivt resultat. Gjennomsnittsverdien er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder imidlertid på lite mobbing i skolen. Den andre tabellen viser prosentandel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Denne tas med for lettere å få fram hvor mange elever som har krysset av for at de faktisk opplever mobbing på skolen.. Gjennomsnittsverdi mobbing på skolen: 22

23 Prosentandel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere: Vi ser av den første tabellen at Hobøl i likhet med landet, Østfold og kommunene vi sammenlikner oss med, ligger ned mot 1 når det gjelder gjennomsnittsverdi for mobbing. Dette tyder som tidligere nevnt på lite mobbing. Det svært lave gjennomsnittstallet for 7. klassetrinn i Hobøl skoleåret føres imidlertid ikke videre til neste skoletrinn. Av den andre tabellen ser vi at prosentandelen av elever som opplever mobbing på 10. klassetrinn i Hobøl er dramatisk økt i både og Dette kan det være grunn til å stille spørsmål ved. Resultatene tyder på at denne kartleggingen vil kunne variere betydelig fra år til år, og at det er vanskelig å tolke utviklingstendenser på kort sikt. Det blir derfor viktig å følge med på hvordan dette utvikler seg i årene fremover. Mestringsnivåer lesing på 5. og 8. klassetrinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag. De to tabellene nedenfor viser resultater fra Nasjonale prøver i lesing inneværende skoleår og de to foregående. De viser prosentandel 5.-klassinger og 8.-klassinger på de ulike mestringsnivåene. 5. trinn har tre mestringsnivåer, mens 8. trinn har fem. M1 er i begge tabellene laveste mestringsnivå. Resultatene fra Nasjonale prøver i lesing presenteres ved hjelp av en relativ skala. Det vil si at resultatene for en skole eller kommune er sett i sammenheng med alle elever i Norge dette året. Tallene i tabellene må altså forstås som hvor godt elevene i kommunen mestrer lesing sammenlignet med alle andre elever i samme årskull det aktuelle skoleåret. Nasjonale prøver i lesing måler med andre ord ikke utvikling over tid. Det innebærer at endringer fra ett år til et annet ikke kan tolkes sikkert som en reell endring i hvor godt elevene mestrer grunnleggende 23

24 ferdigheter. For eksempel betyr et høyere snitt i år sammenlignet med i fjor at årets elever sammenliknet med sitt årskull har gjort det bedre enn fjorårets elever gjorde sammenliknet med sitt årskull. Årsakene til dette kan være ulike: at årets elever mestrer lesing bedre, at andre elever har prestert svakere, eller det kan være en kombinasjon av disse. Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om den relative endringen. Endringer fra ett år til ett annet må derfor tolkes med forsiktighet. Det kan være mer nærliggende å se på resultatene innenfor hvert enkelt skoleår. Nasjonale prøver i lesing er i en endringsprosess. De skal bli elektroniske, slik de nasjonale prøvene i regning og engelsk nå er. Samtidig vil de endres slik at det blir lettere å vurdere endring i egne resultater mellom år. (Kilde: Nasjonale prøver, Utdanningsdirektoratet) De to tabellene ovenfor omfatter både offentlige og private skoler. Når det gjelder 5. klassetrinn, ser vi at Hobøl ligger nær opptil resultatene for hele landet og for Østfold. På høyeste mestringsnivå i inneværende skoleår har kommunen et litt lavere nivå. På laveste mestringsnivå har Hobøl også et lavere prosenttall enn landet, fylket og tre av nabokommunene. Når det gjelder 8. klassetrinn, er det ikke data tilgjengelig for for Hobøl. Mestringsnivåer regning på 5. og 8. klassetrinn (Kilde: Nasjonale prøver, Utdanningsdirektoratet) Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med kompetansemål der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag, men en prøve i regning som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag. Nasjonale prøver i regning gjennomføres elektronisk, i motsetning til prøvene i lesing. Frem til nå har poenggrensene for hvert mestringsnivå blitt satt på nytt hvert år. Fra og med i år settes grensene for hvert av nivåene fast. Dette gjelder foreløpig bare for engelsk og regning. Grensene for lesing blir fastsatt når 24

25 prøven blir elektronisk og skal måle utvikling over tid. Faste grenser for mestringsnivåene gjør det meningsfullt å se endring i prosentdelen elever på hvert nivå fra ett år til et annet. Disse dataene vil tas inn fra Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som slutt vurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer i ungdomsskolen som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer for å få et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med ti. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer, er ikke med i beregningene. Tallene i de tre tabellene nedenfor inkluderer både offentlige og private skoler. Tallene er beregnet som gjennomsnitt av karakterene for alle ordinære elever som får opplæring etter ordinære læreplaner i Kunnskapsløftet ved en skole. Grunnskolepoeng etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå(kilde: SSB). Grunnskolepoeng etter kjønn (Kilde: Utdanningsdirektoratet) De to første tabellene viser at elevenes grunnskolepoeng øker i takt med foreldrenes utdanningsnivå. Dette gjelder både på nasjonalt nivå og i Østfold. Analyser av nasjonale prøver og karakterer fra de første årene med Kunnskapsløftet viser det samme: Elever med høyere sosioøkonomisk bakgrunn forbedrer i større grad resultatene fra avslutningen av barnetrinnet til avslutningen av ungdomstrinnet enn elever med lavere sosioøkonomisk status (Bakken 2010). 25

26 Alle de tre tabellene ovenfor viser gjennomgående bedre resultater for jenter enn for gutter. Jentene gjør det bedre enn guttene i alle fag og i alle eksamensformer. Utdanningsdirektoratet viser imidlertid til at det er en svak tendens til dreining: Det ser ut til at jentene gjør det bedre enn guttene på muntlig eksamen, når vi sammenligner eksamen og standpunktkarakterer på nasjonalt nivå, men at det på skriftlig eksamen er motsatt. Der er forskjellen mellom standpunktkarakterer og eksamen mindre for guttene enn for jentene(opheim og Wiborg 2012) Barnevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste Barnevernstiltak andel barn med tiltak i prosent av befolkningen 0 22 år(kilde: SSB) 26

27 Andel barn med barnevernstiltak er noe høyere i Hobøl i 2010 enn gjennomsnittet for Østfold og for hele landet. I 2012 var tilsvarende tall lavere i Hobøl enn for resten av Østfold. Tallene varierer en del mellom kommunene i indre Østfold, og vi har ikke grunnlag for å vurdere bakgrunnen for dette. Helsesøsterfunksjonen er anerkjent som svært viktig i forebyggende helsearbeid. Helsedirektoratet har anbefalt én helsesøsterstilling pr. 300 elever i barneskolen. Forholdet i Hobøl er lavere enn Helsedirektoratets anbefaling. I ungdomsskolen er det anbefalt ett årsverk pr. 550 elever, her er det også lavere enn anbefalingene. Allerede for noen elever i ungdomsskolen er det slik at bruk av alkohol også har bakgrunn i psykiske problemer. 54% av disse elevene hadde skulket skolen en eller flere ganger siste året, mot bare 14 % blant elever som ikke hadde samme alkoholbruk Frafall i videregående skole Prosentandelen er angitt som gjennomsnitt over 3-årsperioder, standardisert for kjønnssammensetning. Frafallet inkluderer følgende kategorier: - Personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år - Elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Askim har fortsatt en svært høy andel med frafall i videregående skole. Likevel er det gledelig å se en nedgang i prosentpoeng på 2,5 den siste 3-årsperioden. Andelen er fortsatt klart høyere enn gjennomsnittet for landet og for Østfold, men nedgangen i prosentpoeng har vært større den siste perioden enn i fylket og i landet som helhet(kilde: Kommunehelsa Statistikkbank, Folkehelseinstituttet). 27

28 Det er svært viktig at man klarer å fortsette denne trenden. Folkehelseinstituttet melder at det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt og ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Folkehelseprofil 2015 for Hobøl bruker frafall i videregående skole som ett av flere parametere for å beskrive folkehelsen i kommunen. Det er imidlertid statistikk fra SSB som viser at det er samme antall i 2000 og i 2015 som gjennomfører videregående skole i Hobøl. Et stort frafall i videregående skole er et folkehelseproblem, og i gruppen av elever med frafall er det økt hyppighet av levekårs- og helseproblemer. Årsaker til frafall kan være individuelle forhold hos den enkelte elev, men det kan også være forhold ved skolen som fører til frafallet. Skolen har uansett stor mulighet til å treffe tiltak. Det er av vesentlig betydning at skolen har en bevisst satsning på å forebygge og redusere frafall. Den gruppen som starter sitt voksenliv med frafall i videregående skole, og som ikke ved ulike tiltak kommer videre slik at de likevel kan få en fullverdig utdanning, har en betydelig økt risiko for sosiale og helsemessige problemer. En forskningsstudie ved Pedagogisk institutt på NTNU i Trondheim har sett på hvorfor elever slutter i videregående skole. Tre artikler fra denne studien ble publisert i Det vises der til at tidligere forskning på frafall i skolen har vært opptatt av forhold ved eleven, som kjønn, karakterer fra ungdomsskolen, foreldrenes utdanningsnivå og opplevelse av at det er for mye teori på videregående. Forskerne mener at dette bare forklarer en del av frafallet. Ingen av disse faktorene kunne i studien måle seg med den sosiale opplevelsen av skolegangen, som innbefatter ensomhet og sosial relasjon til lærer. Den aller sterkeste faktoren var ensomhet, og her er det de faglig svake elevene og de med spesielle behov som kommer dårligst ut. Forskerne mener at skolene må jobbe mer og bedre med de sosiale relasjonene mellom elevene, være mer oppmerksomme på elevene med spesielle behov, og jobbe med den sosiale relasjonen mellom elever og lærere. Mange elever gir uttrykk for at de er skolelei. Det resulterer for en del elever i at de får et høyt fravær, noe som igjen gjør det vanskelig å bestå prøver og eksamener. Det er skolens inntrykk at bak Det er ikke rimelig at videregående skole tar det hele og fulle ansvar for å redusere frafallet. Det er nødvendig med smarte grep som starter lenge før ungdomstiden tar til. Folkehelseprofilen peker på at i arbeidet med frafall er det behov for helhetlig og langsiktig satsing med utstrakt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Det vises videre til at tiltak i kommunen må settes inn allerede i barnehagen og videreføres i grunnskolen. 28

29 4.12 Utdanningsnivå Prosentandel personer år med grunnskole som høyeste utdanningsnivå Hobøl og kommunene i indre Østfold har gjennomgående hatt et lavere utdanningsnivå i befolkningen enn i Østfold og i hele landet. Dette vil endre seg langsomt hvis man vurderer utdanningsnivået i hele befolkningen. Det er derfor sett på aldersgruppen år, der de aller fleste vil ha avsluttet utdanningen, men vi får et bilde av den del av befolkningen som nylig har tatt utdanning. Fortsatt er det tydelige forskjeller. Det er flest uten videregående utdannelse i Skiptvedt, Askim og Marker, sammenliknet både med fylket og hele landet. Både i nasjonale og internasjonale oversikter over folkehelsen ser man tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Jo høyere utdanningsnivå, desto bedre helse når man vurderer grupper av befolkningen. Utdanning betyr mer enn inntekt når det gjelder positiv virkning på helsen. Prosentandel innbyggere i aldersgruppen år som har videregående eller høyere utdanning (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet): Denne tabellen viser de med minimum videregående skole. Langt de fleste i aldersgruppen år har nå videregående utdanning eller høyere utdanning, men fortsatt klart lavere andel i Askim enn i fylket og hele landet. I Hobøl har andelen vært stigende og var høyest i

30 Prosentandel innbyggere i aldersgruppen år som har høyskole eller universitetsutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå(kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet). Denne tabellen viser at nesten halvparten av befolkningen i Norge i aldersgruppen år nå har utdanning fra høyskole eller universitet (i Bærum er det 63 %), mens det i Skiptvedt er betydelig lavere andel, og det har vært liten endring de siste årene. Hobøl har et økende antall med høyere utdanning. Studenter ved norske eller utenlandske høyskoler eller universiteter etter hvor de var bosatt 16 år gamle(kilde: SSB): I 2014 var det 208 studenter i Norge eller utlandet som hadde vært bosatt i Hobøl da de var 16 år gamle. 42 pr 1000 innbyggere. (Til sammenlikning var det 66 studenter pr.1000 innbyggere i Bærum i 2014). Om de med høyere utdanning i tillegg flytter ut pga. arbeidsmarkedet, vet vi ikke sikkert. Mange av de som pendler ut av kommunen, har høyere utdanning. 30

31 5.0 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelveinett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter smittevernloven 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen og komme inn under biologiske faktorer. Det er behov for å kartlegge fysisk miljø som påvirkningsfaktor for folkehelse med særlig vekt på tilgang til naturområder. Med bakgrunn i den overordnede intensjonen om at tiltak skal virke bredt i befolkningen, må universell tilgjengelighet i naturområder vektlegges. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kapittel 3 i folkehelseloven. 5.1 Smittevern og vaksinasjon Bedrede levekår og bedre hygiene, og i tillegg innføring av vaksinasjonsprogrammer, er de viktigste årsakene til en betydelig bedret folkehelse i Norge. Barnevaksinasjonsprogrammet ble innført i Norge i Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet mot smittsomme sykdommer uten å måtte gjennomgå sykdommen. Barnevaksinasjonsprogrammet gjør at vi i Norge i dag har kontroll over mange sykdommer som tidligere var svært utbredt og som medførte betydelig sykdomsbelastning i befolkningen, noen ganger også dødsfall eller varige helseplager. Eksempler på slike sykdommer er polio, meslinger, difteri og kikhoste. For å få en smittsom sykdom under kontroll i et samfunn, kreves en vaksinasjonsdekning på %, avhengig av hvor lett sykdommen smitter. Hvis vaksinasjonsgraden blir for lav, kan sykdommer vi i dag har kontroll over, komme tilbake. Det er derfor viktig å opprettholde en positiv innstilling til vaksinasjonsprogrammet i befolkningen, og sørge for at også innvandrerbefolkningen har god immunitet, enten ved gjennomgått sykdom eller ved vaksinering. I Askim og Eidsberg har det vært en liten epidemi av kikhoste i årene fra 2012 og frem til i dag. Delvis synes dette å ha sammenheng med redusert vaksinasjonsdekning i noen grupper av befolkningen der det har vært skepsis til kikhostevaksinen. Årlig er det utbrudd av luftveisinfeksjoner og omgangssyke, og om vinteren såkalt «sesonginfluensa». Folkehelsemyndighetene anbefaler at risikogrupper i befolkningen vaksinerer seg mot sesonginfluensa. I Hobøl er det noe under halvparten av personene i risikogruppene som blir vaksinert, og det er tilsvarende i nabokommunene. Noe negative erfaringer i forbindelse med vaksinering mot svineinfluensa preger nok fortsatt holdningene til influensavaksinering. Smittevernarbeidet i Hobøl har god kontroll og oppfølging av innvandrere vedrørende tuberkulose. Det har vært noen tilfeller av lungetuberkulose i Hobøl de siste årene, med påfølgende omfattende kartlegging av miljøet for å sikre at det ikke skjer videre smitte. Både i Norge og særlig på verdensbasis har infeksjoner med bakterier som er resistente mot antibiotika blitt et raskt økende problem. Dette kan i løpet av noen år helt endre helsesituasjonen i befolkningen hvis man ikke begrenser eller hindrer en videre utvikling av dette. Multiresistente stafylokokker (MRSA) er en type av 31

32 slike bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Forekomst av MRSA er foreløpig heldigvis ganske liten i Hobøl, men antallet øker år for år. I perioder tidligere har noen vaksiner vært påbudt (Koppe-vaksine og BCG-vaksine for tuberkulose), men alle vaksiner er nå frivillige. Et stort flertall av foreldre lar barna sine vaksinere i henhold til et standardisert barnevaksinasjonsprogram. I Hobøl er det svært få som ikke ønsker å delta i barnevaksinasjonsprogrammet(kilde: SYSVAK). 5.2 Kjemisk miljø Et voksent menneske puster inn ca liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på denne lufta vil kunne bety mye for helsen. De fleste oppholder seg det meste av tiden innendørs, slik at forurensning av inneluft kan bety mest for helsekonsekvensene. Tidligere utgjorde tobakksrøyking en utbredt kilde til lokal forurensning av inneluft. Dette er nå regulert på en god måte gjennom lovverk og forskrifter. Helsemyndigheten i kommunen har ansvar for å følge opp at gjeldende lovverk overholdes. Hobøl kommune har ikke gjennomført målinger av kvalitet på uteluft i kommunen. Den største forurensningskilden i tettbygde strøk er som regel veitrafikk, særlig tungtrafikk. Den videre utviklingen av boligbygging i Hobøl,har kommunestyret hatt fokus på å legge boligområder i nærheten av grøntareal. Den interkommunale tilsynsmyndigheten ved Helsehuset følger opp situasjonen i skoler og barnehager og skal vurdere om forholdene er tilfredsstillende. Det er kommunens ansvar å sørge for godt inneklima i skoler og barnehager. Særlig i eldre bygg kan det være bygningsmessige forhold som vanskeliggjør tilfredsstillende inneklima. Det er viktig å legge til rette for godt vedlikehold og gode rengjøringsrutiner, noe som også bidrar til å opprettholde et best mulig inneklima. Grunnforholdene i Hobøl kommune er slik at radonnivåer i bygg sjelden blir så høye at de når anbefalte grenseverdier. Kommunen har gjennomført målinger i egne bygg. Ved disse målingene ble det ikke påvist verdier som skulle medføre helserisiko. 32

33 5.3 Sosialt miljø Sosialt nettverk Prosentandel som har tre eller flere personer som står dem så nær at de kan regne med dem hvis de har store personlige problemer(kilde: Østfold helseprofil ): Menn har generelt noe mindre sosialt nettverk enn kvinner, men denne forskjellen er ganske liten i fylket og de fleste kommunene Ensomhet Prosentandel som svarer at de ofte er alene, selv om de egentlig har mest lyst til å være sammen med andre(kilde: Østfold helseprofil ): Det er langt færre som opplever at de ofte er alene når de gjerne skulle vært sammen med andre, og her er det flere kvinner enn menn i Østfold, som opplever det slik. Her kan sannsynligvis andelen eldre enslige kvinner bety mye Fritidsaktiviteter Hobølkommune har frivillige lag og foreninger av ulike slag. Dette er viktige møteplasser som kan være med på å styrke folkehelsen. Nedenfor vises to tabeller med statistikk over frivillige lag og foreninger. I informasjon fra Statistisk Sentralbyrå vises det til at disse tallene ikke kan offentliggjøres(kilde: SSB). 33

34 Tabellen under viser antall frivillige lag og foreninger som mottar kommunale driftstilskudd. Fra 2007 er ikke frivillige barne- og ungdomsforeninger med i denne beregningen. For barne- og ungdomsforeninger, se neste tabell(kilde: SSB. Deltakelse i organisert virksomhet(kilde: Østfold helseprofil ) Tabellen viser prosentandel som deltar i foreningsliv, møtevirksomhet, styrer, kveldsskoler eller lignende én gang pr. uke eller oftere. 34

35 I fylket som helhet er det menn som deltar mest. I Askim er det motsatt. Valgdeltakelse i prosent, kommunestyrevalg (Kilde: SSB) Valgdeltakelse i prosent, stortingsvalg (Kilde: SSB) Valgdeltakelse innvandrere i prosent, stortingsvalg (Kilde: SSB og Prosjekt Økt valgdeltakelse blant innvandrere i Askim). 35

36 6.0 Skader og ulykker Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Mulighetene for å forebygge er gode, og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og større treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. Personskader som har ført til innleggelse i sykehus(kilde: Kommunehelsa statistikkbank): Tabellen viser årlig antall i gjennomsnitt for perioder på 3 år. Dette utjevner noe tilfeldige variasjoner fra år til år, samtidig som man kan se eventuell endring over tid. Det er svært liten variasjon mellom kommunene og i forhold til fylket og landet. Tabellen under viser antall hoftebrudd i gjennomsnitt pr. år for hver tidsperiode, og i forhold til gjennomsnittsverdier for hele landet(norge = 100)(Kilde: Kommunehelsa statistikkbank). 36

37 Norge topper statistikken internasjonalt når det gjelder hyppighet av hoftebrudd, og Østfold er det fylket som har flest hoftebrudd i forhold til folketallet. Årlig er det ca hoftebrudd i landet, og ca. 60 % av disse er lårhalsbrudd. Her er gjennomsnittsalder 83 år, og 75 % er kvinner. Hoftebrudd hos eldre koster i gjennomsnitt kr. i løpet av de første 2 årene etter bruddet, og det meste er kommunale utgifter til pleie, rehabilitering og institusjonsopphold. 25 % av hoftebrudd hos eldre skjer hos pasienter innlagt på sykehjem. Ca. 25 % av pasienter over 80 år er døde innen 1 år etter et hoftebrudd. Årlig antall hoftebrudd for pasienter bosatt i Hobøl behandlet ved Sykehuset Østfold(Kilde: Sykehuset Østfold). Det skjer en dramatisk økning av bruddrisikoen hos de eldste. Dette gjelder alle former for bruddskader, ikke bare hoftebrudd. For alle slike skader er det betydelig risiko for komplikasjoner og langvarig eller permanent funksjonstap hos de eldste. Det er derfor svært viktig med forebyggende tiltak, men også god rehabilitering etter skaden er viktig. Det er klart færrest bruddskader på lørdager, og flest på onsdager. Det er sannsynligvis flere ulike årsaker til dette, men det er altså ikke noen økning av slike skader i helgene. Dødelighet 0-74 år av voldsomme dødsfall (ulykker, drap og selvmord)(kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Gjennomsnittlig årlig antall over 10-års perioder. Tabellen viser årlig antall voldsomme dødsfall i aldersgruppen 0-74 år beregnet som årlig gjennomsnitt i 10-års perioder. Man kan da redusere problemet med stor tilfeldig variasjon fra år til år, samtidig som man kan se eventuelle endringer over tid. Særlig når tallene er små, vil dette kunne gi bedre grunnlag for vurdering av resultatene. Trøgstad, Skiptvet og Spydeberg har relativt høye tall. En mulig forklaring kan være at dette kan ha sammenheng med ulykker i landbruket. Hobøl ligger lavest. 37

38 7.0 Helserelatert atferd Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. 7.1 Fysisk aktivitet Nasjonale helsemyndigheter har de siste årene hatt stor oppmerksomhet rettet mot økende grad av fysisk inaktivitet i befolkningen. Dette skyldes i hovedsak at fysisk aktivitet i hverdagslivet avtar, både på jobb og privat. Maskiner overtar for fysisk arbeid, og vi kjører bil i stedet for å gå eller sykle. Det ytre miljøet rundt oss gjør det lett å være fysisk inaktiv. I tillegg øker tiden med stillesitting, ofte knyttet til skjermbasert virksomhet både i jobb og privat. Folkehelsen påvirkes negativt når fysisk aktivitet i det daglige reduseres. Prosentandel voksne som svarer at de er fysisk aktive fire dager eller mer i en typisk uke(kilde: Østfold helseprofil ): Prosentandel voksne som svarer at de driver hard trening eller tungt hagearbeid i fritiden flere ganger i uka(kilde: Østfold helseprofil ): 38

39 Dette betyr at 75 % av den voksne befolkningen ikke er fysisk aktive 4 dager eller mer pr. uke. Det er samme situasjon i de andre kommunene i indre Østfold. 7.2 Fysisk aktivitet i skolen Omregnet viser disse tallene at elever i barne- og ungdomsskolen i gjennomsnitt har 1,8 timer kroppsøving i uken. Nasjonale helsemyndigheter anbefaler minst 1 time lærerledet fysisk aktivitet daglig som del av skolehverdagen. Et norsk forskningsprosjekt (Geir K. Resaland: 60 minutt daglig fysisk aktivitet over 2 år for 9 år gamle barn) viser at fysisk kondisjon bedres og risikofaktorer for senere utvikling av hjerte- og karsykdommer reduseres allerede i barnealder. De barna som hadde dårligst utgangspunkt, hadde mest nytte av treningen. I tillegg til kroppsøving skal elevene i års trinn ha 60 minutter FYSAK (fysisk aktivitet) pr. uke. 7.3 Kosthold Prosentandel voksne som svarer at de spiser frukt hver dag (Kilde: Østfold helseprofil ): Hobøl har høyest andel som svarer at de spiser frukt hver dag, hele 52.3 % Omtrent halvparten av befolkningen sier de spiser frukt hver dag. Samme andel sier de spiser grønnsaker eller salat daglig. Det er flest kvinner som har et bevisst forhold til kostholdet, og det er økende andel med høyere utdanningsnivå. Menn med lav utdanning har lavest andel med sunt kosthold. Prosentandel voksne som svarer at de drikker frukt- eller grønnsaksjuice/smoothie hver dag (Kilde: Østfold helseprofil ): 39

40 Ved undervisning i Mat og helse arbeides det opp mot kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Skolefritidsordningene i kommunen legger vekt på et sunt og variert kosthold og at måltidene skal gi rom for fellesskap og ro. 7.4 Røyk, snus, alkohol og narkotika Prosentandel voksne som svarer at de røyker daglig(kilde: Østfold helseprofil ): Hobøl har en litt større andelen av den voksne befolkningen som røyker sammenliknet med fylket og nabokommunene, men forholdsvis små forskjeller. Utdanningsnivå påvirker i stor grad om man røyker eller ikke. Røykere i Østfold etter utdanningsnivå (Kilde: Østold Helseprofil ): Samtidig som antall røykere har avtatt kraftig de senere årene, har antall som snuser økt, særlig blant menn. Det er klart mindre helserisiko forbundet med snusing sammenliknet med røyking. Prosentandel voksne som svarer at de snuser daglig (Kilde: Østfold helseprofil ): 40

41 Prosentandel voksne som svarer at de drikker alkohol to ganger i uka eller oftere (Kilde: Østfold helseprofil ) Tallene for kommunene i indre Østfold er ganske like, mens undersøkelsen viste at alkoholforbruket vurdert ut fra hvor ofte man drikker, er klart større i byene i ytre Østfold. Askims forvaltning av Alkoholloven i 2014 (Kilde: Kommunens rapportering pr ) Det er vanskelig å finne gode oversikter over bruk av narkotika i befolkningen, og det er lite som viser situasjonen på kommunenivå. Ut fra spørreundersøkelser har man beregnet at det i Norge er ca personer i alderen år som har brukt et ulovlig narkotisk stoff i løpet av siste året. I Østfold har det de siste 5-10 årene vært årlige dødsfall som skyldes bruk av narkotika % av befolkningen i Norge vil ha et rusmiddelproblem i løpet av livet. Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som medfører mest helseskader og sosiale problemer i Norge(Kilder: Sirus rapport: Rusmidler i Norge 2013, Folkehelseinstituttet: Folkehelserapporten 2014). 41

42 8. Helsetilstand Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, forebygging av sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l. Østfoldhelsa gjorde en omfattende spørreundersøkelse i Resultater fra undersøkelsen inngår i denne rapporten på flere områder. Det ble spurt om hvordan man opplevde egen helsesituasjon. Tabellen nedenfor viser prosentandel som oppgir å ha god eller svært god helse fordelt på fylket og kommunene i indre Østfold(Kilde: Østfold helseprofil ). Langt de fleste oppgir at de har god helse. Analyse av tallene fra spørreundersøkelsen viser at opplevd god helse synker med alderen, og at jo høyere utdannelse man har, jo bedre er selvopplevd helse. Hobøl har en høy andel av opplevd god helse og den ligger høyere enn i Østfold. 8.1 Forventet levealder Et overordnet mål på helsetilstanden samlet sett kan også være forventet levealder i befolkningen. Det er den levealder de som blir født i dag kan forvente. Levealderen i Norge har økt med nesten 30 år de siste 100 årene, og den øker fortsatt. Økning i levealder skyldes i stor grad bedre levekår, men også endring i livsstil og bedre medisinsk forebygging og behandling. Tabellen viser forventet levealder ved fødsel. Beregnet ved hjelp av dødelighetstabell, statistikken viser 15 års gjennomsnitt(kilde: Kommunehelsa statistikkbank). 42

43 Bare i løpet av tiden fra 2012 til 2013 har gjennomsnittlig levealder økt tydelig, 0,4 år i gjennomsnitt. Forventet levealder i Hobøl for menn og kvinner er ca. 1 år lenger enn for hele landet. Dødelighet 0-74 år og kreft Tabellen viser antall årlige dødsfall av alle årsaker(kilde: Kommunehelsa statistikkbank). I folkehelsesammenheng er det ekstra viktig å vurdere omfang og årsaker til død i befolkningen unntatt de aller eldste. Forebyggende tiltak er særlig viktig for å forhindre eller utsette død i de noe yngre aldersgruppene, mens ulike dødsårsaker hos de eldste mer er uttrykk for en forventet avslutning på livet(kilde: Kommunehelsa statistikkbank). Tabellen på neste side viser årlig antall dødsfall av kreft i aldersgruppen 0-74 år, og beregnet som årlig gjennomsnitt i 10-års perioder. Man kan da redusere problemet med stor tilfeldig variasjon fra år til år, samtidig som man kan se eventuelle endringer over tid. Tabellen viser også relativ hyppighet sammenliknet med gjennomsnitt for hele landet (forholdsvis hyppighet i hele landet = 100). 43

44 Det er en overhyppighet av dødsfall av alle typer kreft i Askim på ca. 20 % i aldersgruppen 0-74 år. Dette tilsvarer 4-5 ekstra dødsfall årlig i Askim. Hvis vi analyserer grunntallene videre, fremkommer at for menn er det mindre uttalt overhyppighet - ca. 5-8 %, mens det for kvinner i Askim er en overhyppighet på %. Denne overhyppigheten for kvinner skyldes bl.a % økt forekomst av lungekreft (tilsvarer 1-2 ekstra lungekrefttilfeller årlig). For brystkreft er antall dødsfall % lavere enn i landet for øvrig, mens dødsfall av prostatakreft hos menn er omtrent som i landet for øvrig. Antall dødsfall av kreft i Hobølkommune er færre enn for landet for øvrig(kilde: SSB). Videre kan vi se på gjennomsnittlig årlig antall nye tilfeller av kreft i alle aldersgrupper, og beregnet som årlig gjennomsnitt i 10-års perioder. Man kan da redusere problemet med stor tilfeldig variasjon fra år til år, samtidig som man kan se eventuelle endringer over tid. Selv om tallene for hver kommune er forholdsvis små, er tallene i hver kommune ganske like over tid, med en generell tendens til svak økning. Dette gjelder også Hobøl. Samlet sett ingen økt forekomst av nye krefttilfeller i Hobøl. 44

45 8.2 Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes for aldersgruppen år På landsbasis har antall pasienter som bruker medisiner for type 2-diabetes økt med fra Type-2 diabetes øker med alderen. Dette kan forklare noe av forskjellen mellom kommunene. Det er også betydelig økt forekomst av type-2 diabetes blant innvandrere fra Sørøst-Asia. Tabellen viser årlig gjennomsnitt for 3-års perioder(kilde: Kommunehelsa statistikkbank). 8.3 Hjerte- og karsykdommer Tabellen viser årlig antall dødsfall av hjerte- karsykdommer i aldersgruppen 0-74 år beregnet som årlig gjennomsnitt i 10-års perioder. Man kan da redusere problemet med stor tilfeldig variasjon fra år til år, samtidig som man kan se eventuelle endringer over tid. Særlig når tallene er små vil dette kunne gi bedre grunnlag for vurdering av resultatene(kilde: Kommunehelsa statistikkbank). I Norge har det vært en dramatisk reduksjon i dødelighet av hjerte- karsykdommer de siste årene. Dette har også skjedd i Hobøl, men en fortsatt positiv utvikling som man ser på landsbasis, har stoppet opp i Østfold.Det er fortsatt mange som dør av hjerte- karsykdommer, men da i høyere alder enn den gruppen denne statistikken omhandler. En analyse av redusert dødelighet av hjerte- karsykdommer i England i perioden viste at dette hovedsakelig skyldtes redusert blodtrykk og redusert kolesterol ved effektiv forebyggende medisinsk behandling. Tidligere var endret kosthold og redusert røyking de viktigste årsakene til redusert dødelighet av hjerte- karsykdommer. 45

46 Antall personer i aldersgruppen 0-74 år som har vært hos fastlege eller legevakt i løpet av et år, beregnet som gjennomsnitt for 3-årsperioden(Kilde: Kommunehelsa statistikkbank). I Hobøl er det 539 personer som årlig er hos fastlegen en eller flere ganger for behandling og oppfølging av hjerte- karsykdommer. 8.4 Forbruk av legemidler Antall brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Gjennomsnittlig antall pr. år for periodene og (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank). Dette vil si at i Norge har 66 % av alle personer i aldersgruppen 0-74 år fått utlevert medisiner på resept en eller flere ganger i løpet av ett år. Legemidler er blitt noe nesten alle bruker. Antallet som har fått utlevert medisin på resept har økt både i landet og kommunene i indre Østfold i perioden fra , men økningen er ikke større enn svarende til befolkningsveksten. 8.5 Bruk av antibiotika Alle kommunene i Indre Østfold bruker mer antibiotika enn gjennomsnittet for landet. Helsemyndighetene ønsker å redusere bruken av antibiotika på grunn av økende problem med resistente bakterier. 87 % av all antibiotikabruk i Norge går til mennesker, og fastlegene forskriver 85% av dette. Det er derfor viktig å vurdere omfanget av foreskrivning og bruk av antibiotika i kommunene, og arbeide systematisk for å redusere mengden som bruke (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank). 46

47 Antallet brukere i Askim har økt hvert år siden Også i forhold til landsgjennomsnittet har det vært en økning fra 118% i 2005 til 122% i Dette betyr at det er ca. 40% av befolkningen i alderen 0-74 år som har fått en eller flere antibiotikakurer i løpet av et år. Det er samme mønster for alle kommunene i Indre Østfold. Kvinner bruker mer antibiotika. En viktig årsak er at kvinner fra ca. 20 års alder har 100 ganger så stor risiko som menn for å få urinveisinfeksjoner. 8.6 Brukere av legemidler til behandling av ADHD for aldersgruppen 0 74 år Tabellen viser årlig gjennomsnitt for 3-års perioder(kilde: Kommunehelsa statistikkbank): Tabellen viser antall legemiddelbrukere av medisiner for ADHD i aldersgruppen 0-74 år. Den viser også forholdet til landet som helhet. Alle kommunene i indre Østfold har langt flere brukere enn tilsvarende i landet for øvrig. Vi har også tatt med tall for Oslo til sammenlikning. Her er antall brukere langt under landsgjennomsnittet. Forbruket i kommunene i indre Østfold er også høyere enn i alle andre kommuner i Østfold. Det er lite sannsynlig at forekomsten av ADHD-lidelser er så ulikt fordelt mellom ulike kommuner i landet, slik at forskjell i forbruk mer avspeiler ulik forskrivningspraksis. Bruk av medisiner for ADHD har vært omdiskutert i fagmiljøer i mange år, og vi har ikke grunnlag for å vurdere om nivået i indre Østfold er slik det bør være, eller om det er for høyt. 8.7 Psykisk helse Tabellen viser antall personer med alder 0-74 år som har vært i kontakt med fastlege / legevakt i løpet av et år for psykiske symptomer og lidelser. Gjennomsnittlig årlig antall over en 3-års periode fordelt på Østfold og kommunene i indre Østfold, og sammenliknet med antallet for hele landet (Norge = 100) (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank). 47

48 Det er flere i Hobøl og Askim som kontakter fastlegen for psykiske plager enn sammenliknet med Østfold og de andre kommunene i indre Østfold. Tabellen viser årlig antall brukere i aldersgruppen 0-74 år av medikamenter ved psykiske lidelser totalt, og fordelt på medikamenter for ulike typer psykiske lidelser. Tallene oppgir antall brukere årlig i gjennomsnitt for 3-årsperioden , og antall brukere i Østfold og de enkelte kommunene er sammenliknet med gjennomsnittet for hele landet (Norge = 100 (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank). Østfold fylke har et større forbruk av legemidler ved psykiske lidelser enn gjennomsnittet for landet, og dette gjelder for alle typer slike legemidler. For de fleste gruppene legemidler for psykiske lidelser er Østfold det fylket der det brukes mest. Askim er den kommunen i Østfold som har størst andel brukere innen alle typer legemidler for psykiske lidelser. Det er ca. 500 flere brukere av legemidler for psykiske lidelser i Askim enn svarende til gjennomsnittsnivået for hele landet. Øvrige kommuner i Indre Østfold ligger alle over landsgjennomsnittet. Flere spørsmål fra undersøkelsen Østfold helseprofil beskriver hvordan man selv opplever egen livssituasjon på områder som påvirker psykisk helse: - «Følt deg redd eller engstelig siste uken» 48

49 - «Man kan stole på de fleste mennesker» - «Søvnproblemer siste uken» - «Følelse av håpløshet med hensyn til fremtiden siste uken» Tabellen viser andel i prosent som har svart at de er veldig eller ganske mye plaget, eller at de er helt eller delvis enige («Kan stole på andre mennesker») (Kilde: Østfold helseprofil ). Sammenliknet med de andre kommunene i Østfold var det størst andel i Askim og Hobøl som følte seg redd eller engstelig, som hadde søvnproblemer, som følte håpløshet og færrest som mente man kunne stole på andre mennesker. 49

BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer

BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 5 3. Befolkningssammensetning... 7 4. Oppvekst- og levekårsforhold... 18 5. Fysisk, biologisk,

Detaljer

BEFOLKNINGSOVERSIKT 2014 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer

BEFOLKNINGSOVERSIKT 2014 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer BEFOLKNINGSOVERSIKT 2014 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 0. Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 5 3. Befolkningssammensetning... 7 4. Oppvekst- og levekårsforhold... 13 5. Fysisk, biologisk,

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

BEFOLKNINGSOVERSIKT 2016 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer

BEFOLKNINGSOVERSIKT 2016 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer BEFOLKNINGSOVERSIKT 2016 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Innhold 1. INNLEDNING 4 2. SAMMENDRAG 6 3. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING 8 Befolkningen nå 8 Hvordan har befolkningsutviklingen vært? 10 Fremtidig

Detaljer

Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015. Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave

Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015. Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015 Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave Innhold 1.Innledning... 1 2. Sammendrag... 3 3. Befolkningssammensetning... 5 3.1 Befolkningssammensetning... 6 3.2 Innvandrere

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Innhold Ungdata 2018............ 2 Helse, sykdom og selvbilde......... 2 So sialt fellesskap......... 3 Skolemiljøet............ 4 Lokalmiljøet............

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 05.10.2016 Kommunestyret 17.10.2016 Oversiktsdokument over folkehelse

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger

Detaljer

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid Disposisjon 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid 3. Støtte til kommunene 2 En enkel(?) definisjon av folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 20.05.2019 19/10048 19/104232 Saksbehandler: Nina Kolbjørnsen Saksansvarlig: Grete Syrdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 2018

Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 2018 Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 218 1. Frafall i videregående skole 2. Mobbing 3. Barnefattigdom 4. Andel uføretrygdede 5. Antibiotika bruk 6. Overvekt og inaktivitet 7. Psykiske

Detaljer

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab Plan og bygningslovkonferansen i Elverum 2013 Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab Folkehelseloven 3. Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Fagdag Arendal 23. november 2016 - Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Folkehelserådgiver i Lillesand kommune; Maj-Kristin Nygård og Regiondirektør Margot Telnes, Husbanken

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven?

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven? Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven? Presentasjon på Den nordiske folkehelsekonferanse i Trondheim 26.08.14. Professor Arild

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1 2 Har det betydning for budsjettarbeidet å vite hvordan innbyggerne i Fauske har det? 3 Sitat: «Det er blant annet denne informasjonen som

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet Femte største kommune Nærmere 125 000 innbyggere 2 000 nye innbyggere hvert år 49 % med universitetsutdanning Over 140 nasjonaliteter landets rikeste

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Hvorfor? Hva? Hvordan? Hovedfunn Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

God helse og livsmeistring for alle

God helse og livsmeistring for alle God helse og livsmeistring for alle Startet i jobben mars 2018 Ny organisering Folkehelseforum Møte med rådmannens ledergruppe Ønsker mer satsing på folkehelse Startet på nytt folkehelsedokument Kommunar

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene en satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet-

Program for folkehelsearbeid i kommunene en satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet- Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017 2027- en satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet- i Trøndelag Radisson Blu Hotell Airport, Værnes 27., 28. og 29. september 2017

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer