Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu"

Transkript

1 Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon eller Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Hanne Elise Skare utvalgsleder Marianne Jakobsen utvalgssekretær Side1

2 Saksliste: Saksnr Innhold Orienteringssaker: Drift, herunder økonomi Utvikling PS 17/2016 Godkjenning av innkalling PS 18/2016 Godkjenning av sakskart PS 19/2016 Godkjenning av protokoll fra møte PS 20/2016 Referatsaker Folkehelseprofil Hadsel og Nordland 2015 Folkehelseoversikt Planstrategi PS 21/2016 Folkehelse - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Hadsel PS 22/2016 Kommunal planstrategi Side2

3 PS17/2016Godkjenningavinnkalling PS18/2016Godkjenningavsakskart PS19/2016Godkjenningavprotokollframøte Side3

4 PS20/2016Referatsaker Side4

5 Folkehelse - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Hadsel Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for helse /2016 Komite for utvikling /2016 Komite for oppvekst Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Formannskapet /2016 Kommunestyret Saksbehandler: Torill Brastad Saksmappe: 2016/1014 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komite for helse, utvikling og oppvekst innstiller til formannskapet: Eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne innstiller til kommunestyret: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Vedlagte Folkehelseoversikt med prioriterte områder tas til etterretning. Folkehelseoversikten legges til grunn for kommunens langsiktige planlegging og strategiarbeid. Side5

6 Sakens bakgrunn Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft Formålet med loven er å bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. I Lovens kapittel 2 framkommer kommunens ansvar. I samsvar med 5 skal kommunen ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer som kan virke inn på denne. Kommunen skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Fakta i saken Konsulent/folkehelserådgiver har vært ansvarlig for å lede arbeidet med dokumentet. Det er innhentet opplysninger gjennom møter og henvendelser til flere interne og eksterne faginstanser for å belyse tema på best mulig måte innen sektorene oppvekst, teknisk, kultur, helse og omsorg samt Nav Hadsel, Vesterålen barnevern, politiet og Nordland fylkeskommune. Folkehelsegruppa har vært referansegruppe og har gitt innspill til helseoversikten. Folkehelsegruppa har slik sammensetning: Konsulent helse og omsorg/folkehelserådgiver Enhetsleder hjemmetjenesten (inkl. rus og psykisk helsetjeneste) Kultursjef Ledende helsesøster Konsulent oppvekst Leder NAV Hadsel Kommuneplanlegger Kommuneoverlege Arbeid med folkehelseoversikten startet opp våren 2015 og avsluttet april Dette betyr at siste oppdaterte statistikk i oversikten er gjeldende pr. april Vurderinger Vedlagte dokument er oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Hadsel kommune pr. april Det ivaretar kravet om både å ha en løpende oversikt og kravet til et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytte i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkning av den. Det er viktig å påpeke at det ikke er foretatt noen beregninger av statistisk signifikans for de fleste statistikker i denne folkehelseoversikten. Unntaket er statistikken fra kommunens folkehelseprofil utarbeidet av Folkehelseinstituttet. Folkehelseoversikten viser at Hadsel har mange positive faktorer som påvirker folkehelsen i riktig retning, men også indikatorer som har negativ påvirkning på folkehelsen. Følgende områder bør prioriteres i folkehelsearbeidet kommende planperiode: Sosial ulikhet i helse Alle faktorer som påvirker helsa, og som er sosialt ulikt fordelt i befolkningen bidrar til å opprettholde sosiale ulikheter i helse. Sosiale ulikheter i helse vil si at det er systematiske helseforskjeller som følge av inntekt og utdanningslengde. Hadsel kommune bør særskilt sette fokus på barns oppvekstsvilkår for å redusere fremtidige konsekvenser av uhelse. Side6

7 Levevaner og livsstil Levevaner og livsstil har stor betydning for den enkeltes helse, bl.a. kosthold, fysisk aktivitet og røyking. Det kan se ut som at Hadsel har større utfordringer med overvektsproblematikk enn fylket og landet som helhet, vurdert etter statistikk fra nettbasert sesjon 1 for jenter og gutter (17 år). Helsestasjonen opplyser også at overvekt blant barn er et økende problem. Det er viktig at alle får kunnskap og hjelp til å etablere sunne levevaner. Psykisk helse Andelen med psykiske sykdommer og lidelser i alderen år er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tjenestene rapporterer om at ikke alle fanges opp av legetjenesten. F.eks. erfarer skolehelsetjenesten at psykiske plager er økende og da særlig blant jenter på videregående skole. Skolehelsetjenestens erfaring samsvarer med det som fremkommer i rapporten fra siste nasjonale ungdataundersøkelse om at andelen med ulike psykiske helseplager blant jentene har økt de siste årene. Kommunen har et viktig ansvar for å bidra til å fremme psykisk helse i befolkningen og særlig prioritere tidlig innsats. Befolkningssammensetningen og befolkningsprognose Prognose for befolkningsframskriving viser en økende andel eldre og det må planlegges i forhold til dette. Dette vil sannsynligvis medføre økning i aldersrelaterte sykdommer, flere med kroniske og sammensatte helseproblemer. Dette medfører økt behov for helse- og omsorgstjenester. Folkehelseoversikten angir status og har ingen anbefalte tiltak. Dokumentet skal brukes som grunnlag for planlegging og styring for å forankre det langsiktige folkehelsearbeidet, og videre bidra til et mer systematisk og koordinert folkehelsearbeid. Økonomiske konsekvenser Det er ingen økonomiske konsekvenser som følge av folkehelseoversikten. Konklusjon Rådmannen tilrår at vedlagte Folkehelseoversikt med prioriterte områder tas til etterretning. Folkehelseoversikten legges til grunn for kommunens langsiktige planlegging og strategiarbeid. Vedlegg: 1 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Hadsel Side7

8 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Hadsel, april 2016 Side8

9 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag De viktigste folkehelseutfordringene i Hadsel kommune Oppdatering HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Befolkningsframskriving Etnisitet En-persons husholdninger Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Oppvekst- og levekårsforhold Lavinntekt husholdninger Sysselsetting, næringsstruktur og pendling Arbeidsledighet Sykefravær Uføretrygd Mottakere av sosialhjelp Boliger Eneforsørgere og skilsmisse Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Frafall videregående skole Barnehagedekning og barnehagemiljø Barnevern Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Drikkevannskvalitet Støy Miljøforurensning og svevestøv Kulturtilbud og sosiale møteplasser Natur og nærområder Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Trafikkulykker Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Helserelatert adferd Fysisk aktivitet Kosthold Side9

10 3.5.3 Overvekt og fedme Røyking og snus Alkohol Vold og kriminalitet Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Helsetilstand Forventet levealder Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Muskel- og skjelettlidelser Psykiske lidelser Kreft Smittsomme sykdommer Bruk av legetjenesten i Hadsel Sykehusinnleggelser generelt Tannhelse Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Årshjul - oppdatering Side10

11 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne heretter kalt folkehelseoversikten. Plikten til å ha folkehelseoversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Folkehelseoversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunens oversikt over folkehelse skal bl.a. baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale faginstansene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til folkehelseoversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, valgdeltakelse, organisasjonsdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies Dette dokumentet er den skriftlige folkehelseoversikten for Hadsel kommune. Det ivaretar både kravet om å ha en løpende oversikt over folkehelseutfordringene og kravet til å ha et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Det er tatt utgangspunkt i mal for oversiktsdokumentet utarbeidet av Hege Lorentzen, koordinator for samfunnsmedisin ved Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter. Malen er brukt med hennes tillatelse. 3 Side11

12 2 Informasjon om oversikten 2.1 Kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet Skoleporten NAV Nordland fylkeskommune Statistisk sentralbyrå/kostra KommuneProfilen Hadsel kommune Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger. Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Samtidig er det viktig å huske at et spesielt høyt eller lavt resultat ett år, kan gi store utslag i gjennomsnittsverdiene. Det er også viktig å påpeke at det ikke er foretatt noen beregninger for statistisk signifikant for de fleste statistikker i dette dokumentet. Unntaket er statistikken fra kommunens folkehelseprofil utarbeidet av Folkehelseinstituttet. Ved sammenligning av datamateriell i denne folkehelseoversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Der verdiene er standardiserte, er det angitt i diagrammene. 2.2 Sammendrag Hadsel har flere faktorer som kan ha en positiv påvirkning på befolkningens helsetilstand: Drikkevannskvaliteten er god De fleste av innbyggerne bor utenfor støysoner 4 Side12

13 Luftkvaliteten anses som generelt god Det er få og lokale utfordringer mht. miljøforurensning Hadsel er en kulturkommune. Pr. i dag er det registrert 150 lag og foreninger Det er et aktivt idrettsliv flere organiserte idrettsgrener Det er lett tilgjengelige friluftsområder Det er full barnehagedekning Oppsummering av de viktigste indikatorene: Befolkningssammensetning Prognose for befolkningsframskriving viser en økende andel eldre. Dette vil sannsynligvis medføre økning i aldersrelaterte sykdommer, flere med kroniske og sammensatte helseproblemer, flere i risikosonen for skader og ulykker, som fallskader. Dette medfører økt behov for helseog omsorgstjenester. Befolkningsvekst avhenger av mange faktorer, bl.a. arbeidsplasser, boligtilbud, gode oppvekstsvilkår Gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Oppvekst- og levekårsforhold Andelen barn (0-17 år) som bor i lavinntekt husholdninger er høyere enn i landet som helhet Andelen barn av enslige forsørgere er høyere enn i landet som helhet Andelen unge arbeidsledige (15-29 år) er høyere enn i landet som helhet Andelen med uføretrygd er høyere enn i landet som helhet Andelen mottakere av sosialhjelp og særlig for den yngste aldersgruppen (18-24 år) er høyere enn i landet som helhet Frafall fra videregående skole: er en viktig folkehelseutfordring til tross for at vi ikke er entydig forskjellig fra landsnivået og har lavere frafall enn øvrige kommuner i Vesterålen. Hadsel har videre et lavere utdanningsnivå enn landet for øvrig. 5 Side13

14 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Trygt drikkevann Generelt gode fysiske miljø Elevundersøkelsen viser at elevene stort sett trives på skolen og at andelen som opplever mobbing har hatt nedgang de siste årene Skader og ulykker Nasjonal statistikk viser at det er aldersgruppene år og eldre over 70 år som skader seg oftest. Skader hos eldre skyldes særlig fallulykker. Statistikk over antall omkomne og skadede i trafikken viser nedgang i et langsiktig perspektiv. Trygge skoleveier er høyt prioritert i skolen og i det kommunale planarbeidet. Helserelatert atferd (levevaner) Generelt er det lite kvantitative data på kommunenivå om levevaner som fysisk aktivitet, kosthold og bruk av alkohol. Vi kan her anta at Hadsel ikke skiller seg vesentlig ut fra landet for øvrig. Statistikken som vises i dette dokumentet kan imidlertid tyde på at en større andel røyker og at en større andel har overvekt inkl. fedme sammenlignet med landet som helhet. Helsetilstand Forventet levealder er omtrent som for landet som helhet. Forskjellen mellom to utdanningsgrupper (forventet levealder mellom den delen av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning og den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå) er mindre i Hadsel enn for landsgjennomsnittet Andelen med psykiske sykdommer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tjenestene rapporterer om at ikke alle fanges opp av legetjenesten. F.eks. erfarer skolehelsetjenesten at psykiske plager er økende og da særlig blant jenter på videregående skole. Stigende forekomst av livsstilsykdommer som diabetes 2. Økt bruk av kolesterolmedikamenter 6 Side14

15 og medikamenter mot hjerte- og karlidelser. En større andel oppsøker primærhelsetjenesten for muskel- og skjelettplager sammenlignet med landet som helhet. 2.3 De viktigste folkehelseutfordringene i Hadsel kommune Folkehelseoversikten skal identifisere de viktigste folkehelseutfordringene og gi det faglige grunnlaget for politiske beslutninger og prioriteringer i kommende planperiode, jf. Forskrift om oversikt over folkehelsen. I henhold til folkehelselovens 7 er kommunen forpliktet til å iverksette nødvendige og tverrsektorielle tiltak for å møte folkehelseutfordringene. I dette dokumentet er det pekt ut områder som bør prioriteres i folkehelsearbeidet i kommende planperiode: 1) Sosial ulikhet i helse Alle faktorer som påvirker helsa, og som er sosialt ulikt fordelt i befolkningen bidrar til å opprettholde sosiale ulikheter i helse. Sosiale ulikheter i helse vil si at det er systematiske helseforskjeller som følge inntekt og utdanningslengde. Figuren nedenfor illustrerer eksempler på områder der man kan gjøre en innsats for å redusere sosiale helseforskjeller. Kilde: Folkehelseinstituttet Hadsel kommune bør særskilt sette fokus på barns oppvekstsvilkår for å redusere fremtidige konsekvenser av uhelse. Tiltak kan f.eks. være å sikre at alle barn får lik tilgang til aktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt, tiltak for å redusere frafall videregående skole, etablere helsefremmende barnehager og skoler. 2) Levevaner og livsstil Levevaner og livsstil har stor betydning for den enkeltes helse, bl.a. kosthold, fysisk aktivitet og røyking. Det kan se ut som at Hadsel har større utfordringer med overvektsproblematikk enn fylket og landet som helhet, vurdert etter resultat fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter (17 år). Helsestasjonen opplyser også at overvekt blant barn er et økende problem. Det er viktig at alle får kunnskap og hjelp til å etablere sunne levevaner. 7 Side15

16 3) Psykisk helse Andelen med psykiske sykdommer og lidelser i alderen år er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tjenestene rapporterer om at ikke alle fanges opp av legetjenesten. F.eks. erfarer skolehelsetjenesten at psykiske plager er økende og da særlig blant jenter på videregående skole. Skolehelsetjenestens erfaring samsvarer med det som fremkommer i rapporten fra siste nasjonale ungdataundersøkelse om at andelen med ulike psykiske helseplager blant jentene har økt de siste årene. Kommunen har et viktig ansvar for å bidra til å fremme psykisk helse i befolkningen og særlig prioritere tidlig innsats. 4) Befolkningssammensetningen og befolkningsprognose Prognose for befolkningsframskriving viser en økende andel eldre og det må planlegges i forhold til dette. Dette vil sannsynligvis medføre økning i aldersrelaterte sykdommer, flere med kroniske og sammensatte helseproblemer. Dette medfører økt behov for helse- og omsorgstjenester. 2.4 Oppdatering Konsulent/folkehelserådgiver oppdaterer folkehelseoversikten i henhold til årshjul. 3 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Hadsel kommune har hatt en negativ befolkningsutvikling over flere år. I 1995 var folketallet 8639 (pr ). Pr. 1. januar 2016 hadde kommunen 8082 innbyggere. Sammenlignet med 1. januar 2015 er dette en økning på 25 personer (kilde: SSB) Antall levendefødte pr. år har de siste ti år variert fra 64 til 104. De siste fem årene er gjennomsnittet 79 pr. år. Fødselsoverskuddet har flere år vært negativt (dvs. færre fødsler og flere døde). Nettoinnflytting har variert. I 2015 var det en positiv innflytting (38 personer). Hadsel har en lavere andel under 18 år og en større andel over 80 år i befolkningen sammenlignet med landsgjennomsnittet. Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. Aldersfordelingen sier for eksempel noe om etterspørsel etter barnehage- og skoleplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helse- og sosialtjenester Kilde: SSB 8 Side16

17 Tabell 1: inn- og utflytting Hadsel År Hadsel Kilde: SSB Tabell 2: Befolkningsutvikling pr. 1. januar januar 2015 (i prosent) År Landet 1,31 1,23 1,28 1,33 1,31 1,14 1,11 Nordland 0,16 0,38 0,43 0,44 0,54 0,53 0,33 Hadsel -0,25 0,39-0,71 0,16 1,42 0,77-0,68 Kilde: kommunehelsa statistikkbank Diagram 1: Folkemengde 1. januar 2016 etter kjønn og alder, Hadsel Diagrammet viser sammensetningen av befolkningen fordelt på kjønn og alder pr. 1. januar Side17

18 Tabell 3: Befolkning under 18 år andel i prosent av befolkningen pr Landet 23,0 22,8 22,6 22,4 22,2 22,0 21,8 Fylket 22,8 22,5 22,2 21,9 21,6 21,3 20,9 Hadsel 22,2 21,9 21,6 21,1 21,2 20,7 20,3 Kilde: kommunehelsa statistikkbank. Hadsel har en lavere andel befolkning under 18 år sammenlignet med landsgjennomsnittet, men omtrent på samme nivå med fylkesgjennomsnittet. Tabell 4: Befolkning over 80 år andel i prosent av befolkningen pr Landet ,5 4,5 4,4 4,4 4,3 4, ,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Fylket ,2 5,2 5,2 5,1 5,0 5, ,8 0,9 0,9 0,9 1,0 1,0 Hadsel ,0 5,8 5,7 5,4 5,4 5, ,9 0,9 0,9 1,0 1,0 1,2 Kilde: kommunehelsa statistikkbank Hadsel har en høyere andel av befolkningen for begge aldersgruppene sammenlignet med landsgjennomsnittet. Vi har også en litt større andel sammenlignet med fylket Befolkningsframskriving Befolkningsframskriving for Hadsel beregnet ut fra SSBs middels vekst viser en økning av innbyggertallet til 8644 personer i Fordelt på aldersgrupper viser befolkningsprognosen at: Antall barnehagebarn øker frem mot Deretter går antallet ned mot Antall skolebarn går ned frem mot 2025 for deretter å øke. På sikt er det noe nedgang i aldersgruppen for den yrkesaktive befolkningen (aldersgruppen år). En relativ stor økning i befolkningen som er år frem mot 2030 For befolkningen som er 80 år og over er tallet relativt stabilt frem til Dernest ventes en sterk økning i denne aldersgruppen. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene. Det kan for eksempel danne grunnlag for planlegging av framtidig behov i hver enkelt kommune med bakgrunn i framtidig befolkningsstørrelse. Aldersfordelingen sier f.eks. noe om etterspørsel etter barnehageplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: kommunehelsa statistikkbank 10 Side18

19 Tabell 5: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper Aldersgruppe Endring år år år år år år Over år Totalt Kilde: SSB Beregnet ut fra SSBs mellomalternativ, MMMM (Der legges til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring) Etnisitet Det har vært en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hadsel over år. Antall personer var 278 i 2005 og 855 i I 2015 tilsvarte det 10,5 % av innbyggerne. Innvandrerbefolkningen er en differensiert gruppe. Som for den norske befolkningen er det sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Noen innvandrergrupper har med seg kostholdsvaner fra sitt hjemland som består av mye karbohydrater. Dette medfører spesielt økt risiko for diabetes og overvekt. Det er videre utfordringer knyttet til manglende fysisk aktivitet samt at enkelte har psykiske helseplager. Voksenopplæringa opplyser at helse og blir satt fokus på i norskundervisningen og er et av hovedtemaene i samfunnsfag. Helsesøstertjenesten gir også relevante foredrag om helserelaterte spørsmål flere ganger i året. Kommunen tilbyr 2 timer trening pr. uke etter skoletid. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellen omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integrering er viktig folkehelsearbeid. 11 Side19

20 Tabell 6: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Landet 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 14,9 15,6 Vestvågøy 4,3 4,9 5,7 6,4 7,2 8,1 8,7 Vågan 6,3 7,1 7,9 8,8 10,4 11,5 12,5 Hadsel 5,8 6,8 7,2 7,8 9,5 10,1 10,5 Sortland 4,1 4,5 5,0 6,0 6,7 7,3 7,5 Andel personer med to utenlandske foreldre (og fire utenlandske besteforeldre) registrert bosatt i prosent av befolkningen. Personer uten lovlig grunnlag for opphold i Norge er ikke inkludert i statistikken. Her er det foretatt en sammenligning med enkelte kommuner i Kostragruppe 11 og landet for øvrig. Kilde: kommunehelsa statistikkbank Tabell 7: Antall innvandrere og norskfødte, etter region pr Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region Europa unntatt 349 Tyrkia Afrika 226 Asia med Tyrkia 248 Nord-Amerika * Sør- og Mellom- 16 Amerika Personer uten lovlig grunnlag for opphold er ikke inkludert i statistikken. *Statistikk basert på færre enn fire tilfeller skjules av personvernhensyn. Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank. 12 Side20

21 3.1.4 En-persons husholdninger Andel personer som bor alene i Hadsel har hatt en svak økning. I 2014 var andelen 17,8 %, og omtrent likt med fylket. Andelen er lavere enn landet som helhet på 18,3 %. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe både økonomisk, helsemessig og sosialt. Tabell 8: Personer som bor alene- alle aldre, andel (prosent) av befolkningen År Landet 17,9 17,9 17,9 17, ,3 Fylket 16,6 16, ,2 17,7 Hadsel 17,0 17,0 17,6 17,8 17,2 17,8 Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank 13 Side21

22 3.1.5 Vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Befolkningssammensetning Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Befolkningsendringer: Folketall: Nedgang i folketallet over tid. I 1995 var folketallet 8639 (pr ) 557 flere innbyggere enn Mindre inntekter, reduksjon av kommunalt tjenestetilbud Vanskelig å rekruttere riktig og tilstrekkelig fagkompetanse Pr :8082 innbyggere En befolkningsøkning på 25 personer siden inngangen av 4. kvartal Nettoinnflytting: Siste 10-års periode viser variasjon fra år til år om nettoinnflyttingen har vært negativ eller positiv. I 2015 var det en positiv innflytting (38 personer) Befolkningssammensetning: Hadsel har en lavere andel av befolkningen under 18 år enn landsgjennomsnittet. Hadsel har en høyere andel av befolkningen over 80 år enn landsgjennomsnittet. Befolkningsframskriving frem mot 2030: Innbyggere under 66 år: For gruppen som helhet liten endring. Innbyggere over 67 år: For aldersgruppen som helhet: Antallet øker med 476. For aldersgruppen over 80 år øker antallet med 263 personer. Etnisitet Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: Økning fra 278 i 2005 til 844 personer i ,5 % av innbyggerne. Personer som bor alene: Stabilt eller liten økning over tid. 17,8 % bodde alene i 2014, dette er lavere enn landsgjennomsnittet (18,3 %) Utflytting: Utdanning (større variasjon i utdanningstilbud utenfor kommunen/regionen), manglende tilbud om arbeid for hele familien i kommunen/regionen, manglende tilgang til relevante jobber for personer med spesialisert utdanning, større fagmiljø, bedre karrieremuligheter Tilflytting: Arbeidsinnvandring, bosetting av flyktninger, tilknytning, ledige boliger, gode oppvekstsvilkår (fritidstilbud, kulturtilbud, friluftsliv), full barnehagedekning Befolkningssammensetning/ framskrivning: Lavere dødelighet, lavere fruktbarhet og aldring av store fødselskull. Arbeidsinnvandring hindrer ytterligere nedgang i folketall. Helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Utfordringer ifht integrering og sosial tilhørighet En stadig voksende gruppe av friske eldre, men også flere eldre med kroniske og sammensatte helseproblemer. Flere eldre vil antakelig ha livsstilssykdommer fordi det blir flere med overvekt og fedme. Flere i risikosonen for skader og ulykker, som fallskader. Med økende antall eldre kan det også forventes økning i antall demente. Utfordringer og større press på bl.a. helse- og omsorgstjenestene. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe både økonomisk, helsemessig og sosialt jf. folkehelseinstituttet. 14 Side22

23 3.2 Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet, og for hvordan helse fordeles i befolkningen. Mange helseutfordringer er nært knyttet til sosiale levekår Lavinntekt husholdninger Det er forskjeller i næringsstruktur mellom kommunene. Utgangspunktet for statistikken er nasjonal medianinntekt for husholdninger. Det er store variasjoner mellom kommuner knyttet til kostnader ved for eksempel bolig. Variasjoner mellom kommuner i andelen med lavinntekt er derfor ikke noe enkelt uttrykk for ulik velferd. Alderssammensetning i de ulike kommunene har også stor betydning. I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste) pensjonister. Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank Lav inntektshusholdninger alle aldre: Fra 2008 og frem til 2010 hadde Hadsel en reduksjon av lavinntekt husholdninger fra 11,8 % til 9,7 %. Dernest er det en økning frem til 2012 (11,1 %). I 2013 er det 10.8 % i andel lavinntekt husholdninger, noe som er lavere enn for Hadsel kommune har en noe større andel husholdninger med lavinntekt enn fylket, men ligger omtrent likt med landet som helhet. Lavinntektshusholdninger andelen barn 0-17 år: Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lavinntekt er høyere i Hadsel enn landet som helhet. I 2013 var andelen 13,7 % i Hadsel, mens det for landet som helhet var 11,0 %. Andelen barn i husholdninger med lavinntekt har vært økende fra I forbindelse med fylkeskommunens satsning «Vårres unga- vårres framtid» har kommunen kartlagt tjenestetilbudet til barn og unge både i 2012 og Ett av områdene tjenesteyterne spesielt ser behov for å forbedre og ønsker å prioritere er at barn får lik tilgang til aktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Når man studerer grupper i samfunnet, finner man systematiske forskjeller i helse. Jo høyere utdanning og inntekt en gruppe har, jo høyere andel av gruppens «medlemmer» vil ha god helse (Huisman, 2005; Helsedirektoratet, 2005). Dette kalles sosiale helseforskjeller eller sosial ulikhet i helse. 15 Side23

24 Diagram 2: Lavinntekt (husholdninger), EU60, alle aldre Diagram 3: Lavinntekt (husholdninger), EU60, 0-17 år Forklaring diagrammer denne siden for alle aldre og alder 0-17 år: Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og ifølge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk ifølge EU skalaen. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. 16 Side24

25 3.2.2 Sysselsetting, næringsstruktur og pendling KOSTRA-tall for 4. kvartal 2014 viser at det var totalt 3903 registrerte som arbeidstakere i Hadsel kommune. Det var registrert 3718 sysselsatte personer med arbeidssted Hadsel (arbeidsplasser) i 4. kvartal Dette er 252 flere enn i En stor andel av de sysselsatte er offentlig ansatte. Største andelen her arbeider innenfor kategoriene undervisning og helse- og sosialtjenester. De fleste av disse arbeidsplasser befinner seg innen kommunal sektor, Hadsel videregående skole og Nordlandssykehuset Vesterålen. Næringslivet preges hovedsakelig av fisk og havbruk. Største bedrifter er Nordlaks, Skretting, Norway Seafood Flere pendler ut av Hadsel enn inn. I Vesterålen er det kun Sortland og Andøy som har flere som pendler inn enn ut av kommunen. Diagram 4: Antall sysselsatte i utvalgte næringer, Hadsel 2014 Kilde: SSB/KommuneProfilen 17 Side25

26 Tabell 9: Sysselsatte og pendling Hadsel utvikling i arbeidspendlingen År Sysselsatte med Innpendling Utpendling Nettopendling arbeidssted i Hadsel Kilde: SSB Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Hadsel har stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet de siste årene. I 2014 var arbeidsledigheten på 2,6 %. Arbeidsledigheten i aldersgruppen år var 4,0 % samme år. Arbeidsledigheten er høyere enn landet som helhet, og Hadsel har en signifikant høyere andel arbeidsledige (i prosent av befolkningen) år enn landet som helhet. Statistikken viser ikke sesongvariasjonene. Det er stor sesongvariasjon i Hadsel grunnet fiskeindustrien. Ledigheten i Norge øker mens Nordland fylke pr. april 2016 har en nedgang på 2 % i forhold til samme periode i fjor. Innskrenkningene i olje- og gassektoren lenger sør har ikke like stor effekt i Nordland på grunn av få arbeidsplasser i denne sektoren, samtidig som svekket kronekurs gjør produkter fra mineral- og foredlingsindustri mer konkurransedyktig. I tillegg er offentlig sektor relativt sett stor i Nordland. Statistikk fra NAV, publisert i april 2016, over andelen av arbeidsledige, viser at Hadsel har 2,4 % ledige (96 personer) av arbeidsstyrken. I Vesterålen er dette den laveste andelen arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Hadsel har 4 % nedgang i arbeidsledighet sammenlignet med samme tid i fjor. Øksnes har størst andel arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (4,6 %). Bortsett fra Sortland har andelen arbeidsledige gått ned for alle kommunene i Vesterålen sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. I april 2016 er det helt ledige i Nordland, dette er 4 færre helt ledige enn på samme tid i fjor. Dette tilsvarer en arbeidsledighet på 2,4 %. I Norge sett under ett øker ledigheten i samme periode. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. 18 Side26

27 Diagram 5: Arbeidsledighet, år andel (prosent), Registrerte arbeidsledige per januar måned i prosent av befolkningen (15-74 år). Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr. i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Kilde: kommunehelsa statistikkbank Diagram 6: Arbeidsledighet år, andel (prosent), Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 19 Side27

28 Tabell 10: Statistikk over arbeidsledige i Vesterålen publisert av NAV april 2016: Antall Prosent av arbeidsstyrken Endring fra i fjor Antall Endring fra i fjor Prosent I alt Nordland , Hadsel 96 2, Bø 41 3, Øksnes 104 4, Sortland 181 3,4 7 4 Andøy 76 3, Kilde: NAV Sykefravær Det er noen svingninger i sykefraværet i Hadsel. Målt over en tre års periode viser tall fra SSB at Hadsel har hatt et legemeldt sykefravær (begge kjønn) som varierer fra 5,0 % til 7,7 %. Sykefraværet i Hadsel er høyere enn landsgjennomsnittet. Statistikk fra SBB for 4. kvartal 2015 viser et legemeldt sykefravær (for begge kjønn i den yrkesaktive befolkningen) på 7,4 % av arbeidstakerne. Landsgjennomsnittet for samme periode var på 6,3 %. En større andel kvinner enn menn er sykemeldte. For 4. kvartal 2015 var det 9,4 % kvinner med legemeldt sykefravær, mens det for menn var 5,5 %. Dette kan i stor grad skyldes et kjønnssegregert arbeidsmarked. En større andel kvinner har deltidsstillinger og har fysisk krevende stillinger bl.a. innen omsorgssektoren. NAV Hadsel opplyser at det fra 2014 har det vært en betydelig økning i bruk av gradert sykemelding. Dette har sammenheng med krav om aktivitet. I 2015 har 35 % av de sykemeldte en gradert sykemelding. I 2014 er det diagnosene «muskel- og skjelettlidelser» (37 prosent) og psykiske lidelser (16 prosent) som er de diagnosene som representerer den høyeste andelen av sykefraværstilfellene. Til sammen svarer disse to diagnosene for over halvparten av sykefraværstilfellene i Nordland. Kilde: NAV Nordland. Gradering av sykemeldinger anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontakten med arbeidsplassen for igjen å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. For den enkeltes helse antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser. I behandling av for eksempel hjerneslag, hjertelidelser og muskel- og skjelettlidelser legges det nå større vekt på aktivitet og tidlig opptrening enn tidligere. Samtidig kan det ikke sees bort i fra at det å komme for tidlig tilbake i jobb også kan utgjøre en helserisiko på sikt. Bruk av graderte sykemeldinger kan også føre til en såkalt «innlåsningseffekt» som innebærer at innsatsen for å komme tilbake i full jobb reduseres og at terskelen for å få sykemelding senkes. Kilde: Arbeid og velferd nr. 3, 2011: Gradert sykemelding - omfang, utvikling og bruk (NAV) 20 Side28

29 Diagram 7: legemeldt sykefravær for arbeidstakere (prosent) Uføretrygd I Hadsel har andelen uføretrygdede i aldersgruppen år vært relativt stabil over tid. I perioden var 23 % av nevnte aldersgruppe uføretrygdet. Hadsel har en større andel uføretrygdede enn landsgjennomsnittet som lå på 18,1 %. Andelen uføretrygdede i aldersgruppen år er i perioden på 3 %, og har økt fra forrige periode. Hadsel ligger over landsgjennomsnittet som er på 2,6 %. I perioden var det 663 personer som var uføretrygdet i kommunen (årlig gjennomsnitt). 76 av disse var mellom 18 og 44 år. Det er langt flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen som mottar uføreytelser er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Hvor mange som mottar uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Kilde Folkehelseinstituttet. Muskel- og skjelettlidelser er de vanligste diagnosene som uførepensjon blir tildelt for, etterfulgt av psykiske lidelser og dernest en rekke mindre grupper av organiske sykdommer. Kilde: SSB. 21 Side29

30 Diagram 8: Uføretrygde, år, 3-års glidende gjennomsnitt, Andel personer som mottar varig uførepensjon i prosent (standardisert) av befolkningen i alderen fra 18 - t.o.m. 44 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank Diagram 9: Uføretrygdede år, 3-års glidende gjennomsnitt, Andel personer som mottar varig uførepensjon i prosent (standardisert) av befolkningen i alderen fra 45 t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 22 Side30

31 3.2.6 Mottakere av sosialhjelp Etter 2001 har det vært noen svingninger i andelen som har mottatt sosialhjelp i Hadsel, både i aldersgruppen år og år. I perioden var andelen 9,5 % (69 personer) i den yngste aldersgruppen og 4,9 % (192) i den eldste. Andelen er høyere enn for både fylket og landet som helhet. Det var totalt 261 personer som mottok sosialhjelp i kommunen i årlig gjennomsnitt i perioden Statistikk fra SSB viser at det var 269 sosialhjelpsmottakere i 2014 og 253 i Av disse er det få som kun har sosialhjelp som eneste inntektskilde. Hittil i 2016 har tilgangen av søknader om økonomisk sosialhjelp økt med 20 % i forhold til samme tidspunkt i fjor. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Diagram 10: Mottakere av sosialhjelp, år, 3 års glidende gj.snitt, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. 23 Side31

32 Diagram 11: Mottakere av sosialhjelp, år, 3 års glidende gj.snitt, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Boliger Bolig er en grunnleggende faktor for den enkeltes helse og trivsel og er en forutsetning for samfunnsdeltakelse. Både den fysiske og mentale helsen blir påvirket av kvaliteten på bolig og boområder. Kommunale boliger leies ut til personer som ikke selv greier å skaffe seg egnet bolig, midlertidig eller permanent. Hadsel Eiendom KF har ansvar for vedlikehold og forvaltning av 151 kommunale utleieboliger inkludert omsorgsboliger og vedlikehold og forvaltning av 7 boliger på vegne av Hadsel Boligstiftelse. Det er venteliste på kommunal boliger. Det vises for øvrig til Hadsel kommunes Strategisk boligplan En eventuell diskrepans mellom dagens situasjon og hvilke ønske innbyggerne i kommunen har for fremtidig bolig, er interessant for boligplanleggingen. 24 Side32

33 3.2.8 Eneforsørgere og skilsmisse Hadsel har en signifikant høyere andel barn av enslige forsørgere enn landet som helhet. Andel barn av enslige forsørgere (under 45 år) utgjør i perioden ,5 % i Hadsel. For landet som helhet er andelen 17,5 %. Antall årlige separasjoner og skilsmisser har variert. På landsbasis viser statistikken at det blir stadig færre skilsmisser og separasjoner. I 2014 ble par skilte og par separerte, mot og i Dette forteller at nedgangen i tallet på skilsmisser og separasjoner holder fram i 2014 (kilde: SSB). I Hadsel var det i separasjoner og 9 skilsmisser. På landsbasis har andelen samboere i forhold til gifte økt gradvis fra 1980-tallet. I perioden var 20 prosent av dem som levde i samliv, samboere. Frem mot 2004 økte andelen til 25 prosent, og i 2011 kom den opp i 26 prosent. Det er grunn å anta samme trend for Hadsel. Barn som opplever samlivsbrudd er derfor større enn statistikken som viser separasjoner/skilsmisser. Undersøkelsen «parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring», et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge av egen skilsmisse. Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne. Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht. symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd. Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: kommunehelsa, Statistikkbank Tabell 11: Antall Separasjoner og skilsmisser, Hadsel Separasjoner Skilsmisser Kilde: SSB Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Eneforsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Analyser viser at eneforsørgere oftere har lav inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Tap av forsørger gjennom skilsmisse eller død fører for mange til økonomiske problemer. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil det å være eneforsørger for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere perioder. Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. 25 Side33

34 Diagram 12: Barn av eneforsørgere (under 45 år), Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Indikatoren viser antallet/andelen av barn i alderen 0-17 år med mor eller far som er eneforsørger. Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. Kilde: kommunehelsa statistikkbank Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Hadsel hadde i mange år en gradvis reduksjon i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. Andelen har igjen en økning etter I 2014 var andelen i alderen 30 til 39 år som har grunnskole som høyeste utdanning på 25,1 %. Dette er signifikant høyere enn landet som helhet på 17,2 %. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, Side34

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag... 4

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag... 4 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Hadsel, april 2016 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 3 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 4 2.1 Kilder og statistikk... 4 2.2 Sammendrag...

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Folldal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk.

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] 2015 Folkehelseoversikt h Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 19.11.2015 Nord-Aurdal kommune Foto: Monika L. Karlsen I Innhold Folkehelseoversikt

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune 2013 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold,

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gausdal kommune Oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING...

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune 215 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1 2 Har det betydning for budsjettarbeidet å vite hvordan innbyggerne i Fauske har det? 3 Sitat: «Det er blant annet denne informasjonen som

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6 Kunnskapsgrunnlag Folkehelse Ringebu kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 2.1 Levekårsundersøkelsen i Oppland 6 2.2 Oppdatering 6 3

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder På folkehelseverkstedet 1. april 2016 med bakgrunn i data fra folkehelseoversikten og egne erfaringer vurderte deltakerne følgende til å være hovedutfordringer/-

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016-2019

OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016-2019 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 216-219 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 216-219 Forord Samfunnsutvikling er en av kommunes viktigste oppgaver. Vi skal legge til rette

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016 Sosial ulikhet i helse o Hva betyr sosial ulikhet i helse? o Begreper og definisjoner o Helseoversikten

Detaljer

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter

Detaljer

Folkehelsearbeid i Sortland «Den Blå Byen».

Folkehelsearbeid i Sortland «Den Blå Byen». Innholdsfortegnelse Organisasjonskart Rollebeskrivelse Rådmannen Styringsgruppe Folkehelsekoordinator Ledere av arbeidsgrupper Eksterne referanser Interne referanser Fremdriftsplan med milepæler Innhold

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Folkehelseoversikt Lom / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Helse, sosial- og omsorg Møtested: Gratangen Rådhus Møtedato: 09.06.2016 Tid: 12:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nittedal kommune Nittedal, september 2015 Innholdsfortegnelse: 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 4 2.1 Kilder og statistikk...

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Hvordan har vi brukt UngData?

Hvordan har vi brukt UngData? UUng i Agder 2016 Hvordan har vi brukt UngData? Tone Worren Kløcker, Rådgiver Folkehelse og levekår DET SYSTEMATISKE FOLKEHELSEARBEIDET Folkehelse og levekårsrapport 2014 Planstrategi 2016-2020, Arendal

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Folkehelseoversikten Roa,3.2.2016 Arkiv: 14/1234-10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og lovgrunnlag...4 2. Sammendrag de største folkehelseutfordringer i Lunner...6

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.11.2013 Arkiv: :FA-F03, FA-G20, TI-&30 Arkivsaksnr.: 13/936 Journalpostløpenr.: 13/30132 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 05.05.2015 08:16 Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 Guro R. Kvam April 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

FOLKEHELSA I SKAUN 2014

FOLKEHELSA I SKAUN 2014 FOLKEHELSA I SKAUN 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Skaun kommune Utarbeidet mai 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer