BEFOLKNINGSOVERSIKT 2014 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEFOLKNINGSOVERSIKT 2014 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer"

Transkript

1 BEFOLKNINGSOVERSIKT 2014 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer

2 0. Innhold 1. Innledning Sammendrag Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Kildeoversikt Vedlegg 1 Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) Vedlegg 2 Forskrift om oversikt over folkehelsen Vedlegg 3 Folkehelseprofil 2014 Askim Vedlegg 4 Folkehelseprofil 2014 Østfold Vedlegg 5 Folkehelseprofil 2014 Bærum

3 1. Innledning I henhold til folkehelseloven (Lov om folkehelsearbeid 2011) er det kommunens ansvar å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse gjennom lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Videre skal kommunen medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. 5 i Lov om folkehelsearbeid pålegger kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I tillegg til å ha løpende oversikt over helsetilstanden, skal det hvert fjerde år utarbeides et samlet oversiktsdokument for å identifisere folkehelseutfordringene i kommunen. Dokumentet skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Helseoversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. I sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 skal kommunen fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer den står overfor. Kommunen pålegges å iverksette nødvendige tiltak for å møte sine folkehelseutfordringer. Forskrift om oversikt over folkehelsen setter i 3 krav til oversiktsdokumentets innhold. Det skal vise datamateriale eller informasjon fra følgende seks områder: 1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert atferd 6. Helsetilstand Hvert område bør ifølge forskriften og Helsedirektoratets veileder til oversiktsarbeidet, inkludere følgende: 1. Statistikk og annen informasjon om helsetilstanden 2. Vurdere årsaker og konsekvenser 3. Identifisere lokale folkehelseutfordringer og ressurser Helsetilstanden for de aller fleste innbyggere i Askim er bedre enn noen gang tidligere i historien og bedre enn for de fleste i verden. Samtidig er helsetilstanden i Askim ikke best, og på flere områder er den bedre i våre nabokommuner eller andre kommuner i landet. En oversikt over befolkningens helsetilstand vil ofte måtte beskrive problemer og livssituasjoner som kunne vært bedre. Det er da 3

4 viktig å ha som generelt utgangspunkt at helsetilstanden i befolkningen er bra, og bedre enn noensinne tidligere. Når man skal vurdere helsetilstanden til befolkningen i en kommune, vil det være nødvendig å sammenlikne med andre kommuner og hele landet. Absolutt forekomst av et helseproblem vil kunne si noe om hvilket omfang behandling og hjelpetiltak bør ha, men det er viktig å vite om kommunen har spesielle problemer innen enkelte områder, særlig for å vurdere hvorfor det er slik og om forebyggende tiltak er aktuelle. Når vi har kartlagt helsetilstanden i Askim, har vi valgt å sammenlikne med hele landet, Østfold fylke og nabokommunene i indre Østfold. Det kan være vanskelig å finne kommuner som likner mest mulig på Askim når man skal vurdere helsetilstanden i befolkningen. Vi har valgt å bruke nabokommunene fordi man ut fra lokalkunnskap lettere kan vurdere mulige forklaringer på eventuelle helseforskjeller mellom kommunene. Østfoldhelsa har utviklet en mal for folkehelseoversikten, og denne har vært viktig for hvordan oversiktsdokumentet for Askim er utformet. Den gir blant annet innspill om hvilken statistikk som er tilgjengelig på kommunenivå, noe som igjen er til stor nytte når man skal sammenlikne kommuner. Folkehelseprofilen som årlig utgis av Folkehelseinstituttet, gir et visuelt oversiktlig bilde av enkelte sider ved folkehelsen i kommunen. Første og siste side av folkehelseprofilene 2014 for Askim, Østfold og Bærum ligger som vedlegg til dette dokumentet. De viser hvor store forskjeller det er mellom folkehelsen i ulike kommuner i Norge, blant annet avhengig av befolkningens utdannelsesnivå og gjennomsnittlige inntekt. Dette vil også være et utgangspunkt når vi vurderer funn ved ulike sider av folkehelsestatistikk for Askim sammenliknet med landet og andre kommuner. Statistikk kan både veilede og villede, og særlig tall på kommunenivå kan bli relativt små og usikre. Tilfeldigheter kan gi store utslag fra år til år eller mellom kommuner, og derfor må man både tolke tallene med forsiktighet, og selv vurdere om tallene virker sannsynlige ut fra egen kunnskap om situasjonen som beskrives. I bearbeiding av tallmaterialet har vi forsøkt å utjevne tilfeldige svingninger fra år til år, slik at det kan være lettere å se mer sikre tendenser over tid. Denne første utgaven av helseoversikten for Askim kommune er preget av at vi er i startfasen av oversiktsarbeidet. Det er gjort et utvalg av statistikk og oversikter ut fra hva som finnes i ulike statistikkbanker og annet materiale, og ut fra hva som kan være aktuelt knyttet opp mot Askimsamfunnet. Dokumentet er ikke fullstendig, og tanken er at det skal utvikles etter hvert. Slik kan helseoversikten være under kontinuerlig utvikling. 4

5 2. Sammendrag Askim oppleves av de aller fleste som en god kommune å bo i. I spørreundersøkelsen Østfold Helseprofil svarte 94 % av deltakerne fra Askim at det var god tilgjengelighet på det man trenger i hverdagen (butikker, bank, post etc.), og 90 % svarte at det var gode muligheter for fritidsaktiviteter (svømmehall, turstier, sportsanlegg etc.) i Askim. På begge områdene var dette klart de mest positive tilbakemeldingene blant alle kommuner i Østfold. Askim har en god struktur med et godt fungerende sentrum med stor handelsaktivitet og et variert boligtilbud. I samme undersøkelse svarte 77 % at de opplevde gode muligheter til å treffe naboer eller andre mennesker på offentlige møteplasser, også dette høyest i Østfold. Helsetilstand og levekår i Askim preges av at de aller fleste er friske og trives godt i kommunen, men det er også en del av befolkningen som ikke har det slik. Denne andelen synes noe større i Askim enn i landet gjennomsnittlig, og også større enn i våre nabokommuner. Det blir derfor viktig å utarbeide statistikker og tabeller slik at gjennomsnittstall ikke tildekker denne todelingen av helsesituasjonen innen befolkningen i Askim. Det er godt dokumentert, også i nasjonale folkehelserapporter, at sosial ulikhet medfører til dels store forskjeller i befolkningens helse. Utdanningsnivået i en befolkning er den faktoren som påvirker folkehelsen mest. Det betyr mer enn økonomiske forhold. Askim har hatt og har fortsatt et forholdsvis lavt utdanningsnivå sammenliknet med resten av landet. Innen aldersgruppen år (som relativt nylig har fullført sin utdanning) er det i Askim 28 % som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, mot 17 % for hele landet. Tilsvarende er det i samme aldersgruppe i Askim 27 % som har høyskole eller universitetsutdannelse, mot 46 % for hele landet. Det store frafallet i videregående skole i Norge bekymrer mange. Dette frafallet er ekstra høyt i Askim (34 %), og utgjør sannsynligvis et av de største folkehelseproblemene i kommunen. Denne ungdomsgruppen har stor overhyppighet av atferdsproblemer, psykiske problemer og rusproblemer. Urovekkende mange får etter hvert langtidsstønad fra NAV. Utdanningsnivå og frafall i videregående skole vil være viktige medvirkende årsaker til at helsetilstanden i Askim på mange områder er dårligere enn i landet for øvrig. Samtidig er det svært positivt at elevene i Askimskolen trives, det er ganske lite mobbing og elevene mestrer like godt eller bedre enn i landet for øvrig. Askim kommune har en overordnet strategi for tidlig innsats. God barnehagedekning, oppfølging av barna gjennom helsestasjonsarbeidet, tiltak i skolen og fra 5

6 Familiens hus er viktige virkemidler. En ytterligere styrking av helsesøster og skolehelsetjeneste vil være viktig i årene fremover. Befolkningssammensetningen i Askim har endret seg betydelig de siste 15 årene, mest ved økt innvandrerandel. Innvandrere utgjør nå ca. 20 % av befolkningen, og uten vekst i innvandrerbefolkningen ville det knapt vært noen befolkningsøkning i Askim i denne perioden. Befolkningen i Askim har en alderssammensetning som er ganske lik gjennomsnittet i Norge. Som resten av landet vil vi få en betydelig økning i antall eldre fra 2025 og fremover. Dette vil kreve god planlegging og innsats for å bygge ut nødvendige kommunale tjenester. Særlig innen demensomsorgen må innsatsen økes betydelig, slik det også fremgår av kommunens planer. Befolkningen i Askim er lite fysisk aktiv slik som nordmenn flest. Dette får betydning for folkehelsen. Det er viktig at man allerede tidlig i livet utvikler kroppen på en god måte, og økt regelmessig fysisk aktivitet i skolen bør absolutt prioriteres høyt for å bedre folkehelsen. Heldigvis er det slik at de som har det dårligste utgangspunktet, har mest nytte av slik systematisk fysisk aktivitet. Gjennomsnittlig levealder i Askim er lavere enn for hele landet. Selvopplevd helse er også dårligere i Askim enn i våre nabokommuner og i Østfold. I aldersgruppen 0-74 år er det årlig ca. 10 dødsfall mer i Askim enn tilsvarende for hele landet. Omtrent halvparten skyldes overhyppighet av kreftsykdommer. Noe av dette kan forklares med stor andel røykere i befolkningen tidligere. Andel røykere har svært direkte sammenheng med utdanningsnivå, og det er helsemessig uheldig at Askim fortsatt har en noe større andel røykere enn i våre nabokommuner. Det er vanskelig å få full oversikt over sykdomsforekomst i en befolkning. Vi vet ikke sikkert hvor mange i Askim som har ulike typer sykdommer eller plager. Noe vet vi fra spørreundersøkelser, noe kan beregnes ut fra nasjonale statistikker. Vi kan også få inntrykk av sykdomsbildet ut fra hvor mange som kontakter fastlegen og hvilke sykdomsdiagnoser som blir registrert. Sammenliknet med hele landet er det en større andel av befolkningen i Askim i aldersgruppen 0-74 år som kontakter fastlegen for psykiske plager, hjerte- karsykdommer og muskel- skjelettplager. Det er også flere som bruker legemidler for disse samme sykdomsgruppene. Legemiddelforbruket generelt er høyt i Askim, og særlig for psykiske lidelser. I løpet av et år vil 72 % av befolkningen i aldersgruppen 0-74 år ha fått utlevert medisiner på resept en eller flere ganger. Bruk av legemidler er blitt en del av det normale livet, og i hovedsak er det en positiv utvikling at man kan få hjelp for ulike plager. Tiltak for å bedre folkehelsen vil ofte være tiltak for å bedre livssituasjonen generelt i befolkningen. Samlet sett er mange av de oppgavene en kommune har, viktige virkemidler for å påvirke folkehelsen. Det ytre miljøet betyr mye, hvordan byen og kommunen oppleves som et sted å være og fungere i sosiale sammenhenger. I tillegg er det viktig å planlegge og iverksette tiltak som særlig kan bedre situasjonen for deler av befolkningen med spesielle problemer. For å bedre folkehelsen i Askim i årene fremover blir det viktig å arbeide både med tiltak som virker bredt i befolkningen, og samtidig med mer begrensede og målrettede tiltak. Forebyggende tiltak tar ofte lang tid før man ser virkningen, og man bør derfor både tenke seg godt om før man iverksetter tiltak, og være tålmodig for å bedømme virkningen. Helseoversikten kan være et grunnlagsdokument inn i slike prosesser. 6

7 3. Befolkningssammensetning Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. Befolkningssammensetning og prognoser for fremtidig utvikling Tabellen viser befolkningen i Askim i 2013, fordelt på aldersgrupper og sammenliknet med hele landet, Østfold og Eidsberg. Den viser antall innbyggere i de ulike aldersgrupper, og hvor stor andel i prosent hver aldersgruppe utgjør av hele befolkningen. (Kilder: Kommunehelsa statistikkbank og Kommuneprofilen) Hele landet Østfold Askim Eidsberg Total befolkning 0-14 år år år år 65 74år år 80 + Antall Antall Andel % 18,4 17,7 18,1 17,8 Antall Andel % 13,2 12,7 12,9 13,3 Antall Andel % 27,5 25,5 25,6 25,3 Antall Andel % 25,3 26,6 27,1 26,0 Antall Andel % 8,7 9,8 9,4 9,8 Antall Andel % 2,6 2,9 2,3 2,9 Antall Andel % 4,4 4,7 4,5 4,9 Askim har en befolkning som aldersmessig er ganske lik gjennomsnittet i Østfold og i landet forøvrig. Aldersfordelingen er også ganske lik situasjonen i Eidsberg. For de andre kommunene i indre Østfold har Hobøl en noe yngre befolkning, mens Marker har den eldste befolkningen. 7

8 Gjennomsnittsalder i Askim i 2013 var 40,1 år, i Østfold også 40,1 og i landet 39,3 år. Gjennomsnittsalder i Marker var 43,3 år og i Hobøl 39,0 år. Fordelingen på de ulike aldersgrupper gir mer nyttig informasjon enn gjennomsnittsalder for å kunne vurdere behov for kommunale tjenester. Befolkningsutvikling i Askim fordelt på aldersgrupper Tabellen viser befolkningsutviklingen i perioden totalt, og fordelt på aldersgrupper. Fordelingen på to av aldersgruppene er sammenliknet med gjennomsnittstall for hele landet (Norge = 100) (Kilde: SSB) Alle aldre 0 17 år Antall Antall Andel % 25,6 24,3 23,3 22,9 23,2 22,8 22,3 I forhold til Norge Antall Andel % Antall Andel % 2,8 3,2 3,7 3,9 4,5 4,4 4,5 I forhold til Norge Tidligere hadde Askim en noe yngre befolkning enn gjennomsnittet i Norge, og med relativt færre innbyggere over 80 år. Dette har gradvis endret seg slik at aldersfordelingen nå er svært lik gjennomsnittet for landet. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder (16 66 år) i Askim er 66,9%, og er svært lik tallene for landet og Østfold. Dette har endret seg lite de siste årene, men andelen vil avta noe i årene som kommer, etter hvert som andel eldre i befolkningen øker. I perioden var det 2273 fødsler og 1934 dødsfall i Askim. Fødselsoverskuddet i perioden var 339. Det ble født 6 % flere gutter enn jenter. Dette tilsvarer gjennomsnittet i hele landet. Årlig fødselstall varierte fra 135 til 196, og dette kan ha betydning for planlegging av kapasitet i barnehager og barneskoler. 8

9 Endring i befolkningen i Askim i perioden Tabellen viser endring i befolkningen i perioden fordelt på etnisk norske og innvandrere. (Kilder: SSB og Kommuneprofilen) Antall i Askim Endring fra Andel i % av hele befolkningen Antall Økning i % Befolkning totalt , Innvandrere totalt Innvandrere ikke vestlig Innvandrere vestlig Norske (etnisk norske) ,7 8,8 19, ,6 4,3 9, ,9 4,5 9, ,1 91,2 80,8 I perioden har befolkningen i Askim økt med 14,1 %. Av dette er det en beskjeden økning av etnisk norske, mens innvandrerandelen har økt fra 8,8 % til 19,2 %. Uten utenlandsk innvandring ville det knapt vært noen befolkningsøkning i Askim i denne perioden. Askim er nå den kommunen i Østfold som har størst andel innvandrere. Endring i befolkningen i Østfold perioden Tabellen viser endring i befolkningen i perioden fordelt på etnisk norske og innvandrere. (Kilder: SSB og Kommuneprofilen) Antall i Østfold Endring fra Andel i % av hele befolkningen Antall Økning i % Befolkning totalt , Innvandrere totalt Innvandrere ikke vestlig Innvandrere vestlig Norske (etnisk norske) ,2 5,8 14, ,9 2,2 6, ,5 3,5 8, ,1 94,2 85,4 Det er tydelig forskjell på befolkningsutviklingen i Østfold og i Askim. En klart større andel av befolkningsøkningen i Østfold er norsk etniske, men også i hele fylket er hoveddelen av befolkningsøkningen innvandrere. 9

10 Årlig vekst i befolkningen i Askim og i nabokommunene Tabellen viser antall årlig netto tilvekst i befolkningen, og tilveksten som prosent av hele befolkningen. (Kilde: SSB) Hele landet Østfold Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Antall % 1.3 1,2 1, ,1 Antall % 1.2 1,2 1,2 1,3 1,3 1,1 Antall % 1,6 1,1 0,3 1,3 1,5 0,8 Antall % 1,8 1,1 1,1 1,0 1,3 1.1 Antall % 0,8 1,7 2,3 1,2 1,4 4,2 Antall % -0,2 0,5 0,1 1,2 2,0 0.3 Antall % -0,9 1,4 1,0 1,5 1,0 1,6 Antall % 1,5 0,4 1,9 1,6 2,4 2,7 Antall % 0,2 0,9 1,0 1,5 1,0 1,8 Den årlige prosentvise tilveksten i befolkningen i Askim i perioden er stort sett tilsvarende veksten i Østfold og i hele landet. Det er stor variasjon i tilvekst i kommunene i indre Østfold. Størst vekst i antall er i Askim, og størst prosentvis vekst i Spydeberg og Hobøl. Når Askim har en årlig vekst på innbyggere, får dette stor betydning for boligplanlegging og utvikling av kommunale tjenester. Innflytting og utflytting til og fra Askim og de andre kommunene i indre Østfold Dette gjelder bare innenlands flytting. Tall for (Kilde : SSB) Innflytting Utflytting Netto innflytting Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad

11 Det er en betydelig årlig innflytting til Askim fra andre kommuner, og tilsvarende omtrent like stor utflytting fra Askim. Dette er ikke innvandrere fra utlandet, men innbyggere i Norge som flytter til andre kommuner. Det er ganske likt i mange kommuner at til sammen ca. 10 % av befolkningen flytter inn eller ut av kommunen hvert år. En stor del av befolkningen er stabil over mange år, mens en mindre del flytter ofte. Dette avhenger også av alder, flytting for å ta utdannelse etc. Askim kommune har nesten hvert år en liten netto innflytting. Den eldre del av befolkningen er mest stabil, og man kan derfor både planlegge og vurdere tiltak innen folkehelsen over tid for den eldre del av befolkningen. For yngre må man ta i betraktning at tiltak igangsatt for en gruppe på et bestemt tidspunkt, ikke vil omhandle samme gruppe individer over særlig mange år. Fremtidig befolkningsutvikling i Askim Prognose basert på antatt middels nasjonal vekst. (Kilde: SSB) Hele befolkningen 0-17 år Antall Antall Andel % 21,7 21,5 21,2 20,4 20,2 19, Antall Antall Andel % 4,0 3,9 4,6 6,2 7,3 7,8 Fremtidig utvikling av befolkningen i Askim vil i stor grad antas å følge mønsteret for Østfold og for hele landet. Det antas en middels økning av befolkningen i alderen 0-17 år, som må være utgangspunkt for planlegging av barnehager og skoler. En ganske betydelig økning av antall eldre over 80 år kan forventes, særlig fra 2025 og utover. Dette vil få betydning for utvikling av eldreomsorgen. Denne «eldrebølgen» har vært mye omtalt, og det er foreløpig vanskelig å si sikkert hvor store behov for kommunale tjenester som vil utvikle seg. Forskning viser at andel eldre som trenger omfattende pleie- og omsorgstilbud, avtar. Så selv om antallet eldre totalt vil stige, vil sannsynligvis ikke pleie- og omsorgsbehovet øke like mye. Det er særlig den siste tiden av livet vi trenger mye hjelp, eventuelt sykehjemsplass, og varigheten av denne perioden synes ikke å øke, den bare forskyves oppover i alder. Eldres helse i Norge og Europa (Kilde: OECD Health at a Glance, 2011) Norge Europa Kvinner Menn Kvinner Menn Forventet levealder 83,5 år 79,0 år 82,2 år 76,7 år Antall år gjenværende forventet levetid ved 65 års alder Antall år med forventet god helse ved 65 års alder Forventet antall år med helseproblemer 21,1 18,0 20,5 17,2 14,0 13,5 9,0 8,8 7,0 4,5 11,5 8,4 Norge har altså spesielt mange friske eldre sammenliknet med andre land i Europa, også sammenliknet med land som har lenger gjennomsnittlig levealder enn vi har. Det økte antallet eldre i 11

12 årene fremover vil sannsynligvis i stor grad medføre økte behov innen hjemmebaserte tjenester, slik at eldre kan bo hjemme på en trygg måte. Forekomst av demenssykdommer Demenssykdommer øker ganske forutsigbart med økende alder. Tidligere befolkningsundersøkelser har anslått følgende tall for hyppighet (prevalens) av demens i befolkningen fordelt på aldersgrupper: Alder år 0,005 % år 0,3 % år 4 % år 23 % % Hyppighet av demens Hos eldre over 90 år vil nesten halvparten ha påvisbare demensforandringer. Beregnet antall personer med demens i Askim (Kilde: SSB) År Totalt Dette vil kreve betydelig økt kapasitet i demensomsorgen i Askim i tiden etter 2025 med gode hjemmebaserte tjenester, egnede botilbud og institusjonsplasser. 12

13 4. Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter blant annet tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygdede. Utdanningsforhold omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Økonomiske forhold Prosentandel personer som lever i husholdninger med lavinntekt (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) (Inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU- skala) 0-17 år Alle aldre 0-17 år Alle aldre 0-17 år Alle aldre 0-17 år Hele landet 8,4 9,6 9,4 10,2 9,0 9,4 9,5 9,6 Østfold 10,2 10,1 12,3 11,2 12,1 10,3 12,9 10,7 Askim 11,2 10,3 14,2 11,9 14,7 11,2 16,1 11,9 Eidsberg 11,4 11,0 13,8 12,4 14,5 12,0 16,1 12,6 Hobøl 7,6 7,9 9,6 9,1 9,7 8,7 10,2 9,0 Marker 12,7 11,8 10,3 10,6 12,3 10,8 11,9 10,9 Skiptvet 9,6 9,4 10,6 9,5 8,6 7,7 10,7 8,9 Spydeberg 7,1 7,0 7,2 7,4 7,4 7,1 9,3 8,3 Trøgstad 8,7 9,8 9,4 10,6 11,4 10,2 10,8 9,6 Alle aldre I denne perioden har det i Askim vært en klar økning av både barn og voksne som lever i husholdninger med lav inntekt, både i antall og som andel av befolkningen. Tilsvarende økning har ikke skjedd i landet som helhet. Vi ser også av tabellen at det er stor forskjell mellom kommunene i indre Østfold, og med størst andel lavinntektshusholdninger i Askim og Eidsberg. 13

14 Prosentandel som er barn av eneforsørgere (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Dette gjelder andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for Hele landet 15,0 16,3 16,6 15,9 15,8 Østfold 17,1 18,4 18,2 18,2 18,1 Askim 18,9 20,4 19,3 19,6 19,4 Eidsberg 14,8 18,1 19,7 21,1 21,1 Hobøl 13,5 15,2 15,8 18,3 18,3 Marker 11,8 13,6 12,2 12,2 11,7 Skiptvet 14,7 14,8 15,4 14,2 14,9 Spydeberg 13,2 16,0 18,0 19,4 19,8 Trøgstad 13,5 15,8 17,0 18,8 18,6 Andel barn av eneforsørgere i Askim er høyere enn i resten av landet, men omtrent på samme nivå som i de fleste kommunene i indre Østfold. I søylediagrammet nedenfor vises kommunenes andel barn av eneforsørgere sammenlignet med gjennomsnittet for landet (Norge = 100) 14

15 Prosentandel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppene år og år (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) år år år år år år år Hele landet 7,1 3,9 7,6 3,9 5,7 3,3 5,8 3,3 Østfold 8,0 4,8 9,1 4,9 7,2 4,0 7,6 4,1 Askim 7,0 3,9 10,6 4,3 8,0 3,6 8,4 3,7 Eidsberg 7,5 4,7 9,4 4,9 9,0 3,9 12,1 4,9 Hobøl 6,4 3,6 5,8 3,9 5,6 2,2 3,9 2,5 Marker 5,3 5,0 8,0 5,4 9,5 5,2 7,8 5,2 Skiptvet 7,5 3,9 6,2 4,3 5,4 3,1 5,4 2,3 Spydeberg 4,2 3,4 5,9 3,6 6,5 3,3 9,4 3,6 Trøgstad 6,5 4,5 9,3 4,5 4,3 2,7 4,8 2, år Sosialhjelpsmottakere år, forholdstall (Norge=100),

16 Sosialhjelpsmottakere år, forholdstall (Norge=100), Prosentandel som mottar sosialhjelp i Askim har ikke økt merkbart i denne perioden. For aldersgruppen år har andelen sunket i hele landet og også noe i Østfold, mens den har økt i Askim sammenliknet med gjennomsnittsnivået i perioden Det er ganske store forskjeller mellom kommunene i indre Østfold med høyest andel unge sosialhjelpsmottakere i Eidsberg de siste årene. Unge sosialhjelpsmottakere har en betydelig overhyppighet av både psykisk og somatisk sykdom ( Ungdoms levekår, SSB 2013). Boforhold (Kilde: Boligkontoret i Askim kommune) Tilflytting Askim har en netto tilflytting pr. år på ca. 150 personer. Dette er i tråd med målet som er beskrevet i visjonsplanens innledning, at Askim bør ha en befolkningsvekst på personer i året. Kommunen er en attraktiv tilflyttingskommune. En årsak til dette er nærheten til Oslo og til Sverige, med gode tog- og bussforbindelser. Dessuten er forskjellen i boligpriser mellom Askim og Oslo en viktig årsak. Prisskillet er på drøyt kroner pr. km. Innvandrere utgjør en stor del av tilflyttingen til kommunen. Ca. 20 % av innbyggerne er innvandrere eller barn av to innvandrerforeldre, og befolkningsveksten i denne gruppen ligger på i underkant av ett prosentpoeng pr. år. Mange av disse innbyggerne har bodd lenge i Norge, og flytter til Askim fra andre kommuner. Det private utleiemarkedet Dette markedet er for tiden mer presset enn noensinne personer møter opp på visning av ledige averterte utleieboliger. Det er utleiers marked. Når det gjelder personer som kommunen skal hjelpe med bolig, kommer disse ofte i siste rekke her. Prisnivået på det private utleiemarkedet ligger for tiden kroner høyere enn normalsituasjonen. Overprisen i markedet skyldes at det er for få boliger til utleie. 16

17 Eksempler: Bolig 55 m2 med ett soverom: Kommunal: kr ,- Privat: kr ,- Bolig 85 m2 med 2-3 soverom: Kommunal: kr ,- Privat: ca. kr ,- Kommunale boliger Kommunen har 300 boliger: eldreboliger (for personer over 60 år) - 60 boliger knyttet mot base (psykiske og fysiske lidelser) - 90 boliger til alle de andre (bosatte flyktninger, vanskeligstilte barnefamilier, rus og psykiatri) I tillegg har Askim kommune 100 langtids sykehjemsplasser på Løkentunet. Status i dag I de kommunale boligene er det ca. 70 inn- og utflyttinger pr. år. Av de 70 som får tildelt bolig, er 55 eldre. Gjennomsnittlig botid i de kommunale boligene (inkl. omsorgsboligene) er 2 3 år. Boligkontoret har ca. 250 henvendelser / søkere til kommunal bolig hvert år. I overkant av 150 søkere får avslag av ulike årsaker, og må selv skaffe seg bolig. Tildeling av kommunal bolig i Askim foretas av et tverrfaglig tildelingsteam. Ved tildeling av bolig til vanskeligstilte jobbes det systematisk med gjeldsrådgivning. Etter 2 5 år er målet å komme over fra kommunal bolig til egen bolig ved hjelp av startlån / boligtilskudd. De tre tiltakene boligtildeling, gjeldsrådgivning og bostøtte er i tillegg til fast jobb eller uføretrygd inngangsbilletten til å få startlån / boligtilskudd. Kommunen har et underskudd på ti boliger for enslige. For tiden er det 30 enslige eller familier som mangler tilfredsstillende boforhold. Dessuten gjenstår bosetting av fire flyktninger i år. Boligsituasjonen har blitt betydelig vanskeligere i løpet av det siste året. Mange er svært frustrert over at det finnes for få boliger i kommunen. Bolig og økonomi er viktige faktorer i arbeidet med å forbedre folkehelsen, og slik situasjonen er nå, er det vanskelig å tenke seg hvordan vi kan frigi nok boliger til å kunne møte fremtiden. Arbeidsforhold Antall sysselsatte (Kilde: Kommuneprofilen) Tabellen viser antall sysselsatte bosatt i Askim i Antall sysselsatte Sysselsatte pr. 100 innbyggere Hele landet ,3 77,2 Østfold ,3 72,5 Askim ,4 72,1 Sysselsatte pr. 100 innbyggere i aldersgruppen år Antall sysselsatte i Askim som andel av befolkningen er noe lavere enn landsgjennomsnittet, men svært lik tallene for Østfold. 17

18 Pendling inn og ut av kommunene i 2013 (Kilde: Kommuneprofilen) Sysselsatte med bosted i kommunen Pendlere ut av kommunen Utpendlere som som andel av sysselsatte bosatt i kommunen (%) Pendlere inn i kommunen Askim , ,6 Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad ,0 80,0 44,4 64,5 65,5 60, , , , , , ,9 Innpendlere som andel av sysselsatte med arbeidssted i kommunen (%) Askim har en stor andel som pendler til jobb, og mange til Oslo. Det er slående å se hvordan andel som pendler ut av kommunen, øker jo nærmere kommunen ligger til Oslo-regionen. Alle kommunene i indre Østfold har større andel utpendlere enn gjennomsnittet for Østfold. Når en stor andel av befolkningen i kommunen pendler ut, mange med forholdsvis lang reise, vil det også kunne påvirke folkehelsen. Samtidig er det en fordel at befolkningen i kommunen kan forholde seg til et stort og variert arbeidsmarked. Askim preges av både stor utpendling og ganske stor innpendling, slik at kommunen både er en forstadskommune til Oslo-regionen, men samtidig har en sentrumsfunksjon i indre Østfold. Andel arbeidsledige år (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Hele landet 1,6 1,5 2,5 2,6 2,3 2,2 Østfold 1,8 1,9 3,2 3,4 3,2 3,2 Askim 1,9 2,1 3,1 3,4 3,5 3,1 Eidsberg 1,4 1,5 2,3 2,9 3,1 3,4 Hobøl 0,7 1,0 2,1 3,0 2,3 1,8 Marker 0,9 1,0 2,0 2,5 2,1 2,1 Skiptvet 1,3 0,6 2,4 2,6 2,4 1,9 Spydeberg 0,9 1,0 2,2 1,3 2,2 2,5 Trøgstad 1,2 1,2 1,9 1,9 2,3 2,3 Arbeidsledigheten både i Norge og i Askim er svært lav, også for denne aldersgruppen. Det har vært en tendens til en litt større økning i andel arbeidsledige i Askim enn i landet for øvrig. Antall arbeidsledige må vurderes i sammenheng med hvor mange som mottar sosialhjelp, har uføretrygd eller langtidssykmelding. Denne helheten beskriver bedre gruppen yngre i Askim med vanskelige levekår. 18

19 Forholdstall arbeidsledighet år 2012 (Norge=100) Andel uføretrygdede år (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Hele landet 3,1 3,1 2,8 2,5 2,3 2,5 Østfold 3,7 3,7 3,5 3,2 3,2 3,5 Askim 3,6 3,5 3,2 2,9 2,9 3,4 Eidsberg 3,4 3,6 3,2 3,1 2,9 3,2 Hobøl 2,8 2,7 2,6 2,4 2,3 2,6 Marker 3,9 4,2 4,1 3,8 4,0 5,0 Skiptvet 2,9 2,9 2,4 1,9 2,2 2,5 Spydeberg 3,1 3,1 2,7 2,4 2,1 2,6 Trøgstad 3,7 4,1 4,2 3,7 3,7 4,4 19

20 Uføretrygdede år, Andel (prosent) Antall yngre uføretrygdede avhenger i stor grad av individuell helse, mens i eldre aldersgrupper kan også lokale arbeidsmarkedsforhold i noe større grad ha betydning. Alle kommunene i indre Østfold har noe større andel unge uføretrygdede enn gjennomsnittet for landet, men andelen er for de fleste kommunene ikke større enn nivået i Østfold. I Askim har ikke andel unge med uføretrygd økt i perioden fra 2000 til Barnehage og utdanningsforhold Barnehagedekning i prosent pr (Kilde: KOSTRA/SSB) Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 1-2 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass Andel plasser i Åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 t/uke eller mer Andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Hele landet Østfold Askim Hobøl Marker 90,0 87,5 85,8 87,1 87,7 83,0 93,5 89,6 85,2 79,8 74,8 72,3 74,2 79,3 67,2 85,0 80,7 73,3 96,5 95,2 94,1 95,1 94,4 91,3 98,5 94,1 94,7 1,3 1,8 2,7 2, ,8 95,7 95,0 91,9 97,2 87,0 92,8 91,2 89,3 72,8 65,2 72,6 62,6 66,7 84,6 80,0 69,0 63,3 13,2 13,5 18,7 14,7 10,7 6,8 7,7 6,8 7,3 Eidsberg Skiptvet Spydeberg Trøgstad 20

21 Barnehagedekningen i Askim ligger litt under landsgjennomsnittet og Østfold. Når det gjelder andel minoritetsspråklige barn i barnehage, peker Askim seg ut ved å ligge så å si jevnt med landsgjennomsnittet, og over Østfoldsnittet. I indre Østfold har bare Marker og Skiptvet en større andel av de minoritetsspråklige barna i barnehage. At 18,7 % av barna i Askims barnehager er minoritetsspråklige, gjenspeiler befolkningssammensetningen i kommunen. Askim skiller seg også positivt ut ved at vi er én av to kommuner i indre Østfold med tilbud om åpen barnehage. Tilbudet gis to ganger pr. uke, og barna er der sammen med foreldrene sine til en lav kostnad, kroner pr. familie pr. gang. Andelen plasser i åpen barnehage er mer enn dobbelt så høy som i landet samlet, og også høyere enn i fylket og i Eidsberg kommune. Erfaring viser at Åpen barnehage benyttes av ulike grupper. Innvandrerfamilier benytter i stor grad tilbudet. Det samme gjør familier som venter på barnehageplass, og som ønsker at barna skal bli vant til barnehage. Dessuten ser vi at det kommer familier som av ulike årsaker har valgt bort vanlig barnehage, og vi ser også at folk som bor i nabokommuner uten åpen barnehage drar til Askim for å benytte tilbudet her. Trivsel, 7. og 10. klassetrinn skoleåret (Kilde: Elevundersøkelsen 2013, Utdanningsdirektoratet) Tabellen nedenfor viser den generelle trivselen på skolen for grunnskoleelever på 7. og 10. klassetrinn. Trivselen måles på en skala fra 1 5, der høy verdi betyr positivt resultat. Elevundersøkelsen ble endret i 2013, og lar seg derfor ikke sammenligne med tidligere år. Vi ser av tabellen at både 7.- klassingene og 10.- klassingene i Askim ligger på topp når det gjelder trivsel på skolen. Trivsel 7. klassetrinn 10. klassetrinn Hele landet 4,4 4,2 Østfold 4,4 4,2 Askim 4,5 4,5 Eidsberg 4,3 4,2 Hobøl 4,4 3,9 Marker 4,3 4,1 Skiptvet 4,2 Data ikke tilgjengelig Spydeberg 4,5 3,9 Trøgstad 4,5 4,1 Opplevelse av mestring, 7. og 10. klassetrinn skoleåret (Kilde: Elevundersøkelsen 2013, Utdanningsdirektoratet) Tabellen nedenfor viser i hvor stor grad grunnskoleelever på 7. og 10. klassetrinn opplever mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Mestringsopplevelse måles på en skala fra 1 5, der høy verdi betyr positivt resultat. Vi ser at på 7. trinn ligger Askim sammen med Hobøl likt med Østfold og over landsgjennomsnittet. På 10. trinn er funnene enda mer positive for Askim, som her ligger over både Østfold, landsgjennomsnittet og kommunene vi sammenligner oss med. 21

22 Opplevelse av mestring 7. klassetrinn 10. klassetrinn Hele landet 4,0 3,9 Østfold 4,1 3,9 Askim 4,1 4,1 Eidsberg 3,9 3,9 Hobøl 4,1 3,7 Marker 3,9 3,8 Skiptvet 4,0 Data ikke tilgjengelig Spydeberg 4,0 3,6 Trøgstad 4,0 3,9 Mobbing på skolen, 7. og 10. klassetrinn skoleåret (Kilde: Elevundersøkelsen 2013, Utdanningsdirektoratet) Nedenfor vises to tabeller knyttet til mobbing på 7. og 10. klassetrinn. Den første viser gjennomsnittsverdien av svarene til alle elever som var med i undersøkelsen. Den vises på en skala fra 1 5, og i dette tilfellet betyr lav verdi positivt resultat. Gjennomsnittsverdien er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder imidlertid på lite mobbing i skolen. Den andre tabellen viser prosentandel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Denne tas med for lettere å få fram hvor mange elever som har krysset av for at de faktisk opplever mobbing på skolen.. Gjennomsnittsverdi mobbing på skolen Mobbing på skolen 1 7. klassetrinn 10. klassetrinn Hele landet 1,3 1,3 Østfold 1,3 1,2 Askim 1,3 1,1 Eidsberg 1,4 1,3 Hobøl 1,3 1,5 Marker 1,5 1,2 Skiptvet 1,4 Data ikke tilgjengelig Spydeberg 1,3 1,5 Trøgstad 1,3 1,2 22

23 Prosentandel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere Mobbing på skolen 2 7. klassetrinn 10. klassetrinn Hele landet 5,4 5,0 Østfold 5,3 4,9 Askim 6,2 2,0 Eidsberg 6,6 6,6 Hobøl 5,0 10,9 Marker 7,7 - Skiptvet 11,5 - Spydeberg 3,8 10,9 Trøgstad 3,8 5,2 Vi ser av den første tabellen at Askim i likhet med landet, Østfold og kommunene vi sammenlikner oss med, ligger ned mot 1 når det gjelder gjennomsnittsverdi for mobbing. Det er her verd å merke seg det svært lave gjennomsnittstallet for 10. klassetrinn. Tallene i første tabell skulle altså tyde på at det er lite mobbing i Askimskolen. Av den andre tabellen ser vi at dette kan være en riktig konklusjon når det gjelder 10. klassetrinn. Igjen er det verd å merke seg det svært lave tallet. Imidlertid viser tabellen et prosenttall for faktisk mobbing på 7. trinn som ligger over både landsgjennomsnittet og Østfold, og det er høyere enn tre av de seks kommunene vi sammenlikner oss med. Mestringsnivåer lesing på 5. og 8. klassetrinn (Kilde: Nasjonale prøver, Utdanningsdirektoratet) De to tabellene nedenfor viser resultater fra Nasjonale prøver i lesing de tre foregående skoleår. De viser prosentandel 5.-klassinger og 8.-klassinger på de ulike mestringsnivåene. 5. trinn har tre mestringsnivåer, mens 8. trinn har fem. M1 er i begge tabellene laveste mestringsnivå. Resultatene fra Nasjonale prøver presenteres ved hjelp av en relativ skala. Det vil si at resultatene for en skole eller kommune er sett i sammenheng med alle elever i Norge dette året. Tallene i tabellene må altså forstås som hvor godt elevene i kommunen mestrer lesing sammenlignet med alle andre elever i samme årskull det aktuelle skoleåret. Nasjonale prøver måler med andre ord ikke utvikling over tid. Det innebærer at endringer fra ett år til et annet ikke kan tolkes sikkert som en reell endring i hvor godt elevene mestrer grunnleggende ferdigheter. For eksempel betyr et høyere snitt i år sammenlignet med i fjor at årets elever sammenliknet med sitt årskull har gjort det bedre enn fjorårets elever gjorde sammenliknet med sitt årskull. Årsakene til dette kan være ulike: at årets elever mestrer lesing bedre, at andre elever har prestert svakere, eller det kan være en kombinasjon av disse. Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om den relative endringen. Endringer fra ett år til ett annet må derfor tolkes med forsiktighet. Det kan være mer nærliggende å se på resultatene innenfor hvert enkelt skoleår. 23

24 Mestringsnivåer lesing 5. klassetrinn M1 M2 M3 M1 M2 M3 M1 M2 M3 Hele landet 24,7 48,3 27,0 27,6 47,3 25,1 24,2 53,8 22,1 Østfold 26,5 49,9 23,6 31,3 46,1 22,6 28,3 51,6 20,2 Askim 22,4 48,1 29,5 28,7 47,6 23,8 24,6 49,7 25,7 Eidsberg 21,4 42,8 35,9 19,0 56,2 24,8 33,9 52,7 13,4 Hobøl 27,4 61,3 11,3 30,6 42,9 26,5 29,6 50,0 20,4 Marker Data ikke tilgjengelig Skiptvet Data ikke tilgjengelig Spydeberg 34,0 50,0 16,0 43,8 46,6 9,6 21,7 46,7 31,7 Trøgstad 25,0 48,4 26,6 27,4 48,4 24,2 28,3 56,6 15,1 Mestrings nivåer lesing 8. klassetrinn M1 M2 M3 M4 M5 M1 M2 M3 M4 M5 M1 M2 M3 M4 M5 Hele landet 7,7 19,6 37,2 21,8 13,7 7,6 20,5 38,9 22,7 10,3 6,7 19,2 40,4 22,3 11,5 Østfold 8,6 22,6 38,7 19,5 10,6 9,1 22,8 40,3 19,8 8,0 7,9 21,7 41,0 20,9 8,4 Askim 3,9 19,1 42,8 25,7 8,6 8,1 22,2 42,7 16,8 10,3 7,2 20,1 40,2 23,2 9,3 Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Data ikke tilgjengelig Når det gjelder 5. klassetrinn, ser vi at Askim i alle de tre skoleårene ligger nær opptil resultatene for hele landet og for Østfold. Det er verd å merke seg at kommunen på høyeste mestringsnivå med ett unntak ligger høyere enn Østfold og landsgjennomsnittet. Når det gjelder 8. klassetrinn, ser vi at også her ligger resultatene innenfor hvert skoleår nær resultatene for hele landet og Østfold, med unntak av laveste nivå skoleåret

25 Barnevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste Barnevernstiltak andel barn med tiltak i prosent av befolkningen 0 22 år (Kilde: SSB/statistikkbanken) Tiltak i alt Tiltak i alt Hele landet 2,59 0,48 2,1 2,66 0,54 2,12 Østfold 2,98 0,56 2,42 3,10 0,62 2,48 Askim 3,35 0,51 2,84 3,70 0,87 2,83 Eidsberg 2,80 0,90 1,90 3,25 1,06 2,19 Hobøl 3,54 0,62 2,92 2,51 0,84 1,67 Marker 4,26 0,66 3,61 3,40 1,06 2,34 Skiptvet 3,70 0,93 2,78 5,16 0,90 4,25 Spydeberg 3,32 0,39 2,93 3,95 0,25 3,69 Trøgstad 4,46 1,37 3,10 3,39 1,04 2,34 Omsorgstiltak Hjelpetiltak Omsorgstiltak Hjelpetiltak Andel barn med barnevernstiltak er noe høyere i Askim enn gjennomsnittet for Østfold og for hele landet. Tallene varierer en del mellom kommunene i indre Østfold, og vi har ikke grunnlag for å vurdere bakgrunnen for dette. Helsestasjon og skolehelsetjeneste (Kilde: Familiens hus, helsestasjonen) Det fødes barn årlig i Askim. Alle barn i alderen 0-5 år har til sammen minst 15 konsultasjoner ved helsestasjonen i denne perioden. Det gir en god oppfølging av barnets vekst og utvikling, og bidrar til at anbefalt barnevaksinasjonsprogram kan gjennomføres. I tillegg vurderes behov for ekstra kontakt og tiltak for enkelte barn. Ca. 20 % av alle barn får slik ekstra tilpasset oppfølging. Dette er også en viktig del av kommunens satsing på tidlige tiltak når det er behov for det. Helsesøsterfunksjonen er anerkjent som svært viktig i forebyggende helsearbeid. Helsedirektoratet har anbefalt én helsesøsterstilling pr. 300 elever i barneskolen. Forholdet i Askim er 1,9 årsverk på ca elever, med andre ord under halvparten av Helsedirektoratets anbefaling. I ungdomsskolen er det anbefalt ett årsverk pr. 550 elever. Askim har en noe bedre dekning her med ett årsverk på 700 elever, men vi ser at tallet også her ligger under direktoratets anbefaling. I videregående skole er det anbefalt ett årsverk pr. 800 elever, Askim har 0,8 årsverk på 1100 elever. Skolehelsetjenesten i Askim blir nå styrket med skolelege i 20 % stilling. Ungdata. Ungdata er en spørreundersøkelse som gjennomføres i flertallet av norske kommuner. Undersøkelsen omfatter elever i ungdomsskolen på klassetrinn 8-10 ( år). I Askim ble undersøkelsen gjennomført våren 2012, og det er planlagt ny undersøkelse våren elever deltok i Det tilsvarer en svarprosent på 81 %. Undersøkelsen er svært omfattende og berører oppvekstvilkår, trivsel, vurdering av egen helse, skolesituasjon og bruk av rusmidler. 25

26 Resultatene både nasjonalt og fra Askim viser at ungdommen på de fleste områder er bedre enn før. De røyker langt mindre enn før, de bruker mindre narkotika/ hasj enn før, de drikker mindre og starter senere med alkohol. Skoleskulking er redusert og det er færre som ikke trives på skolen. Dette må være en del av vurderingsgrunnlaget for undersøkelsen. Undersøkelsen for Askim viser samlet sett at det er en noe større andel av elevene ved ungdomsskolen i Askim som har problemer og problematferd sammenliknet med andre kommuner. 33 % av elevene i 10. klasse hadde drukket alkohol i løpet av de siste 6 månedene slik at de hadde vært beruset en eller flere ganger. Ikke vært tydelig beruset siste 6 mnd. Vært tydelig beruset siste 6 mnd. Ikke ulykkelig, trist eller deprimert Litt plaget med å være ulykkelig, trist eller deprimert Mye plaget 50 % 33 % 17 % 19 % 45 % 35 % Allerede for noen elever i ungdomsskolen er det slik at bruk av alkohol også har bakgrunn i psykiske problemer. 54% av disse elevene hadde skulket skolen en eller flere ganger siste året, mot bare 14 % blant elever som ikke hadde samme alkoholbruk. Det var 9 % av guttene og 5% av jentene som hadde sniffet siste året en eller flere ganger. 8,3 % av guttene hadde brukt hasj en eller flere ganger siste året. I sammenliknbare kommuner var tallet 3,1 %. 3,9 % av guttene i ungdomsskolen brukte hasj ganske regelmessig. Frafall i videregående skole (Kilde: Kommunehelsa Statistikkbank, Folkehelseinstituttet) Frafall i videregående skole angitt i prosent Hele landet 25,0 25,4 25,8 25,8 25,4 25,0 Østfold 27,8 29,2 30,1 30,9 30,1 30,0 Askim 31,2 33,0 36,3 36,1 36,4 34,4 Eidsberg 29,2 32,2 34,5 35,3 35,2 32,6 Hobøl 24,8 29,6 32,5 34,0 33,9 33,7 Marker 36,8 38,0 32,7 25,8 22,6 22,1 Skiptvet 30,8 37,6 38,2 34,4 29,4 30,0 Spydeberg 27,6 22,5 19,6 18,9 23,5 24,7 Trøgstad 30,5 30,9 32,5 30,4 32,1 30,6 26

27 Frafall i videregående skole forholdstall (Norge=100), Askim har svært høy andel med frafall i videregående skole. Andelen er klart høyere enn gjennomsnittet for landet og for Østfold. Det er ikke en tydelig tendens til at graden av frafall har avtatt i perioden. Frafallet i videregående skole i Askim i tiden er 34,4 %. Til sammenlikning er det 13 % i Bærum. Det er svært viktig at man klarer å bedre denne situasjonen, og det er igangsatt flere tiltak i Askim for å oppnå dette. Adferdsproblemer vurderes som hovedårsak til frafall. Det er vist at røyking på ungdomsskoletrinnet 3-dobler risikoen for frafall i videregående skole. Også psykiske problemer betyr mye for risiko for frafall i videregående skole ( Sagatun; Åse et al. BMC Public Health 2014, 14:16 ). Stort frafall er derfor også et betydelig folkehelseproblem. Utdanningsnivå (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Prosentandel personer år med grunnskole som høyeste utdanningsnivå Hele landet Østfold Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad

28 Askim og kommunene i indre Østfold har gjennomgående hatt et lavere utdanningsnivå i befolkningen enn i Østfold og i hele landet. Dette vil endre seg langsomt hvis man vurderer utdanningsnivået i hele befolkningen. Det er derfor sett på aldersgruppen år, der de aller fleste vil ha avsluttet utdanningen, men vi får et bilde av den del av befolkningen som nylig har tatt utdanning. Fortsatt er det tydelige forskjeller. Det er flest uten videregående utdannelse i Askim og kommunene indre Østfold, sammenliknet både med fylket og hele landet. Både i nasjonale og internasjonale oversikter over folkehelsen ser man tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Jo høyere utdanningsnivå, desto bedre helse når man vurderer grupper av befolkningen. Utdanning betyr mer enn inntekt når det gjelder positiv virkning på helsen. Prosentandel innbyggere i aldersgruppen år som har videregående eller høyere utdanning (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet) Videregående eller høyere utdanning, år, angitt i prosent Hele landet Østfold Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Denne tabellen viser dem med minimum videregående skole. Langt de fleste i aldersgruppen år har nå videregående utdanning eller høyere utdanning, men fortsatt klart lavere andel i Askim enn i fylket og hele landet. Prosentandel innbyggere i aldersgruppen år som har høyskole eller universitetsutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet) Høyskole eller universitetsutdanning år, angitt i prosent Hele landet Østfold Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Denne tabellen viser at nesten halvparten av befolkningen Norge i aldersgruppen år nå har utdanning fra høyskole eller universitet (i Bærum er det 63 %), mens det i Askim er betydelig lavere andel, og det har vært liten endring de siste årene. 28

29 5. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelveinett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter smittevernloven 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen og komme inn under biologiske faktorer. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kapittel 3 i folkehelseloven. Fysisk miljø Støy (Kilde: Helsedirektoratet. Verdsetting av helseeffekter av støy. Rapport 2006) Støy kan i betydelig grad påvirke helse og trivsel, både i form av hørselskade, søvnproblemer og stressrelaterte helseplager. Hørselskader skyldes oftest arbeidsrelatert støy, og kontroll av dette skjer ved Arbeidstilsynet og de lokale bedriftshelsetjenestene. Ved Østfoldshelsas miljøundersøkelse spurte man om nærområdet hadde forstyrrende støy. 15 % av innbyggerne i Askim opplevde slik forstyrrende støy. Dette er høyere enn i nabokommunene, men lavere enn i byene i ytre Østfold. De viktigste støykildene i Askim er veitrafikk og jernbane, i mindre grad fra industri eller annen næringsvirksomhet. Det er ikke utarbeidet et helhetlig støysonekart for Askim kommune, men i alle reguleringssaker skal støyforhold vurderes. Det foreligger oversiktskart fra Statens vegvesen som viser beregnet støynivå langs hovedveiene i Askim ved antatt trafikkmengde i I planarbeid og reguleringssaker arbeider kommunen for at befolkningen ikke skal utsettes for støy som overskrider grenseverdier anbefalt i Miljøverndepartementets «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442). Det blir særlig viktig å redusere støybelastning fra veitrafikk i fremtidig planarbeid. Muligheter for fritidsaktiviteter I spørreundersøkelsen fra Østfoldhelsa svarer 90,4 % i Askim at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter (sportsarenaer, svømmehaller, turstier etc.). Dette er den klart høyeste andelen for alle kommuner i Østfold, og dels betydelig over nivået i nabokommunene i indre Østfold. Dette preger dermed opplevelsen av lokalmiljøet i Askim på en svært positiv måte. Miljørettet helsevern, barnehager og skoler Enhet for samfunnsmedisin ved Indre Østfold medisinske kompetansesenter har ansvaret for å følge opp tilsyn og godkjenning av kommunens barnehager og skoler. Dette følges opp ved systematiske tilsyn. 29

BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer

BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 5 3. Befolkningssammensetning... 7 4. Oppvekst- og levekårsforhold... 18 5. Fysisk, biologisk,

Detaljer

Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015. Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave

Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015. Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015 Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave Innhold 1.Innledning... 1 2. Sammendrag... 3 3. Befolkningssammensetning... 5 3.1 Befolkningssammensetning... 6 3.2 Innvandrere

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Oversikt over HELSE OG HELSETILSTAND I BEFOLKNINGEN ET VIRKEMIDDEL FOR Å NÅ LANGSIKTIGE MÅL 2015-2019

Oversikt over HELSE OG HELSETILSTAND I BEFOLKNINGEN ET VIRKEMIDDEL FOR Å NÅ LANGSIKTIGE MÅL 2015-2019 RÅDE KOMMUNE Oversikt over HELSE OG HELSETILSTAND I BEFOLKNINGEN ET VIRKEMIDDEL FOR Å NÅ LANGSIKTIGE MÅL 2015-2019 Saltholmen Foto: Råde Kommune Bente R. Hansen, Folkehelserådgiver 17.8.2015 Innhold 0.

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

3 Oppvekst- og levekårsforhold

3 Oppvekst- og levekårsforhold 3 Oppvekst- og levekårsforhold Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer.

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. RANDABERG KOMMUNE FOLKEHELSEKARTLEGGING 2015-2018 JANUAR 2016 FOLKEHELSE Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Randaberg kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Sammendrag... 6

Detaljer

2015, 2.UTGAVE. Oversikt over HELSE- OG HELSETILSTAND I BEFOLKNINGEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER PÅ DENNE.

2015, 2.UTGAVE. Oversikt over HELSE- OG HELSETILSTAND I BEFOLKNINGEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER PÅ DENNE. 2015, 2.UTGAVE Oversikt over HELSE- OG HELSETILSTAND I BEFOLKNINGEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER PÅ DENNE. Foto: Willy Elders Gun Kleve, folkehelserådgiver Halden Kommune, 25.02.2015 (Dette oversiktsdokumentet

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

INDEKS 2015 Folkehelseprofiler Finnmark

INDEKS 2015 Folkehelseprofiler Finnmark INDEKS 2015 Folkehelseprofiler Utvalgte indikatorer fra folkehelseprofilene for kommunene i Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Kommune Kommune Kommune Kommune Hele landet Kommune Indikatorer 90

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 23.04.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Matrise løpende helseoversikt

Matrise løpende helseoversikt Matrise løpende helseoversikt Faktorene i tabellen er de som anses sentrale at kommunen jevnlig har oversikt over. Målet er god helseoversikt og muligheter for snarlig å kunne iverksette tiltak, justere

Detaljer

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med videreforedling. Sagbruk, takstolfabrikk, huselementfabrikk, møbelfabrikker.

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Epost: tor-ivar.karlsen@uia.no Telefon: 900 60 536 Utgangspunkt: Folkehelseloven 5-6 Også statlige føringer:

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015

BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 TRØGSTAD KOMMUNE BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Bygget på Østfoldhelsas mal og Helsedirektoratets veileder: God oversikt en forutsetning for god folkehelse

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016-2019

OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016-2019 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 216-219 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 216-219 Forord Samfunnsutvikling er en av kommunes viktigste oppgaver. Vi skal legge til rette

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene

Presentasjon av noen av funnene Presentasjon av noen av funnene v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha

Detaljer

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

BEFOLKNINGSOVERSIKT HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER SARPSBORG KOMMUNE

BEFOLKNINGSOVERSIKT HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER SARPSBORG KOMMUNE BEFOLKNINGSOVERSIKT HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER SARPSBORG KOMMUNE 2014 Innhold SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 3 1.1 Formål... 4 1.2 Nasjonale mål... 4 1.3 Lokale temaområder... 5 1.4 Informasjonskilder...

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Folkehelseoversikt 2015 - Rælingen En oversikt over helsetilstand og faktorer som kan påvirke folkehelsen

Folkehelseoversikt 2015 - Rælingen En oversikt over helsetilstand og faktorer som kan påvirke folkehelsen Folkehelseoversikt 2015 - Rælingen En oversikt over helsetilstand og faktorer som kan påvirke folkehelsen Grunnlagsdokument for Kommunal planstrategi 2016 August 2015 Vedtatt i kommunestyret 26.08.2015.

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Hvordan har vi brukt UngData?

Hvordan har vi brukt UngData? UUng i Agder 2016 Hvordan har vi brukt UngData? Tone Worren Kløcker, Rådgiver Folkehelse og levekår DET SYSTEMATISKE FOLKEHELSEARBEIDET Folkehelse og levekårsrapport 2014 Planstrategi 2016-2020, Arendal

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

MERKNADER TIL FORSKRIFT OM OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN

MERKNADER TIL FORSKRIFT OM OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN MERKNADER TIL FORSKRIFT OM OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse. Merknadene er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for hva departementet

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene En oppgave for kommuneoverlegen NORSAM 9. februar 2012 Pål Kippenes, seniorrådgiver/spes.samf.med pkipp@helsedir.no Samhandlingsreformen Nasjonal helse-

Detaljer

Attraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen?

Attraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen? Attraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen? Folkehelsekonferansen 2014: Folkehelse i praktisk politikk 11. mars 2014 - Drammen Knut Vareide Regional utvikling Attraktivitet gjennom stedsinnovasjon

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer