Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune"

Transkript

1 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune 2013

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser Oppdatering HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Befolkningsframskriving Etnisitet En-personhusholdninger Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Oppvekst- og levekårsforhold Lavinntekt husholdninger Arbeidsledighet Nedsatt arbeidsevne Sykefravær Uføretrygd Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Frafall videregående skole Skilsmisser Barnevern Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Drikkevannskvalitet Gang- og sykkelveier Opplevelse av mobbing på skolen Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Kosthold Røyking og bruk av snus Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak

3 3.6 Helsetilstand Trivsel og mestring Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Muskel- skjelettlidelser Psykiske lidelser Smittsomme sykdommer Kreft Sykehusinnleggelser generelt Tannhelse Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen Påvirkningsfaktorer og helseutfordringer gravide, barn, unge og familier i Nord-Gudbrandsdal 67 4 VEDLEGG Tilbud i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten Der ikke annet er angitt, er foto fra Lom kommunes hjemmesider. Oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lom kommune er utarbeidet av koordinator i samfunnsmedisin, NGLMS, Hege Lorentzen i samarbeid med kommunen

4 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen. Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lom kommune. Den er tilgjengelig for alle kommunens innbyggere på «NGLMS.no/Samfunnsmedisin og folkehelse/statistikk/oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer.»

5 2 Informasjon om oversikten 2.1 Kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Sykehuset Innlandet Østlandsforskning SSB Kostra Kommunen Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. For ytterligere statistikk og oversikter vises det til: nglms.no/samfunnsmedisin og folkehelse/statistikk og Folkehelseprofiler for Lom

6 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser Kommunen har i samarbeid med koordinator i samfunnsmedisin, gjennomført en vurdering av årsaksforhold og konsekvenser for en rekke av parametrene i oversikten. Kommunen har i tillegg vurdert ressurser - de eksisterende helsefremmende og forebyggende tiltakene lokalt og regionalt i tillegg til mulige fremtidige tiltak. Ved vurdering av årsaker er det etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften - tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. I tillegg er vurderingen basert på lokale erfaringer. Vurderingen av årsaksforhold, konsekvenser og ressurser ble gjennomført på et møte i kommunen 4. februar Invitasjon til møtet gikk bredt ut i kommunen. Følgende var til stede på deler av eller hele møtet: Ordfører, politiker (leder av saksutvalg for samhandlingsreformen), administrasjonssjef, kommunalsjef, pleie- og omsorgssjef, leder koordinerende enhet, leder Lom helseheim, rådgiver oppvekst, rektor Loar skole, to ansatte fra psykisk helse, ledende fysioterapeut, ledende helsesøster, fagansvarlig arealplan og miljø, kultur og ungdomskonsulent, daglig leder frivilligsentral, tannlege, folkehelsekoordinator og koordinator i samfunnsmedisin. Ferdigstillelse, oppdatering og implementering i kommunen ble drøftet i møte med administrasjonssjef, kommunalsjef, folkehelsekoordinator og kommunelege I 13. februar. Årsaker, konsekvenser og ressurser/helsefremmende og forebyggende tiltak er beskrevet på slutten av kapitlene for hver av de seks områdene befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, miljørettet helsevern (fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø), skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Mange av tiltakene kunne vært plassert under flere områder. Et tiltak som for eksempel endrer helseatferden, vil på sikt påvirke helsetilstanden i befolkningen. For enkelhets skyld er tiltakene stort sett nevnt bare under ett område. Som ledd i planprosesser er det viktig å evaluere eksisterende tiltak i kommunen. Oversikten over mulige fremtidige tiltak kan brukes som en idèbank i kommune. 2.3 Oppdatering Oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lom kommune revideres innen første kvartal hvert år. I tillegg gjennomføres mindre oppdateringer fortløpende. Oversikten ivaretar kommunens behov for å ha en løpende oversikt over folkehelseutfordringene i tillegg til et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Ansvar for oppdatering: Koordinator i samfunnsmedisin i samarbeid med kommunen

7 3 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Folketallet i Lom kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år redusert med 322 innbyggere fra 1986 til De siste årene har folketallet stabilisert seg. Det varierer fra år til år om nettoinnflytting har vært positiv eller negativ. De siste årene har nettoinnflytting vært nær null. Antall fødsler fra 2002 til 2011 har variert fra 14 til 29 i året med et årlig gjennomsnitt på 22. Pr. 1. januar 2012 var det innbyggere i Lom. Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Kilde: SSB, KS Diagram : Folkemengde, Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB

8 Diagram : Innflyttinger og utflyttinger, Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: SSB Diagram Antall fødsler, Antall levendefødte i løpet av et år. Kilde: Kommunehelsa.no

9 3.1.2 Befolkningsframskriving Befolkningsframskriving for Lom kommune viser en gradvis økning av innbyggertallet frem til Det blir flere innbyggere i de yngste og de eldste aldersgruppene, men det forventes færre innbyggere i alderen år. I aldersgruppen år forventes en økning på 139 personer og i gruppen 80+ en økning på 109 personer. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, , Samhandlingsreformen Tabell 3.1.2: Befolkningsframskriving, Alle aldre år år år år år år år Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: Kommunehelsa

10 3.1.3 Etnisitet Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Lom kommune øker gradvis. Antallet var 107 personer i Det tilsvarte 4,5 % av innbyggerne. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig folkehelsearbeid. Diagram 3.1.3: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa

11 3.1.4 En-personhusholdninger Andel en-personhusholdninger i Lom de siste årene har vært relativ stabil. I 2011 var andelen i 15,6 % og lavere enn i landet som helhet som hadde 17,9 %. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram 3.1.4: En-personhusholdninger, Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Kommunehelsa

12 3.1.5 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Folketall Gradvis tilbakegang fra i 1986 til i 2012, forventes økning. Nettoinnflytting Variasjon fra år til år om den har vært positiv eller negativ, nær null siste årene. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innbyggere under 66 år frem til 2040 Innbyggere over 67 år frem til 2040 Økning fra 61 personer i 2005 til 107 personer i Nedgang på 102 personer. Økning på 248 personer (109 flere over 80 år). Utflytting: Utdanning (videregående og høyere utdanning), etablering av familie, muligheter for arbeid (for hele familien), fagmiljø, behov for et større miljø, ønske om å være mindre synlig, andel bruk i landbruket går ned. Tilflytting: Økt innvandring, tilknytning, gode oppvekstsvilkår, natur, friluftsliv, næringsstruktur inkludert turistnæring, lite miljø som gir trygghet («alle kjenner alle»), boliger som ligger spredt (bor ikke oppå hverandre). Lavere dødelighet, lavere fruktbarhet og aldring av store fødselskull. Utfordringer i forhold til arbeidskraft i kommunen. Helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Utfordringer i forhold til integrering. Lite sosiale nettverk. En stadig voksende gruppe med friske eldre (bl.a. en ressurs som frivillige), men også et sykdomsbilde mer preget av kroniske og sammensatte helseproblemer inkludert demens. Utfordringer og større press på bl.a. helse- og omsorgstjenestene. En-person husholdninger Relativ stabil andel de siste årene, 15,6 % i Foto: Ella Skeid Hoel

13 3.1.6 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Befolkningssammensetning: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Har fokus på omdømme viser til de gode resultatene Mange gode ambassadører for Lom Lom er en kjent plass for mange Fjellmuseet som bidrar til å trekke innbyggere til kommunen Ny videregående skole i Utgard i løpet av kort tid Utgard Frivilligsentral et ressurssenter for frivillige (ikke minst eldre) i kommunen Stabil dekning lege og tannlege Aktivt idrettsmiljø Flyktningkonsulent Integrering av innvandrere flyktningråd, språkpraksisplass, dametrim, bunding og småbarnstreff Dagtilbud til personer med demens Befolkningssammensetning: Innspill til mulige fremtidige tiltak Handlingsplan for integrering av innvandrere Foto / kilde: Oppland Fylkeskommune

14 3.2 Oppvekst- og levekårsforhold Lavinntekt husholdninger Fra 2005 til 2010 har Lom kommune hatt en reduksjon av lavinntekt husholdninger fra 14,8 % til 9,2 %. Forskjellene mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal har blitt redusert. I 2010 lå Lom omtrent på samme nivå som landet som helhet. Ved tolkningen må det tas hensyn til at statistikken også omfatter de som har ønsket å arbeide deltid. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Diagram 3.2.1: Lavinntekt (husholdninger), Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EUskala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU skalaen. Kilde: Kommunehelsa

15 3.2.2 Arbeidsledighet Det har vært en liten økning i arbeidsledigheten i Lom kommune de siste årene. I desember 2012 var 3,7 % av arbeidsstyrken helt arbeidsledige (46 personer). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram 3.2.2: Arbeidsledighet, Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Årlige tall. Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: Kommunehelsa

16 3.2.3 Nedsatt arbeidsevne Pr. desember 2012 var det 88 personer med nedsatt arbeidsevne i Lom. 15 av disse var på tiltak. I 2011 var det 96 personer med nedsatt arbeidsevne, noe som tilsvarte 7,5 % av arbeidsstyrken i kommunen. Har man først nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Kilde: Statens Arbeidsmiljøinstitutt, 2011 Diagram : Antall personer med nedsatt arbeidsevne, Diagram : Andel med nedsatt arbeidsevne, Forklaring til diagram og 3.2.5: Antall personer og andel i prosent av arbeidsstyrken med nedsatt arbeidsevne, begge kjønn. Nedsatt arbeidsevne gjelder personer som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Regelverksendring med blant annet innføring av arbeidsavklaringspenger gir brudd i statistikken fra 1. mars Tallene for 2010 er gjennomsnitt for perioden mars til desember. Tallene er ikke standardisert. Kilde: NAV

17 3.2.4 Sykefravær Det har vært noe svingninger i sykefraværet (legemeldt) blant innbyggerne i Lom kommune (målt i 3. kvartal) fra 2008 til I 2012 var fraværet 5,1 %. Tallene er ikke standardisert for alder, kjønn eller yrke og derfor vanskelig å sammenligne med andre kommuner. I 2012 utgjorde muskel- og skjelettlidelser ca. 41 % og psykiske lidelser ca. 18 % av det totale legemeldte sykefravær i Oppland. Kilde: NAV Oppland Diagram 3.2.4: Legemeldt sykefravær i prosent, Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk, begge kjønn. År. Korrigerte tall for 2008 pga endring i næringsstandard. Kilde: NAV.no

18 3.2.5 Uføretrygd Fra 2002 til 2010 har andelen uføretrygdede fra år og år i Lom kommune gått litt ned. I perioden var det 133 personer i årlig gjennomsnitt som var uføretrygdet i kommunen, dvs. 7,8 % av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 66 år. Både pr. september 2011 og pr. september 2012 var det 137 personer som var uføretrygdet i Lom kommune. (Kilde NAV) Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Diagram 3.2.5: Uføretrygdede, Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa

19 3.2.6 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Lom kommune har i mange år hatt en gradvis reduksjon i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. Det kan se ut som om kurven har flatet ut de siste årene i perioden. I 2011 var andelen mellom 30 og 39 år på 11 %. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 2012 Diagram 3.2.6: Grunnskole som høyeste utdanning, år, Andel personer med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av de med oppgitt utdanningsinformasjon. Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa

20 3.2.7 Frafall videregående skole Det har vært noe svingninger i frafallet i videregående skole for elever fra Lom kommune fra 2007 til Frafallet var 11,4 % i årlig gjennomsnitt i perioden og lavest i Nord-Gudbrandsdal. Samme periode var frafallet 25,4 % i landet som helhet. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Diagram 3.2.7: Frafall i videregående skole, Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

21 3.2.8 Skilsmisser Fra 2000 til 2011 varierte antall skilsmisser og separasjoner i kommunen fra 0 til 8 årlig. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 3.2.8: Antall skilsmisser og separasjoner i kommunen, Skilsmisser etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB

22 3.2.9 Barnevern Fra 2001 til 2011 har antall barn som har hatt undersøkelse eller tiltak i barnevernet variert mellom 16 og 31 i Lom kommune. I 2011 var det 30 barn. Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet Diagram 3.2.9: Barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet, Antall barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet. Kilde: Kostra

23 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Lavinntekt husholdninger Reduksjon, fra 14,8 % i 2005 til 9,2 % i Lav arbeidsledighet. Virksomheter med kompetansearbeidsplasser (videregående skole og Fjellmuseet). Lav inntekt medfører at barn ikke får deltatt i aktiviteter på lik linje med venner. Arbeidsledighet Liten økning de siste årene, 3,7 % av arbeidsstyrken i 2012 (46 personer). Andel med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede påvirker arbeidsledigheten. Tradisjonell industri legges ned i regionen. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Nedsatt arbeidsevne Sykefravær (legemeldt) 88 personer i 2012, 96 i 2011 som tilsvarte 7,5 % av arbeidsstyrken. Svingninger mellom ca. 4 og 6,5 % fra 2007 til 2012, 5,1 % i Uføretrygd Litt nedgang fra 2002 til 2010, 7,8 % av befolkningen (133 personer) i årlig gj.snitt , 9,2 % i sept (137 personer). Grunnskole som høyeste utdannings -nivå Frafall videregående skole Gradvis nedgang fra 33 % i 1990 til 11 % mellom 30 og 39 år i Noe svingninger fra 2007 til 2011, 11,4 % i årlig gj.snitt i Årsakene er komplekse og sammensatte: fysisk og psykisk sykdom, belastninger i livssituasjon, livsstilsfaktorer, usikker arbeidssituasjon, utdanningsnivå, holdninger til og praksis i forbindelse med sykmeldinger og uføretrygding, jobbtilbud i området og bortfall av arbeid for innbyggere uten høyere utdanning. Arbeidsgiver legger til rette for utdanning ved siden av jobb. Psykiske eller psykososiale problemer, manglende motivasjon, dårlige grunnleggende ferdigheter, skoletretthet, feilvalg, fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, rusproblemer, graviditet og barn. Lavt frafall fordi det er videregående skole i kommunen. Arbeidsledighet kan ha en negativ innvirkning på helsetilstand. Ved nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Sosiale helseforskjeller. Kostnader for kommunen/ samfunnet. Skilsmisser Fra 0 til 8 årlig fra 2000 til Barnevern Fra 16 til 31 barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet årlig fra 2001 til 2011, 30 barn i Mangel på arbeid, dårlig økonomi. Risikofaktorer for barn: foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige eller trygdemottakere og fattigdom. Redusert funksjon og psykiske plager voksne og barn. Tidlig identifisering og iverksettelse av tiltak for barn som er utsatt for risikofaktorer øker sannsynlighet for at barna klarer seg bra

24 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Oppvekst- og levekårsforhold: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Bibliotek med bøker, media og datatjenester gratis til disposisjon for brukerne Jobber med å organisere en felles utstyrssentral Lom/Skjåk (ski, skøyter, telt, kano med mer) gratis utlån Kommunen er en IA-bedrift Jobber aktivt i barnehage og skole med overganger, tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter ser hele løpet fra barnehage til videregående i sammenheng Kvalitetsprogram i barnehagen Individuell tilrettelegging for elever og god utnyttelse av ressurser i skolen (de som trenger ressurser får det) Oppfølgingstjenesten i Nord-Gudbrandsdal Felles psykisk helse Lom/Skjåk- lav terskel for å ta kontakt Felles barnevernstjeneste Lom/Skjåk som totalt sett fører til flere ressurser Fylkesmann bidratt med midler til barnevern Oppvekst- og levekårsforhold: Innspill til mulige fremtidige tiltak Utarbeide oversikt over barn/unge som har barnevernstiltak Jobbe mer med å finne egnede tiltak for de med nedsatt arbeidsevne Småjobbsentral

25 3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Drikkevannskvalitet I 2009 og 2010 var det tilfredsstillende analyseresultater for 100 % av personene som var tilknyttet vannverk. I 2006, 2007 og 2008 skyldtes differansen til 100 % usikre analyseresultater. I 2011 var det 5,2 % utilfredsstillende analyseresultater. Tilfredsstillende analyseresultater : Overskridelser av grenseverdien i inntil 5 % av prøvene. Med andre ord må % av resultatene være tilfredsstillende. Minst 12 prøver av E. coli/koliforme bakterier må være rapportert. Usikre analyseresultater : Vannverk som har % tilfredsstillende prøver, men som har færre enn 12 prøver, eller vannverk som har tatt mellom 12 og 19 prøver og som har ett avvik (kan gjelde vannverk med dispensasjon fra lokalt mattilsyn). Utilfredsstillende analyseresultater : Vannverk som har færre enn 12 prøver og som har overskridelser av grenseverdien i minst én av dem, vannverk med prøver med 2 eller flere prøver med overskridelser, og vannverk som har analysert 20 prøver eller flere og har overskridelser av grenseverdien i mer enn 5 % av prøvene. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametre for kontroll. Diagram 3.3.1: Drikkevannskvalitet analyseresultater mht. E. Coli, Andelen personer (prosent) tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E.coli/ koliforme bakterier. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E. coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander (etter Drikkevannforskriften). Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa

26 3.3.2 Gang- og sykkelveier I Lom var det innrapportert ca. 5 km med gang- og sykkelveier i Gang- og sykkelveier kan være viktige indikatorer som synliggjør kommunens tilrettelegging av fysisk aktivitet i nærmiljøet og i kommunen generelt. Gang- og sykkelveger gjør det mulig å øke hverdagsaktiviteten ved å gå eller sykle til skole, jobb og fritidsaktiviteter på en aktiv, trygg og miljøvennlig måte. Kilde: Kommunebilder 2011, Fylkesmannen i Oppland Diagram 3.3.2: Antall kilometer gang- og sykkelveier, 2011 Km. gang/sykkelvei. Diagrammet er hentet fra Kommunebilder 2011 fra Fylkesmannen i Oppland. Kilde som er oppgitt: Kommunene i Nord-Gudbrandsdalen og Statens vegvesen Mulige feilkilder er manglende eller unøyaktig rapportering fra kommunene til SVV og fylkesmannen i Oppland

27 3.3.3 Opplevelse av mobbing på skolen Både i perioden og var det årlige gjennomsnittet for mobbing på 10. trinn rundt 4 % i Lom kommune. På 7.trinn økte det fa 7,0 til 9,4 % i samme periode. En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram : Mobbing på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Mobbing på skolen, 7. trinn, gjennomsnitt Andel elever i 7. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Der data mangler, er sannsynligvis tallene for små til offentliggjøring. Kilde: Kommunehelsa

28 Diagram : Mobbing på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Mobbing på skolen, 10. trinn, Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Der data mangler, er sannsynligvis tallene for små til offentliggjøring. Kilde: Kommunehelsa

29 3.3.4 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Drikkevannskvalitet 100 % tilfredsstillende analyseresultater i 2009 og Risiko for smitte av for eksempel e.coli hvis ikke tilfredsstillende vannkvalitet. Gang- og sykkelveier Ca. 5 km i Barn kjøres til aktiviteter. Mer forurensning. Mindre muligheter for fysisk aktivitet i hverdagen. Trafikksikkerhetsrisiko. Skolemiljø - mobbing Rundt 4 % av elevene på 7. trinn opplevde at de ble mobbet, i perioden og (årlig gj.snitt), økning fra 7,0 til 9,4 % på 10. trinn samme periode. Sammensatte og komplekse forklaringer avhengig av skolemiljøet, læringsmiljøet, hjemmemiljøet og individuelle faktorer. Lite mobbing: Jobber aktivt med miljøet på skolen har gode planer for psykososialt miljø i skolen. Fysiske og psykiske plager. Reduksjon av funksjonsevne og tap av livskvalitet. Sosiale miljøer og nettverk Mer sårbare familier med mindre nettverk.* Flytting, innvandring, samlivsbrudd. Ensomhet, psykiske plager. * Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord-Gudbrandsdal

30 3.3.5 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Miljørettet helsevern (fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø): Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Natur godt egnet for friluftsliv er tilgjengelig for alle Merking av turstier og turkart Oppkjørte skiløyper Sykkelbane Reguleringsplan skal bli 2 3 km gangog sykkelvei (retning Skjåk) Gjennomført Barnetråkk Idrettsanlegg Fredagskaffe, bundingen og småbarnstreff (frivilligsentralen) Lom musikk og kulturskole Ca. 80 lag og foreninger Foto: Ella Skeid Hoel Miljørettet helsevern (fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø): Innspill til mulige fremtidige tiltak Kommunal idrettsskole med fagpersoner Øke det helsefremmende og forebyggende tjenestetilbudet Mer variert tilbud i kulturskolen for eksempel hip hop og break dance Skatebane Ridehall Organisert foreldrenettverk Kilde: Lom kommunes hjemmeside foto ved Tom Erik Solstad, Fjuken

31 3.4 Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker I perioden ble det lagt inn 31 personer og personer (i årlig gjennomsnitt) fra Lom på sykehus etter ulykker. 5 og 6 av innleggelsene skyldtes hoftebrudd i de to periodene. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Diagram : Sykehusinnleggelser etter ulykker, gjennomsnitt Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 2011 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa Diagram : Sykehusinnleggelser hoftebrudd, gjennomsnitt Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med hoftebrudd per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 2010 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa

32 3.4.2 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Sykehusinnleggelser etter ulykker 30 personer innlagt i årlig gj,snitt av innleggelsene skyldtes hoftebrudd. Årsaker til skader og ulykker i kommunen lite kjent. Årsaker til noen skader kan være at en del barn ikke får utfordringer går i ulendt terreng. Indre faktorer: tidligere fall, medisinbruk, sykdommer, svekket gange og balanse, stille-sittende liv, frykt for fall, mangelfull ernæring, svekkede kognitive funksjoner og syn. Ytre faktorer: omgivelsesfaktorer (dårlig lys, glatte eller ujevne underlag, dårlig strøing om vinteren m.m.), dårlige sko og klær. Redusert funksjon og livskvalitet. Samfunnsøkonomiske konsekvenser (et hoftebrudd koster mellom og en million kroner det første året) Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Skader og ulykker: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Fallforebyggende arbeid: treningsgruppe og fallforebyggende brosjyre (utarbeidet for Nord- Gudbrandsdal) Brannforebyggende brosjyre utarbeidet for Nord-Gudbrandsdal Fokus på sikkerhet og 1. hjelp (ambulansepersonell) i barselgruppe Brosjyrer som omhandler barns sikkerhet forskjellige alderstrinn gis til foreldre (helsestasjonen) Årlig gjennomgang av lekeapparater barnehage/skole Trafikkopplæring i skolen bl.a. sykkelopplæring Prosjekt trafikksikkerhet i ungdomsskolen (Trygg trafikk) Trafikkopplæring i videregående skole Livreddende 1. hjelpskurs for de fleste ansatte i kommunen Nattravnsgruppe Skader og ulykker: Innspill til mulige fremtidige tiltak Skaffe oversikt over årsaker til ulykker registrere hos lege /legevakt, fysioterapeut, hjemmesykepleie Forebyggende tiltak i regi av fysioterapien (mer) grupperettet Utkjøring av strøsand til eldre

33 3.5 Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet: I en undersøkelse i 2010 oppga nær 45 % av elevene på 4. og 10. trinn i Lom kommune at de ikke var fysisk aktive eller var det mindre enn 2 timer ukentlig. Fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet. Kilde: Helsedirektoratet Diagram 3.5.1: Fysisk aktivitet, tidsbruk, 4. og 10. trinn, 2010 Omfang av ukentlig fysisk aktivitet i fritiden blant elever på 4. og 10. trinn. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal

34 3.5.2 Kosthold Brus: I en undersøkelse i 2010 oppga færre enn 10 % av elevene på 4. og 10. trinn i Lom at de drakk brus med sukker hver dag. Mange barn får i seg for mye sukker gjennom brus eller saft. En halv liter brus eller saft inneholder cirka 50 gram sukker. Det tilsvarer 25 sukkerbiter. Kilde: Matportalen.no, Helsedirektoratet Diagram : Brusdrikking, 4. og 10. trinn, 2010 Andel (prosent) som drikker brus svært ofte (1-7 glass hver dag) på 4. og 10. trinn. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal

35 Frokost: I en undersøkelse i 2010 oppga ca. 72 % av elevene på 4. og 10. trinn i Lom at de spiste frokost hver dag. De fleste trenger påfyll av energi om morgenen for at kroppen skal fungere. Det kan være vanskeligere å konsentrere seg, og både humør og arbeidslyst kan bli dårligere når frokosten droppes. Kilde: Matportalen.no. Helsedirektoratet Diagram : Frokost, 4. og 10. trinn, 2010 Skjåk Lom Vågå Sel Andel Dovre Lesja 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Andel (prosent) som spiser frokost daglig på 4. og 10. trinn. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal

36 3.5.3 Røyking og bruk av snus Røyking, gravide: Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har hatt en gradvis tilbakegang fra 2008 til Andelen gravide som røyker i Lom kommune er lavest i Nord-Gudbrandsdal og lavere enn i landet som helhet. 10 års glidende gjennomsnitt ga en andel på 9,3 % i Røyking og bruk av snus, 10. trinn: I en undersøkelse i 2010 var det ingen av elevene på 10. trinn i Lom som røykte eller brukte snus hver dag. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikkerøykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre. Diagram : Røyking, gravide kvinner, Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa

37 Diagram : Røyking og bruk av snus, 10. trinn, 2010 Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Røyker eller snuser hver dag Røyker eller snuser av og til, men ikke regelmessig Røyker eller snuser ikke Andel elever på 10. trinn som røyker eller bruker snus. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal

38 3.5.4 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Fysisk aktivitet 2010: Nær 45 % av elevene på 4. og 10. trinn oppga at de ikke var fysisk aktive eller var det mindre enn 2 timer ukentlig. Barn har mindre uteaktivitet enn tidligere. * Tid foran skjerm, kjøring til og fra aktiviteter, mye organisert aktivitet mindre hverdagsaktivitet. Foreldre mer inne med barn, mye fokus på sikkerhet og redsel for å gi utfordringer ute. Dårlig motorikk. Utvikling av livsstilssykdommer på sikt. Kosthold 2010: Færre enn 10 % av elevene på 4. og 10. trinn drakk brus med sukker hver dag. Barn og unge spiser mer usunn mat.* 2010: Ca. 72 % av elevene på 4. og 10. trinn spiste frokost hver dag. Ikke tilstrekkelig amming.* Økt tilgang økonomi og tilgjengelighet. Feilinformasjon (internett og familie), kulturelle forskjeller. Dårligere tannhelse. På sikt utvikling av livsstilssykdommer. Uten frokost dårligere konsentrasjon, humør og arbeidslyst. Negative konsekvenser for mors og barnets helse. Røyking og bruk av snus Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet var 9,3 % i 2011 (10 års glidende gj.snitt). 2010:Ingen av elevene på 10. trinn oppga at de røykte eller brukte snus hver dag. Kopiering av vaner hos foreldre, jevnaldrende og søsken (rolle-modellering), holdninger, normer og regler i omgivelsene, ønsket om å framtre som voksen, mestring av tristhet, ensomhet og depresjon, vektkontroll. Økt risikoen for luftveissykdommer (astma, emfysem, bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom), kreft og hjertekarsykdommer. Redusert fruktbarhet. Økt dødelighet. Samspill og grensesetting i familier Samspillsproblematikk og problemer med grensesetting.* Stor sosial omgang, for mange tilbud til småbarnsfamilier, tidspress, mye støy og uro gjennom TV/pc/sosiale medier. Foreldre ønsker at barna skal være glade, unngår konflikter etter samlivsbrudd fordi en har barna i kortere perioder. Konsentrasjonsproblemer og uro. * Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord-Gudbrandsdal

39 3.5.5 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Helserelatert atferd: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Generelt et større fokus på folkehelse i kommunen nå enn tidligere Stort fokus på livsstil, kosthold og fysisk aktivitet i mange sammenhenger Tilrettelagt aktivitetstilbud for barn hver tirsdag (stort oppmøte) Uteskole i barneskolen Fysisk aktivitet i fokus på skolen Frisklivssentral med bl.a. dametrim Aktivitetsdag helseheimen en dag i uken Seniordans (frivilligsentral) Felles matservering i barnehagen med sunn og næringsrik mat Fokus på vann i stedet for brus/saft på skolene Fruktordning ungdomsskole og to dager i uken på videregående skole Kantine med fokus på sunn mat på ungdomsskolen Ungdomsklubb i regi av kommunen Arrangerer foreldremøte med ekstern foreleser (både små- og storskolen) med tema grensesetting Årlige markeringer psykisk helse, tobakksfri dag mm Helserelatert atferd: Innspill til mulige fremtidige tiltak Gåbuss foreldre som kan dele på ansvar å følge barn som har sikker gangvei til skolen Skolebuss kunne stoppe før skolen, der gang og sykkelveien begynner Begynne med vannflasker til elevene igjen Ha fokus på kosthold og fysisk aktivitet på foreldresamtaler viktig for læringsutbytte Ikke la skoleelever «gå over brua» for å handle usunn mat (bruke kantine eller matpakke) Ta opp mulighet for rabattordning på sunne matvarer for elever Kantine for elevene på videregående i Utgard Fruktordning for alle skolene «Jobbfrukt»

40 3.6 Helsetilstand Trivsel og mestring Det ser stort sett ut til å ha vært lite variasjon m.h.t. trivsel og opplevelse av mestring på skolen i 7. og 10. trinn i Lom de senere årene. Rundt 88 % av elevene på 7. trinn trivdes godt eller svært godt på skolen som årlige gjennomsnitt i periodene og I 10. trinn var tallene 84,7 % og 87,2 % i de to periodene. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram : Trivsel på skolen, 7. trinn, Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Standardiserte tall. Kilde: Kommunehelsa Diagram : Trivsel på skolen, 10. trinn, Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Standardiserte tall. Kilde: Kommunehelsa

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Folldal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk.

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Folkehelseoversikt Lom / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gausdal kommune Oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING...

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune 215 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes

Detaljer

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder På folkehelseverkstedet 1. april 2016 med bakgrunn i data fra folkehelseoversikten og egne erfaringer vurderte deltakerne følgende til å være hovedutfordringer/-

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Folkehelseoversikt Vågå / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6 Kunnskapsgrunnlag Folkehelse Ringebu kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 2.1 Levekårsundersøkelsen i Oppland 6 2.2 Oppdatering 6 3

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] 2015 Folkehelseoversikt h Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 19.11.2015 Nord-Aurdal kommune Foto: Monika L. Karlsen I Innhold Folkehelseoversikt

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 4 2. INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nittedal kommune Nittedal, september 2015 Innholdsfortegnelse: 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 4 2.1 Kilder og statistikk...

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 05.05.2015 08:16 Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 Guro R. Kvam April 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2016

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2016 Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2016 Oppsummering utfordringsbilde, ressurser og status side 9-26 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

FOLKEHELSA I SKAUN 2014

FOLKEHELSA I SKAUN 2014 FOLKEHELSA I SKAUN 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Skaun kommune Utarbeidet mai 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer...

Detaljer

Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM FOLKEHELSEOVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Folkehelseoversikt Skjåk kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Skjåk kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Skjåk kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1 2 Har det betydning for budsjettarbeidet å vite hvordan innbyggerne i Fauske har det? 3 Sitat: «Det er blant annet denne informasjonen som

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Folkehelseoversikten Roa,3.2.2016 Arkiv: 14/1234-10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og lovgrunnlag...4 2. Sammendrag de største folkehelseutfordringer i Lunner...6

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Folkehelseoversikt Dovre kommune, mars 2016

Folkehelseoversikt Dovre kommune, mars 2016 Folkehelseoversikt Dovre kommune, mars 2016 Oppsummering utfordringsbilde, ressurser og status side 9-26 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Hvordan har vi brukt UngData?

Hvordan har vi brukt UngData? UUng i Agder 2016 Hvordan har vi brukt UngData? Tone Worren Kløcker, Rådgiver Folkehelse og levekår DET SYSTEMATISKE FOLKEHELSEARBEIDET Folkehelse og levekårsrapport 2014 Planstrategi 2016-2020, Arendal

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Folkehelseoversikt Sel kommune, mars 2016

Folkehelseoversikt Sel kommune, mars 2016 Folkehelseoversikt Sel kommune, mars 2016 Oppsummering utfordringsbilde, ressurser og status side 9-26 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer