Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015"

Transkript

1 Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser Oppdatering OPPSUMMERING Hovedtrekk og utfordringer i Lom kommune Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen Status helsetilstand og påvirkningsfaktorer med vurdering av mulige årsaker og konsekvenser HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Befolkningsframskriving Etnisitet Personer som bor alene Botid i kommunen Oppvekst- og levekårsforhold Trivsel i kommunen Bolig/boforhold Arbeidsforhold Inntekter og utgifter personlig økonomi Mottakere av sosialhjelp Arbeidsledighet Sykefravær Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Frafall videregående skole Separasjoner Barnevern Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging Støy Drikkevannskvalitet Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Sosial støtte Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Trafikkulykker 64 Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 2

3 4.5 Helserelatert atferd Deltakelse i aktiviteter Tid brukt på ulike medier Fysisk aktivitet Kosthold Røyk og snus Alkohol Helsetilstand Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger Forventet levealder Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Muskel- skjelettlidelser Søvnproblemer Psykiske lidelser Smittsomme sykdommer Kreft Tannhelse Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen Påvirkningsfaktorer og utfordringer gravide, barn, unge og familier i Nord- Gudbrandsdal VEDLEGG Tilbud i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten Aktiviteter Friviljugsentralen Levekårsundersøkelser i Oppland Oppdateringer og endringer Årshjul - oppdatering Der ikke annet er angitt, er foto fra Lom kommunes hjemmesider. Folkehelseoversikten i Lom kommune er utarbeidet av koordinator i samfunnsmedisin, NGLMS, Hege Lorentzen i samarbeid med kommunen. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 3

4 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne heretter kalt folkehelseoversikten. Plikten til å ha folkehelseoversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Folkehelseoversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunens oversikt over folkehelse skal bl.a. baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til folkehelseoversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies Dette dokumentet er den skriftlige folkehelseoversikten for Lom kommune. Det ivaretar både kravet om å ha en løpende oversikt over folkehelseutfordringene og kravet til å ha et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Folkehelseoversikten er tilgjengelig for alle kommunens innbyggere på «NGLMS.no/Samfunnsmedisin og folkehelse/statistikk/folkehelseoversikter». Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 4

5 2 Informasjon om oversikten 2.1 Kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Østlandsforskning SSB og kostra Kommunen Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Nytt i folkehelseoversikten for 2015 er resultater fra levekårsundersøkelser. I 2014 ble det gjennomført en levekårsundersøkelse i Oppland i regi av Oppland Fylkeskommune og Østlandsforskning. Dovre kommune gjennomførte en egen undersøkelse i samarbeid med Østlandsforskning i Det henvises til vedlegg «Levekårsundersøkelser i Oppland» for en kort beskrivelse av disse undersøkelsene. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Samtidig er det viktig å huske at et spesielt høyt eller lavt resultat et år, kan gi store utslag i gjennomsnittsverdiene. Ved sammenligning av datamateriell i denne folkehelseoversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Der verdiene er standardiserte, er det angitt i diagrammene. Det er også viktig å være oppmerksom på at tallverdien i flere av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. For ytterligere statistikk og oversikter vises det til: nglms.no/samfunnsmedisin og folkehelse/statistikk og Folkehelseprofiler for Lom Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 5

6 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser Ved vurdering av årsaker er det etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. I tillegg baseres vurderingen på lokale erfaringer. Det er ikke alle årsaker som er nevnt som generelle årsaker for eksempel i forbindelse med frafall fra videregående skole - som er like aktuelle i kommunen. Vurderingen av årsaksforhold, konsekvenser og ressurser ble gjennomført på et møte i kommunen 4. februar Invitasjon til møtet gikk bredt ut i kommunen. Følgende var til stede på deler av eller hele møtet: Ordfører, politiker (leder av saksutvalg for samhandlingsreformen), administrasjonssjef, kommunalsjef, pleie- og omsorgssjef, leder koordinerende enhet, leder Lom helseheim, rådgiver oppvekst, rektor Loar skole, to ansatte fra psykisk helse, ledende fysioterapeut, ledende helsesøster, fagansvarlig arealplan og miljø, kultur og ungdomskonsulent, daglig leder frivilligsentral, tannlege, folkehelsekoordinator og koordinator i samfunnsmedisin. Ferdigstillelse, oppdatering og implementering i kommunen ble drøftet i møte med administrasjonssjef, kommunalsjef, folkehelsekoordinator og kommunelege I 13. februar. Årsaker, konsekvenser og ressurser/helsefremmende og forebyggende tiltak er beskrevet i oppsummeringen (kapittel 3). Kommunen har planlagt ny gjennomføring av «folkehelseverksted» våren Oppdatering Koordinator i samfunnsmedisin har ansvar for å ta kontakt med ledelsen i kommunen innen utgangen av januar hvert år for å avtale hvordan oppdateringen skal skje. I januar 2015 ble folkehelseoversikten drøftet med kommunalsjefen og rådgiver med ansvar for folkehelseoppgaver. Følgende ble avtalt: Folkehelseverksted med drøfting av oversikten, hovedutfordringer, prioriteringer og ressurser gjennomføres våren Koordinator i samfunnsmedisin oppdaterer folkehelseoversikten i henhold til årshjul (vedlegg) Gjennomgang av folkehelseoversikten i politiske fora høsten Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 6

7 3 Oppsummering 3.1 Hovedtrekk og utfordringer i Lom kommune Dette kapittelet skal utarbeides etter «folkehelseverksted» i kommunen våren Kilde: Lom kommunes hjemmeside foto ved Tom Erik Solstad, Fjuken Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 7

8 3.2 Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen Et tiltak kan bidra positivt i forhold til flere faktorer, men er bare ført ett sted. Listen er ikke uttømmende og skal oppdateres våren Forslag til nye tiltak skal ev. innarbeides. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Eksisterende tiltak Har fokus på omdømme viser til de gode resultatene Mange gode ambassadører for Lom Lom er en kjent plass for mange Fjellmuseet som bidrar til å trekke innbyggere til kommunen Ny videregående skole i Utgard i løpet av kort tid Utgard Frivilligsentral et ressurssenter for frivillige (ikke minst eldre) i kommunen Stabil dekning lege og tannlege Aktivt idrettsmiljø Flyktningkonsulent Integrering av innvandrere flyktningråd, språkpraksisplass, dametrim, bunding og småbarnstreff Dagtilbud til personer med demens OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Eksisterende tiltak Bibliotek med bøker, media og datatjenester gratis til disposisjon for brukerne Jobber med å organisere en felles utstyrssentral Lom/Skjåk (ski, skøyter, telt, kano med mer) gratis utlån Kommunen er en IA-bedrift Jobber aktivt i barnehage og skole med overganger, tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter ser hele løpet fra barnehage til videregående i sammenheng Kvalitetsprogram i barnehagen Individuell tilrettelegging for elever og god utnyttelse av ressurser i skolen (de som trenger ressurser får det) Oppfølgingstjenesten i Nord-Gudbrandsdal Felles psykisk helse Lom/Skjåk- lav terskel for å ta kontakt Felles barnevernstjeneste Lom/Skjåk som totalt sett fører til flere ressurser Fylkesmann bidratt med midler til barnevern Foto/kilde: Oppland Fylkeskommune Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 8

9 FYSISK, KJEMISK, BIOLOGISK OG SOSIALT MILJØ (MILJØRETTET HELSEVERN) Eksisterende tiltak Natur godt egnet for friluftsliv er tilgjengelig for alle Merking av turstier og turkart Oppkjørte skiløyper Sykkelbane Reguleringsplan skal bli 2 3 km gangog sykkelvei (retning Skjåk) Gjennomført Barnetråkk Idrettsanlegg Fredagskaffe, bundingen og småbarnstreff (frivilligsentralen) Lom musikk og kulturskole Ca. 80 lag og foreninger SKADER OG ULYKKER Eksisterende tiltak Fallforebyggende arbeid: treningsgruppe og fallforebyggende brosjyre (utarbeidet for Nord-Gudbrandsdal) Brannforebyggende brosjyre utarbeidet for Nord-Gudbrandsdal Fokus på sikkerhet og 1. hjelp (ambulansepersonell) i barselgruppe Brosjyrer som omhandler barns sikkerhet forskjellige alderstrinn gis til foreldre (helsestasjonen) Årlig gjennomgang av lekeapparater barnehage/skole Trafikkopplæring i skolen bl.a. sykkelopplæring Prosjekt trafikksikkerhet i ungdomsskolen (Trygg trafikk) Trafikkopplæring i videregående skole Livreddende 1. hjelpskurs for de fleste ansatte i kommunen Nattravnsgruppe Foto: Vigdis Kroken / Fjuken Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 9

10 HELSERELATERT ATFERD Eksisterende tiltak Generelt et større fokus på folkehelse i kommunen nå enn tidligere Stort fokus på livsstil, kosthold og fysisk aktivitet i mange sammenhenger Tilrettelagt aktivitetstilbud for barn hver tirsdag (stort oppmøte) Uteskole i barneskolen Fysisk aktivitet i fokus på skolen Frisklivssentral med bl.a. dametrim Aktivitetsdag helseheimen en dag i uken Seniordans (frivilligsentral) Felles matservering i barnehagen med sunn og næringsrik mat Fokus på vann i stedet for brus/saft på skolene Fruktordning ungdomsskole og to dager i uken på videregående skole Kantine med fokus på sunn mat på ungdomsskolen Ungdomsklubb i regi av kommunen Arrangerer foreldremøte med ekstern foreleser (både små- og storskolen) med tema grensesetting Årlige markeringer psykisk helse, tobakksfri dag mm HELSETILSTAND Eksisterende tiltak Svangerskapskontroll, jordmor eller lege Hjemmebesøk ved jordmor eller helsesøster Rådgivende samtaler / helseundersøkelser, helsestasjon og skolehelsetjeneste Gruppesamtaler i grunnskolen, skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Tidlig innsats for barn utsatt for risiko, helsestasjon og barnevern EPDS-kartleggingssamtaler, helsestasjon Smittevernarbeid Barnevaksinasjonsprogram, helsestasjon Vaksinering av utsatte grupper, reisevaksinering og yrkesvaksinering helsestasjon Rusforebyggende arbeid tverrfaglig gruppe etablert NGLMS intermediære senger og ø.hj. senger Etablering av fastlegeforum og kommuneoverlegeforum med bl.a. forebygging, samhandlingsreformen og sykehusinnleggelser som tema Koordinerende enhet (tverrfaglig) Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 10

11 3.3 Status helsetilstand og påvirkningsfaktorer med vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Dette kapittelet er en oppsummering av befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand - med vurdering av mulige årsaker og konsekvenser. Det henvises til kapittel 4 for kilder, utfyllende opplysninger, diagrammer/tabeller og ytterligere statistikk. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Befolkningsendringer Folketall Gradvis tilbakegang. 408 færre innbyggere i 2015 enn Pr. 1. januar 2015: 2356 innbyggere en nedgang på 5 fra året før. Nettoinnflytting Både utflytting og innflytting har variert de siste årene. Befolkningsframskriving 2040 (SSB) Innbyggere over 67 år Økning på 109 personer i alderen år. Økning på 106 over 80 år, fra 154 til 260. Innbyggere under 66 år Nedgang på 310 personer. Etnisitet Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Økning fra 56 personer i 2002 til 116 personer i ,9 % av innbyggerne. Personer som bor alene Mindre svingninger. 15,7 % i Botid i kommunen 2014: 33 % mer enn 50 år. 5 % mindre enn 7 år. Utflytting: Utdanning (videregående og høyere utdanning), etablering av familie, muligheter for arbeid (for hele familien), fagmiljø, behov for et større miljø, ønske om å være mindre synlig, andel bruk i landbruket går ned. Tilflytting: Økt inn-vandring, tilknytning, gode oppvekstsvilkår, natur, friluftsliv, næringsstruktur inkludert turistnæring, lite miljø som gir trygghet («alle kjenner alle»), boliger som ligger spredt (bor ikke oppå hverandre). Lavere dødelighet, lavere fruktbarhet og aldring av store fødselskull. Bomotiver: Tilknytning til sted, familie og venner. Natur og god tilgang til friluftsliv. Arbeid. Utfordringer i forhold til arbeidskraft i kommunen. En stadig voksende gruppe med friske eldre (bl.a. en ressurs som frivillige), men også et sykdomsbilde mer preget av kroniske og sammensatte helseproblemer inkludert demens. Utfordringer og større press på bl.a. helse- og omsorgstjenestene. Helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Utfordringer i forhold til integrering og lite sosialt nettverk. Stabilitet i nabolag påvirker trivsel, trygghet og generell helse positivt. Foto: Ella Skeid Hoel Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 11

12 OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Trivsel i kommunen 2014: 92 % trivdes godt eller svært godt. 3 % trivdes dårlig eller svært dårlig. 8 % trivdes, men tenkte l på å flytte. 7 % mistrivdes, men tenkte ikke på å flytte. 2 % mistrivdes og tenkte på å flytte. Boforhold / bolig 2014: Noe diskrepans mellom dagens situasjon ønsker for framtiden spesielt sentrumsnær bolig (flere) og gårdsbruk (færre). Arbeidsforhold 2014: 73 % i heltidsstillinger 32 % med flere arbeidsforhold. Inntekter og utgifter personlig økonomi Lavinntekthusholdninger 11,7 % totalt i , 3 % i aldersgruppen 0-17 år. Økonomi og utgifter 21 % hadde ikke økonomi til å klare alle fem: 1. Løpende utgifter. 2. En ukes ferie utenfor hjemmet i året. 3. PC og internett-tilgang. 4. Eie en bil. 5. Betale for undersøkelse/ behandling hos tannlege. 12 % hadde ikke økonomi til å klare alle fem forhold for barn(a): 1. Har eget rom. 2. Kan ta med venner hjem. 3. Får delta i og selv ha bursdagsfeiring. 4. Kan delta på fritidsaktiviteter. 5. Har utstyr til å delta på fritidsaktiviteter. Mottakere av sosialhjelp Relativt stabilt etter 2001 både i yngre og eldre aldersgrupper. 48 personer i årlig gj.snitt Ønske om å bli: Tilknytning til sted, familie og venner. Natur og god tilgang til friluftsliv. Arbeidsforhold. Ønske om å flytte: Mulighet for relevant utdanning og arbeid, kort avstand til familie og venner. Lav arbeidsledighet. Virksomheter med kompetansearbeidsplasser (videregående skole og Fjellmuseet). Nedgang i folkemengde hvis nettofraflytting blir stor. Lav inntekt - fører til at barn /unge ikke får deltatt i aktiviteter på lik linje med venner. - øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 12

13 FORTS. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Arbeidsledighet Fulgt konjunkturene i landet de siste årene, men lavere. 1,6 % i personer i desember Sykefravær (legemeldt) Relativt stabilt med noe svingninger etter ,3 % i Arbeidsavklaringspenger 5,4 % av befolkningen mellom 18 og 66 år (81 personer) i årlig gj.snitt Uføretrygd Liten nedgang fra 2002 til ,8 % av befolkningen i alderen år (135 personer) i årlig gj.snitt Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Gradvis nedgang etter 1990, men stabilisering siste år. 12 % mellom 30 og 39 år i Frafall videregående skole 17,3 % i årlig gj.snitt Andel med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede påvirker arbeidsledigheten. Tradisjonell industri legges ned i regionen. Årsakene er komplekse og sammensatte: fysisk og psykisk sykdom, belastninger i livssituasjon, livsstilsfaktorer, usikker arbeidssituasjon, utdanningsnivå, holdninger til og praksis i forbindelse med sykmeldinger og uføretrygding, jobbtilbud i området og bortfall av arbeid for innbyggere uten høyere utdanning. Arbeidsgiver legger til rette for utdanning ved siden av jobb. Psykiske eller psykososiale problemer, manglende motivasjon, dårlige grunnleggende ferdigheter, skoletretthet, feilvalg, fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, rusproblemer, graviditet og barn. Ved nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Sosiale helseforskjeller. Kostnader for kommunen/ samfunnet. Separasjoner Fra 0 til 7 årlig fra 2003 til Barnevern Fra 16 til 31 barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet årlig fra 2001 til barn i Lavere frafall pga videregående skole i kommunen. Risikofaktorer for barn: foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige eller trygdemottakere og fattigdom. Redusert funksjon og psykiske plager voksne og barn. Tidlig identifisering og iverksettelse av tiltak for barn som er utsatt for risikofaktorer øker sannsynlighet for at barna klarer seg bra. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 13

14 FYSISK, BIOLOGIKS, KJEMISK, OG SOSIALT MILJØ (MILJØRETTET HELSEVERN) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen 2014, Bra tilgang til tilbud: Kollektivtransporttilbud: 12 % Offentlige møteplasser, ungdomsklubb, kafeer, frivilligsentraler mm: 65 % Tilrettelagt idretts- og aktivitetstilbud: 78 % Merket sti og løypenett: 86 % Trygge og opplyste stier/gang- og sykkelveier, tilgjengelig for alle: 38 % 2014: Viktig for 75 % eller flere: Trygghet i nærmiljøet. Godt oppvekstmiljø for barn. Godt sosialt miljø. Familietilknytning. God tilgang offentlige tjenester (barnehage, skole, helse). Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv. Gode muligheter for å dyrke hobbyer eller fritidsinteresser. Liker naturen. Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper. Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging 2014: Mellom 8 og 11 % hadde problemer med bevegelse og/eller tilgjengelighet. 2 % hadde problemer med å lese informasjon fra offentlig tjeneste i kommunen. (Større andel blant eldre.) Støy 2014: Ca. 2 % middels, mye eller ekstremt mye plaget av støy fra veitrafikk om natten, 6 % var litt plaget. 92 % hadde ikke plager. Mellom Ca. 1 % plaget av andre støykilder. Bebyggelse langs trafikkerte veier. Drikkevannskvalitet 100 % tilfredsstillende analyseresultater i Risiko for smitte av for eksempel e.coli hvis ikke tilfredsstillende vannkvalitet. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 14

15 FORTS. FYSISK, BIOLOGIKS, KJEMISK, OG SOSIALT MILJØ (MILJØRETTET HELSEVERN) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Opplevelse av trivsel I perioden (årlig gj.snitt) trivdes 86,8 % på 7. trinn og 87,3 % på 10. trinn. Skoleporten 2015: Noe høyere trivsel på 7. trinn, noe lavere på 10. trinn enn forrige år. Opplevelse av mobbing I perioden (årlig gj.snitt) 9,6 % på 7. trinn og 4,4 % på 10. trinn. Skoleporten 2015 oppgir null på 7. og 9,1 % på 10. trinn. Sosial støtte 2014: 69 % sjelden eller aldri ensomme. 25 % av og til, 7 % ofte. 7 % visste ikke om de savnet eller savnet det å ha noen nær som de kunne snakke fortrolig med. Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord- Gudbrandsdal: Mer sårbare familier. Mobbing: Sammensatte og komplekse forklaringer avhengig av skolemiljøet, læringsmiljøet, hjemmemiljøet og individuelle faktorer. Flytting, samlivsbrudd og familiestrukturer i endring. Lange avstander og lite kollektiv transport. Trivsel påvirker motivasjon for å lære, som igjen påvirker risikoen for frafall fra skolen. Mobbing: Fysiske og psykiske plager. Reduksjon av funksjonsevne og tap av livskvalitet. Ensomhet, psykiske plager. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 15

16 SKADER OG ULYKKER Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Sykehusinnleggelser etter ulykker 37 personer innlagt etter ulykker (årlig gj.snitt). 8 av innleggelsene skyldtes hoftebrudd. Trafikkulykker 44 dødsulykker i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal personer skadet i samme periode, 72 av disse på veiene i Lom. Årsaker til skader og ulykker i kommunen lite kjent. Årsaker til noen skader kan være at en del barn ikke får utfordringer går i ulendt terreng. Hoftebrudd Indre faktorer: tidligere fall, medisinbruk, sykdommer, svekket gange og balanse, stille-sittende liv, frykt for fall, mangelfull ernæring, svekkede kognitive funksjoner og syn. Ytre faktorer: omgivelsesfaktorer (dårlig lys, glatte eller ujevne underlag, dårlig strøing om vinteren m.m.), dårlige sko og klær. Hoftebrudd Redusert funksjon og livskvalitet. Samfunnsøkonomiske konsekvenser (et hoftebrudd koster mellom og en million kroner det første året). Store konsekvenser for helse og livskvalitet avhengig av ulykkens alvorlighetsgrad. Økonomiske konsekvenser for berørte og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Foto: Vidar Heitkøtter Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 16

17 HELSERELATERT ATFERD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Deltakelse i aktiviteter 2014: 58 % aktive i foreninger, politisk arbeid og/eller natur-, frilufts- og miljøorganisasjoner. 75 % deltok på musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening og/eller, idrett. 69 % besøkte museum, kunstutstilling, konsert, teater, kino, kirke, bedehus, bibliotek, kafe, idrettsarrangement, ungdomsklubb og/eller andre møteplasser. Tid brukt på ulike medier 2014: I gjennomsnitt ble det brukt ca. 1,5 time daglig på dataskjerm i fritiden, noe over 2 timer på TV/DVD/Video. Fysisk aktivitet 2014: 50 % drev med lett og 24 % med hard fysisk aktivitet tre timer eller mer pr. uke. 2010: Nær 45 % av elevene på 4. og 10. trinn oppga at de ikke var fysisk aktive eller var det mindre enn 2 timer ukentlig. Kosthold 2010: Færre enn 10 % av elevene på 4. og 10. trinn drakk brus med sukker hver dag. Ca. 72 % av elevene på 4. og 10. trinn spiste frokost hver dag. 2014: 45 % vurderte eget kosthold til å være hovedsakelig sunt. 82 % spiste frokost, 73 % lunsj og 97 % middag mer enn 5 dager i uken. 46 % spiste 4 måltider eller mer 5-7 dager i uken. 55 % spiste frukt og bær, 50 % spiste grønnsaker en eller flere ganger daglig. 52 % spiste fisk mer enn 2 ganger i uken. 13 % drakk brus/saft med sukker, og 14 % drakk kunstig søtet brus/saft mer enn 5 ganger i uken. 23 % spiste søtsaker/kake oftere enn 5 ganger i uken. Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i NG: Ikke tilstrekkelig amming. Tid foran skjerm, kjøring til og fra aktiviteter, mye organisert aktivitet mindre hverdagsaktivitet. Amming: Feilinformasjon (internett og familie), kulturelle forskjeller. Regelmessig fysisk aktivitet har positiv effekt på stress, smerter, generell fysisk og psykisk helse og livskvalitet. Lite aktivitet: Dårlig motorikk. Utvikling av livsstilssykdommer på sikt. Uten frokost dårligere konsentrasjon, humør og arbeidslyst. Et kosthold som er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer er bra for helsen. Amming: Negative konsekvenser for mors og barnets helse. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 17

18 FORTS. HELSERELATERT ATFERD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Røyk og snus Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet var 9 % i 2013 (10 års glidende gj.snitt). Gradvis nedgang etter : 11 % anga at de røykte daglig eller av og til. 2 % ønsket å slutte å røyke. (33 % hadde sluttet.) 11 % brukte snus daglig eller av og til. Rundt 3 % ønsket å slutte å bruke snus. Alkohol 2014: 15 % drakk 4-7 alkoholenheter pr. uke, 3 % mellom 8 og 13 enheter. Rundt 1 % drakk mer enn 14 enheter pr. uke. 32 % hadde ikke drukket alkohol de siste tre månedene. (En enhet: en flaske øl, et glass vin, et lite glass brennevin.) Samspill og grensesetting i familier Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord- Gudbrandsdal: Samspillsproblematikk og problemer med grensesetting. Årsakene til nedgang i røyking kan være mange bl.a. et strengt regelverk og høye avgifter kombinert med informasjonstiltak, kampanjer og avvenningstilbud. Mye besøk rett etter fødsel, stor sosial omgang, mange tilbud, tidspress, stor arbeidsbelastning foreldre, støy/uro gjennom TV/pc/ sosiale medier. Kompensasjon for dårlig samvittighet og lite overskudd, f.eks. ved samlivsbrudd. Nedgang gir mindre risiko for luftveissykdommer (astma, emfysem, bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom), kreft og hjerte- karsykdommer og redusert dødelighet. Røyking under graviditet kan bl.a. føre til lav fødselsvekt og større risiko for luftveisinfeksjoner hos barna. Konsentrasjonsproblemer og uro. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 18

19 HELSETILSTAND Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger 2014: 74 % opplevde helsen som god eller meget god. 88 % opplevde at de hadde «et godt liv» ofte eller nesten alltid. 91 % opplevde ingen eller litt begrensninger i sosial omgang pga. fysiske eller psykiske plager/lidelser, og 86 % opplevde ingen alvorlige begrensninger pga fysisk eller psykisk sykdom. Forventet levealder 80,5 år for kvinner og 76,8 år for menn i årlig gj.snitt i perioden For personer med videregående utdanning som høyeste utdanning 82,7 år for kvinner og 80,1 år for menn Forventet levealder med grunnskole eller høyere utdanning er ikke oppgitt. Diabetes (sukkersyke) Gradvis økning i bruk av legemidler mot diabetes type 2 fra 2007 til 2010, stabilisering etter det. 103 personer (30-74år), årlig gj.snitt Hjerte- og karsykdommer Gradvis økning i bruk av medikamenter mot hjerte- og karsykdommer fra 2007 til personer 0-74 år, årlig gj.snitt Gradvis økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter, men stabilisering de siste årene. 200 personer 0-74 år samme periode son over. 257 personer hos fastlege / legevakt med diagnose hjerte/karsykdom , årlig gj.snitt. 43 innleggelser i spesialisthelsetjenesten samme periode. Gradvis reduksjon i dødelighet etter 1995, nå stabilisering menn. Færre enn tre årlig. Sosiale helseforskjeller. Sykdomsårsak: Arv, overvekt, for lite fysisk aktivitet. Sykdomsårsak: Arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Foto: Morten Kielland Skade av blodårer og indre organer, økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon, nyresvikt, nedsatt syn, nedsatt følsomhet i beina, impotens hos menn. For tidlig sykdom og død. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 19

20 FORTS. HELSETILSTAND Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Lungesykdommer Relativ stabil bruk av medisiner mot kronisk obstruktive lungesykdommer og astma fra 2007 til personer år, årlig gj.snitt personer over 45 år innlagt i spesialisthelsetjenesten med KOLS samme periode. Smerter Relativt stabil bruk av smertestillende medikamenter på resept fra 2007 til personer 0-74 år, årlig gj.snitt Graviditet og helseplager Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i NG: Økt utrygghet og lavere toleranse for plager i forbindelse med graviditet og fødsel. Tendens til økende vekt hos gravide. Muskel- skjelettlidelser 611 personer med diagnosen hos fastlege eller legevakt, årlig gj.snitt Søvnproblemer Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i NG: Det er en rekke problemer relatert til søvn hos barn og voksne. 2014: 41 % hadde søvnproblemer flere ganger i uken. Psykiske lidelser Liten økning i bruk av antipsykotika, og antidepressiva, noe nedgang i bruk av sovemidler og beroligende midler etter kvinner og 97 menn 0-74 år, årlig gj.snitt personer i kontakt med fastlege/legevakt, årlig gj.snitt Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i NG: Tendens til mer stressrelaterte plager hos noen barn / unge. Dårlig trivsel og psykiske plager er en utfordring for en rekke barn og unge. Sykdomsårsak: Røyking, forurensning i arbeidsmiljøet eller utendørs, arvelige faktorer, allergi og overfølsomhet. Mange lidelser kroniske muskel- skjelettlidelser blant de vanligste smertetilstandene. Graviditet og fødsel oppfattes mer som en sykdom enn en normaltilstand, forventninger om at alle skal være «glade og friske», konkurransesamfunnet. For lite fysisk aktivitet. Arv, over-, under- og feilbelastning, skader. Sammensatte årsaker fysiske psykiske lidelser, livsstil, databruk som påvirker døgnrytmen, endret døgnrytme for barn ved helgesamvær etter samlivsbrudd, nattamming. Tap av nære relasjoner, samlivsbrudd, konflikter, psykiske plager, rusmisbruk eller vold i familien, mobbing på skolen, digital mobbing, ensomhet, traumatiske opplevelser, arvelige faktorer. Et høyere krav til teoretisk kunnskap i skolen og mindre praksisfag kan også være belastende i tillegg til mer konkurranse i hverdagen (for eksempel i forhold til hvor mange som liker deg og dine innlegg på nett) kan også være årsak til belastninger barn og unge. Pustebesvær, hoste, tretthet, psykiske og sosiale konsekvenser. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at frafall fra arbeidslivet før pensjonsalderen. Sykemeldinger Større påtrykk etter keisersnitt. Diabetes. Redusert livskvalitet, sykefravær, uføretrygd. Psykiske lidelser. Konsentrasjonsproblemer manglende mestring i det daglige. Sykefravær. Nedsatt arbeidsevne, sykefravær, uføretrygd, større dødelighet. Konsekvenser for barn. Foto: Therese Gjersøe Hole Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 20

21 FORTS. HELSETILSTAND Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Smittsomme sykdommer Vaksinasjonsdekning mellom 88 % og 96 % for 2- og 9-åringer. Totalt sett få meldinger til Folkehelseinstituttet, unntaket er genitale chlamydiainfeksjoner, antall varierer fra år til år, høyeste antall et enkelt år i perioden var 14. Kreft Gradvis økning (men obs små tall) i antall nye krefttilfeller, rundt 15 nye tilfeller i årlig gj.snitt Relativ stabil dødelighet, rundt 3 personer årlig. Helsestasjon når nesten alle barn i kommunen. Chlamydia ubeskyttet sex, manglende kunnskap. Utvikling av kreft: Livsstilsfaktorer som røyking, stoffer i miljøet, fedme, kosthold, alkohol, infeksjoner og fysisk aktivitet påvirker kreftrisiko. Stabil dødelighet: bedre behandling, tidlig oppdagelse. Lite smitte i befolkningen. Chlamydia problemer med å bli gravid og større risiko for graviditet utenfor livmoren. Lidelser og kostnader. Tannhelse 2014: 72 % opplevde god eller meget god tannhelse. 96 % av 5-åringene, 63 % av 12- åringene og 14 % av 18-åringene hadde ikke hatt behov for fyllinger i Foto: Vidar Heitkøtter/GD Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 21

22 4 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 4.1 Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Folketallet i Lom kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Etter 1985 har det blitt 408 færre innbyggere i kommunen. Pr. 1. januar 2015 var det 2356 innbyggere i Lom en nedgang på 5 fra året før. Det var samtidig totalt innbyggere i hele Nord-Gudbrandsdal, en nedgang på 2808 personer etter en nedgang på 2808 personer etter Både utflytting og innflytting har variert de siste årene, men differansen mellom dem har vært liten. Antall levendefødte pr. år de siste 10 årene har variert fra 14 til 26 med et årlig gjennomsnitt på 21. Pr. 1. januar 2014 var det 2361 innbyggere i Lom en nedgang på 3 fra året før. Det var samtidig innbyggere i de seks kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Befolkningsutvikling blir generelt sett vurdert som en viktig indikator for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Diagram: Folkemengde, Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 22

23 Diagram: Inn- og utflytting, Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: SSB.no Diagram: Antall levendefødte, Antall levendefødte i løpet av et år. Kilde: SSB, statistikkbanken Diagram: Folkemengde Nord-Gudbrandsdal, Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 23

24 4.1.2 Befolkningsframskriving Befolkningsframskriving for Lom kommune basert på utvikling frem til (og middels vekst) antyder en gradvis nedgang i innbyggertallet frem til i motsetning til framskriving pr som viste en økning. I følge framskrivingen vil det være det 2266 innbyggere i kommunen i Det forventes en nedgang i alle aldersgrupper under 66 år og en økning i grupper over 67 år. Det er beregnet en økning på 109 personer i gruppen år og en økning på 106 personer (fra 154 til 260) over 80 år. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, , Samhandlingsreformen Tabell: Befolkningsframskriving, Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: SSB.no Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 24

25 4.1.3 Etnisitet Det har vært en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Lom kommune over mange år. Antallet var 56 personer i 2002 og 116 personer i I 2014 tilsvarte det 4,9 % av innbyggerne. Andelen i Lom er en av de to laveste i kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig folkehelsearbeid. Diagram: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 25

26 4.1.4 Personer som bor alene Andel personer som bor alene i Lom har hatt mindre svingninger rundt 15,3 % i 2005 og 15,7 % i I landet som helhet var andelen 18,3 % i Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram: Personer som bor alene, Andel personer (alle aldre) som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 26

27 4.1.5 Botid i kommunen I levekårsundersøkelsen i 2014 oppga 33 % at de hadde bodd i Lom i mer enn 50 år. 60 % hadde bodd i kommunen mellom 10 og 49 år og 7 % i mindre enn 9 år. I Nord-Gudbrandsdal er det signifikante forskjeller på botid ut fra bl.a. inntekt og utdanningsnivå. De med bachelorgrad har oftere kort botid sammenlignet med personer som bare har grunnskole/realskole. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Dersom det er stadige utskiftninger i nabolaget, påvirker det trivsel, trygghet og den generelle helsen. Kilde: Helsedirektoratet. Bolig - kunnskapsgrunnlag Botid er tatt med som en bakgrunnsvariabel i levekårsundersøkelsene. Diagram: Botid i kommunen, 2013/2014 Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland Fylke: Andeler med botid inntil 9 år, år og 50 år eller mer av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: «Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014». Dovre: Andeler med botid inntil 9 år og 10 år eller mer av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2013, i prosent. Kilde: Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 27

28 4.2 Oppvekst- og levekårsforhold Trivsel i kommunen 92 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lom i 2014 trivdes godt eller svært godt med å bo i kommunen. 3 % trivdes dårlig eller svært dårlig. (5 % verken/eller.) 8 % av de spurte trivdes med å bo i kommunen, men tenkte likevel på å flytte til en annen kommune. 7 % mistrivdes, men tenkte ikke på å flytte. Bare 2 % mistrivdes og tenkte på å flytte. Resultatet for regionen tydet på at innbyggerne i Nord-Gudbrandsdal trivdes bedre i sin kommune enn landet sett under ett. De hyppigste årsakene til at innbyggerne i Nord Gudbrandsdal ønsket å flytte var mulighet for relevant arbeid, kort avstand til familie og venner, og relevante utdanningsmuligheter. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Kommunen skal i henhold til folkehelseloven bl.a. fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Kunnskap om innbyggernes trivsel i kommunen kan være et nyttig verktøy i folkehelsearbeidet. God folkehelse innebærer at flest mulig trives i hverdagen. Diagram: Trivsel med å bo og leve i kommunen, 2013/2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013 som trivdes godt, svært godt, verken godt eller dårlig og dårlig eller svært dårlig, med å bo og leve i kommunen - av de som svarte på levekårsundersøkelsene, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 28

29 Diagram: Ønske om å bo i kommunen, 2013/2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013 som vurderte å flytte eller tenkte å bli boende i egen kommune - av de som svarte på levekårsundersøkelsene, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014» og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 29

30 4.2.2 Bolig/boforhold Resultater fra levekårsundersøkelsen i 2014 når det gjaldt boliger/boforhold status i dag og hva som var viktig ved et ønske om å bytte bolig Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk samlet Enebolig: 71 % har. 56 % ønsker, men andelen reduseres til 19 % i aldersgruppen 67 år eller eldre. Rekkehus: 6 % har. 8 % ønsker. Leilighet: 5 % har. 16 % ønsker. Bofellesskap: Under 1 % har. 4 % ønsker. Servicetilbud: 1 % har. 14 % ønsker, men andelen stiger til 33 % for de som er 67 år eller eldre. Sentrumsnær: 25 % har. 42 % ønsker, men andelen stiger til 56 % for de som er 67 år eller eldre. Lom Enebolig: 69 % har. 61 % mener det er viktig. Rekkehus: 7 % har. 6 % mener det er viktig. Leilighet: 3 % har. 8 % mener det er viktig. Bofellesskap: 2 % har. 4 % mener det er viktig. Servicetilbud: 2 % har. 9 % mener det er viktig. Sentrumsnær: 26 % har. 42 % mener det er viktig. Nær natur: 50 % har. 45 % ønsker. Gårdsbruk: 30 % har. 17 % mener det er viktig. Eid bosted: 92 % har. 96 % mener det er viktig. Leid bosted: 10 % har. 6 % mener det er viktig, men andelen er større for de som er 50 år eller eldre, med lav utdanning og lav/middels inntekt. Bolig og boområde tilrettelagt funksjonsnedsatte: 2 % har. 5 % mener det er viktig. Kategorien «ønsker» eller «mener det er viktig» omfatter både de som har og ønsker å ha - den aktuelle boligen i dag og de som ønsker å bytte bolig og har nevnt aktuelle bolig som en kvalitet ved boligbytte. Servicetilbud er bolig med pleie/omsorg, vaktmester, snømåking etc. Sentrumsnær er bolig beliggende nær lokale tjenestetilbud og sosiale møteplasser. Natur er bolig beliggende nær natur/grøntområde. Resultatene i Lom viser totalt sett liten diskrepans mellom dagens situasjon når det gjelder bolig og ønsker for framtiden med unntak av sentrumsnær bolig (viktig for flere) og gårdsbruk (viktig for færre). En eventuell diskrepans mellom dagens situasjon og hvilke ønsker innbyggerne i kommunen har for fremtidig bolig, er interessant for boligplanlegging. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 30

31 Diagrammer: Type bolig i dag og ønsker for framtiden enebolig, rekkehus og leilighet, 2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk som har/har ikke enebolig, rekkehus og leilighet i dag og som ønsker/ønsker ikke de boligtypene ved et boligbytte - av de som svarte på levekårsundersøkelsen, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 31

32 Diagrammer: Boforhold i dag og ønsker for framtiden bofellesskap, servicetilbud, sentrumsnær og natur, 2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk som har/har ikke bofellesskap, servicetilbud, nærhet til sentrum og nærhet til natur i dag og som ønsker/ønsker ikke å ha disse boformene ved et boligbytte - av de som svarte på levekårsundersøkelsen, i prosent. Servicetilbud er bolig med pleie/omsorg, vaktmester, snømåking etc. Sentrumsnær er bolig beliggende nær lokale tjenestetilbud og sosiale møteplasser. Natur er bolig beliggende nær natur/grøntområde. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 32

33 Diagram: Boforhold i dag og ønsker for framtiden gårdsbruk, 2014 Diagram: Boforhold i dag og ønsker for framtiden eid bosted, 2014 Diagram: Boforhold i dag og ønsker for framtiden leid bosted, 2014 Diagram: Boforhold i dag og ønsker for framtiden tilrettelagt for funksjonsnedsatte, 2014 Forklaring diagrammer denne siden: Andeler med gårdsbruk, eid eller leid bolig og bolig/boområde tilrettelagt for funksjonsnedsettelse og andeler som mener det er viktig å ha disse boforholdene - av de som svarte levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 33

34 4.2.3 Arbeidsforhold 73 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen og som var i arbeid - i Lom i 2014 hadde heltidsstillinger. De resterende hadde deltidsstillinger. Undersøkelsen viste at de med heltid i regionen oftest rapporterte at de hadde den arbeidssituasjonen de ønsket seg sammenlignet med innbyggere i deltidsstillinger. De med lav bruttoinntekt anga sjeldnere at de hadde den arbeidssituasjonen de ønsket i forhold til stillingsstørrelse sammenlignet med de med middels og høy bruttoinntekt. I Lom hadde 32 % flere arbeidsforhold. De fleste av dem var selvstendig næringsdrivende i tillegg til arbeidstakere. Undersøkelsen omfattet ikke spørsmål om årsaker til og konsekvenser av å ha flere arbeidsforhold. At de som ønsker det, har anledning til å arbeide deltid, sikrer fleksibilitet både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det fører sannsynligvis også til at flere er i arbeid enn det ellers ville ha vært. Mange deltidsansatte ønsker likevel å arbeide heltid eller å arbeide mer enn avtalt uten at de får anledning til det. Ufrivillig deltid er en form for arbeidsledighet. Samtidig har ufrivillig deltid en viktig kjønnsdimensjon, idet de aller fleste som arbeider ufrivillig deltid, er kvinner. Tallet på deltidsansatte som ønsker lengre arbeidstid pr. uke, er høyest i kvinnedominerte yrke uten krav til høyere utdanning. Kilde: Meld. St. 29 ( ) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv. Diagram: Heltids- og deltidsarbeid, 2014 Andeler med deltids- og heltidsarbeid av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 34

35 Diagram: Antall arbeidsforhold, 2014 Andeler med en eller flere arbeidsforhold av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØFnotat 13/2014. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 35

36 4.2.4 Inntekter og utgifter personlig økonomi Lavinntekt: Det var en gradvis reduksjon fra 2005 til 2010 når det gjaldt andel personer i Lom kommune i husholdninger med lav inntekt. I 2011 og 2012 økte den noe igjen. Andelen var 11,7 % i 2012 som var noe høyere enn i landet som helhet (10,1 %). I aldersgruppen 0-17 år har det vært noe mer svingninger. Andelen var høyest i 2006 (12,2 %) og lavest i 2010 (7,3 %). I 2012 var den 11,3 %. Personlig økonomi: I levekårsundersøkelsen i 2014 rapporterte 21 % av de spurte i Lom at de ikke hadde økonomi til å klare alle fem av følgende: løpende utgifter en ukes ferie utenfor hjemmet i året PC og internett-tilgang eie en bil betale for undersøkelse og behandling hos tannlege I barnefamilier rapporterte 12 % at de ikke hadde økonomi til å klare alle fem av følgende, at barn/unge i husstanden: har eget rom kan ta med venner hjem får delta i og selv ha bursdagsfeiring kan delta på fritidsaktiviteter har utstyr til å delta på fritidsaktiviteter Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. «Barn og ungdommer i lavinntektsfamilier opplever sin helse som dårligere enn barn og ungdommer flest gjør, og disse forskjellene er enda større når vi spør foreldrene,» (Sandbæk og West Pedersen, 2010) Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 36

37 Diagram: Lavinntekt (husholdninger), EU60, alle aldre, Diagram: Lavinntekt (husholdninger), EU60, 0-17 år, Forklaring diagrammer denne siden for alle aldre og alder 0-17 år: Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU skalaen. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 37

38 Diagrammer: Økonomi og utgifter, 2013/2014 Andeler med økonomi til å klare eller ikke klare definerte utgifter - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 38

39 Diagrammer: Økonomi og utgifter til barn og unge, 2013/2014 Andeler med økonomi til å klare eller ikke klare definerte utgifter til barn/unge - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 39

40 4.2.5 Mottakere av sosialhjelp Etter 2001 har andelen som har mottatt sosialhjelp i Lom kommune - både i aldersgruppen år og år - vært relativ stabil. I perioden var andelen 4,0 % (8 personer) i den yngste aldersgruppen og 3,3 % (40) i den eldste. Det var totalt 48 personer som mottok sosialhjelp i kommunen i årlig gjennomsnitt i perioden Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Diagram: Mottakere av sosialhjelp, år, 3 års glidende gj.nitt, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 40

41 Diagram: Mottakere av sosialhjelp, år, 3 års glidende gj.snitt, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 41

42 4.2.6 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Lom har stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet de siste årene, men vært noe lavere. I 2013 var arbeidsledigheten 1,6 %. Arbeidsledigheten i aldersgruppen år var 1,7 % samme år. Statistikken viser ikke sesongvariasjonene. I desember 2014 var 1,8 % av arbeidsstyrken helt arbeidsledige (23 personer). Kilde: NAV Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram: Arbeidsledighet, Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Årlige tall. Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 42

43 4.2.7 Sykefravær Legemeldt sykefravær i Lom har hatt noe svingninger i i årene etter I 2014 var det 5,3 %. Muskel- og skjelettlidelser, kroniske smerter og psykiske lidelser er blant de vanligste årsakene til sykefravær i Norge. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Legemeldt sykefravær, Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk, begge kjønn. År. Kilde NAV.no Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 43

44 4.2.8 Arbeidsavklaringspenger Andelen som mottok arbeidsavklaringspenger i Lom kommune i perioden (årlig gjennomsnitt) var 5,4 %. Det tilsvarte 81 personer. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Arbeidsavklaringspenger år, 3 års glidende gjennomsnitt 2013 Andel på arbeidsavklaringspenger i prosent (standardisert) av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 44

45 4.2.9 Uføretrygd Andelen uføretrygdede i Lom kommune har hatt en liten nedgang fra 2002 til både i yngre og eldre aldersgrupper. I perioden var 7,8 % uføretrygdet i kommunen (årlig gjennomsnitt) i alderen år, dvs. 135 personer. 12 av disse var mellom 18 og 44 år. Data for Lom kommune er ikke oppgitt på kommunehelsa for Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Diagram: Uføretrygd, 3 års glidende gjennomsnitt, Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 45

46 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Lom kommune har i mange år hatt en gradvis reduksjon men en stabilisering de siste årene - i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. I 2013 var andelen i alderen 30 til 39 år på 12 %. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 2012 Diagram: Grunnskole som høyeste utdanning, år, Andel personer med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av de med oppgitt utdanningsinformasjon. Årlige tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 46

47 Frafall videregående skole Frafallet i videregående skole for elever fra Lom kommune var 17,3 % i perioden (årlig gjennomsnitt). I landet som helhet var det 24,5 % i samme periode. Data for tidligere år er ikke oppgitt på kommunehelsa pr. dags dato (under revisjon). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Diagram: Frafall i videregående skole, 3 års glidende gjennomsnitt, 2013 Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 47

48 Separasjoner Fra 2003 til 2013 varierte antall separasjoner i kommunen fra rundt 0 til 7 i året. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Antall separasjoner i kommunen, Separasjoner etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 48

49 Barnevern Fra 2001 til 2013 har antall barn som har hatt undersøkelse eller tiltak i barnevernet variert mellom 16 og 31 i Lom kommune. I 2013 var det 26 barn. Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet Diagram: Barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet, Antall barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet. Kilde: SSB / Kostra Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 49

50 4.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen Andel av de spurte i levekårsundersøkelsen i Lom i 2014 som opplevde at de hadde bra tilgang på nevnte tilbud i nærområdet: God kollektivtransporttilbud: 12 % Mulighet for å treffe naboer og andre mennesker på offentlige møteplasser, ungdomsklubb, kafeer, frivilligsentraler med mer: 65 % Bra tilrettelagt idretts- og aktivitetstilbud: 78 % Bra tilgang til merket sti og løypenett sommer og vinter: 86 % Bra tilgang til trygge og opplyste stier/gang- og sykkelveier som er tilgjengelig for alle (rullator, barnevogn, rullestol med mer): 38 % Forhold som ble vurdert til å være ganske eller svært viktig av 75 % eller flere av de som svarte på levekårsundersøkelsen, mht det å bo i Lom kommune: Trygghet i nærmiljøet - ikke trafikkfarlig, lite kriminalitet, barnevennlig (92 %) Godt oppvekstmiljø for barn (84 %) Godt sosialt miljø på stedet (77 %) Familietilknytning (75 %) God tilgang til offentlige tjenester (barnehage, skole, helse) (82 %) Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv (88 %) Gode muligheter for å dyrke hobbyer eller fritidsinteresser (76 %) Liker den naturtypen som omgir stedet (88 %) Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper (89 %) Nærmiljøene der vi lever og bor kan enten fremme eller hemme mulighetene for god helse. Helsefremmende nærmiljøer legger til rette for deltakelse og sosiale møteplasser, aktivitet og trygghet. Et viktig virkemiddel for å påvirke til sunn helseatferd er gjennom planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene. Det gjelder både tilrettelegging for gange og sykling, men også ved at lokale tjenester og tilbud er tilgjengelig i rimelig nærhet slik at det er mulig å være aktiv i nærmiljøet. Videre er det viktig at en i nærmiljøutvikling legger til rette for fysisk aktivitet gjennom grønne områder, gang- og sykkelveier, lekeplasser og liknende. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 50

51 Diagram: Kollektivtransport, offentlige møteplasser, idretts- og aktivitetstilbud, 2014 Andel som rapporterte at de hadde kollektiv transport, offentlige møteplasser eller idretts- og aktivitetstilbud i nærområde - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Diagram: Merkede og opplyste stier, løyper og veier, 2014 Andel som rapporterte at de hadde merkede stier/løyper og opplyste stier/veier - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/20 Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 51

52 Diagrammer: Bomotiver, 2013/2014 Andel som vurderte definerte forhold som viktig av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Dovre i 2013, målt i prosent. Kilde: Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Vurdering av forhold som var viktig for de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk i 2014, der 1 er uviktig og 5 svært viktig for de forskjellige forholdene. Arbeid/utdanning: Relevante utdanningsmuligheter for partner. Relevante utdanningsmuligheter for deg. Mulighet for relevant arbeid for partner. Mulighet for relevant arbeid for deg. Kort reise til arbeid/utdanningssted. Barns oppvekstmiljø: Godt oppvekstmiljø for barn. Godt barnehage og skoletilbud. Gode muligheter for lek og utfoldelse. Relevant utdanningsmuligheter for barn/unge. Sosialt miljø: God kontakt med folk i nabolaget. Lett å finne venner. Lett å bli akseptert som den jeg/vi er. Godt sosialt miljø på stedet. Familietilknytning og/eller stedstilknytning: Bolig/eiendom har tilhørt familien eller slekten. Har sterk identitet knyttet til stedet/regionen. Familietilknytning. Aktiviteter og erfaringer har skapt en spesiell tilknytning til stedet. Kort avstand til familie og venner Fysisk miljø med klima, støy, bebyggelse, innsyn: Godt klima, god utsikt, bra med sol og lignende. Bebyggelsen og type strøk. Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper. Slippe innsyn, innblanding og sosial kontroll fra naboer Tilgjengelighet til ulike typer goder: Variert og godt tilbud av butikker og forretninger. Bra kulturtilbud (kino, revy, kafeer ol). God tilgang til offentlige tjenester (barnehage, skole, helse). Boligpris. Fysisk miljø med natur og friluftsliv: Liker den naturtypen som omgir stedet. Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv. Gode muligheter for å dyrke hobbyer eller fritidsinteresser. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 52

53 4.3.2 Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging I Lom var det mellom 8 og 11 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014 som anga at de hadde problemer med bevegelse og/eller tilgjengelighet. Bevegelse: å bevege seg i og rundt egen bolig, bevege seg i sitt nærmiljø, å komme seg til natur- og friluftsområde i kommunen Tilgjengelighet: til offentlige bygg, kultur- og idrettstilbud, butikker og servicetilbud eller offentlig transport i kommunen). Det var 2 % som anga at de hadde problemer med å lese informasjon fra offentlig tjeneste i kommunen. I regionen var det særlig de som var 70 år eller eldre som hadde utfordringer når det gjaldt bevegelse og tilgjengelighet. Offentlige tjenester, infrastruktur, kulturliv og næringsliv må understøtte en akttiv og trygg aldring ved å legge til rette for deltakelse og inkludering. Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse. Tilgjengelighet omfatter alt fra fysisk tilgang til bygninger, sosiale møteplasser og arrangementer, tilrettelegging av transport og gangveier, til kognitive forutsetninger for å ta i bruk dataverktøy og automatiserte løsninger. Kilde: Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Diagram: Problemer med bakgrunn i funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging i kommunen, 2014 Andel som rapporterte en eller flere problemer med bakgrunn i funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk i 2014, i prosent. Bevegelse: å bevege deg i og rundt egen bolig, bevege deg i ditt nærmiljø, å komme deg til naturog friluftsområde i din kommune Tilgjengelighet: offentlige bygg i din kommune, kultur- og idrettstilbud, butikker og servicetilbud i din kommune, offentlig transport i din kommune Informasjon /Annet: å lese informasjon fra offentlig tjeneste i din kommune, annet Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 53

54 4.3.3 Støy Det var totalt sett få som svarte på levekårsundersøkelsen i Lom i 2014 som var middels, mye eller ekstremt mye plaget med støy om natten. Ca. 2 % var middels, mye eller ekstremt mye plaget av støy fra veitrafikk om natten, 6 % var litt plaget, og 92 % hadde ikke plager. Ca. 1 % anga at de var middels, mye eller ekstremt mye plaget av støy fra industrianlegg/næringsvirksomhet om natten. I regionen opplever de over 50 år sjeldnere støyplager enn de under 34 år. Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd, samt bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade.. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy. Søvnforstyrrelser er trolig den største helseplagen som følge av trafikkstøy. Kilde: Folkehelseinstituttets temasider om hørsel og støy, 2014 Diagram: Støyplager om natten som skyldes veitrafikk, 2014 Andeler som rapporterte støyplager fra veitrafikk om natten av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 54

55 4.3.4 Drikkevannskvalitet I 2013 var det tilfredsstillende analyseresultater for 100 % av personene som var tilknyttet vannverk inkludert i statistikken (se tekst til diagram). Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametre for kontroll. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Drikkevannskvalitet (hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet), 2013 Andelen personer tilknyttet vannverk med ulik kvalitet på drikkevannsforsyningen mtp, E. coli/ koliforme bakterier og leveringsstabilitet i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk. Årlige tall. God drikkevannsforsyning: Tilfredsstillende analyseresultater. For hygienisk kvalitet mht. E.coli/ koliforme bakterier er kriteriene at minst 12 prøver må være analysert og minst 95 % av disse må være tilfredsstillende. For leveringsstabilitet er tilfredsstillende her definert som under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i året. For samlekategorien må begge parameterne, både hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, være tilfredsstillende. Mindre god drikkevannsforsyning: Ikke tilfredsstillende analyseresultater For hygienisk kvalitet mht. E.coli/ koliforme bakterier er ikke tilfredsstillende definert som vannverk med avvik i mer enn 5 % av prøvene, med minimum 12 prøver analysert. For leveringsstabilitet er ikke tilfredsstillende her definert som mer enn 30 minutter ikke-planlagte avbrudd per år. For samlekategorien er ikke- tilfredsstillende her definert som enten ikke tilfredsstillende hygienisk kvalitet eller ikke tilfredsstillende leveringsstabilitet eller ikke tilfredsstillende på begge parameterne. Mangelfulle eller usikre data: Det er mangelfulle data/tatt for få prøver til å kunne si noe sikkert om drikkevannskvaliteten. Minst 12 prøver må være analysert mht. E.coli for å kunne si at resultatene er tilfredsstillende for hygienisk kvalitet. Denne kategorien omfatter også de som mangler data (eller har registrert resultater for sent). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 55

56 4.3.5 Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Ved vurdering av trivsel og mobbing, bør en se på både data både fra skoleporten og kommunehelsa. Skoleporten oppgir data fra enkelt år. Kommunehelsa oppgir 5-års glidende gjennomsnitt og gjør det mulig å vurdere trender over tid. Opplevelse av trivsel I perioden (årlig gjennomsnitt) oppga 86,8 % på 7. trinn og 87,3 % på 10. trinn at de trivdes på skolen. På 10. trinn viser skoleporten at trivselen på 10. trinn i 2015 lå på et lavere nivå enn tidligere år. Samme år var den noe høyere enn året før på 7. trinn. Opplevelse av mobbing I perioden var det årlige gjennomsnittet for opplevelse av mobbing 9,6 % på 7. trinn og 4,4 % på 10. trinn. I 2015 oppgir skoleporten en andel på null på 7. trinn og 9,1 % på 10. trinn. (Opplevelse av mobbing 2 3 ganger i måneden eller oftere.) Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 56

57 Diagram: Trivsel på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram: Trivsel på skolen, 7. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt, Andel elever på 7. trinn som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Standardiserte tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 57

58 Diagram: Trivsel på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram: Trivsel på skolen, 10. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt, Andel elever på 10. trinnsom trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Standardiserte tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 58

59 Diagram: Mobbing på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram: Mobbing på skolen, 7. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt, Andel elever i 7. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Der data mangler, er sannsynligvis tallene for små til offentliggjøring. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 59

60 Diagram: Mobbing på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram: Mobbing på skolen, 10. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt, Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Der data mangler, er sannsynligvis tallene for små til offentliggjøring. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 60

61 4.3.6 Sosial støtte I Lom anga nær 69 % som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014 at de sjelden eller aldri var ensomme. Ca. 25 % var det av og til, og 7 % var det ofte. 7 % visste ikke om de savnet eller savnet å ha noen nær som de kunne snakke fortrolig med. I regionen var det ikke signifikante forskjeller for kjønn, alder, utdanning, inntekt eller om man hadde kjæledyr mht opplevelse av ensomhet eller savn av sosial støtte. Ensomhet og mangel på sosial støtte forringer livskvaliteten, påvirker menneskers mestringsressurser og medfører risiko for dårligere helse. Vi kan derfor se på dette som utfordringer som er av spesiell interesse i folkehelsearbeidet. Forskningen på ensomhet og sosial støtte har brukt ulike spørsmål og rapporterer litt ulike tall. Et fellestrekk ved resultatene er at de tyder på at deltagelse er en viktig samlende faktor; det å ikke være i utdannelse, arbeid eller annen aktivitet påvirker naturlig nok muligheten for å knytte og opprettholde bånd. Dårlig helse og/eller økonomiske problemer kan også påvirke mulighetene for deltagelse. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Diagrammer: Ensomhet og fortrolige venner (sosial støtte), 2013/2014 Forklaring begge diagrammer: Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013 som rapporterte forskjellige opplevelser av ensomhet av og av å ha noen som de kunne snakke fortrolig med - av de som svarte på levekårsundersøkelsene, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØFnotat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 61

62 4.4 Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker I perioden ble det lagt inn 37 personer fra Lom på sykehus (i årlig gjennomsnitt) etter ulykker. 8 av innleggelsene skyldtes lårbensbrudd (inkludert hoftebrudd). Det ser ut til andelen for begge typer innleggelser har økt noe de siste årene. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Diagram: Sykehusinnleggelser lårbensbrudd, 3 års glidende gj.snitt, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med lårbensbrudd per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. 3 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 62

63 Diagram: Sykehusinnleggelser etter ulykker, 3 års glidende gj.snitt, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 63

64 4.4.2 Trafikkulykker 3 av de 44 dødsulykkene i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal etter 1999 har skjedd i Lom kommune. Juni er den måneden som er mest ulykkesutsatt. De siste 10 årene ( ) har 550 personer blitt skadet i trafikken i Nord-Gudbrandsdal, 72 av disse i Lom kommune. Fire av disse igjen var i Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge målt i tapte leveår. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar relativt mange unge liv, og det er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Men våre muligheter for å forebygge ulykker er gode hvis det legges til rette for det, og effekten av tiltak kommer raskt. Kilde: Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Diagram: Dødsulykker i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal fordelt på måneder, Antall dødsulykker i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal fordelt på måned ulykkene skjedde. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 64

65 Diagram: Dødsulykker i veitrafikken fordelt på ulykkessted, Antall dødsulykker i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal fordelt på kommune der ulykken skjedde. Kilde: SSB Diagram: Antall skadde i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal, Antall skadde i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal fordelt på år ulykkene skjedde. Kilde: SSB Diagram: Antall skadde i veitrafikken, ulykkessted, Antall skadde i veitrafikken i de forskjellige kommunene i Nord-Gudbrandsdal, Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 65

66 4.5 Helserelatert atferd Deltakelse i aktiviteter Følgende viser deltakelse i forskjellige aktiviteter (de siste 6 månedene) for de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lom i 2014: Foreninger, politisk arbeid og/eller natur-, frilufts-, og miljøorganisasjoner: 58 % har vært aktive. 42 % har ikke vært aktive. Musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening og/eller, idrett: nær 75 % deltok. Nær 26 % deltok sjelden eller aldri. Musuem, kunstutstilling, konsert, teater, kino, kirke, bedehus, idrettsarrangement, bibliotek, kafe, ungdomsklubb og/eller andre møteplasser: 69 % besøkte. 31 % besøkte svært sjelden eller aldri. I regionen anga de med grunnskole at de var mindre aktive i organisasjonsvirksomhet (som nevnt i pkt. 1) enn de med videregående og de med høyere utdanning. De med høy bruttoinntekt var oftere aktive enn de med middels som igjen var oftere aktive enn de med lav bruttoinntekt. Personer over 67 år anga at de deltok sjeldnere i aktiviteter (som nevnt i pkt 2) enn yngre. De med bachelorgrad eller høy bruttoinntekt anga at de oftere deltok i aktiviteter enn de med grunnskole eller lav bruttoinntekt. Kvinner rapporterte oftere at de besøkte møteplasser (som nevnt i pkt. 3) enn menn. De med bachelorgrad besøkte oftere møteplassene enn de med videregående som igjen besøkte møteplassene oftere enn de med grunnskole/realskole. Frivillig sektor representerer en betydelig ressurs og bidrar til engasjement, meningsfulle aktiviteter og utfører viktige samfunnsoppgaver. Et rikt og mangfoldig organisasjonsliv er av stor betydning for demokrati, fellesskap og velferd. Frivillighet er viktig som folkehelseressurs, og kan knyttes til blant annet livskvalitet, psykisk helse, friluftsliv og idrett, trivsel og aktivitet i nærmiljøene. Mennesker som deltar i frivillig arbeid ser ut til å ha bedre tilfredshet med livet og bedre mestringsfølelse enn de som ikke deltar. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, fant forskerne som gjennomførte HUNT-undersøkelsen (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) at alle som konsumerte kultur i en eller annen form, opplevde bedre helse, var mer tilfreds med livet sitt og hadde mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke var så opptatt av kultur. Det vil si at enten du er korpsmusikant, spiller i rockeband, er ivrig kulturfestivaldeltager eller rett og slett fotballsupporter, så er den kulturaktiviteten du bedriver, helsebringende. Kilde: Bedre helse med kultur. En artikkel fra NTNU Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 66

67 Diagram: Deltakelse i foreninger og organisasjoner, 2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland som rapporterte at de hadde vært aktive / ikke aktive i forskjellige foreninger og organisasjoner- av de som svarte på levekårsundersøkelsen i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØFnotat 13/2014. Diagram: Deltakelse i aktiviteter, 2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland som rapporterte at de hadde deltatt/ikke deltatt i forskjellige aktiviteter - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Diagram: Besøk på møteplasser, 2014 Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland som rapporterte at de hadde besøkt/ikke besøkt forskjellige møteplasser - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 67

68 Diagram: Aktiv og passiv deltakelse i organisasjoner og foreninger, Dovre 2013 Andeler som deltok aktivt, deltok passivt eller ikke deltok i forskjellige organisasjoner av de som svarte på levekårsundersøkelsene i Dovre i 2013, i prosent. Kilde: Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 68

69 4.5.2 Tid brukt på ulike medier Følgende viser hvor stor prosentandel som ikke brukte tidog som brukte mer enn to timer på forskjellige medier «en vanlig dag» (gjennomsnittsdag) av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lom i 2014: Ingen tid Mer enn 2 timer Se på TV: 4 % 44 % Høre på radio/musikk: 9 % 34 % Lese aviser, ukeblad, bøker: 5 % 9 % Spille dataspill/tvspill: 85 % 1 % Bruk av sosiale medier: 48 % 7 % Surfe på nettet: 24 % 3 % For detaljer i tidsbruk, henvises det til diagrammene de påfølgende sider. I gjennomsnitt brukte innbyggerne i Lom ca. 1,5 time daglig på dataskjerm i fritiden og noe over 2 timer på TV/DVD/Video. «Et perspektiv vi ofte glemmer når barn og nye medier diskuteres, er verdi- og utdanningsdimensjonen. I en kronikk av Brandtzæg og Endestad (2003) i Dagbladet i fjor understrekes det at de nye mediene gir barn og unge tilgang til verdifull informasjon som de kanskje ikke kunne fått tak i andre steder. De muliggjør også lek og kommunikasjon, uavhengig av tid og rom. Flere studier kan også påvise at videospill kan føre til positive helseeffekter både innen psykisk rehabilitering og utvikling av sosiale ferdigheter (Griffiths, 2004). Elektroniske spill gir barn nye muligheter til å prøve ut grenser og leke det de aldri vil bli (Jones, 2004). Videre brukes elektroniske spill i terapeutiske sammenhenger (Griffiths, 1997a, 1997b). Alle barn, som voksne, trenger forandring og et aktivt liv, noe også Gerard Jones (2004) påpeker. Impulser fra forskjellige hold kan bidra til likevekt. Det blir viktig å gi barna kompetanse til å håndtere medieverdenen på en fornuftig måte.» Kilde: Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 41, nummer 11, 2004 Tiden i ro bør begrenses og deles opp med små aktive pauser. Lang tid foran pc, tv eller annen skjerm bør unngås. Det anbefales å forsøke å inkludere minst fem minutter med å stå, gå eller drive med lett aktivitet pr. time med skjermbruk. Det gjelder også på arbeid, og også for dem som ellers er mye i aktivitet. Kilde: Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 69

70 Diagram: Tid brukt på å se TV en «vanlig dag», 2014 Diagram: Tid brukt på å høre på radio/musikk en «vanlig dag», 2014 Diagram: Tid brukt på å lese (aviser, ukeblad, bøker) en «vanlig dag», 2014 Forklaring til alle diagrammene: Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland og tid brukt på ulike medier en «vanlig dag» (gjennomsnittsdag) - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 70

71 Diagram: Tid brukt på å spille datapill/tv-spill en «vanlig dag», 2014 Diagram: Tid brukt på sosiale medier en «vanlig dag», 2014 Diagram: Tid brukt på å surfe på nettet en «vanlig dag», 2014 Forklaring til alle diagrammene: Andeler i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland og tid brukt på ulike medier en «vanlig dag» (gjennomsnittsdag) - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 71

72 Diagram: Tid brukt på ulike aktiviteter inkludert medier, Dovre 2013 Bruk av tid på ulike aktiviteter inkludert medier - for andeler - av de som svarte på levekårsundersøkelsene i Dovre i 2013, i prosent. Kilde: Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 72

73 4.5.3 Fysisk aktivitet I levekårsundersøkelsen i Lom i 2014 anga 50 % at de drev med lett fysisk aktivitet tre timer eller mer pr. uke og 24 % at de drev med hard fysisk aktivitet (svett/andpusten) tre timer eller mer. 14 % drev med lett fysisk aktivitet i mindre enn 1 time og 34 % hard fysisk aktivitet mindre enn 1 time pr. uke. Det var ikke signifikante forskjeller i regionen når det gjaldt lett fysisk aktivitet, men klare forskjeller når det gjaldt hard fysisk aktivitet bl.a. hadde de med høy inntekt og utdanning oftest hard fysisk aktivitet i tre timer eller mer pr. uke. Menn, de over 67 år og de med lav utdanning var mest fornøyd med sitt fysiske aktivitetsnivå. I en undersøkelse i 2010 oppga nær 45 % av elevene på 4. og 10. trinn i Lom kommune at de ikke var fysisk aktive eller var det mindre enn 2 timer ukentlig. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig at barn skal oppnå normal vekst og utvikling og for å kunne utvikle motorisk kompetanse, muskelstyrke og kondisjon. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge deltar i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet i minimum 60 minutt hver dag. I tillegg bør barn og unge utføre aktiviteter med høy intensitet minst tre ganger i uken, inkludert aktiviteter som gir større muskelstyrke og styrker skjelettet. Helsedirektoratet anbefaler videre at voksne er moderat fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke. Det vil si å utføre aktiviteter som gir raskere pust enn vanlig, for eksempel rask gange. Anbefalingen kan også oppfylles med minst 75 minutter aktivitet med høy intensitet hver uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Kilde: Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 73

74 Diagrammer: Lett fysisk aktivitet, 2013/2014 Andeler med tid brukt på lett fysisk aktivitet av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og ukentlig fysisk aktivitet i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Diagrammer: Hard fysisk aktivitet, 2013/2014 Andeler med tid brukt på hard fysisk aktivitet av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 74

75 4.5.4 Kosthold Der ikke annet er nevnt, er data fra levekårsundersøkelsen i Lom i Generelt: 45 % vurderte eget kosthold til å være hovedsakelig sunt, og flesteparten av de øvrige at det var sunt og usunt. 4 % ønsket et sunnere kosthold. Måltider: 82 % spiste frokost, 73 % lunsj og 97 % middag mer enn 5 dager i uken. 46 % spiste 4 måltider eller mer 5-7 dager i uken. I en undersøkelse i 2010 oppga ca. 72 % av elevene på 4. og 10. trinn i Lom at de spiste frokost hver dag. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal Frukt, bær og grønnsaker: 55 % spiste frukt og bær, og 50 % spiste grønnsaker en eller flere ganger daglig. Fisk: 52 % spiste fisk mer enn 2 ganger i uken. Brus: 13 % drakk brus/saft med sukker og 14 % drakk kunstig søtet brus/saft mer enn 5 ganger i uken. 12 % drakk brus/saft med sukker og 10 % drakk kunstig søtet brus/saft 2 4 ganger i uken. I overnevnte undersøkelse i 2010 oppga færre enn 10 % av elevene på 4. og 10. trinn i Lom at de drakk brus med sukker hver dag. Søtsaker/kaker: 23 % spiste søtsaker/kake oftere enn 5 ganger i uken og 34 % 2-4 ganger i uken. Levekårsundersøkelsen viste noen forskjeller mellom ulike grupper av mennesker i Nord-Gudbrandsdal: Kvinner spiste mer frukt, bær, grønnsaker og salat enn menn Menn drakk hyppigere brus/saft med sukker enn kvinner. Det samme gjaldt de mellom 16 og 35 år sammenlignet med de eldre. De med høyere utdanning spiste mest frukt, bær og grønnsaker og oppfylte oftest anbefalingen om fire måltider eller mer hver dag. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan sykdom forebygges. Ofte kan det å ta små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen. Matvarer merket med Nøkkelhullet er et hjelpemiddel for å ta de små, sunne grepene i hverdagen. Det anbefales bl.a. å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Kilde: Helsedirektoratet. Kostholdsråd. De fleste trenger påfyll av energi om morgenen for at kroppen skal fungere. Det kan være vanskeligere å konsentrere seg, og både humør og arbeidslyst kan bli dårligere når frokosten droppes. Mange barn får i seg for mye sukker gjennom brus eller saft. En halv liter brus eller saft inneholder cirka 50 gram sukker. Det tilsvarer 25 sukkerbiter. Kilde: Matportalen.no, Helsedirektoratet Virkemidlene for å fremme sunne valg ligger i all hovedsak utenfor helsesektoren, og samarbeidet med andre sektorer, frivillige organisasjoner og private aktører er viktig. Dette er en felles oppgave. Ansvaret på tvers av sektorer må i større grad synliggjøres. Kilde: Meld.St.34 Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 75

76 Diagram: Vurdering av eget kosthold, 2013/2014 Diagram: Antall måltider pr. dag, 2013/2014 Diagram: Daglige måltider, 2013/2014 Forklaring til diagrammer: Andeler med vurdering av eget kosthold og antall og type måltider pr. dag av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 76

77 Diagram: Inntak av frukt/bær, grønnsaker, vann/farris, 2013/2014 Andeler med daglig inntak av frukt og bær, grønnsaker og vann/farris av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014 og i Dovre i 2013, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Diagram: Inntak av brus og søtsaker, 2013/2014 Andeler med inntak av brus/saft og søtsaker/kaker mer enn tre dager i uken av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Dovre i 2013 og mer enn to dager i uken i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 77

78 4.5.5 Røyk og snus Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har hatt en gradvis tilbakegang fra 2008 til Andelen gravide som røyker i Lom kommune er lavest i Nord- Gudbrandsdal og lavere enn i landet som helhet. 10 års glidende gjennomsnitt ga en andel på 14 % i 2008 og 9 % i % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lom i 2014 anga at de røykte (daglig eller av og til). 2 % av de som svarte på undersøkelsen ønsket å slutte å røyke. (33 % hadde sluttet.) 11 % brukte snus (daglig eller av og til). Rundt 3 % av de som svarte på undersøkelsen ønsket å slutte å bruke snus. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Bruk av snus øker risikoen for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule og har flere andre negative effekter. Snus øker risikoen for dødfødsel og for tidlig fødsel. Kilde: Helsedirektoratet. Sykdom og helseskader ved snus. Undersøkelser i Norge har vist tydelige sosioøkonomiske forskjeller i røyking blant voksne, men ikke for bruk av snus. Kilde: ØF-notat 13/2014 Diagram: Røyking, gravide kvinner, 10 års glidende gjennomsnitt, Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 78

79 Diagram: Røyking, 2013/2014 Andeler som ikke røyker og røyker (i forskjellige grad) av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Dovre i 2013 og i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Diagram: Bruk av snus, 2013/2014 Andeler som ikke bruker snus og bruker snus (i forskjellige grad) av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Dovre i 2013 og i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 79

80 4.5.6 Alkohol Av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lom i 2014, anga 15 % at de drakk 4-7 alkoholenheter pr. uke (gjennomsnitt siste tre måneder) og 3 % mellom 8 og 13 enheter. Rundt 1 % anga at de drakk mer enn 14 enheter pr. uke. 32 % hadde ikke drukket alkohol de siste tre månedene. (1 alkoholenhet er en flaske (33 cl) øl på 4,5 vol eller et glass vin (15 cl) på 12 vol eller et lite glass brennevin 40 vol.) Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Inntak av større mengder gir derimot rusvirkninger, fulgt av økt risiko for uhell, skader og ulykker. Alkohol kan også påvirke effekten av en rekke legemidler og rusmidler, og hvordan kroppen reagerer på disse. Ved gjentatt forbruk av alkohol over tid øker risikoen for utvikling av sykdommer og avhengighet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Fakta om forbrenning av alkohol. Kommunen er en viktig arena for forebygging, identifisering, kartlegging, behandling og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser. Helsedirektoratet anbefaler at kommunens innsats på rusmiddelfeltet nedfelles i helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Rusmiddelarbeid i kommunen omfatter blant annet forvaltning av alkoholloven, rusmiddelforebygging og tidlig intervensjon. Det er spesielt viktig å forebygge overfor barn og unge for på den måten å hindre risikofylt eller skadelig rusmiddelbruk senere i livet. Kommunen har også et ansvar for behandling og oppfølging i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre aktører. Mange med rusmiddelproblemer har også samtidige psykiske lidelser, og kommunene har en sentral rolle i kartlegging, behandling og oppfølging av disse. Kilde: Helsedirektoratet. Rusmiddelarbeid i kommunene. Diagram: Alkoholbruk pr. uke, 2013/2014 Andeler som ikke drikker og drikker alkohol målt i enheter pr uke i gj.snitt siste tre måneder - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Dovre i 2013 og i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 80

81 4.6 Helsetilstand Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger 74 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lom i 2014 opplevde at helsa var god eller meget god. På spørsmålet om de hadde et godt liv, svarte 88 % at de hadde det ofte eller nesten alltid. 91 % opplevde ingen eller litt begrensninger i vanlig sosial omgang med familie eller venner siste 4 uker pga fysisk helse eller følelsesmessige problemer. 86 % opplevde ingen alvorlige begrensinger siste 6 måneder pga. bevegelseshemning, nedsatt syn eller hørsel eller hemninger pga kroppslig eller psykisk sykdom, skade eller lidelse. I regionen er det de yngre (16-34 år) med høy utdanning og høy inntekt som oftest opplever at helsa er god. De som er 67 år og eldre har høyest skåre på grad av subjektivt velvære. Livskvalitet handler om å oppleve glede og mening, vitalitet og tilfredshet, om å bruke personlige styrker, føle interesse, mestring og engasjement og utgjør således en viktig verdi i seg selv. I tillegg har livskvalitet sammenheng med helserelaterte gevinster som bedre fysisk og psykisk helse, sunnere livsstilvalg, sterkere nettverk og sosial støtte. Lykke og livskvalitet styrker også motstandskraften i møte med belastninger. < Opplevd livskvalitet er viktig for den enkelte, og kan også bidra til gode familierelasjoner, oppvekstkår, fungering i arbeidslivet, og for befolkningens generelle helse. Fokus på livskvalitet er derfor viktig i det moderne folkehelsearbeidet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Fakta om livskvalitet og lykke Diagram: Vurdering av egen helse, 2013/2014 Andeler med ulike grader av opplevelse av egen helse - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 81

82 Diagram: Subjektivt velvære, 2014 Gjennomsnitt for subjektivt velvære, der 0 er svært lite velvære og 21 svært høyt velvære. Verdien er beregnet utifra resultate av syv påstander fra de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i Påstandene: Jeg er fornøyd ned hvordan jeg har det for tiden. Livet mitt går bra. Livet mitt er akkurat slik det skal være. Jeg har et godt liv. Jeg trives med det som skjer i livet mitt. Jeg har det jeg ønsker meg i livet. Jeg har det bedre enn de fleste på min alder. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Diagram: «Livet er godt», 2014 Andeler med ulike grader av opplevelse av å ha et godt liv - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Diagrammer: Opplevelse av helse og livskvalitet, Dovre 2013 Andeler med ulike grader av opplevelse av egen helse og av livskvalitet - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Dovre i i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 og Levekår i Dovre. ØF-notat 08/2013. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 82

83 Diagram: Sosiale begrensninger pga fysiske eller følelsesmessige problemer, 2014 Andeler med ulike grader av begrensninger i soasial omgang pga fysiske eller følelsesmessige problemer - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord- Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Diagram: Opplevelse av begrensninger, 2014 Andeler med begrensninger pga bevegelseshemning, nedsatt syn eller hørsel eller hemninger pga kroppslig eller psykisk sykdom, skade eller lidelse - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 83

84 4.6.1 Forventet levealder Forventet levealder i Lom var 80,5 år for kvinner og 76,8 år for menn i årlig gjennomsnitt i perioden For personer med fullført videregående var forventet levealder i perioden (årlig gjennomsnitt) 82,7 år for kvinner og 80,1 år for menn. Det er ikke data i Lom for forventet levealder for menn og kvinner med grunnskole eller med høyere utdanning. På landsbasis er det en jevn stigning i forventet levealder når utdanningsnivået øker. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Diagram: Forventet levealder, menn (M) og kvinner (K), årlig gjennomsnitt for perioden Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 84

85 Diagram: Forventet levealder etter utdanning i Norge og Lom, kvinner, 15 års glidende gjennomsnitt, Forventet levealder kvinner etter høyeste fullførte utdanningsnivå (tre ulike grupper), beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15- årsperioder). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Forventet levealder etter utdanning i Norge og Lom, menn, 15 års glidende gjennomsnitt, Forventet levealder menn etter høyeste fullførte utdanningsnivå (tre ulike grupper), beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15- årsperioder). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 85

86 4.6.2 Diabetes Diabetesmedisiner: Lom kommune hadde en gradvis økning i bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes fra 2007 til 2010, men en stabilisering etter det. I perioden var det årlige gjennomsnittet på 30,2 per 1000 dvs. 46 personer i alderen år som brukte disse medikamentene. Det har vært en lavere andel menn enn kvinner som har brukt medikamentene, men mennenes andel har økt og nærmer seg samme nivå som kvinnene. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2- diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Diagram: Bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 86

87 4.6.3 Hjerte- og karsykdommer Medikamenter mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), brukere 0-74 år: I Lom kommune har det vært en gradvis økning i bruk av disse medikamentene fra 2007 til Det er noe høyere andel som bruker medikamenter mot hjerte- og karsykdommer i Lom enn i de andre kommunene i Nord- Gudbrandsdal og i landet som helhet. I perioden var det 373 personer (193 menn og 190 kvinner) som hentet ut minst en resept på legemidler mot hjerte- og karsykdommer (årlig gjennomsnitt). Kolesterolsenkende medikamenter, brukere 0-74 år: Det har det vært en gradvis økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter etter 2007, men med en stabilisering de siste årene. I perioden var det 163 personer (årlig gjennomsnitt) som brukte kolesterolsenkende medikamenter, i var det 200 personer. Andel kvinner var noe i overkant av andel menn. Bruk av primærhelsetjenesten: I perioden fikk 257 personer (årlig gjennomsnitt) fra Lom som var i kontakt med fastlege eller legevakt, en hjerte- og karsykdomsdiagnose. Andel menn og kvinner var tilnærmet lik. Bruk av spesialisthelsetjenesten: Det har vært en svak nedgang i antall personer med dag- og døgnopphold etter personer fikk diagnose hjerte- karsykdom ved innleggelser i perioden i årlig gjennomsnitt. Dødelighet, 0-74 år: Det har vært en gradvis reduksjon i dødelighet pga. hjerte- og karsykdommer i Lom etter 1995 med en stabilisering for mennene de siste årene. Dødeligheten blant kvinner er høyere enn i de øvrige kommunene i Nord-Gudbrandsdal, men obs små tall. Totalt døde færre enn 3 personer pga. hjerte-/ karsykdom i perioden i årlig gjennomsnitt. Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Kilde Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 87

88 Diagram: Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 88

89 Diagram: Bruk av primærhelsetjenesten hjerte- og karsykdommer, 3 års glidende gjennomsnitt, Antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Bruk av spesialisthelsetjenesten hjerte- og karsykdommer, 3 års glidende gjennomsnitt, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 89

90 Diagram: Dødelighet hjerte-/karsykdom, kvinner, 10 års glidende gjennomsnitt, Dødelighet hjerte- karsykdom, kvinner, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Dødelighet hjerte-/karsykdom, menn, 10 års glidende gjennomsnitt, Dødelighet hjerte- karsykdom, menn, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 90

91 4.6.4 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Medikamenter mot KOLS og astma: Bruken av disse medikamentene i aldersgruppen år i Lom har vært relativ stabil fra 2007 til Det er omtrent like mange kvinner som menn per 1000 som bruker disse medikamentene i Lom. I perioden hentet 104 personer i nevnte aldersgruppe ut minst en resept i årlig gjennomsnitt. Bruk av spesialisthelsetjenesten: I perioden var det 6 personer over 45 år som årlig hadde dag-, eller døgnopphold i spesialisthelsetjenesten med diagnosen KOLS. Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 20 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astmaog allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Om lag nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. Diagram: Bruk av spesialisthelsetjenesten KOLS, 3 års glidende gjennomsnitt, Antall pasienter over 45 år innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 91

92 Diagram: Bruk av KOLS og astma medikamenter, år, 3 års glidende gjennomsnitt, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Bruk av KOLS og astma medikamenter, 0-44 år, 3 års glidende gjennomsnitt, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, 0-44 år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 92

93 4.6.5 Smerter Smertestillende medikamenter, brukere 0-74 år: Den totale bruken av smertestillende medikamenter på resept fra 2007 til 2013 i Lom kommune har vært relativ stabil. Det er en høyere andel kvinner enn menn som tar ut resept på smertestillende. I perioden (årlig gjennomsnitt) ble det hentet ut minst en resept av 497 personer i kommunen. Ikke reseptbelagte smertestillende er ikke med i denne statistikken. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 2009) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak. Diagram: Bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 93

94 4.6.6 Muskel- skjelettlidelser Bruk av primærhelsetjenesten: 611 personer med diagnose muskel- skjelettplager eller -sykdommer (ikke brudd) fra Lom kommune var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Muskel- og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til bruk av både tradisjonelle og alternative helsetjenester og -tilbud. Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, nr23/2010. Muskel- og skjelettlidelser, sammen med psykiske lidelser, er den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge. Fysisk aktivitet kan forebygge muskel- og skjelettlidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Bruk av primærhelsetjenesten, muskel- skjelettlidelser, 3 års gjennomsnitt, Antall unike personer i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) Kontakter med primærhelsetjenesten er klassifisert etter ICPCkodeverket. Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 94

95 4.6.7 Søvnproblemer 41 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lom i 2014 oppga at de hadde søvnproblemer flere ganger i uken. Søvnproblemer omfatter en eller flere av følgende: våkner med hodepine, kjenner seg søvnig, om dagen, våkner for tidlig og får ikke sove igjen, våkner gjentatte ganger om natta og/eller har vanskelig for å sovne om kvelden Søvnvansker er et debutsymptom ved de fleste psykiske lidelser, men kan også opptre alene uten annen psykisk forstyrrelse. Søvnvansker er en av de vanligste helseplagene i befolkningen og kanskje det mest oversette folkehelseproblemet i Norge. De mange negative konsekvensene av kroniske søvnvansker er godt dokumentert: Flere norske undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygding. Kilde: Bedre føre var...psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport 2011:1, Folkehelseinstituttet. Diagram: Søvnproblemer, 2014 Andeler med ulike grader av søvnproblemer av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Søvnproblemer omfatter en eller flere av følgende: våkner med hodepine, kjenner seg søvnig, om dagen, våkner for tidlig og får ikke sove igjen, våkner gjentatte ganger om natta og/eller har vanskelig for å sovne om kvelden. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 95

96 4.6.8 Psykiske lidelser Medikamenter mot psykiske lidelser, brukere 0-74 år: Bruken av antidepressiva og antipsykotika i Lom kommune har hatt en liten økning etter (Data for bruk av antipsykotika er ikke oppgitt for 2013.) Bruken av sovemidler og beroligende midler har gått noe ned. 237 personer 140 kvinner og 97 menn hentet ut minst en resept for medikamenter mot psykiske lidelser i perioden (årlig gjennomsnitt). Bruk av primærhelsetjenesten: 235 personer fra Lom kommune med diagnose psykiske symptomer eller lidelse var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Angst og depresjon er de dominerende lidelsene. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Kilde: Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven) Diagram: Bruk av primærhelsetjenesten, 3 års gjennomsnitt, Antall unike personer i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Kontakter med primærhelsetjenesten er klassifisert etter ICPCkodeverket. Dataene er hentet fra: Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 96

97 Diagram: Bruk av antidepressiva, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Bruk av antipsykotika, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 97

98 Diagram: Bruk av sovemidler og beroligende midler, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 98

99 4.6.9 Smittsomme sykdommer Vaksinasjonsdekning: I perioden (årlig gjennomsnitt) var mellom 88 % og 96 % av barna i 2 årsalderen fullvaksinerte mot difteri, pneomokokk, Hib, kikhoste, polio, stivkrampe og MMR (meslinger, kusma og røde hunder) og i 9 års alderen mot meslinger, kusma, røde hunder. Øvrige data fra barnevaksinasjonsprogrammet mangler. Meldte smittsomme sykdommer: Det er totalt sett få smittsomme sykdommer som blir meldt til Folkehelseinstituttet (lovpålagte meldinger) i Nord-Gudbrandsdal. Unntaket er genitale chlamydiainfeksjoner. Antall varierer fra år til år høyeste antall i Lom for et enkelt år fra 2002 til 2013 var 14. Smittsomme sykdommer er ikke lenger det største folkehelseproblemet i Norge, men for å holde disse sykdommene i sjakk, er det svært viktig å opprettholde et godt smittevern og et effektivt vaksinasjonsprogram. Kilde: Folkehelseinstituttet Tabell: Vaksinasjonsdekning, 5 års glidende gjennomsnitt, Alder Vaksine år Difteri Hib Kikhoste MMR Polio Stivkrampe Pneumokokk år Difteri : : : : : : Kikhoste : MMR Polio : : : : : : Stivkrampe : : : : : : Andelen barn som er fullvaksinerte mot henholdsvis meslinger, kusma, røde hunder (MMR), kikhoste, difteri, stivkrampe, Haemophilus influenzae type B (Hib) og polio ved henholdsvis 2 og 9 års alder, i prosent av alle barn i aldersgruppen 2 år og 9 år i tillegg til pneumokokk 2 år. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 5-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 99

100 Tabell: MSIS meldinger smittsomme sykdommer Nord-Gudbrandsdal, Sykdom Brucellose 1 Campylobacteriose Chlamydiainfeksjon, genital * ** Clostridium difficile 1 1 Denguefeber 1 E. coli-enteritt Encefalitt Giardiasis Gonore 1 Hepatitt A Hepatitt B, akutt 1 1 Hepatitt B, kronisk Hepatitt C Influensa A Kikhoste Kusma 1 Lyme borreliose 1 Malaria 1 1 MRSA-infeksjon MRSA-smittebærertilstand Nephropathia epidemica PRP infeksjon/smittebærertilstand 1 1 Salmonellose Shigellose Syfilis 1 Syst.Gr. A streptokokksykdom Syst.Gr. B streptokokksykdom Syst. H. influensasykdom Syst. Pneumokokksykdom Tularemi Tyfoidfeber 1 Yersinose Tabellen viser antall tilfeller diagnostisert i tidsrommet for Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Kommunene er slått sammen pga. lite tallmateriell for den enkelte kommune. Tuberkulose, aids, prionsykdommer og hiv-infeksjon er ikke tilgjengelig på kommunenivå. Kilde: Folkehelseinstituttet, MSIS *Grunnet feil under datainnrapporteringsprosessen fra laboratoriene til Folkehelseinstituttet er kommunestatistikken for genital chlamydiainfeksjon feilaktig for enkelte kommuner. Denne feilen påvirker ikke totalantallet og kjønn og aldersgruppe fordelingen på landsbasis for genital chlamydiainfeksjon. Arbeid pågår med oppretting og kvalitetssikring av kommunedata. ** Ikke oppgitt Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 100

101 Kreft Nye tilfeller av kreft: Antall krefttilfeller per i Lom kommune etter 1995 har gradvis økt, men obs små tall. I perioden var det 15 personer i kommunen som fikk diagnosen kreft (nye tilfeller) i årlig gjennomsnitt. Kreftdødelighet, 0-74 år: Det er svingninger i dødelighet fra år til år i Lom kommune. Muligens er det en gradvis nedgang etter 1995, men dette er svært små tall og statistisk vanskelig å sammenligne. Antall dødsfall i årlig gjennomsnitt er rundt 3. Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 1950 til i dag (dødsfall per innbyggere korrigerer for økt levealder). Kreftforekomsten har økt. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Nye krefttilfeller, 10 års glidende gjennomsnitt, Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 101

102 Diagram: Dødelighet kreft, 10 års glidende gjennomsnitt Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 102

103 Tannhelse 72 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lom i 2014 opplevde tannhelsen som god eller meget god. I regionen opplevde en høyere andel av de med videregående eller høyere utdanning og de med høy bruttoinntekt god/meget god sammenlignet hhv med de med grunnskole/realskole og lav og middels bruttoinntekt. I Lom hadde 96 % av 5-åringene, 63 % av 12-åringene og 14 % av 18-åringene ikke hatt behov for fyllinger i I Oppland samme år var tallene 87 %, 60 % og 21 %. De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få "hull" i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, I Vågå hadde hvor 82 i landet % av man 5-åringene, bor og om 60 % man av tilhører 12-åringene en utsatt og 28 gruppe % av eller 18-åringene ikke. Kilde: ikke Folkehelseinstituttet hatt behov for fyllinger i I Oppland samme år var tallene 87 %, 60 % og 21 %. Diagram: Vurdering av egen tannhelse, 2014 Andeler med ulike grader av vurdering av egen tannhelse fra meget dårlig til meget god - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Lesja, Sel, Vågå, Lom, Skjåk og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. ØF-notat 13/2014 Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 103

104 Diagram: Barn og unge (5-åringer) uten behov for fyllinger, Diagram: Barn og unge (12-åringer) uten behov for fyllinger, Diagram: Barn og unge (18-åringer) uten behov for fyllinger, Forklaring alle diagrammer: Andel 5-, 12- og 18-åringer uten behov for fyllinger, DMF=0 betyr andel av årskullet som ikke har hatt behov for fyllinger. Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Oppland Folkehelseoversikt Lom / Mars 2015 Side 104

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder På folkehelseverkstedet 1. april 2016 med bakgrunn i data fra folkehelseoversikten og egne erfaringer vurderte deltakerne følgende til å være hovedutfordringer/-

Detaljer

Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM FOLKEHELSEOVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Folkehelseoversikt Vågå kommune, februar 2015

Folkehelseoversikt Vågå kommune, februar 2015 Folkehelseoversikt Vågå kommune, februar 2015 Folkehelseoversikt Vågå / Februar 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2

Detaljer

Folkehelseoversikt Sel kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Sel kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Sel kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune 2013 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold,

Detaljer

Folkehelseoversikt Skjåk kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Skjåk kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Skjåk kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Hadeland

Presentasjon av noen av funnene for Hadeland Presentasjon av noen av funnene for Hadeland v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Folkehelseoversikt Lom / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Valdres

Presentasjon av noen av funnene i Valdres Presentasjon av noen av funnene i Valdres v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, desember 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, desember 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, desember 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene

Presentasjon av noen av funnene Presentasjon av noen av funnene v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Hvorfor? Hva? Hvordan? Hovedfunn Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen

Detaljer

Folkehelseoversikt Dovre kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Dovre kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Dovre kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Folkehelseoversikt Vågå / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Folkehelseoversikt Dovre kommune, oktober 2015

Folkehelseoversikt Dovre kommune, oktober 2015 Folkehelseoversikt Dovre kommune, oktober 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Folkehelseoversikt Vågå kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Vågå kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Vågå kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet 16.3.215 v/wibeke Børresen Gropen, samfunnsplanlegger og Ane Bjørnsgaard, folkehelsekoordinator www.oppland.no

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet 16.3.215 v/wibeke Børresen Gropen, samfunnsplanlegger og Ane Bjørnsgaard, folkehelsekoordinator www.oppland.no

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1 2 Har det betydning for budsjettarbeidet å vite hvordan innbyggerne i Fauske har det? 3 Sitat: «Det er blant annet denne informasjonen som

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2016

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2016 Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2016 Oppsummering utfordringsbilde, ressurser og status side 9-26 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 4 2. INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Folldal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk.

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6 Kunnskapsgrunnlag Folkehelse Ringebu kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 2.1 Levekårsundersøkelsen i Oppland 6 2.2 Oppdatering 6 3

Detaljer

Folkehelseoversikt datafangst for bedre folkehelse?

Folkehelseoversikt datafangst for bedre folkehelse? Folkehelseoversikt datafangst for bedre folkehelse? Folkehelseoversikt datafangst for bedre folkehelse i Nord-Gudbrandsdal Prosessen Folkehelseoversiktene pr. februar 2015 Veien videre Erfaringer og råd

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Folkehelseoversikt Sel kommune, oktober 2015

Folkehelseoversikt Sel kommune, oktober 2015 Folkehelseoversikt Sel kommune, oktober 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] 2015 Folkehelseoversikt h Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 19.11.2015 Nord-Aurdal kommune Foto: Monika L. Karlsen I Innhold Folkehelseoversikt

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune 215 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2018 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Statistikk og oversikter... 5 1.1 Befolkningssammensetning... 5 1.2 Oppvekst- og levekårsforhold...

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Folkehelseoversikt Dovre kommune, mars 2016

Folkehelseoversikt Dovre kommune, mars 2016 Folkehelseoversikt Dovre kommune, mars 2016 Oppsummering utfordringsbilde, ressurser og status side 9-26 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og

Detaljer

Hvorfor? Gjennom Regional plan for folkehelse 2012 2016 ønsket vi å få mer kunnskap om «helsekildene»

Hvorfor? Gjennom Regional plan for folkehelse 2012 2016 ønsket vi å få mer kunnskap om «helsekildene» Beste kommune Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Planprogram for rullering av Regional plan for folkehelse. Planprogram vedtatt i juni Mulighetenes Oppland

Planprogram for rullering av Regional plan for folkehelse. Planprogram vedtatt i juni Mulighetenes Oppland Planprogram for rullering av Regional plan for folkehelse Planprogram vedtatt i juni 217 Folkehelselovens systematikk 25 millioner Bakgrunn for rullering Verktøy for utviklingsarbeid ifht. folkehelseloven

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folkehelsearbeid i Sortland «Den Blå Byen».

Folkehelsearbeid i Sortland «Den Blå Byen». Innholdsfortegnelse Organisasjonskart Rollebeskrivelse Rådmannen Styringsgruppe Folkehelsekoordinator Ledere av arbeidsgrupper Eksterne referanser Interne referanser Fremdriftsplan med milepæler Innhold

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Folkehelseoversikt Lesja kommune, september 2017

Folkehelseoversikt Lesja kommune, september 2017 Folkehelseoversikt Lesja kommune, september 2017 Utfordringer, ressurser og oppsummering status side 7-18 Folkehelseoversikt Lesja / September 2017 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelseoversikt Lesja kommune, juni 2016

Folkehelseoversikt Lesja kommune, juni 2016 Folkehelseoversikt Lesja kommune, juni 2016 Oppsummering ressurser og status side 9-24 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM FOLKEHELSEOVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk...

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Folkehelseoversikt Sel kommune, mars 2016

Folkehelseoversikt Sel kommune, mars 2016 Folkehelseoversikt Sel kommune, mars 2016 Oppsummering utfordringsbilde, ressurser og status side 9-26 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og

Detaljer

Per Kristian Alnes, Asbjørn Kårstein og Kristine Lundhaug Folkehelse og levekår i Oppland

Per Kristian Alnes, Asbjørn Kårstein og Kristine Lundhaug Folkehelse og levekår i Oppland + $ Per Kristian Alnes, Asbjørn Kårstein og Kristine Lundhaug Folkehelse og levekår i Oppland Resultater fra folkehelseundersøkelsen 2018 Skriftserien 19-2019 Forfatter/ Høgskolen i Innlandet ISBN elektronisk

Detaljer

Folkehelseoversikt Søndre Land kommune 2016

Folkehelseoversikt Søndre Land kommune 2016 Folkehelseoversikt Søndre Land kommune 2016 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Utarbeiding og oppdatering... 8 3 HOVEDUTFORDRINGER...

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer