Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014"

Transkript

1 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Folkehelseoversikt Lom / 22. februar 2014

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser Oppdatering HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Befolkningsframskriving Etnisitet Personer som bor alene Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Oppvekst- og levekårsforhold Lavinntekt husholdninger Arbeidsledighet Nedsatt arbeidsevne Sykefravær Uføretrygd Mottakere av sosialhjelp Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Frafall videregående skole Separasjoner Barnevern Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Drikkevannskvalitet Opplevelse av mobbing på skolen Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Trafikkulykker Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Kosthold Røyking Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak 40 Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 2

3 3.6 Helsetilstand Trivsel og mestring Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Muskel- skjelettlidelser Psykiske lidelser Smittsomme sykdommer Kreft Sykehusinnleggelser generelt Tannhelse Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen Påvirkningsfaktorer og helseutfordringer gravide, barn, unge og familier i Nord- Gudbrandsdal 66 4 VEDLEGG Tilbud i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten Aktiviteter Friviljugsentralen Oppdateringer og endringer Årshjul - oppdatering Oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lom kommune er utarbeidet av koordinator i samfunnsmedisin, NGLMS, Hege Lorentzen i samarbeid med kommunen. Der ikke annet er angitt, er foto fra Lom kommunes hjemmesider. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 3

4 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lom kommune. Det ivaretar både kravet om å ha en løpende oversikt over folkehelseutfordringene og kravet til å ha et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversikten er tilgjengelig for alle kommunens innbyggere på «NGLMS.no/Samfunnsmedisin og folkehelse/statistikk/oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer». Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 4

5 2 Informasjon om oversikten 2.1 Kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Østlandsforskning SSB og kostra Kommunen Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i flere av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. For ytterligere statistikk og oversikter vises det til:nglms.no/samfunnsmedisin og folkehelse/statistikk og Folkehelseprofil for Lom 2014 Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 5

6 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser Kommunen har i samarbeid med koordinator i samfunnsmedisin, gjennomført en vurdering av årsaksforhold og konsekvenser for en rekke av parametrene i oversikten. Kommunen har i tillegg vurdert ressurser - de eksisterende helsefremmende og forebyggende tiltakene lokalt og regionalt i tillegg til mulige fremtidige tiltak. Ved vurdering av årsaker er det etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften - tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. I tillegg er vurderingen basert på lokale erfaringer. Vurderingen av årsaksforhold, konsekvenser og ressurser ble gjennomført på et møte i kommunen 4. februar Invitasjon til møtet gikk bredt ut i kommunen. Følgende var til stede på deler av eller hele møtet: Ordfører, politiker (leder av saksutvalg for samhandlingsreformen), administrasjonssjef, kommunalsjef, pleie- og omsorgssjef, leder koordinerende enhet, leder Lom helseheim, rådgiver oppvekst, rektor Loar skole, to ansatte fra psykisk helse, ledende fysioterapeut, ledende helsesøster, fagansvarlig arealplan og miljø, kultur og ungdomskonsulent, daglig leder frivilligsentral, tannlege, folkehelsekoordinator og koordinator i samfunnsmedisin. Ferdigstillelse, oppdatering og implementering i kommunen ble drøftet i møte med administrasjonssjef, kommunalsjef, folkehelsekoordinator og kommunelege I 13. februar. Årsaker, konsekvenser og ressurser/helsefremmende og forebyggende tiltak er beskrevet på slutten av kapitlene for hver av de seks områdene befolkningssammensetning, oppvekstog levekårsforhold, miljørettet helsevern (fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø), skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Mange av tiltakene kunne vært plassert under flere områder. Et tiltak som for eksempel endrer helseatferden, vil på sikt påvirke helsetilstanden i befolkningen. For enkelhets skyld er tiltakene stort sett nevnt bare under ett område. Som ledd i planprosesser er det viktig å evaluere eksisterende tiltak i kommunen. Oversikten over mulige fremtidige tiltak kan brukes som en idèbank i kommunen. 2.3 Oppdatering Koordinator i samfunnsmedisin har ansvar for å ta kontakt med ledelsen i kommunen innen utgangen av januar hvert år for å avtale hvordan oppdateringen skal skje. I 2014 ble oppdatering drøftet med helse- og velferdssjef og kommunelege I. Det ble avtalt at koordinator i samfunnsmedisin oppdaterer folkehelseoversikten i henhold til beskrivelse i vedlegg 4.4 (årshjul). Helse- og velferdssjef organiserer informasjon, drøfting og oppfølging i administrative og politiske fora. Oppdatering før utarbeidelse av planstrategi vil omfatte en bredere prosess i kommunen med ny vurdering av årsaker og konsekvenser. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 6

7 3 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Folketallet i Lom kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Etter 1985 har det blitt 403 færre innbyggere i kommunen. Både utflytting og innflytting har variert de siste årene, men differansen mellom dem har vært liten. Antall levendefødte pr. år de siste 10 årene har variert fra 14 til 26 med et årlig gjennomsnitt på 21. Pr. 1. januar 2014 var det 2361 innbyggere i Lom en nedgang på 3 fra året før. Det var samtidig innbyggere i de seks kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Kilde: SSB, KS Diagram : Folkemengde, Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 7

8 Diagram : Inn- og utflytting, Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: SSB.no Diagram Antall levendefødte, Antall levendefødte i løpet av et år. Kilde: SSB, statistikkbanken Diagram : Folkemengde Nord-Gudbrandsdal, Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 8

9 3.1.2 Befolkningsframskriving Befolkningsframskriving for Lom kommune viser en gradvis økning av innbyggertallet frem til Det blir flere innbyggere i de yngste og de eldste aldersgruppene, men det forventes færre innbyggere i alderen år. I aldersgruppen år forventes en økning på 139 personer og i gruppen 80+ en økning på 109 personer. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, , Samhandlingsreformen Tabell 3.1.2: Befolkningsframskriving, Alle aldre år år år år år år år Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: SSB.no Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 9

10 3.1.3 Etnisitet Det har vært en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Lom kommune de siste årene. Økningen er blant de laveste i kommunene i Nord-Gudbrandsdal. I 2013 var det 109 personer som tilsvarte 4,6 % av innbyggerne. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig folkehelsearbeid. Diagram 3.1.3: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 10

11 3.1.4 Personer som bor alene Andel personer som bor alene i Lom har hatt en liten økning fra 2005 (15,3 %) til 2013 (16,2 %). Andelen er noe lavere enn i landet som helhet (18 %). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram 3.1.4: Personer som bor alene, Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 11

12 3.1.5 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Folketall. Nettoinnflytting Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innbyggere under 66 år frem til 2040 Innbyggere over 67 år frem til 2040 Gradvis tilbakegang, men stabilt de siste årene før færre innbyggere i 2014 enn innbyggere pr. 1. januar 2013 Både utflytting og innflytting har variert de siste årene, men differansen mellom dem har vært liten Økning fra 61 personer i 2005 til 109 personer i ,6 % av innbyggerne. Nedgang på 102 personer. Økning på 248 personer (109 flere over 80 år). Utflytting: Utdanning (videregående og høyere utdanning), etablering av familie, muligheter for arbeid (for hele familien), fagmiljø, behov for et større miljø, ønske om å være mindre synlig, andel bruk i landbruket går ned. Tilflytting: Økt innvandring, tilknytning, gode oppvekstsvilkår, natur, friluftsliv, næringsstruktur inkludert turistnæring, lite miljø som gir trygghet («alle kjenner alle»), boliger som ligger spredt (bor ikke oppå hverandre). Lavere dødelighet, lavere fruktbarhet og aldring av store fødselskull. Utfordringer i forhold til arbeidskraft i kommunen. Helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Utfordringer i forhold til integrering. Lite sosiale nettverk. En stadig voksende gruppe med friske eldre (bl.a. en ressurs som frivillige), men også et sykdomsbilde mer preget av kroniske og sammensatte helseproblemer inkludert demens. Utfordringer og større press på bl.a. helse- og omsorgstjenestene. Personer som bor alene Liten økning etter ,2 % i Foto: Ella Skeid Hoel Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 12

13 3.1.6 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Befolkningssammensetning: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Har fokus på omdømme viser til de gode resultatene Mange gode ambassadører for Lom Lom er en kjent plass for mange Fjellmuseet som bidrar til å trekke innbyggere til kommunen Ny videregående skole i Utgard i løpet av kort tid Utgard Frivilligsentral et ressurssenter for frivillige (ikke minst eldre) i kommunen Stabil dekning lege og tannlege Aktivt idrettsmiljø Flyktningkonsulent Integrering av innvandrere flyktningråd, språkpraksisplass, dametrim, bunding og småbarnstreff Dagtilbud til personer med demens Befolkningssammensetning: Innspill til mulige fremtidige tiltak Handlingsplan for integrering av innvandrere Foto / kilde: Oppland Fylkeskommune Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 13

14 3.2 Oppvekst- og levekårsforhold Lavinntekt husholdninger Fra 2005 til 2011 har Lom kommune hatt en reduksjon av lavinntekt husholdninger fra 14,9 % til 10,8 % (noe stigning fra 2010 til 2011). Forskjellene mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal har blitt redusert etter I 2011 lå Lom noe høyere enn landet som helhet (9,6 %). Ved tolkningen må det tas hensyn til at statistikken også omfatter de som har ønsket å arbeide deltid. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Diagram 3.2.1: Lavinntekt (husholdninger), Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EUskalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU skalaen. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 14

15 3.2.2 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Lom har stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet de siste årene, men vært noe lavere. I 2012 var arbeidsledigheten 1,4 %. Arbeidsledigheten i aldersgruppen år var 1,7 % samme år. Statistikken viser ikke sesongvariasjonene. I desember 2013 var 2,0 % av arbeidsstyrken helt arbeidsledige (26 personer). Kilde: NAV Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram 3.2.2: Arbeidsledighet, Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Årlige tall. Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 15

16 3.2.3 Nedsatt arbeidsevne I 2013 var det 82 personer med nedsatt arbeidsevne i Lom. Det tilsvarte 6,4 % av arbeidsstyrken i kommunen. Andel og antall personer med nedsatt arbeidsevne har gått gradvis ned de siste fire årene. Har man først nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Kilde: Statens Arbeidsmiljøinstitutt, 2011 Diagram : Antall personer med nedsatt arbeidsevne, Diagram : Andel med nedsatt arbeidsevne, Forklaring til diagram og : Antall personer og andel i prosent av arbeidsstyrken med nedsatt arbeidsevne, begge kjønn. Nedsatt arbeidsevne gjelder personer som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Regelverksendring med blant annet innføring av arbeidsavklaringspenger gir brudd i statistikken fra 1. mars Tallene for 2010 er gjennomsnitt for perioden mars til desember. Tallene er ikke standardisert. Kilde: NAV Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 16

17 3.2.4 Sykefravær Det har vært noe svingninger i sykefraværet (legemeldt) blant innbyggerne i Lom kommune (målt i 3. kvartal) fra 2008 til I 2012 var fraværet 5,1 %. Tallene er ikke standardisert for alder, kjønn eller yrke og derfor vanskelig å sammenligne med andre kommuner. I 2012 utgjorde muskel- og skjelettlidelser ca. 41 % og psykiske lidelser ca. 18 % av det totale legemeldte sykefravær i Oppland. Kilde: NAV Oppland Diagram 3.2.4: Legemeldt sykefravær i prosent, apte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk, begge kjønn. År. Korrigerte tall for 2008 pga endring i næringsstandard. Kilde: NAV.no T Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 17

18 3.2.5 Uføretrygd Andelen uføretrygdede i Lom kommune har hatt en liten nedgang fra 2002 til både i yngre og eldre aldersgrupper. I perioden var 7,8 % uføretrygdet i kommunen (årlig gjennomsnitt) i alderen år, dvs. 135 personer. 12 av disse var mellom 18 og 44 år. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Diagram 3.2.5: Uføretrygd, Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 18

19 3.2.6 Mottakere av sosialhjelp Etter 2001 har andelen som har mottatt sosialhjelp i Lom kommune - både i aldersgruppen år og år - vært relativ stabil. I perioden var andelen 4,0 % (8 personer) i den yngste aldersgruppen og 3,3 % (40) i den eldste. Det var totalt 48 personer som mottok sosialhjelp i kommunen i årlig gjennomsnitt i perioden Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Diagram : Mottakere av sosialhjelp, år, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 19

20 Diagram : Mottakere av sosialhjelp, år, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 20

21 3.2.7 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Lom kommune har i mange år hatt en gradvis reduksjon men en stabilisering de siste årene - i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. I 2012 var andelen i alderen 30 til 39 år på 12 %. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 2012 Diagram 3.2.7: Grunnskole som høyeste utdanning, år, Andel personer med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av de med oppgitt utdanningsinformasjon. Årlige tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 21

22 3.2.8 Frafall videregående skole Det har vært noe svingninger i frafallet i videregående skole for elever fra Lom kommune fra 2007 til Frafallet var 12,9 % i årlig gjennomsnitt i perioden og lavest i Nord-Gudbrandsdal. Samme periode var frafallet 25 % i landet som helhet. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Diagram 3.2.8: Frafall i videregående skole, Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 22

23 3.2.9 Separasjoner Fra 2003 til 2012 varierte antall separasjoner i kommunen fra rundt 0 til 7 i året. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 3.2.9: Antall separasjoner i kommunen, Separasjoner etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 23

24 Barnevern Fra 2001 til 2012 har antall barn som har hatt undersøkelse eller tiltak i barnevernet variert mellom 16 og 31 i Lom kommune. I 2012 var det 26 barn. Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet Diagram : Barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet, Antall barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet. Kilde:SSB / Kostra Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 24

25 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Lavinntekt husholdninger Reduksjon, fra 14,9 % i 2005 til 10,8 % i Lav arbeidsledighet. Virksomheter med kompetansearbeidsplasser (videregående skole og Fjellmuseet). Lav inntekt medfører at barn ikke får deltatt i aktiviteter på lik linje med venner. Arbeidsledighet Fulgt konjunkturene i landet de siste årene, men lavere. 2 % av arbeidsstyrken i desember 2013 (26 personer). Andel med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede påvirker arbeidsledigheten. Tradisjonell industri legges ned i regionen. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Nedsatt arbeidsevne Sykefravær (legemeldt) Uføretrygd Noe nedgang siste 4 år. 82 personer i 2013 dvs. 6,4 % av arbeidsstyrken. Svingninger mellom ca. 4 og 6,5 % fra 2007 til ,1 % i Liten nedgang fra 2002 til ,8 % av befolkningen i alderen år (135 personer) i årlig gj.snitt Årsakene er komplekse og sammensatte: fysisk og psykisk sykdom, belastninger i livssituasjon, livsstilsfaktorer, usikker arbeidssituasjon, utdanningsnivå, holdninger til og praksis i forbindelse med sykmeldinger og uføretrygding, jobbtilbud i området og bortfall av arbeid for innbyggere uten høyere utdanning. Arbeidsledighet kan ha en negativ innvirkning på helsetilstand. Ved nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Mottakere av sosialhjelp Relativt stabilt etter personer i årlig gj.snitt Sosiale helseforskjeller. Grunnskole høyeste utdanningsnivå Frafall videregående skole Gradvis nedgang etter 1990, men stabilisering siste år. 12 % mellom 30 og 39 år i Noe svingninger fra 2007 til ,9 % i årlig gj.snitt i Arbeidsgiver legger til rette for utdanning ved siden av jobb. Psykiske eller psykososiale problemer, manglende motivasjon, dårlige grunnleggende ferdigheter, skoletretthet, feilvalg, fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, rusproblemer, graviditet og barn. Kostnader for kommunen/ samfunnet. une.no/getfile.php/ uafaextpdp/2 000x2000Ungdomssku len_800.jpg Lavt frafall pga videregående skole i kommunen. Separasjon Fra 0 til 7 årlig fra 2003 til Mangel på arbeid, dårlig økonomi. Redusert funksjon og psykiske plager voksne og barn. Barnevern Fra 16 til 31 barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet årlig fra 2001 til barn i Risikofaktorer for barn: foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige eller trygdemottakere og fattigdom. Tidlig identifisering og iverksettelse av tiltak for barn som er utsatt for risikofaktorer øker sannsynlighet for at barna klarer seg bra. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 25

26 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Oppvekst- og levekårsforhold: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Bibliotek med bøker, media og datatjenester gratis til disposisjon for brukerne Jobber med å organisere en felles utstyrssentral Lom/Skjåk (ski, skøyter, telt, kano med mer) gratis utlån Kommunen er en IA-bedrift Jobber aktivt i barnehage og skole med overganger, tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter ser hele løpet fra barnehage til videregående i sammenheng Kvalitetsprogram i barnehagen Individuell tilrettelegging for elever og god utnyttelse av ressurser i skolen (de som trenger ressurser får det) Oppfølgingstjenesten i Nord-Gudbrandsdal Felles psykisk helse Lom/Skjåk- lav terskel for å ta kontakt Felles barnevernstjeneste Lom/Skjåk som totalt sett fører til flere ressurser Fylkesmann bidratt med midler til barnevern Oppvekst- og levekårsforhold: Innspill til mulige fremtidige tiltak Utarbeide oversikt over barn/unge som har barnevernstiltak Jobbe mer med å finne egnede tiltak for de med nedsatt arbeidsevne Småjobbsentral Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 26

27 3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Drikkevannskvalitet I 2012 var det tilfredsstillende analyseresultater for 100 % av personene som var tilknyttet vannverk inkludert i statistikken (se tekst til diagram). Tilfredsstillende analyseresultater : Overskridelser av grenseverdien i inntil 5 % av prøvene. Med andre ord må % av resultatene være tilfredsstillende. Minst 12 prøver av E. coli/koliforme bakterier må være rapportert. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametre for kontroll. Diagram 3.3.1: Drikkevannskvalitet analyseresultater mht. E. Coli, 2012 Andelen personer (prosent) tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E.coli/ koliforme bakterier. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E. coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander (etter Drikkevannforskriften). Årlige tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 27

28 3.3.2 Opplevelse av mobbing på skolen Både i perioden og var det årlige gjennomsnittet for mobbing på 10. trinn rundt 4 % i Lom kommune. På 7.trinn økte det fa 7,0 til 9,4 % i samme periode. En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram : Mobbing på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Mobbing på skolen, 7. trinn, gjennomsnitt Andel elever i 7. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Der data mangler, er sannsynligvis tallene for små til offentliggjøring. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 28

29 Diagram : Mobbing på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Mobbing på skolen, 10. trinn, Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Der data mangler, er sannsynligvis tallene for små til offentliggjøring. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 29

30 3.3.3 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Drikkevannskvalitet 100 % tilfredsstillende analyseresultater i Risiko for smitte av for eksempel e.coli hvis ikke tilfredsstillende vannkvalitet. Gang- og sykkelveier Ikke oppdatert statistikk pr i dag. Ca. 5 km innrapportert i Barn kjøres til aktiviteter. Mer forurensning. Mindre muligheter for fysisk aktivitet i hverdagen. Trafikksikkerhetsrisiko. Skolemiljø - mobbing Rundt 4 % av elevene på 10. trinn opplevde at de ble mobbet, i perioden og (årlig gj.snitt). Økning fra 7,0 til 9,4 % på 7. trinn samme periode. Sammensatte og komplekse forklaringer avhengig av skolemiljøet, læringsmiljøet, hjemmemiljøet og individuelle faktorer. Lite mobbing: Jobber aktivt med miljøet på skolen har gode planer for psykososialt miljø i skolen. Fysiske og psykiske plager. Reduksjon av funksjonsevne og tap av livskvalitet. Sosiale miljøer og nettverk Mer sårbare familier med mindre nettverk.* Flytting, innvandring, samlivsbrudd. Ensomhet, psykiske plager. * Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord-Gudbrandsdal Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 30

31 3.3.4 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Miljørettet helsevern (fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø): Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Natur godt egnet for friluftsliv er tilgjengelig for alle Merking av turstier og turkart Oppkjørte skiløyper Sykkelbane Reguleringsplan skal bli 2 3 km gangog sykkelvei (retning Skjåk) Gjennomført Barnetråkk Idrettsanlegg Fredagskaffe, bundingen og småbarnstreff (frivilligsentralen) Lom musikk og kulturskole Ca. 80 lag og foreninger Foto: Ella Skeid Hoel Miljørettet helsevern (fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø): Innspill til mulige fremtidige tiltak Kommunal idrettsskole med fagpersoner Øke det helsefremmende og forebyggende tjenestetilbudet Mer variert tilbud i kulturskolen for eksempel hip hop og break dance Skatebane Ridehall Organisert foreldrenettverk Kilde: Lom kommunes hjemmeside foto ved Tom Erik Solstad, Fjuken Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 31

32 3.4 Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker I perioden ble det lagt inn 31 personer fra Lom på sykehus (i årlig gjennomsnitt) etter ulykker. Det har vært stabile tall etter av innleggelsene skyldtes hoftebrudd i en økning fra tidligere år, men små tall. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Diagram : Sykehusinnleggelser etter ulykker, gjennomsnitt Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere peår, standardiserte tall. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt. Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram : Sykehusinnleggelser hoftebrudd, gjennomsnitt Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med hoftebrudd per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. 3 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 32

33 3.4.2 Trafikkulykker 3 av de 44 dødsulykkene i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal etter 1999 har skjedd i Lom kommune. Juni er den måneden som er mest ulykkesutsatt. De siste 10 årene ( ) har 550 personer blitt skadet i trafikken i Nord-Gudbrandsdal, 72 av disse i Lom kommune. Fire av disse igjen var i Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge målt i tapte leveår. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar relativt mange unge liv, og det er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Men våre muligheter for å forebygge ulykker er gode hvis det legges til rette for det, og effekten av tiltak kommer raskt. Kilde: Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Diagram : Dødsulykker i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal fordelt på måneder, Antall dødsulykker i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal fordelt på måned ulykkene skjedde. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 33

34 Diagram : Dødsulykker i veitrafikken fordelt på ulykkessted, Antall dødsulykker i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal fordelt på kommune der ulykken skjedde. Kilde: SSB Diagram : Antall skadde i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal, Antall skadde i veitrafikken i Nord-Gudbrandsdal fordelt på år ulykkene skjedde. Kilde: SSB Diagram : Antall skadde i veitrafikken, ulykkessted, Antall skadde i veitrafikken i de forskjellige kommunene i Nord-Gudbrandsdal, Kilde: SSB Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 34

35 3.4.3 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Sykehusinnleggelser etter ulykker 31 personer innlagt etter ulykker (årlig gj.snitt). 7 av innleggelsene skyldtes hoftebrudd. (Økning etter 2010.) Årsaker til skader og ulykker i kommunen lite kjent. Årsaker til noen skader kan være at en del barn ikke får utfordringer går i ulendt terreng. Indre faktorer: tidligere fall, medisinbruk, sykdommer, svekket gange og balanse, stille-sittende liv, frykt for fall, mangelfull ernæring, svekkede kognitive funksjoner og syn. Ytre faktorer: omgivelsesfaktorer (dårlig lys, glatte eller ujevne underlag, dårlig strøing om vinteren m.m.), dårlige sko og klær. Redusert funksjon og livskvalitet. Samfunnsøkonomiske konsekvenser (et hoftebrudd koster mellom og en million kroner det første året). Trafikkulykker 44 dødsulykker i veitrafikken i Nord- Gudbrandsdal personer skadet i samme periode, 72 av disse på veiene i Lom. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 35

36 3.4.4 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Skader og ulykker: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Fallforebyggende arbeid: treningsgruppe og fallforebyggende brosjyre (utarbeidet for Nord- Gudbrandsdal) Brannforebyggende brosjyre utarbeidet for Nord-Gudbrandsdal Fokus på sikkerhet og 1. hjelp (ambulansepersonell) i barselgruppe Brosjyrer som omhandler barns sikkerhet forskjellige alderstrinn gis til foreldre (helsestasjonen) Årlig gjennomgang av lekeapparater barnehage/skole Trafikkopplæring i skolen bl.a. sykkelopplæring Prosjekt trafikksikkerhet i ungdomsskolen (Trygg trafikk) Trafikkopplæring i videregående skole Livreddende 1. hjelpskurs for de fleste ansatte i kommunen Nattravnsgruppe Skader og ulykker: Innspill til mulige fremtidige tiltak Skaffe oversikt over årsaker til ulykker registrere hos lege /legevakt, fysioterapeut, hjemmesykepleie Forebyggende tiltak i regi av fysioterapien (mer) grupperettet Utkjøring av strøsand til eldre Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 36

37 3.5 Helserelatert atferd Fysisk aktivitet I en undersøkelse i 2010 oppga nær 45 % av elevene på 4. og 10. trinn i Lom kommune at de ikke var fysisk aktive eller var det mindre enn 2 timer ukentlig. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal Fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet. Kilde: Helsedirektoratet Kosthold Frokost: I en undersøkelse i 2010 oppga ca. 72 % av elevene på 4. og 10. trinn i Lom at de spiste frokost hver dag. Brus: I en undersøkelse i 2010 oppga færre enn 10 % av elevene på 4. og 10. trinn i Lom at de drakk brus med sukker hver dag. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal Frokost: De fleste trenger påfyll av energi om morgenen for at kroppen skal fungere. Det kan være vanskeligere å konsentrere seg, og både humør og arbeidslyst kan bli dårligere når frokosten droppes. Brus/saft: Mange barn får i seg for mye sukker gjennom brus eller saft. En halv liter brus eller saft inneholder cirka 50 gram sukker. Det tilsvarer 25 sukkerbiter. Kilde: Matportalen.no, Helsedirektoratet Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 37

38 3.5.3 Røyking Røyking, gravide: Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har hatt en gradvis tilbakegang fra 2008 til Andelen gravide som røyker i Lom kommune er lavest i Nord-Gudbrandsdal og lavere enn i landet som helhet. 10 års glidende gjennomsnitt ga en andel på 13 % i 2008 og 9 % i Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre. Diagram : Røyking, gravide kvinner, Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 38

39 3.5.4 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Fysisk aktivitet 2010: Nær 45 % av elevene på 4. og 10. trinn oppga at de ikke var fysisk aktive eller var det mindre enn 2 timer ukentlig. Barn har mindre uteaktivitet enn tidligere. * Tid foran skjerm, kjøring til og fra aktiviteter, mye organisert aktivitet mindre hverdagsaktivitet. Foreldre mer inne med barn, mye fokus på sikkerhet og redsel for å gi utfordringer ute. Dårlig motorikk. Utvikling av livsstilssykdommer på sikt. Kosthold 2010: Færre enn 10 % av elevene på 4. og 10. trinn drakk brus med sukker hver dag. Barn og unge spiser mer usunn mat.* 2010: Ca. 72 % av elevene på 4. og 10. trinn spiste frokost hver dag. Ikke tilstrekkelig amming.* Økt tilgang økonomi og tilgjengelighet. Feilinformasjon (internett og familie), kulturelle forskjeller. Dårligere tannhelse. På sikt utvikling av livsstilssykdommer. Uten frokost dårligere konsentrasjon, humør og arbeidslyst. Negative konsekvenser for mors og barnets helse. Røyking Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet var 9 % i (10 års glidende gj.snitt). Gradvis nedgang etter Nedgang gir mindre risiko for luftveissykdommer (astma, emfysem, bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom), kreft og hjerte- karsykdommer og redusert dødelighet. Røyking under graviditet kan bl.a. føre til lav fødselsvekt og større risiko for luftveisinfeksjoner hos barna. Samspill og grensesetting i familier Samspillsproblematikk og problemer med grensesetting.* Stor sosial omgang, for mange tilbud til småbarnsfamilier, tidspress, mye støy og uro gjennom TV/pc/sosiale medier. Konsentrasjonsproblemer og uro. Foreldre ønsker at barna skal være glade, unngår konflikter etter samlivsbrudd fordi de har barna i kortere perioder. * Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord-Gudbrandsdal Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 39

40 3.5.5 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Helserelatert atferd: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Generelt et større fokus på folkehelse i kommunen nå enn tidligere Stort fokus på livsstil, kosthold og fysisk aktivitet i mange sammenhenger Tilrettelagt aktivitetstilbud for barn hver tirsdag (stort oppmøte) Uteskole i barneskolen Fysisk aktivitet i fokus på skolen Frisklivssentral med bl.a. dametrim Aktivitetsdag helseheimen en dag i uken Seniordans (frivilligsentral) Felles matservering i barnehagen med sunn og næringsrik mat Fokus på vann i stedet for brus/saft på skolene Fruktordning ungdomsskole og to dager i uken på videregående skole Kantine med fokus på sunn mat på ungdomsskolen Ungdomsklubb i regi av kommunen Arrangerer foreldremøte med ekstern foreleser (både små- og storskolen) med tema grensesetting Årlige markeringer psykisk helse, tobakksfri dag mm Helserelatert atferd: Innspill til mulige fremtidige tiltak Gåbuss foreldre som kan dele på ansvar å følge barn som har sikker gangvei til skolen Skolebuss kunne stoppe før skolen, der gang og sykkelveien begynner Begynne med vannflasker til elevene igjen Ha fokus på kosthold og fysisk aktivitet på foreldresamtaler viktig for læringsutbytte Ikke la skoleelever «gå over brua» for å handle usunn mat (bruke kantine eller matpakke) Ta opp mulighet for rabattordning på sunne matvarer for elever Kantine for elevene på videregående i Utgard Fruktordning for alle skolene «Jobbfrukt» Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 40

41 3.6 Helsetilstand Trivsel og mestring Det ser stort sett ut til å ha vært lite variasjon m.h.t. trivsel og opplevelse av mestring på skolen i 7. og 10. trinn i Lom de senere årene. Rundt 88 % av elevene på 7. trinn trivdes godt eller svært godt på skolen som årlige gjennomsnitt i periodene og I 10. trinn var tallene 84,7 % og 87,2 % i de to periodene. Når det gjelder opplevelse av mestring er det svingninger fra år til år på 7. og 10. trinn. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram : Trivsel på skolen, 7. trinn, Diagram : Trivsel på skolen, 10. trinn, Forklaring på diagram og : Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Standardiserte tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 41

42 Diagram : Sosial trivsel på skolen, 7. trinn, Diagram : Sosial trivsel på skolen, 10. trinn, Diagram : Opplevelse av mestring på skolen, 7. trinn, Diagram : Opplevelse av mestring på skolen, 10. trinn, Forklaring diagrammer : Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 42

43 3.6.2 Diabetes Diabetesmedisiner: Lom kommune hadde en gradvis økning i bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes fra 2007 til 2010, men en stabilisering etter det. I perioden var det årlige gjennomsnittet på 30,4 per 1000 dvs. 46 personer i alderen år som brukte disse medikamentene. Det er en noe lavere andel menn enn kvinner som bruker medikamentene i Lom. Hvis en inkluderer insulin, var det 65 personer totalt i alderen 0-74 som brukte diabetesmedisiner i kommunen i perioden i årlig gjennomsnitt. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2- diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Diagram 3.6.2: Bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 43

44 3.6.3 Hjerte- og karsykdommer Medikamenter mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), brukere 0-74 år: I Lom kommune har det vært en gradvis økning i bruk av disse medikamentene fra 2007 til Det er flere per 1000 i Lom som bruker medikamenter mot hjerte- og karsykdommer enn i de andre kommunene i Nord- Gudbrandsdal og i landet som helhet. Det er noe flere kvinner (159 per 1000) enn menn (136) som brukte disse medikamentene i årlig gjennomsnitt i perioden I sistnevnte periode var det 363 personer som hentet ut minst en resept på legemidler mot hjerte- og karsykdommer (årlig gjennomsnitt). Kolesterolsenkende medikamenter, brukere 0-74 år: Det har det vært en gradvis økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter fra 2007 til I perioden var det 163 personer (årlig gjennomsnitt) som brukte kolesterolsenkende medikamenter. I perioden var det 204 personer. Fordeling mellom kvinner og menn er ikke oppgitt. Bruk av primærhelsetjenesten: I perioden fikk 241 personer fra Lom som var i kontakt med fastlege eller legevakt en hjerte- og karsykdomsdiagnose. Bruk av spesialisthelsetjenesten: Det har vært en svak nedgang i antall innleggelser etter personer fikk diagnose hjerte- karsykdom ved innleggelser i perioden i årlig gjennomsnitt. (24 menn, 21 kvinner) Dødelighet, 0-74 år: Det har vært en gradvis reduksjon i dødelighet pga. hjerte- og karsykdommer i Lom etter 1995 med en stabilisering for mennene de siste årene. Dødeligheten blant kvinner er høyere enn i de øvrige kommunene i Nord-Gudbrandsdal, men obs små tall. Totalt døde færre enn 3 personer pga. hjerte-/ karsykdom i perioden i årlig gjennomsnitt. Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Kilde Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 44

45 Diagram : Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram : Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 45

46 Diagram : Bruk av spesialisthelsetjenesten hjerte-/karlidelser, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram : Dødelighet hjerte-/karsykdom, Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 46

47 Diagram : Dødelighet hjerte-/karsykdom, kvinner, Dødelighet hjerte- karsykdom, kvinner, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram : Dødelighet hjerte-/karsykdom, menn, Dødelighet hjerte- karsykdom, menn, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 47

48 3.6.4 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Medikamenter mot KOLS og astma: Det har vært en svak nedgang i bruken av disse medikamentene i aldersgruppen 0-74 år i Lom kommune fra 2007 til Dette skyldes først og fremst nedgang blant menn i alder 0-44 år. Det er omtrent like mange kvinner som menn per 1000 som bruker disse medikamentene i Lom. Det er store forskjeller mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal når det gjelder bruken av disse medikamentene. I perioden ble det i årlig gjennomsnitt hentet ut minst en resept av 177 personer, 92 menn og 85 kvinner. Bruk av spesialisthelsetjenesten: I perioden var det rundt 4 personer over 45 år som årlig hadde dag-, eller døgnopphold i spesialisthelsetjenesten med diagnosen KOLS. Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 20 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astmaog allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Om lag nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 48

49 Diagram : Bruk av KOLS og astma medikamenter, år, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram : Bruk av KOLS og astma medikamenter, 0-44 år, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, 0-44 år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 49

50 3.6.5 Smerter Smertestillende medikamenter, brukere 0-74 år: Den totale bruken av smertestillende medikamenter på resept fra 2007 til 2012 i Lom kommune har vært relativ stabil, men med en liten nedgang. Det er en høyere andel kvinner enn menn som tar ut resept på smertestillende. I perioden (årlig gjennomsnitt) ble det hentet ut minst en resept av 489 personer i kommunen. Ikke reseptbelagte smertestillende er ikke med i denne statistikken. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 2009) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak. Diagram 3.6.5: Bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 50

51 3.6.6 Muskel- skjelettlidelser Bruk av primærhelsetjenesten: 602 personer med diagnose muskel- skjelettplager eller -sykdommer (ikke brudd) fra Lom kommune var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Det tilsvarte 271 personer per 1000 innbyggere. Muskel- og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til bruk av både tradisjonelle og alternative helsetjenester og -tilbud. Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, nr23/2010. Muskel- og skjelettlidelser, sammen med psykiske lidelser, er den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge. Fysisk aktivitet kan forebygge muskel- og skjelettlidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 3.6.6: Bruk av primærhelsetjenesten, muskel- skjelettlidelser, 2012 Antall unike personer i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) Kontakter med primærhelsetjenesten er klassifisert etter ICPCkodeverket. Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 51

52 3.6.7 Psykiske lidelser Medikamenter mot psykiske lidelser, brukere 0-74 år: Bruken av antidepressiva og antipsykotika i Lom kommune har hatt en liten økning fra 2007 til Bruken av sovemidler og beroligende midler har gått noe ned i samme periode. 230 personer kvinner og 96 menn hentet ut minst en resept i perioden (årlig gjennomsnitt). Bruk av primærhelsetjenesten: 226 personer fra Lom kommune med diagnose psykiske symptomer eller lidelse var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Angst og depresjon er de dominerende lidelsene. Bruk av spesialisthelsetjenesten: I perioden brukte 52 personer i årlig gjennomsnitt spesialisthelsetjenesten i psykiatri (innleggelser og polikliniske konsultasjoner). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Kilde: Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven) Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 52

53 Diagram : Bruk av primærhelsetjenesten, 2012 Antall unike personer i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Kontakter med primærhelsetjenesten er klassifisert etter ICPCkodeverket. Dataene er hentet fra: Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram : Bruk av spesialisthelsetjenesten, psykiatri, Antall pasienter per 1000 innbyggere innlagt (dag- og døgnopphold) på sykehus eller som har vært til polikliniske- og avtalespesialistkonsultasjon. Dersom en person legges inn eller er til konsultasjon flere ganger i løpet av kalenderåret med samme lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Datagrunnlaget omfatter også tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. (2013) Folkehelseoversikt Lom /22. februar 2014 Side 53

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune 2013 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold,

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Folldal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk.

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Folkehelseoversikt Vågå / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune 215 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 4 2. INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder På folkehelseverkstedet 1. april 2016 med bakgrunn i data fra folkehelseoversikten og egne erfaringer vurderte deltakerne følgende til å være hovedutfordringer/-

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gausdal kommune Oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING...

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

FOLKEHELSA I SKAUN 2014

FOLKEHELSA I SKAUN 2014 FOLKEHELSA I SKAUN 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Skaun kommune Utarbeidet mai 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] 2015 Folkehelseoversikt h Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 19.11.2015 Nord-Aurdal kommune Foto: Monika L. Karlsen I Innhold Folkehelseoversikt

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6 Kunnskapsgrunnlag Folkehelse Ringebu kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 2.1 Levekårsundersøkelsen i Oppland 6 2.2 Oppdatering 6 3

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer...

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nittedal kommune Nittedal, september 2015 Innholdsfortegnelse: 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 4 2.1 Kilder og statistikk...

Detaljer

Folkehelseoversikt Skjåk kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Skjåk kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Skjåk kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 05.05.2015 08:16 Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 Guro R. Kvam April 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM FOLKEHELSEOVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Folkehelseoversikt Dovre kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Dovre kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Dovre kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Folkehelseoversikt Vågå kommune, februar 2015

Folkehelseoversikt Vågå kommune, februar 2015 Folkehelseoversikt Vågå kommune, februar 2015 Folkehelseoversikt Vågå / Februar 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Folkehelseoversikt Sel kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Sel kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Sel kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2016

Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2016 Folkehelseoversikt Lom kommune, mars 2016 Oppsummering utfordringsbilde, ressurser og status side 9-26 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Folkehelseoversikt Dovre kommune, oktober 2015

Folkehelseoversikt Dovre kommune, oktober 2015 Folkehelseoversikt Dovre kommune, oktober 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser og ressurser...

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Folkehelseoversikt Lom kommune, desember 2015

Folkehelseoversikt Lom kommune, desember 2015 Folkehelseoversikt Lom kommune, desember 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Folkehelseverksted og oversiktsdager...

Detaljer

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med

Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer 6237 innbyggere på ca 1200 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en sterk industri med videreforedling. Sagbruk, takstolfabrikk, huselementfabrikk, møbelfabrikker.

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Folkehelseoversikten Roa,3.2.2016 Arkiv: 14/1234-10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og lovgrunnlag...4 2. Sammendrag de største folkehelseutfordringer i Lunner...6

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013 Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunestyret 14.11 2013 1 BAKGRUNN + forskrift (og veileder) 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016-2019

OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016-2019 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 216-219 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 216-219 Forord Samfunnsutvikling er en av kommunes viktigste oppgaver. Vi skal legge til rette

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015. Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave

Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015. Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave Folkehelseoversikt - Eidsberg 2015 Helsetilstanden i befolkningen - 1. utgave Innhold 1.Innledning... 1 2. Sammendrag... 3 3. Befolkningssammensetning... 5 3.1 Befolkningssammensetning... 6 3.2 Innvandrere

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer