Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune"

Transkript

1 Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] 2015 Folkehelseoversikt h Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nord-Aurdal kommune Foto: Monika L. Karlsen

2 I Innhold Folkehelseoversikt 2015

3 INNHOLDSFORTEGNELSE - DETALJERT Sammendrag... I 1 Innledning Bakgrunn og lovgrunnlag Folkehelsearbeid Informasjon om oversikten Kilder og statistikk Hvordan lese oversikten Årsaksforhold, konsekvenser, ressurser og tiltak Oppdatering Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Befolkningsframskriving Botid i kommunen Etnisitet Personer som bor alene Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Oppvekst- og levekårsforhold Helhetlig vurdering av kommunen Lavinntekt husholdninger Arbeidsforhold Arbeidsledighet Uføretrygd og nedsatt arbeidsevne Sykefravær Mottakere av sosialhjelp Utdanningsnivå Frafall videregående skole Boforhold og tilrettelegging Separasjoner og eneforsørgere Barnevern Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Folkehelseoversikt 2015 Innhold II

4 4.14 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Drikkevannskvalitet Støy Opplevelse av trivsel og mobbing på skolen Familie og fritid Sosiale miljøfaktorer Kriminalitet Gang- og sykkelveg Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker inkl. hoftebrudd Trafikkulykker i Nord-Aurdal kommune Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Kosthold Tobakk og rus Tidsbruk på ulike medier Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Helsetilstand Selvopplevd helse (well being) Helsetilstand etter utdanning og inntekt Fødselsvekt Overvekt Forventet levealder og dødsårsaker Diabetes Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Hjerte- og karsykdommer Smerter Muskel- skjelettlidelser III Innhold Folkehelseoversikt 2015

5 8.11 Psykiske lidelser Smittsomme sykdommer Kreft Sykehusinnleggelser generelt Tannhelsa Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Oppdateringer og vedlegg Årshjul oppdateringer Folkehelsebarometer for Nord-Aurdal kommune Fagernesparken. Foto: André Nilsen Folkehelseoversikt 2015 Innhold IV

6 SAMMENDRAG Dette dokumentet er Nord-Aurdal kommunes skriftlige oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Helseoversikten ivaretar lovkravet om å ha et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Statistikk som fremkommer i denne oversikten vil være et nyttig verktøy i alt kommunalt planarbeid. Helsetilstanden er ujevnt fordelt i befolkningen, og helsa påvirkes av mange faktorer som ligger utenfor helsesektoren. Et vellykket folkehelsearbeid er derfor avhengig av et tverrsektorielt samarbeid. God helse har stor samfunnsøkonomisk verdi, og folkehelsearbeidet er et viktig satsingsområde for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi i framtiden. 1. Befolkningssammensetning Per 1.januar 2015 var det innbyggere i Nord-Aurdal kommune, og i Valdres var det totalt innbyggere. Status befolkningssammensetning: - Nord-Aurdal har flere eldre og færre barn enn landsgjennomsnittet. - Andel personer som bor alene har økt de siste 10 årene. - Andelen innvandrere i Nord-Aurdal er lavere sammenlignet med landet ellers. - Befolkningen i Valdres regionen synes å være stedbundet, der 9 av 10 har bodd i kommunen i ti år eller mer. De med høyere utdanning har kortest botid. Hovedtrekkene i befolkningsutviklingen er: - En svak, men jevn befolkningsvekst. - Små endringer i antall barnehagebarn fram til Vesentlig nedgang i antall barn i skolepliktig alder fram til 2025, deretter stabilisering. - Stor nedgang i antall ungdom år fram mot Vesentlig og stabil nedgang i antall voksne år. - Svært stor økning i antall yngre eldre år fram til 2030, deretter stabilisering. - Stabilt antall eldre 80 år og eldre fram til 2024, deretter svært stor økning. Årsaks- og konsekvensvurdering Utdanningsnivå, mulighet for arbeid, oppvekstsvilkår, kommunale tjenester, natur- og friluftsliv og NAK som regionsenter i Valdres er faktorer som vil påvirke til- og fraflytting i kommunen. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer for omfang og kvalitet på tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Et stort antall eldre betyr at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Færre innbyggere i arbeidsfør alder kan bety større utfordringer for kommunen med å møte utgifter til et økende antall eldre. Innvandrere og aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. I Sammendrag Folkehelseoversikt 2015

7 2. Oppvekst- og levekårsforhold Viktigste funn - 86 % trives godt eller svært godt med å bo i kommunen - Nord-Aurdal kommune har mange lavinntektsfamilier, og mange av disse er barnefamilier - 4 av 5 er fornøyde med det de driver med til daglig - En del av de som jobber deltid, ønsker å ha en større stillingsprosent - Forholdsvis lav arbeidsledighet mest unge arbeidsledige - Noe høyere sykefravær enn landsgjennomsnittet - Flere uføre og mottakere av sosialhjelp enn landsgjennomsnittet og Oppland generelt - Frafallet i videregående svinger, positiv tendens de siste årene. - Stadig flere tar høyere utdanning, men ligger lavere enn Oppland og landsgjennomsnittet - Svært mange som har hus ønsker sentrale leiligheter flest blant de over 50 år - Mange ønsker seg bolig med servicetilbud - 10,4 % opplyser om én eller flere problemer med bakgrunn i funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging (gjelder spesielt de over 70 år) - 62 barn med barnevernstiltak i løpet av 2014 Årsaks- og konsekvensvurdering Årsakene til redusert arbeidsevne, sykefravær, uføretrygd og sosialhjelp er komplekse og sammensatte; fysisk og psykisk sykdom, belastninger i livssituasjon, livsstilsfaktorer, usikker arbeidssituasjon, utdanningsnivå, holdninger og praksis i forbindelse med sykmeldinger og uføretrygd, jobbtilbud i området og bortfall av arbeid for innbyggere uten høyere utdanning. Årsaker til frafall i videregående skole kan være psykiske eller psykososiale problemer, manglende motivasjon, skoletretthet, feilvalg, fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, rusproblemer, graviditet og barn. Folks utdanningsnivå påvirkes blant annet av foreldrenes utdanningsnivå og oppfølging fra foreldre og lærere. Manglende tilrettelegging og problemer med funksjonsnedsettelse kan være et uttrykk for manglende universell utforming. Når det gjelder barnevernssaker, er kjente risikofaktorer foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, overgrep, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige og fattigdom. Terskel for innmelding, interkommunalt samarbeid med økte ressurser, hvor mye barnevernet fanger opp osv. vil også påvirke antall saker. Arbeids- og samlivssituasjonen til folk har stor innvirkning på hvordan man fungerer både psykisk, fysisk og psykososialt, og er mye av bakgrunnen til de sosiale helseforskjellene man finner i et samfunn, der blant annet utdanning og inntekt har stor innvirkning på helsetilstanden. Man ser også at slike forhold går i arv. Folkehelseoversikt 2015 Sammendrag II

8 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Viktigste funn - Høy hygienisk stabilitet på drikkevannet, men lav leveringsstabilitet (2013) - En del er plaget av støy fra veitrafikk. E16, Bygdinvegen, Skrautvålsvegen, Golsvegen og Garlivegen er veier målt med en støysone fra 65 desibel (rød sone) - NAK har ligget høyt på opplevelse av mobbing i 7.klasse (11,7 % i perioden ). Positiv nedgang det siste året (5,1 %) - 18,7 km sammenhengende gang- og sykkelvei gjennom de mest sentrale boligområdene - Viktige bomotiv i Valdres er trygghet, barnevennlig, friluftsliv og klima - Kun 24 % er fornøyd med kollektivtransporten - 72 % deltar på en eller flere aktiviteter (eks musikk, teater, friluftsliv, trening) - 48 % er aktive i foreningslivet de med høyere utdanning/inntekt deltar oftere - Deltakelsen i organisasjonslivet (eks idrettslag) ligger godt under landsgjennomsnittet for barn og unge på ungdoms- og videregående trinn - 10 % oppgir at de savner sosial støtte funn viser her en klar sosial gradient (jo høyere utdanning/inntekt, dess mer sosial støtte) - Valgdeltakelsen i kommunen har vært noe lav de siste årene i forhold til landsgjennomsnittet gjelder både kommune- og stortingsvalg % oppgir at de besøker / deltar på ulike møteplasser (museum, kunstutstillinger, konsert, kino, kafé, idrettsarrangement, bedehus osv.) - 6,1 % i NAK har opplevd å bli diskriminert/hærverk/overfall/vold i nabolaget/grenda Årsaks- og konsekvensvurdering Mange miljøfaktorer har effekt på helsa. Dette kan gjelde både direkte faktorer som drikkevannskvalitet, luftkvalitet og støy, til mer indirekte faktorer som tilgang til friområder, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet. Vår tids største sykdomsutfordring er livsstilsykdommer, der tilrettelegging for at folk tar gode helsevalg anses som avgjørende for å snu trenden. 4. Skader og ulykker Viktigste funn - Ca. 80 personer blir årlig lagt inn på sykehus grunnet personskader (litt lavere enn landsgjennomsnittet) - Av disse er ca. 19 grunnet lårbeinsbrudd (litt høyere enn landsgjennomsnittet) - Antall ulykker og antall skadde i trafikken gikk kraftig ned i 2014 fra Antall drepte i trafikken i 2014 = 0, antall hardt skadde i 2014 = 2 - Den mest utsatte aldersgruppen er mellom år - Utforkjøringer og møteulykker er de mest vanlige uhellskategoriene - Veiene E16 og FV51 utmerker seg som ulykkesutsatte III Sammendrag Folkehelseoversikt 2015

9 Årsaks- og konsekvensvurdering Personskader og fall kan skyldes ytre påvirkningsfaktorer (dårlig lys, glatt underlag, dårlige sko), men også indre faktorer (medisiner, svekket gang- og balansefunksjon, svekket kognitiv funksjoner og syn). Trafikkulykker kan blant annet skyldes høy fart, dårlige veiforhold, rus. Fallulykker rammer spesielt eldre, og er en stor samfunnsøkonomisk kostnad (et hoftebrudd koster mellom 0,3-1 mill. kroner det første året). Personskader som følge av andre ulykker rammer spesielt mange unge liv. Det er den største dødsårsaken for personer under 45 år, og nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Dette har stor samfunnsøkonomisk konsekvens og har ofte stor påvirkning på livskvaliteten til den enkelte som blir rammet og dens familie. 5. Helserelatert atferd Viktigste funn - Tydelige sosiale forskjeller hva gjelder fysisk aktivitet, kosthold og tobakk/rus - Fysisk aktivitet blant unge ligger noe under landsgjennomsnittet - 49,6 % vurderer sitt eget kosthold som hovedsakelig sunt - Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet var 21 % i 2013 dette er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet (14 %) - Færre opplyste om røyking og snusing i levekårsundersøkelsen enn hva som er landsgjennomsnittet - 16,8 % i NAK ser på TV mer enn 3 timer, og 10,3 % er på sosiale medier mer enn 1 time per dag Årsaks- og konsekvensvurdering Sosiale medier og økt tilgang på underholdningsmuligheter på TV kan forklare noe av økende inaktivitet. Forbruk av tobakk og rus har en klar sosial gradient, der samfunn med mange lavinntektsfamilier ofte har en høyere forekomst av røykere og snusere. For alkohol er det omvendt de med høyere utdanning drikker mer. Folks levevaner har en stor innvirkning på helsetilstanden, og kan forklare mye av økningen av livsstilssykdommer som KOLS, diabetes, fedme, hjerte/karsykdommer og visse kreftformer. 6. Helsetilstand Viktigste funn - Helsetilstanden fordeler seg ujevnt i befolkningen. (Følger en klar sosial gradient) - 75 % oppgir at helsa er god eller meget god (77 % på landsbasis), og 90,2 % opplever ofte eller nesten alltid at de har et godt liv - Mye tyder på at overvekt, både blant barn og unge og voksne, er et problem i kommunen - Forventet levealder for både kvinner og menn ligger under landsgjennomsnittet klar sosial gradient - Lavere forbruk av diabetesmedisiner og KOLS-medisiner i NAK enn landsgjennomsnittet - NAK ligger høyt på forbruk av hjerte/kar-medisiner spesielt hos kvinner Folkehelseoversikt 2015 Sammendrag IV

10 - NAK ligger høyt i forbruk av kolesterolsenkende medikamenter - NAK har de siste årene ligget høyt på dødelighet 0-74 år ved hjerte og karsykdommer - NAK ligger over landsgjennomsnittet for bruk av primærhelsetjenesten for muskel/skjelettlidelser og psykiske lidelser - Somatiske sykehusinnleggelser ligger over landsgjennomsnittet, men nesten likt med Oppland - Nye krefttilfeller ligger under landsgjennomsnittet, men likt med Oppland generelt. Dødelighet på grunn av kreft ligger likevel over både Oppland og landsgjennomsnittet - Bra vaksinasjonsdekning blant barn og unge i NAK - Folk i Nord-Aurdal vurderer sin egen tannhelse som bedre enn Oppland generelt og landsgjennomsnittet - Fylkestannlegen vurderer tannhelsa blant barn og unge som god i NAK Årsaks- og konsekvensvurdering Ulike mål på helsetilstanden kan gi et inntrykk av hvordan befolkningens helse er. Den kan både gi et inntrykk av kvaliteten på helsetjenestene, konsekvenser av folks levevaner og andre risikofaktorer i nærmiljøet. Statistikktallene er imidlertid ikke nok i seg selv, da årsakene bak verdiene kan være sammensatte og sprikende. Eksempel: Mange med høyt blodtrykk kan både være et tegn på at mange har høyt blodtrykk, men kan også være en indikator på at legetjenesten er god på å avdekke tilfeller. V Sammendrag Folkehelseoversikt 2015

11 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med den kommunale planstrategien, og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies. Dette dokumentet er Nord-Aurdal kommunes skriftlige oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Helseoversikten ivaretar lovkravet om å ha et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Statistikk som fremkommer i denne oversikten vil være et nyttig verktøy i alt kommunalt planarbeid. Oversikten er tilgjengelig for alle kommunens innbyggere på « 1 Innledning Folkehelseoversikt 2015

12 1.2 Folkehelsearbeid De overordnede målene for folkehelsearbeidet i Norge er flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Norge skal også være blant de tre landene i verden med høyest levealder. Norge er et av verdens beste land å bo i. Vi har stort sett de materielle godene vi trenger for å leve det gode liv. Folkehelsen er generelt bra og er bedret de siste tiårene. Samtidig er de ikkesmittsomme sykdommene vår tids store helseutfordring, og er på fremmarsj i hele verden. Fysisk inaktivitet, usunt kosthold, røyking, for mye alkohol og farlig stress øker risikoen for livsstilssykdommer som fedme/overvekt, hjerte - og kar sykdommer, kreft, diabetes, kroniske luftveissykdommer og psykiske lidelser. Det er store forskjeller i levevaner og helsetilstand i befolkningen. Helse påvirkes av mange faktorer som ligger utenfor helsesektoren som utdanning, økonomi, boforhold, støy, arbeid og arbeidsmiljø, skolemiljø og luftforurensing, noe som krever at vi har et flerfaglig, tverrsektorielt samarbeid. Det helsefremmende, primærforebyggende og befolkningsrettede arbeidet i kommunen ligger derfor også hos andre etater enn helsesektoren. Dette vil kreve at en øker kunnskapen om folkehelse i hele kommunen og hos politikerne. Det skal tenkes Helse i alt vi gjør når vi prioriterer og planlegger arbeidet. Reduksjon av sosiale helseforskjeller bør ligge som et grunnlag for alle helsefremmende og forebyggende tiltak som blir gjennomført. Å jobbe forebyggende vil si både å vanne roser og å luke ugress. Forebyggende arbeid deles inn i to perspektiver. Det sykdomsforebyggende (luke ugress) og det helsefremmende (vanne). Det sykdomsforebyggende perspektivet tar sikte på å unngå at sykdom og skader oppstår, mens det helsefremmende tar sikte på å styrke det som allerede er og fremme god livskvalitet. Det er derfor viktig å fokusere på de allerede eksisterende ressursene og det som fungerer, og bygge videre på dette. God helse betyr samfunnsøkonomisk veldig mye. Helsefremmende aktiviteter på et tidlig tidspunkt kan gi innsparte millioner av kroner på sikt. En ungdom som dropper ut av skolen og blir gående på trygd resten av sitt liv, koster samfunnet gjennomsnittlig millioner. Små summer i forhold kan være med på å legge til rette for at flest mulig kan ha mulighet til å fullføre videregående skole eller få et annet tilbud. De ikke-smittsomme sykdommene er vår tids store helseutfordring, der faktorer som inaktivitet, usunt kosthold, røyking, for mye alkohol og farlig stress øker risikoen betraktelig. Helsetilstanden er ujevnt fordelt i befolkningen, og helsa påvirkes av mange faktorer som ligger utenfor helsesektoren. Et vellykket folkehelsearbeid er derfor avhengig av et tverrsektorielt samarbeid. God helse har stor samfunnsøkonomisk verdi, og folkehelsearbeidet er et viktig satsingsområde for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi i framtiden. Folkehelseoversikt 2015 Innledning 2

13 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN 2.1 Kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Østlandsforskning Statistisk sentralbyrå, Kostra, IMDi Oppland fylkeskommune Nord-Aurdal kommune Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien på y-aksen i flere av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikk og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store kommuner når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og at datagrunnlaget er for lite. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan derfor gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se varige mønstre noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. Statistikk som fremkommer i denne oversikten vil være et nyttig verktøy i det kommunale planarbeidet, men det er viktig å være klar over svakheter og sårbarheter når man tolker statistiske tall. Små kommuner har større utfordringer knyttet til dette enn storkommunene. 3 Informasjon om oversikten Folkehelseoversikt 2015

14 2.2 Hvordan lese oversikten Oversikten er bygd opp med 6 hovedkapitler som dekker de 6 områdene oversikten skal innehold jf. gjeldende forskrift: - Befolkningssammensetning - Oppvekst- og levekårsforhold - Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø - Skader og ulykker, - Helserelatert atferd - Helsetilstand I hvert av hovedkapitlene (kap 3-8) vil man finne blå og grønne rubrikker. De blå rubrikkene inneholder en kort oppsummering av hovedfunnene. De grønne rubrikkene gir informasjon om betydningen av funnene, og hva tallene kan brukes som grunnlag til. De ulike tabellene og diagrammene gir mer detaljert informasjon om funnene. Her blir statistikktall sammenlignet med andre kommuner, fylkeskommunen og landsgjennomsnitt. I tillegg til andre Valdres-kommuner er Sel kommune spesielt plukket ut som en sammenligningskommune, siden kommunen er i samme kommunegruppe som Nord-Aurdal (nr.11), og er en kommune Nord-Aurdal sammenligner seg med i gjeldende økonomiplan. På slutten av hvert hovedkapittel finner man en oppsummering der de ulike funnene blir vurdert i forhold til mulige årsaksforhold og konsekvenser. Man finner videre en oversikt over ressurser kommunen har på det spesifikke temaet, samt innspill til mulige fremtidige tiltak (se avsnitt 2.3). I sammendraget helt fremst i oversikten, finner man hovedfunnene, samt en årsaks- og konsekvensvurdering fra alle 6 områder. Denne beskrivelsen er veldig generell. Som vedlegg finner man årets folkehelsebarometer for Nord-Aurdal kommune. Dette er en oversikt hvor utvalgte nøkkeltall i kommunen sammenlignes med fylket og landstall. Som indikator for hvordan kommunen ligger an blir nøkkeltallene framstilt med røde, gule og grønne trafikklys. I helseoversikten vil man finne igjen trafikklys (røde og grønne) ved de statistikkverdiene hvor NAK ligger spesielt bra eller dårlig an i forhold til landsgjennomsnittet. Helseoversikten er ikke en kommunal plan, men skal fungere som et verktøy og oppslagsverk under utarbeidelsen av kommunal planstrategi, og videre i det kommunale planarbeidet. 2.3 Årsaksforhold, konsekvenser, ressurser og tiltak På slutten av hvert av de seks hovedkapitlene har kommunen gjennomført en vurdering av årsaks- og konsekvensforhold for en rekke av parameterne i oversikten. Hensikten med å vite ulike årsakssammenhenger er for å sikre et mer treffsikkert folkehelsearbeid. Ved vurdering av årsaker er det etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften - tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. I tillegg er vurderinger basert på lokale erfaringer blitt vektlagt. En konsekvensvurdering av ulike funn er avgjørende for at man skal kunne si noe om «hvor viktig» det er å sette inn tiltak på det aktuelle område (hvor høyt det bør prioriteres). Folkehelseoversikt 2015 Informasjon om oversikten 4

15 Videre finner man en oversikt over kommunens ressurser - de eksisterende helsefremmende og forebyggende tiltakene lokalt. Verdien av en slik oversikt ligger i arbeidet med ulike planprosesser, der et viktig ledd vil være å evaluere eksisterende tiltak i kommunen. Mange av tiltakene kunne vært plassert under flere områder. Et tiltak som for eksempel endrer helseatferden, vil på sikt påvirke helsetilstanden i befolkningen. For enkelhets skyld er tiltakene stort sett nevnt bare under ett område. Til slutt er det gjort en vurdering over mulige fremtidige tiltak, som kan brukes som en idébank i ulike kommunale planprosesser. 2.4 Oppdatering Folkehelseoversikten skal revideres hvert 4.år, og skal foreligge ved oppstart av arbeidet med den kommunale planstrategien. Dette fordi helseoversikten skal fungere som et viktig verktøy når behovet for hvilke planer kommunen trenger de neste fire årene skal vurderes. Det er også krav om at oversikten skal holdes løpende oppdatert. Folkehelsekoordinatoren i Nord- Aurdal kommune har ansvaret for den løpende oppdateringen av helseoversikten. Dette gjøres i samarbeid med kommunens Folkehelsekomité, som per dags dato består av folkehelsekoordinator, kommuneoverlege og virksomhetsleder for barneskolen. Skriulægeret. Foto: Bente Flaten 5 Informasjon om oversikten Folkehelseoversikt 2015

16 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING 3.1 Befolkningsendringer Pr. 1. januar 2015 var det innbyggere i Nord-Aurdal en oppgang på 49 fra året før. I de seks Valdres-kommunene var det samlet sett innbyggere per 1.januar Dette var en oppgang på 7 fra I 1990 var folketallet i Valdres Folketallet i Nord-Aurdal kommune har vært relativt stabilt i mange år, men med en svak tilbakegang etter Etter 1990 har det blitt 156 færre innbyggere i kommunen. Det varierer fra år til år om nettoinnflytting (differansen mellom innflyttinger og utflyttinger) har vært positiv eller negativ. I perioden har den samlet sett vært positiv med et gjennomsnitt på +2,9 personer per år markerte seg som et år der nettoinnflyttingen var mest negativ (-72 personer), mens 2013 markerte seg som et år der nettoinnflyttingen var mest positiv (+65 personer). Antall levendefødte pr. år i perioden har varierer fra 48 til 74 med et årlig gjennomsnitt på rundt 62. Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Kilde: SSB, KS. Befolkningsmengde, for Nord-Aurdal kommune Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB Folkehelseoversikt 2015 Befolkningssammensetning 6

17 Folkemengde i Nord-Aurdal kommune fordelt på aldersgrupper per 1.januar 2015 Befolkningssammensetning fordelt på grupper, 2013 Her vises befolkningssammensetningen for: Barn (0-17 år), eldre (80+ år), innvandrere og aleneboende i 2013 i prosent. (* Innvandrere er her forstått som personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar 2013, i prosent av befolkningen). Kilde: SSB og Folkehelse og levekår i Oppland, Befolkningssammensetning Folkehelseoversikt 2015

18 Antall barn per husstand Tabellen viser andel i prosent av husstander med hhv. 0, 1, 2 og 3+ barn sammenlignet med Oppland generelt. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, Befolkningsframskriving Befolkningsframskriving for Nord-Aurdal kommune viser en liten økning av innbyggertallet frem mot 2040 (6466 i 2015, og 6697 i 2040). I de neste fire årene går antall barn i aldersgruppen 0 5 år ned med 10 personer (2,7 %). Antallet barn går så opp slik at det ligger noe høyere enn i dag (6 7 flere) for så å være på dagens nivå i Det blir også en nedgang i antall barn i grunnskolealder. Prognosen viser 23 færre barn i 2018 enn i 2014 (ned 3,7 %). Nedgangen fortsetter til 2025 da det er 10,5% færre barn i aldersgruppa enn i Deretter stabiliserer antallet seg fram mot Antallet ungdom år vil være stabilt de kommende første årene. Deretter er det en stor nedgang til 2030 da det etter prognosen er 49 færre personer i aldersgruppa enn i 2014, en nedgang på 15,7%. I aldersgruppa år vil vi få en jevn tilbakegang mot I 2015 var antallet 3928, mens det i 2040 vil være 3620, en nedgang på 308 personer. I de neste fire årene antas aldersgruppen år å øke med 180 personer, hele 24,3 %. Økningen fortsetter fram til 2030, da gruppen har vokst fra 740 til personer, en vekst på hele 43,5 %. Deretter går antallet noe ned og stabiliserer seg rundt personer. I aldersgruppen 80+ forventes en kraftig økning etter I 2040 forventes en dobling av innbyggere 80+ sammenlignet med dagens tall (en økning på 371 personer). Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Færre innbyggere i arbeidsfør alder kan bety større utfordringer for kommunene med å møte utgifter til et økende antall eldre. Kilde: St.meld. nr. 47, Folkehelseoversikt 2015 Befolkningssammensetning 8

19 Befolkningsframskriving, 2015, 2020, 2030 og 2040 Framskrevet folkemengde for 2020, 2030 og 2040 sett i forhold til dagens folketall (2015). Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene (MMMM). Kilde: SSB.no Befolkningsframskriving, Befolkningssammensetning Folkehelseoversikt 2015

20 3.3 Botid i kommunen De fleste av de spurte i Valdres regionen synes å være stedbundet, og 89 prosent har bodd i kommunen i ti år eller mer. I Valdresregionen er det signifikante forskjeller på botid ut fra alder, inntekt og utdanningsnivå, der de med høyere utdanning har kortere botid enn personer som bare har grunnskole/realskole. Lang botid kan ha mange positive forklaringer som har med oppvekst og levekårsforholdene i kommunen å gjøre. Det kan imidlertid også ha negative aspekter hvis man eks føler man bor i kommunen mot sin egen vilje / manglende alternative muligheter. Botid, 2014 Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, Etnisitet Det har vært en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord- Aurdal kommune de siste 15 årene. Dette er også gjeldende for de andre Valdres-kommunene. I 2000 var antallet i Nord-Aurdal 250 stk, mens det i 2014 var 598 stk. Dette tilsvarer ca 9,2 % av innbyggerne i Nord-Aurdal kommune. Andelen innvandrere i Valdres er lavere sammenlignet med landet ellers (hhv. under 10 % og 14 %). Nord-Aurdal har hatt en drastisk nedgang på andelen bosatte flykninger som er i jobb/utdanning etter endt introduksjonsprogram. I 2011 var andelen 67%, mens den i 2014 var kun 22 %. Ett år etter endt introduksjonsprogram er statistikken noe bedre. Folkehelseoversikt 2015 Befolkningssammensetning 10

21 Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig innen folkehelsearbeidet. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Antall personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Introduksjonsprogram 70% Andel i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Nord-Aurdal Oppland (2014) Landet Nasjonalt mål 2014 Kilde: IMDi 11 Befolkningssammensetning Folkehelseoversikt 2015

22 3.5 Personer som bor alene Andel personer som bor alene i Nord-Aurdal har økt de siste 10 årene, og var 20,1 % i Landsgjennomsnittet for 2014 var 18,3 %. I aldersgruppa ligger Nord-Aurdal litt under landsgjennomsnittet, mens kommunen ligger litt over i aldersgruppene over 45 år. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Personer som bor alene, Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Sivilstatus Diagrammet viser andelen av befolkningen over 16 år som er i et parforhold/er enslige. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, Folkehelseoversikt 2015 Befolkningssammensetning 12

23 3.6 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Folketall Nettoinnflytting Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innbyggere under 66 år frem til 2040 Innbyggere over 67 år frem til 2040 Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Kommunen har et Utfordringer i forhold til relativt stabilt arbeidskraft i kommunen. innbyggertall. 156 færre innbyggere i Helsemessige forskjeller 2015 enn i mellom grupper av innvandrere Pr. 1. januar 2015: og mellom innbyggere innvandrere og etnisk norske. Variasjon om nettoinnflytting har vært positiv eller negativ. Økning fra 250 personer i 2000 til 598 personer i Nedgang i antall bosatte flykninger som er i jobb/utdanning etter endt introduksjonsprogram. Nedgang fra 5350 personer i 2015 til 4894 i Økning fra 1102 personer i 2015 til 1803 i Dobling av antallet 80+ innen Utflytting: Utdanning (videregående og høyere utdanning), etablering av familie, muligheter for arbeid (for hele familien), fagmiljø, behov for et større miljø, ønske om å være mindre synlig, kommunale tjenestetilbud. Tilflytting: Økt innvandring, tilflytting av pensjonister og barnefamilier, tilknytning, gode oppvekstsvilkår, natur, friluftsliv, regionsenter i Valdres. Lavere dødelighet, lavere fruktbarhet og aldring av store fødselskull. Utfordringer i forhold til integrering. Lite sosiale nettverk. Endringer i alderssammensetning kan gi utfordringer relatert til tjenesteproduksjon endringsvilje og omstillingsevne (skole, sykehjem, hjemmetjenester med mer). En stadig voksende gruppe med friske eldre (bl.a. en ressurs som frivillige), men også et sykdomsbilde mer preget av kroniske og sammensatte helseproblemer inkludert demens. Utfordringer og større press på bl.a. helse- og omsorgstjenestene. Flere eldre uten pårørende i nærmiljø kan gi et større press på innleggelser i sykehjem. Frivilligsentralen. Foto: Kristi Westerbø 13 Befolkningssammensetning Folkehelseoversikt 2015

24 Personer som bor alene Noe økende de siste årene. Ligger på 20,1% mot et landsgjennomsnitt på 18,3% Har statistisk sett større økonomiske, helsemessige og sosiale utfordringer. 3.7 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Befolkningssammensetning: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Informasjonsmateriell til tilflyttere Tilrettelegging for nye boligtomter Godt barnehage- og skoletilbud Rutiner for mottak av nye barn/elever i barnehage og skole Kulturkommunen Nord-Aurdal Et bredt og kvalitativt godt kulturskoletilbud Desentralisert utdanningstilbud Befolkningssammensetning: Innspill til mulige fremtidige tiltak Videreutvikling av kvalitativt gode barnehager og skoler og et bredt kulturtilbud Utvikling av arbeidsplasser i kommunen og regionen se på regionen under ett Prioritere utvikling av gode oppvekst og bomiljøer Få oversikt over hvilke grupper som flytter ut av og inn i kommunen Legge til rette for økt frivillig innsats i forhold til et økende antall eldre Flere boliger/bokollektiv tilpasset eldre Bosette flykninger for å få en mer positiv befolkningsutvikling (flere innbyggere, flere unge) Bedre integreringsarbeidet, slik at vi får en økt andel bosatte flykninger som får jobb eller starter utdanning etter introduksjon Tveitastølsknatten. Foto: Svein Lie Folkehelseoversikt 2015 Befolkningssammensetning 14

25 4 OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD 4.1 Helhetlig vurdering av kommunen 86 % trives godt eller svært godt med å bo i Nord-Aurdal. På landsbasis er dette tallet 77 %. 78,6 % i NAK planlegger å bli boende, og kun 2,5 % tenker på å flytte grunnet mistrivsel. På en skala fra 1-5 vurderer folk i kommunen det sosiale miljøet i nabolaget/grenda til 3,78. Hvor godt trives du med å bo og leve i din kommune? Bor du i den kommunen du ønsker å bo i? 15 Oppvekst- og levekårsforhold Folkehelseoversikt 2015

26 4.2 Lavinntekt husholdninger Fra 2007 til 2012 har det vært en liten oppgang (med noen svingninger) i antall lavinntektshusholdninger, og antallet ligger betydelig høyere enn landsgjennomsnittet (13,3 % mot 10,1 %). Størst er forskjellen i lavinnteksthusholdninger med barn 0-17 år, der Nord-Aurdal ligger på 14,5 % mot et landsgjennomsnitt på 10,2 %. Valdreskommunene generelt ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Ved tolkningen må det tas hensyn til at statistikken også omfatter de som har ønsket å arbeide deltid. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en klar sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Lavinntekt husholdninger i prosent Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EUskala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU skalaen. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt 2015 Oppvekst- og levekårsforhold 16

27 Tredeling av bruttoinntekt Barnefamiliers økonomi i forhold til inntektsnivå Tabellen viser barnefamilienes økonomisituasjon i Valdres. Samlet mål på barnefamiliers økonomi er basert på fem indikatorer - Andelen som har økonomi til at barn/ungdom i husstanden har sitt eget rom, kan ta med venner hjem, får delta i og selv ha bursdagsfeiring, kan delta på fritidsaktiviteter, og utstyr til å delta fritidsaktiviteter. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, Oppvekst- og levekårsforhold Folkehelseoversikt 2015

28 Barnefamiliers økonomi delt opp på kommunenivå Samlet mål på barnefamiliers økonomi (fem indikatorer). Andelen som har økonomi til at barn/ungdom i husstanden har sitt eget rom, kan ta med venner hjem, får delta i og selv ha bursdagsfeiring, kan delta på fritidsaktiviteter, og utstyr til å delta fritidsaktiviteter. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, Arbeidsforhold Hele 82,2 % oppgir at de er enten fornøyd eller svært fornøyd med sin egen hovedaktivitet. 3,8 % er misfornøyde eller svært misfornøyde. 33,7 % oppgir at de har flere enn ett arbeidsforhold. 9,9 % oppgir at de har et fysisk tungt arbeid. Det er de i arbeid og pensjonister som er mest fornøyd. 30,7 % oppgir at de jobber deltid, der 13,6 % er ikke fornøyd med stillingsstørrelsen de har. Trivsel på jobben er viktig for helsa, og kan påvirke sykefraværet. Personer med fysisk tungt arbeid kan være en utsatt gruppe for belastningslidelser, spesielt hvis arbeidet er lite varierende. Å ha flere enn ett ansettelsesforhold kan også virke belastende hvis dette er noe man egentlig ikke ønsker. Det kan være en økonomisk belastning for personer som jobber deltid, men som egentlig ønsker å jobbe mer. Dette er også faktorer som kan påvirke både den fysiske og psykiske helsetilstanden på sikt. Folkehelseoversikt 2015 Oppvekst- og levekårsforhold 18

29 Trivsel med nåværende hovedaktivitet Diagrammet viser hvor godt fornøyd folk er med det de driver med til daglig. Kategorier av hovedaktivitet er: i arbeid, under utdanning, pensjonist, trygd, og annet (eks hjemmeværende, ikke sysselsatt / arbeidsledig). Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, Fysisk aktivitet gjennom arbeidet 19 Oppvekst- og levekårsforhold Folkehelseoversikt 2015

30 Andel personer med flere arbeidsforhold Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, Andel personer som jobber heltid / deltid Folkehelseoversikt 2015 Oppvekst- og levekårsforhold 20

31 Vurdering om man har den arbeidssituasjonen man ønsker i forhold til stillingsstørrelsen 4.4 Arbeidsledighet I første halvår i 2015 har arbeidsledigheten (helt ledige) i Nord-Aurdal svingt mellom 1,8-2,9 %, og var i juli 2015 på 1,9 %. Det er flest arbeidsledige i aldersgruppen år, der andelen i denne gruppen var på 2,6 % av arbeidsstyrken per 2014M12, mot 1,6 % i aldersgruppen år. I Oppland var 2,2 % helt arbeidsledige, og på landsbasis 3,1 % per juli Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Registrerte helt arbeidsledige etter prosent og alder Kilde: SSB. 21 Oppvekst- og levekårsforhold Folkehelseoversikt 2015

32 Registrerte helt arbeidsledige i første halvår 2015 for Nord-Aurdal og Oppland Kilde: Nav.no. 4.5 Uføretrygd og nedsatt arbeidsevne Andelen uføretrygdede i alderen 18 til 66 år i Nord-Aurdal kommune har vært relativ stabil fra 2006 til 2013, og har ligget mellom 9, 8 % og 10,2 %. Andelen i aldersgruppen år har variert fra 2,7 % til 3,1 % i samme periode. Dette ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet, og omtrent likt med Oppland fylke generelt. I perioden var det 497 personer som var uføretrygdet i kommunen (årlig gjennomsnitt). 66 av disse var mellom 18 og 44 år. Andel personer med nedsatt arbeidsevne i Nord-Aurdal kommune var per mai 2015 på 6,6 %. Dette utgjør 268 personer. Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Årsaker til vekst i uføretrygd i Oppland skyldes bl.a. økt antall eldre, lav utdannelse og muligheter i arbeidsmarkedet. Kilde: NAV, Oppland. Folkehelseoversikt 2015 Oppvekst- og levekårsforhold 22

33 Andel uføretrygdede i alderen år og (i prosent) Andel uføretrygdede i alderen år i perioden Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 44 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 23 Oppvekst- og levekårsforhold Folkehelseoversikt 2015

34 4.6 Sykefravær I Nord-Aurdal kommune (lokalsamfunnet) var det i 4.kvartal ,5 % legemeldt sykefravær. Landsgjennomsnittet var på 5,4 %, og Oppland 5,9 %. Sammenlignet med samme periode i 2010 har det vært en nedgang, men tallene svinger mye fra år til år. Kilde: SSB. I 2012 utgjorde muskel- og skjelettlidelser ca. 41 %, og psykiske lidelser ca. 18 % av det totale legemeldte sykefravær i Oppland. Kilde: NAV Oppland Legemeldt sykefravær for arbeidstakere etter kjønn og år for Nord-Aurdal kommune (prosent) Kilde: SSB. Legemeldt sykefravær for arbeidstakere etter kjønn og alder for Nord-Aurdal kommune, 2014K4 (prosent) Kilde: SSB. Folkehelseoversikt 2015 Oppvekst- og levekårsforhold 24

35 4.7 Mottakere av sosialhjelp Andelen som har mottatt sosialhjelp i Nord-Aurdal kommune i aldersgruppen år har svingt de siste årene. Fram mot 2012 hadde kommunen en nedgang og lå på 3,1 %. Etter dette har det vært en kraftig økning igjen, og var på 7,4 % i Landsgjennomsnittet var i 2014 på 4,1 %. I Nord- Aurdal har det spesielt vært en økning i sosialhjelpsmottakere mellom år, der andelen var på 14,3 % i 2014 for denne aldersgruppen. Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte, og på tverrfaglig samarbeid. Mottakere av sosialhjelp, år, Kilde: SSB 25 Oppvekst- og levekårsforhold Folkehelseoversikt 2015

36 4.8 Utdanningsnivå Stadig flere tar høyere utdanning i Nord-Aurdal kommune, og følger her trenden til resten av landet. Nord-Aurdal ligger likevel godt over landsgjennomsnittet for andel personer med kun grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå, men litt under fylkesnivået sett aldersgruppene under ett. I aldersgruppen år fullførte 30,9 % høyere utdanning i På landsbasis var tallet 44,4 %, og i Oppland 35,0 %. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008). Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære å oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, Høyeste fullførte utdanningsnivå i prosent Folkehelseoversikt 2015 Oppvekst- og levekårsforhold 26

37 4.9 Frafall videregående skole Fra 2007 til 2013 har det vært svingninger i andel elever fra Nord-Aurdal kommune som har gjennomført videregående skole (i løpet av 5 år), men det har vært en nedgang fra I perioden (årlig gjennomsnitt) var frafallet 24,7 %, noe som var omtrent likt med landsgjennomsnittet (24,6 %), og lavere enn Oppland generelt (26,3 %). Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt og ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for å sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet. Frafall i videregående skole, Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i 27 Oppvekst- og levekårsforhold Folkehelseoversikt 2015

38 personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank Boforhold og tilrettelegging 6,6 % i Nord-Aurdal har leilighet i dag, mens 22,4 % ønsker leilighet. De som ønsker leilighet er gjerne 50 år eller eldre med høy inntekt. Når det gjelder enebolig oppgir 69,5 % at de har enebolig, og at for 57,1 % er det viktig å ha enebolig. Når det gjelder rekkehus, oppgir 4,1 % at de har rekkehus, og 8,1 % ønsker rekkehus. Bare 2,6 % har i dag bolig med servicetilbud, men hele 13,8 % ønsker dette. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, % i Valdres opplyser om en eller flere problemer med bakgrunn i funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging. (Nord-Aurdal isolert; 10,4 %) Tall for Oppland er 10,3 %. Det er de over 70 år som svarer dette hyppigst (34,6 %). For en kommune å vite hva slags boliger befolkningen foretrekker, er viktige opplysninger i forhold til arealplanlegging. Man ser tydelige tendenser til at flere eldre ønsker å bo sentralt i leiligheter. Dette kan ha flere positive effekter, både i forhold til selvhjulpenhet, ensomhet og den generelle helsetilstanden. Dette er også i trå med føringer innen SATP-arbeidet (samordnet areal og transportplan for Fagernes/Leira). Leilighet Diagrammet viser andel (i prosent) som har leilighet, og andelen som ønsker leilighet. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, Folkehelseoversikt 2015 Oppvekst- og levekårsforhold 28

39 4.11 Separasjoner og eneforsørgere I perioden 2010 til 2014 varierte antall separasjoner i kommunen fra rundt 3 til 18 i året. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Andelen eneforsørgere under 45 år var i perioden på 19 %. Dette er det samme som for Oppland generelt, og litt over landsgjennomsnittet (18 %). Andelen barn av eneforsørgere var i perioden på 16,3 % i Nord-Aurdal kommune. I Oppland var tallet 16,2 % og landsgjennomsnittet var 15,5 %. Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Antall skilsmisser og separasjoner i kommunen, Separasjoner etter mannens bosted ved hendelsen. Alle ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB. 29 Oppvekst- og levekårsforhold Folkehelseoversikt 2015

40 4.12 Barnevern I 2013 hadde 4,3 % av alle barn mellom 0-17 år barnevernstiltak i NAK. Dette er 1 prosentpoeng mindre enn Oppland, og 0,5 prosentpoeng mindre enn landsgjennomsnittet. Fra 2010 til 2014 har det vært svingninger i antall barn som har hatt tiltak i barnevernet i Nord-Aurdal kommune. I 2014 var antallet 62 stk. Det er mange statistikktall vedrørende barnevern som det er viktig å se under ett for å få en bredere oversikt, eks antall undersøkelser gjort, antall meldinger mottatt, antall nye barn per år osv. Et økt antall undersøkelser/tiltak kan derfor være en positiv utvikling hvis årsaken er at barnevernet fanger opp flere tilfeller enn før. I Nord-Aurdal har barnevernet blitt vesentlig styrket gjennom opptrappinger og økte ressurser de siste årene, og man har inngått et interkommunalt samarbeid på tjenesten med 3 andre Valdres-kommuner. Jo tidligere man klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, manglende / feil grensesetting, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet. Barn med barnevernstiltak i løpet av året i perioden (obs: målt i antall barn, ikke prosent) Folkehelseoversikt 2015 Oppvekst- og levekårsforhold 30

41 4.13 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Helhetlig vurdering av kommunen Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser 86% trives med å bo i kommunen (på landsbasis er tallet 77%). Trivsel kan sees på som en overordna faktor på hvordan befolkningen har det. Det er sammenheng mellom trivsel og helsetilstand. Lavinntekt husholdninger Arbeids-forhold Ligger noe høyere enn landsgj.snittet; 13,3% mot 10,1% i ,8% av barnefamilier oppgir at de ikke har økonomi til å imøtekomme visse utvalgte indikatorer på barnefamiliers økonomisituasjon. 82,2% oppgir at de er fornøyd/svært fornøyd med egen hovedaktivitet. Mange av de som jobber deltid, ønsker å jobbe mer. Utdanningsnivå, jobbtilgang, arbeidsledighet, deltidsjobbing. Høy trivsel på jobben, mange deltidstillinger. Lav inntekt medfører at barn ikke får deltatt i aktiviteter på lik linje med venner. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Arbeidsledighet kan ha en negativ innvirkning på helsetilstand. Arbeidsledighet Svingt i første halvår i 2015 mellom 1,8% og 2,9%. Flest unge arbeidsledige. På landsbasis var 3,1% arbeidsledige per juli Andel med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede påvirker arbeidsledigheten. Ved nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Nedsatt arbeidsevne Sykefravær, legemeldt Uføretrygd Mottakere av sosialhjelp 6,6 % av arbeids-styrken (268 personer) i ,5% i 2014 mot et landsgj.snitt på 5,4%. Flere kvinner enn menn. 10,2% av befolkningen i alderen år i årlig gj.snitt På landsbasis er tallet 9,2%. 14,3% i aldersgruppa år, og 7,4% i aldersgruppa år. NAK ligger høyere enn Oppland og landet generelt Årsakene er komplekse og sammensatte: fysisk og psykisk sykdom, belastninger i livssituasjon, livsstilsfaktorer, usikker arbeidssituasjon, utdanningsnivå, holdninger til og praksis i forbindelse med sykmeldinger og uføretrygd, jobbtilbud i området og bortfall av arbeid for innbyggere uten høyere utdanning. Sosiale helseforskjeller. Kostnader for kommunen / samfunnet. 31 Oppvekst- og levekårsforhold Folkehelseoversikt 2015

42 Utdanningsnivå I aldersgruppa år fullførte 30,9% høyere utdanning i På landsbasis var tallet 44,4% og i Oppland 35%. Foreldrenes utdanningsnivå, oppfølging hjemme/fra lærere, motivasjon, skoletretthet, fysiske, psykiske eller psykososiale forhold, graviditet og barn. Frafall videregående skole I perioden var frafallet 24,7% noe som var omtrent likt med landsgj.snittet (24,6%), og lavere enn Oppland generelt (26,3%). Årsaker til frafall: Psykiske eller psykososiale problemer, manglende motivasjon, skole-tretthet, feilvalg, fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, rus-problemer, graviditet og barn, organisering av vid. skole/oppfølging i vid. skole Manglende mestring/frafall i arbeidslivet, psykiske og/eller psykososiale problemer. Boforhold og tilrettelegging Svært mange som har hus, ønsker leilighet, spesielt de over 50 år. Mange ønsker også bolig med servicetilbud. 10,4% opplyser om problemer med bakgrunn i funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging. Ensomhet, ønske om å bo mer sentralt, behov for en mer lettvinn hverdag. Manglende universell utforming, helsetilstand, problemer ift. årstider (is, føre). Mindre behov for hjemmesykepleie, økt selvhjulpenhet, økt sosial samvær, mulighet for å bo hjemme lenger. Isolasjon, vond sirkel med stadig verre funksjon. Separasjoner Eneforsørgere Fra rundt 3 til 18 årlig i perioden Andelen eneforsørgere under 45 år var i perioden på 19%. Andelen barn av eneforsørgere var i perioden på 16,3%. Mangel på arbeid, dårlig økonomi, konflikter i parforholdet, utroskap. Skilsmisse, samlivsbrudd, graviditet som enslig. Psykiske plager og redusert funksjon voksne og barn. Barnevern I 2014 var antall barn som har hatt tiltak i barnevernet 62 stk. I prosent ligger NAK under Oppland og lands.gj.snittet. Flere familier med behov for bistand, lavere terskel for kontakt eller melding, barnevern fanger opp flere, ev. en kombinasjon i tillegg til interkommunalt samarbeid som fører til mer ressurser og større avstand (lettere å ta kontakt) Risikofaktorer for barn: Foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige eller trygdemottakere og fattigdom. Tidlig identifisering og iverksettelse av tiltak for barn som er utsatt for risikofaktorer, øker sannsynlighet for at barna klarer seg bra. Folkehelseoversikt 2015 Oppvekst- og levekårsforhold 32

43 4.14 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Oppvekst- og levekårsforhold: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Bruk av kartleggingsverktøy innen språk og sosialt samspill i kommunale barnehager Det er oppretta stilling for praktisk-pedagogisk veileder i barnehagene. Veilederen jobber både systemisk og direkte mot barn, medarbeidere og foresatte. Arbeidet er et ledd i «tidlig innsats». Gode og gjennomarbeida rutiner for å sikre gode overganger barnehage-barneskole-ungdomsskolevideregående Elevundersøkelsen i barne- og ungdomsskolen som bl.a. kartlegger fysiske og psykososiale forhold Handlingsplan mot krenkende atferd i barnehagen og handlingsplan mot mobbing i skolen Barne- og ungdomsskolen har barne- og ungdomskontakt som jobber med skole-/læringsmiljø. Arbeidet kan være på systemnivå eller retta mot elever, medarbeidere eller foresatte. Fadderordninger i barneskolen Rådgivnings- og sosiallærertjenesten i ungdomsskolen Med Trivselsprogrammet legger mobbefrie trivselsledere (elever) fra trinn til rette for økt aktivitet og trivsel i storefriminuttene på både barne- og ungdomsskolen. Tidlig innsats og sterkt fokus på balansegangen mellom ordinær, tilrettelagt og spesialundervisning (for bl.a. å motvirke stigmatisering) Deltagelse i «Ung data» -undersøkelser (sist i 2013) Kommunen har et bredt og sammensatt tilbud til barn og unge gjennom kulturskolen Veileder for «tverrfaglig innsats for minoritetsspråklige elever i Nord-Aurdal» Nord-Aurdal kommune er både vertskap for og eier av årlige festivaler innen både matkultur, musikk og dans. Valdres sommersymfoni og Strunkeveko har kurs for et ungt publikum innen klassisk musikk og folkemusikk. Valdres sommersymfoni har blitt Nord-Europas største kurs- og festival for unge klassiske musikktalenter, og samler rundt 300 kursdeltakere fra hele landet, samt 7000 publikum i juni hvert år. UNA - Ungdomsklubben i Nord Aurdal lager fritidsaktiviteter for ungdommer i Nord- Aurdal kommune. UNA samarbeider med skolene i kommunen og lokale lag og foreninger. Aktivitetene er tverrfaglige og legger vekt på samarbeid, samhold, kreativitet og demokrati. Ungdomskonsulenten organiserer UNA (se over). Ungdomskonsulenten leder også ungdomsrådet i Nord-Aurdal. Ungdomsrådet er kommunen sin rådgiver i ungdomspolitiske saker, og skal gjennomføre tiltak for og med ungdom. Ungdommens kulturmønstring Natteravnordning Ung i Valdres er et samarbeid mellom Valdres Natur og Kulturpark og Oppland fylkeskommune med base på Valdres vidaregåande skole. Målet er å gi ungdom mellom 15 og 21 år aktivitetstilbud innen friluftsliv og kultur. Grunntanken til Ung i Valdres er at hver ungdom er en ressurs og skal ha følelsen av å mestre og å lykkes. Samtidig skal ungdommene oppleve trygghet og tilhørighet. «Hjem for en 50-lapp»- Oppland fylkeskommunes ordning for billig og trygg hjemtransport etter arrangementer En velfungerende frisklivsentral med stor pågang og bredt tilbud Økonomisk støtte til frivillig sektor Bibliotek med bøker, media og datatjenester til gratis disposisjon for brukerne 33 Oppvekst- og levekårsforhold Folkehelseoversikt 2015

44 Valdresdebattane- forum for debatt og diskusjon om dagens og framtidas Valdres Gratis bruk av gymsal ved trening og arrangementer for barn og unge Kommunen er IA-bedrift - langtidsfrisk Tidlig innsats mot barn i risiko Foreldrestyrkende arbeid i barnevernet Ungdomskonsulent og kommunalt rusteam i NAV Nye og rehabilitering av sentrale idrettsanlegg; Valdres Storhall, Blåbærmyra, BMX- og skatepark, Valdres skisenter, Aurdal stadion. Byutviklingsprosjektet hadde en totalramme på 14 mil - opprustning av sentrum/parken, castinganlegg på Vesleøya, universelt utforma badeanlegg på Storøya, utvidet gangveisystem fra parken/lang Neselva, bord og krakker mm. Oppvekst- og levekårsforhold: Innspill til mulige fremtidige tiltak Legge til rette for mulighet til desentralisert videreutdanning i Valdres-regionen Tiltak rettet mot situasjonen til de som er uføretrygdet Kartlegge årsaker til frafall videregående bl.a. i forhold til kjønn Kartlegge nærmere årsaker til økning av saker i barnevernet Rutiner for oppfølging av familier ved samlivsbrudd «Tidlig samordna innsats» av tiltak, tettere samhandling mellom ulike tjenesteområder. «Én dør inn.» Få gjennomført «Et aktivt sinn i en aktiv kropp». Prosjekt retta mot ungdomsskoleelever der målet er å bidra til livslang bevegelsesglede for alle de over 7000 ungdomsskoleelevene i Oppland. Fagernesparken. Foto: VNK Folkehelseoversikt 2015 Oppvekst- og levekårsforhold 34

45 5 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ 5.1 Drikkevannskvalitet I 2013 var det hygienisk tilfredsstillende kvalitet på 96,3 % av prøver tatt. Dette er omtrent likt med landsgjennomsnittet. Leveringsstabiliteten var på 23,4 %, noe som er mye lavere enn landsgjennomsnittet (92,6 %). Tilfredsstillende analyseresultat : % av resultatene må være tilfredsstillende, og minst 12 prøver må være innrapportert. Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsa, og E.coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll. Ikke-planlagte avbrudd er brudd i vannforsyningen som oppstår uten varsel. Et ikke-planlagt avbrudd vil innebære at trykket på ledningsnettet faller og vannforsyningssystemet ikke lenger er beskyttet mot innsug av forurenset vann fra grøften ledningen ligger i. Brudd på ledningsnettet (trykkløse forhold) representerer en hendelse som kan føre til at befolkningen kan bli utsatt for vann som ikke er helsemessig betryggende. Leveringsstabilitet er et mål på hvor godt organisert vannverket er til å sørge for at trykkløse hendelser blir raskt ivaretatt. Drikkevannskvalitet tilfredsstillende analyseresultater Andelen personer tilknyttet vannverk med ulik kvalitet på drikkevannsforsyningen mtp, E. coli/ koliforme bakterier og leveringsstabilitet i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk. Årlige tall. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 35 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Folkehelseoversikt 2015

46 5.2 Støy 12,4 % oppgir at de er litt, middels eller mye plaget av støy fra veitrafikk om natta. 3,1 % av disse oppgir at de er mye plaget. Dette ligger høyere enn tall for Oppland. Men andelene med støyplager er betraktelig lavere i Oppland og Valdres-kommunene sammenlignet med landet som helhet. Det er utarbeidet et støysonekart for Nord-Aurdal kommune som viser røde soner (mer enn 65 desibel) og gule soner (mer enn 55 desibel). Dette er tilgjengelig på innlandsgis. I Nord-Aurdal kommune er de største veiene som E16, Bygdinvegen, Skrautvålvegen, Golsvegen og Garlivegen målt med en støysone fra 65 desibel, mens mindre veier som FV261 (Lobygda) og FV220 (Vestringsbygda) er målt med en støysone over 55 desibel. Støy bidrar til mistrivsel og svekket helsetilstand. Støy er med på å forstyrre nattesøvn, og hindrer kommunikasjon, konsentrasjon og læring. Det er påvist at støy kan gi kortvarige fysiologiske forandringer som er typiske for psykisk stress. (Miljøverndepartementet). Tilgang på stille områder er en faktor som kan bidra til å redusere plagene i støybelastede nabolag. Bevaring og opprettelse av stille soner er et viktig tiltak for å redusere støyplagene. Trafikk er en stor kilde til støy. Om lag 1,5 millioner er utsatt for støy hjemme hos seg selv. Veitrafikk er den dominerende kilden. Søvnforstyrrelser er trolig den største helseplagen som følge av trafikkstøy. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kilde: InnlandsGIS. Internett: E16. Foto: Kristi Westerbø Folkehelseoversikt 2015 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 36

47 Støyplager om natta fra veitrafikk 5.3 Opplevelse av trivsel og mobbing på skolen I perioden var det årlige gjennomsnittet for opplevelse av mobbing 11,7 % for elevene på 7. trinn i Nord-Aurdal kommune. Dette er over landsgjennomsnittet, og for Oppland generelt. I samme periode var det årlige gjennomsnittet for opplevelse av mobbing 5,5 % på 10. trinn. Her har det vært en positiv nedgang, og ligger nå godt under landsgjennomsnittet (7,2 %) og gjennomsnittet i Oppland (7,6 %). Tallene viser fem års glidende gjennomsnitt, så bedring i statistikken vil gi forsinka utslag. I 2015 var det en tydelig nedgang for begge trinn, og tallene for nevnte år viser at 7.trinn ligger på 5,1 % og 10.trinn på 3, 9 %. I perioden var det årlige gjennomsnittet for opplevelse av trivsel på 7. og 10.trinn i Nord- Aurdal kommune hhv. 90,5 % og 86,0 %. Dette ligger omtrent likt med Oppland og landsgjennomsnittet. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Kilde: Folkehelseinstituttet En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet. 37 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Folkehelseoversikt 2015

48 Opplevd trivsel blant 7.klassinger og 10.klassinger Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Mobbing på skolen, 7. og 10. trinn, Andel elever i 7. Og 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. I Elevundersøkelsen brukes begrepet mobbing som: gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt 2015 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 38

49 5.4 Familie og fritid De viktigste enkeltvariablene for at man velger å bo i sin kommune i Valdres er: - Trygghet i nærmiljøet, slik som ikke trafikkfarlig, lite kriminalitet, barnevennlig - Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv - Godt klima, god utsikt, bra med sol o.l, og godt oppvekstmiljø for barn - Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper De viktigste flyttemotivene er mulighet for relevant arbeid, utdanningsmuligheter, familietilknytning, avstand til familie og venner og boligpris. Kun 20 % av befolkningen i Valdres er fornøyd med kollektivtransporten (24,4 % i NAK). Organisasjonsdeltakelse 72 % deltar i én eller flere aktiviteter 48 % er aktive i én eller flere foreninger - Kvinner deltar oftere enn menn (omvendt i foreningslivet) - De yngre deltar oftere enn de eldste (67+) (gjelder ikke foreningslivet) - De med høyere utdanning og inntekt deltar oftere i aktiviteter enn de med lavere utdanning og inntekt Ungdata-undersøkelsen fra 2013 viser at elevene ved Nord-Aurdal ungdomsskole skårer over gjennomsnitt på f.eks hvor fornøyd de er med venner/foreldre. De skårer noe under gjennomsnittet på hvor fornøyd de er med lokalmiljøet og på hvor god de føler familieøkonomien er. Deltakelsen i organisasjonslivet (eks idrettslag) ligger godt under landsgjennomsnittet. Bjørgovarden. Foto: Monika L. Karlsen 39 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Folkehelseoversikt 2015

50 Vurdering av nærområde Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, 2014 Nøkkeldata fra Ungdata 2013 for Nord-Aurdal ungdomsskole i forhold til temaet foreldre og venner. Andel i prosent. Folkehelseoversikt 2015 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 40

51 Nøkkeldata fra Ungdata 2013 for Nord-Aurdal ungdomsskole i forhold til temaet fritid. Andel i prosent Andeler som rapporterer at de ikke deltar (eller veldig sjeldent deltar) i fem nevnte aktiviteter; musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett 41 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Folkehelseoversikt 2015

52 5.5 Sosiale miljøfaktorer Valgdeltakelse: Valgdeltakelsen i Nord-Aurdal kommune var ved kommunestyrevalget i 2015 på 54,4 %, og ved Stortingsvalget i 2013 på 72,6 %. Landsgjennomsnittet var på hhv. 60 % og 78,2 %. Kilde: SSB og Sosiale møteplasser: I Valdres oppgir 73 % at de besøker / deltar på ulike møteplasser. Type møteplasser som ble tatt med i spørreundersøkelsen var; museum, kunstutstilling, konsert, kino, teater, kirke, bedehus, idrettsarrangement, bibliotek, kafé, ungdomsklubb. Nord-Aurdal lå noe høyere enn de øvrige Valdres-kommunene på noen av indikatorene. 10 % oppgir at ofte opplever ensomhet og/eller savner å ha noen de kan snakke fortrolig med/få hjelp av når de trenger det. Her er det en sterk sosial gradient, og dette kan handle mye om deltakelse i arbeidslivet. De som har hund eller katt som kjæledyr virker å savne sosial støtte mindre enn andre. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, Høy valgdeltakelse er viktig for at et demokrati skal fungere optimalt. Forskning viser at folk med høyere utdanning stemmer mer enn folk med lavere utdanning. (Kilde: Forekomsten av sosiale møteplasser påvirker helsa og livskvaliteten til folk. Lokalsamfunnet trenger offentlige rom der folk kan møtes, og der grunnlaget for tilhørighet kan bli skapt. Utvikling av tettsteder og byer bør derfor ta utgangspunkt i å styrke by- og tettstedssentra som kulturelle og sosiale møteplasser. Eksisterende uterom som fungerer eller som har potensiale til å fungere som sosiale møteplasser, bør opparbeides med en hensiktsmessig utforming og med god tilgjengelighetsstandard. Nye møteplasser kan med fordel plasseres til gangarealer som blir mye brukt. (Rundskriv -5/99 B Tilgjengelighet for alle). God sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et felleskap med gjensidige forpliktelser. Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet. Sosialt desintegrerte lokalsamfunn bidrar til at sosiale nettverk går i stykker, at sosial støtte reduseres og at psykiske plager øker i befolkningen. Omfattende forskning viser at manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske lidelser (Folkehelserapporten 2014). 17.mai. Foto: VNK Folkehelseoversikt 2015 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 42

53 Sosial støtte i forhold til inntektsnivå (sosiale forskjeller) 5.6 Kriminalitet I Nord-Aurdal har 6,1 % opplevd å bli diskriminert og/eller overfall/vold og/eller innbrudd/hærverk i nabolaget/grenda. Høyest i Valdres er Vestre-Slidre med 7,4 %, og lavest er Vang med 3 %. Har du i løpet av siste år opplevd noe av det følgende i nabolaget/grenda, som svarer bekreftende ( ja ) 43 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Folkehelseoversikt 2015

54 5.7 Gang- og sykkelveg I Valdres har vi til sammen ca 55 km gang- og sykkelveg. I Nord-Aurdal utgjør den største andelen gang- og sykkelvegen langs E16 mellom Bjørgo og Fagernes, som er på 18,7 km. Denne går gjennom noen av de mest sentrale boligområdene i kommunen. Ellers er det en del gang- og sykkelveger i tilknytning til boligområdet på Marsteinhøgda, rundt Fagernes + små strekninger i Ulnes og i Aurdal. Kilde: SVV. Trygge og sammenhengende gang- og sykkelveier er en forutsetning for å øke andelen reiser som blir foretatt som aktiv transport. Dette er et godt forebyggende og helsefremmende tiltak som gir folk mulighet til å foreta reiser knyttet til arbeid samt fritid ved bruk av egen kropp (Eks gange, sykling). Bedre helse, bedre miljø samt samfunnsøkonomiske gevinster er viktige faktorer for å legge til rette for at flere forflytter seg ved bruk av aktiv transport fremfor passiv. En reisevaneundersøkelse viste at befolkningen i gjennomsnitt foretok 3,3 reiser per dag. En stor del av de daglige reisene er korte. 42 % er under 3 km, 32 % ligger mellom 3 og 10 km, mens 27 % er 10 km eller lengre. Bil utgjør to av tre reiser, en av fem reiser skjer til fots og en av fire reiser uten motoriserte kjøretøy. Kartet viser oversikt over gang- og sykkelvegene i Valdres Merk at en strekning mellom Leira og Aurdal ikke er tatt med på kartet. Kilde: SSV. Foto: VNK Folkehelseoversikt 2015 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 44

55 5.8 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Drikkevannskvalitet Gang- og sykkelveier Støy Skolemiljø mobbing Bomotiv Organisasjonsdeltakelse Sosiale miljøer og nettverk Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser 96,3% tilfredsstillende analyseresultater i 2012 i forhold til hygienisk kvalitet, og 23,4% i forhold til leveringsstabilitet. 18,7 km med gang og sykkelvei langs E16 + en del kommunale gangveier i ulike boligområder. 3,1% er mye plaget av trafikkstøy om natta. Andel støyplagede er mye lavere i NAK enn landsgjennomsnittet 11,7% av elevene på 7. trinn og 5,5% på 10. trinn opplevde at de ble mobbet (årlig gj.snitt) Ferske tall fra 2015 viser stor nedgang: 7.trinn: 5,1% 10.trinn: 3,9% Viktige bomotiv i Valdres; trygghet, barnevennlig, friluftsliv, klima For barn og unge ligger NAK under landsgjennomsnittet 73% besøker / deltar på ulike møteplasser. 10% savner sosial støtte markant sosial gradient. Bebyggelse nære vei. Mindre støy i regioner med mindre trafikkgjennomgang. Sammensatte og komplekse forklaringer avhengig av skolemiljøet, læringsmiljøet, hjemmemiljøet og individuelle faktorer. Manglende breddetilbud, sosiale medier, idrettsanlegg, ildsjeler Arbeidssituasjon, flytting, innvandring, samlivsbrudd, mobilitetsvansker, isolasjon Risiko for smitte av for eksempel e.coli hvis ikke tilfredsstillende vannkvalitet. Risikoen for utilfredsstillende vannkvalitet øker ved nedsatt leveringsstabilitet. Tilgjengeligheten av gang og sykkelvei vil påvirke hvor mange som går/sykler til jobb/skole og andre aktiviteter. Påvirker mengden forurensing. Gang og sykkelveier gir større muligheter for fysisk aktivitet i hverdagen og det påvirker trafikksikkerhetsrisiko. Støy bidrar til mistrivsel og svekket helsetilstand. Fysiske og psykiske plager. Reduksjon av funksjonsevne og tap av livskvalitet. Fysisk inaktivitet og sosial tilbaketrekking. Ensomhet, psykiske plager. 45 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Folkehelseoversikt 2015

56 Valgdeltakelse Kriminalitet Ligger lavere i NAK enn lands-gjennomsnittet 6,1% i NAK har opplevd å bli diskriminert / hærverk / overfall / vold i nabolaget / grenda. 5.9 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljøretta helsevern): Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Arbeid med psykososialt miljø i barnehagene, f.eks.: Gjennomgang og oppfølging av handlingsplan mot krenkende atferd i barnehagen, foreldremøter, arbeid SU, praktiskpedagogisk veileder, utviklingssamtaler med hjemmet, ansatte hospiterer i andre barnehager Arbeid med psykososialt miljø i skolene, f.eks.: Gjennomgang av og arbeid med ordensreglement, orientering om og oppfølging av handlingsplan mot mobbing, turer og fellesaktiviteter, aktivitetsopplegg, inspeksjon i friminuttene, utviklingssamtaler med hjemmene, gruppesamtaler for elever med helsesøster, elevrådsmøter, FAU- og SMU- møter med drøfting av skolemiljø, foreldremøter, gjennomføring av årlig elevundersøkelse og oppfølging av denne, rådgiver- og sosiallærertjeneste, barne- og ungdomskontakt, bruk av verktøyet PALS, trivselslederprogrammet (friminuttaktivitet), elevbedrift for 9.trinn, bilcrossprosjekt, Storøyaprosjektet Barnehage og skole tar nå i bruk verktøyet INOSA for å samle, dokumentere og formidle arbeidsoppgaver og prosedyrer på en effektiv og enkel måte 10.trinn på ungdomsskolen setter opp forestilling i kulturhuset hver høst Skøytebane og skatepark sentralt i Fagernes som benyttes fritt av skoler og barnehage UNA - Ungdomsklubben i Nord Aurdal Ungdomskonsulent som bl.a. organiserer UNA (se over). Ungdomskonsulenten leder også ungdomsrådet i Nord-Aurdal. Ungdommens kulturmønstring Tverrfaglig team Mangfold av frivillige lag og organisasjoner Oppkjørte skiløyper og merkede turstier Universelt utformet fiske- og badeplass Barselgruppe Frivilligsentralen som viktig sosial møteplass Brukermedvirkning i kommunen: Ungdomsråd som drøfter politiske saker og arrangerer sosiale treff for ungdommen, eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Radonforekomst er kartlagt for en del år siden, og mange har gjennomført tiltak i eldre hus for å redusere den potensielt skadelige påvirkningen av radon. Folkehelseoversikt 2015 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 46

57 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (Miljøretta helsevern): Innspill til mulige fremtidige tiltak Prioritere utbygging av gang- og sykkelveier Flere tiltak i forhold til universell utforming (syn, hørsel, bevegelse osv) Bevisstgjøring og prioritering / tilrettelegging for gode sosiale møteplasser i kommunen I større grad trekke inn kommuneoverlegen og hans kompetanse i planlegging av kommunale byggeprosjekter Etablere gode rutiner i kommunen for radonmålinger og inneklimamålinger Foto: André Nilsen 47 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Folkehelseoversikt 2015

58 6 SKADER OG ULYKKER 6.1 Sykehusinnleggelser etter ulykker inkl. hoftebrudd I perioden ble 80 personer (i årlig gjennomsnitt) fra Nord-Aurdal innlagt på sykehus (dagog døgnopphold) etter ulykker. 18,7 (antall) av innleggelsene i denne perioden skyldtes hoftebrudd. Når det gjelder hoftebrudd, har det vært stabile tall i Nord-Aurdal de siste tre årene, men antall innleggelser per 1000 ligger noe høyre enn både Østre Slidre, Oppland og landet generelt. Det gjøres oppmerksom på at dette er små tall. I forhold til Sel kommune ligger vi likt. Øystre Slidre har hatt en kraftig nedgang siden 2008 kommunen har satset på fallforebyggende tiltak som gratis utlevering av strøsand. Nord-Aurdal kommune begynte med samme ordning i Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge målt i tapte leveår. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar relativt mange unge liv, og det er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Men våre muligheter for å forebygge ulykker er gode hvis det legges til rette for det, og effekten av tiltak kommer raskt. Kilde: Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Sykehusinnleggelser i somatisk sykehus, personskade Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt 2015 Skader og ulykker 48

59 Sykehusinnleggelser i somatisk sykehus, personskade 2013 Diagrammet viser det totale antallet pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med personskader per 1000 innbyggere (blått). Andelen av dette som er lårbeinsbrudd (orange) er lagt på toppen av det totale antallet. Standardiserte tall. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 6.2 Trafikkulykker i Nord-Aurdal kommune Statistikkmaterialet viser at antall ulykker og antall skadde i trafikken gikk kraftig ned i 2014 fra Det er først og fremst ulykker med lettere skadde som har hatt tilbakegang. Antall hardt skadde/drepte har vært stabilt de siste fire årene (2 stk i 2014). I perioden var utforkjøringer og møteulykker de mest vanlige uhellskategoriene, og det er i disse kategoriene det er flest hardt skadde og drepte. September, mars, juli, og november er månedene med flest ulykker, men generelt ligger vintermånedene høyt. Lørdag er den dagen i uka med mest ulykker. Her finner man også flest hardt skadde, og det er bilfører og bilpassasjer som er involvert i flest ulykker. Den mest utsatte aldersgruppen er år. Ellers er også høyere ulykkeforekomst i aldersgruppen og 45-54, samt i gruppen MC-ulykker forekommer hyppigst blant de yngste sjåførene (15-17). E16 som er den veien i Nord-Aurdal med flest ulykker og flest drepte/skadde. Ellers utmerker FV 51 seg som ulykkebefengt og med mange drepte/skadde. Kilde: Statens vegvesen, Ressursavdelingen, Trafikkteknikk og analyse ( ). 49 Skader og ulykker Folkehelseoversikt 2015

60 Antall ulykker fordelt på årstall Tabellen viser at antall ulykker og antall skadde i trafikken gikk kraftig ned i 2014 fra Det er først og fremst ulykker med lettere skadde som har hatt tilbakegang. Antall hardt skadde/drepte har vært stabilt de siste fire årene. Uhellskategori skadegrad Tabellen viser at i perioden var utforkjøringer og møteulykker de mest vanlige uhellskategoriene, og det er i disse kategoriene det er flest hardt skadde og drepte. Antall ulykker fordelt på måned Diagrammet viser at september, mars, juli, og november er månedene med flest ulykker, men generelt ligger vintermånedene høyt. Folkehelseoversikt 2015 Skader og ulykker 50

61 Trafikantgruppe skadegrad Tabellen viser at det er trafikantgruppe bilfører og bilpassasjer som er involvert i flest ulykker. Veg skadegrad Tabellen viser at det er E16 som er den veien med hyppigst ulykker og flest drepte/skadde. Ellers utmerker FV 51 seg som ulykkebefengt og med mange drepte/skadde. Garlivegen. Foto: Kristi Westerbø 51 Skader og ulykker Folkehelseoversikt 2015

62 6.3 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Sykehusinnleggelser etter ulykker Trafikkulykker Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser 80 personer innlagt i årlig gj.snitt av innleggelsene skyldtes hoftebrudd. 0 dødsulykker i veitrafikken i Nord-Aurdal i drepte i perioden Antall skadde i 2014 var 8. Av disse var 2 hardt skadde. I hele perioden var antall skadde 73 (12 hardt skadde). Indre faktorer: tidligere fall, medisinbruk, sykdommer, svekket gange og balanse, stillesittende liv, frykt for fall, mangelfull ernæring, svekkede kognitive funksjoner og syn Ytre faktorer: omgivelsesfaktorer (dårlig lys, glatte eller ujevne underlag, dårlig strøing om vinteren m.m.), dårlige sko og klær. Trafikkulykker kan skyldes blant annet høy fart, dårlige veiforhold, rus. Nedgangen i antall ulykker kan være et resultat av økt fokus på trafikksikringsarbeid i kommunen, bedre vegstandard osv. Nedgangen i 2014 kan også være tilfeldig. Viktig å se statistikken over tid. Tall generelt for landet viser også en nedgang i antall drepte i trafikken for Nasjonale tall til og med juni 2015 viser en fortsatt nedgang. sikkerhet/ulykkesdata ( ) Redusert funksjon og livskvalitet. Samfunnsøkonomiske konsekvenser (et hoftebrudd koster mellom og en million kroner det første året). Trafikkulykker er en samfunnsmessig stor kostnad, og kan ha stor påvirkning på livskvaliteten både for den enkelte som blir utsatt og dens familie. Folkehelseoversikt 2015 Skader og ulykker 52

63 6.4 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Skader og ulykker: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Brannøvelser på alle tjenesteområder i kommunen Trygt hjem for en 50-lapp (drosjeordning for ungdom) Sikkerhet barne- og ungdomsskolen: Gjennomgang av branninstruks med elevene, kontroll av pulter, stoler, inventar Rutiner og prosedyrer ved krise i barnehage og skole- «krisepermen» Utkjøring av gratis strøsand til eldre Fallforebyggende brosjyre for Nord-Aurdal Fallforebyggende trening på Frivilligsentralen Reseptordning for å kartlegge risiko for fall hos fysioterapeut Trygghetspakke for hjemmeboende trygghetsalarm med tilkoblet branndetektor Årlig kontroll av utelekeapparater NAK ble godkjent som trafikksikker kommune i 2015 Kommunen har utarbeidet en egen trafikksikringsplan (kommunedelplan) Kommunen har en egen trafikksikringsgruppe Trafikkurset 65+ arrangeres i samarbeid mellom eldreråd og pensjonistlag Skader og ulykker: Innspill til mulige fremtidige tiltak Utvidelse av strøsandprosjektet Kartlegging av årsaker til skader og ulykker i kommunen for å kunne prioritere de rette forebyggende tiltakene uten å redusere et positivt høyt aktivitetsnivå Tiltak som gjør det trygt å bevege seg i lokalsamfunnet, for eksempel følge opp handelsstanden/gårdeiere i forhold til strøing ved glatt føre Flere tiltak for unge bilførere som reduserer risiko for ulykker 53 Skader og ulykker Folkehelseoversikt 2015

64 7 HELSERELATERT ATFERD 7.1 Fysisk aktivitet I Ungdata-undersøkelsen fra 2013 kommer det frem at 80 % av elevene på NAUS trener minst en gang i uka (utenom skoletiden). Landsgjennomsnittet er på 79 %. På videregående svarer 66 % at de trener ukentlig. Dette ligger under landsgjennomsnittet som er på 73 %. 60 % på NAUS svarer at de er så fysisk aktive at de blir andpusten og svette minst tre ganger i uka, 43 % svarer det samme på Valdres videregående. Tendensen er at aktivitetsnivået synker med økende alder. I folkehelse og levekårsundersøkelsen for Valdres fra 2014 opplyser 49 % at de har lett fysisk aktivitet tre timer eller mer hver uke, mens 25 % rapporterer om hard fysisk aktivitet (svett/andpusten) tre timer eller mer hver uke. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet. Grunnlaget for gode aktivitetsvaner dannes i barneårene. Anbefalingene for barn og unge er minst 1 times daglig aktivitet med moderat til høy intensitet. Rapporten Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge viser at 91 % av 9-årige gutter og 75 % av 9-årige jenter oppfyller disse anbefalingene. Blant 15-åringene tilfredsstilte 54 % av guttene og 50 % av jentene anbefalingene. Det var mer aktivitet på hverdager enn i helgene. Med økende alder er det også en reduksjon i aktivitetsnivået. Fysisk inaktivitet gir negative konsekvenser både fysisk, psykisk og sosialt. Barn og ungdom har en mer stillesittende livsstil enn tidligere, og har behov for mer aktivitet. Kilde: Helsedirektoratet. Foto: Kristi Westerbø Folkehelseoversikt 2015 Helserelatert atferd 54

65 Nøkkeltall fra Ungdata for Nord-Aurdal ungdomsskole i forhold til helse og trivsel, Fysisk aktivitet og sosiale forskjeller Diagrammet viser andelen i prosent som trener hhv. lett og hard trening i mer enn 3 timer/uka i forhold til utdanningsnivå for Valdres-kommunene samlet. 55 Helserelatert atferd Folkehelseoversikt 2015

66 7.2 Kosthold I Nord-Aurdal oppgir 54 % at de spiser frukt og bær daglig, og 55 % at de spiser grønnsaker og salat daglig. 9 % oppgir at de daglig drikker brus/saft med sukker daglig, og 8 % at de daglig spiser søtsaker/kaker. 92,2 % oppgir at de spiser frokost hver dag, og 85,1 % sier de spiser middag hver dag. 49,6 % vurderer sitt eget kosthold som hovedsakelig sunt. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, Frokost: Menneskekroppen trenger påfyll av energi om morgenen for at kroppen skal fungere. Det kan være vanskeligere å konsentrere seg, og både humør og arbeidslyst kan bli dårligere når frokosten droppes. Brus/saft: Mange barn får i seg for mye sukker gjennom brus eller saft. En halv liter brus eller saft inneholder cirka 50 gram sukker. Det tilsvarer 25 sukkerbiter. Kilde: Matportalen.no, Helsedirektoratet. Kosthold og sosiale forskjeller Diagrammet viser andelen i prosent med daglig inntak av frukt/bær, grønnsaker og vann/farris i forhold til utdanningsnivå for Valdres-kommunene samlet. Folkehelseoversikt 2015 Helserelatert atferd 56

67 7.3 Tobakk og rus På NAUS oppgir 3 % at de røyker minst ukentlig, 6 % oppgir at de snuser minst ukentlig. Dette er tilsvarende landsgjennomsnittet. Det er også en tydelig stigende kurve fra 8.klasse til 10.klasse der 10.klassingene scorer høyest både på røyking og snusbruk. På Valdres Videregående er det 9 % som svarer at de røyker minst ukentlig mot landsgjennomsnittet som er på 10 %. 27 % svarer at de snuser minst ukentlig mot landsgjennomsnittet som er 19 %. På spørsmålet; Hvis du ønsker å få tak i marihuana eller hasj tror du at du klarer å skaffe det i løpet av to til tre dager, svarer 33 % på NAUS ja på dette sammenlignet med landsgjennomsnittet på 21 %. På Valdres Videregående er dette noe høyere med 38 %, men sammenlignet med landsgjennomsnittet er det lavere (41 %). Andelen som har brukt ulike rusmidler minst en gang de siste 12 måneder er på NAUS 5 %. Landsgjennomsnittet er på 4 %). På Valdres Videregående er det 5 % (Landsgj.snittet = 10 %). Folkehelse og levekårsundersøkelsen for Valdres fra 2014, viser at det er klare sosiale forskjeller i bruk av tobakk og rus. I undersøkelsen var det en lavere andel som rapporterer røyking (19 %) og snusing (9 %) enn på landsbasis (hhv. 24 og 14 %). Helsetjenesten i NAK opplever rus som en stadig større utfordring. Alkohol er det rusmiddelet som er årsak til de fleste rusrelaterte kontakter med helsevesenet. Her er det snakk om ulykker og hendelser hvor bruk av alkohol er årsak til at skade oppstår, akutte alkoholoverdoser, og langtidsvirkninger av et for høyt alkoholforbruk. Dette gjelder både innenfor psykisk og somatisk helse. Akutte hendelser der alkohol er involvert forekommer ikke sjelden hos personer under 18 år. Bruk av cannabis-stoffer har man et klart inntrykk av er relativt omfattende i Nord-Aurdal kommune. Disse personene er sjeldnere i kontakt med helsevesenet akutt på grunn av cannabisbruk, men man opplever ofte at denne rusbruken er en viktig del av totalbildet for mange, spesielt unge, med psykiske problemer. Bruk av hardere narkotiske stoffer f.eks. injiserende medikamenter forekommer også, men dette er ting man mer sporadisk opplever i legevaktsammenheng. Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 % av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. 57 Helserelatert atferd Folkehelseoversikt 2015

68 Nøkkeltall fra Ungdata for Nord-Aurdal ungdomsskole i forhold til tobakk og rus, 2013 Rusmidler og sosiale forskjeller Andelen i prosent som røyker, snuser og drikker mer enn 8 alkoholenheter/uke i forhold til utdanningsnivå for Valdres-kommunene samlet. Folkehelseoversikt 2015 Helserelatert atferd 58

69 Røyking, gravide: Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har vært høyt i Nord-Aurdal kommune, men viser nå en tilbakegang. 10 års glidende gjennomsnitt ga en andel på 28 % i 2008 og 21 % i Tilbakemelding fra helsestasjonen har vært at de ikke kjenner seg helt igjen i statistikken. På grunn av at statistikken viser glidende gjennomsnitt vil eventuelle forbedringer i de siste årene gi trege utslag på statistikken. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet. Det er en stor utfordring i folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen. Andelen røykere i befolkningen er på vei ned, men blant ungdom og unge voksne ser det ut til at snus har overtatt noe for røyking. Snus er ikke like helseskadelig som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. Vi har foreløpig ikke tall på snusbruken i kommuner. Medisinsk fødselsregister har tall på snusbruk, men disse opplysningene er underrapportert og derfor ikke egnet til statistikkformål. Røyking, gravide kvinner, Tabellen viser andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 10-årsperioder (2006 og 2007 er ekskludert pga. teknisk feil ved innrapportering disse årene). Andel i prosent, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 59 Helserelatert atferd Folkehelseoversikt 2015

70 7.4 Tidsbruk på ulike medier 72 % i Valdres ser TV i én time eller mer hver dag, 275 leser aviser, ukeblader og bøker i én time eller mer, 105 er på sosiale medier i én time eller mer, og 14 % surfer på nettet i én time eller mer. Det er forskjeller ut fra alder og utdanning: - De eldste (67+) ser mest på TV og leser mest i aviser, ukeblad og bøker. - De yngste (16-34 år) er oftest på sosiale medier og surfer mest på nettet. - De med lavere utdanning ser mest på TV, og de leser mest (ukeblad, aviser, bøker). Tid brukt på å se Tv på en vanlig dag Tid brukt på sosiale medier en vanlig dag Folkehelseoversikt 2015 Helserelatert atferd 60

71 7.5 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Fysisk aktivitet Kosthold Tobakk og rus Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser 2013: 80 % av elevene på NAUS og 73% av elevene på VVG rapportere at de trener minst en gang i uka. 25% av de voksne rapporterer om hard fysisk aktivitet tre timer eller mer i uka. Tydelig sosial gradient. 2014: 55% spiser grønnsaker daglig, og 8% spiser søtsaker daglig. 49,6% vurderr sitt eget kosthold som hovedsaklig sunt. 2014: 92,2% oppgir at de spiser frokost hver dag. Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet var 21% i 2013 (10 års glidende gj.snitt). Gradvis nedgang etter 2008, men over landsgjennomsnittet (14%) 19% opplyste om at de røyker, og 9% at de bruker snus lavere enn landsgj.snittet. Tydelig sosiale gradient på både røyk, snus og alkoholforbruk. (levekårsunder-søkelsen -14) Tid foran skjerm, kjøring til og fra aktiviteter, mye organisert aktivitet mindre hverdagsaktivitet. Foreldre mer inne med barn, mye fokus på sikkerhet og redsel for å gi utfordringer ute. Tilrettelegging i nærmiljøet, vane, oppvekst Økt tilgang økonomi og tilgjengelighet. Mange lavinntektsfamilier, kultur og arv Dårlig motorikk. Utvikling av livsstilssykdommer på sikt. Dårligere tannhelse. På sikt utvikling av livsstilssykdommer. Uten frokost dårligere konsentrasjon, humør og arbeidslyst. Nedgang gir mindre risiko for luftveissykdommer (astma, emfysem, bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom), kreft og hjerte- karsykdommer og redusert dødelighet. Røyking under graviditet kan bl.a. føre til lav fødselsvekt og større risiko for luftveisinfeksjoner hos barna. Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Tidsbruk på ulike medier 16,8% i NAK ser på tv mer enn 3 timer, 10,3% er på sosiale medier mer enn 1 time per dag. Klima, sosiale medier er inn, økt underholdningstilbud på tv/netflix osv, For mye bruk av tv/data/mobil kan påvirke søvnkvaliteten, og kan være en medvirkende årsak til inaktivitet 61 Helserelatert atferd Folkehelseoversikt 2015

72 7.6 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Helserelatert atferd: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Kontinuerlig arbeid med utvikling av sosial kompetanse hos barn i barnehagen og på skolen Fokus på sunne måltider med frukt og grønt i barnehage Brusfri kantine Kosthold skole: Tilbud om kjøp av frukt og melk i skolen, forbud mot rusmidler på skolene i kommunen Barnas dag på Valdres folkemuseum for barnehagen Aktivitetsdager i barnehage og skole Trivselslederprogrammet- friminuttsaktiviteter i barne- og ungdomsskolen Valgfag «fysisk aktivitet og helse», «natur og miljø» og «sal og scene» Leirskole 7. klasse «Merket for livet» for 10.trinn Friluftsliv turer vår, høst, vinter i regi av barnehage og skole Kulturskole med omfattende tilbud Gjennom midler fra Gjensidigestiftelsen på 3,3 mil har Nord-Aurdal fått skiltet ca 30 nye turer, og lagt ut ca 2 km med klopper på ulike turstier. Årlig sommervandringskonkurranse i regi av kommunen tilrettelegging av turer med skilting, kart og skårkort gratis krus til alle som samler nok poeng. Egen konkurranse tilpasset barnehagene. Folkehelseblogg i Avisa Valdres Frisklivssentral: kosthold, trenings- og røykesluttveiledning/kurs Aktivitetskalender Årlig markering av «Verdens aktivitetsdag» - samarbeid mellom Frivilligsentralen og Frisklivssentralen Aktiviteter i regi av lag og foreninger Seniordans, middager ol i regi av frivilligsentralen Matombringing til hjemmeboende Nattravnsordning bl.a. som del av det rusforebyggende arbeidet (foreldre) Intensivert forebyggende arbeid mot rus kommunalt rusteam i NAV Regional rusmiddelpolitisk handlingsplan ØPP forebyggingsprogram av tidlig alkoholdebut hos ungdom Egen ungdomskonsulent i NAV Helserelatert atferd: Innspill til mulige fremtidige tiltak Flere aktivitetstilbud til barn og unge som er lite fysisk aktive Øke innsatsen på de som er inaktive, men som ønsker å bli aktive (gjelder ca 75 % av de inaktive) gjennom flere lavterskelaktiviteter. Bruke Valdres Storhall aktivt i å få flere i aktivitet (fra så mange brukergrupper som mulig) Skape økt bevissthet hos befolkningen om hvor stor påvirkning egne valg her på egen helse Skape mer fokus og bevisstgjøring på de sosiale forskjellene innen helseatferd Folkehelseoversikt 2015 Helserelatert atferd 62

73 8 HELSETILSTAND 8.1 Selvopplevd helse (well being) Helsetilstanden varierer etter grad av utdanning og inntekt man har. I Nord-Aurdal angir 75% at helsa er god eller meget god. 90,2% opplever ofte eller nesten alltid at de har et godt liv (87% gjennomsnitt i Valdres). I forhold til subjektiv grad av velvære og tilfredshet er det de over 67 år som skårer høyest. Det subjektive elementet ved vurdering av selvopplevd helse har den utfordring at vurderingen vil variere fra person til person. Egenvurdering av helse er likevel ansett som en viktig helseindikator. Hvordan en person vurderer sin egen helse, gir god informasjon om forbruk av helsetjenester, framtidig sykelighet og dødelighet. Folkehelserapporten 2014 viser til at de som vurderer egen helse som god, lever lengre enn de som vurderer den som dårlig. 8.2 Helsetilstand etter utdanning og inntekt Grad av velvære - Valdres-kommunene samlet Snitt for Nord-Aurdal: 16,05. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

74 8.3 Fødselsvekt Fødselsvekt: I Nord-Aurdal kommune har antall fødte med høy fødselsvekt gått litt ned de siste 15 årene (glidende gjennomsnitt). I 2013 var andelen i NAK 3,9 %, mens det i Oppland var 3,3 %. Antall fødte med for lav fødselsvekt har gått litt opp de siste årene. Fødselsvekt er forårsaket av flere faktorer; fra genetiske faktorer til forhold under svangerskapet (bl.a. mors vekt). Høy fødselsvekt er forbundet med økt risiko knyttet til selve fødselen. Høy fødselsvekt kan også være en risikofaktor for senere overvekt, diabetes og muligens visse kreftformer. Lav fødselsvekt er en vesentlig risikofaktor for barns utvikling og helse. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Høy og lav fødselsvekt Andel fødte med høy eller lav fødselsvekt i Nord-Aurdal kommune, Oppland fylke og hele landet. Andelen er beregnet i prosent av alle fødte med fødselsvekt > 500 gram. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 8.4 Overvekt Helsestasjonene gjennomfører årlig veiing av 3. og 8.klassingene. Resultater her viser at ca 21,2 % av 3.klassingene og 18,5 % av 8.klassingene har ISO-KMI over 25 (overvekt). 4,5 % av 3.klassingene og 3 % av 8.klassingene har ISO-KMI over 30 (fedme). ISO-KMI er KMI verdier tilpasset barn under 18 år. Bruk av ISO-KMI er noe omdiskutert, og kan ikke brukes utelukkende for å vurdere overvekt hos barn og unge, da beregningen ikke tar hensyn til ulike kroppstyper. Over 53 % av befolkningen i NAK har KMI over 25. (Normal KMI er mellom 20-25). 14,0 % har KMI over 30 (fedme). Dette ligger langt over landsgjennomsnittet, som er 10 % Ved sesjon for menn i perioden , var andelen med overvekt og fedme over 25 %. Dette er likt med landsgjennomsnittet. Andelen med KMI over 30 (fedme) var 8,1 %. Her var landsgjennomsnittet 7,3 %. Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 64

75 Overvekt og fedme kan i tillegg til økt risiko for utvikling av livsstilssykdommer, også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar KMI-grense for når sykdomsrisikoen øker eller faller siden overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Kilde: Folkehelseinstituttet. KMI Tabellen viser andel av befolkningen med KMI (BMI) verdi under 25 (normalvektig), (overvekt) og 30+ (fedme). Kilde: SSB 2014 Trivselsvekt Tabellen viser selvopplevd trivselsvekt (andel i prosent). Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland Forventet levealder og dødsårsaker I Nord-Aurdal kommune er forventet levealder for kvinner 80,5 år, mens det på fylkesnivå og landsnivå er henholdsvis 82,0 og 82,3 år. Forventet levealder for menn i Nord-Aurdal kommune er 76,9. For Oppland fylke er tallet 77,4 år, mens det på landsbasis er 77,9 år. Det er sosiale forskjeller hva gjelder levealder, der de med lavest utdanning har gjennomsnittlig kortere levealder. Som et eksempel vil en kvinne med høyere utdanning leve i gjennomsnitt 84,33 år, mens en mann med kun grunnskole vil i gjennomsnitt leve til han blir 75,32 år. For både menn og kvinner skiller det ca 5 leveår mellom de med kun grunnskole og de med høyere utdanning. 65 Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

76 Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. Når man skal vurdere befolkningens levealder, kan det være nyttig å se det i sammenheng med statistikk over dødsårsaker. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Forventet levealder Diagrammet viser forventet levealder ved fødsel i Nord-Aurdal kommune, Oppland og landet som helhet, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (glidende gjennomsnitt) for perioden Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 66

77 Forventet levealder, leveår kvinner Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Forventet levealder etter utdanningsnivå Tabellen viser forventet levealder etter utdanning for Nord-Aurdal kommune, Oppland fylke og landsgjennomsnittet. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt for perioden Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 67 Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

78 Dødsårsaker (dødelighet 0-74 år) Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, fordelt på ulike dødsårsaker, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 10- årsperioder). Til venstre: , til høyre: Diabetes Diabetesmedisiner, brukere år: Nord-Aurdal kommune har hatt en gradvis økning i bruk av diabetesmedisiner fra 2007 til 2013, med en avflatning på slutten av perioden. I perioden var det årlige gjennomsnittet på 25 per 1000 dvs. at 103 personer brukte disse medikamentene. I forhold til Oppland og landsgjennomsnittet ligger vi en god del lavere. Det er en høyere andel menn enn kvinner som bruker medikamentene i Nord-Aurdal (61 menn og 42 kvinner). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret, og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 68

79 Bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 8.7 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Medikamenter mot KOLS og astma: Nord-Aurdal kommune har ligget lavt i bruk av disse medikamentene i aldersgruppen år sammenlignet med andre kommuner, men det har vært en jevn økning siden Det er langt flere kvinner enn menn per 1000 som bruker disse medikamentene i Nord-Aurdal (105,3 kvinner, 59,4 menn). Bruk av spesialisthelsetjenesten: I perioden var det rundt 7 personer over 45 år som årlig hadde dag-, eller døgnopphold i spesialisthelsetjenesten med diagnosen KOLS. Dette er godt under landsgjennomsnittet og tall for Oppland. (obs: små tall) 69 Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

80 Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 20 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Om lag nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. Bruk av KOLS og astma medikamenter, år, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 70

81 8.8 Hjerte- og karsykdommer Medikamenter mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), brukere 0-74 år: I NAK har det vært en økning i bruk av disse medikamentene fra 2007 til NAK ligger spesielt høyt i andelen kvinner som brukte disse medikamentene i årlig gjennomsnitt i perioden , i forhold til landsgjennomsnittet; 152 kvinner og 144,6 menn per 1000 mot landsgjennomsnittet som var 134,3 kvinner og 140,1 menn per Kolesterolsenkende medikamenter, brukere 0-74 år: Det har det vært en gradvis økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter fra 2007 til 2013 (fra 76,9 til 90 personer per 1000 innbygger). Det var noen flere menn (97,9) enn kvinner (81,7) per 1000 som brukte disse medikamentene i årlig gjennomsnitt i I forhold til landsgjennomsnittet (79,2) ligger NAK høyt, men litt under Sel (93,2), og langt under Østre Slidre (115,3). Bruk av primærhelsetjenesten: I perioden hadde 855 personer fra Nord-Aurdal kommune som var i kontakt med fastlege eller legevakt, en hjerte- og karsykdomsdiagnose. For personer i aldersgruppa år utgjør dette 289,5 per 1000 innbyggere med en hjerte- og karsykdomsdiagnose. Bruk av spesialisthelsetjenesten: I perioden skyldtes 131 (74 menn, 57 kvinner) innleggelser i årlig gjennomsnitt hjerte- og karsykdommer. Dødelighet, 0-74 år: Nord-Aurdal ligger forholdsvis høyt i dødelighet pga. hjerte- og karsykdommer, og spesielt de siste årene. Det var en gradvis reduksjon fram til 2010, men etter det har dødeligheten i kommunen igjen økt. Dødeligheten for kvinner ligger høyere over landsgjennomsnittet enn det menn gjør, men begge kjønn har hatt en økning de siste årene. Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Kilde Folkehelseinstituttet Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Hvorfor Nord-Aurdal ligger noe høyt statistisk sett på hjerte- karsykdommer er vanskelig å gi en sikker forklaring på. I følge legene kan noe trolig skyldes at folk i kommunen har et mer typisk innlands-kosthold med mer animalsk fett. En del kan også skyldes tilfeldige variasjoner i statistikken grunnet små tall, der få tilfeller får store utslag. 71 Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

82 Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 72

83 Bruk av primærhelsetjenesten hjerte- /karlidelser , kjønn samlet Antall unike personer 0-44 år og år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Bruk av spesialisthelsetjenesten hjerte-/karlidelser, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 73 Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

84 Dødelighet hjerte-/karsykdom, Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 8.9 Smerter Smertestillende medikamenter, brukere 0-74 år: Den totale bruken av smertestillende medikamenter på resept fra 2007 til 2013 i Nord-Aurdal kommune har vært relativ stabil. Det er en høyere andel kvinner enn menn som tar ut resept på smertestillende. I perioden (årlig gjennomsnitt) ble det hentet ut minst en resept av 1342,3 personer i kommunen. Ikke reseptbelagte smertestillende er ikke med i denne statistikken. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet. Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 2009) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak. Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 74

85 Bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank Muskel- skjelettlidelser Bruk av primærhelsetjenesten: 1645,3 personer med diagnose muskel- skjelettplager eller - sykdommer (ikke brudd) fra Nord-Aurdal kommune var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Det tilsvarte 269,6 personer per 1000 innbyggere. Landsgjennomsnittet er 258 personer per 1000 innbygger. Oppland fylke ligger høyt med 277 personer per I følge legene er muskel/skjelett-plager sammen med psykiske lidelser, de to store diagnosegruppene for helsetjenesten i NAK. Det er vanskelig å gi en enkel forklaring på hvorfor det er slik. Imidlertid vet vi at svært stor andel av arbeidsplassene i kommunen har varierende grad av fysisk belastning; landbruksnæringen bygg/anlegg helsevesen, og man kan trolig oppnå mye ved å i større grad vektlegge arbeid med forebygging av slike slitasjeskader. Muskel- og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til bruk av både tradisjonelle og alternative helsetjenester og -tilbud. Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, nr23/2010. Muskel- og skjelettlidelser, sammen med psykiske lidelser, er den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge. Fysisk aktivitet kan forebygge muskel- og skjelettlidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet 75 Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

86 8.11 Psykiske lidelser Medikamenter mot psykiske lidelser, brukere 0-74 år: Bruken av antidepressiva, antipsykotika, sovemidler og beroligende midler har vært relativ stabil fra 2007 til ,7 personer 522 kvinner og 340,7 menn hentet ut minst en resept i perioden (årlig gjennomsnitt). Bruk av primærhelsetjenesten: 908,3 personer fra Nord-Aurdal kommune med diagnose psykiske symptomer eller lidelse var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Per 1000 innbygger utgjør dette 155,9. Landsgjennomsnittet er 138,5 og i Oppland er tallet 151,8. Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet. Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Kilde: Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven). Bruk av primærhelsetjenesten, Antall unike personer 0-44 år og år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 76

87 Bruk av midler mot psykiske lidelser, (diagnosegruppe N05A, N06A, N05C, N05B) Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Bruk av antidepressiva, (N06A) Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 77 Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

88 Bruk av sovemidler og beroligende midler, (N05B, N05C) Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank Smittsomme sykdommer Vaksinasjonsdekning: Vaksinasjonsdekningen er god i Nord-Aurdal kommune, men viser en synkende tendens i forhold til landsgjennomsnittet. Avhengig av type vaksine lå dekningen i NAK på mellom 91,2 og 93,2 % i årlig gjennomsnitt i perioden Landsgjennomsnittet var 93,1-94,7 % i samme periode. Mye av forklaringen bak de siste års lavere dekningsgrad skyldes underrapportering på vaksinasjoner grunnet kapasitetsproblemer på helsestasjonen. I følge helsesøstertjenesten er vaksinasjonsdekningen i NAK rett under 100 %. Meldte smittsomme sykdommer: Det er totalt sett få smittsomme sykdommer som blir meldt til Folkehelseinstituttet (lovpålagte meldinger) i Nord-Aurdal. Unntaket er genitale chlamydiainfeksjoner. I 2013 var antall tilfeller 14. Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 78

89 Smittsomme sykdommer er ikke lenger det største folkehelseproblemet i Norge, men for å holde disse sykdommene i sjakk, er det svært viktig å opprettholde et godt smittevern og et effektivt vaksinasjonsprogram. Kilde: Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsdekning, Andelen barn som er fullvaksinerte mot henholdsvis meslinger, kusma, røde hunder (MMR), kikhoste, difteri, stivkrampe og polio ved henholdsvis 2 og 9 års alder, i prosent av alle barn i aldersgruppen 2 år og 9 år. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 5-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 79 Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

90 MSIS meldinger smittsomme sykdommer 2013 (antall tilfeller) Sykdom Nord-Aurdal Østre Slidre Sel Oppland fylke Brucellose Campylobacteriose Chlamydiainfeksjon, genital E. coli-enteritt Giardiasis Hepatitt A Hepatitt B, akutt Hepatitt B, kronisk Hepatitt C Influensa, med pand. potensiale Kikhoste Malaria MRSA-infeksjon MRSA-smittebærertilstand Nephropathia epidemica PRP infeksjon/smittebærertilstand Salmonellose Syfilis Syst. Gr. A streptokokksykdom Syst. Gr. B streptokokksykdom Syst. H. influensasykdom Syst. Pneumokokksykdom Tularemi Virale infeksjoner i sentralnervesystemet Yersinose Tabellen viser antall tilfeller diagnostisert i 2013 for Nord-Aurdal, Østre-Slidre, Sel og Oppland. Kilde: Folkehelseinstituttet, MSIS. Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 80

91 8.13 Kreft Nye tilfeller av kreft: Antall nye krefttilfeller per i Nord-Aurdal kommune etter 1995 har gradvis økt, med en liten nedgang de siste årene. I perioden var det 41 personer i kommunen som fikk diagnosen kreft (nye tilfeller) i årlig gjennomsnitt. Antall tilfeller fordelte seg likt på menn og kvinner. Kreftdødelighet, 0-74 år: Dødelighet pga. kreft har vært relativ stabil etter 1995 i Nord-Aurdal kommune. Det er svært små tall og statistisk vanskelig å sammenligne. Antall dødsfall i årlig gjennomsnitt er 8,5 stk. Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 1950 til i dag (dødsfall per innbyggere korrigerer for økt levealder). Kreftforekomsten har økt. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Kilde: Folkehelseinstituttet. Nord-Aurdal kommune er kjent belastet av utbredte radonforekomster. Radon kan være en disponerende faktor for utvikling av lungekreft. Risikoen øker relativt mye dersom man røyker. I tillegg til dette vet vi at deler av Valdres ble eksponert for relativt mye radioaktivt nedfall i forbindelse med Tsjernobyl-ulykken. Tross disse ugunstige faktorene for Valdres-regionen er det vanskelig å påvise høyere forekomst av lungekreft eller andre kreftformer sett i forhold til landet for øvrig. Statistikk vil imidlertid alltid være vanskelig når vi ser på relativt små befolkningsgrupper. Nye krefttilfeller Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 81 Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

92 Nye krefttilfeller , totalt alle krefttyper Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Dødelighet kreft, Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 82

93 8.14 Sykehusinnleggelser generelt Antall pasienter per 1000 som ble innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske avdelinger fra Nord- Aurdal kommune var relativt stabilt de siste årene, og ligger litt over landsgjennomsnittet, men nesten likt med Oppland. I årlig gjennomsnitt i perioden dreide det seg om 1126 personer fra kommunen. Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Antall sykehusinnlagte kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Kilde: Folkehelseinstituttet. Somatiske sykehusinnleggelser, antall personer, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Standardiserte tall. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Tallene omfatter ikke opphold av friske nyfødte eller keisersnitt/forløsning. Standardiserte tall. Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 83 Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

94 8.15 Tannhelsa Tannhelsa i Nord-Aurdal er god, og har bedret seg de siste årene. Kommunen ligger ganske likt med Oppland generelt i andel som aldri har hatt behov for behandling, og Oppland ligger litt bedre an i alle aldersklassene enn landet generelt. Antall friske tenner hos 18-åringene var for Nord-Aurdal 24 dette er likt med Oppland. Fylkestannlegen påpeker at det er små tall, og at statistikken kan variere mye fra år til år, men at hans inntrykk er at tannhelsa blant de unge i Nord-Aurdal kommune jevnt over er god. Den største tilveksten av hull i tennene skjer blant ungdommen, og man trenger satsing på disse. Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Oppland I Folkehelse og levekårsundersøkelsen fra 2014 kom det fram at 79,5 % av den voksne befolkningen i Nord-Aurdal vurderer sin egen tannhelse for å være enten meget god eller god. 93,5 % oppgir at de har god nok økonomi til nødvendig tannbehandling hos tannlege. De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få hull i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Kilde: Folkehelseinstituttet. Andel av årskullet som aldri har hatt hull/behov for behandling, åringer 12-åringer 18-åringer Nord-Aurdal 76 % 58 % 24 % Sel 79 % 67 % 22 % Øystre-Slidre 90 % 78 % 22 % Oppland 86 % 62 % 22 % Hele landet 82 % 60 % 21 % Tabellen viser tannhelsa til 5,12 og 18 åringer i forhold til andel (i prosent) som ikke har hatt behov for behandling Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Oppland. Andel av årskullet som aldri har hatt hull/behov for behandling, åringer 12-åringer 18-åringer Nord-Aurdal 82 % 47 % 7 % Oppland 84 % 56 % 16 % Tabellen viser tannhelsa til 5,12 og 18 åringer i forhold til andel (i prosent) som ikke har hatt behov for behandling Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Oppland. Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 84

95 Har du/dere økonomi til å betale for undersøkelse og behandling hos tannlege? Tabellen viser til andel med økonomiske grunner til udekket behov for tannlegehjelp. Kilde: SSB 2011 i Folkehelse og levekår i Oppland, Hvordan vurderer du din egen tannhelse? Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland, Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

96 8.16 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Selvopplevd helse I Nord-Aurdal angir 75% at helsa er god eller meget god. 90,2% opplever ofte eller nesten alltid at de har et godt liv. Det er de over 67 år som opplever høyest grad av tilfredshet og velvære. Helsetilstanden varierer etter grad av utdanning og inntekt man har. Egenvurdering av helse er ansett som en viktig helseindikator. Hvordan en person vurderer sin egen helse, gir god informasjon om forbruk av helsetjenester, framtidig sykelighet og dødelighet. Fødselsvekt Andel med høy fødselsvekt har gått litt ned de siste årene. I 2013 var prosentandelen 3,9, mens det i Oppland var 3,3. Fødselsvekt er forårsaket av flere faktorer, fra genetiske faktorer til forhold under svangerskapet (bl.a. mors vekt). Høy fødselsvekt kan også være en risikofaktor for senere overvekt, diabetes og muligens visse kreftformer. Lav fødselsvekt er en vesentlig risikofaktor for barns utvikling og helse. Overvekt Mye tyder på at overvekt blant barn og unge er et problem i kommunen, og at også blant den voksne delen av befolkningen sliter mange med overvekt og fedme. Aktivitetsnivå, kosthold, den sosiale arv, tilgang på aktivitets- og fritidstilbud, genetiske årsaker Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter, enkelte kreftsykdommer og psykiske helsekonsekvenser. Forventet levealder Forventet levealder for kvinner er i NAK 80,5 år og for menn 76,9. På landsnivå er den hhv 82,3 og 77,9 år. Det er klare sosiale forskjeller. Forventet levealder kan si noe om helsetilstanden i befolkningen, og hvordan den er fordelt. Kroniske sykdommer generelt Se de forskjellige lidelsene under. Økning i bruk av medikamenter kan bety flere med lidelser, flere som fanges opp enn tidligere eller endret retningslinjer for behandling eller en kombinasjon. Alle kroniske sykdommer kan medføre redusert livskvalitet, økte kostander for den enkelte og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Diabetes (sukkersyke) Gradvis økning i bruk av medisiner mot diabetes type 2 fra 2007 til personer i årlig gj.snitt Ligger lavere enn Oppland fylke generelt. Arv, overvekt, for lite fysisk aktivitet. Skade av blodårer og indre organer, økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon, nyresvikt, nedsatt syn, nedsatt følsomhet i beina, impotens hos menn. Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 86

97 Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Hjerte- og karsykdom Økning i bruk av medikamenter mot hjerte- og karsykdommer fra 2007 til 2013, 297 per 1000 innbyggere i årlig gj.snitt i perioden Økning i bruk av kolesterol-senkende medikamenter fra 2007 til 2013, 90 personer per 1000 innbygger i årlig gj.snitt Landsgj.snitt var 79,2 855 personer hos fastlege / legevakt med diagnose hjerte-karsykdom , årlig gj.snitt. 131 innleggelser i spesialisthelsetjenesten samme periode. NAK har ligget høyt de siste årene på dødelighet 0-74 år, men obs: små tall som gir store utslag. (6-7 personer i året) Arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. For tidlig sykdom og død. Lungesykdom NAK ligger lavt i bruk av medikamenter mot kronisk obstruktive lungesykdommer og astma, men med en jevn økning fra 2007 til 2013, 165 personer per 1000, årlig gj.snitt Flere kvinner enn menn. 7,3 personer over 45 år innlagt i spesialisthelsetjenesten med KOLS , årlig gj.snitt. Røyking, luftforurensning i arbeidsmiljøet eller utendørs, arvelige faktorer, allergi og overfølsomhet. Pustebesvær, hoste, tretthet, psykiske og sosiale konsekvenser. Smerter Stabil bruk av smertestillende medikamenter på resept fra 2007 til 2013, 1342,3 personer, årlig gj.snitt Mange lidelser kroniske muskelskjelettlidelser er blant de vanligste smertetilstandene. Kroniske smerte-tilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Muskelskjelettlidelser 1645,3 personer med diagnosen hos fastlege eller legevakt, årlig gj.snitt Arv, over-, under- og feilbelastning, skader. Redusert livskvalitet, sykefravær, uføretrygd. Psykiske lidelser Stabil bruk av medikamenter mot psykiske lidelser (anti-psykotika, antidepressiva, sovemidler og beroligende midler) fra 2007 til 2013, 522 kvinner og 341 menn, årlig gj.snitt ,3 personer hos fastlege / legevakt i Ligger godt over Oppland og landet generelt. Tap av nære relasjoner, samlivsbrudd, konflikter, psykiske plager, rusmisbruk eller vold i familien, mobbing på skolen, digital mobbing, ensomhet, traumatiske opplevelser, arvelige faktorer. Nedsatt arbeidsevne, sykefravær, uføretrygd, større dødelighet. Konsekvenser for barn. 87 Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

98 Smittsomme sykdommer Kreft Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Vaksinasjonsdekning mellom 91,2 og 93,2% for barn 2 og 9 år, , årlig gj.snitt. Noe lavere en landsgjennomsnittet. Totalt sett få meldinger til Folkehelseinstituttet. Unntaket er genitale chlamydia-infeksjoner, antallet i 2013 var 14 tilfeller. Gradvis økning i antall nye krefttilfeller etter 1995, med en liten nedgang de siste årene. 41 nye tilfeller i årlig gj.snitt Stabil kreftdødelighet fra 1995 til 2012, 8,5 i årlig gjennomsnitt. Chlamydia ubeskyttet sex, manglende kunnskap. Utvikling av kreft: Livsstilsfaktorer som røyking, stoffer i miljøet, fedme, kosthold, alkohol, infeksjoner og fysisk aktivitet påvirker kreftrisiko Chlamydia problemer med å bli gravid og større risiko for graviditet utenfor livmoren. Lidelser og kostnader. Stabil dødelighet: bedre behandling, tidlig oppdagelse. Sykehus innleggelser generelt 1126 personer fra Nord-Aurdal kommune ble i årlig gj.snitt innlagt (dagog døgnopphold) i somatiske avdelinger. Ligger litt over landsgjennomsnittet. Tannhelse 76 % av 5-åringene, 58 % av 12-åringene og 24 % av 18-åringene hadde ikke hatt behov for fyllinger i ,5% i NAK syns de har økonomi til å betale for tannlegebehandling God informasjon fra helsestasjon helt fra fødsel av. Ny tannklinikk i kommunen med moderne utstyr. Prisnivå på tannlegetjenester Sosiale forskjeller i tannhelsa Folkehelseoversikt 2015 Helsetilstand 88

99 8.17 Ressurser - helsefremmende og forebyggende tiltak Helsetilstand: Helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Rådgivende samtaler / helseundersøkelser, helsestasjon og skolehelsetjeneste Gruppesamtaler i grunnskolen, skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Barselgruppe Gruppetrening for kronikere i regi av Frisklivssentralen Tidlig innsats for barn utsatt for risiko, helsestasjon og barnevern Kartlegging av depresjon etter fødsel - helsestasjon (EPDS-kartleggingssamtaler) Barnevaksinasjonsprogram, helsestasjon Vaksinering av utsatte grupper, reisevaksinering og yrkesvaksinering helsestasjon Valdres Lokalmedisinske Senter (VLMS) intermediære senger og ø.hj. senger (KAD) Brukerutvalg i VLMS Etablert legeutvalg under VLMS med bl.a. samhandlingsreformen og innleggelser som tema Trygghetspakke for hjemmeboende trygghetsalarm med tilkoblet branndetektor. Helsetilstand: Innspill til mulige fremtidige tiltak Videreutvikle «tidlig samordna innsats» for barn- én dør inn ved sammensatte utfordringer Videreutvikle samarbeidet mellom friskliv, helsesøstertjenesten og fysioterapitjenesten 89 Helsetilstand Folkehelseoversikt 2015

100 9 OPPDATERINGER OG VEDLEGG 9.1 Årshjul oppdateringer Oppdatering folkehelseoversikten Folkehelsekoordinator i NAK har ansvar for: den løpende oppdateringen av oversikten. å involvere virksomhetslederne, folkehelsekomiteen og andre aktuelle for å sikre en bred forankring Det igangsettes en bredere prosess for oppdatering og kompetanseheving i kommunen hvert 4. år i forkant av planstrategiarbeidet. Innvandring, personer som bor alene, lavinntekt, arbeidsledighet, uføretrygd, mottakere av sosialhjelp, utdanning, frafall videregående skole, drikkevann, trivsel og mobbing i skolen, røyking bruk av medikamenter, fastlege og spesialisthelsetjenesten i tillegg til dødelighet ved diverse sykdommer, smittsomme sykdommer (Folkehelseinstituttet) Trafikkulykker (SSB) Befolkningsfremskrivning (SSB) Barnevern (SSB) Inn- og utflytting (SSB) Antall levendefødte (SSB) Folkemengde, separasjoner, sykefravær (SSB) Trivsel og mobbing grunnskole (skoleporten) Tannhelse (Fylkestann-helsetjenesten i Oppland) Ressurser (kommunen) Påvirkningsfaktorer og helseutfordringer barn, unge og gravide (Helsestasjonen, skolehelsetjenesten, jordmortjenesten) Folkehelseoversikt 2015 Oppdateringer og vedlegg 90

101 9.2 Folkehelsebarometer for Nord-Aurdal kommune 2015 I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. I figuren og i tallkolonnene tas det hensyn til at kommuner og fylke kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning sammenlignet med landet. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans. For å se hele folkehelseprofilen; 91 Oppdateringer og vedlegg Folkehelseoversikt 2015

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Folldal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk.

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6 Kunnskapsgrunnlag Folkehelse Ringebu kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 2.1 Levekårsundersøkelsen i Oppland 6 2.2 Oppdatering 6 3

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Hvorfor? Hva? Hvordan? Hovedfunn Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen

Detaljer

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder På folkehelseverkstedet 1. april 2016 med bakgrunn i data fra folkehelseoversikten og egne erfaringer vurderte deltakerne følgende til å være hovedutfordringer/-

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune 2013 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold,

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune 215 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gausdal kommune Oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING...

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Valdres

Presentasjon av noen av funnene i Valdres Presentasjon av noen av funnene i Valdres v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Folkehelseoversikt Lom / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1 2 Har det betydning for budsjettarbeidet å vite hvordan innbyggerne i Fauske har det? 3 Sitat: «Det er blant annet denne informasjonen som

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene

Presentasjon av noen av funnene Presentasjon av noen av funnene v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Folkehelsearbeid i Sortland «Den Blå Byen».

Folkehelsearbeid i Sortland «Den Blå Byen». Innholdsfortegnelse Organisasjonskart Rollebeskrivelse Rådmannen Styringsgruppe Folkehelsekoordinator Ledere av arbeidsgrupper Eksterne referanser Interne referanser Fremdriftsplan med milepæler Innhold

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Folkehelseoversikt Vågå / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune.

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune. Regionalenheten Øystre Slidre kommune Bygdinvegen 1989 2940 HEGGENES Vår ref.: 201404134-4 Lillehammer, 9. februar 2015 Deres ref.: SYVHAN - 14/6486 Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Folkehelseoversikten Roa,3.2.2016 Arkiv: 14/1234-10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og lovgrunnlag...4 2. Sammendrag de største folkehelseutfordringer i Lunner...6

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016-2019

OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016-2019 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 216-219 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 216-219 Forord Samfunnsutvikling er en av kommunes viktigste oppgaver. Vi skal legge til rette

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 05.05.2015 08:16 Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 Guro R. Kvam April 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2018 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Statistikk og oversikter... 5 1.1 Befolkningssammensetning... 5 1.2 Oppvekst- og levekårsforhold...

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet 16.3.215 v/wibeke Børresen Gropen, samfunnsplanlegger og Ane Bjørnsgaard, folkehelsekoordinator www.oppland.no

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet 16.3.215 v/wibeke Børresen Gropen, samfunnsplanlegger og Ane Bjørnsgaard, folkehelsekoordinator www.oppland.no

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer