Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015

Transkript

1 :16 Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 Guro R. Kvam April 2015

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Befolkningsutvikling Befolkningsframskriving Etnisitet En-personhusholdninger OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Lavinntekt husholdninger Inntektsulikhet Arbeidsledighet Nedsatt arbeidsevne Sykefravær Uføretrygd Utdanningsnivå Frafall videregående skole Skilsmisser Barnevern FYSISK, BIOLOGISK OG KJEMISK MILJØ Drikkevannskvalitet Andre fysiske og kjemiske miljøfaktorer PSYKOSOSIALT MILJØ Valgdeltakelse kommunevalg Trivsel, mestring og mobbing barn og unge SKADER OG ULYKKER Sykehusinnleggelser etter ulykker Hoftebrudd HELSERELATERT ATFERD Røyking og bruk av snus Rusmidler Fedme og overvekt HELSETILSTAND Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Psykiske lidelser Kreft Sykehusinnleggelser generelt Tannhelse Ungdomshelse 52 4 RESULTATER FRA OPPLANDSUNDERSØKELSEN Befolkningssammensetning Oppvekst og levekårsforhold

3 4.3 Miljø Helserelatert adferd Helsetilstand FOLKEHELSEBAROMETER FOR VANG KVALITATIVE VURDERINGER AV UTFORDRINGSBILDET I KOMMUNEN Demografi Oppvekst- og leveforhold Fysiske og psykososiale miljøfaktorer Helserelatert atferd Helsetilstand TILBUD I REGI AV HELSESTASJONEN OG SKOLEHELSETJENESTEN FOLKEHELSEARBEID I VANG TILBUD I REGI AV FRISKLIVSSENTRALEN OG FRIVILLIGSENTRALEN

4 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig: psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies, ulykkesskader Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen. Ifølge Plan- og bygningsloven (av nr. 71) skal kommuneplanen sin samfunnsdel ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for hele 4

5 kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Den skal legges til grunn for kommunen sin egen virksomhet og for staten og regionale styresmakter sin virksomhet i kommunen. I samfunnsdelen i Kommuneplanen for Vang er det overordna målet for Folkehelse: Vang kommune skal ta hensyn til folkehelseperspektivet i planlegging, utbygging og drift. Kommunen skal samarbeide med frivillige organisasjoner der det er aktuelt, for å bidra til gode sosiale og miljømessige forhold. Innbyggerne skal være bevisste på ansvaret sitt for å ta vare på egen helse. Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vang kommune. Et grunnlag for dokumentet er utarbeidet av Oppland fylkeskommune og bearbeidet av et tverretatlig arbeidsutvalg i kommunen. 5

6 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Sykehuset Innlandet Østlandsforskning SSB Kostra Kommunen Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! For små kommuner som Vang kan det være vanskelig både å utarbeide og tolke statistikk. Lite datagrunnlag kan gjøre opplysningene lite pålitelige, og tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag uten saklig grunnlag Med store variasjoner blir det vanskelig å se trender. Av den grunn brukes ofte et «glidende gjennomsnitt» en middelverdi av målinger over flere år. Da vil en tendens tre tydeligere frem enn på enkeltstatistikk for hvert år. I en liten kommune som Vang må man også ta hensyn til personvernet. Derfor fins det en del statistikker som ikke gir opplysninger annet enn for større kommuner eller regioner. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. 6

7 HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 3.1 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Kilde: SSB, KS Diagram : Folkemengde, Folkemengde pr 1 januar Vang Folkemengde pr. 1. januar Antall. Kilde: SSB 7

8 Diagram Aldersfordelt befolkningsutvikling, Vurdering fra kommunen: Tallene viser noe variasjon fra år til år, men alt i alt en tydelig reduksjon fram til 2008 og deretter en svak, men tydelig stigning. De siste 20 årene er det en samlet reduksjon på 27 % i aldersgruppa 15 år og under, på 12 % i gruppa over 66 år, og en liten økning i yrkesaktiv alder (3 %). Diagram : Levendefødte og døde i kommunen, Antall levendefødte og antall døde i kommunen. Kilde: SSB 8

9 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K3 Diagram : Innflyttinger, utflyttinger og innvandring Innflytting (innalandsk) Utflytting (innalandsk) Innvandring 20 0 Antall personer som har flyttet inn og ut og innvandring i kommunen. Kilde: SSB Vurdering fra kommunen: Diagrammene viser relativt store variasjoner fra år til år, som man må regne med i en liten kommune var folketallet i Vang Økningen i folketallet fra 2014 skylles netto innflytting på 27 (62 flyttet inn fra andre deler av landet og 69 fra utlandet, mens 104 flyttet ut av disse fem til utlandet.) Gjennomsnittlig sees et stabilt fødselsunderskudd. Innenlands flytting til Vang har økt vesentlig fra 40 i 2012 til 70 i Økningen holder seg også i

10 3.1.2 Befolkningsframskriving Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, , Samhandlingsreformen Tabell 3.1.2: Befolkningsframskriving, Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: SSB Vurdering fra kommunen: Befolkningsframskriving for Vang kommune viser en gradvis økning av innbyggertallet frem til I gruppa år forventes en liten reduksjon og i gruppa ca. 10 % økning. I aldersgruppene over 67 år og over 80 år forventes det en økning på omkring 60 % i hver av gruppene. Med endret alderssammensetning kan sykdomsbildet i kommunen bli mer preget av kroniske og sammensatte helseproblemer inkludert demens enn i dag. Dette vil gi økt behov både for kurative helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester. I tillegg vil det være relativt få i yrkesaktiv alder for å yte disse tjenestene. Dersom vi ikke endrer dagens utvikling, må en av fire ungdommer velge et helse- og omsorgsyrke i 2025 for at vi skal yte tjenester på samme måte som i dag. Forebygging av sykdom og endring av måten helse- og omsorgtjenester blir organisert og utført på, må derfor til for at vi skal ha et bærekraftig samfunn. 10

11 3.1.3 Etnisitet Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 3.1.3: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Hele landet Oppland Vang Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Antall innvandrere i Vang er relativt høyt sammenlignet med Oppland fylke. Vi har hovedsakelig arbeidsinnvandrere fra Polen og Baltikum og noen fra Vest-Europa, men få fra andre verdensdeler. Noen av disse er enslige menn, men det er også en del familier. Barna blir da integrert i skole/barnehage, men det synes varierende i hvilken grad de voksne ønsker å bli integrert i Vangsamfunnet. Dette er en utfordring for samarbeidet mellom foreldre og skole, men oppfattes ellers ikke som noe vesentlig helseproblem i Vang. 11

12 Andel (prosent) En-personhusholdninger Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram 3.1.4: En-personhusholdninger, Hele landet Oppland Vang Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Statistikken tyder ikke på at Vang har særskilte utfordringer med alene-boende. 12

13 3.2 OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Lavinntekt husholdninger Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Diagram 3.2.1: Lavinntekt husholdninger, Landet Oppland Vang Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU-skalaen. Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Grafen reflekterer sysselsetting i primærnæring, og jordbruk i perifere distrikter gir ofte lav inntekt. Levekårsundersøkelsen 2014 viser at ca. 4 av 5 (79 %) av de spurte kan betale løpende utgifter, kan ha en ukes ferie utenom hjemmet pr år, har PC og internettilgang, kan ha egen bil og betale for undersøkelse / behandling hos tannlege. Disse fem faktorene er indikatorer for inntektsnivå. Ca 1 av 5 (21 %) har økonomi til fire eller færre av faktorene. Dette skiller seg ikke vesentlig fra Valdres og Oppland for øvrig Inntektsulikhet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel 13

14 har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Kilde: NOU 2009: 10. Fordelingsutvalget: Finansdepartementet Diagram 3.2.2: Inntektsulikhet, ,25 0,2 0,15 0,1 Landet Oppland Vang 0, Inntektsulikhet beskrevet med Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra 0 til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. Kilde: Kommunehelsa Gini-koeffisienten blir påvirket av ekstremverdier, for eksempel noen få personer med svært høy inntekt. Vurdering fra kommunen: Figuren illustrerer at Vang økonomisk sett er et forholdsvis homogent samfunn. Dette bekreftes av funn i UngData-undersøkelsen i 2013 ( klassetrinn), hvor ca. 6 % av ungdommene i Vang oppgir at familien har «dårlig råd hele tiden/stort sett», mens ca. 30 % opplyser å ha «hverken god råd eller dårlig råd» og de resterende har «god råd hele tiden/stort sett». Leverkårsundersøkelsen 2014 viser at snaut 3 av 10 (28 %) av de spurte opplever store inntektsforskjeller i sitt nærområde. 36 % opplever ikke inntektsforskjeller i nærområdet og resten vet ikke. Dette illustrerer ventelig at følelsen av økonomi baserer seg først og fremst på sammenligning med nærmiljø/venner, ikke med forholdene i resten av fylket eller landet. Men den lille gruppa med dårlig råd, er en utsatt gruppe både helsemessig og sosialt, både på kort og lang sikt Arbeidsledighet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. 14

15 Diagram 3.2.3: Arbeidsledighet, ,5 3 2,5 2 1,5 Landet Oppland Vang 1 0, Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister helt arbeidsledig. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: SSB Vurdering fra kommunen: Grafen viser lav arbeidsledighet i Vang. Det er grunn til å tro at de aller fleste arbeidsføre som ikke finner seg arbeid i Valdres, flytter ut. Dette kan bidra til at kommunen har relativt få personer i yrkesaktiv alder som kan gi kommunen økonomisk bæreevne til å opprettholde sin aktivitet og sine tjenestetilbud. Satsing på arbeidsplasser bør derfor være viktig. 15

16 3.2.4 Nedsatt arbeidsevne Har man først nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Kilde: Statens Arbeidsmiljøinstitutt, 2011 Vurdering fra kommunen: Foreløpige tall for desember 2014 viser at Vang hadde 50 personer på AAP (arbeidsavklaringspenger). Dette utgjør 4,9 % av befolkningen og er lavest i Valdres Sykefravær I 2012 utgjorde muskel- og skjelettlidelser ca. 41 % og psykiske lidelser ca. 18 % av det totale legemeldte sykefravær i Oppland. Kilde: NAV Oppland Diagram 3.2.5: Legemeldt sykefravær i prosent, Landet Oppland Vang Legemeldt sykefravær, tall pr 3 kvartal Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. Kilde: NAV Vurdering fra kommunen: Sykefraværet ligger tradisjonelt lavt i Vang. Det var en nedgang fra 4,9 % i 2012 til 3,4 % i 2013, og i 2014 igjen en økning til 5,2 %. Men i en liten befolkning kan få sykmeldingstilfelle gjøre store utslag fra år til år. Statistikk fra legekontoret viser at 42 % av antall sykemeldinger i 2014 skyldes muskelskjelettlidelser, mens 21 % skyldes psykiske lidelser, dvs. nokså likt som opplandsgjennomsnittet. Sykefraværet er altså ingen stor samfunnsmessig utfordring for kommunen, men langvarig sykdom kan være et stort problem for den enkelte. 16

17 3.2.6 Uføretrygd Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Årsaker til vekst i uføretrygd i Oppland i 2011 skyldes bl.a. økt antall eldre og lav utdannelse og muligheter i arbeidsmarkedet. Kilde: NAV, Oppland Diagram : Uføretrygdede år, ,5 3 2,5 2 1,5 1 Hele landet Oppland Vang 0, Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 44 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa Diagram : Uføretrygdede år,

18 Hele landet Oppland Vang Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 45 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Figurene viser at Vang har lavere andel uføretrygdede i alle aldersgrupper enn gjennomsnitt for Oppland og for hele landet, og utviklingen er gunstig. Det kan være flere årsaker til dette. Fleksibelt arbeidsliv som har raushet for å sysselsette personer med begrenset funksjon? Muligheter for omplassering ved redusert funksjonsevne? Stor grad av trivsel i jobben og i livet som helhet? Sett i sammenheng med relativt lavt sykefravær kan man også tro at det gjenspeiler en generelt forholdsvis funksjonsfrisk befolkning. Oppsummert synes altså Vang kommune å ha lavere sykefravær, lavere antall personer på AAP og lavere antall uførepensjonister enn gjennomsnittet for Oppland og for landet som helhet Utdanningsnivå Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse (Elstad 2008). Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 2012 Diagram 3.2.7: Utdanningsnivå 2012 Andel prosent Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Andel prosent Andelen personer 16 år og over, etter utdanningsnivå Kilde: SSB 18

19 Vurdering fra kommunen: Vang kommune ligger på Opplandsnivå for andel personer med universitets- og høyskoleutdanning, høyere på videregående skole, og litt lavere på andel som bare har fullført grunnskole. (Det er lite meningsfullt å sammenligne med landsgjennomsnittet, der de store byene med et mer spesialisert og kompetansekrevende arbeidsliv sannsynligvis spiller stor rolle for gjennomsnittet.) Kommunen har i stor grad den kompetansearbeidskraften som lokalsamfunnet trenger Frafall videregående skole Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet 19

20 Diagram 3.2.8: Frafall i videregående skole, i prosent, Hele landet Oppland Vang 0 Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag, og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen er i prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Statistikken viser 2 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 2-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Figuren viser gunstige tall for Vang kommune. Det gjøres godt grunnleggende arbeid i grunnskolen. Dette bidrar til å oppnå gode faglige ferdigheter, som igjen gir godt grunnlag for å mestre videregående skole. Det er i tillegg gode rådgivningstjenester og aktivt arbeid bl.a. fra NAV rettet mot enkeltelever som faller ut av skolen. Det faktum at de fleste ungdommene bor på hybel, kan være en risikofaktor for å droppe ut av skolen, men også stimulere til økt ansvar. Kommunen har også stimulert voksne til å ta utdanning, hvilket sannsynligvis smitter over på de unge Skilsmisser Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling med hensyn til symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet 20

21 Diagram 3.2.9: Antall skilsmisser i kommunen, Skilsmisser etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to-tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB Vurdering fra kommunen: Her er det små tall, og man kan ikke trekke noen konklusjon om utviklingstendens på dette grunnlaget. Gjennomsnittlig har det vært 3,5 skilsmisser årlig de 15 årene som det er tall for. Tallene gir ingen opplysninger om det f.eks. er barn i de oppløste ekteskapene. Det er heller ikke opplysninger om brutte samboerforhold med eller uten barn. Helsesøstertjenesten i Vang har stort fokus på denne problematikken. 21

22 Barnevern Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet Diagram : Barn med barneverntiltak, Barn 0-22 år med barnevernstiltak i løpet av året, per og nye barn. Vurdering fra kommunen: Figuren viser betydelig økning i antall barn som mottar barneverntiltak fra Barneverntjenesten har registrert økt meldefrekvens fra det offentlige, slik at det er usikkert om økningen gjenspeiler en reell forverring i barns situasjon. Forholdene har vært nokså stabile de siste årene. I 2014 var det 23 barn i Vang med ulike tiltak i regi av barnevernet. I tillegg ble det foretatt undersøkelser omkring 15 barn. Det er ikke sikkert dette skal oppfattes negativt: det er godt mulig at tiltakene fører til at barna klarer seg bedre enn de ellers ville ha gjort. 22

23 3.3 FYSISK, BIOLOGISK OG KJEMISK MILJØ Drikkevannskvalitet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll Kilde: Statens Arbeidsmiljøinstitutt, 2011 Diagram 3.3.1: Drikkevannskvalitet analyseresultater mht. E. Coli, Hele landet Oppland Vang Andelen personer (prosent) tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E.coli/ koliforme bakterier. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E.coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander (etter Drikkevannsforskriften). Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Figuren representerer bare drikkevannskvaliteten i vannverkene. Ca. 30 % av innbyggerne i Vang har tilgang til offentlig vannverk. Resten har privat vannforsyning. Mange av disse anleggene kontrolleres jevnlig ettersom de er knyttet til melkeproduksjon. Drikkevannskvaliteten er ikke oppfattet som noen spesiell helsemessig utfordring i Vang. 23

24 3.3.2 Andre fysiske og kjemiske miljøfaktorer Kommunen har beskjeden industri og lite utfordringer med vann- og luftforurensning. Avrenning fra landbruket representerer ikke noe stort forurensingsproblem, og det er ikke registrert helsemessige konsekvenser av dette. Områder i kommunen har grunnforhold med forholdsvis mye radon. Det har vært foretatt radonmålinger med visse mellomrom som har vist uønsket høye verdier i områdene vestre del av Høre, Vennis og Bøflaten. Kommunen har ansvar for radontiltak i kommunale bygg. Når det gjelder private bygg, kan kommunen bidra med råd og veiledning. Kravet er at det skal legges godkjent radonsperre mot grunn under bolighus/hytter. Det samme gjelder for nye kommunale bygg. For å senke radonverdiene i eldre bolighus/hytter er rådet å sørge for god ventilasjon. Det fins også former for radonsperrer som kan benyttes i kjellere. E16 går gjennom kommunen og forårsaker trafikkstøy for befolkningen som bor nær veien, men det er svært få klager over støy eller støyrelaterte plager. Levekårsundersøkelsen 2014 bekrefter dette: 82 % av de spurte oppgir at de ikke har støyplager, mens et lite mindretall er til dels svært mye plaget av trafikkstøy. Det er forventninger om at planlagt omlegging av E16 vil føre til reduserte støyplager. Kommunen har store friarealer, med rikelig lys og luft og store mulighet for friluftsliv sommer som vinter. Det er skiløyper, til dels lysløyper, i Øye, Vang og på Åsvang, skileikanlegg på Åsvang og alpinanlegg på Filefjell. Det er fotballanlegg på Tveit og ved Mjøsvang. For friluftsaktiviteter sommerstid er det tallrike tilrettelagte tur- og kulturstier, også noen for bevegelseshemmede. Det er 24

25 badeanlegg ved Laglim, vannaktivitetsanlegg på Neset, også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er ballbinger både i Ryfoss og Øye. Alle samfunnshusene har gymsal med diverse utstyr. Inneklima i skoler og barnehager har ikke vært målt på flere år. Det gamle bygget i Ryfoss barnehage har innestengt luft, men ikke påvist helseskadelig inneklima. Med til dels ny bygningsmasse på VBU og utbygging på Fredheim barnehage må man kunne regne med godt inneklima i alle skoler og barnehager. Det har vært gjennomført inneklimamålinger ved Vangsheimen pga. plager med tørr luft. Her er det foreslått og gjennomført tiltak. Det har ikke vært klager over andre kommunale bygg. 25

26 Valgdeltagelse i prosent 3.4 PSYKOSOSIALT MILJØ Valgdeltakelse kommunevalg En undersøkelse fra 2008 viste at valgdeltakelse (fylket) hadde en sterk positiv assosiasjon med egenvurdert helse: jo høyere valgdeltakelse, jo bedre egenvurdert helse. Kilde: Iversen, 2008 Tabell : Valgdeltakelse kommune- og fylkestingsvalg, Kommunestyrevalg Fylkestingsvalg Andel valgdeltakelse i prosent ved kommunestyre- og fylkestingvalg. Andelen omfatter de som har deltatt ved kommunestyre- og/eller fylkestingvalg. Kilde: SSB Diagram Valgdeltakelse kommunestyrevalg, sammenlignet med øvrige Valdreskommuner 26

27 Vurdering fra kommunen: Diagrammet viser forholdsvis høy valgdeltakelse ved kommunestyrevalg i Vang, sammenlignet med de andre Valdreskommunene, og også sammenlignet med landsgjennomsnittet, som ligger mellom 59 og 66 % i hele dette tidsrommet. Dette kan tyde på relativt høyt engasjement i lokalsamfunnet. I Levekårsundersøkelsen har nesten halvparten av de spurte (46 %) svart at det er viktig for dem å ha mulighet til å påvirke beslutninger i kommunen. 27

28 3.4.2 Trivsel, mestring og mobbing barn og unge En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram : Trivsel på skolene i Vang kommune, 7. trinn, Nasjonal indeks/oppland indeks: Sosial trivsel 4,2-4,3/4,4-4,5. Trivsel med lærerne 3,7-3,8/4,1-4,2. Mobbing på skolen 1,4/1,4-1,5. 28

29 Diagram : Trivsel, støtte fra lærerne og mobbing på skolen, fra elevundersøkelsen og trinn på skolene i Vang, Oppland og Norge Skala: 1-5.Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing der lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten. 29

30 Diagram : Trivsel på skolene i Vang kommune, 10. trinn, Nasjonal indeks/oppland indeks: Sosial trivsel 4,4/4,3-4,4. Trivsel med lærerne 4,0-4,1/3,7-3,9. Mobbing på skolen 1,4/1,4-1,5. Diagram : Trivsel, støtte fra lærerne og mobbing på skolen, fra elevundersøkelsen og trinn på skolene i Vang, Oppland og Norge Skala: 1-5.Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing der lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten. 30

31 Vurdering fra kommunen: Statistikken viser noe mindre sosial trivsel og trivsel med lærerne enn gjennomsnitt for Oppland og landet totalt. Indikatorene for mobbing viser at skoleungdommene i Vang rapporterer om prosentvis mer mobbing enn det som er gjennomsnitt for Oppland fylke og nasjonalt. Vang har i samme periode hatt en høy gjennomsnittlig score på grunnskolepoeng og relativt lite frafall fra videregående skole, jfr. diagram Statistikken for kommunen bekrefter ikke en trivsels- /mobbefaktor som har ført til dårlige skoleresultat og lav gjennomføring i videregående skole. Det blir arbeidet bevisst og systematisk med forebyggende tiltak for å skape et trygt skolemiljø med gode relasjoner der alle kan føle seg respekterte, likeverdige og inkluderte. 31

32 per 1000 standadisert 3.5 SKADER OG ULYKKER Sykehusinnleggelser etter ulykker Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene Diagram : Sykehusinnleggelser etter ulykker, gjennomsnitt Hele landet Oppland Vang Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 2010 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa Diagram Sykehusinnleggelser etter ulykker, gjennomsnitt Sammenligning med øvrige Valdres-kommuner Kilde: kommunehelsa 32

33 Per 1000 standardisert Hoftebrudd Diagram : Sykehusinnleggelser hoftebrudd, gjennomsnitt ,5 2 1, ,5 0 Hele landet Oppland Vang Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med hoftebrudd per 1000 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 2010 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa Diagram : Sykehusinnleggelser hoftebrudd, gjennomsnitt Sammenligning med øvrige Valdres-kommuner Kilde: Kommunehelsa 33

34 Vurdering fra kommunen: Det finnes ikke tilgjengelig statistikk over andre skader enn hoftebrudd. Her ligger Vang relativt tilfredsstillende. Kanskje gjenspeiler dette til en viss grad at den aldrende befolkningen som hovedsakelig pådrar seg slike brudd har vært fysisk aktive tidligere i livet og derfor har en god fysikk og sterk beinbygning. Det kan gjøres mer systematiske tiltak for å forebygge fallulykker i hjemmene, f.eks. i regi av hjemmesykepleien. Mer systematisk satsing på skadeforebyggende tiltak i samband med sykling (bruk av hjelm, refleksutstyr o.l.) kan også være aktuelt. Hovedtrafikkåren E16 har det største skadepotensialet. Veien er i flere strekninger smal, til dels rasutsatt og svært mange steder utilrådelig for myke trafikanter. Det har vært flere alvorlige ulykker, først og fremst vinterstid, oftest med flere årsaker. Også skiheisen på Filefjell har en del ulykker, men inntrykk fra legekontoret er at antallet skiskader er betydelig lavere enn for en del år tilbake. 34

35 3.6 HELSERELATERT ATFERD Røyking og bruk av snus Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre. Diagram 3.6.1: Røyking, gravide kvinner, Hele landet Oppland Vang Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Figuren viser jevnt fallende tendens i røykemønsteret hos gravide kvinner, men antallet gravide røykere i Vang er høyere enn landsgjennomsnittet. Legetjenesten registrerer at mange gravide slutter å røyke under svangerskapet, men påfallende mange begynner å røyke igjen etter at svangerskap og ammeperiode er avsluttet. Inntrykket er ellers at det er stor bevissthet omkring røykeslutt i befolkningen. Levekårsundersøkelsen 2014 viser at halvparten av de spurte er aldri-røykere og 33 % har sluttet. Ca. 10 % er dagligrøykere. Av disse ønsker 1/3 å slutte. 9 % bruker snus og bare 1,5 % av disse ønsker å slutte. Ungdataundersøkelsen fra 2013 viser at 4 % av daværende ungdomsskoleelever var dagligrøykere og 83 % hadde aldri røykt. 35

36 3.6.2 Rusmidler Valdreskommunene har utarbeida felles rusmiddelpolitis handlingsplan. Geografi og demografi gjør at kommunene har felles utfordringer og dels kan sette i verk felles tiltak. Alkohol- og rusmiddelmisbruk er ingen privatsak. En som drikker eller ruser seg påfører mange andre enn seg selv skader, spesielt pårørende og barn av rusavhengige foreldre. Vold, trafikkulykker, fosterskader, trusler, sjikane, ordensforstyrrelser, sosiale og samfunnsmessige omkostninger for å nevne noe (St.meld. 30). Våren 2013 ble det foretatt to ulike kartlegginger som gir et bilde av status på området rus i Valdres. Den ene har fokus på ungdommen, og den andre har fokus på de som har et rusproblem. Begge kartleggingene er nasjonale og anbefalt av KoRus-Øst. Ung Data undersøkelsen viser at de fleste har trygghet i venner, familie og nærmiljø. De fleste foreldre har god oversikt over hvem som er venner til barna, og hvem som er deres foreldre, og de setter grenser for når barna skal komme hjem. Det er også gledelig å se at det som gir mest status i venneflokken i Vang, 86 % av guttene og 100 % av jentene, er å være en venn til å stole på. Sammenlignet er det bare 8 % som mener det å drikke seg full gir status og 2 % mener det å røyke hasj gir status. Selv om mange av resultatene er positive, må en ha fokus på de ungdommene som er i risikosonen og barn og unge som allerede har et problem knyttet til rus. Noen funn fra Vang som er viktig for kommunenes vurdering av tiltak (UngData 2013) Tobakk og rusmidler alkohol: Hender det du drikker noen form for alkohol? 36

37 1 av 5 av ungdommene i Vang ( klasse) svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine Barn ned til 9. trinn i Valdres forteller at de drikker alkohol hver uke. I Vang har 1 av klassinger svart at de drikker alkohol 1-3 ganger hver måned, ingen svarer at de drikker hver uke. Mindre enn 1 av 10 synes det er greit å kjøre moped eller annet kjøretøy i beruset tilstand, og synes det er greit å sitte på med ruset sjåfør Tobakk og rusmidler bruk av rusmidler siste år: Andel som har brukt ulike rusmidler minst én gang siste 12 måneder BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang og karakteren av rusmiddelbruk i kommunen. Innbyggere i kommunen som blir vurdert av en eller flere kommunale instanser til å ha et rusmiddelmisbruk blir kartlagt. Med rusmiddelmisbruk menes i denne sammenheng bruk av rusmidler som er til skade for personenes funksjonsnivå og relasjoner til andre. Resultatene fra kartleggingen synliggjør omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruket i Valdres, samtidig som det viser hvilket tilbud disse får per i dag (2014). Resultater av kartleggingen er presentert på regionnivå av hensyn til personvern: Det er i kartleggingen fra 2014 registrert 95 personer med aktivt rusproblem i Valdres. Av disse har 84 både et rusproblem og en psykisk lidelse. Kjønnsfordelingen er 74 % menn og 26 % kvinner. 37

38 18 av de registrerte er foreldre. 5 av disse har ingen kontakt med sine barn. Ingen av de registrerte er gravid. 5 personer er LAR (Legemiddel assistert rehabilitering) brukere. Mange bruker flere ulike typer med rusmidler. 55 av personene er registrert med et alkoholproblem, 29 personer benytter cannabis, 6 personer benytter opiater, 15 personer nytter sentralstimulerende midler. 35 personer ruser seg på legemidler. 4 av de registrerte har så dårlig funksjonsnivå at enten rusen eller den psykiske lidelsen setter dem i en svært alvorlig, tidvis livstruende helsesituasjon. Flere personer har svært utilfredsstillende eller mangler bolig, av disse har noen omsorg for barn. Vurdering fra kommunen: Rus er et utfordrende problem, også i Vang, men samtidig ikke større enn andre steder. Det foregår mye bra arbeid, men utfordringen er å få det til å henge sammen, slik at fagpersonell kan utnytte hverandres kompetanse. Kvalitative og kvantitative kartlegginger viser at personer med rusavhengighet og deres familier i liten grad er kjent med hvilke hjelpetiltak som finnes, og de opplever det vanskelig å finne fram i hjelpeapparatet. I Rusmiddelpolitisk handlingsplan er det oversikt over eksisterende tiltak og nye tiltak på rusfeltet. 38

39 3.6.3 Fedme og overvekt Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klare KMI-terskler for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Diagram : Kroppsmasseindeks/body mass index (KMI/BMI) Gjennomsnitt BMI 0 Kilde: SSB 2014/Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland 2014 Diagram : Trivselsvekt 60 Trivselsvekt Ja Nei Vet ikke 0 Vang Nord-Aurdal Etnedal Vestre Slidre Øystre Slidre Oppland fylke Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i Oppland

40 Vurdering fra kommunen: Hittil har Vang kommune hatt gunstigere resultat enn landet ellers. Det finnes ikke nyere data i sentrale databanker enn fra 2009, men levekårsundersøkelsen i 2014 bekrefter at Vang ligger noe bedre an i forhold til overvekt enn Oppland fylke for øvrig. Vang har større andel personer med kroppsmasseindeks (KMI) under 25 enn Valdres og Oppland for øvrig (snaut 50 %). Det er også færre i gruppa med KMI (33 %), men flere med KMI på 30+ enn Valdres og Oppland for øvrig (18 % i Vang, 15 % i Oppland). 54 % av de spurte i Vang oppgir at de har trivselsvekt dette er noe flere enn Valdres og Oppland for øvrig. Helsestasjonen har sammenlignet KMI i et tilfeldig valgt trinn på barneskolen i inneværende skoleår og i skoleåret 2009/10 og finner antydningsvis lavere KMI nå enn for 5 år siden. Forhåpentligvis vil de senere årenes økte bevissthet omkring dette problemet ha bidratt til å bremse den ugunstige vektutviklingen i befolkningen. 40

41 3.7 HELSETILSTAND Diabetes Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret, og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Diagram 3.7.1: Bruk av diabetesmedisiner (unntatt insulin), Hele landet Oppland Vang 0 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Kommunen har i 2014 ca. 45 personer (asylsøkere ikke medregnet) med diabetes type 2, med en klar økning de siste årene. Ovenstående graf over bruk av legemidler mot diabetes tyder på at dette fram til 2012 var påfallende mye lavere enn i Oppland og i landet for øvrig. Det er usikkert om denne forskjellen fortsatt er til stede. Men det er også mulig at diabetespasienter i Vang i større grad greide seg uten medikamenter. Ny opptelling viser at ca. 30 personer i Vang bruker medikament(er), unntatt insulin, mot diabetes nå. Vang legekontor har knyttet seg til Norsk diabetesregister for voksne, som et tiltak for å bidra til god kvalitet på diabetesomsorgen. Men en hovedutfordring for kommunen vil være å motvirke økningen i diabetesforekomst. 41

42 per 1000 standardisert per 1000 standardisert Hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Kilde Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Diagram : Sykehusinnleggelser hjerte-/karlidelser Hele landet Oppland Vang Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa Diagram : Dødelighet hjerte-/karsykdom, Hele landet Oppland Vang 0 42

43 per 1000 standardisert Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Figurene viser reduksjon i innlagte pasienter fra Vang med hjertekarsykdom fra 2008 til Men dødeligheten av hjertekarsykdommer i tidsrommet har ikke vist den samme nedgangen i Vang som i Oppland og landet for øvrig. Diagram : Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Diagram : Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, Hele landet Oppland Vang 43

44 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Statistikken viser lavere forbruk av kolesterolsenkende medikamenter i Vang enn ellers i Oppland og i landet som helhet. Det er vanskelig å finne noen god forklaring på dette. Legene i Vang styrer behandlingen etter Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Men det gjennomsnittlige kolesterolnivået i kommunen, sammenlignet med andre, er ikke kjent. Forbruket av andre legemidler mot hjertekarsykdom er sammenlignbart med andre kommuner. «Frøsne åro» 44

45 3.7.3 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 20 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Om lag nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. Diagram 3.7.3: Bruk av KOLS og astma medikamenter, Hele landet Oppland Vang Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, 0 74 år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Legetjenesten har ikke inntrykk av noen spesiell økning i forekomst av astma. Derimot viser opptelling i legekontorets journalsystem omtrent en dobling i antall personer med KOLS de siste ca 10 årene, selv om diagrammet ikke bekrefter denne observasjonen. Det synes også som om Vang kommune har lavere forekomst enn lands- og Opplandsgjennomsnittet. I Vang er arbeidsmessige forhold sannsynligvis av svært liten betydning for antallet KOLS-tilfeller. Røykeslutt og først og fremst å motvirke røykestart - er derfor det viktigste enkelttiltaket for å redusere antall pasienter med KOLS. 45

46 per 1000 standardisert Smerter Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 2009) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak. Diagram 3.7.4: Bruk av reseptbelagte smertestillende (utenom opoider og inflammasjonshemmende medikamenter), Hele landet Oppland Vang 0 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Også her synes det å være gunstigere forhold i Vang enn i Oppland og i landet for øvrig. 46

47 per 1000 standardisert Psykiske lidelser Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Kilde: Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven) Diagram : Kontakt med primærhelsetjenesten grunnet psykiske lidelser eller psykiske symptomer, Psykiske symptomer (P01-29) Psykiske lidelser (P70-99) Psykiske symptomer (P01-29) Psykiske lidelser (P70-99) Psykiske symptomer (P01-29) Psykiske lidelser (P70-99) Hele landet Oppland Vang Antall personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) (P01-P29: psykiske symptomer, P70-P99: psykiske lidelser, i diagnosesystemet ICPC-2) Kilde: Kommunehelsa 47

48 per 1000 standardisert per 1000 standardisert Diagram : Bruk av antidepressiva, Hele landet Oppland Vang Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa. Diagram : Bruk av antipsykotika, Hele landet Oppland Vang Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa 48

49 per 1000 standardisert Diagram : Bruk av sovemidler og beroligende midler, Hele landet Oppland Vang 0 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Grafene viser gjennomgående bedre forhold i Vang enn i Oppland og i landet for øvrig, både for antall konsultasjoner i primærhelsetjenesten og forbruk av medisiner mot psykiske plager. Alvorlige psykiske lidelser som gir behov for antipsykotika er sammenlignbart med resten av landet. Dette er ikke særlig påvirkelig av forhold utenfor den syke. 49

50 per standardisert Kreft Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 1950 til i dag (dødsfall per innbyggere korrigerer for økt levealder). Kreftforekomsten har økt. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 3.7.6: Dødelighet av kreft, Hele landet Oppland Vang Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Vurdering fra kommunen: Legetjenesten har inntrykket av økende kreftforekomst i kommunen, men mange blir helbredet. Det synes som om Vang kommune er heldig stillet med tanke på kreftoverlevelse. Likevel er kreftsykdommer en betydelig utfordring både med tanke på diagnostikk, behandling (som ofte er ressurskrevende sykehusbehandling) og oppfølging, deriblant hjemmetjenester. Det er stort behov for kreftsykepleierstillingen, som p.t. er på 10 %, for å hjelpe de sykeste til en best mulig livssituasjon. Mange kreftformer er relatert til røyking, og tiltak for å redusere røyking i befolkningen vil være et vesentlig bidrag til å redusere kreftforekomsten. Radon er også en risikofaktor for å utvikle lungekreft særlig i kombinasjon med røyking - og i visse strøk av kommunen er det høy radioaktivitet pga. radon. Tiltak for et sunnere kosthold kan også bidra til å redusere forekomsten av kreft i mage-tarmkanalen Sykehusinnleggelser generelt Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Antall sykehusinnlagte kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Kilde: Folkehelseinstituttet 50

51 per 1000 standardisert Diagram 3.7.7: Somatiske sykehusinnleggelser, antall opphold, Hele landet Oppland Vang Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder. Kilde: Folkehelseinstituttet Vurdering fra kommunen: Det ser ut til at Vangs befolkning bruker mer sykehustjenester enn andre, men forskjellen synes avtagende. Diagrammet er tegnet slik at det gir et svært misvisende visuelt inntrykk. Prosentvis merforbruk av sykehustjenester i Vang i forhold til Oppland fylke er henholdsvis 3,0, 3,6 og 1,8 % de aktuelle årene. Det er vanskelig å tolke det saklige innholdet i denne grafen, men det er holdepunkter for at forbruket av sykehustjenester er lavere jo lengre legene har vært i kommunen, og særlig de første fire årene denne grafen omhandler, var preget av liten stabilitet i legetjenesten. Vang har også en ugunstig alderssammensetning, med høy andel personer over 80 år, og den eldre befolkningen har generelt høyere forbruk av sykehustjenester enn de yngre. 51

52 3.7.8 Tannhelse De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få "hull" i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 3.7.8: Barn og unge uten behov for fyllinger, % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Oppland Vang Oppland Vang Oppland Vang 5-åringer 12-åringer 18-åringer Andel 5-, 12- og 18-åringer uten behov for fyllinger i 2011 Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Oppland Vurdering fra kommunen: Det ser ut til at tannhelsen hos de minste barna og ungdommene i Vang er dårligere enn i Oppland for øvrig. Beskrivelsene av oppvekst- og leveforhold (kap. 3.2) gir ingen entydig forklaring på dette Ungdomshelse Ung Data-undersøkelsen ble gjennomført våren 2013 i alle Valdreskommunene. Svarprosenten var over 80 % og nær 1000 ungdommer som var elever på ungdomskolene og videregående skole har svart. I ungdomsskolen i Vang svarte i alt 51 av 60 elever. Når det gjelder data og skjermbruk, bruker alle guttene og jentene internett hver dag. Utenom skoletiden bruker 68 % datamaskin 1-3 timer eller mer; guttene noe mer enn jentene. Vel halvparten av guttene spiller data- og TV spill; 16 % spiller mer enn tre timer om dagen. 42 % spiller mellom kl og 6 % mellom kl % har også vært borte fra skolen pga. spilling. TV: 61 % ser på TV 1-3 timer eller mer om dagen, om lag likt fordelt på gutter og jenter. Film/DVD: 47 % ser 1-3 timer eller mer, jentene noe mer enn guttene. 57 % av guttene og 11 % av jentene svarer ja på at foreldre setter grenser for dataspilling. Foreldre er mer bekymret for tid brukt på dataspill blant guttene enn jentene, og dataspilling har ført til mer konflikter hjemme hos guttene enn jentene. 52

53 På spørsmål om hvor fornøyd eller misfornøyd ungdomsskoleelevene i Vang er med helsa si, svarer 65 % at de er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd». Svarene tyder på at de er noe mindre fornøyd med egen helse enn ungdommer i Norge generelt. Guttene er betydelig mer fornøyde enn jentene. 69 % av ungdomsskoleelevene i Vang, mot 79 % i Norge, oppgir at de trener minimum 1 gang hver uke (utenom skoletid). Det gjelder en større andel av guttene enn jentene. Ca. 1 av 5 ungdommer i Vang svarer at de har vært «veldig mye plaga» eller «ganske mye plaga» av ensomhet den siste uka. 1 av 6 ungdommer oppgir at de har vært «ganske mye plaga» eller «veldig mye plaga» av ting som indikerer et depressivt stemningsleie. Spørsmålene berører for eksempel at de kjenner at «alt er et slit», har hatt søvnproblem, følt seg ulykkelig, trist eller deprimert, kjent håpløshet med tanke på framtida, kjent seg stiv eller stressa, og bekymra seg for mye om ting. Jentene svarer i mye større grad enn guttene at de føler slike problem. 42 % av ungdommene i Vang svarer at de er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med utseendet sitt. I landet som helhet svarer 56 % av ungdommene at de er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd». Det er en betydelig større andel av jenter enn gutter som ikke er fornøyde. Generelt gir UngData-undersøkelsen fra 2013 et bilde av at ungdommene i Vang følger den generelle tendensen med hensyn til en del psykiske plager og misnøye med eget utseende. I forhold til svarene fra landet som helhet melder ungdommene i Vang om noe mer plager og mindre fornøydhet på alle områdene som er nevnt her. Det er planlagt at det skal gjennomføres en Ungdata-undersøkelse hvert 3. år. Dette vil gi grunnlag for å se mer på utviklingstendenser over tid. 53

54 4 RESULTATER FRA OPPLANDSUNDERSØKELSEN Oppsummering av utvalgte funn fra undersøkelsen av folkehelse og levekår i Oppland i 2014 (felles resultat fra kommunene i Valdres) 4.1 Befolkningssammensetning Mens landet ellers har befolkningsvekst, er det ingen befolkningsvekst i Valdres Andelen eldre med store omsorgsbehov i Valdresregionen er noe høyere enn i landet forøvrig (hhv. 6 % og litt over 4 %) Andelen innvandrere i Valdres er lavere enn i landet ellers (hhv. litt under 10 % og 14 %) Vang har en høyere andel innvandrere enn Valdres og Oppland, men litt lavere enn landet for øvrig (13 %). De fleste av de spurte i Valdres regionen synes å være stedbundet: 89 % har bodd i sin kommune i ti år eller mer Oppvekst og levekårsforhold Det virker som om innbyggerne i Valdres trives bedre i sin kommune enn landet sett under ett, hhv. 88 % og 77 % 5 % av de spurte i Valdres og i Oppland tenker på å flytte. De viktigste motivene for flytting er mulighet for relevant arbeid og nærhet til familie og venner Den selvrapporterte økonomiske situasjonen i husholdningene er omtrent som ellers i landet 93 % av barnefamilier har en relativt romslig økonomi. Både Valdres og Oppland har en lavere andel med høyere utdanning enn i landet ellers. 85 % er fornøyde med sin hovedaktivitet, først og fremst yrkesaktive og pensjonister. Høy utdanning og høy inntekt gir også størst tilfredshet. En høyere andel i Valdres og i Oppland enn i landet for øvrig har middels tungt eller tungt fysisk arbeid Flere ønsker å bo i leilighet, mens færre ønsker enebolig Nesten halvparten av befolkningen over 67 år ønsker bolig med servicetilbud 12 % av de spurte har en eller flere utfordringer med tilgjengelighet på grunn av egen funksjonsnedsettelse eller mangelfull tilrettelegging. Det gjelder særlig personer over 70 år Miljø I Valdres som ellers i Oppland er de viktigste grunnene for valg av bokommune slik: o fysisk miljø med fokus på natur/friluftsliv o fysisk miljø med fokus på klima, støy, bebyggelse, innsyn o sosialt miljø De viktigste enkeltfaktorene er: o trygghet i nærmiljøet o bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv o godt klima, god utsikt, bra med sol o.l. o lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper. Alder, utdanning, inntekt, antall barn og sivilstatus spiller inn på hvordan disse begrunnelsene vurderes 20 % av de spurte i Valdres er fornøyde med kollektivtransporten. Det er klart lavere enn ellers i Oppland fylke Andelen som plages av støy, synes betraktelig lavere i både Valdres og Oppland enn i landet som helhet 54

55 72 % rapporterer at de besøker møteplasser i området, og like mange deltar i ulike aktiviteter. Menn, eldre og personer med lav utdanning eller inntekt er minst aktive 48 % er aktive i organisasjonsvirksomhet. Dette er noe høyere enn Oppland ellers. Personer med lav utdanning eller lav inntekt er minst aktive. 10 % savner sosial støtte, særlig eldre og personer med lav utdanning eller lav inntekt De fleste er ganske godt fornøyde med det sosiale miljøet i nabolaget/grenda si. Tilfredsheten øker med botiden i kommunen 4.4 Helserelatert adferd I Valdres og i Oppland er det en lavere andel som rapporterer om røyking (19 %) og snusing (9 %), enn på landsbasis (hhv. 26 og 14 prosent). Unge menn er overrepresentert med snusbruk, mens menn mellom 35 og 66 år er overrepresentert med høyt alkoholforbruk. Personer med høy utdanning eller høy inntekt røyker sjeldnere enn andre grupper, men de drikker mer alkohol I Valdres og i Oppland er andelen overvektige klart høyere enn i landet forøvrig. Flere menn enn kvinner er overvektige Drøyt 50 % oppgir at de har sin trivselsvekt - flere menn enn kvinner Drøyt 50 % spiser frukt, bær og/eller grønnsaker daglig. Kvinner og personer med høy utdanning spiser sunnest. 27 % drikker sukkerholdig brus/saft minst to dager i uka - menn hyppigere enn kvinner. Dette er lavere ellers i landet. 54 % spiser søtsaker/kaker og 10 % spiser hurtigmat to eller flere dager i uka % av de spurte i Valdres og i Oppland spiser frokost, lunsj og/eller middag. 47 % i regionen følger anbefalingen om minst fire måltider daglig, fem dager i uka eller mer. I Valdres rapporterer 75 % om fysisk aktivitet tre timer eller mer hver uke. Dette er på nivå med de spurte i Oppland fylke. De høyt utdannede er mest aktive. I regionen rapporterer 72 % at de ser TV i en time eller mer hver dag. Særlig de eldste og lavt utdannede ser mye TV. I regionen rapporterer 14 % at de surfer på nettet i minst en time eller mer daglig. Her er det de yngste (16 34 år) som særlig er aktive. 4.5 Helsetilstand 72 % i regionen angir at helsa er god eller meget god. Dette er litt under nasjonale tall. De som oftest vurderer helsa som god, er de yngre (16 34 år) og de med høy utdanning og/eller inntekt. 76 % av de spurte i regionen angir god eller meget god tannhelse, hvilket er noe høyere enn landsbasis. De eldste og de med lav utdanning og/eller inntekt oppfatter sjeldnere tannhelsen som god/meget god De spurte oppgir ganske høy grad av subjektivt velvære. Personer 67 år og eldre har høyest skåre Andelen med helseproblemer over tid er noe høyere enn gjennomsnittet. De eldste og de med lav utdanning og/eller inntekt har oftest en eller flere begrensninger. 35 % rapporterer ett eller flere søvnproblemer flere ganger i uka 55

56 Helse og sjukdom Levevanar Skule Miljø Levekår Befolkning 5 FOLKEHELSEBAROMETER FOR VANG 2015 Folkehelsebarometer for din kommune I oversikta nedanfor blir nokre nøkkeltal i kommunen og fylket samanlikna med landstal. I figuren og i talkolonnane blir det teke omsyn til at kommunar og fylke kan ha ulik alders- og kjønnssamansetnad samanlikna med landet. Statistikk utan alders- og kjønnsstandardisering finst i Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Forskjellen mellom kommunen og landsnivået er testa for statistisk signifikans, sjå Halvsirklar: Kommuneverdiar som er meir enn dobbelt så høge som landsverdien eller mindre enn halvparten av landsverdien, blir vist som halvsirklar i ytterkant av figuren. Ein grøn verdi betyr at kommunen ligg betre an enn landsnivået, likevel kan det innebere ei viktig helseutfordring for kommunen då landsnivået ikkje nødvendigvis representerer eit ønska nivå. For å få ei meir heilskapleg oversikt over utviklinga i kommunen kan du lage diagram i Kommunehelsa statistikkbank. Les meir på og sjå Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Tema Indikator Kommune Fylke Noreg Eining (*) Folkehelsebarometer for Vang 1 Befolkningsvekst 0,31 0,3 1,1 prosent 2 Befolkning under 18 år prosent 3 Befolkning over 80 år 6,6 5,5 4,3 prosent 4 Personar som bur åleine, 45 år prosent 5 Vgs eller høgare utdanning, år prosent 6 Låginntekt (hushaldningar), 0-17 år prosent 7 Ulikskap i inntekt, P90/P10 2,5 2,4 2,7-8 Arbeidsledige, år 2 2,2 2,3 prosent 9 Uføretrygda, år - 3 2,5 prosent (a,k*) 10 Barn av einslege forsørgjarar prosent 11 God drikkevassforsyning prosent 12 Forsyningsgrad, drikkevatn prosent 13 Personskadar, behandla i sjukehus per 1000 (a,k*) 14 Trivst på skulen, 10. klasse prosent (k*) 15 Blir mobba på skulen, 10. klasse 12 8,6 8,1 prosent (k*) 16 Lågaste meistringsnivå i lesing, 5. kl prosent (k*) 17 Lågaste meistringsnivå i rekning, 5. kl prosent (k*) 18 Fråfall i vidaregåande skule prosent (k*) 19 Røyking, kvinner prosent (a*) 20 Overvekt, kvinner prosent 21 Forventa levealder, menn 77,0 77,4 77,9 år 22 Forventa levealder, kvinner 80,6 82,0 82,6 år 23 Utdanningsforskjell i forventa levealder - 4,5 4,8 år 24 Psykiske sympt./lid., primærh.te., 0-74 år per 1000 (a,k*) 25 Psykiske sympt./lid., primærh., år per 1000 (a,k*) 26 Psykiske lidingar, legemiddelbrukarar per 1000 (a,k*) 27 Muskel og skjelett, primærhelsetenesta per 1000 (a,k*) 28 Hjarte- og karsjukdom, primærh.te per 1000 (a,k*) 29 Hjarte- og karsjukdom, beh. i sjukehus per 1000 (a,k*) 30 Type 2-diabetes, legemiddelbrukarar per 1000 (a,k*) 31 Lungekreft, nye tilfelle per (a,k*) 32 Tjukk- og endetarmskreft, nye tilfelle per (a,k*) 33 Antibiotika, legemiddelbrukarar per 1000 (a,k*) 34 Vaksinasjonsdekning, MMR, 9-åringar 77,5 94,7 94,5 prosent Forklaring (tal viser til linjenummer i tabellen ovanfor): * = standardiserte verdiar, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert , i prosent av befolkninga , høgaste fullførte utdanning (av alle med oppgjeve utdanning) , born som bur i hushald med inntekt lågare enn 60 % av nasjonal median , forholdet mellom inntekta til den personen som ligg på 90-prosentilen og den som ligg på 10-prosentilen , i prosent av befolkninga , mottakarar av varig uførepensjon , 0-17 år, av alle born det vert betalt barnetrygd for. Året 2012 er ekskl , definert som tilfredsstillande resultat for E. coli (der minst 12 prøver er analyserte) og stabil levering av drikkevatn. Omfattar rapportpliktige vassverk , andel av totalbefolkninga som er knytt til rapportpliktige vassverk /15. Skuleåret 2008/ /14, skuleåret 2012/13 finst ikkje i statistikken. 16/17. Skuleåret 2011/ / , utanom åra pga. teknisk feil ved rapportering. Fødande som har opplyst at dei røykte i byrjinga av svangerskapet i prosent av alle fødande med røykeopplysningar , KMI over 25 kg/m2 (basert på sjølvrapportert høgde og vekt før svangerskapet). Berre tal frå sjukehus med god rapportering er tekne med. 21/ , utrekninga er basert på aldersspesifikk dødelegheit , vurdert etter forskjellen i forventa levealder mellom dei som har grunnskule som høgaste utdanning, og dei som har vidaregåande eller høgere utdanning , brukarar av fastlege og legevakt. 56

57 , brukarar av fastlege og legevakt , 0-74 år, legemiddel mot psykiske lidingar, inkl. sovemiddel , 0-74 år, muskel- og skjelettplager og -sjukdommar (utanom brot og skader), brukarar av fastlege og legevakt , 0-74 år, sjukdomar knytt til hjarte- og karsystemet, brukarar av fastlege og legevakt , år, brukarar av blodglukosesenkande middel, utanom insulin , 0-74 år , vaksine mot meslingar, kusma og raude hundar. Datakjelder: Statistisk sentralbyrå, NAV, Utdanningsdirektoratet, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister (MFR), Primærhelsetenesta fastlege og legevakt (KUHRdatabasen som Helsedirektoratet eig), Kreftregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Vassverksregisteret og Reseptregisteret. For meir informasjon, sjå khs.fhi.no Lav vaksinasjonsdekning av MMR-vaksine skyldes at vaksiner satt i utlandet, ikke er blitt registrert i det norske vaksinasjonsregisteret SYSVAK. Vang har som alltid hatt 100 % vaksinasjonsdekning av egen befolkning. Folkehelseprofilen for Vang bekrefter i stor grad det som fremkommer i den mer detaljerte gjennomgangen i kap

58 6 KVALITATIVE VURDERINGER AV UTFORDRINGSBILDET I KOMMUNEN I henhold til gjennomgangen ovenfor kan utfordringsbildet kort oppsummeres slik: 6.1 Demografi Vang kommune har hatt synkende folketall gjennom mange år, men med en positiv tendens i det siste, først og fremst pga. økt innflytting. Skjevhet i befolkningssammensetningen med synkende barnetall og økt antall eldre gir grunn til bekymring for fremtidig tjenesteproduksjon. 6.2 Oppvekst- og leveforhold Selv om befolkningen i kommunen gjennomsnittlig synes å ha dårligere økonomi enn mange andre steder, ser det ikke ut til at dette er noe stort problem for de fleste. Men den forholdsvis lille gruppa med selvopplevd dårlig økonomi, er en utsatt gruppe både helsemessig og sosialt. Økningen i barnevernstilfelle kan være bekymringsfull, men det er uvisst om økningen er reell eller om det nå avdekkes en større andel av de barna som trenger tiltak. I så fall kan dette bedre forholdene for de angjeldende barna. Kommunens befolkning har lav sykelighet, både målt i sykmeldinger og personer på AAP eller uførepensjon. 6.3 Fysiske og psykososiale miljøfaktorer Det er en utfordring med radon i grunnen i deler av kommunen, ellers ingen store problemer med fysiske miljøfaktorer. Det synes å være ikke helt optimal trivsel blant barn og unge, mens den voksne og eldre delen av befolkningen trives bra. 6.4 Helserelatert atferd Fortsatt er det for høy andel røykere, og ved røykeslutt erstattes røyken i for stor grad med snus istedenfor å slutte helt. Alkoholavhengighet er et problem for de enkeltpersonene det gjelder, men synes ikke å være noe stort folkehelseproblem i Vang. Overvekt synes å være et relativt stort og sannsynligvis økende helseproblem. 6.5 Helsetilstand Det har i mange år vært høy sykelighet og dødelighet av hjertekarsykdommer i Vang. Noe av dette skyldes ugunstig livsstil, men en del skyldes sannsynligvis også genetiske forhold. Diabetesforekomsten øker i bekymringsfull grad, sannsynligvis pga. ugunstig livsstil. Tilsynelatende har befolkningen i Vang bedre psykisk helse enn mange andre steder. Det er grunn til å tro at dette til en viss grad kan tilskrives at kommunen har små og relativt homogene samfunn som kan ivareta den enkelte. Forholdsvis lav forskrivning av B-preparater (dvs. beroligende tabletter, middels sterke smertestillende og sovetabletter) kan tyde på det samme. Folkehelsebarometerets poengtering av lavt forbruk av antibiotika gjenspeiler et bevisst forhold til dette både i legetjenesten og befolkningen. 58

59 7 TILBUD I REGI AV HELSESTASJONEN OG SKOLEHELSETJENESTEN Det er utarbeidet egen plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten i Vang. Helsestasjonen gir helsefremmende og forebyggende helsetjeneste til barn under skolealder, med lovpålagte barnekontroller og vaksinasjoner, jfr. Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Rådgivning til foreldre er kanskje den aller viktigste oppgaven, for å styrke foreldrene til å bli gode og trygge foreldre. Det er sterkt fokus på det positive, det friske og styrking av egne ressurser og ansvar for egen helse. Skolehelsetjenesten har bl.a. undervisning og gruppesamtaler omkring ulike emner i tillegg til vaksinasjoner og de vanlige helsekontrollene. Det er også tilbud om samtaler med enkeltelever et tilbud som blir mye brukt. Det er planlagt å iverksette samtalegrupper for barn og unge som bl.a. opplever samlivsbrudd hos foreldre, mobbing og evt. andre utfordringer. Psykiatritjenesten og PPtjenesten er viktige i det tverrfaglige samarbeidet. Helsestasjonen har utstrakt samarbeid med andre kommunale og interkommunale etater og nyttiggjør seg dessuten fylkeskommunale tjenestetilbud og sykehustjenester. Helsesøstertjenesten har fokus på vektutvikling og veier barna oftere enn det retningslinjene krever. Det er også aktivt forebyggende arbeid mot rusmidler og annen avhengighetsskapende aktivitet, deriblant tobakk gjennom den lokale rusforebyggende arbeidsgruppa. Det er også stor oppmerksomhet omkring sosiale medier, både hvordan disse kan misbrukes og at de stjeler tid fra annen og kanskje mer helsebringende aktivitet. 59

60 8 FOLKEHELSEARBEID I VANG Fysisk aktivitet er en viktig del av folkehelsearbeidet. Helsegevinsten som mye forskning viser til, er redusert risiko for livsstilssykdommer som hjerte- kar, økt blodtrykk, diabetes type 2, kreft, muskelog skjelettlidelser og psykiske lidelser. Vang kommune begynte med Fysak i 2005; begrepet fysak stammer fra et nasjonalt prosjekt. Bakgrunnen var en negativ utvikling i det fysiske aktivitetsnivået i alle industrialiserte land over lengre tid. Derfor vedtok WHO en global strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse i 2004, noe som også Norge sluttet seg til. Fokus lå på tilrettelegging for og utvikling av aktivitetstilbud på ulike områder med lav terskel for å delta - og på forebygging i stedet for reparering. Viktige arenaer var skole, arbeidsplasser, helse- og sosialtjeneste, fritid og nærmiljø. Det kom etter hvert ulike tiltak for å motarbeide denne negative trenden, blant annet oppretting av stillinger som fysakkoordinatorer. I Vang ble fysakkoordinator tilsatt i 20 % stilling i 2005, og det ble utarbeidet en egen handlingsplan. Det ble også nedsatt en styringsgruppe for fysak; satt sammen av folk fra ulike etater. Vang endret senere navnet fra fysak til folkehelsekoordinator og til styringsgruppe for folkehelse. Navnet fysak blir nå brukt kun i grunnskolen i Vang. Valdres natur og kulturpark opprettet også stilling som folkehelsekoordinator. Det har siden vært samarbeid mellom Valdreskommunene på feltet. I starten brukte folkehelsekoordinatorene mye av tiden til å koordinere, motivere til aktivitet og skaffe oversikt over all organisert fysisk aktivitet i kommunene. En aktivitetsliste er tilgjengelig på Vang kommune sin hjemmeside. Eksempler på arbeid ellers er oppfølging av skilt og kloppeprosjekt og samarbeid med frisklivsrettleiar. Etter den nye folkehelseloven i 2012 fikk kommunen ikke lenger helsetjenesten - ansvaret for folkehelse. Folkehelsearbeid er nå en integrert del av all kommunal virksomhet. Kommunestyret vedtok da at det skulle utarbeides en egen folkehelseplan for Vang kommune. 60

61 9 TILBUD I REGI AV FRISKLIVSSENTRALEN OG FRIVILLIGSENTRALEN «Frisklivssentralen er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdommer eller lidelser som kan relateres til levevaneområdene. Frisklivssentralen har fokus på helsefremmende faktorer og mestring av helse.» (Veileder for kommunale frisklivssentraler, Helsedirektoratet, 2011) I Vang gir Frisklivssentralen tilbud til personer som henvises fra lege, fysioterapi, helsestasjonen, asylmottaket, NAV eller ved at personen (heretter kalt brukeren) selv tar kontakt. Brukeren får da en frisklivsresept på tre måneder. Denne innebærer individuell veiledning med en motivasjonssamtale for å kartlegge brukerens behov, en samtale midtvegs i perioden og en sluttsamtale. Ved behov er den individuelle oppfølgingen tettere. Brukernes behov ved henvisning er ofte relatert til trening/aktivitet og kostholdsveiledning. Frisklivssentralen i Vang har avtale med Tyin Aktiv og Ryfoss treningssenter. Der kan brukere trene i en reseptperiode, mot en egenandel på p.t. kr. 300,-. Det arrangeres også gruppetrening i regi av Frisklivssentralen, både i Vang og Ryfoss. Det har vært arrangert gruppetrening også for funksjonshemmede, noe som har vært en suksess. For mange personer som henvender seg til Frisklivssentralen, kan deltakelse på gruppetrening være tilstrekkelig - uten behov for resept og den oppfølging det innebærer. Det gis regelmessig tilbud om kurs i «Bra Mat for bedre helse»- et kostholdskurs utarbeidet av Helsedirektoratet. Kurset gir informasjon og veiledning om kosthold etter Helsedirektoratets retningslinjer, med endringsfokusert tilnærming. Deltakelse på kurs er åpent for alle og krever ikke at personen har en frisklivsresept. Det arrangeres både i Vang og nabokommunene. Kurs i røykeavvenning og ulike mestringskurs i forhold til psykisk helse arrangeres også med jevne mellomrom. Om sommeren arrangeres «Stølsveko» i Øystre Slidre - et gruppetilbud for barn og ungdom. Det er en ukes aktivitetsopplegg innen stølsaktiviteter, fjell- og friluftsliv. I Vestre Slidre arrangeres kurset «Aktive barn». Tilbudet er et samarbeid med helsestasjonen(e), og målgruppa er barn med overvekt. Det er et opplegg over 12 uker, hvor både barn og foreldrene deltar i ulike aktiviteter og får kostholdsveiledning. Frisklivssentralene i Valdres samarbeider om mange av disse tilbudene, slik at brukere kan delta på tvers av kommunegrenser. Dette kan også gjelde treningstilbud på senter. F.eks. kan ungdom fra Vang som går på videregående skole, bruke treningstilbud i Nord Aurdal. Frisklivssentralen i Vang har hatt åpent en dag pr uke frem til mars 2015, deretter to dager pr. uke da stillingen for frisklivsveilederen ble økt til 40 %. Frivilligsentralen har god oversikt over det rike tilbudet av frivillige lag og organisasjoner i kommunen og kan sette interesserte i kontakt med aktuelle lag. Frivilligsentralen selv er også en arena for å delta i frivillig virksomhet av ulike slag. Det er flest 1:1-oppdrag, som leksehjelp, språkvenn, turvenn, besøksvenn og ulike praktiske hjelpeoppdrag for andre. I tillegg arrangeres konserter, debatter, foredrag, kurs m.m. sammen med Vang folkebibliotek - gratis og åpent for alle. Å delta og bidra med noe for andre kan gi enkeltpersoner en god følelse av å være nyttig og 61

62 verdifull, i tillegg til at det kan skape sosiale relasjoner og nye bekjentskap. Frivilligsentralen har slik blitt en viktig møteplass i kommunen. 62