Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum

Transkript

1 Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum

2 Disposisjon Helseforståelse og folkehelsearbeid Folkehelseutfordringer Ny folkehelselov og forholdet til plan og bygningsloven Hva kan være nyttig helse og levekårsstatistikk for kommunene i planstrategiarbeidet? Eksempler. Pågående aktuelle prosjekter HUM 2

3 Helseforståelse i folkehelsearbeidet Tilnærming til helse Fysisk, psykisk og sosial helse med vekt på trivsel og mestring. Sykdom er én av flere dimensjoner ved helse. Fokus på hele mennesker i deres livssituasjoner. Sykdomstilnærming Fysisk helse med hovedvekt på biologi. Legen har påvist noe utenfor normalen, f eks høyt kolesterol. Fokus på kropp. Helse er en ressurs til å mestre hverdagens krav, P. F. Hjort HUM 3

4 Fremme helse eller forebygge sykdom? En sosial modell for helse (jf. levekår) Hvordan oppstår og utvikler helse seg? Beskyttelses og friskfaktorer; som kan bidra til helse Vil ha mer av! Positivt helsebegrep: Vekt på å fremme trivsel og mestring. Medisinsk tilnærming (jf. kropp og biologi) Hvordan oppstår og utvikler sykdom seg? Risikofaktorer og sykdomsforebygging; for å unngå uhelse Vil ha mindre av! Negativt helsebegrep: Vekt på å unngå sykdom og død

5 Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse: Befolkningens helsetilstand hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Sentrale poeng i denne definisjonen er at folkehelsearbeid er en samfunnsoppgave er befolkningsrettet utøves gjennom påvirkning av faktorer som har (positive eller negative) effekter på helsen (friskfaktorer og risikofaktorer) vektlegger et fordelingsperspektiv HUM 5

6 Mange faktorer påvirker helse HUM 6 Dahlgren & Whitehead, 1991

7 Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd: tobakk, fysisk inaktivitet, kosthold, rus - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer -blodtrykk -kolesterol -KMI. Sykdom/ død HUM 7

8 Norge - verdens beste land å bo i Dødelighet per innb Menn år Menn år Menn år Kvinner år Kvinner år Kvinner år HUM 8

9 Utfordring 1: Demografi Forventet befolkningsutvikling Indekser 2009 = år (1960: ) år (1960: ) år (1960: ) år (1960: ) 90 år og eldre (1960: ) Kilde: SSB (MMMM-alternativet)

10 Utfordring 2: Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Økt forekomst: Psykisk helse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Hjerteinfarkt Figuren illustrerer tendenser (HOD)

11 Utfordring 3: Sosiale helseforskjeller Helseforskjeller mellom og innen land gradient Ingen biologiske grunner til forskjellene Sosiale årsaker Det er mulig å gjøre noe med det HUM 11

12 Fortsatt store folkehelseutfordringer i Norge Lektorer og adjunkter Off. adm. og forvaltningsarbeid Lærere Forventet levealder etter yrke, menn Bedriftsledere Regnskapssjefer, bokholdere Sosialtjenestemenn Grossister og detaljister Laboranter Poståpnere, postasistenter Butikkekspeditører Konserveringsarbeidere Hovmestere, servitører Renholdere Kokker Gårdsarbeidere Yrkesinaktive Kilde: SSB HUM 12

13 Betydelige symptomer (HSCL > 1,75) på depresjon og angst etter lengde på utdanning (%) 25 % Menn Kvinner kort utdanning middels utdanning lang utdanning Nasjonalt folkehelseinstitutt HUM 13

14 Andel som røyker daglig, fordelt på utdanningsnivå, år, grunnskoleutdanning % universitets-/ høgskoleutdanning videregående utdanning

15 Ny folkehelselov på trappene Fremme folkehelse Utjevne sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Langsiktig og systematisk arbeid Bedre samordning HUM 15

16 Folkehelselovens hovedelementer Ansvar legges til kommunen som sådan (kommuneperspektiv) Politisk forankring av mål og strategier for folkehelsearbeidet. Folkehelsepolitikken forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven Kommunens ansvar til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen legger til rette for nøkkeldata/ styringsdata for kommunen Kommunene må handle i forhold til de lokale utfordringene og skal benytte de virkemidler den har HUM 16

17 Sentrale prinsipper i folkehelseloven Folkehelseloven Sentralt i loven Kan være mindre aktuelt etter loven Helse i alt vi gjør - prinsippet Føre- var prinsippet Utjevningsprinsippet Bærekraftprinsippet Utgangspunkt i sosiale bakenforliggende årsaker og/ eller samfunnsmessige forhold Alle relevante sektorer, herunder helsetjenesten Forsvarlighet knyttet til å håndtere vitenskapelig usikkerhet, og bærekraft, se denne Fremme og vedlikeholde befolkningens helse, herunder forebygging Utgangspunkt i identifiserte individer og deres diagnoser Kun helsetjenesten Forsvarlighet knyttet til krav om absolutt vitenskapelig sikkerhet (jf. rct er), og akutte situasjoner Reparere akutt uhelse og sykdom HUM 17

18 Plan og bygningsloven Lovens hovedformål er å fremme bærekraftig utvikling, 1-1. Én indikator på bærekraftig utvikling er folkehelse. Ett viktig hensyn som skal ivaretas i planleggingen er å fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, 3-1f. Kommunal planstrategi, jf HUM 18

19 Folkehelseloven, (jf. høringsnotat) 6 Mål og tiltak En drøfting av kommunens helseutfordringer skal inngå i kommunens planstrategi, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, jf. oversikten etter 5. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens helseutfordringer, jf HUM 19

20 Folkehelseloven (jf. høringsnotat) 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunen skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne HUM 20

21 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer forts. Oversikten skal blant annet baseres på; a. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 21 og 24, b. kunnskap fra de kommunale helse og omsorgstjenestene jf. helse og omsorgsloven 3 4 og (statistisk eller erfaringsbasert) c. kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse (bl.a. medvirkning fra befolkningen) HUM 21

22 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer forts. Oversikten skal være: Skriftlig og identifisere helseutfordringene i kommunen, konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer, herunder sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer HUM 22

23 Hvorfor oversikt? Lokale utfordringer i sentrum Det er lovpålagt! (siden 1982) Kravet om å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, kan ses på som et metodekrav om hvordan folkehelsearbeidet skal drives. Folkehelsearbeidet skal være basert på kjennskap til det lokale utfordringsbildet og muliggjøre lokale tilpasninger, og skal ikke skje tilfeldig eller kun i lys av nasjonale føringer. Jf. Helsedirektoratets uttalelse til ny folkehelselov, HUM 23

24 Hvorfor oversikt? Behov for kunnskap for å kunne planlegge & iverksette folkehelsetiltak Kunnskap om: Omfang og utbredelse av helseproblemer Årsakssammenhenger Effektive tiltak gir politisk motivasjon til å utforme mål og strategier gir prioriteringsgrunnlag nødvendige tiltak for å møte utfordringene HUM 24

25 Hva kan oversikten si noe om? Eksempler. Demografi/ befolkningsdata Oppvekst Arbeid Inntekt Bolig/ nærmiljø Sosial inkludering Levevaner (helserelatert atferd) Helsetilstand og sykelighet Dødelighet HUM 25

26 Demografi/ bakgrunnsfaktorer - befolkningsdata Befolkning i alt Aldersfordeling Befolkningsframskrivning Andel minoriteter, herunder innvandrere Aleneboende Enslige forsørgere Abortrate blant unge voksne år HUM 26

27 Oppvekst Dekningsgrad i barnehagen for ulike aldersgrupper Andel sluttet/ ikke bestått videregående skole Andel med høyere utdanning; 3 år + Leke/ oppholdsareal pr. barn i barnehagen Andel skoler med servering av frukt og grønt Andel videregående skoler som følger Retningslinjer for mattilbud i kantiner Andel røykfrie videregående skoler Andel grunnskoler med 60 min. daglig fysisk aktivitet Andel skoler med vannautomater HUM 27

28 Arbeid Arbeidsledighet Virksomheter med IA-avtale Næringsutvikling i regionen Mottakere av: Arbeidsavklaringspenger Sykefravær etter yrkesgruppe Andel sosialhjelpsmottakere (kortvarig) Andel uførepensjonister (langvarig) HUM 28

29 Inntekt Gjennomsnittlig bruttoinntekt i kommunen Andel med lav inntekt Andel lavinntektsfamilier med barn HUM 29

30 Bolig/ nærmiljø Antall bostedsløse (UFB) Antall husstander i midlertidige botilbud (mer enn 3 mnd.) Antall husleiekontrakter på ett år eller kortere Andel husholdninger utsatt for støy Andel husholdninger utsatt for luftforurensning Andel husholdninger utsatt for stråling Levekårsforskjeller mellom geografiske områder Vannkvalitet Km. sykkel/ gang/ tursti i kommunen Vedtak om strategi for universell utforming HUM 30

31 Bolig/ nærmiljø forts. Antall eldresentre Antall sjenkebevilgninger i kommunen Salg av drikke fra Vinmonopol Salg av alkohol fra restauranter Salg av alkohol etter kl 0200 Anmeldte lovbrudd Anmeldte voldstilfeller i nære relasjoner Andel skoleelever med trygg skolevei HUM 31

32 Sosial inkludering og medvirkning Deltagelse ved kommunevalg Kommunerepresentanter m/ minoritetsbakgrunn, f eks innvandrere Opplevd sosial støtte Organisasjonsdeltakelse Grunnskoleopplæring for voksne Voksne i videregående opplæring Deltakere i kvalifiseringsprogrammet Personer med redusert arbeidsevne i jobb HUM 32

33 Levevaner Andel som røyker og snuser Andel som er utsatt for passiv røyking Andel fysisk inaktive (under 30 min daglig) Bruk av sukker og søtsaker Overvekt og fedme Narkotikabruk Etablering av frisklivssentral HUM 33

34 Helsetilstand/ sykelighet Egenvurdert helse Høyde og vekt Kolesterol Blodtrykk Psykiske lidelser Psykisk helse/psykiske problemer Hjerte-karsykdommer Diabetes Kreft KOLS Kroniske smerter Hoftebrudd Ulykker Infeksjonssykdommer Demenslidelser Tannhelse Lav fødselsvekt Funksjonsevne HUM 34

35 Dødelighet Forventede levealder (ved fødsel) Hjerte-karsykdommer Kreft Selvmord Skader og ulykker HUM 35

36 Kilder til oversikt Data fra statistikk, undersøkelser og registre Kommunehelseprofiler og Norgeshelsa Norsk pasientregister (NPR), kreftregisteret, dødsårsaksregisteret og andre helseregistre Kostra og Statistikkbanken (Statistisk Sentralbyrå) Miljøstatus i Norge, Panda, Kompas RusStat, NAV Fylkesundersøkelser, HEPRO, HUNT m.m. Erfaringer i kommunehelsetjenesten og andre i kommunen, herunder kommunal legevakt/ leger i lokalsamfunnet Medvirkningsprosesser med befolkningen Statlige forskningsmiljøer, universiteter og høgskoler HUM 36

37 Noen pågående løp Oppdrag fra HOD til Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet med flere om å definere og utvikle et sett med nøkkeldata som skal gjøre tilgjengelig for kommunene frist Arbeidsgruppe i sluttfasen med å se på fylkeskommuners ansvar for nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (jf. gammel lov ). Fylkesmennene er i ferd med å utarbeide en sjekkliste for levekår i kommuneplanleggingen, herunder planstrategiarbeidet. Jf. Helse i Plan-sjekklister. Veileder i lokal skaderegistrering ( ) HUM 37

38 Noen pågående løp forts. Utvikling av strategi for et mer forskningsbasert folkehelsearbeid, i regi av Helsedirektoratet. Veileder for arbeid med å redusere sosiale helseforskjeller, regionalt og lokalt, i regi av Østfold fylkeskommune og fire kommuner i fylket; Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Eidsberg. Testes også ut i nettverket av Sunne kommuner. Arbeidsgruppe for å vurdere folkehelseutdanninger; oversiktsarbeid vil være en del av dette HUM 38