SAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE

Transkript

1 SAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE Bergen 29. november 2012 Irene Jørgensen, KS Turid Haugen, KS Kommuner: Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Lindås, Odda, Nausdal, Gausdal

2 Program: 10:00 Introduksjon til dagen og dialog om forventninger 12:00 Lunsj Åpning med presentasjon av deltakerne Generelt om opplegget for nettverket Om landskapet vi opererer i, organisasjons- og kommunikasjonsmessig Målsettinger og forventninger knyttet til deltakelse i nettverket 13:00 Nettverkssamlinger, kvalitets- og ressursanalyser - milepæler i arbeidet Innhold, fremdrift og arbeid mellom samlingene Pause 14:15 Suksessfaktorer for å lykkes med nettverksarbeidet Hvordan sikre forankring og at det som utarbeides blir til nytte i kommunene? 15:00 Oppsummering, avklaringer og avtaler til neste samling 15:30 Vel hjem!

3 Oppstartsamling med avklaringer Introduksjon til nettverksarbeidet og arbeidsmetoden. Hva er suksessfaktorene for å lykkes med deltakelse i nettverket? Hvordan sikre forankring at det som utarbeides blir til nytte i egen kommune? Tidsplan for arbeidet som tar opp i seg organisering, ressursbruk, faglig og kvalitetsmessig innhold i tjenestene til utsatte barn og unge samt brukerdialogen.

4 Presentasjon av alle deltakerne Navn, rolle, kommune Hva forventer du å få ut av dagen i dag?

5 Effektiviseringsnettverk - innhold og tema

6 Arbeidsprosess og produkt Hva og hvordan? Nettverksprosessen Analyse av tverrfaglig samhandling Påfyll av kunnskap Erfaringsdeling Læring

7 FORANKRING I KOMMUNEN Kommunens årshjul ledelse - dokumenter Kommunenettverkets tidsplan, arbeid og samlinger

8 Nettverksprosessens 6 milepæler

9 Prinsippet samling hjemmearbeid samling hjemmearbeid samling.

10 Nettverksprosessen Hjemme arbeid Hjemme arbeid Hjemme arbeid Hjemme arbeid Hjemme arbeid Ønsket og villet utbytte November 29. Oppstart Bergen Februar 13. og 14. Kjennetegn på kvalitet/ressurs Bergen August 26. og 27. Kvalitet og April 22. og 23. Samhandling samhandlingsi praksis Analyse Bergen Bergen November 5. og 6. Samhandling og kvalitet Bergen Mars 5. og 6. Erfaringssamling

11 Oppstartsamlingen Bli kjent med hverandre Få oversikt over nettverksprosessen Gjensidig avklaring av forventninger Forankring og avtaler fremover

12 Kommunene utarbeider en beskrivelse av sin nå situasjon med hensyn til samhandling. Skal presenteres på neste samling. Forankring i kommunene. KS formulerer utfordringer til neste samling

13 Konklusjoner Forbedringspunkter Resultateffektivitet Kvalitet Ressursbruk Økonomi Innledning Samhandlingsanalysen oppbygging av dokumentet

14 Satt inn i tida Kva endringer må de gjere? Skap felles forståing Korriger Demings sirkel for systematisk forbetring Formuler smarte mål Planlegg Utfør Ha dialog og undring om indikatorane Kontroller Analysèr resultata dykkar (målekort, elevundersøkingar, eigenevaluering) etc. iht måla

15 Effektiviseringsnettverk Resultat Ny, bedre og oppdatert kunnskap! Helhetsbilde av tjenestene Kunnskap om sammenhenger Bedre grunnlag for dialog og utviklingsarbeid Brukermedvirkning Medarbeidere og tillitsvalgte Ledelse og folkevalgte Planlegging og beslutninger Tjenesteanalyse vurdering av resultateffektivitet Håndfast produkt dokumentasjon Skrives til rådmannen, men kan anvendes bredt! Prioriterte tiltak for forbedring og utvikling

16 Lunsj

17 Hva skjer rundt oss?

18 Noen funn ved «baseline» fra det nasjonale prosjektet: Evaluering av prosjektet SAMMEN FOR BARN OG UNGE bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge Aina Winsvold

19 Funn: IP er lite benyttet som virkemiddel til samordning av tjenester og tiltak Det ble avdekket manglende kunnskap om, og forståelse for hverandres tjenesteområder med ansvar og roller, og lite tillit Behov for mer kunnskap om egen organisasjon og mulige tilbud/tiltak Mye fagkompetanse! Samarbeid må i større grad oppleves som nyttig Felles kompetanseløft om samarbeid og taushetsplikt er positivt og bidrar til tillit, og samarbeid

20 Funn forts; De som er samlokalisert forteller at det bidrar til styrking av samarbeidet Taushetsplikten blir noen ganger brukt som unnskyldning til ikke å samarbeide... Samtykke må benyttes i større grad Mistillit og mange forestillinger om hverandre som faggrupper/tjenester er barrierer for samarbeid Behov for felles arenaer for å bli mer kjent på tvers Veiledning på tvers bidrar til samarbeid Der hvor ledelsen er tett på og fokuserer på betydningen av samarbeid fungerer det Lovendring i lov om bv tj, med plikt om tilbakemelding fra barnevernet til melder, bidrar til bedret samarbeidsklima

21 Funn forts; Negative forestillinger tar tid å snu Flere av kommunene er på vei til gode strukturer tar tid å endre praksis Stilles spørsmålstegn med organisering av barnevernet i enkelte kommuner dårlig ressursutnyttelse Noen kommuner utmerker seg med innsats for tidlig intervensjon og tydelig brukermedvirkning

22 Funn i rapport fra helsetilsynet 5/2009 Utsatte barn og unge-behov for bedre samarbeid. Funnene viser at det i mange kommuner ikke legges til rette for at det samarbeides slik at barn og unge skal få rett tjenester til rett tid.

23 Mange av de kommunene som har tilrettelagt for samarbeid, ikke følger med på og kontrollerer at det planlagte samarbeidet faktisk gjennomføres til barn og unges beste.

24 Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) En oppfølger av veilederen «Fra bekymring til handling» (IS 1742). Modellen er oversatt og tilpasset til norsk etter tillatelse fra Socialstyrelsen i Danmark.

25 Evalueringsprosjektet Pilot fra høsten 2010 sommer 2012 Initiativ Oslo kommune KS v/ Veslemøy Hellem, prosjektleder Samarbeid med RKBU Vest v/ forsker Øivin Christiansen Videreføres som ordinært tilbud fra høsten 2012 (invitasjon i sommer)

26 Nå vet vi bedre hva vi gjør Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring

27 Evalueringsprosjektet Barneverntjenester i pilotprosjektet: Bydelene Sagene, St.Hanshaugen, Østensjø, Nordstrand og Stovner i Oslo Bydel Laksevåg i Bergen Bydelene Heimdal, Lerkendal og Midtbyen i Trondheim Kommuner som er deltakere i nylig startet prosjekt: Ca. 50 kommuner er i gang fra høsten 2012!

28 Hva skal til for å lykkes? Nærmere om noen suksesskriterier!

29 Tips fra kommuner som har hatt stort utbytte av å delta i nettverk Delta bredt og kontinuerlig Definer hva dere skal ha ut av nettverksarbeidet Sett mål! Jobb kontinuerlig med forankring i organisasjon og styringsdokumenter Bruk nettverket som en «læringsarena»

30 Suksesskriterier Forankring Brukermedvirkning Samordningsombud Tvisteløsning Formalisering Rolleavklaring Samhandlingskompetanse Samhandlingsarenaer Internkontroll

31 Forventninger til deltakelsen i utviklingsnettverket Walk and talk Gå sammen tre og tre Minst en skal være fra en annen kommune Småprat om temaet dere imellom mens dere rusler rundt (10 min + pause) Tilbake i plenum kl. Kommunens forventninger til deltakelsen i nettverket (intern drøfting i kommunegruppen 15 min) Oppsamling i plenum fra hver kommune

32 Forventninger fra kommunene Askøy kommune: - Få analysen ferdig, for å ta steget videre - Helhetlig modell vil jobbe med den - Avklaringer på definisjoner; hvem er disse barna?, rolleavklaringer, felles forståelse, nettverket være til hjelp, valg av arenaer, rydde i arenaer; hva fungerer og ikke - Nivå; individnivå og systemnivå - Får fram likheter og forskjeller mellom kommunene - Avventende også

33 Fjell kommune: - Stort gap fra funksjonsnivå til overordnet ledelse - Strategier for å forankre en samhandlingskultur i kommunene - Bruke verktøy også for møteledelse - Evalueringsverktøy har mye som går og går - Flinkere til å bruke hverandre mellom faginstansene en tendens til at alle skal bli like heller utnytte ressursene. - Vil levere gode/dårlige eksempler fra egen kommune - Ta opp utfordringer fra utviklingsarbeid de står oppe i

34 Forventninger fra kommunene Gausdal kommune: - Felles plattform og oversikt for senere oppfølging - Grunnlagsinformasjon gir oversikt over det gapet som finnes i kommunen - Lære mye av de andre kommunene i nettverket - Bidra med: Prosjekter på Tidlig innsats, familieråd

35 Lindås kommune: - Få konkret kunnskap, data, verktøy..etc - Indremedisinsk, mange deltakere fra kommunen, mange får felles fokus og eierforhold - Hvorfor har så mange samarbeidsplaner/opplegg som ikke har fungert? Motkreftene! Alle har de. Finne balanse få godt mandat - Få kunnskap om bedre utnyttelse av ressursene - Evalueringsverktøy - Nøkkelpersonell til analyse og evaluering - Brukerne må vite om oss at kommunen har felles mål. - Bidra med: Humør

36 Forventninger fra kommunene Naustdal kommune: - Folkehelseperspektivet omgrepet gjøre analyser om egen utfordringer, her: situasjonen for barn og unge i vår kommune - Hvor er det «svarte hull» i vår kommune - Individ og systemnivå - Brukerperspektivet kunnskap skal ut til foreldrene hva skal til for at barnet ditt har den gode oppveksten. - Uutnyttet potensial - Odda kommune: - Har fokusområde tidlig innsats allerede vil finne gode tiltakskjeder for eget arbeid. Har møtepunkter, men famler med å gjøre disse bedre. - Treffe andre kommuner med samme utfordring - «Bidra med: ferjeruter, lange trafikkveger»

37 Forventninger fra kommunene Sund kommune: - Konkret gjøre opp status for hvor vi er mht innsatsen for barn og unge. Hvordan tjenestene samhandler, prosjekter som er gjennomført, finne en plass i prioritert satsing. - Vil plukke nøkkelpersonell til å gjøre analysen, bruke de som har stått i ulike posisjoner - Hekte lederne for helse og oppvekst på arbeidet - Etter analysen: Få frem suksesshistorier (egne og andres) - Utfordring til KS-veilederne: Sende kritiske blikk inn - Finne gode strukturer for system hvordan organisere dette prosjektet. Hva er høvelig der vi nå er. - Ikke gripe over alt, men sette grenser for prosjektet. - Bevisst få pilotene til å manifestere seg sterkt i skolen - Bidra med erfaringer

38 Øygarden kommune: - Utnytte bekjentskapet til Gausdal - Pr.i dag ikke diskutert nok, ikke spisset mer - Lære kunnskapsbasert fra KS og erfaringsbasert fra kommunene - Bidra med: Vil dele egen erfaringer med andre

39 Oppsummert: Målsetting med nettverksarbeidet 1. at kommunene analyserer og vurderer sine samhandlingsløsninger opp mot sine målsettinger 2. at kommunene vurderer om de bruker ressursene hensiktsmessig 3. at kommunene samhandler slik at det fører til økt kvalitet på tjenestene Hver kommune oppsummerer disse 3 i en samhandlingsanalyse som nettverksprodukt som kan inngå i kommunen sitt styringssystem.

40 Hvilken praksis har kommunene for samhandling? Erfaringsdeling Hvilke kjennetegn illustrerer kvaliteten hos dere i og mellom tjenestene til utsatte barn/unge? Evalueringsprosjektet Indikatorer på kvalitet og ressursbruk Samhandlingsanalysen - hvordan arbeide smart med den?

41 Nettverksprosessen Hjemme arbeid Hjemme arbeid Hjemme arbeid Hjemme arbeid Hjemme arbeid Ønsket og villet utbytte November 29. Oppstart Bergen Februar og 14. Kjennetegn på kvalitet/ressurs Bergen April 2013 August og og 27. Samhandling Kvalitet og i praksis samhandling Analyse Bergen Bergen November og 6. Samhandling og kvalitet Bergen Mars og 6. Erfaringssamling

42 Oppsummering/presiseringer Før neste samling 13. og 14. februar 2013: Forankring i kommunene. Hvordan gjøres det kontinuerlig. Kommunene utarbeider en beskrivelse av sin nåsituasjon med hensyn til samhandling. Skal presenteres på neste samling. KS presiserer oppgavene til samling 2.

43 Epost til kommunene fra KS: Hvordan er samhandlingen i tjenestene til utsatte barn og unge i vår kommune? Beskriv samhandlingen. Hvordan er det hos oss? Hvilke mål styrer arbeidet vårt? Hva er det vi lykkes spesielt bra med? Hvilke utfordringer/problem opplever vi? Hvilke muligheter til forbedringer ser vi? Hvilke fokusområder har vi valgt ut med tanke på forbedring av samhandling?

44 Evaluering eget skjema

45