Økonomisk bærekraft Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF

Transkript

1 15. mars 2016 Økonomisk bærekraft Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF

2 Innledning Konseptfaseutredning for nytt bygg PSA ble behandlet i SSHFs styre den 11. desember Styret vedtok at «konseptutredningens alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid». Versjon november 2014 av konseptfaseutredning lå til grunn for styrets behandling. Denne er siden blitt oppdatert ved ytterligere to anledninger. I april 2015 ble konseptfaseutredningen oppdatert med nye bygningskisser og underlag ved bygging av ny PSA sør på Eg. I mars 2016 er konseptfaseutredningen oppdatert med nye bygningskisser og underlag for et mer komprimert bygg med et lavere investeringsbehov og som blant annet har 10 færre døgnplasser innen PSA. I saksfremlegg «Nybygg psysisk helse SSK revidert program» for styremøte i SSHF den ble det gitt føringer for videre arbeid innen konseptfaseutredningen: «Styrets vedtak om at psykiatribygget skal kunne realiseres innen en sluttsum på 765 millioner kroner vil bli lagt til grunn ved videre arbeid i konseptutredningen. I henhold til orientering til styret i møte forstås denne rammen som P50 verdi fra usikkerhetsanalyse, mars 2015-kroner, uten prisstigning og finansieringskostnader.» Styrets vedtak var i tråd med dette, se protokoll sak punkt 4. «4. Vedtaket om kostnadsramme på 765 mill kroner opprettholdes.» I etterkant av styrets behandling den er det utført ytterligere arbeid med underlag for alternativ 2 m ABUP. Oppdaterte beregninger av økonomisk bærekraft basert på reviderte investeringsoverslag vises i Del A. Det kun endringer og fornyede beregninger for alternativ 2 m ABUP som er beskrevet. De driftsøkonomiske konsekvensene er vurdert på nytt per mars 2016 og er beskrevet i vedlegg 8 «Driftsøkonomiske konsekvenser». I tillegg er prosjektet planmessig forskjøvet to år. Det er ikke korrigert for dette, slik at prosjektene er sammenlignbare over prosjektalternativenes estimerte levetid. I del B vises endringer fra opprinnelig versjon fra november 2014 til april Del C er i sin helhet den tidligere rapport levert november of 33

3 Del A Økonomisk bærekraft oppdatert for alternativ 2 m ABUP Mars of 33

4 Innholdsfortegnelse del A 1 Tilnærming Økonomisk bærekraft Bærekraftsanalyse Investeringer Finansiering og økonomisk bærekraft Beregning av økonomisk bærekraft Beregning av kontantstrømbasert økonomisk bærekraft Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft Sensitivitetsanalyse investeringsbeløp Sensitivitet Økonomisk bærekraft Sensitivitet Kontantstrømbasert økonomisk bærekraft Sensitivitet Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft of 33

5 1 Tilnærming 1.1 Økonomisk bærekraft Økonomisk bærekraft er oppdatert basert på nye vurderinger av driftsøkonomiske konsekvenser og med føring fra styret i SSHF om at det totale investeringsbehovet for alternativ 2 m ABUP har en øvre grense på 765 MNOK. Beskrivelser og underlag for alternativ 2 m ABUP er utviklet videre siden opprinnelig versjon fra november Detaljeringsgraden har økt og det er noen endrede forutsetninger. De observerte endrede forutsetningene er gjennomgått med ledelsen i PSA, ABUP og økonomidirektøren. Prosjektet har ikke gitt tilbakemeldinger på ytterligere endrede forutsetninger. De nye beregningene er følgelig ikke direkte sammenlignbare med de opprinnelige utbyggingsalternativene. Det er kun beregninger for alternativ 2 m ABUP versjon mars 2016 som behandles i del A og det er benyttet 3 alternative kalkulasjonsrenter for oppdatert estimert investeringsbehov, 765 MNOK. Tabell 1 Kartlagte endringer i mottatt grunnlag for beregning av økonomisk bærekraft Alt. 2 m ABUP mars 2016 Alt. 2 m ABUP april 2015 Alt. 2 m ABUP november 2014 Prisstigning inkludert nei ja ja Prisvekst 2,4 % 3,0 % Referansetidspunkt for prisnivå investeringer Reserver 5 % 5 % 10 % Areal nybygg, m Brutto/netto-faktor 1,99 2,01 1,8 Finansieringskostnad inkludert nei nei ja Netto utstyrskostnad inkludert ja ja nei Driftsøkonomiske konsekvenser er gjennomgått og revurdert siden utforming og arealer for nybygget er endret. Det vises til egen delrapport. Det er identifisert endringer i 5 drivere. Investeringsbehovet er tallfestet basert på prisnivå per mars De driftsøkonomiske konsekvensene er basert på kostnadsnivåer som gjelder for Bærekraftsanalysen er korrigert ved at de driftsøkonomiske besparelsene er justert med gjennomsnittlig lønnsøkning 1 for 2015 i spesialisthelsetjenesten (2,75 %). Hoveddelen av de driftsøkonomiske besparelsene er knyttet til lønnskostnader. For anvendt tilnærming ved beregning av økonomisk bærekraft se kapittel 1 og kapittel 3 i del C. I del A er det hensyntatt at beregnet bidrag fra drift vil ha nominell økning grunnet inflasjon i perioden etter at byggingen er ferdigstilt 2. Dette er basert på innspill fra ekstern kvalitetssikring. Inflasjon er antatt til 2 % i 1 Gjenomsnittlig lønnsøkning i spesialisthelsetjenesten i 2015 er anslått til 2,75 %. Kilde: Spekter, anslag lønnsvekst 2015 for ansatte i helseforetakene 2 Bidrag til drift som er utledet i «vedlegg 8 Driftsøkonomiske konsekvenser» er inflasjonsjustert. Bidrag til bærekraft fra drift KPH er ikke inflasjonsjustert, siden kravet til dette bidraget er satt nominelt. 5 of 33

6 samråd med SSHF 3. Tilsvarende beregning ble ikke gjort i november 2014 og kun delvis i april 2015.I del A er det i bærekraftsanalysen benyttet tre forskjellige kalkulasjonsrenter. De to første er basert på daglige noteringer i statsobligasjoner, mens den siste er basert på Finansdepartementet sitt rundskriv Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomisk analyser mv.. Kalkulasjonsrenten som angis av Finansdepartementet er datert 30. april Rentenivået og kapitalkostnadene har gått ned i ettertid, som indikert med en betydelig nedgang i de daglige noteringene for 10-årige statsobligasjoner. Vi har derfor i samråd med SSHF valgt å vise dette med 3 ulike rentenivå. Tabell 2 Kalkulasjonsrenter i bærekraftsanalysen Kalkulasjonsrente benyttet i bærekraftsanalyse 10-årige statsobligasjoner, gjennomsnitt for ,57 % 10-årig statsobligasjoner, gjennomsnitt siste 5 år 2,38 % Risikojustert kalkulasjonsrente for statlige foretak 5 4,00 % 3 Konsumprisindeksen har en økning på i gjennomsnitt 2,0% de siste 10 årene. Kilde Norges Bank 4 Årsgjennomsnitt av daglige noteringer for 10-årige stasboligasjon. Kilde: Oslo Børs, beregninger av Norges Bank 5 Finansdepartementet opplyser i Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomisk analyser mv. at 4% risikojustert kalkulasjonsrente skal benyttes for statlige foretak. Kilde: Punkt 6.2. i rundskriv R-109/14 fra Finansdepartementet datert of 33

7 2 Bærekraftsanalyse 2.1 Investeringer Alternativ 2 m ABUP vil medføre betydelige investeringer for Klinikk for Psykisk Helse (KPH). Investeringsbehovet per mars 2016 er basert på styrets behandling i november 2015 om at psykiatribygget skal kunne realiseres innen en sluttsum på 765 millioner kroner og at dette vil bli lagt til grunn ved videre arbeid i konseptfaseutredningen. Investeringsbehovet oppdatert per mars 2016 (MNOK 765) er lavere enn april 2015 (MNOK 838) og høyere enn per november 2014 (MNOK 705). Tabell 3 Beregnet investeringsbehov Investeringsbehov Alt. 2 m ABUP mars 2016 Forventet prosjektkostnad nybygg (P50) 6 765,0 SUM INVESTERINGSBEHOV I MARS 2015-KRONER 765,0 Alternativ 2 m ABUP vil kreve egenfinansiering (dagens krav er 30 %) og betydelige låneopptak. Egenfinansieringsbehovet vil være 230 MNOK. Dagens tilgjengelige egenfinansiering per er ca. 190 MNOK. Investeringene forutsetter en oppsparing av egenfinansiering frem til forventet byggestart i 2017/2018 på 40 MNOK. Gitt et forventet bidrag på 40 MNOK per år fra drift i KPH vil det være opparbeidet nødvendig egenfinansiering før forventet byggestart. 2.2 Finansiering og økonomisk bærekraft Beregning av økonomisk bærekraft Investeringer av denne størrelse 7 skal i henhold til retningslinjer innen Helse Sør-Øst finansieres som serielån og prosjektets bærekraft skal beregnes. Bærekraften for alternativ 2 m ABUP er illustrert i Figur 1 og beregnet i Tabell 5. Modellen viser hvorledes beregnet besparelse fra vedlegg 8: "Driftsøkonomiske konsekvenser" 8 bidrar til å dekke den finansieringskostnad, avdrag og egenkapitalforrentning som følger av investering i det enkelte alternativ sammen med årlig resultatbidrag på 40 MNOK 9. Grunnlaget for modellen og metoden er beskrevet i kapittel i del C. Reviderte tegninger og underlag medfører en reduksjon i areal fra m 2 i november 2014 til m 2 i mars 2016 (nedgang på 4 %). Brutto/netto faktor har samtidig gått fra 1,8 i november 2014 til 1,99 i mars De driftsøkonomiske konsekvensene er oppdatert og for 5 av driverne er besparelsene justert. Dette svekker de årlige beregnede driftsbesparelsene med 0,5 MNOK sammenlignet med november Tabell 4 viser de driftsøkonomiske besparelsene omregnet til 2015-kr. 6 Inveseteringens ramme forstås som P50 verdi fra usikkerhetsanalyse, mars 2015-kroner, uten prisstigning og finansieringskostnader. Kilde: Saksfremlegg for styremøte i SSHF den (med henvisning til orientering til styret SSHF i møte 15.10) 7 Gjeldende regelverk for investeringer over 500 MNOK i Helse Sør-Øst RHF. 8 Dette er ikke en fullstendig kontantstrøm da det kun er beregnet effekt av et utvalg drivere ref. vedlegg 8: "Driftsøkonomiske Konsekvenser" kapittel 2.2, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF. 9 Årlig resultat 40 MNOK er eksklusiv driftsøkonomiske forskjeller mellom de ulike alternativer. 7 of 33

8 Tabell 4 Besparelser knyttet til viktigste drivere driftsøkonomiske konsekvenser i 2015-kr Drivere 2015-kr Besparelse alt. 2 m ABUP mars 2016 Besparelse alt. 2 m ABUP april 2015 Besparelse alt. 2 m ABUP nov D1: Nattbemanning PSA 7,0 8,0 8,0 D2: Subakuttenhet D3: Vaktordning KPH D4: Tilstedeværelse overlege D5: Stedlig leder D6: Lik kvalitet 9,2 10,5 10,5 D7: Nattbemanning ABUP 1,0 2,0 2,0 D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA 0,5 0,5 0,5 D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg. 5,3 3,3 3,3 D10: Økt vaktbehov ABUP ved alternativ 3 D11: Forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader -4,3-7,9-5,1 Besparelse i forhold til alternativ 0, dagens situasjon før 18,7 16,4 19, Den økonomiske bærekraften er betydelig for alle tre kalkulasjonsrenter. Ved bruk av risikojustert kalkulasjonsrente på 4 % er bærekraften rundt null de første årene for deretter å stige. Figur 1 Økonomisk bærekraft Prosjektalternativene er, som presisert innledningsvis, beregnet ferdigstilt samtidig i denne delrapport selv om man i mars 2016 forventer en forskyvning på ca. 2 år. 8 of 33

9 Alternativ 2 m ABUP har et positivt bidrag til bærekraft siden dagens drift og de ytterligere besparelsene er høyere enn kapitalkostnadene for investeringen. Den akkumulerte positive effekten er mellom 925 MNOK og MNOK avhengig av kalkulasjonsrente. Tabell 5 Beregning av akkumulert bærekraft til 2050 Investering Renter Avdrag Forrenting egenkapital Bidrag drift og besparelser Rente på akkumulert bærekraft Akkumulert bærekraft 10-årig statsobl. snitt årig statsobl. siste 5 år Risikojustert kalkulasjonsrente Beregning av kontantstrømbasert økonomisk bærekraft Den kontantstrømbaserte økonomiske bærekraften for alternativ 2 m ABUP er vist i figur 2 for de ulike kalkulasjonsrentene. Skjæringspunktet for positiv akkumulert kontantstrøm er i driftsår 16 ved kalkulasjonsrente lik 10-årig statsobligasjon. Tilsvarende skjæringspunkteter for henholdsvis 10-årig statsobligasjon siste 5 år og risikojustert kalkulasjonsrente er driftsår 18 og 22. Figur 2 Kontantstrømbasert økonomisk bærekraft Prosjektalternativene er, som presisert innledningsvis, beregnet ferdigstilt samtidig i denne delrapport selv om man i mars 2016 forventer en forskyvning på ca. 2 år. 9 of 33

10 2.2.3 Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft Ved en annuitetsberegning per mars 2016 er prosjektets årlige netto bidrag mellom 0,5 MNOK og 12,3 MNOK avhengig av valgt kalkulasjonsrente. Annuitetsberegning tar ikke høyde for inflasjon i driftsperioden. Inflasjon vil medføre en nominelt tiltagende betalingsevne gjennom prosjektets levetid som gir en tilsvarende tiltagende økonomisk bærekraft. Den reelle økonomiske bæreevnen i prosjektets levetid vil således være høyere enn det annuitetsberegningen viser. Tabell 6 Annuitetsberegnet finansieringsbehov 15 Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft 2015-kr 10-årig statsobl. snitt årig statsobl. siste 5 år Risikojustert kalkulasjonsrente SUM INVESTERINGSBEHOV Annuitetskostnad 25 år, ulike rentnivå 37,2 40,9 49,0 Anslått bidrag til bærekraft gjennom vurdering av 18,7 18,7 18,7 alternativene 12 Korreksjon forventet kostnadsøkning alternativ 0 for lik -9,2-9,2-9,2 kvalitet (D5) 13 Bidrag til bærekraft fra drift KPH 14 40,0 40,0 40,0 Prosjektets nettobidrag / ytterligere finansieringsbehov 12,3 8,6 0,5 2.3 Sensitivitetsanalyse investeringsbeløp Det er foretatt en enkel sensitivitetsanalyse hvor det er antatt en 10 % økning i investeringsbeløpet og hvor vi gjør korrigerte beregninger for økonomisk bærekraft, kontantstrømbasert økonomisk bærekraft og annuitetsberegnet økonomisk bærekraft Sensitivitet Økonomisk bærekraft Den økonomiske bærekraften er betydelig for alle tre kalkulasjonsrenter. Ved bruk av risikojustert kalkulasjonsrente på 4 % er bærekraften negativ de første årene med skjæringspunkt etter 16 år. 12 Ved beregning av bærekraft er det anvendt gjennomsnitt av forventet besparelse pr. driftsalternativ identifisert i vedlegg 8: "Driftsøkonomiske Konsekvenser" kapittel 2.2, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF. Verdiene er hensyntatt en prisjustering fra 2014-kr til 2015-kr 13 Det er forutsatt 70 døgnplasser for PSA i konseptutredningen per mars Dette vil også gjelde for alternativ 0. Korreksjon forventet kostnadsøkning alternativ 0 for lik kvalitet er således basert på 70 døgnplasser og vil tilsvare besparelsen som beskrevet i driver «D6: Lik Kvalitet». Verdiene er hensyntatt en prisjustering fra 2014-kr til 2015-kr 14 Det forventes at fremtidig årlig bidraget fra KPH vil ligge på minimum 40 MNOK 15 Totalt finansieringsbehov inklusiv egenfinansiering. 10 of 33

11 Figur 3 Økonomisk bærekraft 16 Alternativ 2 m ABUP har et positivt bidrag til bærekraft siden dagens drift og de ytterligere besparelsene er høyere enn kapitalkostnadene for investeringen. Den akkumulerte positive effekten er mellom 669 MNOK og MNOK avhengig av kalkulasjonsrente. Tabell 7 Beregning av akkumulert bærekraft til 2050 Investering Renter Avdrag Forrenting egenkapital Bidrag drift og besparelser Rente på akkumulert bærekraft Akkumulert bærekraft 10-årig statsobl. snitt årig statsobl. siste 5 år Risikojustert kalkulasjonsrente Sensitivitet Kontantstrømbasert økonomisk bærekraft Den kontantstrømbaserte økonomiske bærekraften for alternativ 2 m ABUP er vist i Figur 4 for de ulike kalkulasjonsrentene. Skjæringspunktet for positiv akkumulert kontantstrøm er i driftsår 18 ved kalkulasjonsrente lik 10-årig statsobligasjon. Tilsvarende skjæringspunkteter for henholdsvis 10-årig statsobligasjon siste 5 år og risikojustert kalkulasjonsrente er driftsår 20 og Prosjektalternativene er, som presisert innledningsvis, beregnet ferdigstilt samtidig i denne delrapport selv om man i mars 2016 forventer en forskyvning på ca. 2 år. 11 of 33

12 Figur 4 Kontantstrømbasert økonomisk bærekraft Sensitivitet Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft Ved en annuitetsberegning per mars 2016 er prosjektets årlige netto bidrag mellom -4,4 MNOK og 8,6 MNOK avhengig av valgt kalkulasjonsrente. Annuitetsberegning tar ikke høyde for inflasjon i driftsperioden. Inflasjon vil medføre en nominelt tiltagende betalingsevne gjennom prosjektets levetid som gir en tilsvarende tiltagende økonomisk bærekraft. Den reelle økonomiske bæreevnen i prosjektets levetid vil således være høyere enn det annuitetsberegningen viser. Tabell 8 Annuitetsberegnet finansieringsbehov 18 Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft 2015-kr 10-årig statsobl. snitt årig statsobl. siste 5 år Risikojustert kalkulasjonsrente SUM INVESTERINGSBEHOV Annuitetskostnad 25 år, ulik rentenivå 40,9 45,0 53,9 Anslått bidrag til bærekraft gjennom vurdering av 18,7 18,7 18,7 alternativene 1 Korreksjon forventet kostnadsøkning alternativ 0 for lik -9,2-9,2-9,2 kvalitet (D5) 1 Bidrag til bærekraft fra drift KPH 1 40,0 40,0 40,0 Prosjektets nettobidrag / ytterligere finansieringsbehov 8,6 4,5-4,4 17 Prosjektalternativene er, som presisert innledningsvis, beregnet ferdigstilt samtidig i denne delrapport selv om man i mars 2016 forventer en forskyvning på ca. 2 år. 18 Totalt finansieringsbehov inklusiv egenfinansiering. 12 of 33

13 Del B Økonomisk bærekraft oppdatert for alternativ 2 m ABUP April of 33

14 Innholdsfortegnelse del B 1 Tilnærming Økonomisk bærekraft Bærekraftsanalyse Investeringer Finansiering og økonomisk bærekraft Beregning av økonomisk bærekraft Beregning av kontantstrømbasert økonomisk bærekraft Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft of 33

15 1 Tilnærming 1.1 Økonomisk bærekraft Økonomisk bærekraft er oppdatert basert på verdier fra usikkerhetsanalyse alternativ 2 m ABUP fra FAVEO, datert Beskrivelser av alternativ 2 m ABUP er utviklet videre siden november Detaljeringsgraden har økt og det er noen endrede forutsetninger. De observerte endrede forutsetningene er gjennomgått med prosjektledelsen og økonomidirektøren. Prosjektet har ikke gitt tilbakemeldinger på ytterligere endrede forutsetninger. De nye beregningene er følgelig ikke direkte sammenlignbare med de opprinnelige utbyggingsalternativene. Det er kun beregninger for alternativ 2 m ABUP som behandles i del B og sammenstilt basert på november 2014 og april Tabell 9 Kartlagte endringer i mottatt grunnlag for beregning av økonomisk bærekraft Alt. 2 m ABUP april 2015 Alt. 2 m ABUP november 2014 Prisvekst 2,4 % 3,0 % Reserver 5 % 10 % Areal nybygg (m 2 ) Brutto/netto faktor 2,0 1,8 Finansieringskostnad inkludert nei ja Netto utstyrskostnad inkludert ja nei Driftsøkonomiske konsekvenser er gjennomgått og revurdert siden utforming og arealer for nybygget er endret. Det vises til egen delrapport. Det er ikke identifisert endringer i driverne med unntak av «D11: Forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader» ifb. økt areal, hvor kostnaden estimeres økt med 2,7 MNOK per år. For anvendt tilnærming ved beregning av økonomisk bærekraft se kapittel 1 og kapittel 3 i del C. Det er i del B utført egne beregninger hvor det er hensyntatt at bidrag fra drift vil ha nominell økning grunnet inflasjon i perioden etter at byggingen er ferdigstilt 19. Dette er basert innspill fra ekstern kvalitetssikring. Inflasjon er antatt til 2 % i samråd med SSHF. Tilsvarende beregning ble således ikke gjort i november Bidrag til drift som er utledet i «vedlegg 8 Driftsøkonomiske konsekvenser» er inflasjonsjustert. Bidrag til bærekraft fra drift KPH er ikke inflasjonsjustert, siden kravet til dette bidraget er satt nominelt. 15 of 33

16 2 Bærekraftsanalyse 2.1 Investeringer Alternativ 2 m ABUP vil medføre betydelige investeringer for Klinikk for Psykisk Helse (KPH). Investeringsbehovet oppdatert per april 2015 (MNOK 838) er signifikant høyere enn per november 2014 (MNOK 705). Tabell 10 Beregnet investeringsbehov Investeringsbehov Alt. 2 m ABUP april 2015 Alt. 2 m ABUP nov 2014 Forventet prosjektkostnad nybygg (P50) ,0 740,3 Finansieringskostnad i byggeperioden 21 21,7 Netto utstyrskostnad SUM INVESTERINGSBEBHOV JUSTERT FOR PRISVEKST 904,7 760,3 - Prisvekst 23 66,4 55,3 SUM INVESTERINGSBEHOV I 2014-KRONER 838,3 705,0 Alternativ 2 m ABUP vil kreve egenfinansiering (dagens krav er 30 %) og betydelige låneopptak. Egenfinansieringsbehovet vil være 251 MNOK. Dagens tilgjengelige egenfinansiering per er ca. 150 MNOK. Investeringene forutsetter en oppsparing av egenfinansiering frem til forventet byggestart i 2017/2018 på 101 MNOK. Gitt et forventet bidrag på 40 MNOK per år fra drift i KPH vil det være opparbeidet nødvendig egenfinansiering før forventet byggestart. 2.2 Finansiering og økonomisk bærekraft Beregning av økonomisk bærekraft Investeringer av denne størrelse 24 skal i henhold til retningslinjer innen Helse Sør-Øst finansieres som serielån og prosjektets bærekraft skal beregnes. Bærekraften for alternativ 2 m ABUP er illustrert i Figur 5 og beregnet i Tabell 12. Modellen viser hvorledes beregnet besparelse fra vedlegg 8: "Driftsøkonomiske Konsekvenser" 25 bidrar til å dekke den finansieringskostnad, avdrag og egenkapitalforrentning som følger av investering i det enkelte alternativ sammen med årlig resultatbidrag på 40 MNOK 26. Grunnlaget for modellen og metoden er beskrevet i kapittel i del C. Reviderte tegninger og underlag medfører en økning i areal fra m 2 i november 2014 til m 2 i april 2015 (økning på 14%). Brutto/netto faktor har samtidig gått fra 1,8 i november 2014 til 2,0 i april Økt 20 Usikkerhetsanalyser fra Faveo. 21 Usikkerhetsanalyse fra april 2015 er ikke inklusiv finaniseringskostnad. Dette er korrigert. 22 Usikkehetsanalysen fra november 2014 er ikke inklusiv netto utstyrkostnad. Dette er korrigert. 23 Investeringsbehovet er korrigert for beregnet prisvekst for å beskrive investeringen i 2014-kroner for å sikre konsistent behandling i analysen. 24 Gjeldende regelverk for investeringer over 500 MNOK i Helse Sør-Øst RHF. 25 Dette er ikke en fullstendig kontantstrøm da det kun er beregnet effekt av et utvalg drivere ref. vedlegg 8: "Driftsøkonomiske Konsekvenser" kapittel 2.2, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF. 26 Årlig resultat 40 MNOK er eksklusiv driftsøkonomiske forskjeller mellom de ulike alternativer. 16 of 33

17 areal medfører høyere Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader. Dette svekker de årlige beregnede driftsbesparelsene med 2,7 MNOK. Tabell 11 Besparelser knyttet til viktigste drivere driftsøkonomiske konsekvenser Driver Besparelse alt. 2 m ABUP april 2015 Besparelse alt. 2 m ABUP nov D1: Nattbemanning PSA 7,8 7,8 D2: Subakuttenhet D3: Vaktordning KPH D4: Tilstedeværelse overlege D5: Stedlig leder D6: Lik kvalitet 10,2 10,2 D7: Nattbemanning ABUP 2,0 2,0 D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og 0,5 0,5 PSA D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg. 3,2 3,2 D10: Økt vaktbehov ABUP ved alternativ 3 D11: Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader -7,7-5,0 Besparelse i forhold til alternativ 0, dagens situasjon før ,0 18,7 Den økonomiske bærekraften er svakere i april 15 enn for november 14. Alternativet er fremdeles økonomisk bærekraftig. Bærekraften er rundt nullpunktet de første årene for deretter å stige. Ved inflasjonsjustert bidrag fra drift så bedres bærekraften marginalt. Figur 5 Økonomisk bærekraft 27 Alternativ 2 m ABUP har et positivt bidrag til bærekraft siden dagens drift og de ytterligere besparelser er høyere enn kapitalkostnadene for investering. Den akkumulerte positive effekten er på henholdsvis 550 MNOK 27 Prosjektalternativene er, som presisert innledningsvis, beregnet ferdigstilt samtidig i denne delrapport selv om man i april 2015 forventer en forskyvning på ca. 1 år. 17 of 33

18 og 1010 MNOK. Oppdatert versjon per april 2015 har svakere bærekraft grunnet høyere investeringsbehov og større areal som skal driftes. Investeringsøkningen står for omlag 80% av reduksjonen av bærekraften, mens økte FDVU-kostnader står for de resterende 20%. Tabell 12 Beregning av akkumulert bærekraft til 2050 Investering Renter Avdrag Forrenting egenkapital Bidrag drift og besparelser Rente på akkumulert bærekraft Akkumulert bærekraft Alt. 2 m ABUP april Alt. 2 m ABUP april inflasjonsjustert Alt. 2 m ABUP nov Beregning av kontantstrømbasert økonomisk bærekraft Den kontantstrømbaserte økonomisk bærekraften er svakere i april 2015 sammenlignet med alternativet fra november Skjæringspunktet for positiv akkumulert kontantstrøm er henholdsvis i driftsår 26 og 19 for april 2015 og november Tilsvarende skjæringspunktet for alternativ 2 m ABUP i april 2015 inflasjonsjustert er i driftsår 25. Figur 6 Kontantstrømbasert økonomisk bærekraft 18 of 33

19 2.2.3 Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft Ved en anuitetsbetraktning per april 2015 er prosjektets årlige netto bidrag på -2,3 MNOK. Dette er en svekkelse på 10,3 MNOK sammenlignet med november De årlige annuiteskostnader er 7,6 MNOK høyere, mens bidrag fra drift er svekket med 2,7 MNOK på grunn av økte FDVU-kostnader ved større arealbruk. Tabell 13 Annuitetsberegnet finansieringsbehov 28 Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft Alt. 2 m ABUP april 2015 Alt. 2 m ABUP nov SUM INVESTERINGSBEHOV Annuitetskostnad 25 år, 3 % rente -48,1-40,5 Anslått bidrag til bærekraft gjennom vurdering av alternativene 29 16,0 18,7 Korreksjon forventet kostnadsøkning alternativ 0 for lik kvalitet (D5) -10,2-10,2 Bidrag til bærekraft fra drift KPH 30 40,0 40,0 Prosjektets nettobidrag / ytterligere finansieringsbehov -2,3 8,0 28 Totalt finansieringsbehov inklusiv egenfinansiering. 29 Ved beregning av bærekraft er det anvendt gjennomsnitt av forventet besparelse pr. driftsalternativ identifisert i vedlegg 8: "Driftsøkonomiske Konsekvenser" kapittel 2.2, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF 30 Det forventes at fremtidig årlig bidraget fra KPH vil ligge på minimum 40 MNOK 19 of 33

20 Del C Økonomisk bærekraft November of 33

21 Innholdsfortegnelse del C Innholdsfortegnelse del C Tilnærming Beskrivelse av scenariene Økonomisk bærekraft Evaluering av alternativenes kontantstrøm Annuitetsberegning av prosjektenes bærekraft Bærekraftsanalyse Investeringer Finansiering og økonomisk bærekraft Beregning av økonomisk bærekraft Beregning av kontantstrømbasert økonomisk bærekraft Annuietsberegning av økonomisk bærekraft Oppsummering finansiering og økonomisk bærekraft Usikkerhetsvurdering Utdypende forklaringer på tilnærming Metode Organisering av prosjektet Intervjuer Økonomiske analyser Ordliste og forkortelser Forbehold of 33

22 1 Tilnærming 1.1 Beskrivelse av scenariene Økonomisk bærekraft er beregnet for de 6 bygningsmessige alternativ som er beskrevet i konseptfaserapporten. Disse vises i figuren under. Alternativ 0 er kun lett oppussing av dagens bygningsmasse på Eg med en estimert levetid på 5 år. Alternativ 1 innebærer nytt bygg med 40 døgnplasser i tilknytning til bygg 4, 6 og 7 der bygg 4, 6 og 7 rehabiliteres. I tillegg vil PSA Arendal videreføres, mens bygg 2 vil frigjøres til andre formål. I alternativ 2 vil det bygges nytt bygg med 80 døgnplasser syd på Eg samtidig som PSA i Arendal videreføres. Alternativ 3 medfører et samlokalisert PSA i nytt bygg med 120 døgnplasser syd på Eg. Figur 7 Oversikt over de foreslåtte bygningsmessige alternativ i "Konseptfaserapport ny PSA" Det er i tillegg belyst scenarioer hvor ABUP samlokaliseres med PSA, slik at all psykiatrisk døgnbehandling i SSHF kan samordnes. Bygningsmessig vil dette kunne realiseres ved en utbygging av ytterligere 10 døgnplasser tilknyttet nybyggene i alternativ 2 og 3. Dette anses som nye alternativer og er presentert som alternativ 2 m ABUP og alternativ 3 m ABUP. Det er gjennomført separate vurderinger av investeringsbehov og driftsøkonomiske konsekvenser knyttet til at ABUP samlokaliseres med PSA. 1.2 Økonomisk bærekraft Det er et krav at prosjekter kan gjennomføres innen foretakets «økonomiske bæreevne». Dette er et uttrykk for i hvilken grad HF og RHF kan håndtere sine økonomiske forpliktelser når bygget står ferdig, og gjennom byggets levetid 31. Vi har beregnet prosjektets økonomiske bærekraft for å kunne evaluere de identifiserte besparelser opp mot de nødvendige investeringer hensyntatt foretakets generelle økonomi. Basis for denne rapporten er å kartlegge hvilken effekt de enkelte alternativer har med tanke på foretakets evner til å betjene ekstern og intern finansiering av investeringsprosjekter, løpende vedlikehold av bygningsmasse og infrastruktur, samt oppfyllelse av sine plikter som helseforetak. Investeringer og driftsøkonomiske besparelser er beregnet for de ulike bygningsmessige alternativene. For bakgrunn henvises det til skisseprosjekt 32, usikkerhetsanalyse 33 og driftsøkonomiske konsekvenser 34. Det er en forutsetning for vår bærekraftsvurdering at Klinikk for Psykisk Helse (KPH) har opptjente midler, positive bidrag fra drift og at identifiserte besparelser i alternativene kan anvendes til finansiering av nødvendige investeringer. For alternativ 2, 2 m ABUP, 3 og 3 m ABUP er det forutsatt at nytt bygg for PSA (m ABUP) vil ha sydlig lokasjon på Eg. 31 Ref Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter kap 7 s Vedlegg 4: Skisseprosjekt, Nordic Arch, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF 33 Vedlegg 9: Usikkerhetsanalyse, FAVEO, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF 34 Vedlegg 8: Driftsøkonomiske konsekvenser, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF 22 of 33

23 I beregningene av den økonomiske bærekraften er det benyttet en løpetid på 25 år 35, og 3 % rente som tilsvarer gjennomsnittlig 10årig statsobligasjonsrente de siste 5 år Evaluering av alternativenes kontantstrøm I tillegg til å beregne prosjektenes økonomiske bærekraft har vi evaluert prosjektenes kontantstrøm opp mot hverandre. Utgangspunktet for beregningene er samme modell som ble brukt til å identifisere prosjektenes økonomiske bærekraft. I kontantstrømberegningen er det hensyntatt prosjektenes inn- og utbetalinger. Det forventes at prosjektene skal genere avkastning på investert kapital uavhengig av kapitalkilde. Det forutsettes også at rentesatsen er lik for innlån og utlån slik at alternativkostnaden er lik. Forutsetningene er tilsvarende som for den økonomiske bærekraftsanalysen. 1.4 Annuitetsberegning av prosjektenes bærekraft Sum investering er beregnet som annuitet over 25 år for å kunne synligjøre alternativenes utfordringsbilde. Prosjektenes identifiserte besparelser er evaluert mot en årlig annuitetskostnad basert på en annuitetslånsmodell. For alternativ 0 før 2020 vil det ikke være oppfylt krav om lånefinansiering og investeringen må finansieres gjennom over drift med tilsvarende redusert bidrag til bærekraft 37. Forutsetningene er tilsvarende som for den økonomiske bærekraftsanalysen. 35 I henhold til "Sykehusprosjekters økonomiske bæreevne" korrigert for endringer i statsbudsjett Investeringsbehovet for alternativ 0 før 2020 er i analysen fordelt over 2 år (perioden ) og ført som redusert bidrag til bærekraft. 23 of 33

24 2 Bærekraftsanalyse 2.1 Investeringer Alle alternativer vil medføre betydelige investeringer for Klinikk for Psykisk Helse (KPH), da alternativ 0 grunnet kort levetid forutsetter nytt investeringsprosjekt innen Bygningsmessig har vi seks alternativer som vises i tabell under. Investeringsbehovet er i henhold til P50 verdier hentet fra usikkerhetsanalysen. Disse verdiene er korrigert for beregnet prisvekst for å beskrive investeringen i 2014-kroner for å sikre konsistent behandling i analysen. I alternativ 1, 2, 2 m ABUP, 3 og 3 m ABUP vil hele bygningsmassen oppgraderes i henhold til dagens bygningskrav (TEK-10). Det vil ikke være vesentlige forskjeller i fremtidig investeringsbehov for disse alternativene. Alternativ 0 vil ha en begrenset levetid da bygningsmassen ikke oppgraderes i henhold til dagens bygningskrav. Estimert levetid for alternativ 0 er satt til 5 år, hvilket vil være et utsettelsesalternativ. Alternativ 0 vil etter 5 år i videre betraktninger bli erstattet med alternativ 2 m ABUP. Tabell 14 Beregnet investeringsbehov oversikt over inn og utbetalinger i de seks alternativene Investeringsbehov Oversikt over inn- og utbetalinger Forventet prosjektkostnad nybygg (P50) fra usikkerhetsanalysen Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 3 Før 2020 Fra og med 2020 Sum m ABUP m ABUP 32,7 740,3 773,0 484,1 691,1 740,3 868,7 921,5 Netto utstyrskostnad SUM INVESTERINGSBEBHOV JUSTERT FOR PRISVEKST 32,7 760,3 793,0 489,1 709,1 760,3 892,7 946,5 - prisvekst 0 55,3 55,3 36,3 51,5 55,3 65,0 68,9 SUM INVESTERINGSBEHOV I 2014-KRONER 32,7 705,0 737,7 452,8 657,6 705,0 827,7 877,6 Alternativene 0, 1, 2 og 2 m ABUP er baseres på videreføring på dagens to lokasjoner i Kristiansand og Arendal og innebærer oppgradering av dagens bygningsmasse og/eller nybygging på Eg. PSA Arendal har god standard og er ikke gjenstand for oppussing/ombygging. Alternativ 3 og 3 m ABUP er basert på et samlet PSA i nytt bygg sør på Eg. Alternativ 2 m ABUP og 3 m ABUP er inkludert investeringsbehov knyttet til 10 ekstra døgnplasser for ABUP. Netto utstyrskostnad er beskrevet i vedlegg 5 «hovedprogram utstyr» og er basert på anslag om investeringsnivå på NOK 1500 per m 2 for areal i nybygg. Det er ikke budsjettmessige investeringsrammer for nytt utstyr i eldre bygg, og netto utstyrskostnad for alternativ 0 før nyinvestering er således satt til 0 kroner. Det frigjorte arealet ved nybygg forutsettes videreført i SSHF og vil være viktig for å sikre fleksibilitet og elastisitet. Uavhengig av utviklingsplan 2030 vil det være nødvendig med erstatningsbygg for bygg 5 i somatikk. Det er en sannsynlighet for at bygget kan legges på deler av plasseringen til dagens PSA i Kristiansand. Byggestart forutsettes her til å være 2020 slik at PSA også i alternativ 0 vil fraflytte dagens lokaler innen Ved alternativ 3 forutsettes PSA bygg i Arendal å frigjøres til sykehusets fortsatte bruk. Dagens lokaler i alle alternativer er ikke innregnet med verken verdi eller fjerningskostnad. Motsatt belastes alternativene heller ikke for ny tomt som foretaket allerede har. 24 of 33

25 2.2 Finansiering og økonomisk bærekraft KPH har over de siste 3 årene opparbeidet seg et handlingsrom i størrelsesorden 50 MNOK pr. år i resultat for å kunne bære investeringer. Dagens bygningsmasse på Eg har funksjonelle begrensninger som hemmer effektiv drift og kvalitet. Det er rapportert behov for investering i tidsmessig bygningsmasse som er tilpasset driftsoppgavene. Det er i beregningene lagt til grunn et budsjettert overskudd på minimum 40 MNOK fra KPH årlig 38 som vil gå til å finansiere nytt PSA-bygg. Budsjettert bidrag fra drift er behandlet nominelt i våre kalkyler. Dette basert på en forventning om at vekst utover dette vil bli anvendt i klinikken til løpende kvalitetsforbedringstiltak og eller kapasitetsøkninger. Uavhengig av endelig valg vil det være et PSA tilbud på Sørlandet i fremtiden. All den tid dagens bygningsmasse har begrenset levetid må 0 alternativet bli sammensatt av et av de andre alternativene for å sikre konsistent behandling av levetid for alle prosjekter. Alternativene vil alle kreve egenfinansiering (dagens krav er 30 %) og betydelige låneopptak. Egenfinansieringsbehovet vil være mellom 136 og 263 MNOK for de ulike alternativene. Dagens tilgjengelige egenfinansiering er ca. 150 MNOK. Investeringene forutsetter for alternativ 2 og 3 en oppsparing av egenfinansiering frem til oppstart i 2018 på henholdsvis 47 og 98 MNOK. I alternativene 2 m ABUP og 3 m ABUP er behovet henholdsvis 62 MNOK og 113 MNOK. Gitt et forventet bidrag på 40 MNOK per år i KPH vil det for alle alternativene være opparbeidet nødvendig egenfinansiering før oppstart i I alternativ 0 vil det ved investering i nytt bygg likt bygg likt 2 m ABUP i 2020 være behov for oppsparing av egenfinansiering på 62 MNOK. Det er i våre beregninger anvendt 3% rente som tilsvarer gjennomsnittlig 10 årig statsobligasjonsrente de siste 5 år Årlig resultat 40 MNOK er eksklusiv driftsøkonomiske forskjeller mellom de ulike alternativer of 33

26 2.2.1 Beregning av økonomisk bærekraft Investeringer av størrelse som ny PSA skal i henhold til retningslinjer innen Helse Sør-Øst finansieres som serielån og prosjektets bærekraft skal beregnes. Bærekraften for de seks alternativene beregnet og illustrert i Figur 8. Modellen viser hvorledes beregnet besparelse fra vedlegg 8: "Driftsøkonomiske analyser" 40 bidrar til å dekke den finansieringskostnad, avdrag og egenkapitalforrentning som følger av investering i det enkelte alternativ sammen med årlig resultat bidrag på 40 MNOK 41. Grunnlaget for modellen og metoden er beskrevet i kapittel Tabell 15 Beregnet investeringsbehov oversikt over inn og utbetalinger i de seks alternativene Driver Besparelse alt. 0 Besparelse Før alt Fra og med 2020 Besparelse alt. 2 Besparelse alt. 2 m ABUP Besparelse alt. 3 Besparelse alt. 3 m ABUP D1: Nattbemanning PSA 7,8 7,8 7,8 11,7 11,7 D2: Subakuttenhet 3,8 3,8 D3: Vaktordning KPH 4,4 4,4 D4: Tilstedeværelse -1,9-1,9 overlege D5: Stedlig leder 1,1 1,1 D6: Lik kvalitet -10,2-5,1 D7: Nattbemanning ABUP 2,0 2,0 2,0 D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg. 0,5 0,5 0,5 3,2 3,2 3,2 D10: Økt vaktbehov ABUP -6,3 ved alternativ 3 D11: Forvaltning-, driftvedlikeholdskostnader -5,0-3,1-4,9-5,0-2,3-2,4 SUM -10,2 8,4-8,2 2,9 8,4 10,5 22,3 Besparelse i forhold til alternativ 0, dagens situasjon før ,7 2,0 13,2 18,7 20,8 32,6 Alternativ 0 gir bidrag til bærekraft, men har kun en estimert levetid på 2 år 42. Ved levetidens utløp må det iverksettes rehabilitering av bygningsmasse eller bygges nytt. I analysen er det er forutsatt at for alternativ 0 så vil bygningsmassen i 2020 erstattes med nybygg likt som i alternativ 2 m ABUP. Med denne forutsetningen så blir den akkumulert positiv effekten ca. 940 MNOK som vist i tabell under. Alternativ 1 gir bidrag til bærekraft fordi kapitalkostnader fra investering og økte kostnader er lavere enn bidraget fra dagens drift. Den akkumulerte positive effekten frem til 2050 utgjør ca. 690 NOK. Alternativ 2 og 3 har et positivt bidrag til bærekraft siden dagens drift og de ytterligere besparelser er høyere enn kapitalkostnadene for investering. Den akkumulerte positive effekten er på henholdsvis 820 MNOK og 840 MNOK. Alternativene 2 m ABUP og 3 m ABUP har bedre bærekraft enn hovedalternativene. Det er alternativ 3 m ABUP som har størst økonomisk bærekraft med et bidrag på ca MNOK i perioden mens alternativ 2 m ABUP oppnår ca MNOK. 40 Dette er ikke en fullstendig kontantstrøm da det kun er beregnet effekt av et utvalg drivere ref. vedlegg 8: "Driftsøkonomiske Konsekvenser" kapittel 2.2, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF 41 Årlig resultat 40 MNOK er eksklusiv driftsøkonomiske forskjeller mellom de ulike alternativer. 42 Alle beregninger er gjort med utgangspunkt i 2018, men da det kun er lettere oppussing og vedlikehold som skal gjøres i 0 alternativet vil dette bidra med positiv bærekraft allerede fra of 33

27 Figur 8 Økonomisk bærekraft Bærekraftsanalyse bygningsmessige alternativer MNOK Akkumulert bærekraft ved 70% låneandel Egenfinansiering: MNOK år a MNOK 40 Inklusiv rente på akkumulert bærekraft og egenkapitalforrenting År Alt 0 Alt 2 Alt 3 Alt 1 Alt 2 m ABUP Alt 3 m ABUP Tabell 16 Beregning av akkumulert bærekraft Investering Renter Avdrag Forrenting egenkapital Bidrag drift og besparelser Rente på akkumulert bærekraft Akkumulert bærekraft Alt Alt Alt Alt. 2 m ABUP Alt Alt. 3 m ABUP Tabellen viser hvordan akkumulert bærekraft er bygget opp Beregning av kontantstrømbasert økonomisk bærekraft For å belyse hvorledes foretakets kontantstrøm blir påvirket av investeringen har vi gjennomført en analyse av økonomisk bærekraft på bakgrunn av en kontantstrømbasert tilnærming. I denne beregningen har vi vist hvorledes det i prosjektets oppstartfase vil være en stor negativ kontantstrøm, mens bidraget fra den løpende driften vil bidra til å øke den akkumulerte kontantstrømmen over tid. Det er i beregningen ikke hensyntatt finansieringskilde, da foretaket vil måtte betale rente på lån, eller miste rente på innskudd (alternativkostnad) i alle tilfeller. Det er således forutsatt at prosjektet skal bidra med et bidrag på minst 3% i prosjektets levetid. Det er anvendt like forutsetninger for finansieringens løpetid, og rentesats som i de øvrige økonomiske beregningene. 27 of 33

28 Figur 9 Kontantstrømbasert økonomisk bærekraft Kontantstrømbasert økonomisk bærekraft MNOK År Alt 0 Alt 2 Alt 3 Alt 1 Alt 2 m ABUP Alt 3 m ABUP Annuietsberegning av økonomisk bærekraft Sum investering er beregnet som annuitet over 25 år for å kunne synligjøre mulig bærekraft. I tabellen under viser vi beregnet investeringskostnad i de enkelte bygningsmessige alternativ. Vi viser her årlig beløp om den hadde blitt fullfinansiert som et annuitetslån. I alternativ 0 før 2020 er ikke investeringsnivået tilstrekkelig til å oppfylle vilkårene for lånefinansiering i HSØ. Investeringen må derfor finansieres gjennom løpende drift med tilsvarende redusert bidrag til bærekraft 43. Nettobeløpet, hensyntatt bidrag fra Klinikk for Psykisk Helse (KPH) 44, viser det årlige bidrag fra drift i alternativene etter at investeringene er foretatt. Tabell 17 Annuitetsberegnet investeringsbehov sammenholdt med årlig merkostnad korrigert for identifiserte besparelser. Investeringsbehov Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 3 Før 2020 Fra og med 2020 ABUP ABUP SUM INVESTERINGSBEHOV Annuitetskostnad år, 3 % rente Anslått bidrag til bærekraft gjennom vurdering av alternativene 45 Bidrag til bærekraft fra drift KPH Bidrag fra drift etter investering Investeringsbehovet for alternativ 0 før 2020 er i analysen fordelt over 2 år (perioden ) og ført som redusert bidrag til bærekraft. 44 Det forventes at fremtidig årlig bidraget fra KPH vil ligge på minimum 40 MNOK. 45 Ved beregning av bærekraft er det anvendt gjennomsnitt av forventet besparelse pr. driftsalternativ identifisert i vedlegg 8: "Driftsøkonomiske Konsekvenser" kapittel 2.2, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF 28 of 33

29 2.3 Oppsummering finansiering og økonomisk bærekraft Alle 6 bygningsmessige alternativer vil oppnå tilstrekkelig egenfinansiering gitt dagens retningslinjer. Alternativ 3 m ABUP gir best økonomisk bærekraft i alle 3 evalueringer som vist i tabell under. Dette alternativet har for øvrig også det største investeringsbehovet. Alternativ 2 m ABUP og alternativ 0 har nest og tredje best økonomisk bærekraft. Alternativ 1 scorer dårligst i 2 tilfeller og tredje dårligst i ett tilfelle og er det svakeste alternativet basert på analyser av prosjektenes økonomiske bærekraft. Tabell 18 Oppsummering analyse av økonomiske bærekraft for de bygningsmessige alternativene (6=best) Score Beregning av økonomisk bærekraft Kontantbasert økonomisk bærekraft Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft Alt Alt Alt Alt. 2 m ABUP Alt Alt. 3 m ABUP Usikkerhetsvurdering I det følgende beskrives et utvalg av usikkerheter knyttet til utfallene av våre beregninger. Organisasjonens evner til å ta ut besparelser Materialisering av de besparelser som blir beskrevet i denne rapporten er avhengig av organisasjonens evne til faktisk å klare dette. Erfaringer fra blant annet Sykehuset Østfold HF, og Helse Stavanger HF viser at det kan være en risiko for at de besparelser som blir tatt ut blir anvendt til ekstra vaktordninger som ikke nødvendigvis er begrunnet i et reelt ressursmessig eller faglig behov. Endringer i finansieringsformer for sykehusbygg opptjening av 30 % egenfinansiering Tidligere sykehusprosjekt (Ahus) ble finansiert med direkte tilskudd, siste prosjekt (Østfold) er lånefinansiert med 30 % egenfinansiering med krav til forrentning av både lån og egenfinansiering. Våre investeringsberegninger er basert på dagens regelverk, med 30 % egenfinansieringsandel og de resterende 70 % finansiert som serielån med 25 års løpetid. Lånefinansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er imidlertid forbeholdt investeringer på over 500 MNOK. Krav til egenfinansiering kan endres, enten ved at andel som kan finansieres gjennom bruk av fordring mot mor endres eller at særlige kostnader som forprosjekt etc må tas over drift. Tidsplan for investeringer Bærekraftsanalysen er gjort med forutsetning om byggestart i 2016 og driftssetting i 2018, gitt forventet fremdrift. Utviklingsplan 2030 for SSHF omhandler blant annet fremtidige lokasjoner for somatikk på Agder. Behov for koordinering med Utviklingsplan 2030 for å sikre samlokalisering mellom psykiatri og somatikk kan medføre at investeringer skyves noe ut i tid eller gjennomføres etappevis. Dette vil ha som konsekvens at potensielle besparelser vil bli tilsvarende forskjøvet. Dette anses imidlertid ikke å vesentlig forrykke sammenligningsgrunnlaget mellom alternativene. 29 of 33

30 3 Utdypende forklaringer på tilnærming 3.1 Metode Organisering av prosjektet PwC har hatt en prosjektorganisering bestående av en prosjektleder med et dedikert team. Arbeidet har pågått i perioden Teamet har bestått av: Rune Haukaas, André Arntsen Fjelltveit, Kjell Arne Håland og Torjus Ledaal, alle fra PwC. Ansvarlig partner fra PwC har vært Reidar Henriksen. Teamet har gjennomført datainnhenting gjennom flere workshops, intervjuer samt gjennomføring av økonomiske analyser Intervjuer Vi har gjennomført intervjuer med følgende personer ved SSHF: Avdelingsleder PSA Stabssjef PSA Økonomidirektør ved SSHF Avdelingsleder for teknisk avdeling Øystein Tharaldsen Eiendomsavdeling v/ Ståle Skuterud Ledelse ABUP Økonomiske analyser Metode for beregninger av investeringskostnader: Investeringskostnader knyttet til nybygg, oppussing og rehabiliteringsbehov bygger på kostandskalkyler i skisseprosjekt som er utarbeidet av arkitekt 46. Alle alternativene vil medføre omfattende investeringer som det vil være usikkerhet knyttet til. FAVEO har gjennomført usikkerhetsanalyse 47 av kostnadskalkylene i skisseprosjektet. I bærekraftsanalysen er det benyttet verdi P50 i usikkerhetsanalysen 48 som investeringskostnad. Investeringskostnadene i bærekraftsanalysen er oppgitt med nominelle beløp og inkluderer rente på 3 % i byggeperioden. Metode for beregning av bærekraft: Det er gjort tre beregninger for å vurdere hvorvidt de beregnede besparelsene på de identifiserte driverne er tilstrekkelig for å bære nødvendige investeringer. Bærekraftsmodellen Den ene beregningen er gjort i henhold til bærekraftsanalysen for sykehusprosjekter mottatt fra Helse Sør-Øst RHF. Det er forutsatt 30 % egenfinansiering med krav til avkastning på 3 %. Bærekraften belastes med avdrag 46 Vedlegg 4: Skisseprosjekt, Nordic Arch, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF. 47 Vedlegg 9: Usikkerhetsanalyse, FAVEO, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF. 48 P50 er det forventede totale kostnadsnivået som oppnås med 50 % sannsynlighet. Beregnet ved simuleringer gjennomført av FAVEO. 30 of 33

31 og renter tilknyttet låneopptak av serielån med 25 års løpetid 49 og 3 % rente 50. Låneopptak skjer i henhold til ferdigstillelse av bygging/rehabilitering. Identifiserte besparelser i drift 51 skaper positive bidrag til bærekraften. Foruten identifiserte besparelser budsjetteres det med et positivt bidrag fra øvrig drift i størrelsesorden 40 MNOK. Dette beløpet behandles nominelt gjennom våre kalkyler da det forutsettes at evt. resultatvekst utover prisstigning vil bli anvendt til kvalitets og kompetansehevning. Det er i alle bygningsmessige alternativer forutsatt oppstart i nytt driftskonsept i år 2018 og år 1 er derfor satt til Det beregnes renter på akkumulert negativ eller positiv bærekraft. Det er brukt nominelle verdier i beregningen av økonomisk bærekraft. Modellen legger til grunn et serielånsperspektiv. Innbetaling av egenfinansiering inngår ikke i bærekraftsanalysen. KPH har imidlertid beregnet forventet tilstrekkelig opptjent egenfinansiering innen Bærekraftsanalysen tar høyde for eventuell underdekning av egenfinansiering i de forskjellige alternativene. Kontantstrømbasert bærekraftsmodell Den kontantstrømbaserte bærekraftsmodellen tar utgangpunkt i Helse Sør-Øst RHF sin modell for beregning av bærekraft i sykehusprosjekter. Denne er tilpasset for å hensyn ta en kontantstrømbasert tilnærming. Input i modellen er således PSA prosjektets inn- og utbetalinger. Modellen er nøytral for finansieringskilde, således at det er beregnet også 3 % avkastning på hele prosjektkostnaden. Det er videre en forutsetning i modellen at bidraget fra KPH drift samt identifiserte besparelser er rene kontantstrøm størrelser. Input og forutsetninger for øvrig er tilsvarende som i bærekraftsmodellen. Annuitetsmodellen Den siste modellen er beregnet ved å ta sum investeringsbehov som et annuitetslån med 25 års nedbetalingstid, og 3 % rente 21. Den årlige beregnede annuiteten sammenholdes med bidraget fra KPH, samt det enkelte bygningsalternativs identifiserte besparelser. I alternativ 0 er kostander til oppussing ansett som redusert bidrag drift fra KPH fordelt over 2 år, mens låneopptak nytt bygg er betraktet som annuitetslån over 23 år. Dette for å sikre at alle alternativ vurderes i et 25 års perspektiv. 49 Antall års løpetid for statlige investeringsprosjekter ble i statsbudsjett 2014 endret fra 20 til 25 år. 50 Renten er basert på 10-årige norske statsobligasjoner, årsgjennomsnitt siste 5 år Identifiserte besparelser iht. beregninger i vedlegg 8:"Driftsøkonomiske konsekvenser" 52 Alle beregninger er gjort med utgangspunkt i 2018, men da det kun er lettere oppussing og vedlikehold som skal gjøres i 0 alternativet vil dette bidra med positiv bærekraft allerede fra of 33