Renter og oljepriser og konsekvenser for kommuneøkonomi og pensjon. Per Richard Johansen, Kommuneøkonomikonferansen 29. mai 2015

Transkript

1 Renter og oljepriser og konsekvenser for kommuneøkonomi og pensjon Per Richard Johansen, Kommuneøkonomikonferansen 29. mai 2015

2 Oljepris og renter har vært på historiske unntaksnivåer

3 Lave renter og høye oljepriser ga kommunesektoren økende gjeld og økte pensjonskostnader Høye oljepriser ga høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Lave renter på grunn av finanskrisa i Europa stimulerte til økt låneopptak Økonomiske konsekvenser for Norge høy aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien høy lønnsvekst høy arbeidsinnvandring og befolkningsvekst Økonomiske konsekvenser for kommunesektoren økte utgifter til drift og investeringer økende gjeld økte pensjonskostnader 3

4 Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland nå kan det snu seg? 4

5 Lav arbeidsledighet og høyt lønnsnivå ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring

6 Lave renter, høy lønnsvekst og befolkningsvekst ga høye investeringer, sterk gjeldsvekst og dyr pensjon 6

7 Lav rente og høy oljepris gav oss dyr pensjon og økt gjeld Lav rente Høy lønnsvekst Høy oljepris Pensjon dyrt Gjeld billig og lett å bære Høy befolkningsvekst Billigere pensjonssystem Økt gjeld Økt investeringsbehov 7

8 Mange årsaker til høye investeringer og økt gjeld Særlige grunner til sterk vekst i realinvesteringene sterk befolkningsvekst (til dels undervurdert), investeringene kommer i forkant, men kompenseres først over tid, sentralisering statlige satsinger, rentekompensasjonsordninger mange år med lavt nivå på løpende vedlikehold Særlige grunner til økt låneandel på investeringene premieavviket har lagt beslag på egenkapital nto driftsresultat for lavt til å opprettholde egen-finansiering for selv et normalnivå på investeringene avdragstiden på lånene er økt, gjelda hoper seg opp Økte inntekter og lave renter har gjort gjeld lettere å bære har stimulert til økt lånefinansiering av investeringene 8

9 Lave renter kan lede inn i en gjeldsfelle Når rentene er lave, fristes vi til å låne mer, gjelda er lett å bære For kommunesektoren som helhet virker det som om 3 pst av inntekt i renteutgifter er en langsiktig likevekt Det er enkelt å øke gjelda når rentene faller Det er tungt å redusere gjelda når rentene stiger 9

10 Det er særlig økte reguleringspremier som har gjort pensjon dyrere Stiliserte anslag på pensjonspremier som andel av pensjonsgrunnlaget for utvalgte år Samlet premie nesten firedoblet den ordinære premien har bidratt med ca 4 ½ pp reguleringspremien har bidratt med ca 10 pp I 1993 var reguleringspremien negativ, avkastningen på premiereserven var høyere enn behovet for regulering 10

11 Hva har bidratt til økningen i reguleringspremien? En meget forenklet modell for reguleringspremien Reguleringspremie Pensjonsgrunnlag = Reguleringspremie Premiereserve Premiereserve Pensjonsgrunnlag = a Lønnsvekst Avkastning + b c + d Pensjonister Aktive der vi «over tid» antar at Avkastning = Statsobligasjonsrenta + Risikopåslag 11

12 Fallende avkastning og vedvarende sterk lønnsvekst har bidratt til økte reguleringspremier Anta at avkastningen gjennomgående har fulgt statsobligasjonsrenta, med et risikopåslag I 1993 var renta høyere enn lønnsveksten, man hadde høyere sikker avkastning på premiereserven enn behovet for oppregulering Tjue år etter er bildet snudd, gjennomgående er renta lavere enn lønnsveksten 12

13 Økt premiereserve i forhold til pensjonsgrunnlaget har bidratt til økte reguleringspremier 13

14 En dekomponering basert på modellen foran ¾ av økningen i reguleringspremien skyldes forholdet mellom lønnsvekst og avkastning ¼ skyldes forholdet premiereserve/pensjonsgrunnlag

15 Færre og svakere drivere gir klart lavere vekst og høyere arbeidsledighet, men forbigående? 15

16 Grunn til å anta betydelig lavere lønnsvekst framover, mens høyere renter lar vente på seg 16

17 Prognoser peker mot forholdstall på rundt 1 pst Historiske tall fra OECD og anslag fra Consensus Forecasts for Norge og syv andre land: Sverige, Tyskland, Nederland, Frankrike, Storbritannia, Canada, USA, Japan. 17

18 Langsiktige anslag på forholdstallet Rentepåslaget: Forholdet mellom renta og nominell BNP-vekst Dersom reallønnsveksten over tid følger produktivitetsveksten så vil: Rente Lønnsvekst = Sysselsettingsvekst + Rentepåslaget Anslag fra FN , pst Europa Mer utviklede Verden Befolkningsvekst (pst) -0,1 0,1 0,8 Euroområdet (15 land), pst poeng Rentepåslag (prosentpoeng) 2,7 1,0 1,5 3 scenarier Lav Middel Høy Veid gj.snitt Sysselsettingsvekst -0,25 0,5 1,25 0,4 Rentepåslag 0,0 0,75 1,5 0,6 Forholdstall -0,25 1,25 2,75 1,0 Antatt sannsynlighet 0,30 0,55 0,15

19 Om forholdet mellom rente og lønnsvekst øker fra -1 til +1 pp kan premiesatsen synke med 4-5 pp Anta forholdstallet -0,25 eller 1,0 Anta uføreandel som i 2013 vs trendforlenget i fem år framover

20 Det er gjennomført endringer som vil gjøre pensjon billigere på lang sikt Folketrygden vil dekke mer av uførepensjonen Levealdersjustering vil motvirke effekten av økt levealder, men ikke for de som har kort tid igjen til pensjonering gir en kostnadsøkning på kort/mellomlang sikt Underregulering av pensjon under utbetaling med 0,75 pp i forhold til lønnsveksten omfatter alle gjennomsnittarbeidstakeren i kommunesektoren er 45 år med gjenstående levetid opp mot 40 år de kommende 20 år om gjennomsnittsalder ved pensjonering på 65 år blir gjennomsnittlig pensjoneringsperiode 20 år forventet pensjon over livsløpet kan i så fall bli 7,5 pst lavere men det vil ta 20 år før full effekt for hele bestanden av pensjonister 20

21 Pensjon er lønn, mer av det ene gir mindre av det andre Frontfagmodellen fokuserer på årslønn teorien bak går egentlig på samlet timelønnskostnad operasjonelle hensyn tilsier fokus på årslønn Markedslikevekten virker på samlet timelønnskostnad kostnaden for arbeidsgiver verdien av ytelsene arbeidstakerne mottar Frontfagmodellen forskutterer markedsløsningen unngår lønnsspiraler og høy arbeidsledighet 21

22 Det er gjennomført innsparinger i pensjonssystemet Må ikke legge dagens kostnadsnivå til grunn når en vurderer om pensjonssystemet bør legges om Det er dessuten allerede gjennomført grep som vil redusere kostnadene i framtida selv om det vil ta lang tid før full effekt Dersom en skal gjennomføre nye kostnadsreduksjoner, for større effekt på kort sikt, kan det få konsekvenser for lønnsutviklingen kostnadsinnsparingsmulighetene kan bli begrenset har sammenheng med at både arbeidsgivere og arbeidstakerne har interesse av både lønn og pensjon, pensjon er utsatt lønn slik har det i noen grad vært historisk desto mer dersom det skulle bli truffet aktive tiltak for å redusere pensjonsytelsene til ansatte (ikke nødvendigvis det samme for f.eks. oppsatte pensjoner) 22

23 Gjeld og pensjon i kommunesektoren Gjelda i kommunesektoren er (litt) større enn avsatte pensjonsmidler Gjelda har vokst raskere enn pensjonsmidlene siste 6 år Mrd kr Gjeld (etter kilde) Fin sektorbalanser ekskl utlån K Offentlig forvaltning Pensjon Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser

24 Renteøkning vil slå sterkere ut på gjeld enn på pensjon Det meste av gjelda har kort rentebinding For pensjon er lange renter viktigst Korte renter svinger normalt rundt lange renter : Når korte renter økte med 1 prosentpoeng, økte lange renter med 1/3 pp renteoppgang kan øke rentekostnadene på gjelda mer enn avkastningen på pensjon de siste årene har lang svingt mest 24

25 Når obligasjonsrentene tar til å stige gir det i første omgang svekket avkastning Gjennom de siste 30 årene har obligasjonsrentene falt en obligasjon som gir et avtalt utbytte får da en kursgevinst dermed har obligasjonene gitt en god avkastning, selv om rentene etter hvert har blitt svært lave Når rentene tar til å stige vil dette reverseres obligasjonen får er kurstap som kan overstige det avtalte utbyttet fortsatt høye premier 25

26 Lavere oljepris og etterhvert økt rente vil gjøre pensjon billigere og gjeld dyrere og tyngre og bære Økt rente Lavere lønnsvekst Lavere oljepris Pensjon mindre dyrt Gjeld dyrere og tyngre å bære Lavere befolkningsvekst Billigere pensjonssystem Økt gjeld Mindre investeringsbehov 26

27 Lav rente (og høye oljepriser) gjør gjeld billig og lett å bære og pensjon dyrt, men ikke symmetri Lav rente fører til at gjelda øker, slik at når renta vender tilbake til utgangsnivået så har rentebelastningen økt Lav rente fører ikke til at forpliktelsene i pensjonssystemet reduseres, i så fall først med virkning på veldig lang sikt Pensjonssystemet er statisk, gjeldstilpasningen dynamisk Jo lengre periode med lav rente, jo større sannsynlighet for å havne i gjeldsfella flere tilpasser seg det lave rentenivået Staten har så langt beregnet og dekket de økte pensjonskostnadene det er ikke noe tilsvarende opplegg for økte rentekostnader 27