RNB 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Kommentarer fra KS pr 11. mai

Transkript

1 RNB 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Kommentarer fra KS pr 11. mai

2 Norge, annerledeslandet, men på en ny måte 2

3 Nedgangen er så langt først og fremst konsentrert til oljetilknyttede næringer og regioner 3

4 Ledigheten har økt i de fleste fylker, men av ulike årsaker 4

5 RNB 2016: Ny tiltakspakke for Sør- og Vestlandet I alt 900 mill, herav 250 mill til kommunene fordeles på kommunene etter antall ledige utover 3,1 pst går til 64 kommuner, med 3,9 mill kr i snitt pr kommune samme ubyråkratiske ordning som i 2009 ingen søknadsprosess, enkel rapporteringsplikt, må settes i gang i løpet av året, ubenyttede midler inndras Kommunene i Rogaland og Agder hadde gjennom KS gitt innspill om mulige motkonjunkturtiltak på til sammen 4,6 mrd kroner 5

6 Svakere arbeidsmarked har gitt færre arbeidsinnvandrere og lavere befolkningsvekst Befolkningsveksten har falt markert siste året nær personer lavere enn i som tilsvarer tallet på flyktninger som kan få oppholdstillatelse i år En utfordring er at flyktninger ikke integreres like lett i arbeidsmarkedet og bidrar til økt produksjon krever mer offentlig innsats 6

7 Integreringsmeldingen Regjeringen vil fortsatt stimulere til økt bosetting ved å videreføre ekstra engangstilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og ved høy bosetting for 2017 Men fullfinansiering av utgifter til enslige mindreårige mangler Regjeringen ønsker en stykkprisordning istedenfor refusjon av barnevernsutgifter. KS er uenig

8 Bra med tidlig innsats i kvalifiseringen Asylsøkere med dokumentert identitet skal få arbeidstillatelse før asylintervjuet Alle asylsøkere skal ha 50 t samfunnskunnskap før norskopplæring Staten vil etablere forsøk med integreringstiltak må skje i regi av mottakene Dette er tiltak for raskere integrering, men hvem skal ha ansvaret? Vertskommunene må ikke pålegges mer arbeid enn de allerede har for personer i mottak

9 Finansdepartementet venter fortsatt moderat og kortvarig nedgang, på linje med Norges Bank og SSB 9

10 Konjunkturtilbakeslaget gir lavere lønnsvekst kommunesektoren følger frontfagmodellen Årslønnsvekst, anslag NHO: Industrien 2,4.. RNB2016: Hele økonomien 2,4 2,8 KS: Kommunesektoren 2,4 2,2 Kommunesektoren har høyere lønnsvekst når industriens lønnsvekst snur nedover, men lavere lønnsvekst når den snur oppover følger av det å være «følger» Over tid har kommunesektoren hatt noe lavere årslønnsvekst enn industrien, men lik vekst i timelønnskostnader 10

11 Lave renter og høy lønnsvekst gjorde pensjon dyrere men nå er antakelig toppen passert Veksten i pensjonskostnader i 2015 ble 2 mrd kroner lavere enn budsjettert folketrygden dekker mer av uførepensjonene Effekten av lavere lønnsvekst er foreløpig motvirket av lavere rente Tilpasning av tjenestepensjonen til ny folketrygd var tema for lønnsforhandlingene, enighet om hovedprinsipper 11

12 Kommuneprop. 2017: Hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 3 ¾ - 4 Demografi 2,1 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3 Fylkesveier? Habilitering og rehabilitering? Sum utgifter 3,3 Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester 0,4 Mulig handlingsrom 0,1 0,3

13 Vekst i kostnadstunge tjenester Utviklingen i ressurskrevende tjenester Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere år

14 Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006 etter flere svake år Vi fikk større inntekter og lavere kostnader i 2015 kompensert for skattesvikt med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr pensjonskostnader ble 2 mrd lavere enn forventet Skatteanslaget for 2016 oppjustert med 0,7 mrd, kostnadene nedjustert med 0,4 mrd 14

15 Investeringer i kommunesektoren øker mer enn inntektsveksten, men mindre enn i staten De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep 15

16 Mange årsaker til høye investeringer og økende gjeld Sterk befolkningsvekst/sentralisering, investeringene kommer i forkant, men kompenseres først over tid Statlige satsinger, rentekompensasjonsordninger For lavt nivå på løpende vedlikehold Premieavviket binder egenkapital Nto driftsresultat for lavt for selv et normalnivå på investeringene Økt avdragstid, gjelda hoper seg opp Økte inntekter og lave renter har gjort gjeld lettere å bære har stimulert til økt lånefinansiering av investeringene 16

17 Rentebinding og renteeksponering en viss sårbarhet for renteuro Rentebærende fordringer og gjeld for kommunesektoren Mrd kr Sep 2015 Lån (konsolidert) Lån med rentekompensasjon 78 - Fordringer inkl utlån 133 = Netto rentebærende gjeld Selvkostanlegg 60 = Nto renteeksponert gjeld pst økt rente = 1,7 mrd 17

18 Norske renter falt i 2015, men økte for kommunene økte kapitalkrav, særlig for Kommunalbanken 18

19 Kredittforetakene taper terreng, markedslån vinner økt sårbarhet for finansiell uro KMD har lagt fram forslag til endring i finansforskriften økt fokus på refinansieringsrisiko 19

20 RNB 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Kommentarer fra KS pr 11. mai