RNB 2016 Kommuneproposisjonen 2017

Transkript

1 RNB 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Fylkesmannen i Hedmark sitt møte med ordførere og rådmenn Kommentarer fra KS v/regiondirektør Trond Lesjø

2 Norge, annerledeslandet, men på en ny måte 2

3 Nedgangen er så langt først og fremst konsentrert til oljetilknyttede næringer og regioner 3

4 Ledigheten har økt i de fleste fylker, men av ulike årsaker 4

5 Ny tiltakspakke for Sør- og Vestlandet I alt 900 mill, herav 250 mill til kommunene fordeles på kommunene etter antall ledige utover 3,1 pst går til 64 kommuner, med 3,9 mill kr i snitt pr kommune samme ubyråkratiske ordning som i 2009 ingen søknadsprosess, enkel rapporteringsplikt, må settes i gang i løpet av året, ubenyttede midler inndras Kommunene i Rogaland og Agder hadde gjennom KS gitt innspill om mulige motkonjunkturtiltak på til sammen 4,6 mrd kroner 5

6 Finansdepartementet, Norges Bank og SSB venter fortsatt moderat og kortvarig nedgang 6

7 Men nedgangen har nok blitt kraftigere enn man forventet 7

8 Kommunesektoren følger frontfagmodellen Årslønnsvekst, anslag NHO: Industrien 2,4.. RNB ,4 2,8 KS: Kommunesektoren 2,4 2,2 Kommunesektoren har høyere lønnsvekst når industriens lønnsvekst snur nedover, men lavere lønnsvekst når den snur oppover følger av det å være «følger» Over tid har kommunesektoren hatt noe lavere årslønnsvekst enn industrien, men lik vekst i timelønnskostnader 8

9 Lave renter og høy lønnsvekst har gjort pensjon dyrere men nå er antakelig toppen passert Veksten i pensjonskostnader i 2015 ble 2 mrd kroner lavere enn budsjettert folketrygden dekker mer av uførepensjonene Effekten av lavere lønnsvekst er foreløpig motvirket av lavere rente Tilpasning av tjenestepensjonen til ny folketrygd var tema for lønnsforhandlingene, enighet om hovedprinsipper 9

10 Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006 etter flere svake år Større inntekter og lavere kostnader i 2015 kompensert for skattesvikt med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr pensjonskostnader ble 2 mrd lavere enn forventet Skatteanslaget for 2016 oppjustert med 0,7 mrd 10

11 Færre arbeidsinnvandrere har gitt lavere befolkningsvekst Befolkningsveksten har falt markert siste året nær personer lavere enn i som tilsvarer tallet på flyktninger som kan få oppholdstillatelse i år En utfordring er at flyktninger ikke integreres like lett i arbeidsmarkedet og bidrar til økt produksjon krever mer offentlig innsats 11

12 Investeringer i kommunesektoren øker mer enn inntektsveksten, men mindre enn i staten De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep 12

13 Mange årsaker til høye investeringer og økende gjeld Sterk befolkningsvekst/sentralisering, investeringene kommer i forkant, men kompenseres først over tid Statlige satsinger, rentekompensasjonsordninger For lavt nivå på løpende vedlikehold Premieavviket binder egenkapital Nto driftsresultat for lavt for selv et normalnivå på investeringene Økt avdragstid, gjelda hoper seg opp Økte inntekter og lave renter har gjort gjeld lettere å bære har stimulert til økt lånefinansiering av investeringene 13

14 Rentebinding og renteeksponering en viss sårbarhet for renteuro Rentebærende fordringer og gjeld for kommunesektoren Mrd kr Sep 2015 Gjeld, utenom rentekomp Fordringer inkl utlån 133 = Netto rentebærende gjeld Selvkostanlegg 60 = Nto renteeksponert gjeld pst økt rente = 1,7 mrd 14

15 Norske renter falt i 2015, men økte for kommunene økte kapitalkrav, særlig for Kommunalbanken 15

16 KOMMUNEØKONOMI

17 Kommuneprop hva er det rom for innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 3 ¾ - 4 Demografi 2,1 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3 Fylkesveier? Habilitering og rehabilitering? Sum utgifter 3,3 Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester 0,4 Mulig handlingsrom 0,1 0,3

18 Vekst i kostnadstunge tjenester Utviklingen i ressurskrevende tjenester Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere år

19 Merverdiavgiftskompensasjon «Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2017» EY sin vurdering: o Skatteetatens tolkning og praktisering av regelverket for streng o I tillegg er Skatteetatens krav om dokumentasjon om enkeltvedtak svært vanskelig å praktisere for kommunene. EY sin vurdering: o Basert på rettskildene er skatteetatens tolkning og praktisering av regelverket for streng 19

20 INNTEKTSSYSTEMET

21 Basistilskuddet og strukturkriteriet Halvparten av basistilskuddet vil bestå (6,6 mill i dagens system) Kommuner med gjennomsnittlig reiseavstand på under 25,4 km vil få trekk i den andre halvparten av basistilskuddet (6,6 mill) Trekket i basistilskudd tilbakeføres kommunene gjennom en oppblåsing av vektene på de øvrige kriteriene i de berørte sektornøklene Netto omfordelingsvirkninger halveres i forhold til høringsutkastet Kommuner som slår seg sammen i reformperioden vil få en kompensasjon for trekk i basistilskudd i perioden fra sammenslåing er vedtatt og frem til de mottar inndelingstilskudd som ny kommune KS s krav i høringen I 2017 gjennom skjønnstilskuddet Endelig modell legges frem i statsbudsjettet for 2017

22 Strukturkriteriet bør legges utenfor kostnadsnøkkelen Fordeler ved å holde det utenfor kostnadsnøkkelen: Gjennomsiktig effekt Tydeliggjør at effekten er skjønnsmessig Berører ikke omfordelingen gjennom de objektive kriteriene i kostnadsnøkkelen Var KS s krav i høringen Fortsatt taper alle kommuner under innbyggere på grepet

23 Hedmark netto utslag strukturkriteriet, kr per innbygger 23

24 Kostnadsnøklene Vektingen mellom delkostnadsnøkler skal oppdateres årlig KS-krav Utdanningskriteriet fortsatt i barnehagenøkkelen Kun én endring sammenliknet med høringsutkastet Dagens vekt på kriteriet for psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg opprettholdes i påvente av ytterligere utredninger Motsvares av tilsvarende nedvekting av innb under 67 år Gir mindre omfordeling enn høringsutkastet Det skal i en ny utredning også redegjøres for: Tilskudd til tidligere vertskommuner for institusjoner for psykisk utviklingshemmede, og deres pensjonsforpliktelser. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester

25 Hedmark utslag revidert kostnadsnøkkel, kr per innbygger (utenom strukturkriteriet) 25

26 Hedmark utslag høyere vekt på PU ved Komprp i forhold til høring PU-vekt 0,0487 PU-vekt 0,0339 Høy vekt PU Lav vekt PU Endring Kommune nivå utgitsutj nivå utgitsutj avtale/komprp 1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb 0402 Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os

27 Regionalpolitiske tilskudd Eget småkommunetillegg i nye Nord-Norgetilskudd, og Sør-Norge tilskuddet gradert etter distriktsindeksen (0,5 til fullt tilskudd) I Sør-Norge-tilskuddet er kommunesatsene redusert med cirka 60 pst, mens innbyggersatsene er økt med 55 pst Vekstkommunetilskudd vekstgrense redusert til 1,4 pst Storbytilskudd videreføres, men utrede flere kriterier Ny tilskuddsordning kommuner som slår seg sammen og dermed sterkere tyngdepunkt i sin region (fra innb) Departementet skal vurdere hvordan de regionalpolitiske tilskuddene kan målrettes bedre mot kommuner med reelle distriktsutfordringer

28 Hedmark utslag distriktspolitiske tilskudd, 1000 kr (før INGAR) 28

29 Hedmark omlegging rammetilskudd, systemutslag, kr per innbygger 29

30 Skjønnstilskudd kompensasjon for tap v/forrige revisjon av inntektssystemet (400 mill. kroner) tas nå ut 1000 kroner Kroner per innb Innb HAMAR RINGSAKER STANGE SØR-ODAL ÅSNES ELVERUM RENDALEN ENGERDAL HEDMARK Kom i tillegg til INGAR. Siden dette var skjønnstilskudd dekker ikke INGAR tapet

31 Selskapsskatt Regjeringen foreslår å utsette tilbakeføringen av selskapsskatten. For kommuner med et konjunkturutsatt næringsliv vil tilbakeføring av selskapsskatten i en situasjon med stor omstilling i næringslivet kunne medføre økt usikkerhet på inntektssiden. Regjeringen vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2018.

32 Tjenesteområdene

33 Plikt til øyeblikkelig hjelp psykisk helse og rus Uklart hvilke pasienter som vil være i målgruppen Akuttilbudet til DPS ene bør være utbygd før kommunale ø-hjelpsplasser Planarbeidet startet i mange kommuner, men vanskeliggjøres av manglende avklaring av målgruppe(r) finansiering

34 Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) KS mener betalingsplikt som virkemiddel ikke vil fremme samarbeid sykehus/kommuner Regjeringen utsetter betalingsplikten til 2018 KS forutsetter at kommunene styrkes kompetanse- og ressursmessig Stor usikkerhet knyttet til definisjonen av målgruppen og beregningsgrunnlaget for tilbudet

35 Integreringsmeldingen Regjeringen vil fortsatt stimulere til økt bosetting ved å videreføre ekstra engangstilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og ved høy bosetting for 2017 Men full-finansiering av utgifter til enslige mindreårige mangler Regjeringen ønsker en stykkprisordning istedenfor refusjon av barnevernsutgifter. KS er uenig

36 «Ny» tilskuddsordning for heldøgns omsorg Krav om netto vekst i antall plasser for å utløse ressurser fra 2019 Overgangsordning i Vesentlig at staten ikke krever tilbakebetaling ved kortere disponerings tid enn 30 år

37 Rett til heldøgns omsorg unødvendig rettighetsfesting Andøy kommune Asker kommune Bergen kommune Bærum kommune Eidsvoll kommune Fet kommune Fjell kommune Flesberg Kommune Flå kommune Fredrikstad kommune Gausdal kommune Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Grimstad kommune Halden kommune Hareid kommune Herøy kommune (M&R) Hole kommune Hurdal kommune Hå kommune Jevnaker kommune Kristiansand kommune Lier kommune Lillehammer Kommune Lindås kommune Lørenskog kommune Mandal kommune Midtre Gauldal kommune Molde kommune Naustdal kommune Nedre Eiker kommune Nes kommune (Akershus) Nes kommune (Buskerud) Nore og Uvdal kommune Nøtterøy kommune Oppegård kommune Osen kommune Osterøy kommune Overhalla kommune Ringebu Kommune Ringerike kommune Rollag kommune Røyken kommune Rælingen kommune Sande kommune (M&R) Sande kommune (Vestfold) Sandefjord kommune Sarpsborg kommune Songdalen kommune Sortland kommune Stord kommune Søgne kommune Sørum kommune Time kommune Tynset Kommune Tønsberg kommune Ulstein kommune Vaksdal kommune Vanylven kommune Vennesla kommune Volda kommune Ørsta kommune Øvre Eiker kommune Øyer kommune Ålesund kommune Kommuner som sier nei 37

38 Forbedring i bostøtteordningen Positivt med ny mulighet til å inkludere personer i bokollektiv Fortsatt for lavt boutgiftstak Bra at staten følger opp kommunenes ønsker om samordning og sammenslåing av tilskuddsposter Gjenomsnittsleie og boutgiftstak Kilde SSB (leiemarkedsundersø Snittleie 2 roms Boutgiftstak 1 person

39 Fortsatt behov for styrking av oppryddings- og sikringstiltak for flom, skred og overvann , , , , ,00 Erstatninger/reparasjon Sikringsarbeid/forebygging , ,00 0, ,9 milliarder kroner til reparasjon - 0,775 milliarder til sikring milliarder i fremtidige skadekostnader?

40 Implementering av vanndirektivet et «ikke-tema» i kommuneproposisjonen Budsjettkommentar 2015 Budsjettkommentar

41 Enkeltsaker med særlig oppmerksomhet Aktivitetsplikt fra og skal gjelde for de under 30 år 300 mill til rus - i frie inntekter Ingen opptrappingsplan på rehabilitering Mulig føring til hab/rehab av frie inntekter 41

42 Fosterhjemsomsorgen trenger et betydelig nasjonalt løft Det er knapphet på fosterhjem tilpasset barns behov Heving av standardsatsen er nødvendig for å rekruttere og beholde fosterhjem Staten må bekoste heving av standardsatsen

43 Inntektsveksten gir ikke økt mulighet for å redusere etterslepet i vedlikehold - Nasjonalt program for innhenting av vedlikeholdsetterslep etter modell fra riksvegnettet? Vedlikeholdsetterslep på fylkesvei = mrd

44 Hovedkonklusjoner Lite rom for nye tiltak aktiviteter Egen effektivisering og omstilling kan gi dette Omlegging Inntektssystem utfordringer på sikt for enkelte Finansiering mindreårige asylsøkere ikke løst Usikkerhet knyttet til rus / psykiatri hva innebærer det?